Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedtok 22. juni 2007 å opprette en analysegruppe for samisk statistikk i medhold av Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005, fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005. Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.2005 miessemánu 11.beaivvi Ráđđádallanprosedyraid vuođul gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki, mearriduvvon gonagaslaš res. bakte 2005 suoidnemánu 1.beaivvi, mearridii Bargo- ja searvadahttindepartemeanta 2007 geassemánu 22. beaivvi ásahit sámi statistihka guorahallanjoavkku. Mearrádusa ulbmiliin lei nannet árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu ráđđádallamiid oktavuođas gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk skal innen 1. oktober legge fram en rapport for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget.Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavku galgá jahkásaččat ovdal golggotmánu 1.beaivvi ovddidit raportta Bargo- ja searvadahttindepartementii ja Sámediggái.
Rapporten skal gi oversikt over og analysere aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet.Raporta galgá govvidit sámi servodaga dálá ovdánan hámiid.
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.Raporta adnojuvvo ráđđádallamiid vuođđun gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki.
Analysegruppa har ansvaret for å utvikle og forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene.Guorahallanjoavku ovddasvástádussan lea ovdánahttit ja buoridit vuogi movt ovdanbuktit dieđuid guorahallanbohtosiid jahkásaš raporttain.
Det er ønskelig at rapportene i størst mulig grad skal være sammenlignbare fra ett år til neste.Lea sávahahtti ahte raportta sáhttá buohtastahttit ovddit jagi raporttain.
I arbeidet med å utarbeide rapporten skal en ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og/eller andre relevante data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid.Ráhkadeames raportta galgá geavahit gávdni statistihka ja/dahje eará heivvolaš diehtovuođu ja muđui čohkkejuvvon dieđuid árvvoštallan-, čielggadan- ja dutkanbargguin.
Av mandatet framgår det at følgende samfunnsområder er særlig aktuelle å behandle:Fápmudusas ovdanboahtá ahte čuovvovaš servodatsurggiid lea áigeguovdil giehtadallat:
Oppvekst, utdanning og forskningBajásšaddan, oahpahusa ja dutkama
LikestillingDásseárvvu
Helse og sosial, herunder befolkningsutvikling, demografi, inntektDearvvašvuođa ja sosiála, dákko bakte olmmošlogu rievdan, demografiija, dienas
Næringer, herunder sysselsetting, næringsstruktur, tradisjonelle næringerEaláhusat, dákko bakte barggahus, ealáhusstruktuvra, árbevirolaš ealáhusat
Miljø- og ressursforvaltning, endringer i det materielle kulturgrunnlaget, deltakelse og innflytelseBiras- ja resursahálddašeapmi, ávnnaslaš kulturvuođu rievdadusat, searvan ja váikkuheapmi
Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, mediaKulturbargu ja dábálaš kultuvra, dákko bakte dáiddašlája, media
Sivile samiske samfunn, herunder organisasjons- og institusjonsutviklingSiviila sámi servodat, dás organisašuvdna- ja ásahusovdáneapmi
Foruten analyse av statistisk materiale som allerede foreligger, skal gruppa påpeke eventuelle mangler i kilde- og kunnskapsgrunnlaget og synliggjøre behov for utvikling av statistikk innen temaer som gruppa anser for relevante.Earret guorahallamis gávdni statistalaš ávdnasiid galgá joavku maiddái čujuhit vejolaš váilevašvuođaide mat ležžet gáldo- ja máhttovuođus ja čujuhit guđe fáttáin dahje surggiin joavkku mielas lea dárbbašlaš ovdánahttit statistihka.
Analysegruppa kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet med tanke på særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha.Lea vejolaš ahte guorahallanjoavku šaddá čađahit lassi árvvoštallama ja ahte sii giehtadallet oasi čohkkejuvvon dieđuin vejolaš earenoamáš dárbbuid ektui mat Ráđđehusas ja Sámedikkis sáhttet čuožžilit.
1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget1.2Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái.
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6, og det er laget visse prosedyrer for konsultasjon.Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde.
Formålet med prosedyrene er å:Bargovugiid ulbmiliin lea:
bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere urfolkVáikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin.
søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkteOččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide.
legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunnLáhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit.
utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunnOvdánahttit oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra.
I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene:Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra:
Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten.Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta.
Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov.Fágastáhtaráđđi searvá čoahkkimiidda dárbbu mielde.
I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser.Bistevaš jahkebeallasaš čoahkkimiin galget ságastallat servodaga dili ja ovddidandárbbuid, dehálaš prinsihpalaš áššiid ja doaibmi proseassaid.
Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker.Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti.
I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode.Čoahkkimiin galget earret eará boahttevaš áigodaga áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid.
1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag1.3Máhttovuođu dárbun
I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag.Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8.paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid.
Den sier følgende om kunnskapsgrunnlaget:Máhttovuođu birra čuožžu ná:
Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunn.Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra.
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og sametingspresidenten.Raporta geavahuvvo vuođđun go dihto áššiid birra leat ráđđádallamat ja ráđđádallamiin sámi servodaga ovddidandárbbuid birra ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin gaskal sámi áššiid stáhtačálliid ja Sámediggepresideanta.
Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger, skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig, og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inn i konsultasjonsprosessen.Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvildit ahte čielggadeapmi dárbbašuvvo vai nanne árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu dahje formálalaš vuođu de dan berrejit dieđihit nu fargga go vejolaš, ja bealit galget ovddidit gažaldagaid mat gusket vejolaš čielggadeami fápmudussii ráđđádallamiid oktavuođas.
Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om mandat, og om hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid.Stáhta ja Sámediggi galget bargat olaheames ovttamielalašvuođa ovddas sihke fápmudusa ektui ja das geat galget čađahit vejolaš čielggadanbarggu.
Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet.Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames.
Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport.Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget etablerte i fellesskap Faglig analysegruppe for samisk statistikk fra 1.oktober 2007 og oppnevnte leder, nestleder og tre medlemmer som har en funksjontid på 4 år.Bargo- ja searvadahttin departementta ja Sámediggi leaba searválaga ásahan Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku golggotmánu 1. b. 2007 rájes ja leat nammadan jođiheaddji, nubbinjođiheaddji ja golbma miellahtu geain lea doaibmanáigi 4 jagi.
Analysegruppas medlemmer fram til 30.september 2011 er:Analysajoavkku miellahtut čakčamánu 30. b. 2011 rádjai leat:
2 Helse i samisk befolkning – en kunnskapsoppsummering av publiserte resultater fra befolkningsundersøkelser i Norge2Sámi álbmoga dearvvašvuohta – máhttočoahkkáigeassu ovdalis almmuhuvvon bohtosat álbmotguorahallamiin Norggas
Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i TromsøSámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, servodatdálkkaslaš Instituhtta, Romssa Universiteahta
I dette kapitlet presenteres og kommenteres data fra publiserte arbeider basert på helseundersøkelser gjort på samisk befolkning i Norge.Dán kápihttalis ovdanbuktit ja čielggadit dieđuid almmuhuvvon dearvvašvuođaguorahallamiin mat leat čađahuvvon sámiid gaskkas Norggas.
Kapitlet fokuserer på sykdommer og sykdomsrisikofaktorer som det er gjort befolkningsbaserte studier på og der informasjon om samisk etnisitetstilhørighet inngår.Kápihttal čalmmustahttá dávddaid ja dávdariskadagaldagaid álbmotvuođustuvvon dutkamiin ja mas sámiid čearddalaš gullevašvuođa lea oassin.
2.1.1 Helsestudier blant urfolk i nord.2.1.1Álgoálbmoga dearvvašvuođadutkkus davvin.
Helseforskning blant urfolk i nordområdene har fokusert på temaer som har vært oppfattet som spesielt relevant for disse befolkningsgruppene.Dutkamis davviguovllu álgoálbmogiid dearvvašvuođa lea čalmmustahttán fáttáid mat leat adnojuvvon earenoamáš relevántan dáid olmmošjoavkkuide.
I publisert vitenskapelig litteratur framkommer det at helseforskning på urfolk i nordområdene har flere fellestrekk tross at det her spennes over store geografiske områder og betydelig variasjon i sosioøkonomiske forhold og levekår landene i mellom.Almmuhuvvon dieđalaš girjjálašvuođas ovdanboahtá ahte dearvvašvuođadutkamis álgoálbmogiid gaskkas davviguovlluin leat máŋga aktasašvuođa vaikko leatge viiddis geográfalaš guovllut ja stuora erohusat sosioekonomálaš dilálašvuođain ja eallineavttuin riikkaid gaskkas.
Studier knyttet til mulige helseeffekter av å bo i områder med lave temperaturer preget mye av denne helseforskningen tidligere.Dutkosat vejolaš dearvvašvuođaváikkuhusaid birra go orru dakkár guovlluin gos leat vuollegis temperatuvrrat lei ovdal guovddážis dán dearvvašvuođadutkamis.
Forekomst av ulike infeksjonssykdommer har også vært studert spesielt i land med dårligere levekår og helsetilbud sammenliknet med det som for eksempel er tilfelle for urfolk i de Nordiske landene.Iešguđetlágan logahasdávdda gávdnoštumi lea maiddai dutkojuvvon earenoamážiid daid riikkain gos leat heajos eallineavttut ja dearvvašvuođafálaldat dan dili ektui mii omd davviriikkaid álgoálbmogiin lea.
Forskning gjort blant noen urfolk vedrørende hjerte- og karsykdommer har blant annet vært inspirert av hypotesen om en beskyttende effekter på hjerte- og karsykdommer av tradisjonelt sjømatinntak som sel og hval og andre kilder rike på marint fett.Čađahuvvon dutkamis álgoálbmogiid gaskkas váibmo- ja varrasuotnavigiid birra leat deattuhan dan doaivaga ahte borramis árbevirolaš mearraborramušaid nugomat njuorjjo- ja fálisbuktagiid ja eará buktagiid main lea guolevuodja eastada váibmo- ja varrasuotnavigiid.
Forskning fra Grønland har vært spesielt sitert i denne sammenhengen.Dán oktavuođas dávjá čujuhuvvo dutkamii mii lea čađahuvvon Ruonáeatnamis.
I den senere tid har forskning på kroniske sykdommer blitt aktualisert i lys av observerte endringer i levesett, aktivitetsnivå og kosthold.Maŋimus áiggiid lea guhkilmas dávddaid ja vigiid birra dutkan šaddan áigeguovdilin danin go eallinvuohki, doaibmadássi ja biebmodoallu lea rievdan.
Økt forekomst av diabetes type II, hjerte- og karsykdommer og fedme har gitt bekymring og initiert studier for å få mer kunnskaper om endringer i ernæring- og helsemønster blant urfolk i disse områdene.Diabetes II, váibmo- ja varrasuotnavigit ja buoidivuođa lassáneaddji gávdnoštumiid leat dagahan fuolastuvvama mii lea vuolggahan dutkama vai oahppat eanet dáid guovlluid álgoálbmoga biebmodoalu- ja dearvvašvuođadili birra.
En del forskning har også vært rettet mot å kartlegge nivåer av miljøgifter i tradisjonskosten og mulige helseeffekter av dette for befolkningsgrupper i nordområdene.Dutkamis leat maiddai kárten man ollu birasmirkot leat árbevirolaš biepmuin ja iskan makkár váikkuhusaid dát dagaha davviguovlluid olmmošjoavkkuide.
Spesielt har dette vært fokusert på i forskning blant urfolksgrupper som har et høyt inntak av matvarer som kan inneholde såkalte tungt nedbrytbare miljøgifter.Dán leat earenoamážit deattuhan go leat dutkan álgoálbmotjoavkkuid geat borret biepmuid main sáhttet leat ng. njozet suddi birasmirkkot.
Selvmordsforskning, og studier på alkoholbruk og andre rusmidler har også vært tematiske områder som har vært aktuelle for helseforskere i nordområdene.Dutkan iešsoardima birra, ja dutkan alkohola ja eará gárihuhttinmirkkuid geavaheami birra lea maiddai fáttálaš suorggit mat leat leamašan áigeguovdilat dearvvašvuođadutkamiid davviguovlluin.
2.1.2 Tidligere rasehygieniske perspektiver i medisinsk forskning2.1.2Ovdalaš nállespesialisttalaš perspektiiva dálkkaslaš dutkamis
I første halvdel av det 1900 århundret var det å måle lengden og bredden på hodeskaller til levende og døde en del av den såkalte rasehygeniske forskningen som preget noen forskningsmiljøer.1900 vuosttaš jahkečuođi álgojahkebeali lei dat ahte mihtidit oaiveskálžžu guhkkodaga ja govdodaga sihke ealli ja jápmán olbmuin oassin dan ng. nállespesialisttalaš dutkamis man muhtun dutkanbirrasat vuoruhedje.
Her var tanken at menneskeheten skulle deles opp og plasseres i et hierarki av evolusjonsnivå.Jurdda lei ahte dalá olmmoščeardda galge sirret ja maŋŋálastit olbmuid ovdánandási mielde.
Denne vitenskapelige interessen for raser hadde røtter helt tilbake til 1700-tallet, da naturhistoriske systembyggere begynte å dele mennesket inn i biologiske kategorier ut fra ytre fysiske kjennetegn.Dieđalašvuođa beroštupmi náliin lei álggahuvvon juo 1700-logus, go luondduhistorjjálaš vuogádathuksejeaddjit álge juohkit olbmuid biologalaš dásiide olgguldas fysalaš dovdomearkkaid vuođul.
På 1800-tallet ble dette et stort og prestisjetungt vitenskapelig felt og den europeiske befolkningen ble derfor delt inn i raser.1800-logus dát lei stuora ja dehálaš dieđalaš suorgin man vuođul juhke Eurohpá álbmoga náliid mielde.
Nordeuropeiske forskere plasserte gjerne den blonde, blåøyde og langskallede germanske eller nordiske rasen på toppen av utviklingskalaen.Davvi Eurohpá dutkit áinnas bidje čuvgesvuovttat, alitčalmmat ja guhkesoaivvat germánalaš dahje davviriikkalaš náli ovdánandási bajibužžii.
Som underliggende ideologi i det som preget noe av tenkningen rundt denne forskningen var blant annet ideer om at såkalt raseblanding kunne degenerere det øverste sjikt i dette hierarkiet.Dán dutkama vuođđojurdda mii lea leamašan guovddážis lea earret eará ahte ng. nálleseaguhus sáhtii dagahit ahte allaseahtu olbmuid ovdii.
Noen rasehygienikere mente at hovedmålet for denne forskningen var å verne om den nordiske rasens renhet.Soames nállespesialistat oaivvildedje ahte dán dutkama váldoulbmilin lei seailluhit davviriikkaid náli buhtisvuođa.
I mellomkrigstiden foregikk det rasehygeniske undersøkelser over hele landet.Gaskasoahteáiggis čađahuvvojedje nállespesialisttalaš guorahallamat miehta riikka.
I Nord-Norge konsentrerte man seg om samer og kvener.Davvi-Norggas vuoruhedje dutkat sápmelaččaid ja kvenaid.
Disse masseundersøkelsene ble mottatt med sterk skepsis og motvilje av lokalbefolkningen.Báikkálaš olbmuid gaskkas lei stuora eahpádus ja vuosteháhku dáid guorahallamiidda.
Ennå i dag er, forståelig nok, skallemåling et ømtålig tema mange steder og er blitt en del av en kollektiv negativ historisk hukommelse knyttet til helseforskning der etnisitet er et tema.Velá odnege lea, bures ipmirdahtti, oaiveskálžžu mihtideapmi hearkkes fáddán máŋgga báikkis ja leage danin šaddan oktasaš negatiiva historjjálaš dearvvašvuođadutkama muitun dasa mas čearddalašvuohta lei fáddán.
Selv om dagens forskningsmiljøer tar sterk avstand fra ideologien som preget rasehygeniske forskningen, tilsier denne historiske byrden at forskere som driver helseforskning på den samiske befolkningen har et spesielt ansvar for at det som blir gjort av forskningsarbeid er etisk forsvarlig og i samsvar med dagens lovverk.Vaikko dálá dutkanbirrasat hilgot dan vuođđojurdaga mii lei guovddážis nállespesialisttalaš dutkamis, de dattege dát historjjálaš noađđi mielddisbuktá ahte otná dutkiin geat dutket sápmelaččaid dearvvašvuođa lea earenoamáš ovddasvástádus fuolahit ahte dutkanbargu lea ehtalaččat dohkálaš ja dálá lágaid mielde.
2.1.3 Etnisitet i medisinsk forskningČujuhus
2.1.3 Etnisitet i medisinsk forskning2.1.3Čearddalašvuohta dálkkaslaš dutkamis
En hovedutfordring i forskning på helse hos samer er knyttet til hvordan definere samisk befolkning i Norge.Váldohástalussan sápmelaččaid gaskas dearvvašvuođadutkamis lea das movt meroštit sámi álbmoga Norggas.
Det er mange forhold som gjør dette komplisert.Leat máŋga dilálašvuođa mat dan dahket váttisin.
For det første har det en del steder vært stor grad av ”blandet” etnisk befolkning.Vuosttažettiin lea máŋgga báikkiin leamašan mealgadaš ”seaguhuvvon” čearddalaš álbmot.
Videre har mangeårig målrettet fornorskningspolitikk, i tillegg til at samisk språk har overlevd i varierende grad i ulike geografiske områder, også vært eksempler på forhold som har bidratt til at språktilhørighet ikke nødvendigvis er en god indikator på tilhørighet til samisk befolkning.Maiddai lea guhkit ja ulbmilaš dáruiduhttinpolitihkka, lassin dasa ahte sámegiella molssašuddi ládje lea ceavzán iešguđet guovlluin, dilálašvuođa ovdamearkan mii lea dagahan ahte giellagullevašvuohta ii dárbbaš leat buorre reaidun mii govvida sápmelašvuođa gullevašvuođa.
Det finnes ingen samisk etnisitetsregister i Norge.Norggas ii gávdno čearddalaš logahat.
I Norge er det ikke heller tillatt å bruke sametingets valgmanntall til helseforskning.Norggas dearvvašvuođadutkama várás iige leat lohpi geavahit Sámedikki jienastuslogu.
I de ulike studiene som danner grunnlaget for dette kapitlet om helse har etnisitet vært håndtert og inndelt på ulike måter.Iešguđet dutkamat mat leat vuođđun dán kapihttala čearddalašvuođa ja dearvvašvuođa birra leat gieđahallojuvvon ja juhkkojuvvon iešguđet ládje.
Dette kan virke noe forvirrende, men er også et uttrykk for at å kategorisere befolkningen i etniske gjensidige utelukkende kategorier kan by på problemer.Dat sáhttá ipmirduvvot eahpečielggasin, muhto duođašta maiddái ahte juohkit álbmoga čearddalaš siskkáldas čuldojuvvon joavkkuide sáhttá dagahit váttisvuođaid.
Resultatene som presenteres her må tolkes i lys av denne begrensingen i forskningen.Bohtosiid máid dás almmuhat berre dulkot dutkama gáržžideami ektui.
I hovedsak har det vært benyttet tre ulike kategorier av spørsmål for å innhente data på etnisk tilhørighet: Slektskap, språk og selvopplevd etnisitet.Oppanassiige leat geavahuvvon golbma iešguđetlágan gažaldaga čohkkemis dieđuid čearddalaš gullevašvuođa birra: Sohkavuohta, giella ja iešvásihuvvon čearddalašvuohta.
I hvert underkapittel er det redegjort for hvordan etnisitet er klassifisert i de ulike studiene som det refereres til.Juohke vuolit kapihttalis lea čilgejuvvon movt čearddalašvuohta lea šláddjejuvvon daid dutkamušain masa čujuhuvvo.
Generelt finnes det få publiserte arbeider basert på helsestudier i Norge der samisk etnisitet inngår.Oppalaččat leat Norgga áibbas unnán dearvvašvuođa dutkamušat almmuhuvvon mas sámi čearddalašvuohta lea dutkojuvvon.
I hovedsak er dette kapitlet basert på resultater fra følgende helseundersøkelser: Finnmarksundersøkelsene, Ung i Nord, Helse og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning (SAMINOR-studien) og noen registerepidemiologiske studier koblet til folketellingen fra 1970. I alle disse studiene er helsedata på ulike vis blitt analysert i forhold til etnisitetsklassifisering.Vuosttažettiin lea dán kapihttala vuođđun bohtosat čuovvovaš dearvvašvuođaguorahallamiin: Finnmárkku-guorahallamat, Nuorra Davvin, Dearvvašvuođa ja birgenlági guorahallan dain guovlluin gos lea seaguhus sámi ja dáro ássan (SAMINOR-dutkamuš) ja soames registerepidemiologalaš dutkamat mat leat čadnojuvvon 1970 logu álbmotlohkamii. Buot dát dearvvašvuođa dutkamuša bohtosat leat iešguđet ládje guorahallojuvvon čearddalašvuođašláddjema ektui.
Kapitlet refererer også til noen utvalgte enkeltstudier der etnisitetsdata inngår.Kápihttal čujuha maiddái soames ovttaskas iskkademiide mas čearddalašvuohta lea oassin.
FinnmarksundersøkelseneFinnmárkku-guorahallamat
I perioden 1974 til 2003 ble det utført i alt seks ulike befolkningsbaserte screeninger for risikofaktorer for hjerte og karsykdom i Finnmark i regi av Folkehelseinstituttet og Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.Jagi 1974 rájes gitta 2003 rádjái čađahuvvojedje oktiibuot guhtta iešguđetlágan álbmotvuođustuvvon iskkadeami mas iske váibmo- ja varrasuotnavigiid riskadagaldaga Finnmárkkus Álbmotdearvvašvuođainstituhta ja Romssa universitehta Servodatmedisiinnalaš instituhta ovddas.
Etter hvert ble undersøkelsene utvidet til å omfatte også andre sykdommer i tillegg til det opprinnelige hjerte- og kar fokuset.Dađistaga iskkadeapmi viiddiduvvui nu ahte maiddái fátmmasta eará dávddaid go dušše váimmo ja varrasuonaid.
Alle kommuner i Finnmark var med i undersøkelsene og personer fra 20 til 68 år deltok, men for noen av undersøkelsene var det kun noen av kommunene som var med og kun utvalgte alderskohorter som ble invitert.Buot Finnmárkku suohkanat ledje mielde iskkadeamis ja dain suohkaniin olbmot gaskal 20 ja 68 jagis serve, muhto muhtun dain iskkademiin ledje dušše muhtun suohkanat mielde ja ahkejoavkkut geat bovdejuvvojedje searvat.
I Finnmarksundersøkelsene ble informasjon om etnisk tilhørighet innhentet i hovedsak basert på spørsmål om besteforeldres etnisitet og egen, foreldres eller besteforeldres språkbakgrunn.Finnmárkku-guorahallamis čohkkejuvvojedje dieđut čearddalaš gullevašvuođa birra go jerre áhku/ádjá čearddalaš gullevašvuođa birra ja sin, váhnemiid ja áhku/ádjá gielalaš duogáža birra.
Datainnsamlingen for Ung i Nord studien ble gjennomført i 1994/1995 med en oppfølgingsstudie tre år etterpå (1997/1998).Dieđuid čohkkemis Nuorra Davvin dutkamušas čađahuvvui 1994/1995 ja čuovvolandutkamušain golbma jagi maŋŋil (1997/1998).
Hensikten med undersøkelsen var å studere etnisitet, problematferd, psykisk helse og bruk av rusmidler blant ungdom i Nord-Norge.Guorahallama ulbmilin lei dutkat čearddalašvuođa, meannováttisvuođaid, psykalaš dearvvašvuođa ja gárihuhttinmirkkuid návddašeami Davvi Norgga nuoraid gaskkas.
Tjue-en videregående skoler i Nordland, Troms og Finnmark ble invitert til å være med.21 joatkkaskuvlla Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus bovdejuvvojedje searvat.
Alle skolene var i større eller mindre tettsteder.Buot skuvllat ledje stuorit dahje smávit čoahkkebáikkiin.
Ingen skoler i de store byene ble invitert.Stuorit gávpogiin ii oktage skuvla lean bovdejuvvon searvat.
Totalt 3186 personer deltok i den første undersøkelsen (svarprosent: 85%) og 1670, det vil si 55 % av de opprinnelige, deltok i oppfølgingsstudien.Oktiibuot 3186 olbmo serve vuosttaš iskkadeapmái (vástidanproseanta: 85%) ja 1670, mii mearkkaša 55 % dain geat serve álgoiskkadeapmái, serve maiddái čuovvolaniskkadeapmái.
Samisk etnisitet ble kategorisert ut fra minimum én forelder eller besteforelder med samisk eller samisk språkkompetanse. SAMINOR studienSámi čearddalašvuohta šláddjejuvvui dan mielde ahte leigo unnimusat okta váhnen dahje áhkku/áddjá geat hupme sámegiela dahje ahte sis lei sámegielat gelbbolašvuohta.
SAMINOR studienSAMINOR guorahallan
Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning (SAMINOR studien) ble gjennomført i 2003-2004. Undersøkelsen ble gjort i ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt.Dearvvašvuođa- ja birgenlági guorahallan guovlluin gos lea seaguhuvvon sáme-dáru ássan (SAMINOR guorahallan) čađahuvvui 2003-2004. Guorahallan čađahuvvui Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis, Romssa universitehtas lagas ovttasbarggu bakte Nationála Álbmotdearvvašvuođainstituhtain.
Undersøkelsen benyttet spørreskjema kombinert med en helseundersøkelse inkludert blodprøvetaking.Guorahallamis geavahuvvojedje gažadanskovit lassin dearvvašvuođaguorahallamin oktan varraiskosiin.
Denne undersøkelsen fulgte i hovedsak lesten til hjerte-karscreening som Folkehelseinstituttet har utført en rekke ganger på ulike sted i Norge.Dát guorahallan čuovui seamma málle mii lei váibmo- ja varrasuotnaiskkadeami man Álbmotdutkaninstituhtta máŋgii lei čađahan iešguđet guovlluin Norggas.
I tillegg ble det ved hjelp av spørreskjema spurt om en del ekstra spørsmål om blant annet etnisitet og samisk kulturtilknytning.Lassin dása de gažadanskovis jerrojuvvui earret eará čearddalašvuođa ja sámi kulturgullevašvuođa birra.
Undersøkelsen ble utført i alt 24 utvalgte kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.Guorahallan čađahuvvui oktiibuot 24 suohkaniin Finnmárkkus, Romssas, Nordlánddas ja Trøndelagas.
Kommunene som var med i undersøkelsen hadde alle minst 5 % samisk befolkning ut fra folketellingsopplysningene i 1970. I en del kommuner ble kun noen kretser tatt med.1970 olmmošlohkama dieđuid mielde ledje buot dain suohkaniin mat ledje mielde guorahallamis unnimusat 5 % sámit.
Alle personer i undersøkelsesområdet født i perioden 1925-1967/68 samt i 1973/74 ble invitert.Guorahallanguovllus leat buohkat geat leat riegádan gaskal 1925-1967/68 ja 1973/74 bovdejuvvon searvat.
16 865 personer deltok i studien.16 865 olbmo serve dutkamii.
Det vil si en svarprosent på 61.Dát mearkkaša ahte 61 % vástidedje ja serve.
Etnisitetsdataene fra SAMINOR-studien omfattet rapportert etnisk bakgrunn, eget, foreldres og besteforeldres språk samt selvdefinert etnisitet hos deltakerne.Čearddalašvuođadieđut SAMINOR-dutkamis fátmmasta almmuhuvvon čearddalaš duogáža, iežas, váhnemiid ja áhku/ádjá giella ja oasseváldiid iešmearriduvvon čearddalašvuođa.
Befolkningsundersøkelser basert på nasjonale databaserÁlbmotguorahallamat nationála diehtovuođu vuođul
Dødsårsaksregisteret og kreftregisteret er nasjonale register som er mye brukt i befolkningsstudier Norge.Jápminártta ja borasdávdda registarat leat našunála registarat mat leat ollu geavahuvvon álbmotdutkamušain Norggas.
De har også vært brukt i noen studier for å se på sykdommer og død i den samiske befolkningen.Registarat leat maiddai geavahuvvon soames dutkamušain go leat dutkan buozalmasvuođaid ja jápmima sápmelaččaid gaskkas.
Data fra disse registrene har, etter godkjenning fra datatilsynet og medisinske etiske komiteer, blitt koblet mot etnisitetsregistrering i hovedsak 1970-folketellingen.Dieđut dáin registariin leat, diehtobearráigeahču ja dálkkaslaš ehtalaš lávdegottiid dohkkeheami vuođul, vuosttažettiin laktojuvvon oktii 1970-olmmošlohkama čearddalašvuođa registariin.
Spørsmål som har dannet grunnlaget for etnisitetsinndeling fra denne folketellinga var eget, foreldres og besteforeldres språk samt selvdefinert etnisitet.Gažaldagat mat ledje dán olmmošlohka čearddalašvuođa juohkima vuođđun lei iežas, váhnemiid ja áhku/ádjá giella ja iešmearriduvvon čearddalašvuohta.
Disse spørsmålene ble lagt inn i folketellinga fra 1970 i noen utvalgte steder i Nordland, Troms og Finnmark.Dat gažaldagat ledje oassin 1970 olmmošlohkamis soames báikkiin Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus.
Statistisk sentralbyrå har også tilgjengeliggjort data på dødelighet i befolkningen og dette har vært studert i forhold til geografisk bosted definert som innenfor eller utenfor virkeområdet for det samisk forvaltningsfondet (SUF).Statisttalaš guovddášdoaimmahat lea maiddái almmuhan álbmoga jámolašvuođa dieđuid ja dát lea maiddai dutkojuvvon geográfalaš ássanbáikki ektui sihke siskkobealde ja olggobealde sámi ovdánahttinfoandda (SUF) doaibmaguovllu.
2.1.5 Sykdommer/risikofaktorer som inngår i kapitlet2.1.5Buozalmasvuođat/riskavárat mat lea oassin dán kápihttalis
Temaer i dette kapitlet er i hovedsak styrt av hva som per i dag finnes av publiserte kvantitative (tallmessige) befolkningsbaserte helseundersøkelser på samer i Norge.Dán kápihttala fáttát leat vuosttažettiin mearriduvvon dán rádjai almmuhuvvon álbmotvuođustuvvon dearvvašvuođa-guorahallamiid hivvodaga (logu) mielde Norgga sápmelaččaid gaskkas.
Med noen få unntak, er studiene som det er refereres til kun basert på undersøkelser med stort datagrunnlag;Soames spiehkastagain, lea daid dutkamušaid vuođđun masa čujuhuvvo viiddis diehtovuođđu;
d.v.s. mange deltakere i studiene.jna. ahte dutkamušas leat máŋga oasseváldi.
Kapitlet synliggjør derfor også behovet for ytterligere forskning for å få sikre og representative tall på helsen i den samiske befolkningen i Norge.Kápihttal danin maiddái duođašta dárbbu joatkit dutkamušain vai dáhkida ja oažžu ovddastuslaš loguid norgga sápmelaččaid dearvvašvuođadili birra.
Kapitlet inneholder data vedrørende de store folkehelsesykdommene som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type II, samt dødelighetsmønster.Kápihttalis lea dieđut mat gusket stuorit álbmotdearvvašvuođadávddaid birra nugomat borasdávdda, váibmo- ja varrasuotnavigit ja diabetes II, ja jámolašvuođaminsttar.
Forekomst av astma og allergier hos barn samt forekomst av hofteleddsdysplasi og Bechterews sykdom hos voksne er også inkludert.Ástmá ja allergiija gávdnoštupmi mánáin ja čoarbbeallađasvihki (vihki) ja Bechterews dávda rávesolbmuin lea maiddai oassin.
Videre er studier på kosthold og ernæring referert, samt studier på bruk av alkohol og tobakk.Viidáset lea čujuhuvvon biebmodoalu ja biebman dutkamušaide, ja dutkamuš alkohola ja duhpáha geavaheami birra.
Mental helse inkludert selvmord og bruk av blant annet sovemedisin inngår.Mielalaš dearvvašvuohta mas iešsoardimin ja eará nagirdálkasiid geavaheapmi guoskkahuvvo.
Kapitlet avsluttes med noen resultater fra såkalt helsetjenesteforskning i tillegg til en oppsummering og aktualisering av behovet for videre forskning.Kápihttal loahpahuvvo soames bohtosiin ng. dearvvašvuođabálvalus dutkamušas ja dasa lassin čoahkkáigeasuin ja ahte lea dárbun joatkit dutkamušain.
2.2 Dødelighet Sammendrag2.2Jámolašvuohta Čoahkkáigeassu
De tall som finnes på dødelighet i den samiske versus ikke-samiske del av befolkingen viser små forskjeller i dødelighet.Jámolašvuođa logut sápmelaččaid gaskkas dážaid ektui duođašta smávva jámolašvuođa erohusaid.
Det er likevel gjort studier som antyder en noe høyre dødelighet i samisk befolkning.Dattege lea čađahuvvon dutkamuš mii geažuha ahte sápmelaččaid gaskkas lea veaháš stuorit jámolašvuohta.
Høyere forekomst av død av hjerneblødning hos samiske kvinner og død av ulykker og selvmord hos samiske menn kan være en mulig årsak til dette.Sivvan sáhttá leat stuorit jámolašvuohta vuoiŋŋamašvardima dihte nissonolbmuid gaskkas ja iešsoardin ja lihkohisvuođat dievdduid gaskkas.
Kvinner bosatt i de samiske områdene på innlandet har hatt en lav og over tid stabil dødelighet.Siseatnan sámi guovlluid nissoniid gaskkas lea guhkit áiggi leamašan rievddakeahtes jámolašvuohta.
Fortsatt er det grunn til å være observant på den relativt høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene og på mulige geografiske forskjeller i spedbarnsdødeligheten.Muhto ain lea dárbun leat áicavaš alla jámolašvuođa ektui sámi guovlluid nuorra dievdduid gaskkas ja geográfalaš erohusaid njuoratmánáid jámolašvuođas.
2.2.1 Innledning2.2.1Álggaheapmi
Dødelighet har vært brukt som mål på levekår og helsestatus i befolkningen.Jámolašvuohta lea geavahuvvon álbmoga birgenlági ja dearvvašvuođa dili mihtádussan.
Dødelighet i befolkningen kan oppgis på ulike vis.Álbmoga jámolašvuohta sáhttá almmuhuvvot iešguđet ládje.
Mest brukt er antall døde per 1000 eller 100 000 innbygger i ulike aldersgrupper.Eanemus geavahuvvon lea dat go mihtidit galle iešguđet agi olbmot juohke 1000 dahje 100 000 olbmos leat jápmán.
Spedbarnsdødelighet er definert som alle døde under ett år per 1000 antall levendefødte.Njuoratmánáid jámolašvuohta lea definerejuvvon nu ahte leat buot mánát mat jápmet ovdal go devdet ovtta jagi juohke 1000 eallin riegádan mánáidlogu ektui.
Forventet levealder er også et mål for dødelighet i befolkningen.Vurdojuvvon eallinahki lea maiddái álbmoga jámolašvuođa mihtádussan.
I Norge har vi dødsårsaksregisteret som kan brukes til befolkningsundersøkelser.Norggas lea jápminártta registtar man sáhttá ávkkástallat álbmotdutkamušaid oktavuođas.
2.2.2 Kilder2.2.2Gáldut
Dødelighet i den samiske befolkningen har vært studert fram til 1998 basert på tall fra dødsårsaksregisteret som er koblet mot etnisitetsrapportering fra folketellingen i 1970. Samiske etnisitet i denne studien ble definert til at minst én av besteforeldrene snakket samisk eller at personer selv oppfatter seg som samisk.Jámolašvuohta sápmelaččaid gaskkas lea dutkojuvvon 1998 rádjai jápminártta registara loguid vuođul mii lea čadnojuvvon 1970 olmmošlohkama čearddalašvuođa-dieđáhussii. Sámi čearddalašvuohta dán dutkosis lea definerejuvvon dan ektui ahte juogo áhkku dahje áddjá hupme sámegiela dahje ahte olmmoš ieš atná iežas sápmelažžan.
Total død i og utenfor det geografiske området for samisk utviklingsfond (SUF) har vært brukt som surrogatmål for samisk etnisitetstilhørighet, og blitt sammenliknet i perioden 1991-2006.Dievaslaš jápmin sihke olggobealde ja siskkobealde sámi ovdánahttinfoandda doaibmaguovllu lea geavahuvvon sámi čearddalašvuođa buhtadusmihtádussan, ja buohtastahttojuvvon 1991-2006 áigodagas.
2.2.3 Dødelighetsrater2.2.3Jámolašvuođalogut
Sammenstilling av dødelighetsstatistikk i perioden 1970-1998 og etnisitetsrapportering fra folketellingen i 1970 har vist en litt høyere dødelighet for samiske menn (6 %) og for kvinner (10 %) i forhold til regional referansepopulasjon.Go leat veardidan 1970-1998 áigodaga jámolašvuođastatistihka 1970 olmmošlohkama čearddalašvuođadieđáhusain leat gávnnahan veaháš stuorit jámolašvuođa sámi dievdduid gaskkas (6 %) ja nissoniid gaskkas (10 %) guovlulaš referánsaálbmoga ektui.
Høyere dødelighet av hjerneblødning spesielt hos kvinner kan forklare noe av denne forskjellen.Nissoniid gaskkas stuorit jámolašvuohta vuoiŋŋašvardima dihte sáhttá dán erohussii leat čilgehussan.
Menn hadde en høyere forekomst av såkalt voldsom død, spesielt ulykker og selvmord.Dievdduid gaskkas gávnnaimet dávjjibut ng. ilgadis jápmima, earenoamážit lihkohisvuođat ja iešsoardin.
Figur 1 og 2 viser henholdsvis for kvinner og menn beregnet sannsynlighet for å bli 75 for 15-åringer basert på dødelighetsmønsteret i ulike tidsperiodene.Figuvra 1 ja 2 čájehit man veadjehahtti lea ahte dálá 15 jahkásaš nissonat ja dievddut vásihit deavdimis 75 jagi mas iešguđet áigodagaid jápminminsttar lea vuođđun.
Figurene skiller på befolkningen som bor innenfor og utenfor det geografiske området for samiske utviklingsfond (SUF) samt kyst og innland.Figuvrrat earuhit ássiid geat orrot siskkobealde ja olggobealde sámi ovdánahttinfoandda (SUF) doaibmaguovllu ja rittus ja siseatnamis.
Av disse figurene fremgår det også at det for kvinner ikke har vært store ulikheter mellom geografiske områder eller i forhold til tid.Dáin figuvrrain maiddái ovdanboahtá ahte nissoniin eai leat leamašan stuora erohusat geográfalaš guovlluid gaskkas iige áiggu dáfus ge.
For menn ser det imidlertid ut til at det har vært en økning i forventet levealder i løpet av perioden, noe som kan forklares av nedgang i hjerte- og kardødelighet som har rammer menn i større grad enn kvinner.Dán áigodagas gal orruleamen ahte dievdduid vurdojuvvon eallinahki lea guhkkon, masa čilgehussan sáhttá leat ahte váibmo- ja varrasuotnajámolašvuohta lea unnon ja man dievddut ožžo dávjjibut go nissonolbmot.
Videre ser det ut til at menn i SUF-områdene har hatt en noe høyere dødelighet enn både nasjonale tall og for ikke-SUF områdene (Figur 3).Viidáset orruleamen nu ahte SUF-guovllu dievdduin lea leamašan alit jámolašvuohta go mii lea našunála ja olggobealde SUF-guovlluid loguid ektui (Figuvra 3).
Dette kan muligens forklares av høy dødelighet av såkalt ”voldsom død” i SUF områdene.Dása sáhttá leat čilgehussan ahte SUF-guovlluin lea alla jámolašvuohta ng. “ilgadis sorpmi” dihte.
Figur 2.1 Sannsynlighet for å bli 75 år for 15 åringer i ulike geografiske områder basert på dødelighetsrater fra ulike tidsperioder for menn.Figuvra 2.1 Man jáhkehahttin lea ahte iešguđet geográfalaš guovlluid 15-jahkasaččat ollejit deavdit 75 jagi mas vuođđun leat dievdduid iešguđet áigodaga jámolašvuođalogut.
Kilde: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.Gáldu: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.
Figur 2.2 Sannsynlighet for å bli 75 år for 15 åringer i ulike geografiske områder basert på dødelighetsrater fra ulike tidsperioder for kvinner.Figuvra 2.2 Man jáhkehahttin lea ahte iešguđet geográfalaš guovlluid 15-jahkasaččaid ollejit deavdit 75 jagi mas vuođđun leat nissoniid iešguđet áigodaga jámolašvuođalogut.
Kilde: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.Gáldu: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health
Figur 2.3 Dødelighetsrater i ulike geografiske områder for menn i alderen 15-59 år. (2001-2005).Figuvra 2.3 Iešguđet geográfalaš guovlluid gaskal 15 ja 59 jahkásaš dievdduid jámolašvuođalogut (2001-2005).
Kilde: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.Gáldu: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.
Generelt kan man si at de tall som finnes på dødelighet i den samiske vs. ikke-samiske del av befolkingen viser små forskjeller i dødelighet.Oppalaččat sáhttá dadjat ahte jámolašvuođaloguin sápmelaččaid gaskkas dážaid ektui čájehit smávva jámolašvuođa erohusaid.
Det kan tyde på at dødelighetsmønsteret har blitt utjevnet mellom geografiske områder med lav vs. høy tetthet av samisk befolkning.Dát sáhttá duođaštit ahte jámolašvuođaminsttar lea dássejuvvon daid geográfalaš guovlluid gaskkas gos orrot unnán dahje ollu sápmelaččat.
Dette har vært forklart ut fra tilnærmede like levekår, utdannelse og helsetilbud noe som står i kontrast til situasjonen for andre urfolksgrupper i sirkumpolare områder.Dása lea čilgehussan ahte dáin guovlluin lea measta sullásaš eallindilli, oahpahus ja dearvvašvuođafálaldat ja eará sirkumpolára álgoálbmotjoavkkuin fas áibbas nuppeládje.
Fortsatt er det grunn til å være observant på den relativt høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene.Ain lea gal dárbbašlažžan áicilit čuovvut dan alla jámolašvuođa mii lea sámi guovlluin nuorra dievdduid gaskkas.
2.2.4 Spedbarnsdødelighet2.2.4Njuoratmánáidjámolašvuohta
Undersøkelser fra Kautokeino fra 40- og 50-tallet viste en meget høy spedbarnsdødelighet sammenliknet med fylket for øvrig og landsgjennomsnittet.Iskkadeamit mat čađahuvvojedje Guovdageainnus 40- ja 50-loguin duođaštii hirbmat alla njuoratmánáidjámolašvuođa dan ektui movt lea muđui fylkka ektui ja riikka gaskameari ektui.
Det finnes ikke etnisitetsbaserte data på spedbarnsdødelighet fra denne perioden.Dán áigodagas eai gávdno registrerejuvvon čearddalašvuođalaš dieđut njuoratmánáid jámolašvuođa birra.
Tabell 1 viser spedbarnsdødelighet per 1000 levendefødte innenfor og utenfor geografisk område for samisk utviklingsfond i perioden 1991-2006 fordelt på innland og kyst i Norge nord for Saltfjellet.Tabealla 1 čájeha njuoratmánáidjámolašvuođa juohke 1000 eallin riegádan mánáidlogus sihke siskkobealde ja olggobealde sámi ovdánahttinfoandda doaibmaguovllu jagi 1991 rájes gitta 2006 rádjái ja lea juhkkojuvvon siseanan ja riddu Norggas davábeale Sáltoduoddara.
I tabellen er byene Alta, Tromsø og Harstad ekskludert.Tabeallas eai leat gávpogat Áltá, Romsa ja Harstad mielde.
Fordi tabellen er basert på et lite tallmateriale må man tolke disse dødelighetsratene med forsiktighet.Danin go tabeallas lea gáržžes lohkovuođđu de ferte ferte jámolašvuođaloguid dulkot várrogasvuođain.
Mer forskning over et lengre tidsperspektiv er nødvendig for å si om området utenfor SUF på innlandet, faktisk har en markant lavere spedbarnsdødelighet sammenliknet med de andre nevnte områdene.Eanet dutkan guhkit áiggegeahčasteami vuođul lea danin dárbbašlaš ovdal go sáhttá dadjat maidege dasa ahte leago siseatnamis SOF guovllu olggobealde, duođaid vuolit njuoratmáná jámolašvuohta eará namuhuvvon guovlluid ektui.
Tabell 2.1 Antall fødte og døde første leveår samt spedbarnsdødelighetsrater i ulike geografisk områder i Norge nord for Saltfjellet i perioden 1991-2006. (byene Tromsø, Harstad, Alta er ekskludert)Tabealla 2.1 Lohku riegáduvvon ja jápmán vuosttaš eallinjagi ja njuoratmánáid jámolašvuođalogut iešguđet geográfalaš guovlluin Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara gaskal 1991 ja 2006. (gávpogat Romsa, Harstad, Áltá eai leat mielde)
Antall døde første leveårJápme vuosttaš eallinjagis
Døde første leveår per 1000 levendefødteJápme vuosttaš eallinjagis juohke 100 eallin riegádan logu ektui
ReferanserČujuhusat
SammendragČoahkkáigeassu
Hjerte- og karsykdommer har vært studert i den samiske befolkningen.Sámi álbmoga váibmo- ja varrasuotnavigit lea dutkojuvvon.
Noen studier har antydet en lavere forekomst av denne type sykdommer hos samer i forhold til referansepopulasjonen tross høy forekomst av kjente risikofaktorer.Muhtun dutkamušat leat geažidan ahte dákkár dávddat leat hárvvibut sámiid gaskkas go čujuhusálbmogis vaikkovel leatge eanet dovddus riskabealit.
Andre studier har ikke kunnet bekrefte dette.Eará dutkamušat gal eai lean dán duođaštan.
Mer forskning er nødvendig for å kunne studere ubesvarte spørsmål knyttet til samers risiko for hjerte- og karsykdommer.Danin lea dárbbašlaš eanet dutkan dán beali vai sáhttá dutkat vástitkeahtes gažaldagaid mat gullet sápmelaččaid riiskii oažžut váibmo- ja varrasuotnavigiid.
2.3.1 Innledning2.3.1Álgu
Hjerte- og karsykdommer er sykdommer i hjerte og blodårene i kroppen.Váibmo- ja varrasuotnavigit leat dávddat váimmus ja varrasuonain rupmašis.
Død av hjerte- og karsykdom økte betraktelig i Norge fra 1950 fram til 1970 tallet.Jápmin váibmo- ja varrasuotnavigiid dihte lassánii garrasit Norggas 1950 rájes gitta 1970 logu rádjai.
Blant annet som følge av systematisk forebygging, som ble iverksatt på begynnelsen av 1970 i forholt til kjente risikofaktorer, har det vært en halvering av hjerte- og karsykdomsdød i Norge.Earret eará systemáhtalaš eastadandoaimmat dihte, mat álggahuvvojedje 1970-logu álggogeahčen dovddus riskafáktoriid ektui, de leat váibmo- ja varrasuotnavigiid lohku beliin njiedjan Norggas.
Nedgangen har vært særlig markant de siste 15 årene.Stuorámus njiedjan lea leamašan maŋimus 15 jagiid.
Viktigste risikofaktorer for hjerte- og karsykdom fettstoffer i blod, røyking, blodtrykk, overvekt og fysisk inaktivitet.Dehálaš váibmo- ja varrasuotnavigiid riskafáktorat leat buoiddeávdnasat varas, borgguheapmi, varradeatta, badjelmearálaš deaddu ja fysalaš doaimmahisvuođa.
Hjerte- og karsykdom i forhold til samisk etnisitet har vært studert gjennom de såkalte Finnmark- og Tromsøundersøkelsene hvor risikofaktorer ble kartlagt.Váibmo- ja varrasuotnavigit sámi čearddalašvuođa ektui lea dutkojuvvon ng. Finnmárkku- ja Romssa-guorahallamiin maid riskafáktorat lea kártejuvvon.
Dataene både fra Finnmarksundersøkelsene og 1970- folketellinga er også blitt koblet opp mot dødsårsaksregisteret i Norge.Dieđut Finnmárkku-guorahallamiin ja 1970- olmmošlohkamiin leat maiddái laktojuvvon oktii jápminártta registariin Norggas.
I disse studiene har i hovedsak språktilhørighet og samisk slektskap vært benyttet for å definere samisk deltakere i studiene.Dáin dutkamušain lea vuosttažettiin giellagullevašvuohta ja sámi sohkavuohta geavahuvvon mearrideames sámi oassálastiid dutkamušas.
I SAMINOR-studien har fettstoffer i blod vært analyser i forhold til etnisitet.SAMINOR-dutkamušas leat buoidde-ávdnasat varas guorahallojuvvon čearddalašvuođa ektui.
Her ble etnisitet delt inn i fire grupper: 1) personer med tre generasjoner samisk språk, 2) personer med minst en samisk markør (språk, selvopplevd etnisitet eller familiebakgrunn), 3) minst én kvensk markør, men ikke noe samisk og 4) norsk.Dás čearddalašvuohta juhkkojuvvui njelljii joavkkuide: 1) golmma buolvvaid sámegielat olbmot, 2) olbmot geain lei unnimusat okta sámivuođa dovdomearka (giella, iešvásihuvvon čearddalašvuohta dahje bearášduogáš), 3) unnimusat okta kveana dovdomearka, muhto ii sámi ja 4) dáža.
2.3.3 Hjerte og karsykdom hos samer2.3.3Váimmo ja varradávddat sápmelaččain
Tall fra Statistisk sentralbyrå allerede på 60- tallet viste en lavere forekomst av hjerte- og karsykdomsdød på innlandet i Finnmark enn ved kysten.Statisttalaš guovddášdoaimmahaga logut 60-logus juo čájehedje hárvvit váibmo- ja varrasuotnavigiid jámolašvuođa siseatnamis go rittus.
Dette gav i sin tid opphavet til hypotesen om at samene hadde lavere risiko for denne type sykdom.Dát dagahii ahte ciekkai dakkár navddus ahte sápmelaččain lei unnit riska dohppehallat dánlágan dávdii.
På 1970-tallet kom det en del studier som antydet at samer hadde lavere risiko for død av hjerteinfarkt.1970-logus bohte dutkosat mat geažidedje ahte sápmelaččain lei unnit riska jápmit váibmodohppehagain (váibmoháviin).
Fra Tromsøundersøkelsen i 1974 viste resultatene at 8 % menn med samisk bakgrunn rapporterte om hjerte- og karsykdom i nær familie, dette var tilfelle for 16 % av menn med finsk avstamming og 13 % av de norske.1974 Romssa-guorahallama bohtosat čájehedje ahte 8 % sámi dievdduin dieđihedje váibmo- ja varrasuotnavigi lagas bearrašis, 16 % suoma sogalaš dievdduin dieđihedje dan seamma ja 13 % dáža dievdduin.
Finnmarksundersøkelsene fra samme tidsperiode viste at samiske menn hadde et 40 % høyere såkalt risikofaktornivå enn norske menn.Seamma áigodaga Finnmárkku-guorahallan čájehii ahte sámi dievdduin lei 40 % alit ng. riskafáktordássi go dáža dievdduin.
Selvrapportert hjerte- og karsykdom var derimot betrakteligere lavere i den samiske populasjonen.Iešdieđihuvvon váibmo- ja varrasuotnavihki lei mealgat unnit sámiid gaskkas.
Årsaken til dette var ikke kjent, men genetiske og miljømessige forklaringer har vært foreslått.Sivvan dasa ii lean dihtosis, muhto genehtalaš ja biraslaš čilgehusat lea ovdal árvaluvvon čilgehussan.
Språkproblemer som medførte at sykdom og risikofaktorer ble systematisk rapportert ulikt på kryss av etiske grupper har også vært foreslått som en forklaring på dette funnet.Giellaváttisvuođat mat dagahedje ahte dávddat ja riskafáktorat almmuhuvvon iešguđet čearddalaš joavkkuin lea maiddái árvaluvvon čilgehussan dása.
Ved videre analyse av data fra Finnmarksundersøkelsen fra 1970-tallet, forsvant de etniske forskjellene når man i analysen tok hensyn til kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.Go viidáset guorahalle 1970-logu Finnmárkku-guorahallama dieđuid, de jávke čearddalaš erohusat go lađastallamis vuhtiiválde váibmo- ja varrasuotnavigiid dovddus riskafáktoriid.
I en tilsvarende analyse av det samme materialet, der man tok ut av studien personer med historie av hjertesykdom tidligere i livet fant man at samiske menn hadde lavere forekomst av hjerte- og karsykdomsdød enn nordmenn.Seamma ávdnasiid sullasaš lađastallamis, mas dutkamušas eret válde olbmuid geain lea leamašan váibmovihki man de gávnnahuvvui ahte sámi dievdduin lei hárvvibut váibmo- ja varrasuotnavihki go dáža dievdduin.
Helseundersøkelsene som fulgte i Finnmark på slutten av 1980-tallet viste ingen etniske forskjeller i forekomst av angina pectoris og hjerteinfarkt for verken kvinner eller menn.Dearvvašvuođaguorahallan mii čađahuvvui Finnmárkkus 1980-logu loahpa geahčen ii duođaštan čearddalaš erohusaid váibmogeasáhat (angina pectoris) ja váibmodohppehaga gávdnoštumi ii nissoniin iige dievdduin.
På begynnelsen av 1990-tallet ble det gjort kliniske etterundersøkelser i fire kommuner i Finnmark (Alta, Tana, Karasjok og Kautokeino) der det ikke ble funnet forskjeller i fettstoffer i blodet hos samer og norske.1990-logu álggogeahčen čađahuvvui klinihkalaš joatkkaguorahallan njealji suohkaniin Finnmárkkus (Álttás, Deanus, Kárášjogas ja Guovdageainnus) mas eai gávdnan buoidde-ávdnasiid varas ii sápmelaččain iige dážain.
Samiske hjertepasienter rapporterte imidlertid om lavere forekomst av familiær hjertesykdom i forhold til de norske.Sámi váibmobuohccit dieđihedje hárvvibut sohkabeari dážaid ektui.
Det er verdt å merke seg at resultatene i denne studien er basert på et lite utvalg.Mearkkašanveara lea ahte bohtosat dán guorahallamis eai leat nu gallis leamašan mielde.
Ved å koble informasjon om personer fra etnisitetsrapportering fra 1970 mot dødsårsaksregisteret i Norge har man kunnet studere forekomst av bl.a. hjertekarsykdom i den nordligste delen av Nord-Norge i forhold til etnisitet i løpet av perioden 1970-1998. Gjennom dette har man funnet at for samiske menn og kvinner har det vært en henholdsvis 7 % og 17 % høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer i forhold til de som rapporterte om norsk etnisitet i 1970. For blødninger i hjernen var de tilsvarende tallene 14 % for menn og 28 % for kvinner.Go leat laktán 1970 čearddalašvuođaraportta dieđuid oktii Norgga jápminártaregistariin de leat e.e. sáhttán iskat váibmo- ja varrasuotnavigi gávdnoštumi Davvi-Norgga davimus oasis 1970 rájes gitta 1998 rádjai. Dán iskkadeamis lea gávdnan ahte sámi dievdduin lea 7% ja nissoniin 17% stuorit jámolašvuođariska váibmo- ja varrasuotnavigiid dihte go sii geat 1970 almmuhedje dáža čearddalašvuođa. Vástideaddji vuoiŋŋašvardima logut ledje 14 % dievdduin ja 28 % nissoniin.
I denne studien var det, pga manglende informasjon, ikke mulig å studere om denne forskjellen kunne forklares av ulik forekomst av kjente risikofaktorer i de ulike etniske gruppene.Dán dutkamušas ii lean, váilevaš dieđuid dihte, vejolaš iskat ahte lei go dáid erohusaide sivvan ahte ledje iešguđetlágan dovddus riskafáktora gávdnoštumit iešguđege čearddalaš joavkkuin.
Det ble også funnet at for samiske menn med sterk tilknytning til reindriftsnæringen, var risikoen betrakteligere lavere enn for nordmenn (om lag 30% lavere risiko).Maiddái gávnnahuvvui ahte sámi dievdduin, geat garrasit ledje čadnon boazodollui, lei mealgat unnit riska go dáža dievdduin (sullii 30% unnit riska).
Risikoen økte for samiske menn med redusert tilhørighet til reindrifta, slik at de med ingen tilhørighet hadde 20 % høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn de norske.Riska lassánii daid dievdduin geat eai lean nu garrasit čadnon boazodollui, nu ahte sii geain ii lean makkárge gullevašvuohta lei 20% stuorit riska oažžut váibmo- ja varrasuotnavigi go go dážain.
Det tilsvarende typiske mønsteret ble ikke funnet for samiske kvinner.Dát seamma mihtilmas minsttar ii gávdnon sámi nissoniin.
I SAMINOR-studien ble det funnet at for personer i aldergruppen 65-79 år hadde samiske menn og kvinner lavere kolesterolnivåer enn de norske.SAMINOR-dutkosis gávnnahuvvui ahte sámi nissoniin ja dievdduin gaskal 65 ja 79 jagi lei unnit kolesteroladássi go dážain.
I aldersgruppen 36-49 år ble det motsatte funnet, med høyere totalkolesterolverdier for samer for begge kjønn.Gaskal 36 ja 49 jahkásaččain lei dilli baicca nuppeládje, alit oppalaš kolesterolaárvvut goappaš sohkabeali sápmelaččain.
Det finnes fortsatt ubesvarte spørsmål når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdommer blant samer.Ain lea veastikeahtes gažaldagat váibmo- ja varrasuotnavigiid birra sápmelaččaid gaskkas.
Det har ikke vært gjort studier med oppdaterte tall fra dødsårsaksregisteret de siste ti årene.Maŋimus logi jagiid eai leat čađahuvvon dutkamušat ođastuvvon loguiguin jápminártaregistaris.
I lys av generell økt inaktivitet og overvekt i befolkningen de siste årene samt en fortsatt ”modernisering” av livsstil synes det påkrevet med nye studier på forekomst av og risiko for hjerte og karsykdom i den samiske befolkningen.Álbmoga lassáneaddji doaimmahisvuohta, badjelmearálaš viehkaga ja eallindili joatki ”ođasmahttima” dihte orruleamen dárbbašlažžan čađahit ođđa dutkamuša váibmo- ja varrasuotnavigiid riska birra sápmelaččain.
SammendragČujuhusat
SammendragČoahkkáigeassu
Studier har vist at for de fleste kreftformer var det ingen forskjell mellom samer og referansepopulasjonen.Dutkamušat lea čájehan ahte eanas borashámiin eai lean erohusat sápmelaččaid ja čujuhusjoavkku gaskkas.
Samer hadde likevel en lavere risiko for noen kreftformer slik som kreft i tykktarm, prostata, lunge og urinblære.Sápmelaččain lei dattege unnit riska oažžut muhtun borasdávddaid nugomat borasdávdda gassačoalis, ovdarávssás, geahppáin ja gožžaráhkus.
Årsaken til dette er ikke kjent, men kosthold og levesett har vært foreslått som forklaring.Sivvan dása ii leat dovddus, muhto biebmodoallu ja eallinvuohki lea árvaluvvon čilgehussan.
2.4.1 Innledning2.4.1Álgu
Kreft skyldes ukontrollert cellevekst eller celledeling.Borasdávdda sivvan lea dárkkiskeahtes seallašaddu dahje seallajuohku.
Kreft er i tillegg til hjerte- og karsykdommer den vanligste dødsårsaken i Norge og er den viktigste årsaken til tapte leveår i befolkningen.Borasdávda ja váibmo- ja varrasuotnavihki lea dábáleamos jápminárta Norggas ja sivvan dasa go álbmot manaha birgenlági.
Man antar at en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges.Navddus lea ahte goalmmádasa borasdávddaid sáhttá dálkkodit ja eastadit.
Viktige risikofaktorer for kreft er kosthold, røyking og fysisk aktivitet, i tilegg til arv.Lassin bearrái leat borasdávdda deháleamos riskafáktorat biebmodoallu, borgguheapmi ja fysalaš doaibma.
Forekomst av kreft i det samiske befolkningen har vært studert i noen studier fra de nordiske land.Borasdávdda gávdnoštupmi sápmelaččaid gaskkas lea dutkojuvvon soames Davviriikkaid dutkamušain.
Samene har vært ansett som en relativt ”lukket” genetisk gruppe i tillegg til at noen av samene fortsatt har en karakteristisk livsstil som skiller seg noe fra referansepopulasjonen.Sápmelaččat leat adnojuvvon oalle ”dahppojuvvon” genehtalaš joavkun ja dasa lassin ahte muhtumat sápmelaččain ain lea mihtilmas eallindilli mii veaháš earrána čujuhusjoavkku olbmuin.
To viktig motivasjonsfaktorer for kreftforskning i denne befolkningen har vært bekymringer knyttet til helsemessige konsekvenser av atomprøvesprengningene ved Novaya Zemlya på 50- og 60-tallet og atomreaktorulykken i Tjernobyl i 1986.Dán álbmoga borasdutkamušas leat leamašan guokte dehálaš ja movttiideaddji beali nugomat dat ahte makkár dearvvašvuođa váikkuhusat leat atomageahččaladdibávkalemiin Navaya Zemlyas 50- ja 60-logus ja atomareáktorlihkohisvuođas Tjernobylas 1986.
Kreftstudier i den samiske befolkningen i Norden har benyttet nasjonale kreftregisterdata koblet mot språkrapportering i 1970 folketellinga.Borasdutkamuš davviriikkaid sápmelaččaid gaskkas lea geavahan našunála borasregistara dieđuid ja daid laktán oktii 1970 olmmošlohkama gielladieđuiguin.
De studier som er gjort på kreft har vist en lavere total kreftforekomst i den samiske befolkningen sammenlignet med både nasjonale tall og regionale referansepopulasjoner for menn og kvinner.Čađahuvvon dutkamušat borasdávdda birra leat duođaštan ahte sápmelaččaid gaskkas lea oppalaččat unnit borasgávdnoštupmi go buohtastahttá našunála loguiguin ja referánsaálbmoga nissoniin ja dievdduin.
Generelt kan dette forklares av en lavere forekomst av noen av de mest vanlige kreftformene i Norge som kreft i bryst, tykktarm og prostata i den samiske befolkningen.Oppalaš čilgehussan sáhttá leat ahte soames borasšlájat eai leat nu dávjá sápmelaččain, nugomat čižžeboras, gassačoalleboras ja ovdaráksáboras.
Haldorsen og Tynes har i sitt arbeid basert på etnisitetsrapporteringen fra folketellingen i 1970, studert forekomst av ulike kreftformer i den samiske befolkningen i Nord-Norge forhold til den regionale referansepopulasjonen.Haldorsen ja Tynes leaba iežaska barggu vuođđun lea 1970 olmmošlohka čearddalašvuođadieđut,ja dutkan iešguđege borasšlájaid Davvi-Norgga sápmelaččaid gaskkas čujuhusálbmoga ektui.
En oppsummering av resultatene er angitt i tabell 2. Det ser derfor ut som om mønsteret av en lavere forekomst av kreft hos samer i forhold til referansepopulasjonen var tydeligere hos menn enn hos kvinner.Bohtosiid čoahkkáigeasu oaidnit 2 tabeallas. Orruleamen ja hárvvibut boras sápmelaččaid gaskkas go čujuhusjoavkkus lei čielgaseabbo dievdduid gaskkas go nissoniid gaskkas.
Tabell 2.2 Oppsummering av forskning gjort på forekomst av kreft hos samer i Nord-Norge i forhold til regional referansepopulasjon.Tabell 2.2 Borasdutkama čoahkkáigeassu borasgávdnoštumi birra Davvi-Norgga sampelaččain čujuhusjoavkku ektui.
Referanse: Haldorsen og Tynes (2005), European Journal of Cancer Prevention.Čujuhus: Haldorsen ja Tynes (2005), European Journal of Cancer Prevention.
KrefttyperBorasšládja
Samer har lavere risikoSápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risikoSápmelaččain lea unnit riska
Ingen forskjellEai leat erohusat
Ingen forskjellEai leat erohusat
Samer har lavere risikoSápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risikoSápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risikoSápmelaččain lea unnit riska
Ingen forskjellEai leat erohusat
Ingen forskjellEai leat erohusat
Samer har lavere risikoSápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risikoSápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risikoSápmelaččain lea unnit riska
2.4.4 Mulige forklaringer på forskjeller i kreftforekomst2.4.4Vejolaš čilgehusat borasšlája gávdnoštumi erohusain
Den relativt lave forekomsten av tykktarmskreft hos samer er blitt foreslått forklart av arv og høyere fysisk aktivitet.Čilgehussan dasa ahte gassačoalleboras lea nu hárve sápmelaččain sáhttá leat bearri ja ahte sápmelaččat leat eanet fysalaš aktiivvalaččat.
Røykeforekomsten er antatt å være ganske lik hos samer og norsk befolkning.Sápmelaččaid ja dážaid borgguhangávdnoštupmi orruleamen oalle seammalágan.
Den lavere forekomsten av lungekreft og blærekreft er begge såkalte røykerelaterte kreftformer.Oalle hárvves geahpes- ja gožžaráhkkáboras gávdnoštupmi leat goappašagat borgguheapmái čadnojuvvon borasšlájat.
Disse funnene kan derfor ikke nødvendigvis forklares ut fra røykevaner.Danin eai sáhtte borgguhanvierut leat čilgehussan erohusaide maid dás leat gávdnan.
Den lave forekomsten av kreft i prostata hos samer har vært foreslått forklart av kost og fysisk aktivitet.Árvaluvvon čilgehussan dasa go sápmelaččain oalle hárve lea ovdaráksáboras lea sin biebmodoallu ja fysalaš aktivitehta.
Det er også mulig å anta at samer i mindre grad deltar i screeninger og undersøkelser og derfor har en høyere andel uoppdaget prostatakreft.Vejolažžan lea maiddái ahte sápmelaččat hárve servet čaza-čuovgamiidda ja iskkademiide ja nu sis sáhttá leat dávjjibut fuomáškeahtes ovdaráksáboras.
I etterkant av prøvespregningene i Nord-Russland (Novaja Semlja) har Statens Strålevern, siden 1960-tallet, gjort helkroppsmålinger av radioaktivt cesium-137 av reindriftsutøvere og av reinkjøtt.Maŋŋil geahččalanbávkalemiid Davvi-Ruoššas (Novaja Semlja) lea Stáhta Suonjardanbearráigeahčču, gitta 1960-logu rájes, ollerumašiskkademiid bakte mihtidan radioaktiivvalaš cesium-137 ávnnasgávdnoštumi boazosápmelaččain ja maiddái bohccobierggus.
Kreft i bryst og skjoldbruskkjertel og leukemi er de kreftformene som man tror kan være satt i sammenheng med eksponering av ionisert stråling.Čižžeboras ja guoggomasráksáboras ja varraboras leat dat boaresšlájat maid navdet gávdnan lassáneaddji ioniserejuvvon suonjardeami dihte.
Det har imidlertid ikke vært påvist en høyre forekomst av disse kreftformene hos samer selv når man har forsøkt å ta hensyn til reinkjøttspising i analysene.Dattege ii leat duođaštuvvon ahte dát borasšlájat dávjjibut gávdnojit sápmelaččain váikko lađastallamis leat geahččalan vuhtiiváldit ahte sápmelaččaid bohccobiergoborrama.
Det er ikke gjort noen systematisk analyse i befolkningen av kreftforekomst i etterkant av Tjernobyl i det sørsamiske områdene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall.Lullisámi guovlluin, mat garrasepmosit šadde gillát maŋŋil Tsjernobyl lihkohisvuođa radioaktiivvalaš bázahusaid, eai leat čađahuvvon vuogádatlaš lađastallamat.
SammendragČujuhusat
SammendragČoahkkáigeassu
Det er ikke påvist forskjeller mellom samer og nordmenn i forekomst av diabetes type II. Likevel er det indikasjon på ulik effekt av kjente risikofaktorer i mellom etniske grupper.Diabetes II gávdnoštumiid ektui eai leat čujuhuvvon erohusat sápmelaččaid ja dážaid gaskkas. Dattege orruleamen ahte leat iešguđetlágan váikkuhusat dovddus riskafáktoriin čearddalaš joavkkuid gaskkas.
Forskningen som har vært gjort er ikke tilstrekkelig for å kunne si noe sikkert om dette.Čađahuvvon dutkan ii leat doarvái čielga vástádusaid ovddideames.
2.5.1 Innledning2.5.1Álgu
Diabetes Mellitus type II er vanligst hos personer over 40 år og det er anslått om lag 7000 nye tilfeller av type II diabetes i Norge årlig.Diabetes Mellitus šládja II lea dábálaš badjel 40 jahkásaš olbmuin, ja odne einnostuvvo ahte diabetes šládja II deaivida 7000 geardde jagis.
Omkring 120.000 nordmenn har sykdommen.Sullii 120.000 norgalaččaid lea dát dávda.
Det antas å være ca 50-70.000 udiagnostiserte tilfeller med diabetes type II i Norge.Norggas einnostuvvo ahte leat sullii 50-70.000 diagnosakeahtes diabetes II šlája dáhpáhusa i Norge.
I motsetning til type I diabetes produseres det insulin hos pasienter med type II diabetes, men ikke i tilstrekkelig mengde.Diabetes I ektui buhcciid de diabetes II buhcciin maiddái buvttaduvvo insuliidna, muhto ii doarvái.
I tillegg har mange en insulinresistens som betyr at kroppens celler ikke tar opp insulin og kan derfor ikke ta opp sukker fra blodet, med påfølgende forhøyet blodsukker.Lassin dása leat máŋgasa geain lea insuliidnavuostálasvuohta (resistánsa) mii mearkkaša ahte rupmaša seallat eai njama insuliinna eaige sáhte danin oažžut sohkkara mii lea varas, mii dagaha alla sohkarhivvodaga varas.
Forekomst av type II diabetes har hatt en klar økning de siste årene.Maŋimus jagiid lea diabetes II dávjodat sakka lassanan.
Diabetesepidemien kan tilskrives økning i fedme og fysisk inaktivitet.Sohkardávdda sivvan sáhttá leat buidodat ja fysalaš doaimmahisvuohta.
En rekke studier har vist at også hos urfolk har det, i kjølvannet av en økt modernisering i levesett, vært en økning i andelen av befolkningen som får type II diabetes.Moanat dutkosat leat čájehan ahte maiddái dát dávda lea leavvan álgoálbmogiidda, eallinvuogi ođasmahttima olis, de lea eanet olbmot ožžot diabetes II dávdda.
2.5.2 Kilder2.5.2Gáldut
Basert på data fra Finnmarksundersøkelsen fra 1970-tallet har det vært gjort analyser på forekomst av selvrapportert diabetes på samisk etniske grupper i befolkningen.1970 Finnmárkku-guorahallama loguid vuođul leat guorahallan iešdieđihuvvon diabetes gávdnoštumiid sámi čearddalaš joavkkuin.
Samisk etnisitet ble her definert ut fra opplysninger om to eller flere av besteforeldrene var av samisk bakgrunn.Sámi čearddalašvuohta lea dás mearriduvvon daid dieđuid vuođul mas lea muitaluvvon ahte lei go almmuhuvvon ahte juogo áhkus dahje ádjás dahje goappašagain sámi duogáš.
Det finnes også et arbeid basert på koblinger fra dødsårsaksregisteret mot etnisitetsrapportering i 1970-folketellingen hvor risiko for diabetes som dødsårsak er angitt.Maiddái gávdno dutkamuš mas leat geavahan jápminártaregistara 1970-logu čearddalašvuođadieđihuvvon gullevašvuođa, mas diabetes lea almmuhuvvon vejolaš jápminártan.
Her har man imidlertid ikke skilt på type I og type II diabetes.Das eai leat earuhan gaskal diabetes I ja ii šlájaid.
Kriterier for samisk etnisitet i denne studien satt til at minst én av besteforeldrene snakket samisk eller at personer selv oppfatter seg som samisk.Sámi čearddalašvuođaeaktun dán dutkamušas lea ahte unnimusat nubbi, áhkku dahje áddjá hupme sámegiela dahje ahte ieš anii iežas sápmelažžan.
2.5.3 Diabetes type II hos samer2.5.3Diabetes II šládja sápmelaččain
De studier som er gjort viser ingen etnisk forskjell mellom samer og referansepopulasjonen i forhold til forekomst av diabetes type II, verken for selvrapportert forekomst eller diabetes som dødsårsak.Čađahuvvon dutkamušat eai duođaš erohusaid sápmelaččaid ja referánsaálbmoga gaskkas diabetes II šlája gávdnoštumi ektui, ii iešdieđihuvvon gávdnoštupmi dahje ahte diabetes lea almmuhuvvon jápminártan.
Det er likevel interessant at flere av studiene har vist at samiske kvinner hadde høyere kroppsmasseindeks 1, som er en av de viktigste risikofaktorene for type II diabetes, men likevel ikke forhøyet forekomst av sykdommen.Dattege lea miellagiddevaš ahte máŋga dutkamušain leat gávnnahan ahte sámi nissoniin lei alit rumaščoahkkisvuohta 1, mii lea okta dain deháleamos diabetes II šlája riskafáktoriin, muhto mii dattege ii dagat stuorit dávdda gávdnoštumi.
En mulig forklaring på dette har vært at kroppsmasseindeksmålet ikke fanger opp fettfordelingen på kroppen og at dette vil kunne ha betydning for risiko.Vejolaš čilgehussan dása sáhttá leat ahte čoahkkisvuođamihttu ii čohkke buoiddejuogu rupmašis ja ahte dat váikkuha riskii.
Det er også diskutert i hvilken grad kroppsmasseindeksen er hensiktsmessig å bruke når man sammenlikner populasjoner med relativt stor forskjell i kroppshøyde.Lea maiddái ságastallojuvvon man heivvolaš ja vuogasin lea geavahit rumaščoahkkisvuođa go buohtastahttá olbmuid geain leat oalle stuora erohusat allodaga dáfus.
Mer forskning er nødvendig for å kunne si om det faktisk er slik at overvekt hos samiske kvinner ikke disponerer for type II diabetes i samme grad som det gjør hos norskættede.Eanet dutkan lea dárbbašlaš gávdnamis ahte leago duođaid nu ahte sámi nissonolbmuin badjelmeare deaddu ii dagat vejolašvuođa oažžut diabetes II dávdda nu movt dážasogalaččain dahká.
Det er også interessant å studere utviklingen av type II diabetes hos samer i Norge i forhold til endring i fysisk aktivitet og kosthold.Lea maiddái miellagiddevaš dutkat diabetes II leavvama sápmelaččaid gaskkas Norggas fysalaš doaimmaid ja biebmodoalu ektui.
Ingen studier har så langt gjort det.Dán rádjái eai lea dutkamušat mat dán beali leat geahčadan.
Referanser SammendragÁstmá ja allergi ija
SammendragČoahkkáigeassu
Studier gjort på barn i Nord-Norge har vist at samiske barn rapporterer høyere forekomst av allergi og astma enn norske barn.Dutkamuš dahkkon Davvi-Norgga mánáid gaskkas lea duođaštan ahte sámi mánáin dávjjibut dieđihuvvo ástmá ja allergiija go dáža mánáin.
Det finnes ingen studier fra den voksne befolkningen på dette.Dákkár dutkamuš rávesolbmuid gaskkas ii leat čađahuvvon.
Funnene på barn er interessante, men trenger å bli bekreftet i flere studier før man kan si noe om dette med sikkerhet.Gávdnoštumit mánáid gaskkas leat miellagiddevačča, muhto ferte duođaštuvvot eanet dutkamušain ovdal go dán ollásit sáhttá duođaštit.
2.6.1 Innledning2.6.1Álgu
Astma er en kronisk sykdom i luftveiene som fører til anfall med tung pust eller hoste.Ástmá lea bissovaš dávda vuoiŋŋahatbohcciin mii dagaha vuohku lossa vuoiŋŋahagain dahje gosahagain.
Astma forekommer ofte sammen med eksem og allergi og kan utløses av ulike miljøfaktorer som tobakksrøyk, luftforurensing og fuktskader i boligen hos mennesker med predisposisjon for utvikling.Ástmá dihtto dávjá oktanaga ihtalanvigiin ja allergiijain mii sáhttá dihttot birasdilálašvuođaid vuođul nugomat duhpátsuova, áibmonuoskkideami, ja lávttasvahágat viesuin dain olbmuin geain leat genat ovdánahttut ástmá.
Allergi forårsaker plager som kløe, eksem, øyekatarr, tett nese, hoste og pustebesvær ved kontakt med allergenet som for eksempel husstøv, pollen og pelsdyr.Allergiija dagaha givssiid nugomat sakŋideami, ihtalanvigi, čalbmesiejahasa, njunnedahpahaga, gosahaga ja lahppaseami go lea lahka allergiijaávdnasiid nugomat viesogavjja, šattogavjja ja návddiid.
En hypotese går ut på at ”for streng hygiene” kan gi økt risiko for astma og allergi.Navdojuvvo maiddái ahte ”beare garra buhtisvuohta” sáhttá dagahit stuorit ástmá ja allergiija riska.
Man antar at både astma og allergi er arvelig.Navdojuvvo maiddái ahte sihke ástmá ja allergiija leat bearridávddat.
Studier har også vist at ulike etniske grupper innad i et land kan ha ulik forekomst av astma.Dutkosat leat maiddái duođaštan ahte ovtta riikka iešguđet čearddalaš joavkkuin sáhttet leat iešguđetlágan ástmá gávdnoštumit.
2.6.2 Kilder2.6.2Gáldut
I Norge er det gjort studier på forekomst av astma og allergier hos samiske sammenliknet med norske barn i Nord Norge over en periode på ti år fra 1985 til 1995. I disse studiene ble samisk etnisitet definert som barn med minimum to besteforeldre med samisk som morsmål.Norggas leat dutkan ástmá ja allergiija gávdnoštumi Davvi-Norgga sámi mánáin dáža mánáid ektui logi jagi áigodagas gaskal 1985 1995 rádjái. Dáid dutkamušain sámi čearddalašvuohta mearriduvvui jus mánáid sihke áhkus ja ádjás lei sámegiella eatnigiellan.
2.6.3 Astma hos samer2.6.3Ástmá sápmelaččain
Totalt ble det funnet en økning i forekomst av astma og allergi hos barn i Nord-Norge fra 1985 til 1995. Samiske barn hadde høyere forekomst av astma og allergi enn de norske.Oppalaččat gávdnui lassáneaddji ástmá ja allergiija gávdnoštupmi Davvi-Norgga mánáin gaskal 1985 ja 1995. Sámi mánáin lei stuorit ástmá ja allergiija gávdnoštupmi go dáža mánáin.
Forekomsten av astma og allergi var høyest hos samiske gutter.Stuorimus ástmá ja allergiija gávdnoštupmi lei sámi bártniin.
(Tabell 3 og 4)(Tabealla 3 ja 4)
Tabell 2.3 Forekomst (%) av astma og allergi hos samiske og norske barn i Nord-Norge i 1985 og 1995. Kilde: Selnes et al (2002) Pediatric Allergy ImmunologyTabealla 2.3 Ástmá ja allergiija gávdnoštupmi (%) sámi ja dáža mánáin Davvi-Norggas 1985 ja 1995. Gáldu: Selnes et al (2002) Pediatric Allergy Immunology
NorskeSámi Dáža
Allergisk øyekatarr SamiskeAllergiijalaš čalbmesiejahas
NorskeSámi Dáža
n= antall personern= olbmuid lohkku
Så langt vi veit er det ikke gjort befolkningsstudier i den voksne befolkningen på forekomst av astma og allergi i den samiske befolkningen i Norge.Nu guhkas go mii diehtit de eai leat Norggas čađahuvvon olmmošdutkamušat rávis sápmelaččain gávdnamis ástmá ja allergiija gávdnoštumi.
Tabell 2.4 Forekomst (%) av astma og allergi for gutter og jenter i Nord-Norge i 1985 og 1995 i forhold til etnisitet. Kilde: Selnes et al (2002) Pediatric Allergy ImmunologyTabealla 2.4 Ástmá ja allergiija gávdnoštupmi (%) čearddalašvuođa ektui bártniin ja nieiddain Davvi-Norggas 1985 ja 1995. Gáldu: Selnes et al (2002) Pediatric Allergy Immunology
GutterBártnit
JenterNieiddat
NorskeSámi Dáža
Allergisk øyekatarr SamiskeAllergiijalaš čalbmesiejahas
NorskeSámi Dáža
n= antall personern= olbmuid lohkku
ReferanserČujuhusat
2.7 Hofteleddsdysplasi og Bechterews sykdom Sammendrag2.7Čoarbbeallađasvihki ja Bechterews dávda
SammendragČoahkkáigeassu
Det har gjennom lang tid vært rapportert om høy forekomst av hofteleddsdysplasi i den samiske befolkningen.Guhkit áiggi lea dieđihuvvon alla gávdnoštupmi čoarbbeallađas vihki sápmelaččain.
Det finnes derimot begrenset befolkningsbasert tallmateriale for å belyse dette.Muhto álbmotvuođustuvvon logut eai gávdno ja mat galggaše dán duođaštit.
Det har ikke vært gjort sammenlikningsstudier av samisk og norsk befolkning på forekomst av hofteledssdysplasi.Buohtastahttindutkamuš ii leat čađahuvvon mas galggaše iskat čoarbbeallađasdysleksiija gávdnoštumi sámiin dážaid ektui.
Undersøkelser fra samisk befolkning i utvalgte samiske bygder har vist en høy forekomst, men representativiteten i forhold til befolkningen i disse dataene er usikker.Guorahallamis olbmuid dihto sámi guovlluin lea čájehan alla gávdnoštumi, muhto loguid doallevašvuohta álbmoga ektui lea eahpečielggas.
Fra de samme studiene har det vært funnet en forhøyet forekomst av et gen kalt HLA-B27 som har vært knyttet til økt risiko for Bechterews sykdom.Daid seamma dutkamušain lea fuomášuvvon stuorit HLA-B27 gena gávdnoštupmi ja mii lea dagahan stuorit riska oažžut Bechterews dávdda.
Mer forskning er nødvendig for å kunne angi risiko og forekomst av Bechterews sykdom i den samiske befolkningen i Norge.Eanet dutkan lea dárbbašlaš ovdalgo sáhttá almmuhit Bechterews dávdda riska ja gávdnoštumi Norgga sápmelaččain.
2.7.1 Innledning2.7.1Álgu
Hofteleddsdysplasi er en medfødt feil i hofteskålen.Čoarbbeallađasvihki lea Emi-vihki čoarbbeallađđasis.
Hofteleddet er et kuleledd der øverste del av lårbeinet er formet som en kule.Čoarbbeallađas lea jorbálađas mii lea čoarbbealnorrasa bajimus geažis.
Denne kulen skal passe inn i hofteskålen i bekkenet.Dát jorbálađas galgá heivet čoarvedávtti lađasgohppái.
Hos personer med hofteleddsdysplasi er denne skålen for grunn.Sis geain lea čoarbbeallađasvihki lea dát gohppi beare coagis.
Lårbeinet kan da lettere "glippe" ut av festet sitt og hofta går ut av ledd.Dat dagaha ahte čoarbbealnoras sáhttá "beassat" lađasgobis ja čoarbbealli beassá lađđasis.
Årsaker til sykdommen er ikke kjent, men man antar at tilstanden er arvelig.Mii dagaha dán dávdda eat dieđe, muhto doaivut ahte dat lea bearri.
Det er funnet stor variasjon i forekomst mellom noen ulike etniske grupper.Leat fuomášuvvon stuora erohusat gávdnoštumis muhtun čearddalaš joavkkuid gaskkas.
Bechtrews sykdom en betennelse i ryggraden og de store ledd.Bechtrews dávda lea vuolši čielgedávttis ja stuorit lađđasiin.
Dette medfører stivhet og smerter.Dat dagaha stirddu ja bákčasiid.
Årsaken til sykdommen er foreløpig ukjent, men den har en familiær opphopning, noe som indikerer en arvelig årsak.Dávdda duogáš lea vuos eahpečielggas, muhto dat čuovvu sogaid, mii sáhttá duođaštit ahte lea bearri dávda.
Det er funnet at 90 % av de som har sykdommen har i tillegg genet kalt HLA-B27.Lea fuomášuvvon ahte 90% sis geain lea dát dávda maiddái leat gávdnan HLA-B27 gena.
Generelt har man funnet høye forekomster av dette genet i arktiske befolkninger.Oppalaččat lea dán gena gávdnoštupmi oalle allat arktalaš álbmogiin.
2.7.2 Kilder2.7.2gáldut
Det er gjort en studie i nyere tid på forekomst av hofteleddsdysplasi og bechterews sykdom i en samisk befolkning.Maŋimus áiggi leat dutkan čoarbbeallađasvihki ja bechterews dávdda gávdnoštumi sápmelaččain.
Denne studien er basert på undersøkelser gjort på i alt 348 samer bosatt i Kautokeino og Karasjok.Dán dutkamušas leat iskan oktiibuot 348 Guovdageainnu ja Kárášjoga sápmelačča.
Samer ble i denne studien beskrevet som personer med minst to samiske besteforeldre.Sápmelaččat dán dutkamuša mielde leat sii geain unnimusat áhku ja áddjá lea sápmelaš.
2.7.3 Hofteleddsdysplasi hos samer2.7.3Čoarbbeallađasvihki sápmelaččain
Fra første halvdel av forrige århundre ble det rapportert om høyere forekomst av hofteleddsdysplasi i den samiske befolkningen sammenliknet med referansepopulasjonen.Ovddit čuohtejagi vuosttaš jahkebeali raporterejuvvui alla gávdnoštupmi čoarbbeallađasvihki sápmelaččaid gaskkas čujuhusálbmoga ektui.
Det har vært foreslått at samenes tradisjon med å la barna ligge i komse har vært en medvirkende årsak til denne høye forekomsten.Dan oktavuođas lea árvaluvvon ahte sivvan alla gávdnoštupmái sáhttá leat go sápmelaččat geavahedje gietkama mánáide.
Tabell 2.5 Forekomst (%) av hoftedysplasi hos en samisk befolkning (1987)Tabealla 2.5 Čoarbbeallađasvihki gávdnoštupmi (%) sápmelaččain (1987)
Antall personerLohkku olbmot
Forekomst av hofteleddsdysplasi er angitt i tabell 5 basert på studien utført i Karasjok og Kautokeino i 1987. Totalt fant man i denne studien at 38 % av de som deltok hadde mild eller tydelig hoftedysplasi.Čoarbbeallađas vihki gávdnoštupmi mii ovdanboahtá 5 tabeallas lea čađahuvvon dutkamušas Kárášjogas ja Guovdageainnus jagi 1987´s. Dán dutkamušas gávdne ahte 38% dain geat serve lei láivves dahje čielga čoarbbeallađas vihki.
Kvinner hadde høyere forekomst enn menn.Nissoniin dávjjibut go dievdduin.
Hofteleddsdysplasi økte også med økende alder.Čoarbbeallađasvihki lassánii maiddái agi mielde.
Mer forskning i mer befolkningsbasert utvalg er nødvendig for å kunne studere forekomst av og mulige årsaker til hofteleddsdysplasi i den samiske befolkningen.Lea dárbbašlaš čađahit eanet dutkama mas eanet olbmot leat mielde vai sáhttá gávdnat vejolaš čoarbbeallađasvihki sivaid sápmelaččain.
2.7.4 Bechterews sykdom hos samer2.7.4Bechterews dávda sápmelaččain
Allerede fra 1970-tallet var det rapportert om relativt høy forekomst på 26 % av genet HLA-B27 hos samer i Nord-Norge.Juo 1970-logu rájes gávdne oalle alla gávdnoštumi 26% HLA-B27 gena sápmelaččain Davvi-Norggas.
I befolkningen i Sør-Norge har man funnet en forekomst av dette genet på 10 %.10% Lulli-Norgga álbmogis ges gávdne dán gena.
I studier fra Nord-Norge der man ikke har delt inn studieutvalget i ulike etniske grupper har man funnet en forekomst av HLA-B27 på 16% og en forekomst av Bechterews sykdom på 1,1-1,4 %.Dutkamušat Davvi-Norggas main eai leat juohkán dutkanválljemiid čearddalaš joavkkuid mielde de lea 16% HLA-B27 gena gávdnon ja Bechterews dávdda gávdnoštupmi mii lea 1,1-1,4 %.
I studien fra samisk befolkning i Karasjok og Kautokeino fra 1987 ble det funnet en forekomst av Bechterews sykdom på 1,8 % og 91 % av disse hadde HLA-B27 genet.Dutkamuš sápmelaččaid gaskkas Kárášjogas ja Guovdageainnus 1987 rájes gávdne Bechterews dávdda 1,8 % dutkojuvvon sápmelaččaid gaskkas, ja daid gaskkas lei 91% geain lei HLA-B27 gena.
Totalt fant man i denne studien en befolkningsforekomst av HLA-B27 på 24 %.Oktiibuot dán álbmotvuođustuvvon dutkamušas gávdne HLA-B27 gena 24%.
Sammenliknet med de fleste befolkningsbaserte undersøkelsene var både forekomsten av Bechterews sykdom og HLA-B27 høy i denne studien.Jus buohtastahttá eará álbmotvuođustuvvon dutkamušaiguin de lei sihke Bechterews dávda ja HLA-B27 gena gávdnoštupmi allat dán dutkamušas.
Disse dataene er imidlertid basert på et lite studieutvalg (348 personer) og dette i tillegg til mulige forskjeller i diagnostiske metoder kan være forklaringer på de store forskjellene i funn.Dát logut leat gáržžes olmmošjoavku gaskkas (384 olbmo) čohkkejuvvon lassin dása ahte vejolaš diagnosalaš vuogit sáhttá lea čilgehussan stuora erohusaide.
Mer forskning er nødvendig for å få sikre tall på forekomst av Bechterews sykdom og HLA-B27 genet i den samiske befolkningen i Norge.Eanet dutkan lea dárbbašlaš oažžumis duohta loguid Bechterews dávdda ja HLA-B27 gena gávdnoštumi sápmelaččaid gaskkas Norggas.
Referanser Sammendrag2.8Biebmodoallu ja biebman
SammendragČoahkkáigeassu
I følge nyere kostholdsundersøkelser har det vært funnet at kostmønster i befolkningen var sterkere knyttet til geografisk bosted enn samisk/norsk etnisitet.Ođđaset biebmodoalloguorahallamiin leat gávdnan biebmominstara álbmoga gaskkas mii garraset lei čadnon geográfalaš ássanbáikái go sámi/dáža čearddalašvuhtii.
Det framkom også at på innlandet var det en tydeligere sammenheng mellom etnisk tilhørighet og kostmønster enn ved kysten.Maiddái bođii ovdan ahte siseatnamis lei čielgaset oktavuohta gaskal čearddalaš gullevašvuođa ja biebmominstara go máid gávdne rittus.
Undersøkelser har antydet en betydelig lavere forekomst av jernmangel i den samiske befolkningen på innlandet, noe som kan forklares med høyt inntak av reinkjøtt.Guorahallamat leat geažuhan mealgadis vuollegeabbo ruovdevátni gávdnoštumi siseatnan sápmelaččain, masa vástádussan sáhttá leat ahte siseatnamis borret ollu bohccobierggu.
Denne beskyttende effekten av reinkjøtt ble funnet, selv for de mest utsatte grupper som kvinner i fertil alder.Dán váidudeaddji beavttu bohccobierggus gávdnui eanemus váruhuvvon joavkkus nugomat nissonat šattolašvuođa agis.
2.8.1 Innledning2.8.1Álgu
Kroniske sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes er årsaken til mer enn halvparten av alle dødsfall verden over.Bissovaš dávddat nugomat boras, váibmo- ja varrasuotnavigit ja diabetes leat sivvan badjel beali jápmimiidda miehta máilmmi.
Det har vært registrert en økning i disse sykdommene i tillegg til forekomst av overvekt og fedme.Registreremat čájehit ahte dát dávddaid gávdnoštupmi lea lassanan ja dáidda lassin lea maiddái buidodat ja badjelmeare deaddu.
Forskning har vist at disse tilstandene i stor grad er kost- og ernæringsrelatert og derfor kan forebygges ved et sunt kosthold.Dutkan lea čájehan ahte sivvan dasa go dát dávddat ihtet buori muddui lea biepmuide čadnojuvvon ja daid sáhttá eastadit jus borra dearvvašlaš biepmuid.
Kosthold- og ernæringsforskning er et viktig redskap for bl.a. å kunne kartlegge risiko i befolkningen for kroniske sykdommer.Biebmodoallu ja biebmodutkan leat dehálaš reaiddut earret eará kártemis bissovaš dávddaid riska álbmogis.
I dette kapitlet er det presentert data på kostmønsteranalyser og jernstatus i den samiske befolkningen.Dán kápihttalis almmuhuvvojit dieđut biebmominstara lađastallamiid ja ruovdeárvvuid birra sápmelaččaid gaskkas.
Kostdataene som det refereres til her er kun basert på den befolkningsbaserte studien SAMINOR.Biebmodieđut masa čujuhuvvo dás leat čohkkejuvvon dušše álbmotvuođustuvvon SAMINOR dutkamušas.
Ut over denne studien finnes det få kostholdsstudier fra den samiske befolkningen og de som er gjort er basert på små utvalg.Earrát dan de eai bálljo obage gávdno biebmodoallodutkamušat čađahuvvon sápmelaččaid gaskkas ja dat mat gávdnojit leat smávit joavkkuin dahkkon.
I SAMINOR-studien ble det innhentet noen opplysninger om kosthold.SAMINOR-dutkamušas čohkkejuvvojedje muhtun dieđuid biebmodoalu birra.
I tillegg ble det samlet inn blodprøver som har blitt analysert for jern for å kunne studere jernstatus i den samiske befolkningen for å se om det er forskjeller på jernstatus ut fra geografisk bosetning, kostvaner og etniske grupper.Dasa lassin čohkkejuvvojedje varraiskosat main leat iskan ruovdeárvvu sápmelaččain gávdnamis ruovdeárvvu erohusaid geográfalaš ássamis, biebmovieruin ja čearddalaš joavkkuid gaskkas.
Etnisitet i koststudien fra SAMINOR er delt opp i fire ulike kategorier.SAMINOR čearddalašvuohta lea juhkkojuvvon njealji šlájaide.
”Sami I” var personer som hadde samisk som morsmål i tre generasjoner, ”Sami II” var personer med minst to besteforeldre med samisk språk, ”Sami III” var personer med minst én samisk identitetsmarkør (språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn).”Sámi I” joavkkus ledje sii geain golmma maŋimus buolvvain hupme sámegiella, ”Sámi II” joavkkus ledje sii geain unnimusat juogo áhku dahje áddjá lei sámegielat, ”Sámi III” joavkkus ledje sii geain lei unnimusat okta sámi čearddalašvuođamearka (giella, iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta, bearášduogáš).
”Ikke-samisk” var alle som ikke inngikk i en av de samiske gruppene.”Ii-sámi” joavkkus ledje buot eará geat eai gullán guđege sámi jovkui.
Kostdata fra SAMINOR-studien har vært brukt for å studere kostmønster blant den samiske befolkningen.Biebmodieđut SAMINOR-dutkamušas lea geavahuvvon iskamis sámi álbmoga biebmominstara.
Den klassiske måten å studere ernæring og helse på har vært å analysere enkeltfaktorer i kosten slik som næringsstoffer, spesifikke matvarer, eller energiinntak og hvordan dette påvirker helsen.Dábálaš vuohki iskat biebmamiid ja dearvvašvuođa lea leamašan ahte lađastallat ovttaskas fáktoriid biepmus nugomat bipmosiid, earenoamáš biebmogálvvuid, dahje man ollu energiija oažžu ja movt dat váikkuha dearvvašvuhtii.
I en kostmønsteranalyse, studerer man kostholdet som en helhet.Biebmominsttarlađastallamis, iskkada biebmodoalu oppalaččat.
Dette kan i noen tilfeller være mer hensiktsmessig rent metodisk fordi det krever et mindre antall kostholdsspørsmål i spørreskjemaene og samtidig kan resultatene i noen tilfeller være enklere å tolke.Dat sáhttá muhtun oktavuođain lea eanet heivvolaš metodalaččat danin go dat ii gáibit nu ollu biepmodoallogažaldagaid gažadanskovis seammásgo bohtosiid muhtun oktavuođain sáhttá leat álkit dulkot.
Dette fordi kosthold faktisk består av inntak av mange ulike matvarer, ikke enkelnæringsstoffer, og at kosthold i befolkningsstudier har vist seg å kunne uttrykkes i definerte kostmønster.Nu lea danin go biebmodoalus sáhka oažžumis máŋga iešguđetlágan borramušgálvvuid, iige ovttaskas bibmosiid, ja ahte biebmodoallu olbmuid gaskkas iskkademiin dávjá lea báhkkoduvvon meroštallojuvvon biebmominstariin.
Kostmønsteranalysene i SAMINOR studien ble gjort slik at individene som deltok i studien ble plassert i grupper etter likhetsgraden på kostholdsspørsmålene.Biebmominsttarlađastallamat SAMINOR iskkadeamis čađahuvvui nu ahte sii geat serve dutkamuššii juhkkojuvvojedje joavkkuide biebmodoallogažaldagaid ovttaláganvuođa mielde.
Videre ble disse kostgruppene eller kostmønstrene analysert i forhold til etnisitet, geografi og helseatferd.Viidáset biebmojoavkkut dahje biebmominstarat leat lađastallon čearddalašvuođa, geografiija ja dearvvašvuođameanuid ektui.
KostholdsmønsterBiebmodoalu minsttar
For spørreskjemaopplysningene i SAMINOR-studien vedrørende kosthold ble fem ulike kostmønstre definert og navngitt etter hva som karakteriserte kostmønstrene best: 1) Reinkjøtt, 2) Fisk, 3) Gjennomsnittlig, 4) Frukt og grønt og 5) Vestlig/tradisjonelt marint.Gažadanskovi dieđut SAMINOR-dutkamušas biebmodoalu birra vihtta iešguđetlágan biebmominstara mearriduvvojedje ja namuhuvvojedje dan mielde mii buoremusat govvida biebmominstariid: 1) Bohccobiergu, 2) Guolli, 3) Gaskamearálaš, 4) Šattut ja ruotnasat ja 5) Oarjjil/árbevirolaš mearalaš.
”Reinkjøttgruppa” hadde høyt forbruk av rein og reinkjøtt produkter og elg, røykt og saltet fisk samt kokekaffe.”Bohccobiergojoavkku oasseváldit” borre ollu bohccobierggu ja bohccobiergobuktagiid ja ealgabierggu, suovastuvvon ja sáltejuvvon guoli ja vuoššangáfe.
Denne gruppa var karakterisert av personer med tre generasjoner samiske språk (Sami I), høy forekomst av overvekt og lav fysisk aktivitet.Dán joavkku mihtilmasvuohtan lei ahte das ledje olbmot geat golmma maŋimus buolvvain ledje sámegielagat (Sámi I), dávjá badjelmeare lossat ja unnán fysalaš doaimmat.
”Fisk” besto av personer som ofte konsumerte alle de marine matproduktene i spørreskjemaet.”Guolejoavkkus” ledje olbmot geat dávjá borre buot mearrabiebmobuvtagiid mat namuhuvvojedje skovis.
Denne gruppa var dominert av kvinner og personer som rapporterte egen helse som ”ikke så god” noe som forklares med at gruppa hadde høyest snittalder.Dán joavkkus ledje nissonolbmot eanetlogus ja sii iežaset dearvvašvuođa namuhedje “ii nu buorre” masá čilgehussan sáhttá leat ahte joavkkus alimus gaskamearálaš ahki.
Kostmønsteret kalt ”gjennomsnittlig” var karakterisert av et gjennomsnittlig inntak på alle kostholdsspørsmålene bortsett fra helmelk, saltet og røkt fisk samt kokekaffe, pølser svin og lam.”Gaskamearálaš” biebmominsttarjoavkku mihtilmasvuohtan biebmodoalu gažaldagain lei ahte vástidedje ahte sii borre gaskamearálaččat buot biebmošlájain earret čielgamielkki, sáltejuvvon ja suovastuhtton guoli ja vuoššangáfe, márffiid, spiinnebierggu ja lábbábierggu.
Denne gruppa var dominert av menn.Dán joavkkus ledje eanas dievddut.
”Frukt og grønt” fikk denne betegnelsen på grunn av høyt inntak av disse matvarene i tillegg til kylling, pasta, te og vann.”Šattut ja ruotnasat” jovkui gullevaš olbmot borre ollu šattuid ja ruotnasiid ja dása lassin vel vuoncábierggu, pasta, deaja ja čázi.
Denne gruppa var karakterisert av høy andel kvinner og personer med en helsebevist livsstil samt personer som rapporterte egenhelsen som ”meget god”.Dán joavkkus ledje eanas nissonolbmot ja olbmot geain lei dearvvašdiđolaš eallinvuohki ja geat atne aldineaset “hui buori” dearvvašvuođa.
Det siste definerte kostmønsteret kalt ”vestlig/tradisjonelt marint” var dominert av personer som rapporterte hyppig bruk av såkalte vestlige matvarer som hamburger, pizza, pølser, gryteretter, svin og storfekjøtt.Maŋimus biebmominsttarjoavku gohčoduvvon ”oarjjil/árbevirolaš mearalaš” mas ledje olbmot geat dieđihedje dávjá borra ng. oarjemáilmmi borramušgálvvuid nugomat hamburgeriid, pizzaid, márffiid, ruitoseagáža, spiinnebierggu ja gusabierggu.
Denne gruppa hadde i tillegg den hyppigste bruken av tradisjonskosten fiskelever og rogn i tillegg til hval, sjøfugleegg og filterkaffe.Dán joavkkus dieđihedje maiddái dávjá borrat árbevirolaš borramušaid guole-vuoivasa ja meađđemiid lassin dasa ahte vel borre bossubierggu, mearralotti moniid ja juhke filttargáfe.
Tabell 2.6 Kostmønster i forhold til ulike karakteristika.Tabealla 2.6 Biebmominsttar iešguđet mihtilmasvuođaid ektui.
Tallene er oppgitt i prosent.Logut leat proseantan almmuhuvvon.
(2003/2004)Kilde: Brustad et al 2008 Int J Circumpolar Health(2003/2004) Gáldu: Brustad et al 2008 Int J Circumpolar Health
Kostmønstergrupper basert på totalt 12816 personerBiebmominsttarjoavkkut oktiibuot 12816 olbmo iskojuvvon
Frukt og grønnsakerŠattut ja ruotnasat
Om lag 80 % av utvalget i denne studien bodde ved kysten, likevel var drøyt 80% av ”Reinkjøttgruppa” bosatt på innlandet.Sullii 80% sis geat leat leamašan mielde iskkadeamis ásse rittus, dattege váile 80% ”Bohccobiergojoavkkus” ásse siseatnamis.
Tilhørighet i de ulike kostgruppene var mer avhengig av geografi enn etnisitet (Figur 4), bortsett fra for Sami I hvor mer enn 70 prosent av personene tilhørte ”reinkjøttgruppa”.Gullevašvuohta iešguđet biebmojoavkkuide lei eanet čadnásat geografiijii go čearddalašvuhtii (Figuvra 4), earret Sámi I joavku go badjel 70 proseanta gulle ”bohccobiergojovkui”.
For befolkningen ved kysten hadde etnisitet liten påvirkning på kostmønstrene.Riddoguovllu ássiide čearddalaš unnán váikkuhii biebmominstariid.
På innlandet ble det funnet at kostholdet var i større grad assosiert til etnisitet (Figur 4).Siseatnamis gal gávnnahuvvui ahte biebmodoallu lei čadnon čearddalašvuhtii (Figuvra 4).
Figur 2.4 Fordeling av kostmønstergrupper på kyst og innland i forhold til etnisitet 3.Figuvra 2.4 Biebmominstarjoavkuid juohku siseatnama ja rittu gaskkas čearddalašvuođa ektui 3.
(2003-2004) Kilde: Brustad et al 2008 Int J Circumpolar Health(2003-2004) Gáldu: Brustad et al 2008 Int J Circumpolar Health.
Jernmangel og kostholdRuovdevátni ja biebmodoallu
Internasjonalt er jernmangel en betydelig mangelsykdom forårsaket bl.a. av dårlig ernæring og kroniske sykdommer.Riikkaidgaskasaččat lea ruovdevátni mealgadis vátnedávda man sivvan earret eará lea heajos biebman ja bissovaš dávddat.
Jernmangel kan forårsake nedsatt allmenntilstand, spesielt hos kvinner i menstruerende alder, samt hos eldre og barn.Ruovdevátni sáhttá dagahit heajut dábálaš dearvvašvuođadili, earenoamážiid mannodávdda ahkásaš nissoniin, ja vuorasolbmuin ja mánáin.
Kilder til jern i kosten er animalske produkter, men jern finnes også i planter, korn og grønnsaker.Ruovddegáldu biepmuin leat ealánbuktagat, muhto ruovdi gávdno maiddái šattuin, gortnis ja ruotnasiin.
Jernmangel er den vanligste kostmangelen i Norge.Ruovdevátni lea dábáleamos biebmovátni Norggas.
Ved jernmangelanemi (lav blodprosent pga lite jern) reduseres kroppens evne til å frakte oksygen.Varrasonahat (vuollegis varraproseanta go lea unnán ruovdi) dagaha ahte rupmaša ii nákce fievrridit oksygena.
Jernmangelanemi utvikler seg langsomt og kan oppstå enten p.g.a. økt tap av jern ofte gjennom blødninger, ved økt behov for jern f.eks ved svangerskap eller ved for lavt inntak av jern.Varrasonahat ovdána njozet ja sáhttá čuožžilit juogo ruovddeváni dihte mii dávjá čuožžila vardimiid maŋŋil, lassáneaddji ruovdde-dárbbu dihte nugomat áhpehisvuođa dilis dahje jus lea ožžon beare unnán ruovddi borramuša bakte.
De tidlige symptomene kan gi en rekke ukarakteristiske plager slik som slapphet/trøtthet, blek hud, hodepine, øresus, svimmelhet og nedsatt arbeidskapasitet.Árra dávdaovdasiid dihte sáhttet čuožžilit máŋga ja eahpedábálaš givssit nugomat ahte šlieddána/váibá, ahte šaddá šovkes liiki, oaivebávččas, beallješuva, oaivejorgása ja heajut bargonávcca.
Tegn på alvorlig jernmangelanemi er tungpustenhet, rask puls og hjertesvikt.Duođalaš varrasonahaga dávdamearkan lea lossavuoiŋŋahat, jođánis rávkkas ja váibmováidun.
I dette kapitlet er målinger av både fritt jern i blodet og lagret jern i kroppen referert til for å beskrive befolkningens jernstatus.Dán kápihttalis leat čađahuvvon mihtideamit sihke friddja ruovddi varas ja vurkejuvvon ruovdi rupmašis čadnojuvvon dasa ahte govvidit álbmoga ruovdeárvvu.
Jernstatus i den samiske befolkningenRuovdde-árvu sápmelaččain
Resultater fra SAMINOR-studien viste at gjennomsnittlig mål for lagerjern i kroppen var høyere hos menn enn hos kvinner.SAMINOR-dutkamuša bohtosat čájehedje ahte gaskamearálaš vurkejuvvon ruovddemihttu lei eanet dievdduin go nissoniin.
Studien viste at den delen av befolkningen som hadde snakket samisk i tre generasjoner, hadde høyest gjennomsnittlige jernnivå.Dutkamuš čájeha ahte maŋimus golmma buolvva sámegielat olbmuin, lei stuorit gaskamearálaš ruovddedássi.
For menn var jernnivåene fallende med økende alder, etter fylte 60 år.Dievdduin, maŋŋil go ledje deavdán 60 jagi, de ruovddedássi rupmašis jahkásažžat njiejai.
Hos kvinner økte jernnivåene i aldergruppen 50 – 70, altså etter menopause.Ruovddedássi gaskal 50 ja 70 jahkásaš nissonolbmuin lassánii, mii mearkkaša maŋŋil go mannodávda olát bisánii.
Etter fylte 70 år begynte jernnivåene også å falle hos kvinner.Maŋŋil go nissonat devde 70 jagi ruovddedássi sis maid njiedjagođii.
Uavhengig av etnisk tilhørighet var jernmangel sjeldent hos menn som deltok i SAMINOR- studien.Beroškeahttá čearddalaš gullevašvuođa de ruovdevátni lei hui hárve daid dievdduin geat serve SAMINOR- dutkamuššii.
Spesielt i “reinkjøttgruppa” var det få deltakere med jernmangel.Earenoamážiid “bohccobiergojoavkkus” ledje unnán oasseváldit geain lei ruovdevátni.
Her hadde ingen av mennene i aldersgruppa over 50 år tomme jernlager i kroppen.Dán joavkkus ii ovttage badjel 50-jahkasaš dievddus guoros ruovderájus rupmašis.
Jernmangel var opptil ni ganger vanligere hos kvinner enn menn, uavhengig av etnisk tilhørighet.Ruovdevátni lei 9 geardde dábáleabbo nissoniin go dievdduin, beroškeahttá čearddalaš gullevašvuođa.
Også hos kvinner var det personer i ”reinkjøttgruppa” som hadde lavest andel deltakere med tomme jernlager i kroppen (Figur 5).Maiddái ”bohccobiergojoavkku” nissoniin lei unnimus oassi oasseváldit geain lei guoros ruovderájus rupmašis (Figuvra 5).
I aldersgruppa over 50 år var det ikke påvisbare forskjeller i jernstatus mellom gruppene av ulike kostmønster.Badjel 50 jahkásaččaid gaskkas iešguđet biebmominsttarjoavkkuin eai lean bálljo obage ruovdaváni erohusat.
Figur 2.5 Andelen kvinner med tomme jernlager i forhold til kostmønster.Figuvra 2.5 Nissoniid lohku geain ledje guoros ruovdderádjosat biebmominstara ektui.
Kilde: Borderstad et al (2007) European Journal of HaematologyGáldu: Borderstad et al (2007) European Journal of Haematology
Jernlagrene i kroppen er påvirket av mange ulike faktorer som kjønn, alder, helsetilstand og ikke minst ernæring.Leat máŋga beali mat váikkuhit rupmaša ruovdderádjosa nugomat sohkabealli, ahki, dearvvašvuođadilli ja iige unnimusat biebman.
Analyser gjort i SAMINOR på jerninnhold har vist at befolkning bosatt i indre strøk, hadde gjennomsnittlig høyere jernnivå enn befolkningen bosatt ved kysten.Lađastallamat dahkkon SAMINOR´as ruovddesisdoalu ektui čájeha ahte sis geat ásse siseatnamis,gaskamearálaččat lei alit ruovddedássi rupmašis go sis geat ásse rittus.
Jernnivåene var også høyere i den samiske befolkningen på innlandet, sammenliknet med den ikke samiske befolkningen i samme område.Ruovddedássi lei maiddái stuorit siseatnan sápmelaččain, go dážain ja rivguin geat ásse seamma guovllus.
Ved kysten derimot er det ingen forskjell i jernnivåer mellom samer og resten av befolkningen.Rittus eat oainne makkárge erohusaid sápmelaččain ja muđui eará álbmoga gaskkas.
Forskjellene i jernnivå hos deltakerne, kan forklares ut fra flere faktorer.Lea máŋga beali mat sáhttet leat vástádussan ruovddedási erohusaide oasseváldit gaskkas.
Den viktigste faktor som påvirker jernnivåer er kosthold.Deháleamos dagaldat mii váikkuha ruovddedási lea biebmodoallu.
Den samiske befolkningen på innlandet spiste betydelig mer reinkjøtt enn resten av deltakerne i SAMINOR.Sápmelaččat siseatnamis borre mealgat eanet bohccobierggu go dat earát geat ledje mielde SAMINOR dutkamušas.
Reinkjøtt innholder mye såkalt biotilgjengelig jern, (3.8 mg per 100g rått kjøtt) det vil si jern som lett tas opp i kroppen.Bohccobierggus lea ollu ng. bioolamuttos ruovdi, (3.8 mg juohke 100g njuoska bierggus) mii mearkkaša ruovdi mii álkit suddá rupmašis.
Kosthold rikt på jern, beskytter mot jernmangel.Biebmodoallu mas lea ollu ruovdi suodjala ruovddeváni vuostá.
Befolkningen bosatt på kysten spiste generelt mindre kjøtt og mere fiskemat, uavhengig av etnisk bakgrunn.Olbmot geat ásse rittus borre oppalaččat unnit bierggu ja eanet guoleborramušaid, beroškeahttá čearddalaš duogáža.
2.9 Røyk og alkohol SammendragČujuhusat 2.9Duhpát ja alkohola
SammendragČoahkkáigeassu
Generelt har det i dag ikke vært påvist store forskjeller i røykevaner mellom samer og nordmenn verken for voksne eller ungdommer.Oppalaččat eai leat čujuhuvvon stuora borgguhanvieruin sápmelaččaid ja earái gaskkas ii rávesolbmuid iige nuoraid gaskkas.
For menn har studier vist en noe høyere røykeforekomst blant samer på innlandet enn ikke-samer.Dutkamuš lea čájehan ahte siseatnamis sámi dievdduid gaskkas leat eanet borgguheaddjit go dážaid gaskkas.
Tilsvarende er ikke funnet for kvinner.Vástideaddji dili eat leat gávdnan nissonolbmuid gaskkas.
Blant ungdom ble det funnet at samiske ungdommer startet tidligere å røyke enn norske.Nuoraid gaskkas gávdne ahte sámi nuorat álge borgguhit árabut go dáža nuorat.
Både samiske menn og kvinner har rapportert en høyere andel totalavhold i forhold til alkohol enn ikke-samisk befolkning.Sihke sámi dievdduin ja nissoniin lea stuorit oassi dieđihan juguhisvuođa go dážaid ja rivguid gaskkas.
Spesielt er dette mønsteret tydelig for eldre samiske kvinner.Dát minsttar lea earenoamáš čielggas vuorraset sámi nissoniid gaskkas.
Samiske ungdommer har også rapportert om lavere alkoholbruk enn hos norsk-ættede.Maiddái sámi nuorat lea dieđihan ahte juhket unnit go dáža nuorat. 2.9.1Borgguheapmi
Røyking øker risikoene for en lang rekke sykdommer som lungekreft, hjerte-kar-sykdom og kroniske lungelidelser.Borgguheami olis lassána riska dohppehallot máŋga dávddaide nugomat geahpesboras, váibmo- ja varrasuotnavigit ja bissovaš geahpesvigit.
Statistisk sentral byrå (SSB) gjennomfører årlig undersøkelser om tobakksbruk.Statistalaš guovddášdoaimmahat (SSB) čađahan jahkásaččat guorahallama duhpátboaldima birra.
I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen mens andelen i 2006 var om lag 21 %.1973´s badjel bealli rávis dievdduin borgguhedje ja 2006´s ges 21%.
Andelen dagligrøykere blant kvinner har også sunket fra 32 % i 1973 til 22 % i 2006.Beaivválaš borgguheddjiid lohku nissoniid gaskkas lea njiedjan 32% jagi 1973´s 22 %:ii 2006´s.
Mens røyking tidligere var utbredt i alle sosiale lag, er det nå en sterk overrepresentasjon av personer med lav utdanning som er dagligrøykere.Ovdal borgguheapmi dáhpáhuvai buot servodaga sosiála dásiin, ja dál eatnasat sis geat borgguhit beaivválaččat leat sii geain lea vuollegis oahppu.
Når det gjelder av og til røyking er forholdet det motsatte.Dušše duollet dalle borgguheddjiin lea fas áibbas nuppeládje.
Tidligere befolkningsundersøkelser har påvist høyest forekomst av daglige røykere i Finnmark sammenlignet med andre fylker i Norge.Árabut álbmotguorahallamat lea gávnnahan eanet beaivválaš borgguheddjiid Finnmárkkus go eará fylkkain.
Tall for perioden 2004-2008 viser at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking.2004-2008 áigodaga logut čájehit stuora erohusaid fylkkaid gaskkas borgguheami ektui.
Lavest andel som røyker daglig finner man i Oslo med 19 prosent, høyest i Finnmark med 32 prosent i følge Statistisk sentralbyrå.Unnimus oasi borgguheddjiid gávdnat Oslos gos 19% suohkana ássiin borgguhit, eanemus borgguheaddjit leat Finnmárkkus gos 32 proseanta borgguhit čájehit statisttalaš guovddášdoaimmahaga logut.
Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i befolkningen og sannsynligvis det rusmiddelet som medfører det største misbruksproblemet.Alkohola lea gárihuhttinávnnas man olbmot eanemusat návddašit ja doaivumis dat gárihuhttinávnnas mii dagaha stuorimus jugešvuođa váttisvuođaid.
I tillegg er det økt risiko for uhell, skader og ulykker forbundet med inntak av alkohol.Dasa lassin alkoholanávddašeami olis sáhttá vásihit bárttiid, vahágiid ja lihkohisvuođaid.
Det samlede alkoholforbruket i Norge har økt siden 1990, fra 4,55 liter pr innbygger i 1993 til 6,37 liter i 2005. Det er øl og vin som har økt mest i løpet av de siste 20 årene.Oppalaš alkoholageavaheapmi Norggas lea lassanan 1990 rájes, 4,55 lihtaris juohke olbmo nammii jagi 1993´s 6,37 lihtarii jagi 2005´s. Lea viina ja vuola mii eanemusat lea lassanan maŋimus 20 jagis.
Økningen i vinomsetningen knyttes til et såkalt ”kontinentalt” drikkemønster, der man drikker ofte men med mindre kvanta konsumert ved hver drikkesituasjon.Viinavuovdima lassáneapmi lea čadnojuvvon dasa ahte dál lea juhkanminsttar, mii mearkkaša ahte olbmot juhket dávjjibut muhto unnit hivvodaga juohke juhkanbáikkis.
Disse vanene har ikke erstattet det nordiske drikkemønsteret med helgefyll og beruselse, men kommer i tillegg.Dát vierut eai leat boahtán davviriikkalaš juhkanminstara sadjái vahkoloahpaid juhkamin ja juhkaluvvamin, baicca lassin.
I både SAMINOR- og Ung i Nord studien er det innhentet opplysninger på bruk av alkohol og tobakk.Sihke SAMINOR- ja Nuorra Davvin dutkamušain leat čohkkejuvvon dieđut alkohola ja duhpáha geavaheami birra.
Basert på Finnmarkundersøkelsene er det også publiserte data på røyking og etnisitet.Finnmárkku-guorahallamiid vuođul leat maiddái almmuhuvvon dieđut borgguheami ja čearddalašvuođa birra.
Røyking blant samerBorgguheapmi sápmelaččaid gaskkas
Fra de første Finnmarksundersøkelsene fra 1974/75 ble det funnet at en mindre andel samer enn nordmenn født i Finnmark var dagligrøykere.Vuosttaš Finnmárkku-guorahallamiin 1974/75 rájes gávdne ahte ledje unnit Finnmárkku riegádan sápmelaččat go dážat geat borgguhedje beaivválaččat.
Samer og nordmenn bosatt i Finnmark, men født utenfor fylke, hadde lik forekomst av dagligrøyking (Figur 6).Sápmelaččat ja dážat geat ásse Finnmárkkus, muhto riegádan eará fylkkain, ledje seamma oallugat geat borgguhedje (Figuvra 6).
Figur 2.6 Daglig røyking i forhold til etnisitet basert på tall fra Finnmarksundersøkelsen 1974/75 (Norsk I = personer bosatt i fylket, men født utenfor Finnmark, Norsk II = personer født i Finnmark, Finsk = Finlendere født i Finnmark, Samisk = minst to besteforeldre med samisk språk) Kilde: Njølstad I et al (1998) EpidemiologyFiguvra 2.6 Beaivválaš borgguheapmi čearddalašvuođa ektui Finnmárkku-guorahallama loguid vuođul 1974/75 (Dáru I = olbmot geat orrot fylkkas, muhto riegádan olggobealde Finnmárkku, Dáru II = olbmot riegádan Finnmárkkus, Suoma = suopmelaččat riegádan Finnmárkkus, Sámi = unnimusat áhkku ja áddjá geat hupmaba sámegiela) Gáldu: Njølstad I et al (1998) Epidemiology
Data fra SAMINOR studien på røykevaner viste ikke markante etniske forskjeller for kvinner verken på kysten eller innlandet (Figur 7 og 8).Dieđut SAMINOR dutkamušas borgguhanvieruid birra eai gávdnan nu čielga čearddalaš erohusaid nissonolbmuin ii rittus iige siseatnamis (Figuvra 7 ja 8).
For menn var det et klarere mønster av at samer i større grad var røykere enn ikke-samiske spesielt for de som var bosatt på innlandet (Figur 9).Dievdduid gaskkas lei čielga minsttar ahte sápmelaččaid gaskkas ledje eanet borgguheaddjit go dážaid gaskkas earenoamážiid siseatnamis (Figuvra 9).
Figur 2.7 Røykevaner for menn bosatt på innlandet i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR studien fra 2003/04. (Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.Figuvra 2.7 Borgguhanvierut dievdduin geat ásset siseatnamis SAMINOR 2003/2004 dutkamuša čearddalašvuođadieđuid. (Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology) Gáldu: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.8 Røykevaner for kvinner bosatt på innlandet i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR studien fra 2003/04. (Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.Figuvra 2.8 Siseatnan nissoniid borgguhanvierut SAMINOR 2003/2004 čearddalašvuođa dieđuid vuođul. (Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.9. Røykevaner for menn bosatt ved kysten i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR studien fra 2003/04. (Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.Figuvra 2.9 Riddoguovllu dievdduid borgguhanvierut SAMINOR 2003/2004 čearddalašvuođa dieđuid vuođul. (Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.10. Røykevaner for kvinner bosatt ved kysten i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR studien fra 2003/04. (Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.Figuvra 2.10 Riddoguovllu nissoniid borgguhanvierut 2003/2004 SAMINOR čearddalašvuođadieđuid vuođul. (Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Ungdomsundersøkelsen Ung i Nord viste at bant ungdom som gikk på videregående skole i 1994/95 var ikke store etniske forskjeller i røykevaner.Nuoraidiskkadeapmi Nuorra Davvin čájehii ahte nuoraid gaskkas joatkkaskuvllain 1994/95 skuvlajagi eai lean stuora čearddalaš erohusat borgguhanvieruin.
35 % av samisk ungdom (definert som minst én samisk markør som språk, familiebakgrunn) røykte mer enn 15 sigaretter per dag mot 30 % av de norske.35% sámi nuorain (unnimusat okta čearddalašvuođamearka nugomat giella dahje bearášduogáš) borgguhedje badjel 15 sigareahta beaivválaččat ja dáža nuoraid ges 30%.
26 % av de samiske ungdommene svarte også at de hadde sluttet å røyke i forhold til 22 % hos de norske.26% sámi nuoraid lohke heaitán borgguheames ja dáža nuoraid gaskkas ges 22%.
Det så ut til at samisk ungdom begynte tidligere å røyke enn de norske.Logut orro čájeheamen ahte sámi nuorat álge borgguhit árabut go dáža nuorat.
Ellers var det små eller ingen etniske forskjeller.Muđui ledje smávva dahje eai obage čearddalaš erohusat.
Ved oppfølgingsstudien tre år etterpå i 1997/98, ble det heller ikke funnet nevneverdige etniske forskjeller mellom røykevaner hos samisk og norsk ungdom.Čuovvovaš dutkamušas golbma jagi maŋŋil 1997/98, eaige gávdnon beare stuora erohusat sámi ja dáža nuoraid borgguhanvieruin.
Den viktigste forskjellen ble funnet mellom gutter og jenter.Deháleamos erohus gávdnui bártniid ja nieiddaid gaskkas.
Jentene røykte mer ved starten av studien enn guttene (1994/95).Eanet nieiddat go bártnit borgguhedje go álggahedje dutkamuša (1994/95).
En større andel gutter røkte mer enn 15 sigaretter både ved begynnelsen og slutten av studien.Stuorit oassi bártniin borgguhedje badjel 15 sigareahta sihke álggogeahčen ja loahpageahčen dutkamuša.
Bruk av alkoholAlkoholageavaheami
Basert på tall fra SAMINOR undersøkelsen har det vært vist etniske forskjeller i alkoholkonsum.SAMINOR guorahallama loguid vuođul leat duođaštuvvon čearddalaš erohusat alkoholageavaheamis.
Figurene 11, 12, 13, og 14 viser at andelen som svarte at de var ”totalavholdende i forhold til alkohol” eller ”ikke drukket i løpet av det siste året” var en del høyre hos både samiske menn og kvinner.Figuvrrat 11, 12, 13, ja 14 čájehit lohku geat vástidedje ahte ”eai obage juhkan alkohola” dahje ”eai leat maŋimus jagis obage juhkan” lei stuorit sihke sámi dievdduid ja nissoniid gaskkas.
Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uka var noe lavere hos samer med tre generasjoner samisk språk, sammenliknet med de andre gruppene.Sin lohku geat lohke ahte sii juhke eanet go guktii vahkkui lei unnit golmma buolvva sámegielat sápmelaččaid gaskkas, go daid eará joavkkuid ektui.
Mønsteret av et lavere alkoholinntak var mer markant hos samiske kvinner enn menn.Alkoholageavaheami minsttar lei eanet mihtilmas sámi nissoniid go sámi dievdduid gaskkas.
Figur 2.11 Alkoholbruk hos menn bosatt ved kysten i forhold til etnisk tilhørighet.Figuvra 2.11 Alkoholageavaheapmi rittus ássi dievdduid gaskkas čearddalašvuođa ektui.
(SAMINOR studien 2003-04).(SAMINOR dutkamuš 2003-04).
(Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.(Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.12 Alkoholbruk hos menn bosatt på innlandet i forhold til etnisk tilhørighet.Figuvra 2.12 Alkoholageavaheapmi siseatnamis ássi dievdduid gaskkas čearddalašvuođa ektui.
(SAMINOR studien 2003-04).(SAMINOR dutkamuš 2003-04).
(Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.)(Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.13 Alkoholbruk hos kvinner bosatt ved kysten i forhold til etnisk tilhørighet.Figuvra 2.13 Alkoholageavaheapmi rittus ássi nissoniid gaskkas čearddalašvuođa ektui.
(SAMINOR studien 2003-04).(SAMINOR dutkamuš 2003-04).
(Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.)(Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.14 Alkoholbruk hos kvinner bosatt på innlandet i forhold til etnisk tilhørighet.Figuvra 2.14 Alkoholageavaheapmi siseatnamis ássi nissoniid gaskkas čearddalašvuođa ektui.
(SAMINOR studien 2003-04).(SAMINOR dutkamuš 2003-04).
(Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.)(Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Tall fra ungdomsundersøkelsen Ung i Nord har vist at samisk ungdom (definert som minst én besteforeldre med samisk språk) drakk mindre enn ikke-samisk både hva hyppighet og mengde angikk.Logut nuoraidguorahallamis Nuorra Davvin lea čájehan ahte sámi nuorat (geain lea sámegielat áhkku dahje áddjá) juhke unnit go dáža nuorat sihke dávjodaga ja hivvodaga ektui.
En større andel av samisk ungdom rapporterte også at deres foreldre var totalavholdene i forhold til alkohol.Stuorit oassi sámi nuoraid vástidedje ahte sin váhnemat leat oalát juguheamet alkohola ektui.
32 % av samisk ungdom rapporterte at mor var totalavholden mot 16 % hos de norske.32% sámi nuorain vástidedje ahte eatni lei juguheapme ja dáža nuorain ges 16%.
17 % av samisk ungdom rapporterte at far ikke drakk alkohol mot 8 % hos de ikke-samiske ungdommene.Sámi nuorain 17% vástidedje ahte áhčči ii juhkan alkohola ja dáža nuorain ges 8%.
Det ble også funnet geografiske forskjeller i alkoholvaner hos foreldre til samisk ungdom.Maiddái gávdne geográfalaš erohusaid sámi nuoraid vánhemiid alkoholavieruin.
I indre Finnmark rapporterte 49 % av samisk ungdommene at mor var totalavholden mot 22% ved kysten.Sis-Finnmárkkus vástidedje 49% sámi nuorain ahte eadni ollásit lei juguheapme man 22% rittu nuorain vástidedje.
For ungdommenes rapportering vedrørende fars drikkevaner var de tilsvarende tallene 24 % i indre Finnmark mot 13 % ved kysten.Seamma vástádusat nuorain áhči birra lei 24% Sis-Finnmárkkus ja 13% rittus.
Generelt er det kjent fra en rekke studier at det er stor sjanse for at mange deltagere vil underrapportere sitt forbruk av alkohol og at personer som har et høyt forbruk i mindre grad ønsker å være med på helseundersøkelser.Oppanassiige lea dovddus máŋggaid dutkamušain ahte oasseváldit dieđihit beare vuollegis loguid iežaset alkoholageavaheami birra ja ahte olbmot geain lea alla alkoholageavaheapmi unnán ja hárve servet dearvvašvuođaguorahallamiidda.
Resultater på alkoholforbruk bør derfor tolkes i forhold til denne begrensningen.Bohtosat alkoholageavaheami birra berre danin dulkot dán gáržžideami ektui.
Det er likevel grunn til å tro at tallene om et lavere alkoholkonsum hos samer er pålitelige sett i lys av Læstadianismens restriktive holdning til alkohol.Lea dattege jáhkehahtti ahte alkoholageavahan logut sápmelaččaid gaskkas leat luohtehahtti go diehtit læstadialaš oskku oainnu alkoholii.
Det er rimelig å anta at dette funnet gjenspeiler at denne kristne bevegelsen, som i sin tid fikk spesiell innpass i den samiske befolkningen, fortsatt har betydning for befolkningens bruk av alkohol.Lea govttolaš jáhkkit ahte dát gávdnostupmi speadjalastá risttalaš lihkadusas, mii dalá áiggis oaččui nu earenoamáš saji sápmelaččaid gaskkas, ain váikkuha álbmoga alkoholageavaheapmái.
ReferanserČujuhusat
2.10 Psykisk helse Sammendrag2.10Silolaš dearvvašvuohta
SammendragČoahkkáigeassu
Det er ikke publisert befolkningsbaserte studier på forekomst av psykiske lidelser i den voksne del av den samiske befolkningen i Norge.Dán rádjai eai leat almmuhuvvon álbmotvuođustuvvon dutkamušat silolaš gillámušaid birra rávis sápmelaččaid gaskkas Norggas.
I studier på ungdommer var det generelt ingen etnisk forskjell i forekomst av psykiske plager.Dutkamušat nuoraid gaskkas eai duođaštan makkárge erohusaid silolaš gillámušaid gávdnostumis.
Derimot ble det funnet at samisk ungdom fra de sørsamiske områder hadde noe høyere forekomst av psykiske plager enn de norske.Baicca gávdne ahte sámi nuorain lullisámi guovlluin ledje dávjjibut silolaš gillámušat go dáža nuorain.
For barn ble det funnet at samiske mødre rapporterte lavere forekomst av psykiske problemer hos barna enn det lærerne til barna rapporterte om.Mánáid ektui de gávdne ahte sámi eatnit hárvvibut dieđihedje silolaš gillámušaid mánáin go máid mánáid oahpaheaddjit dieđihedje.
For norske mødre var det større samsvar med lærernes rapportering.Rivgovánhemiid dieđut ledje sullii seamma go máid oahpaheaddjit dieđihedje.
I studier på effekten av psykiatrisk behandling på psykiatrisk sykehus for samisk versus norske pasienter ble det ikke funnet forskjeller i type behandling eller symptomforandringer i løpet av sykehusoppholdet.Dutkamušain das makkár váikkuhus psykiátralaš divššus psykiátralaš buohcceviesuin lei dáža buhcciid ektui de eai gávdnan erohusaid dikšunvugiin dahje symptomarievdadusaid dan áiggi go ledje buohcceviesus.
2.10.1 Innledning2.10.1Álgu
Man antar at om lag halvparten av befolkningen i Norge får en psykisk lidelse i løpet av livet.Jáhkkimis bealli Norgga álbmogis vásihit silolaš gillámušaid eallinagis.
Risikofaktorer som øker sjansen for psykisk sykdom kan være forårsaket av en arvelig belastning.Riskafáktorat mat dagahit vejolašvuođa oažžut silolaš dávdda sáhttá leat sohkabearri.
Andre ganger kan kriser som dødsfall og ulykker, eller at man er i en vanskelig arbeidssituasjon eller en familiesituasjon, utløse psykiske lidelser. I mange tilfeller er årsakene også uvisse.Eará oktavuođain sáhttá leat heahtedilli nugomat jápmin ja lihkohisvuođat, dahje ahte lea váttis bargodilálašvuohta dahje bearášdilálašvuohta, mat sáhttet dagahit silolaš gillámušaid.
En del studier har vist variasjon i forekomsten av ulike psykiske lidelser mellom ulike etniske grupper.Soames dutkamušat leat duođaštan iešguđetlágan gillámušaid iešguđet čearddalaš joavkkuid gaskkas.
Etniske minoriteter har i noen studier vist seg å ha dårligere mental helse enn majoritetsbefolkningen.Muhtun dutkamušat leat duođaštan ahte čearddalaš unnitlohkoálbmogis lea heajut mielalaš dearvvašvuohta go eanetlohkoálbmogis.
Dette har ofte blitt forklart gjennom sosioøkonomiske forskjeller.Dát lea dávjá čilgejuvvon sosioekonomálaš erohusaid bakte.
2.10.2 Kilder2.10.2Gáldut
Det finnes ingen befolkningsbasert studie på forekomst av psykiske lidelser blant den voksne del av den samisk befolkning i Norge.Rávis sápmelaččaid gaskkas Norgga eai leat ovdal čađahuvvon dutkamušat silolaš gillámušaid gávdnostumiid birra.
Det er derimot gjort slike studier på barn og ungdom.Dákkár dutkamušat leat dahkkon mánáid ja nuoraid gaskkas.
Basert på data fra Ung i Nord studien har forekomst av psykiske plager hos ungdommer i forhold til etnisitet blitt studert.Nuorra Davvin dutkamuša čohkkejuvvon dieđuid vuođul leat silolaš gillámušaid gávdnostupmi čearddalašvuođa ektui dutkojuvvon.
Atferd og emosjonelle problemer hos samiske sammenliknet med norske barn i alderen 11-12 år har også vært studert i en fødselskohorte av barn født i 1991-1994. Det er også gjort noen studier på behandling av psykiske lidelser i forhold til samisk og norsk etnisitet.Meanut ja dovduičuohcci váttisvuođat sámi mánáin lea buohtastahttojuvvon dáža 11-12 jahkásaš mánáiguin ja lea dutkojuvvon mánáin riegádan gaskal 1991ja1994. Leat maiddái čađahuvvon muhtun dutkamušat silolaš gillámušaid dikšuma birra sihke dáru ja sámi identitehta ektui.
2.10.3 Psykisk helse i samisk befolkning.2.10.3Silolaš dearvvašvuohta sámi álbmogis.
2.10.3 Psykisk helse i samisk befolkning.Nuorat
I Ung i Nord studien fant man ingen forskjell mellom forekomst av selvrapportert psykiske lidelser hos norske og samiske ungdommer (definert som minst en samisk markør som språk, familiebakgrunn eller selvrapportert samisk etnisitet).Nuorra Davvin dutkamušas eai gávdnan erohusaid iešdieđihuvvon silolaš gillámušain gávdnostumiin dáža ja sámi nuorain (unnimusat okta sámi dovdomearka nugomat giella, bearášduogáš dahje iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta).
I denne studien ble ungdommene bedt om å svare på 112 spørsmål om psykiske plager av ulik art slik som angst, depresjoner, psykosomatiske plager, tilbaketrekking, sosiale problemer, oppmerksomhetssvikt, tankeforstyrrelser, aggresjon og såkalt normbrytende atferd.Dán dutkamušas bivdojuvvojedje nuorat vástidit 112 gažaldagaid iešguđetlágan silolaš gillámušaid birra nugomat garra balu, lossamiela, psykosomáhtalaš gillámušaid, sierranemiid, sosiála váttisvuođaid, áicilvuođamassima, jurdilanárru, suhtu ja ng. norbmarihkku láhttema birra.
I denne studien fant man altså ingen etniske forskjeller.Dan dutkamušas eai obage gávdnan čearddalaš erohusaid.
Når materialet ble inndelt i ulike geografiske områder framkom det at samisk ungdom fra de sørlige samiske områder hadde betydelig høyere forekomst av slike problemer i forhold de norske som bodde i samme område.Go dieđuid juhke geográfalaš guovlluid mielde de gávdne ahte sámi nuorain lulimus sámeguovlluin lei mealgat dávjjibut dákkár gillámušaid go seamma guovllu dáža nuoraid gaskkas.
I denne studien fant man også at en sterk oppfattelse av seg selv som norsk virket positivt på helsen for guttene.Dutkamušas gávdne maiddái go garrasit atne iežaset dážan de dat positiivvalaččat váikkuhii bártniid dearvvašvuhtii.
BarnMánát
Studien på atferd- og emosjonelle problemer hos barn bosatt i fem ulike samiske kommuner i Norge var basert på informasjon fra 71 samiske og 77 norske mødre samt lærere ved skolene til mødrenes barn.Dutkamis meanno- ja dovddaváttisvuođaid mánáin viđa iešguđet sámi suohkaniin Norggas leat vuođđun dieđut 71 sámi ja 77 rivguváhnemiin ja daid mánáid skuvlla oahpaheddjiiguin.
Samiske mødre ble definert som alle som var mono-etnisk samiske og norske mødre ble definert som alle som var mono-etniske norske.Sámi váhnemat leat buohkat geat leat ovttačearddalaš sápmelaččat ja rivguváhnemat ges ovttačearddalaš dážat.
Dette ble gjort for å ekskludere de med blandet etnisitet.Dán dahke vai sáhte eret sirret sin geain lei seaguhus čearddalašvuohta.
I denne studien fant man at samsvar mellom lærere og mødrenes rapportering om emosjonelle og atferdsproblemer hos barna var sterke for norske mødrene enn for de samiske.Dán dutkamušas gávdne buoret oktavuođa oahpaheddjiid ja rivguváhnemiid dieđuid dovddo ja meannováttisvuođaid birra go sámi váhnemiid dieđuid.
De samiske mødrene rapporterte om lavere forekomst av disse problemene hos barna sine i forhold til det lærerne gjorde.Sámi váhnemat dieđihedje hárvvibut dáid váttisvuođaid go máid oahpaheaddjit dahke.
Denne studien er basert på små utvalg og resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet.Dán dutkamuša vuođđun lea smávit joavku olbmot geat leat iskojuvvon, ja bohtosiid ferte danin várrogasvuođain dulkot.
Tabell 2.7 Mødrene og lærernes rapportering om adferds- eller emosjonelle problemer hos barna i alderen 11-12 år.Tabealla 2.7 Etniid ja oahpaheddjiid dieđiheapmi meanno- dahje dovdováttisvuođaid birra 11- ja 12 jahkásaš mánáin.
Tallene er oppgitt i prosent.Logut leat proseantahámis.
(2002-2003) Kilde: Javo C 2009 Nordic Journal of Psychiatry(2002-2003) Gáldu: Javo C 2009 Nordic Journal of Psychiatry
Samiske barnSámi mánát
Norske barnDáža mánát
GutterBártnit
JenterNieiddat
GutterBártnit
JenterNieiddat
I en studien på effekten av psykiatrisk behandling på psykiatrisk sykehus for samisk vs. norske pasienter ble det ikke funnet forskjeller i type behandling eller symptomforandringer i løpet av sykehusoppholdet.Dutkamušas mas leat iskan makkár váikkuhusat psykiátralaš divššus psykiátralaš buohcceviesus lea sápmelaččaide dážaid ektui, muhto eai leat gávdnan erohusaid dikšunvugiin iige symptomarievdadusaid dan áiggi go lea leamašan buohcceviesus.
Studien ble gjort i perioden 2000-2002 på 31 samiske sammenliknet med 37 norske pasienter.Dutkamuš čađahuvvui gaskal 2000 ja 2002 ja buohtastahtte 31 sámi 37 dáža buhcciiguin.
Samisk etnisitet ble i denne studien definert som selvopplevd etnisitet sammen med en del andre spørsmål knyttet til språk og samisk kultur.Dán dutkamušas sámi čearddalašvuohta lea iešvásihuvvon čearddalašvuohta oktan daid eará gažaldagaiguin čadnojuvvon gillii ja sámi kultuvrii.
En studie ble gjort i perioden 1999-2001 på poliklinisk psykiatrisk behandling for samiske-sammenliknet med norske pasienter knyttet til fem ulike psykiatrisk polikliniske behandlingsinstitusjoner i Finnmark.Dutkamuš čađahuvvon 1999 2001 rádjai mas leat buohtastahttán sámi buhcciid- ja dáža buhcciid poliklinihka psykiátralaš divššus viđa iešguđetlágan psykiátralaš poliklinihka dikšunásahusain Finnmárkkus.
Studien var basert på 347 pasienter og 32 terapeuter.Dutkamušas ledje mielde 347 buohcci ja 32 terapevta.
I denne studien ble det ikke funnet etniske forskjeller i demografi og psykososiale karakteristika hos pasientene.Dán dutkamušas eai gávdnan čearddalaš erohusaid áššiválddahallamis ja psykososiála mihtilmasvuođain buhcciin.
Det ble heller ikke funnet etnisk forskjeller i mental helse hos disse pasientene.Dáid buhcciin eaige leat gávdnan čearddalaš erohusaid buhcciid mielalaš dearvvašvuođas.
Ingen etnisk forskjell ble funnet i andel som uteble eller falt fra planlagt behandling.Čearddalaš erohusat eaige gávdnon dain geat eai boahtán dahje heite plánejuvvon divššus.
Det ble derimot funnet at terapeutene foreskrev flere behandlingstimer og mer sosialt fokusert behandlingsopplegg når pasientene var samer i forhold til ikke-samiske pasienter.Dan máid gávdne lei ahte terapevttat mearridedje eanet dikšundiimmuid ja eanet sosiála deattuhuvvon dikšuma go buohccit ledje sápmelaččat go máid dahke dážaide.
Studien viste også at etnisk mach mellom klient og terapeut var assosiert med mer bruk av medisinering og mindre bruk av verbal terapi.Dutkamuš čájehii maiddái ahte čearddalašvuohta buohccis terapevta ektui mielddisbuvttii eanet dálkkasteami ja unnit njálmmálaš terapiija.
Det ble foreslått at dataene i dette materialet kunne tyde på at det var etniske forskjeller i behandlingsplanlegging og behandlingsmål.Danin árvaluvvui ahte čohkkejuvvon dieđut sáhtte duođaštit ahte ledje čearddalaš erohusat dikšunplánemis ja dikšunulbmiliin.
ReferanserČujuhusat
2.11 Selvmord og selvmordsforsøk Sammendrag2.11Iešsoardin ja iešsoardingeahččaleapmi
SammendragČoahkkáigeassu
I en registerbasert oppfølgingsstudie ble det ble funnet høyere forekomst av selvmord blant samer i Nord-Norge sammenlignet med den øvrige nordnorske befolkningen.Logahatvuođustuvvon čuovvolandutkamušas gávdne eanet iešsoardimiid Davvi-Norgga sápmelaččaid gaskkas muđui Davvi-Norgga álbmoga gaskkas.
I Ung i Nord studien som ble gjennomført blant ungdom i Nord-Norge ble det ikke funnet etniske forskjeller i selvrapportert selvmordsforsøk.Nuorran Davvin dutkamušas mii čađahuvvui Davvi-Norgga nuoraid gaskkas eai gávdnan čearddalaš erohusaid iešdieđihuvvon iešsoardingeahččalemiin.
I begge etniske grupper var det betydelige forskjeller i forekomst av selvmordsforsøk mellom kjønnene.Goappaš čearddalaš joavkkuin ledje mealgadis erohusat iešsoardingeahččalemiin sohkabeliid gaskkas.
2.11.1 Selvmord i Norge2.11.1Iešsoardimat Norggas
I Norge har man sett en økning i antall selvmord for begge kjønn fra slutten av 1960-tallet frem til midten av 1980-tallet.Norggas leat iešsoardimat (goappaš sohkabeliid) gaskkas lassánan 1960-logu rájes gitta 1980-logu gaská rádjai.
Antall selvmord per 100 000 innbyggere ble i denne perioden fordoblet til en rate på 16 (for begge kjønn) tilsvarende 650 selvmord per år.Iešsoardimiid lohku juohke 100 000 ássiidlogu ektui lea dán áigodagas duppalastojuvvon 16 geardunlohkui mii mearkkaša 650 iešsoardima jagis.
Deretter ble det registrert en rask nedgang, og i løpet av sjuårsperioden 1988-1994 var den registrerte dødeligheten i selvmord redusert med 25 %.Das rájes lea iešsoardimiid lohku sakka njiedjan, ja 1988 gitta 1994 rádjai jámolašvuohta iešsoardimiid dihte njiedjan 25%.
Fra 1994 har selvmordraten i Norge vært forholdsvis stabil med et gjennomsnittlig nivå på 12 per 100 000 innbyggere for menn og kvinner sammenlagt.1994 rájes lea iešsoardinlohku nissoniid ja dievddus gaskkas bisson measta rievdatkeahttá gaskamearálaččat 12 geardunlogus juohke 100 000 ássiidlogu ektui.
Dette tilsvarer om lag 550 selvmord per år.Dát mearkkaša sullii 550 iešsoardima jagis.
Generelt har man funnet en høy forekomst av selvmord blant urfolk i nordområdene for eksempel på Grønland, i Canada og Alaska.Oppalaččat leat gávdnan ollu iešsoardimiid davviguovlluid álgoálbmogiid gaskkas nugomat Ruonáeatnamis, Canadas ja Alaskas.
2.11.2 Kilder2.11.2Gáldut
I den registerbaserte oppfølgingsstudien ble Folketellingen fra 1970 koblet opp mot dødsårsaksregisteret for å studere forekomst av selvmordsdødelighet blant personer med samisk tilhørighet i Nord-Norge i tidsperioden 1970-1998. I denne studien ble personen kategorisert som samisk dersom enten en besteforelder, forelder eller personen selv hadde samisk som førstespråk eller at personen selv oppfatter seg som same.Logahatvuođustuvvon čuovvolandutkamušas de 1970-logu olmmošlohkama dieđut leat laktojuvvon oktii jápminártalogahagain gávdnamis iešsoardinjámolašvuođa Davvi-Norgga sámiid gaskkas 1970 gitta 1998rádjai. Dán dutkamušas adnojuvvo sápmelažžan olmmoš geas juogo áhkku, dahje áddjá, vánhen dahje alddis lei sámegiella vuosttašgiellan dahje ahte ieš anii iežas sápmelažžan.
Spørsmål om selvmordatferd (selvmordsforsøk og selvmordstanker) blant samiske ungdommer i Nord-Norge var en del av Ung i Nord studien.Gažaldagat iešsoardimiid birra (iešsoardingeahččaleapmi ja iešsoardinjurdagat) sámi nuoraid gaskkas Davvi-Norggas lei oassin Nuorra Davvin dutkamušas.
I denne studien ble samisk etnisitet definert på bakgrunn av om ungdommen rapporterte at foreldre hadde samisk bakgrunn, en av besteforeldrene eller foreldrenes språk var samisk og/eller hvorvidt ungdommen oppfattet seg selv som samisk.Dán dutkamušas sámi čearddalašvuohta mearriduvvui dan mielde go nuorat vástidedje ahte sin váhnemiin lei sámi duogáš, ja ahte juogo áhkus dahje áddjás dahje váhnemiin lei sámegiella eatnigiellan ja ahte atne go nuorat iežaset sápmelažžan.
2.11.3 Selvmord hos samer2.11.3Iešsoardin sápmelaččaid gaskkas
Det ble funnet en forhøyet selvmordsdødelighet blant samer sammenliknet med den øvrige nordnorske befolkningen på 27 % i perioden 1978-1990. Det var spesielt høy risiko for selvmordsdødelighet blant samiske ungdom og unge voksne (15-24 år) både blant menn og kvinner.Sápmelaččaid gaskkas gávdne stuorit oasi jápmimiid iešsoardimiid dihte 27% go muđui davvinorgga álbmogis 1978 rájes gitta 1990 rádjai. Lei alla iešsoardinjámolašvuođa riska sámi nuoraid ja veaháš boarráset nuorat (15-24 jahkásaččat) sihke dievdduid ja nissoniid gaskkas.
Omlag 30 % av alle selvmord ble utført i denne aldergruppa med 3,5 ganger høyere dødelighet for menn enn for kvinner.Sullii 30 % buot iešsoardimiin čađahuvvojedje dáid ahkásaččaid gaskkas 3,5% stuorit stuorit jámolašvuohta dievdduin go nissoniin.
Man fant også en høyere risiko for selvmordsdødelighet blant samiske menn bosatt i Finnmark fylke samt samiske menn bosatt i indre Finnmark.Gávnnaimet maiddái stuorit iešsoardinjámolašvuođa sámi dievdduid gaskkas Finnmárkkus ja sámi dievdduid gaskkas geat ásse Sis-Finnmárkkus.
På den annen side fant man at samiske menn og kvinner som hadde tilknytning til reindrifta ikke hadde en høyere risiko for selvmordsdødelighet enn med den øvrige nordnorske befolkningen.Nuppe bealis de gávnnaimet ahte sámi dievdduid ja nissoniid gaskkas geat gulle boazodollui ii lean stuorit riska jápmit iešsoardimis go muđui davvinorgga álbmogis.
I Ung i Nord studien ble det ikke funnet etniske forskjeller i selvrapporterte selvmordforsøk.Nuorra Davvin dutkamušas eai gávdnan čearddalaš erohusaid iešdieđihuvvon iešsoardin geahččaleamis.
I begge etniske grupper ble det funnet betydelige kjønnsforskjeller i forekomst av selvrapporterte selvmordsforsøk.Goappaš čearddalaš joavkkuin gávdne čielga erohusaid sohkabeliid gaskkas iešdieđihuvvon iešsoardingeahččalemiid hárrái.
Blant de samiske jenter var det 14 % som rapporterte at de tidligere hadde forsøkt å ta sitt eget liv, mot 7 % blant de samiske guttene.Sámi nieiddaid gaskkas ledje 14 % geat muitaledje ahte sii leat geahččalan iežaset soardit, ja 7 % sámi bártnit gaskkas.
Figur 2.15 Selvmordsforsøk hos samiske ungdommer basert på data Ung i Nord studien (1994/1995) Kilde: Silviken og Kvernmo (2007)Journal of Adolescence, Curtis et al (2006), INUSSUK, Arktisk forskningsjournal 1, Grønlands HjemmestyreFiguvra 2.15 Iešsoardingeahččaleamit sámi nuoraid gaskkas mas Nuorra Davvin dutkamuša bohtosat leat vuođđun (1994/1995) Gáldu: Silviken ja Kvernmo (2007)Journal of Adolescence, Curtis et al (2006), INUSSUK, Arktalaš dutkanjournála 1, Ruonáeatnama ruovttustivra
ReferanserČujuhusat
2.12 Legemiddelbruk (sovemedisin) Sammendrag2.12Dálkkasgeavaheapmi (nagirdandálkkasat)
SammendragČoahkkáigeassu
I en eldre studie fra Finnmar ble det ikke funnet etniske forskjeller i bruk av medikamenter.Dutkamušas mii ovdal lea čađahuvvon Finnmárkkus eai gávdnan čearddalaš erohusaid dálkkageavaheamis.
I en befolkningsbasert studie har det vær funnet lavere forbruk av sovemedisin i den samiske befolkningen sammenliknet med den norske.Álbmotvuođustuvvon dutkamušas leat gávdnan ahte sápmelaččat leat geavahan unnit oađđindálkasa go dážat.
Andelen som rapporterte om søvnproblemer var også lavere i den samiske befolkningen.Sápmelaččaid gaskkas maid lei unnit oassi geat muhtáledje ahte sis ledje oađđinváttisvuođat.
2.12.1 Innledning2.12.1Álgu
Bruk av legemidler 4 i en befolkning vil til en viss grad være en indikator på sykdomsforekomst.Olbmuid dálkkasgeavaheapmi 4 lea muhttin muddui buozalmasvuođa dávdamearka.
Undersøkelser har også vist at bruk av legemidler kan være forklart av ulike livsstilsfaktorer og bruk av legetjenester.Iskkadeamit duođaštit maiddái ahte dálkasiid geavaheami sáhttá čilget iešguđetlágan eallindili fáktoriiguin ja doaktárbálvalusaid geavahemiin.
2.12.2 Kilder2.12.2Gáldut
Legemiddelbruk har vært studert i forhold til samisk etnisitet i to befolkningsbaserte studier i Norge.Dálkkasgeavaheapmi leat dutkojuvvon sámi čearddalašvuođa ektui guovtti álbmotvuođustuvvon dutkamušain Norggas.
Den ene studien er basert på SAMINOR studien.Nuppis lei SAMINOR dutkamuš vuođđun.
Målet med dette arbeidet var å sammenlikne bruk av sovemidler i den samiske befolkningen med øvrige befolkningsgrupper i Nord-Norge.Dán barggu ulbmiliin lei buohtastahttit sápmelaččaid oađđindálkasiid geavaheami eará Davvi-Norgga olmmoščearddaid ektui.
I et arbeid basert på Finnmarksundersøkelsen fra 1987-88 ble bruk av legemidler generelt i forhold til etnisitet studert.Barggus lea 1987-88 Finnmárkku-guorahallan dálkkasgeavaheami birra leamašan vuođđun.
2.12.3 Legemiddelbruk i den samiske befolkningen2.12.3Dálkkasgeavaheapmi sápmelaččaid gaskkas
Vi vet lite om legemiddelbruk i den samiske befolkningen.Mii diehtit unnán dálkkasgeavaheami birra sápmelaččaid gaskkas.
Undersøkelsen fra Finnmark fra 1987-88 fant ikke store forskjeller i andel legemiddelbrukere i ulike etniske grupper.Guorahallamat Finnmárkkus 1987-88 rájes eai gávdnan stuora erohusaid dálkkasgeavaheddjiid logus gaskkas iešguđet čearddalaš joavkkuin.
I denne studien ble det funnet en høyre prosentandel av kvinner som bruker legemidler i forhold til menn, men denne forskjellen avtok med økende alder.Dán dutkamušas gávdne ahte leat eanet nissonat geat geavahit dálkasiid dievdduid ektui, muhto erohusat unno lassáneaddji agi mielde.
Samisk ble her definert som to eller flere besteforeldre av samisk opphav.Sápmelažžan dás adnojuvvo jus leat guokte dahje eanet áhkut áddját geat leat sápmelaččat.
Tabell 2.8 Bruk av legemidler i forhold til etnisitet i Finnmark (n=11061).Tabealla 2.8 Dálkkasgeavaheapmi čearddalašvuođa ektui Finnmárkkus (n=11061).
Tallene er oppgitt i prosent.Logut leat proseanta hámis.
1987-1988. Kilde: Furu K, 1997. Journal of Clinical Epidemiology1987-1988. Gáldu: Furu K, 1997. Journal of Clinical Epidemiology
Etnisk tilhørighetČearddalaš gullevašvuohta
2.12.4 Søvnproblemer og bruk av sovemedisin2.12.4 Oađđinváttisvuođat ja nagirdandálkasiid geavaheapmi
I følge undersøkelser gjort av Nasjonalt Folkehelseinstitutt har man funnet at bruk av sovemidler er relativt vanlig i Norge.Našunála Álbmotdutkaninstituhta guorahallamiid mielde leat gávdnan ahte oađđindálkasat leat oalle dábálačča Norggas.
Det finnes kun en studie som er gjort på bruk av sovemidler i forhold til samisk etnisitet.Oađđindálkasiid geavaheapmi sámi čearddalašvuođa ektui lea juo dutkojuvvon.
Denne studien er basert på data fra SAMINOR helse og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning.Dát dutkamuša vuođđun lea dieđut čohkkejuvvon SAMINOR dearvvašvuođa ja birgenlági guorahallamis daid guovlluin gos sápmelaččat ja dážat ásset seahkálaga.
Andelen personer som rapporterte søvnproblemer var lavere i den samiske befolkningen enn i den ikke-samiske.Álbmoga lohku geat dieđihedje oađđinváttisvuođaid lei vuollegeabbo sápmelaččaid gaskkas go dážaid.
Bruk av sovemidler i den samiske befolkningen tilsvarte halvparten av bruken i den norske.Oađđindálkasiid geavaheapmi sápmelaččaid gaskkas lei sullii bealli dán ektui mii dážaid gaskkas lei.
Aller lavest forbruk ble funnet hos de med sterkest samisk tilhørighet som var bosatt i Finnmark.Buot vuolimus geavaheami gávdne daid olbmuid gaskkas geain lei nana sámi gullevašvuohta ja geat ásse Finnmárkkus.
Uavhengig av etnisk tilhørighet brukte kvinner dobbelt så mye sovemidler som menn.Beroškeahttá čearddalaš gullevašvuođa de nissonat geavahedje duppalit dan mađe go dievddut.
Studien konkluderer med at jo sterkere samisk tilhørighet, jo lavere forbruk av sovemidler.Dutkamuš gávnnahuvvui ahte dađi nannoset sámi gullevašvuohta, mađi unnit dálkasiid geavahedje.
Forekomsten av søvnproblemer syntes generelt også å være lavere i den samiske befolkningen, men det har vært antydet at dette kanskje avspeiler en annerledes holdning til søvn som fenomen.Oađđinváttisvuođaid gávdnostupmi orruleamen maiddái unnit váttisvuohta sápmelaččaid gaskkas, muhto lea geažuhuvvon ahte dát dáidá govvidit earálágan oainnu ja guottuid oađđimii fenomenan.
Figur 2.16 Andel som bruker sovemedisin i forhold til etnisitet.Figuvra 2.16 Álbmoga oassi geat geavahit oađđindálkasiid čearddalašvuođa ektui.
2003-2004. Samisk = tre generasjoner samisk språk, Blandet = minst én samisk identitetsmarkør som språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn.2003-2004. Sámit = golmma buolvva sámegielagat, Seaguhus= unnimusat okta sámi dovdomearka nugomat giella, iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta, bearášduogáš.
Ikke-samisk = alle som ikke hadde samisk tilhørighet.Ii-sámi = buot earát geain ii lean sámi gullevašvuohta.
Kilde: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar HealthGáldu: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health
Figur 2.17 Søvnproblemer i forhold til etnisitet.Figuvra 2.17 Oađđiváttut čearddalašvuođa ektui.
SAMINOR, 2003-2004. Samisk = tre generasjoner samisk språk, Blandet = minst én samisk identitetsmarkør som språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn.SAMINOR, 2003-2004. Sámit = golmma buolvva sámegielagat, Seaguhus= unnimusat okta sámi dovdomearka nugomat giella, iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta, bearášduogáš.
Ikke-samisk = alle som ikke hadde samisk tilhørighet.Ii-sámi = buot earát geain ii lean sámi gullevašvuohta.
Kilde: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar HealthGáldu: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health
Figur 2.18 Bruk av sovemedisin i forhold til søvnproblemer og etnisitet.Figuvra 2.18 Oađđindálkasiid geavaheapmi ja oađđinváttut čearddalašvuođa ektui.
SAMINOR, 2003-2004. Samisk = tre generasjoner samisk språk, Blandet = minst én samisk identitetsmarkør som språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn.SAMINOR, 2003-2004. Sámit = golmma buolvva sámegielagat, Seaguhus= unnimusat okta sámi dovdomearka nugomat giella, iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta, bearášduogáš.
Ikke-samisk = alle som ikke hadde samisk tilhørighet.Ii-sámi = buot earát geain ii lean sámi gullevašvuohta.
Kilde: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar HealthGáldu: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health
ReferanserČujuhusat
2.13 Tilfredshet med legetjenester i samisk befolkning Sammendrag2.13Duhtavašvuohta doaktárbálvalusaiguin sápmelaččaid gaskkas
SammendragČoahkkáigeassu
Sammenlikningsstudier av samisktalende pasienters fornøydhet med legetjenesten har visst at en relativt stor andel av de som kun brukte samisk som hjemmespråk var missfornøyde med primærlegetjenesten i forhold til de norsktalende og til de som brukte både norsk og samisk som hjemmespråk.Go leat buohtastahttán man duhtavačča sámegielat buohccit ledje doaktárbálvalusain de dat čájeha ahte oalle stuorra sámegielagiin ledje duhtameahttumat vuođđodearvvašvuođa bálvalusain dárogielagiid ektui.
Samiske pasienter innlagt på psykiatrisk sykehus var også mindre fornøyd med behandlingsoppholdet enn de norske.Sámi buohccit geat ledje buohcceviesuin ledje eanet duhtameahttumat buohcceviesu divššuin go dárogielagat.
2.13.1 Innledning2.13.1Álgu
I følge plan for helse og sosialtjenester, NOU 1995 ble det påpekt at den samiske befolkningen opplever store problemer i møte med helse og sosialtjenestene.Dearvvašvuođa ja Sosiála-bálvalusaid plána mielde, NAČ 1995 de lea čujuhuvvon dasa ahte sápmelaččat vásihit stuorra váttisvuođaid deaivvadeames dearvvašvuođa ja Sosiála-bálvalusaiguin.
Språklig barrierer vanskeliggjør både utredning, diagnostisering, behandling, pleie, omsorg og brukerinformasjon.Gielalaš eastagat váttisindahket guorahallama, dávdagávnnaheami, dálkkodeami, divššu, fuolahusa ja geavaheaddjái dieđuid.
Manglende kunnskap om samisk kultur blant helse- og sosialpersonell resulterte ofte i feilslått oppfølging av samiske brukere.Váilevaš dieđut sámi kultuvrra birra dearvvašvuođa- ja sosiálabargiin dávjá dagahii ahte sámi buohccit ožžo váilevaš čuovvoleami.
Mesteparten av kunnskapen fra denne rapporten om disse problemstillingene var basert på praktiske erfaringer hos helse- og sosialarbeidere i samiske områder og fra noen få kvalitative og kvantitative brukerundersøkelser fra 80-tallet.Eanas máhtolašvuohta dáid čuolbmabeliide dan raporttas lei huksejuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid vásáhusaid nala sámi guovlluin ja soames kvalitehtalaš ja eatnatvuođalaš geavaheaddjiguorahallamat 80-logus.
I SAMINOR studien ble det innhentet informasjon om tilfredshet med legetjenesten.SAMINOR dutkamušas čohkkejuvvojedje dieđut duhtavašvuođaid birra doaktárbálvalusain.
Det er publisert et arbeid der man har studert dette i forhold til språktilhørighet.Lea almmuhuvvon dutkanbargu mas dan beali leat geahčadan giellagullevašvuođa ektui.
Deltakernes svar ble inndelt i forhold til om samisk eller norsk ble brukt som hjemmespråk og om deltakerne bodde innenfor eller utenfor forvaltningsområde for samisk språklov.Oasseváldit juhkkojuvvojedje joavkkuide dan ektui leigo sis sámegiella vai dárogiella ruovttugiellan ja ásse go siskkobealde vai olggobealde sámi giellalága hálddašanguovllu.
Det er også gjort studier på samiske pasienters fornøydhet med psykiatrisk behandling etter opphold på psykiatrisk sykehus.Lea maiddái čađahuvvon dutkan mas leat iskkan mat duhtavaččat sámi buohccit ledje psykiátralaš divššuin psykiátralaš buohcceviesus.
2.13.3 Pasienttilfredshet i møte med helsetjenester2.13.3Buhcciid duhtavašvuohta go deaivvadit dearvvašvuođabálvalusaiguin
2.13.3 Pasienttilfredshet i møte med helsetjenesterVuođđodearvvašvuođabálvalus
Tabell 9 viser fornøydhet med legetjenestene i totale utvalget basert på SAMINOR-undersøkelsen.Tabealla 9 čájeha duhtavašvuođa doaktárbálvalusaiguin olles válljejuvvon joavkkus man vuođđun lea SAMINOR-guorahallan.
Andelen svært fornøyd/fornøyd med legetjenestene blant de norsktalende var 86 % og blant de tospråklig 75 %.Oassi hui duhtavaččat/duhtavaččat doaktárbálvalusain dárogielagiid gaskkas 86% ja 75% guovttegielagiid gaskkas.
Av de som kun snakket samisk hjemme besvarte kun 59 % at de var ”meget fornøyd/fornøyd”.Sis geat dušše hupme sámegiela de 59% vástidedje ahte ledje “hui duhtavačča/duhtavačča”.
Andelen svært misfornøyde var 12 % blant de samisktalende, mens kun 1 % blant de norsktalende sa de var ”meget misfornøyd”.12% Sámegielagiin vástidedje ahte sii ledje hui duhtameahttumat, ja dušše 1% dárogielagiin vástidedje ahte ledje ”hui duhtameahttumat”.
I denne studien ble det funnet geografiske forskjeller.Dán dutkamušas gávdne geográfalaš erohusaid.
Blant de samisktalende innenfor forvaltningsområdet for samisk språklov var 32 % ”meget misfornøyd/misfornøyd”, mens det utenfor dette geografiske området var 13 % misfornøyd.Sámegielagiin siskkobealde sámi giellalága hálddašanguovllu vástidedje 32% ahte ledje ”hui duhtameahttumat/duhtameahttumat”, ja olggobealde dán geográfalaš guovllu ledje 13% duhtameahttumat.
Tabell 2.9 Tilfredshet med legetjenestene basert på svar fra 15612 kvinner og menn bosatt i området hvor mer enn 5 % av befolkningen rapporterte samisk etnisitet i 1970-folketellingen.Tabealla 2.9 Duhtavašvuohta doaktárbálvalusaiguin man vuođđun leat vástádusat 15612 nissoniin ja dievdduin geas ásse dain guovlluin gos eanet go 5% álbmogis dieđihedje sámi čearddalašvuođa 1970-olmmošlohkamis.
Tallene er oppgitt i prosent.Logut leat almmuhuvvon proseantan.
2003-2004. Kilde: Nystad T et al 2006 Tidsskrift for den Norske Lægeforening2003-2004. Gáldu: Nystad T et al 2006 Norgga doaktáriidsearvvi áigečála
Etnisk gruppeČearddalaš joavku
Meget fornøydHui duhtavaš
FornøydDuhtavaš
MisfornøydDuhtameahttun
SamiskSámegielat
TospråkligGuovttegielat
NorskDárogielat
Figur 2.19 Tilfredshet med legetjenestene i forhold til hjemmespråk, innenfor det samisk forvaltningsområdet Kilde: Nystad T et al 2006 Tidsskrift for den Norske LægeforeningFiguvra 2.19 Duhtavašvuohta doaktárbálvalusaiguin ruovttugielas ektui, siskkobealde sámi hálddašanguovllu Gáldu: Nystad T et al 2006 Norgga doaktáriidsearvvi áigečála
Figur 2.20 Tilfredshet med legetjenestene i forhold til hjemmespråk, utenforFiguvra 2.20 Duhtavašvuohta doaktárbálvalusain ruovttugielas ektui, olggobealde hálddašanguovllu.
Kilde: Nystad T et al 2006 Tidsskrift for den Norske LægeforeningGáldu: Nystad T et al 2006 Norgga doaktáriidsearvvi áigečála
I studien basert på pasienter ved psykiatrisk sykehus ble det funnet etniske forskjeller i forhold til tilfredshet med behandlingen.Dutkamis buhcciid psykiátralaš buohcceviesuin de gávdne čearddalaš erohusaid divššu ektui.
Samiske pasienter (definert av samiske psykiatriske sykepleiere basert på informasjon om pasientenes selvdefinering, språk og tradisjoner) opplevde at kontakten med terapeuten hadde vært mindre hensiktsmessig enn det terapeutene selv mente.Sámi buohccit (mearriduvvon dan mielde movt sámi psykiátralaš buohccidivššárat lohket buohccit iežaset atnet, sin giela ja árbevieruid) vásihedje ahte terapevta lei unnit ávkkálaš go máid terapevttat ieža oaivvildedje.
For de norske pasientene var det derimot et tydeligere samsvar mellom pasientene og terapeutenes opplevelse.Dáža buhcciin ges lei čielga ovttastus buhcciid ja terapevttaid vásáhusain.
Samiske pasienter var generelt mer misfornøyd med behandlingen enn det terapeutene trodde.Sámi buohccit ledje obanassiige eanet duhtameahttumat divššu kvalitehtain go máid terapevttat doivo.
De var også mindre fornøyd sammenliknet med de norske i forhold til kvaliteten på kontakten med terapeuten, behandlingsinformasjon og det totale behandlingsopplegget.Sii eai lean seamma duhtavačča gulahallama kvalitehtain terapevttain ja oppalaš dikšumin.
Denne studien er basert på relativt små grupper (31 samiske og 37 norske pasienter) og resultatene bør tolkes ut fra begrensningen som ligger i dette.Dát dutkamuš lea oalle gáržžes joavkkuin čađahuvvon (31 sámi ja 37 dáža buohcci) ja bohtosiid berre dulkot dán gáržžideami ektui.
ReferanserČujuhusat
2.14 Oppsummering, utfordringer og behov for mer forskning2.14Čoahkkáigeassu, hástalusat ja dutkandárbu
Resultatene presentert i denne rapporten viser at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper.Bohtosat almmuhuvvon dán raporttas čájehit ahte eai leat gávdnon mearkkašahtti erohusat dearvvašvuođas gaskal sámiid ja dážaid, nu go lea raporterejuvvon eará álgoálbmotjoavkkuin.
Like rettigheter, utdannelsesmuligheter og helsetjenestetilbud over lang tid har vært fremholdt som forklaring på at vi ikke har klare skiller mellom samer og den ikke-samiske del av Norges befolkningen i forhold til helse og levekår.Seamma vuoigatvuođat, oahppovejolašvuođat ja dearvvašvuođafálaldagat guhkit áiggi badjel lea doalahuvvon čilgehussan dasa go eat oainne erohusaid gaskal sápmelaččaid ja eará čearddaid dearvvašvuođa ja eallineavttuid ektui.
I all befolkningsbaserte helseforskning vil det i større eller mindre grad være metodiske svakheter som vil kunne påvirke resultatene.Buot álbmotvuođustuvvon dearvvasvuođa de leat metodalaš váillit mat sáhttet váikkuhit bohtosiidda.
Disse svakhetene kan være relatert til at selve utvalget dataene er hentet fra ikke er representativt, eller metodiske forhold knyttet til hvordan dataene er innhentet og behandlet.Váilivuohtan sáhttá leat ahte dieđuid čohkken ii leat ovddastuslaš, dahje metodalaš dilálašvuođat čadnojuvvon dasa movt dieđuid leat čohkken ja dikšon.
Den generelle oppfatningen er at sammenfallende resultater fra en rekke studier, gjerne med ulike studiedesign bør foreligge før det er grunnlag for å argumentere for vitenskapelige viste sammenhenger.Dábálaš ipmárdus lea ahte sullasaš bohtosat moanat dutkamušain, áinnas main lea iešguđetlágan dutkanhápmi berrejit gávdnot ovdalgo sáhttá ákkastallat ahte leat dieđalaš oktasašvuođat.
Forskningsresultater vedrørende helse i den samiske befolkningen, som all annen forskning, må tolkes i lys av forskningens begrensninger og svakheter.Dutkanbohtosat mat gusket dearvvašvuhtii sápmelaččain, nugo buot eará dutkama, berre dulkot dutkama gáržžidemiid ja váilliid ektui.
Hovedutfordringen i forskning på helse i den samiske befolkningen er å kunne definere hva som er den samiske befolkningen på en hensiktsmessig måte.Váldohástalussan dutkamis sámi álbmoga dearvvašvuođa lea das movt vuohkkasepmosit mearrida geat leat sápmelaččat.
I et multietnisk samfunn som vårt, finnes det ikke noe bastant svar på denne utfordringen.Multičearddalaš servodagas nu movt min servodat lea, de eai gávdno bastánta vástádusa dán hástalussii.
Dette kapitlet gjenspeiler da også at det er mange ulike måter å dele inn befolkningen på i forhold til etnisitet.Dát kápihttal speadjalastá ge dan ahte leat máŋggalágan vuogit movt juohkit álbmoga čearddalašvuođa ektui.
Mer forskning er derfor nødvendig for å kunne studere selve fenomenet etnisitet brukt i medisinsk forskning ut fra en samisk-helse kontekst.Danin lea dárbun eanet dutkat vai sáhttá iskat čearddalašvuođa fenomena mii lea geavahuvvon medisiinnalaš dutkamis sámi dearvvašvuođa konteavstta vuođul.
Kontinuerlig forbedring av forskningsmetodikk og design er nødvendig for å drive kvalitetsmessige gode befolkningsbasert helsestudier for den samiske befolkningen.Dutkanmetodihka ja hámi lea dárbbašlaš čađat buoridit vai sihkkarastá kvalitehtalaš buori olmmošvuođustuvvon dearvvašvuođadutkama sámi álbmogii.
Oppfølgingsstuder er den mest anerkjente måten å drive befolkningsundersøkelser på.Čuovvolandutkamuš lea eanemus dohkkehuvvon vuohki movt čađaha olmmošvuođustuvvon guorahallamiid.
I slike studier blir informasjon i forhold til levesett, vaner, kosthold etc. fra et representativt utvalg av befolkningen systematisk samlet inn over tid hos friske mennesker og sammenholdt med informasjon om nye sykdomstilfeller hos personene som deltar.Dákkár dutkamušain dieđut eallindili, vieruid, biebmodoalu birra jna. ovddastuvvi álbmoga čujuhusjoavkkus mii systemáhtalaččat čohkkejuvvon guhkit áiggi badjel dearvvaš olbmuid gaskkas ja buohtastahttán dáid dieđuid ođđa buozalmasvuođa dieđuiguin daid olbmuin geat leat leamašan mielde dutkamušas.
Slike studier er kostbare og tidkrevende.Dákkár dutkamuša lea divrras ja áddjás bargu.
For å kunne drive god forskning på helse i den samiske befolkningen er det imidlertid nødvendig med denne typen studiedesign.Doaimmaheames buori dutkama sámiid dearvvašvuođa dili birra sámiid gaskkas de gal lea dárbbašlaš dákkár dutkanmálle geavahit.
Resultater fra befolkningsundersøkelser er basert på resultater fra de personene som velger å være med i studien.Olmmošvuođustuvvon dutkamušaid bohtosat leat huksejuvvon daid bohtosiid nala maid leat čohkken daid olbmuin geat lea mielde dutkamušas.
Studier har vist at de som ikke velger å delta i slike undersøkelser kan være annerledes i forhold til en rekke forhold sammenliknet med de som er med.Dutkamuš lea čájehan ahte sii geat eai searvva dákkár dutkamušaide máŋgga dáfus sáhttet leat earáláganat daid ektui geat leat searvan.
Begrenset informasjon om ”nei-respondentene” vanskeliggjør studier på befolkningsrepresentativiteten hos de som deltar i studien.Gáržžes dieđut ”ii-vástádusain” váttisindahká dutkamuša álbmotovddastuslašvuođa ektui daid gaskkas geat leat searvan dutkamuššii.
Nye studier bør derfor tilstrebe og kunne være basert på et mest mulig representativt utvalg av den samiske befolkningen.Ođđa dutkamušat berrejit danin garraset bargat vai govdadit oassi sámiin leat mielde dutkamušas.
I dette kapitlet er noen av studiene som det er referert til, basert på små utvalg.Dán kápihttalis leat muhtun dain dutkamušaid vuođđu masa čujuhuvvo smávit joavkkus čađahuvvon.
Dette gjør at resultatene fra disse studiene bør tolkes med forsiktighet og nye studier er nødvendig for å kunne få sikrere data.Dát dagaha ahte dáid dutkamušaid bohtosiid ferte várrogasvuođain dulkot ja berrešii čađahit ođđa dutkamuša vai oažžu sihkkaris dieđuid.
Spesielt gjelder dette for resultatene som er gjengitt vedrørende hofteleddsdysplasi, Bechterews sykdom og psykisk helse hos barn.Dát guoská earenoamážiid bohtosiidda mat leat almmuhuvvon čoarbbeallađasvihki, Bechterews dávdda ja mánáid psykalaš dearvvašvuođa birra.
Forekomst av overvekt og fedme bør nevnes som områder som ikke er belyst i kapitelet p.g.a. manglende datamateriale, men som vil kunne ha spesiell folkehelserelevans og som derfor fortjener økt forskningsfokus.Badjelmeare deattu ja buidodaga gávdnostupmi berre namuhuvvot danin go dat eai leat namuhuvvon dán kápihttalis váilevaš dieđuid dihte, muhto mat sáhttet leat dehálačča álbmotdearvvašvuhtii ja danin berrešii eanet dutkat.
Det samme gjelder for diabetes type II som er tatt med i kapitlet med der resultatene er basert på til dels gamle tall.Nu lea maiddái diabetes II ektui mii lea váldon mielde dán kápihttalii muhto mas bohtosiid vuođđun leat oalle boares logut.
Det er også anbefalt at forskning knyttet til årsaker og forebygging rundt selvmord og brå død inkludert ulykker blant yngre samiske menn prioriteres.Lea evttohuvvon vuoruhit dutkama dan ektui mii lea iešsoardima ja fáhkka jápmima duogáš nuorra sámi dievdduid gaskkas ja movt daid eastadit.
Hypotesen om mulige geografiske forskjeller i spedbarnsdødeligheten fortjener videre oppmerksomhet.Navddus ahte leat vejolaš geográfalaš erohusat njuoratmánáid jámolašvuođas ánssáša ain fuomášumi ovddasguvlui.
Helsetjenesteforskning bør også prioriteres ytterligere.Dearvvasvuođabálvalusdutkan berre ain vuoruhuvvot ovddasguvlui.
De resultater som er gjengitt i dette kapitlet tyder på interessante forskjeller som bør utdypes videre.Daid bohtosiid mat dán kápihttalis leat almmuhuvvon berre dárkilastit.
En slik forskning er også verdifull i arbeidet med å kunne tilby helsetjenester som tjener den samiske befolkningen på en tilfredsstillende måte.Dákkár dutkan lea árvvolaš bargus ahte fállat dearvvašvuođabálvalusaid sápmelaččaide dohkálaš vuogi mielde.
Effekter av forebyggende helsearbeid har ikke vært studert i den samiske befolkningen.Beavttut eastadeaddji dearvvašvuođabarggus sápmelaččaid gaskkas ii leat dutkojuvvon.
Økt kunnskap om det vil kunne være av stor betydning i forhold til forebygging spesielt knyttet til de viktige folkesykdommene som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes som i stor grad kan forebygges.Eanet máhtolašvuohta lea dehálaš eastadanbarggu ektui earenoamážiid álbmotdávddaid ektui nugomat borasdávdda, váibmo- ja varrasuotnavigiid ja diabetes ektui maid lea vejolaš eastadit.
Helsekonsekvenser av endring av levesett med økt modernisering med lavere fysisk aktivitet og endrede kostvaner har vært fokus for en del studier fra andre arktiske befolkninger, men har ikke vært forsket på blant samer i Norge.Dearvvašvuođa váikkuhusat eallinvuogi rievdadeamis lassáneaddji ođasmahttimin ja unnit fysalaš doaimmain ja rievdaduvvon borramušvierut leat deattuhuvvon soames dutkamušain eará arktalaš álbmogiid gaskkas, muhto ii leat čađahuvvon Norgga sápmelaččaid gaskkas.
Utvikling av gode studier for å kunne belyse dette er ønskelig.Ovdánahttimis buori dutkamušaid vai dán beali sáhttá čuvget lea sávahahttit.
Det er verd å nevne at mattrygghet og inntak av miljøgifter ved bruk av tradisjonskost fra naturen er et felt som bør ha plass i befolkningsbaserte studier.Lea maiddái dehálaš namuhit biebmooadjebasvuođa ja birasmirkkuid oažžumis árbevirolaš borramušaid viežžamis luonddus lea suorgi man berre deattuhit álbmotvuođustuvvon dutkamušain.
Risikoaspekter ved dette bør studeres og kommuniseres på en god og troverdig måte til befolkningen.Dán riskabeliid berre dutkat ja álbmogii almmuhit buori ja jáhkehahtti ládje.
Spesielt kan poengteres at det aldri har vært gjort studier på den sørsamiske befolkningens i forhold til helseutfall etter eksponering for radioaktivt nedfall i forbindelse med Tjernobyl-ulykken.Earenoamážiid sáhttá dás deattuhit ahte ii goassege leat čađahuvvon dutkan lullisápmelaččaid gaskkas makkár dearvvašvuođaváikkuhusaid sii leat vásihan radioaktiivvalaš bázahasaid leavvama maŋŋil Tjernobyl-lihkohisvuođa dihte.
Generelt er det grunn til å hevde at alle problemstillinger som er belyst i dette kapitlet fortjener mer forskning.Oppalaččat sáhttá čuoččuhit ahte buot čuolbmabeali dán kápihttalis ánssášit eanet dutkama.
Dette fordi en del av resultatene er basert på gamle tall og fordi flere studier rundt samme tema vil kunne styrke kvaliteten på resultatene.Duogážiin lea dat ahte soames bohtosiin leat boares logut vuođđun ja dutkamuš seamma fáttáid birra sáhttá buoridit kvalitehta bohtosiin mat almmuhuvvojit.
5 Utdanning i SUF-området5Oahppu SOF-guovllus
SammendragČoahkkáigeassu
Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet.Oahppodássi SOF-guovllu (guovlu gos Sámediggi juolluda doarjagiid) álbmogis gaskal 24 ja 65 jagi čájeha ahte leat eanegat geat eai leat čađahan joatkkaoahpahusa riikagaskameari ektui.
På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning.Nuppedáfus lea nissoniin SOF-guovllus relatiivalaš oallugiin čađahuvvon universitehta- dahje allaskuvlaoahppu.
I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er litt under i tettsteder.Bieđggoássan guovlluin lea dat oassi stuorit go riikagaskamearri, ja čoahkkebáikkiin lea fas veaháš vuollelis dan.
Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning, lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder det på tettsteder.SOF-guovllu dievdduid gaskkas lea oassi geain lea universitehta- dahje allaskuvlaoahppu unnit go riikagaskamearri, erenoamážit lea nu čoahkkebáikkiin.
Det er færre ungdommer i SUF-området som går direkte fra grunnskole over til folkehøgskole eller videregående skole, enn hva tilfellet er for elevene i resten av landet.SOF-guovllus leat unnit nuorat geat jotket vuođđoskuvllas njuolga álbmotallaskuvlii dahje joatkkaskuvlii, dan ektui mo lea dilálašvuohta ohppiin muđui riikkas.
Gjennomstrømmingen i den videregående skolen viser også at færre fra SUF-området fullfører på normert tid og flere slutter.Ohppiidmolsašupmi joatkkaskuvllas čájeha maiddái ahte SOF-guovllus unnibut čađahit normerejuvvon áigái ja eanegat heitet.
Det gjelder særlig blant guttene.Nu lea erenoamážit bártniid gaskkas.
Dette bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieretning.Diet čilgehus lea čielgaseamos fidnofágalaš oahpposurggiin.
Denne situasjonen har endret seg lite over tid.Diet dilálašvuohta lea unnán rievdan áiggi mielde.
Et interessant trekk er at den direkte overgangen fra videregående (studiekompetanse) til universitets- og høgskoleutdanning er høyere i SUF-området enn landsgjennomsnittet.Miellagiddevaš oassi lea ahte njuolggo álgin joatkkaoahpahusa maŋŋil universitehta- ja allaskuvlaohppui lea SOF-guovllus alit riikagaskameari ektui.
Det er færre som fullfører videregående utdanning, men blant dem som fullfører, tyder tallene på at det er høy motivasjon for å ta universitets- eller høgskoleutdanning.Unnibut čađahit joatkkaoahpu, muhto sin gaskkas geat čađahit, čájehit logut ahte lea stuora beroštupmi gazzat universitehta- dahje allaskuvlaoahpu.
5.1 Innledning5.1Álggahus
Dette kapitlet er en videreføring av ”Kapittel 5 Utdanningsnivå i SUF-området - økende kjønnsforskjeller” i Sámi logut mulitalit 1, 2008. Her videreføres det mest sentrale området som viser.Dát kapihttal lea joatkka dás “ Sámi logut muitalit 1, 2008. Go álbmoga oahppodássi lea hui guovddážis, de joatkkašuvvá dát maiddái dás “Sámi logut muitalit 2”.
Utdanningsnivået betraktes i forhold til hele befolkningen over 16 år og befolkningen mellom 24 og 65 år.Geahččat oahppodási olles álbmoga ektui geat leat badjel 16 jagi ja álbmoga ektui gaskal 24 ja 65 jagi.
Denne siste inndelingen benyttes mye innenfor OECD og viser i hovedsak utdanningsnivået i den yrkesaktive befolkningen.Dát maŋit juogus adno ollu OECD siskkobealde ja čájeha váldoáššálaččat oahppodási ámmátaktiiva álbmogis.
Videre skal vi se nærmere på overgang fra grunnskole til folkehøgskole og videregående utdanning og den direkte overgangen fra videregående skole til universitet/høgskole.Viidásit geahččat lagabui ohppiid joatkima vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii ja joatkkaskuvlii ja njuolggo joatkima joatkkaskuvllas universitehtii/allaskuvlii.
Til sist i dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan gjennomstrømmingen i den videregående skolen er i forhold til geografi, studieretning og kjønn.Loahpas dán kapihttalis geahččat lagabui mo ohppiidmolsašupmi lea geografiija, oahpposuorggi ja sohkabeali ektui.
Vi har valgt å se på utviklingen innenfor henholdsvis tett- og spredtbygde områder slik det defineres i den offisielle statistikken.Mii leat válljen geahččat dilálašvuođa rievdama čoahkke- ja bieđggoássan guovlluin nugo dat definerejuvvojit almmolaš statistihkain.
Utdanningsnivået i hele befolkningen har økt betydelig fra 1994 til 2008, ved at det er færre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå og flere som har utdanning på universitets- og høgskolenivå.Oahppodássi álbmogis lea lassánan mearkkašahtti ollu 1994 rájes 2008 rádjái, dainna lágiin ahte eai leat šat nu oallugat geain lea vuođđoskuvla alimus oahppodássin ja eanegiin lea oahppu universitehta- ja allaskuvladásis.
Dette ser vi innenfor alle grupper vi studerer i dette kapitlet.Dan oaidnit buot joavkkuin maid guorahallat dán kapihttalis.
Likeledes er utdanningsnivået høyere i tette bosetningsområder enn i spredte bosettingsområder både blant menn og kvinner.Nu leage maiddái alit oahppodássi čoahkkebáike guovlluin go bieđggoássan guovlluin sihke dievdduid ja nissoniid gaskkas.
Utdanningsnivået viser fremdeles at menn i SUF-området ligger under landsgjennomsnittet og under de øvrige områder nord for Saltfjellet.Oahppodási oaidnit ain dievdduin SOF-guovllus leat vuollelis go riikagaskamearri ja vuollelis go eará guovlluin Sáltoduoddara davábealde.
Spesielt er denne forskjellen stor i tettsteder.Dát erohus lea erenoamážit stuoris čoahkkebáikkiin.
Her har forskjellen økt fra 1994 til 2008 både i forhold til landsgjennomsnittet og sammenlignet med områdene nord for Saltfjellet.Doppe lea erohus lassánan 1994 rájes 2008 radjái sihke riikagaskameari ektui ja go buohtastahttá guovlluiguin Sáltoduoddara davábeale.
I SUF-områdene har også menn i spredte bosettingsområder lavest utdanningsnivå.SOF-guovlluin lea maiddái dievdduin bieđggoássan guovlluin oahppodássi vuolemusas.
Særlig er det mange som ikke har videregående utdanning, her ligger de nærmere 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.Erenoamážit leat oallugat geain ii leat joatkkaoahppu, dat lea lagabui 10 proseantapoeŋŋa vuollelis riikagaskameari.
Blant kvinner i yrkesaktiv alder (24 til 65 år) som bor i SUF-områder med spredt bosetning, er andelen med universitets- og høgskoleutdanning relativt høy.Nissoniid gaskkas geat leat ámmátaktiiva agis (24 gitta 65 jagi) geat orrot SOF-guovllus bieđggoássan guovllus, lea oassi geain lea universitehta- ja allaskuvlaoahppu relatiivalaš allat.
Totalt ligger den to prosentpoeng over landsgjennomsnittet.Oppalaččat lea lohku guokte proseantapoeŋŋa badjelis riikagaskameari.
I tettsteder ligger kvinnenes tilsvarende andel noe lavere enn landsgjennomsnittet.Dat seamma oassi nissoniin čoahkkebáikkiin lea veaháš vuollelis riikagaskameari.
Mennene i SUF-området har et klart lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers.Dievdduin SOF-guovlluin lea čielgasit vuollelis oahppodássi go álbmogis muđui.
Andelen som har fullført universitets- og høgskole og som bor i tettsteder, er hele 10 prosentpoeng lavere enn snittet for befolkningen.Oassi geat leat čađahan universitehta- ja allaskuvlla ja geat orrot čoahkkebáikkiin, lea olles 10 proseantapoeŋŋa vuollelis go mii lea gaskamearri álbmogis.
I spredtbygde områder er forskjellen mindre, om lag 2 prosentpoeng.Bieđggoássan guovlluin lea unnit erohus, sullii 2 proseantapoeŋŋa.
Tabell 5.1 Høyeste fullførte utdanning for personer 16 år og over i SUF-området, tilsvarende geografiske områder nord for Saltfjellet og hele landet.Tabella 5.1 Alimus čađahuvvon oahppu olbmuin 16 jagis ja boarraseappuin SOF-guovllus, vástideaddji geográfalaš guovlluin Sáltoduoddara davábealde ja olles riikkas.
Prosent.Proseanta.
Utdanningsnivå og geografiOahppodássi ja geografiija
Bosatte 1.1.1994 med utdanningsnivå 1.10.1993Ássit 1.1.1994 oahppodásiin 1.10.1993
Bosatte 1.1.2008 med utdanningsnivå 1.10.2007Ássit 1.1.2008 oahppodásiin 1.10.2007
Øvrige områder nord for SaltfjelletGuovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
Universitets- og høgskolenivåUniversitehta- ja allaskuvladássi
Hele landetOlles riika
SUF-områdeSOF-guovlu
Øvrige områder nord for SaltfjelletGuovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
Tabell 5.2 Høyeste fullførte utdanning for personer 24-65 år i SUF-området, tilsvarende geografiske område nord for Saltfjellet og hele landet.Tabella 5.2 Alimus čađahuvvon oahppu olbmuin agis 24–65 jagi SOF-guovllus, vástideaddji geográfalaš guovlluin Sáltoduoddara davábeale ja olles riikkas.
Prosent.Proseanta.
Utdanningsnivå og geografiOahppodássi ja geografiija
Bosatte 1.1.1994 med utdanningsnivå 1.10.1993Ássit 1.1.1994 oahppodásiin 1.10.1993
Bosatte 1.1.2008 med utdanningsnivå 1.10.2007Ássit 1.1.2008 oahppodásiin 1.10.2007
Øvrige områder nord for SaltfjelletGuovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
Hele landetOlles riika
SUF-områdeSOF-guovlu
Øvrige områder nord for SaltfjelletGuovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
Universitets- og høgskolenivåUniversitehta- ja allaskuvladássi
Hele landetOlles riika
SUF-områdeSOF-guovlu
Øvrige områder nord for SaltfjelletGuovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
SSBs tettstedsdefinisjonSGDa čoahkkebáikedefinišuvdna
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo, ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera.
Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges.Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset.
Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder.Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut, valáštallanhuksehusat, industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo jogat dahje gilvvaeatnamat.
Husklynger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái, lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis.
De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satelihttan dan čoahkkebáikeguovddážii.
5.3 Overgang fra grunnskole til folkehøgskole og videregående utdanning5.3Joatkin vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii ja joatkkaohppui
Totalt går 97 prosent av elevene direkte fra grunnskole til folkehøgskole og videregående utdanning.Oppalohkái jotket 97 proseanta ohppiin njuolga vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii dahje joatkkaohppui.
Det gjelder begge kjønn og har vært stabilt i perioden 1994 til 2007. Det er en lavere overgang fra grunnskole til folkehøgskole eller videregående opplæring blant elever fra SUF-områdene.Nu lea goappaš sohkabeliid dáfus ja lea leamaš stabiila áigodagas jagiid 1994 gitta 2007. Unnibut jotket vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii dahje joatkkaoahpahussii ohppiid gaskkas SOF-guovllus.
Også elever fra øvrige områder nord for Saltfjellet har en lavere overgangsandel enn landsgjennomsnittet.Maiddái ohppiin eará guovlluin Sáltoduoddara davábealde lea oassi geat jotket vuollelis go riikagaskamearri.
Både jenter og spesielt gutter i SUF-området har lav direkte overgang til folkehøgskole eller videregående utdanning etter endt grunnskole.Sihke nieiddain ja erenoamážit bártniin SOF-guovllus lea oassi vuollin geat njuolga jotket álbmotallaskuvlii dahje joatkkaohppui maŋŋil loahpahuvvon vuođđoskuvlla.
I 1994 og 2000 er det 10 prosent av guttene, og i 2007 er det 7 prosent både av guttene og jentene i SUF-området som ikke går direkte over til folkehøgskole eller videregående opplæring.Jagi 1994 ja 2000 leat 10 proseanta bártniin, ja jagi 2007 lea 7 proseanta sihke bártniin ja nieiddain SOF-guovllus geat eai álgge njuolga álbmotallaskuvlii dahje joatkkaoahpahussii.
Tabell 5.3 Direkte overgang fra grunnskole til folkehøgskole og videregående utdanning 1994, 2000 og 2007. Prosent.Tabealla 5.3 Njuolggo joatkin vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii ja joatkkaohppui 1994, 2000 ja 2007. Proseanta.
Kjønn og geografisk områdeSohkabealli ja geográfalaš guovlu
Hele landetOlles riika
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
En naturlig forklaring på dette bildet kan være at i SUF-områdene er det en større andel av befolkningen som lever av primærnæringene, hvor det er enklere og mer vanlig etter endt grunnskole å gå direkte over i den aktuelle næringen.Lunddolaš čilgehus dása sáhttá leat ahte SOF-guovlluin lea stuorit oassi álbmogis mii eallá vuođđoealáhusain, maidda lea álkit ja dábálaččabut maŋŋil vuođđoskuvlla álgit njuolga dan dihto ealáhussii.
Det at det er prosentvis flere gutter i 2007 enn tidligere som går direkte over fra grunnskole til folkehøgskole eller videregående opplæring enn i tidligere år, kan ha en sammenheng med vanskeligere tider innen jordbruk og reindrift.Go proseanttaid mielde leat jagi 2007 eanet bártnit go ovdal geat jotket njuolga vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii dahje joatkkaoahpahussii go jagiid ovdal, de sáhttá das oktavuohta váttis áiggiiguin ealáhusas ja boazodoalus.
Likevel er det fortsatt en høyere andel enn landsgjennomsnittet (4 prosentpoeng) som ikke går direkte fra grunnskole til videregående utdanning.Goitge lea stuorit oassi go riikagaskamearri (4 proseantapoeŋŋa) geat eai mana njuolga vuođđoskuvllas joatkkaohppui.
Årsaken til dette er som tidligere nevnt antakelig en nærmere tilknytning til primærnæringene, avstand til de videregående skolene og en hybeltilværelse som eventuell skoleelev, og kanskje en noe mindre skolemotivasjon.Sivva dasa lea nugo ovdalaččas namuhuvvon várra dat lagat čatnašupmi vuođđoealáhusaide, guhkes gaska joatkkaskuvllaide ja láigolanjas orrun vejolaš oahppin, ja soaitá veaháš unnit skuvlamokta.
Her kan det være ønskelig med en videre oppfølging av hva disse ungdommene som ikke går direkte videre til folkehøgskole eller videregående utdanning, velger å gjøre, og hva som motiverer til valget.Dákko livčče sávahahtti viidásit iskamii nuorain geat eai álgge njuolga álbmotallaskuvlii dahje joatkkaohppui, maid dat válljejit bargat, ja mii movttidahttá dan válljejupmái.
5.4 Gjennomstrømning i den videregående opplæringen5.4Ohppiidmolsašupmi joatkkaoahpahusas
Tallene i dette kapitlet er basert på gjennomstrømningstall utarbeidet i SSB.Dán kapihttala loguide leat vuođđun ohppiidmolsašumilogut maid SGD lea ráhkadan.
Utgangspunktet er elever som starter på grunnkurs for første gang på et gitt tidspunkt som følges gjennom den videregående opplæringen i fem år.Vuolggasadji lea ohppiin geat álget vuođđokursii vuohččan dihto áigemearis mii čuovvu joatkkaoahpahusa vihtta jagi.
Her følges elever som startet på grunnkurs i 1994 og 2002, fram til henholdsvis 1999 og 2007.Dás čuovvut ohppiid geat álget vuođđokursii 1994:s ja 2002:s, gitta čuovvovaččat 1999 ja 2007 radjái.
I underkant av 60 prosent fullfører videregående opplæring på normert tid.Vuollil 60 proseanta čađahit joatkkaoahpahusa normerejuvvon áigái.
Det er små forskjeller mellom kullet som startet i 1994, sammenliknet med kullet som startet i 2002. Det er klart flere jenter enn gutter som fullfører på normert tid.Leat unnán erohusat buolvva gaskkas geat álge 1994:s, buohtastahttojuvvon buolvvain geat álge 2002:s. Čielgasit oaidná ahte eanet nieiddat go bártnit čađahit normerejuvvon áigái.
I de aktuelle årene avsluttet henholdsvis 16 og 17 prosentpoeng flere jenter enn gutter innenfor normert tid.Daid áššáigullevaš jagiid loahpahedje 16 ja 17 proseantapoeŋŋa eanet nieiddat go bártnit siskkobealde normerejuvvon áiggi.
Etter fem år har nesten 70 prosent gjennomført videregående opplæring, 75 prosent av jentene og vel 60 prosent av guttene.Maŋŋil vihtta jagi lea measta 70 proseanta čađahan joatkkaoahpahusa, 75 proseanta nieiddain ja buori 60 proseanta bártniin.
Av kullet som startet på grunnkurs i 2002, sluttet 18 prosent i den videregående- uten å ta eksamen, herav ca. 14 prosent av jentene og 22 prosent av guttene.Buolvvas geat álge vuođđokursii jagi 2002, heite 18 proseanta joatkkaoahpahusas- almma eksamena haga, das su. 14 proseanta nieiddain ja 22 proseanta bártniin.
Det er færre i SUF-området som fullfører innen normert tid.SOF-guovllus hárvebut čađahit siskkobealde normerejuvvon áiggi.
Tallet for 1994-kullet var 46 prosent og bare 42 prosent for dem som startet på grunnkurs i 2002. Forskjellen mellom gutter og jenter er om lag som for landet for øvrig.Lohku 1994-bulvii lei 46 proseanta ja dušše 42 proseanta sidjiide geat álge vuođđokursii jagi 2002. Erohus bártniid ja nieiddaid gaskkas lea sullii nugo riikkas muđui.
Det er langt flere elever i SUF-området som slutter i den videregående opplæringen underveis enn i landet for øvrig.SOF-guovllus leat ollu eanet oahppit geat heitet joatkkaoahpahusas gaskan go muđui riikkas.
Både i 1994 og 2002 utgjorde antall elever i SUF-området som sluttet, 10 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet.Sihke 1994:s ja 2002:s dagai lohku galle oahppi SOF-guovllus heite, 10 proseantapoeŋŋa eanet go riikagaskamearri.
Det var 2 prosentpoeng færre som sluttet i 2002 sammenlignet med antallet som sluttet i SUF-området i 1994, men sammenlignet med landsgjennomsnittet har det ikke vært noen bedring.Jagi 2002 heite 2 proseantapoeŋŋa unnibut buohtastahttojuvvon loguin gallis heite SOF-guovllus 1994:s, muhto go buohtastahttá riikagaskameriin de gal ii leat leamaš buorráneapmi.
Over en tredel av guttene i SUF-området slutter i den videregående opplæringen, noe som i 2002 var 12 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet.Badjel goalmmádasoassi bártniin SOF-guovllus heite joatkkaoahpahusas, mii lei 2002:s 12 proseantapoeŋŋa eanet go riikagaskamearri.
Tabell 5.4 Elever som startet på grunnkurs for første gang i 1994 og 2002, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år.Tabealla 5.4 Oahppit geat álge vuođđokursii vuohččan 1994:s ja 2002:s, dan mielde man muddui leat ollen joatkkaoahpahusain maŋŋil vihtta jagi.
Kjønn og geografiske områder.Sohkabealit ja geográfalaš guovllut.
Prosent.Proseanta.
Kjønn og geografisk områdeSohkabealli ja geográfalaš guovlu
AbsolutteAbsoluhtta
Hele landetOlles riika
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
5.5 Gjennomføring av videregående utdanning etter valg av studieretning5.5 Joatkkaoahpu čađaheapmi oahpposuorggi válljema mielde
Når det gjelder gjennomstrømmingen i den videregående utdanningen, er det stor forskjell på elever på allmennfaglig studieretning og yrkesfaglig studieretning.Joatkkaoahpu ohppiidmolsašumi dáfus, lea stuora erohus ohppiin dábálašoahpu oahpposuorggis ja fidnofágalaš oahpposuorggis.
Denne forskjellen er uavhengig av geografisk område og kjønn.Dát erohus ii leat gitta geográfalaš guovllus dahje sohkabealis.
Av kullet som startet på grunnkurs i 2002, gjennomførte 76 prosent av elevene som gikk allmennfaglig studieretning innenfor normert tid, mens bare 39 prosent av elevene på yrkesfaglig studieretning fullførte.Buolvvas mii álggii vuođđokursii 2002:s, čađahedje 76 proseanta ohppiin geat vázze dábálašoahpu oahpposuorggis normerejuvvon áigái, ja dušše 39 proseanta ohppiin fidnofágalaš oahpposuorggis čađahedje.
Av de elevene som startet i 2002, sluttet hele 36 prosent av elevene innen yrkesfaglig studieretning, mens 7 prosent av elevene gjorde det samme på allmennfaglig studieretning.Ohppiin geat álge 2002:s heite 36 proseanta ohppiin fidnofágalaš oahpposurggiin, ja seamma dahke 7 proseanta dábálašoahpu fágasuorggis.
På landsbasis gjennomfører flere jenter enn gutter innenfor normert tid, og det er flere gutter enn jenter som slutter underveis.Riikadásis čađahit eanet nieiddat go bártnit, siskkobealde normerejuvvon áiggi, ja leat eanet bártnit go nieiddat geat heitet gaskan.
Dette gjelder begge studieretningene.Dát guoská goappaš oahpposurggiide.
Når man sammenligner elever opptatt i 1994 og 2002, virker det som om det er færre elever i 2002 som slutter, men at de benytter lengre tid på å gjennomføre skolegangen, og spesielt gjelder dette innen yrkesfaglig studieretning.Go buohtastahttá ohppiid geaid válde ohppui 1994:s ja 2002:s, de orru leahkime nu ahte unnit oahppit heite 2002:s., muhto ahte sii geavahit eanet áiggi čađahit skuvlla, ja erenoamážit fidnofágalaš oahpposuorggis.
Nord for Saltfjellet er det færre elever som gjennomfører innenfor normert tid og flere enn landsgjennomsnittet som slutter på studier.Sáltoduoddara davábealde leat unnit oahppit geat čađahit oahpu siskkobealde normerejuvvon áiggi ja eanet go riikagaskameari geat heitet oahpus.
Dette gjelder opptaksårene 1994 og 2002, i begge studieretningene og for både gutter og jenter.Nu lea sisaváldin jagiid 1994 ja 2002, goappaš oahpposurggiin ja sihke bártniid ja nieiddaid dáfus.
For elever som startet i 2002 og var hjemmehørende i SUF-områdene, forsterker denne tendensen seg ytterlig.Ohppiid gaskkas geat álge 2002:s ja ledje gullevaččat SOF-gulvui, nannejuvvo diet tendeansa eanet.
På allmennfaglig studieretning er det en større prosentvis andel av guttene enn av jentene som fullfører innenfor normert tid, men dette har nesten jevnet seg ut fem år etter oppstart.Dábálašfágalaš oahpposuorggis lea proseanttaid mielde stuorit oassi bártniin go nieiddain geat čađahit normerejuvvon áigái, muhto diet lea measta jeavddalaš vihtta jagi maŋŋil álgima.
Men det er prosentvis flere gutter enn jenter som slutter både på allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning.Muhto leat proseanttaid mielde eanet bártnit go nieiddat geat heitet sihke dábálašoahpu ja fidnofágalaš oahpposurggiin.
På yrkesfaglig studieretning er det under en firedel av guttene og litt over en tredel av jentene som ble ferdige på normert tid.Fidnofágalaš oahpposurggiin lea vuollil okta njealjádasoassi bártniin ja veaháš badjel okta goalmmádasoassi nieiddain geat gerge normerejuvvon áigái.
44 prosent av guttene og 32 prosent av jentene som begynte i 2002, sluttet.44 proseanta bártniin ja 32 proseanta nieiddain geat álge 2002:s, heite.
Dette er færre enn blant elever som startet i 1994, der over 50 prosent av guttene og 40 prosent av jentene sluttet på skolen.Dat leat unnibut go ohppiid gaskkas geat álge 1994:s, dain badjel 50 proseanta bártniin ja 40 proseanta nieiddain heite skuvllas.
Etter fem år i videregående skole for dem som startet i 2002 og var bosatt i SUF-områdene, har 47 prosent av jentene og 33 prosent av guttene fullført yrkesfaglig studieretning.Maŋŋel vihtta jagi joatkkaskuvllas dain geat álge 2002:s ja ásse SOF-guovlluin, lea 47 proseanta nieiddain ja 33 proseanta bártniin čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi.
Tallene for allmennfaglig studieretning er henholdsvis 70 prosent for jenter og 71 prosent for gutter.Logut dábálašfágalaš oahpposuorgái leat čuovvovaččat 70 proseanta nieiddaide ja 71 proseanta bártniide.
Tabell 5.5a Elever som startet på grunnkurs for første gang i 1994, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år.Tabealla 5.5a Oahppit geat álge vuođđokursii vuohččan 1994:s, dan mielde man muddui leat ollen joatkkaoahpahusas maŋŋel vihtta jagi.
Studieretning, kjønn og geografiske områder.Oahpposuorgi, sohkabealli ja geográfalaš guovlu.
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
Hele landetOlles riika
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
Tabell 5.5b Elever som startet i grunnkurs for første gang i 2002, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år.Tabealla 5.5b Oahppit geat álge vuođđokursii vuohččan 2002:s, dan mielde man muddui leat ollen joatkkaoahpahusas maŋŋel vihtta jagi.
Studieretning, kjønn og geografiske områder.Oahpposuorgi, sohkabealli ja geográfalaš guovlu.
Prosent.Proseanta.
Studieretning, kjønn og geografisk områdeOahpposuorgi, sohkabealli ja geográfalaš guovlu
AbsolutteAbsoluhtta
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
5.6 Direkte overgang fra videregående (studiekompetansegivende) skole til universitetsutdanning5.6 Njuolggo joatkin joatkkaskuvllas (lohkangelbbolašvuođaaddi) universitehtaohppui
Andelen som går direkte fra videregående skole (studiekompetanse) til universitets- eller høgskoleutdanning, var i 2007 38 prosent.Oassi geat jotket njuolga joatkkaskuvllas (lohkangelbbolašvuohta) universitehta- dahje allaskuvlaohppui lei jagi 2007 38 proseanta.
Denne andelen har økt, men variert noe over tid.Diet oassi lea lassánan, muhto molsašuvvan áiggi mielde.
Det er først og fremst blant kvinner denne andelen har økt.Vuosttažettiin lea oassi nissoniid gaskkas lassánan.
I 2007 var den 42 prosent for kvinner og 31 prosent for menn.Jagi 2007 lei lohku 42 proseanta nissoniidda ja 31 proseanta dievdduide.
Når det gjelder SUF-området, er tallmaterialet forholdsvis lite, noe som kan føre til større svingninger i tallene.SOF-guovllu ektui, leat oalle unnán lohkoávdnasat, mii sáhttá daguhit eanet molsašuddi loguid.
For årene 1994, 2000 og 2007 viser tallene likevel en gradvis økning i andelen som går direkte over i høyere utdanning, og i 2007 er andelen 6 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.Jagiid 1994, 2000 ja 2007 čájehit logut goitge ceahkkálas lassáneami oasis geat jotket njuolga alit ohppui, ja jagi 2007 lei oassi 6 proseantapoeŋŋa badjelis riikagaskameari.
Både menn og kvinner i SUF-området ligger over landsgjennomsnittet dette året.Sihke dievddut ja nissonat SOF-guovllus leat dan jagi badjelis riikagaskameari.
En sammenligning av dem som har bestått videregående opplæring i 1994, med dem i 2007 innenfor SUF-området, viser at det er 67 færre personer som har studiekompetanse i 2007 enn i 1994. Dette har sammenheng med den generelle nedgangen i folketallet i SUF-området, men viser også problemet ungdommene i SUF-området har med å fullføre videregående opplæring i forhold til resten av landet.Go buohtastahttá daid geat leat ceavzán joatkkaoahpahusa 1994:s, daiguin 2007:s SOF-guovllus, de čájehit logut ahte leat 67 olbmo unnit geain lea lohkangelbbolašvuohta 2007:s go 1994:s. Das lea oktavuohta oppalaš olmmošlogu njiedjamiin SOF-guovllus, muhto čájeha maiddái váttisvuođa mii nuorain lea čađahit joatkkaoahpahusa muđui riikka ektui.
Selv om tallene er små for SUF-området, og vi derfor bør tolke tallene med en viss forsiktighet, synes hovedbildet å være at det er færre som fullfører videregående utdanning i SUF-området, men blant dem som fullfører og som oppnår studiekompetanse, synes det å være høy motivasjon for å ta universitets- eller høgskoleutdanning.Vaikko SOF-guovllu logut leat unnit, ja mii dainna fertet dulkot loguid várrogasat, de orru leahkime váldogovva ahte leat unnibut geat čađahit joatkka oahpu SOF-guovllus, muhto sin gaskkas geat čađahit ja ožžot lohkangelbbolašvuođa, orru leahkime stuora mokta gazzat universitehta- dahje allaskuvlaoahpu.
Tabell 5.6 Direkte overgang fra videregående (studiekompetansegivende) til universitets- og høgskoleutdanning 1994, 2000 og 2007. ProsentTabealla 5.6 Njuolggo álgin joatkkaoahpus (lohkangelbbolašvuođaaddi) universitehta- ja allaskuvlaohppui 1994, 2000 ja 2007. Proseanta.
Kjønn og geografisk områdeSohkabealli ja geográfalaš guovlu
Hele landetOlles riika
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
Tabell 5.7 Direkte overgang fra videregående (studiekompetansegivende) til universitets- og høgskoleutdanning 1994, 2000 og 2007. Absolutte tallTabella 5.7 Njuolggo álgin joatkkaoahpus (lohkangelbbolašvuođaaddi) universitehta- ja allaskuvlaohppui 1994, 2000 ja 2007. Absoluhtta logut.
Kjønn og geografisk områdeSohkabealli ja geográfalaš guovlu
BeståttCeavzán
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-områdetSOF-guovlu
Ikke SUF nord for SaltfjelletIi SOF Sáltoduoddara davábealde
Tabell 5.6 og 5.7 viser bare prosent og antall som begynner på universitets- og høgskoleutdanning, direkte etter videregående (studiekompetansegivende) skole.Tabealla 5.6 ja 5.7 čájehit dušše proseanta ja logu das geat álget universitehta- ja allaskuvlaohppui, njuolga maŋŋel joatkkaoahpahusa (lohkangelbbolašvuođaaddi).
Det neste som det i den forbindelse ville vært interessant å se på, er oppstarten og gjennomstrømningen i den høyere utdanningen, relatert til type utdanning, kjønn og geografiske områder.Čuovvovaš mii livčče miellagiddevaš iskat, lea álgin ja studeantamolsašupmi alit oahpus, relaterejuvvon oahppo tyhpaide, sohkabeallái ja geográfalaš guovlluide.
OppsummeringČoahkkáigeassu
Resultatene presentert i denne rapporten viser at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper.Bohtosat mat dán raporttas almmuhuvvojit čájehit ahte eai leat gávdnon stuora erohusat dearvvašvuođas sámiid ja dážaid gaskkas, nu movt dieđihuvvo muhtun álgoálbmotjoavkkuin.
Antall sysselsatte i primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske i samiske bosetningsområder er redusert i løpet av de siste tiårene.Sámi ássanguovlluid vuođđoealáhusain boazodoalus, eanandoalus ja guolásteamis lea bargiid lohku njiedjan maŋimus logi jagiid.
Nedgangen i antall årsverk i samisk reindrift utgjør i gjennomsnitt 16 prosent for tidsrommet 1990–2008. I samme tidsrom ble antall fiskere i de fleste kommunene innenfor SUF-området redusert med mellom 50 og 60 prosent.Jahkebargguid lohku sámi boazodoalus lea gaskamearálaččat njiedjan 16 proseanttain gaskal 1990–2008. Seamma áigodagas guolásteddjiid lohku eanas suohkaniin SUF-guovllu siskkobealde njiejai gaskal 50 ja 60 proseanttain.
Innen jordbruk gir nedgangen i antall gårdsbruk på nærmere 60 prosent i SUF-området i tidsrommet 1989–2005 en indikasjon på at antall sysselsatte også i denne næringen er sterkt redusert.Eanandoalus lea dállodoaluid lohku njiedjan lagabui 60% SUF-guovllu siskkobealde 1989 rájes gitta 2005 rádjai ja lea mearkan dasa ahte maiddái bargiidlohku sakka lea njiedjan maiddái dán ealáhusas.
I de tre årene fra 2006 til 2009 gikk tallet på grunnskoleelever med opplæring i Samisk som andrespråk ned med 593 elever.2006 rájes gitta 2009 rádjai vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella nubbingiellan njiejai 593 ohppiin.
Det vil si at faget mistet 29 % av elevene sine de tre siste årene.Dát mearkkaša ahte fága lea massán 29% ohppiin maŋimus golmma jagis.
I den samme perioden gikk tallet på samiske barnehager ned fra 67 til 60. Det samlede tallet på barn som er i samiskspråklige barnehagetilbud, gikk også noe ned, men tallet på grunnskoleelever med Samisk som førstespråk har holdt seg relativt stabilt i denne perioden.Seamma áigodaga sámi mánáidgárddiid lohku niejai 67 proseantas 60 prosentii. Oppalaš mánáidlohku geat ožžo sámegielat mánáidgárdde fálaldagaid, maiddái njiejai veaháš, muhto vuođđoskuvlla ohppiid lohku geain lea sámegiella vuosttašgiellan lea bisson oalle seamma dásis dáin áigodagas.
Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet.Oahppodássi 24 ja 65 jahkásaččaid gaskkas SUF-guovllus (Sámedikki guovlu man siskkobealde juolludit doarjagiid) čájeha ahte leat eanet geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla riikka gaskamearálaš logu ektui.
På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning.Nuppi bealis lea nissonolbmuin SUF-guovllu siskkobealde oalle alla oassi geat leat čađahan universiteahta- dahje allaskuvlla oahpahusa.
I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er litt under i tettsteder.Biđgosis báikkiin dát oassi stuorit go riikka gaskamearri, ja veaháš vuolábealde čoahkkebáikkiin.
Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning, lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder det på tettsteder.Dievdduid gaskkas SUF-guovllus lohku geain lea universiteahta- dahje allaskuvlaoahppu, vuolábealde riikka gaskameari, earenoamážiid čoahkkebáikkiin.
Gjennomstrømmingen i den videregående skolen viser også at færre fra SUF-området fullfører på normert tid og flere slutter.Čađaheames joatkkaskuvlla logut čájehit ahte SUF-guovllus hárvelohkosaš oassi čađahit joatkkaskuvlla dábálaš áiggis ja oallugat heitet skuvllas.
Det gjelder særlig blant guttene.Dát lea dilli earenoamážiid bártniid gaskkas.
Dette bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieretning.Dát dilli lea oalle čielggas fitnofágalaš oahpposuorggis.
Denne situasjonen har endret seg lite over tid.Dát dilli lea áiggi badjel rievdan.
Helse og helsetjenesteforskning bør prioriteres ytterligere.Dearvvašvuođa ja dearvvašvuođabálvalus dutkan berre ain vuoruhuvvot ovddasguvlui.
De resultater som er gjengitt i dette kapitlet tyder på interessante forskjeller som bør utdypes videre.Bohtosat mat dán kápihttalis leat almmuhuvvon duođaštit miellagiddevaš erohusaid máid berrešii eanet dutkat.
En slik forskning er også verdifull i arbeidet med å kunne tilby helsetjenester som tjener den samiske befolkningen på en tilfredsstillende måte.Dákkár dutkan lea maiddái árvvolaš dohkálaččat fállamis dearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmogii.
En viktig side ved primærnæringer i samiske bosetningsområder det åpenbart trenges mer informasjon om, er kombinasjonsnæringer.Dehálaš oassi vuođđoealáhusain sámi ássanguovlluin lea ahte dárbbašuvvojit eanet dieđut lotnolasealáhusaid birra.
Som nevnt er ulike former for kombinasjonstilpasninger fortsatt vanlige i samiske bosetningsområder.Nu movt namuhuvvon leat iešguđetlágan lotnolasealáhus heiveheamit ain dábálačča sámi ássanguovlluin.
Det er også behov for grunnlagsdata vedrørende både målsettinger og det man kan kalle innsatsfaktorer (eksempelvis faste eller ekstraordinære bevilgninger) innen primærnæringene.Dárbbašuvvojit maiddái vuođđodieđut sihke ulbmiliid birra ja dan birra maid gohčodit árjadagaldagat (omd. sierranas juolludeamit) vuođđoealáhusaide.
Innsatsfaktorer kan være både nasjonale satsinger (eksempelvis nordområdesatsingen og distriktspolitiske satsinger) og samepolitiske, fylkeskommunale og kommunale satsinger.Árjadagaldagat sáhttet leat sihke leat sihke našunála áŋgiruššamat (omd. davviguovluáŋgiruššan ja guovllupolitihkalaš áŋgiruššamat) ja sámepolitihkalaš, fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš áŋgiruššamat.
Utarbeide statistikk for barnehagene med antall barn i forhold til type språktilbud.Ráhkadit statistihka mánáidgárddiin iešguđet giellafálaldagaid birra.
De ulike typene tilbud eller modeller må da defineres.Iešguđet fálaldagaid dahje modeallaid berre danin čilget.
Utarbeide statistikk for den videregående skolen med antall elever på ulike nivå, relatert til de ulike dialektene og i forhold til fylker der slik undervisning gis.Ráhkadahttit statistihka joatkkaskuvllain ohppiidloguiguin iešguđet dásis, gullevačča iešguđet suopmaniid ja fylkkaid ektui gos dákkár oahpahus fállojuvvo.
Når det gjelder utdanning, er oppstarten og gjennomstrømningen i den høyere utdanningen, relatert til type utdanning, kjønn og geografiske områder et område det bør foreligge statistikk på.Berre ráhkaduvvot statistihkka mas vuođđun lea alit oahpahusa álggaheapmi ja čađaheapmi alit oahpahusšlája, sohkabeali ja geográfalaš guovllu ektui daid guovlluin gos dákkár oahpahus fállojuvvo.
2 Samiske medier – oppslutning, omfang og rammebetingelser2 Sámi mediat - beroštupmi, mahtodat ja rámmaeavttut
Johan Ailo Kalstad, SiviløkonomJohan Ailo Kalstad, Siviilekonoma
SammendragČoahkkáigeassu
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet i form av tilbud, oppslutning og rammevilkår.Sámi mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi jahkeduhátmolsašumi maŋŋel fálaldaga, beroštumi ja rámmaeavttuid ektui.
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget blant respondenter i Sametingets valgmanntall.Dán áigodagas lea NRK Sámi Radio nannen sajádagas Sámedikki jienastuslogu respondeanttaid vuoruhuvvon mediaválljejupmin.
Seks av ti mente i 2009 at kanalen gir den beste informasjonen om samiske forhold, mot tre av ti i 2005. Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer.Guđas logis oaivvildedje 2009 ahte kanála addá buoremus dieđuid sámi dilálašvuođain, golmma logi olbmo vuostá 2005. Erenoamážit boktet tv-sáddagat beroštumi, sihke sámi álbmogis ja muđui álbmogis.
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker.Seammás lea beroštupmi njiedjan dárogielat báikkálašmediaide diehtooarrin sámi áššiide.
Andelen som oppgir lokalaviser eller NRKs distriktssendinger som sin viktigste informasjonskilde om samiske saker, er halvert siden 2005. Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en fremgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud.Oassi álbmogis mii vástida ahte báikkálaš áviissat dahje NRK báikkálašsáddagat leat sin deháleamos diehtogáldut sámi áššiide, lea beliin unnon 2005 rájes. Dát muitala ahte NRK Sámi Radio ovdáneapmi lea leamaš goasttádussan mediafálaldagaide mat eai leat sámi.
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000, samtidig som det totale avissalget i Norge har gått tilbake.Áviissain lea Ságat áviisa deaddilanlohku lassánan 14,7 % 2000 rájes, seammás go ollislaš áviisajohtu Norggas lea mannan maŋos.
På den annen side er opplaget til det samiskspråklige avistilbudet nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir.Nuppe geažis lea sámegielat áviisafálaldagaid deaddilanlohku goasii beliin unnon maŋŋel go Min Áiggi ja Áššu ovttastuhtte Ávvirin.
Opplaget til Ávvir var i 2009 knapt høyere enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen med Áššu.Ávvira deaddilanlohku ii lean 2009 bálljo badjelis go dan logu maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastumi Áššuin.
Bruk av Internett har vokst blant samer.Interneahta geavaheapmi lea lassánan sápmelaččaid gaskkas.
Ni av ti svarer at de har tilgang til Internett, mot tre av fire i 2005. Bruken av samiske internettmedier er også i fremgang, særlig blant de yngre.Ovcci logi olbmos vástidit ahte sis lea vejolašvuohta atnit interneahta, 2005 ektui go ledje golbma olbmo njealji olbmos.
2.1 Innledning2.1 Álggahus
Uavhengige medier spiller en sentral rolle som arena for meningsutveksling, belysning av viktige saker, gransking av kritikkverdige maktforhold, kulturformidling med mer.Sorjjasmeahttun mediain lea guovddáš rolla arenan oaivillonohallamiidda, dehálaš áššiid čuvgejupmái, moaitinveara fápmodilálašvuođaid guorahallamii, kulturgaskkusteapmái ja nu ain.
Utviklingen av samiske medier har derfor vært sentral i arbeidet for å forsvare og utvikle den samiske kulturen, helt tilbake til den første samiske avisen, Muittalægje čuvgetusa sami gaskat, som ble utgitt i perioden 1873–1875. Fra samisk hold har etableringen av egne medier blitt viet adskillig oppmerksomhet, og arbeidet har resultert i at man i dag har et daglig samisk medietilbud gjennom radio, tv, aviser og Internett.Sámi mediaid ovdánahttin lea danin leamaš guovddážis barggus bealuštit ja ovddidit sámi kultuvrra, gitta nu guhkas maŋás go vuosttaš sámi áviissa rádjái Muittalægje čuvgetusa sami gaskat mii almmuhuvvui áigodagas 1873-1875. Sámi bealis leat juolludan ollu beroštumi sierra sámi mediaid ásaheapmái, man bargu lea dagahan ahte odne leat sámi mediafálaldagat radios, tv:s, áviissain ja interneahtas.
Denne artikkelen søker å gi et kvantitativt bilde av dagens situasjon for samiske medier, med vekt på bruk og rammevilkår.Dát artihkal ohcala addit kvantitatiiva gova sámi mediaid otná dilálašvuođas go deattuha anu ja rámmaeavttuid.
I tråd med mandatet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir den en sammenstilling av eksisterende statistikk. Hensikten er dermed ikke å komme med nye data.Artihkal čuovvu Sámi statistihkka fágalaš lađastallan joavkku mandáhta, ja addá čoahkkáigeasu statistihkas mii lea áimmuin, ja ulbmil dasto ii leat buktit ođđa dieđuid.
I den grad det har vært mulig, er det brukt datakilder som kontinuerlig oppdateres.Dan muddui go lea leamaš vejolaš, leat baicca atnán diehtogálduid maid geažosáiggi ođasmahttet.
Artikkelen fokuserer på medietrender fra årtusenskiftet til i dag, stort sett avgrenset av tilgangen til oppdaterte data.Artihkal geahččá mediatrendaid jahkeduhátmolsašumis otnážii, ráddjejuvvon eanaš aivve dainna man nanus duohken ođasmahttojuvvon dieđut leat.
Eli Skogerbø (2000) begrunner behovet for egne samiske og urfolksmedier blant annet i behovet for arenaer for politisk meningsdannelse internt i det samiske samfunn, interne samiske debatter om utvikling av språk, kultur og identitet, samt i behovet for å ha et talerør for den samiske befolkningen inn til sentrale beslutningstakere både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet.Eli Skogerbø (2000) vuođđudallá dárbbu sierra sámi ja álgoálbmotmediaide earet eará dainna go lea dárbu arenaide politihkalaš oaivilávnnasteapmái sámi servvodaga siskkobealde, siskkáldas sámi digaštallamiidda giela, kultuvrra ja identitehta ovdáneamis, ja maiddái vai sámi álbmogis lea jietnaguoddi mii olaha guovddáš mearrádusdahkkiid sihke sámi servvodagas ja stuora servvodagas.
Samiske medier har som minoritetsmedium derfor to viktige dimensjoner.Sámi mediain lea dasto duppal dimenšuvdna danin go leat minoritehtagaskaoamit.
På den ene siden skal de belyse saker som det samiske samfunnet selv ønsker å debattere, og være en arena for utvikling av språk og kultur.Ovtta geažis galget loktet áššiid maid sámi servvodaga siskkobealde háliidit digaštallat, ja leat arenan giela ja kultuvrra ovdáneapmái.
På den annen side skal de synliggjøre vesentlige forhold i det samiske samfunnet for den norske majoritetsbefolkningen.Nuppe geažis galget vel dasa lassin čuvgehit mearkkašahtti dilálašvuođaid sámi servvodagas norgga majoritehtaálbmogii.
Dette er en betydelig oppgave.Dat lea mealgadaš doaibma.
Det tradisjonelle samiske bosetningsområdet i Norge strekker seg fra Elgå i Hedmark til Finnmark i nord og består av en spredt og heterogen befolkning.Árbevirolaš sámi ássanguovlu Norggas fatná Elgå rájes Hedmarkas gitta Finnmárkui davvin, ja dan álbmot lea heterogena ja bieđggus.
Flere av de samiske språkene er av UNESCO definert som truede, og mange samer behersker i dag ikke det samiske språket.UNESCO lea moanat sámi giela defineren áitojuvvon giellan, ja ollu sápmelaččat eai odne hálddaš sámegiela.
På den annen side har det samiske samfunnet i Norge sett en sterk utvikling på flere områder.Nuppe dáfus lea sámi servvodagas Norggas leamaš garra ovdáneapmi ollu beliin.
Flere samiske kulturutøvere og –arenaer høster i dag internasjonal anerkjennelse, og flere steder gjøres en formidabel innsats for å revitalisere samiske språk og kulturuttrykk.Ollu sámi kulturdoaimmaheaddjit ja –arenat leat odne gaskariikkalaččat rámiduvvon, ja ollu báikkiin barget máđoheames barggu ealáskahttit sámi giela ja kulturhámi.
Samtidig foregår det i dag en omfattende debatt om hva samenes rett til selvstyre skal omfatte, en debatt der synene er mange og i mange tilfeller motstridende.Seammás leat odne mahttás digaštallamat dan birra maid sápmelaččaid iešstivrejupmi galgá sisttisdoallat, ja oainnut leat máŋga ja dávjá vuostálaga.
Å gi et relevant medietilbud som svarer til disse utfordringene og speiler det mangeartede samiske samfunnet, er derfor et særdeles krevende arbeid.Addit áššáigullevaš mediafálaldaga mii vástida dáidda hástalusaide ja vuosiha girjás sámi servvodaga, lea erenoamáš gáibideaddji bargu.
Satsingen på samiske medier har i løpet av det siste tiåret vært stor, godt hjulpet av en betydelig politisk støtte.Sámi mediaid vuoruheapmi lea maŋemus logi jagiid leamaš stuoris, ja veahkkin lea leamaš nanu politihkalaš doarjja.
NRK Sámi Radio har i dag status som egen divisjon i NRK-systemet og har et bredt tilbud med daglige tv- og radiosendinger, tekst-tv og internettsider.NRK Sámi Radios lea odne sajádat sierra divišuvdnan NRK doaimmahagas. Sis lea odne govda fálaldat beaivválaš tv- ja radiosáddagiiguin, teaksta-tv:in ja interneahttasiidduiguin.
Men også de trykte mediene har hatt en positiv utvikling de siste årene.Muhto maiddái deaddiluvvon mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi maŋemus jagiid.
I 2008 realiserte Ávvir og Ságat en mangeårig målsetting om å bli dagsaviser, godt hjulpet av en økning i den offentlige pressestøtten fra 13,9 millioner til 18,9 millioner kroner det samme året.2008 duohtandagaiba Ávvir ja Ságat ollu jagát mihtu, šaddat beaiveáviisan. Buorre veahkkin lei almmolaš preassadoarjja, go lassánii 13,9 miljovnnas 18,9 miljovdnii seamma jagi.
Den politiske støtten samiske medier nyter, begrunnes i deres rolle som arena for meningsutveksling og utvikling av språk og kultur.Politihkalaš doarjja maid sámi mediat ožžot, vuođustuvvo dáid mediaid rollain, arenan oaivillonohallamii ja giela ja kultuvrra ovdáneapmái.
Det er derfor av betydning å undersøke i hvilken grad mediene faktisk blir brukt, og hvordan de klarer å oppfylle sin rolle, både overfor den samiske befolkningen og overfor storsamfunnet.Danin lea dárbbašlaš guorahallat man muddui mediaid albma ilmmis atnet ja movt dat nákcejit deavdit rollaset, sihke sámi álbmoga ektui ja stuora servvodaga ektui.
2.1.1 Datakilder, metode og avgrensning2.1.1 Diehtogáldut, metoda ja ráddjen
Denne artikkelen tar utgangspunkt i eksisterende statistikk på feltet, hovedsakelig i form av årlige brukerundersøkelser og rapporter.Dán artihkkala vuođđun lea statistihkka mii jo gávdno suorggis, váldonjuolggaduslaččat jahkásaš geavaheddjiidiskosiid ja raporttaid hámis.
Artikkelen er av hensyn til tilgjengelige data avgrenset til det som kan anses som tradisjonelle samiske medier på norsk side innen radio, tv og aviser, samt deres tilhørende internettsider.Artihkkala leat ráddjen dieđuid vuođul mat leat oažžumis, nu ahte čuvgeha daid maid sáhttit dadjat leat árbevirolaš sámi mediat norgga bealde radio, tv ja áviissaid siskkobealde, lassin daid interneahttasiidduide.
Samiske medier defineres i denne sammenheng som riksdekkende medier som mottar særskilt pressestøtte på bakgrunn av sitt samiske tilbud (Ávvir og Ságat), og kanaler som i sine vedtekter og konsesjoner er forpliktet til å gi et samisk tilbud (hovedsakelig NRK, samt til dels Radio Norge og P4).Sámi mediaid defineret dán vuoru riikkaviidosaš median mat vuostáváldet erenoamáš preassadoarjaga sámi fálaldagaideaset dihte (Ávvir ja Ságat), ja kanálat mat njuolggadusaideaset ja konsešuvnnaideaset bokte leat geatnegahtton addit sámi fálaldaga (váldonjuolggaduslaččat NRK, ja lassin muhtin muddui Radio Norge ja P4).
Nærradiostasjoner, magasiner, sosiale medier, skjønnlitteratur med mer er dermed ikke inkludert.Lagasradiostašuvnnat, magasiinnat, sosiála mediat, čáppagirjjálašvuohta jna. eai dasto leat oassin das.
Medietilbudet på svensk, finsk og russisk side av det samiske området – som også blir brukt av samer på norsk side – er heller ikke inkludert.Mediafálaldat ruoŧa, suoma ja ruošša bealde sámis – maid maiddái norgga bealde sápmelaččat atnet – eaige leat oassin.
Videre analyseres ikke allmenne norske medier i større grad.Viidásit eat guorahala oktasaš norgga mediaid nu stuorrát.
Dette er en mangel, da det er rimelig å anta at norske riks- og regionmedier har en større tyngde i storsamfunnet og dermed har konsekvenser for hvilke samiske saker som får bred oppmerksomhet.Dát lea váilevašvuohta, go jáhkehahtti ahte norgga riika- ja guovllumediain lea stuorát deaddu stuoraservvodagas, ja dasto váikkuha makkár sámi áššit ožžot govda beroštumi.
Vi vil her fokusere først og fremst på områder som det publiseres årlig statistikk fra.Áigut dás čalmmustahttit vuosttažettiin surggiid main ráhkadit jahkásaš statistihka.
I tillegg refereres det til Eli Skogerbøs rapport ”Samiske medier – Innhold, bruk og rammevilkår” (2000).Lassin dasa bájuhit Eli Skogerbøa raportii ”Samiske medier – Innhold, bruk og rammevilkår” (2000).
Denne gir den hittil mest omfattende beskrivelsen av den samiske mediesituasjonen når det gjelder bruk av samiske medier, medienes rammebetingelser og hva slags stoff mediene publiserer.Dát addá dássážii buot goatnjideamos govva sámi mediadilálašvuođas, go lea sáhka sámi mediaid geavaheamis, mediaid rámmaeavttuin ja makkár áššiid mediat almmuhit.
Rapporten ble utarbeidet på oppdrag av Sametinget og gir en grundig beskrivelse av mediesituasjonen ved årtusenskiftet.Raporta barggaheaddji lei Sámediggi, ja dat addá vuđolaš válddahusa mediadilálašvuođas jahkeduhátmolsašumis.
I arbeidet med rapporten ble det utført en spørreundersøkelse med utgangspunkt i Sametingets valgmanntall som ble sendt ut til 3500 manntallsførte, og der 930 personer svarte.Raporta ráhkadettiin čađahedje jearahallaniskosa Sámedikki jienastuslogu vuođul, maid sáddejedje 3500 olbmui geat ledje jienastuslogus. 930 olbmo vástidedje.
Resultatene av denne undersøkelsen ga et bilde av hvilke medier som ble ansett som samiske, og i hvilken grad disse mediene ble brukt.Iskosa bohtosat adde gova das makkár mediaid ledje olbmuid mielas sámi mediat, ja man muddui daid mediaid geavahedje.
I tillegg gjennomførte Skogerbø en innholdsanalyse av mediene, der hun undersøkte temaer, kildebruk og dekningsområder i en avgrenset tidsperiode, samt en analyse av medienes rammevilkår.Dasa lassin čađahii Skogerbø sisdoalloguorahallama mediain, mas guorahalai fáttáid, gáldugeavaheami ja gokčanguovlluid ráddjejuvvon áigodagas, ja vel mediaid rámmaeavttuid guorahalai.
NRK Sámi Radio foretar årlig en brukerundersøkelse som gir et oppdatert bilde av mediesituasjonen.NRK Sámi Radio čađaha jahkásaččat geavaheddjiidguorahallama mii addá ođasmáhtton gova mediadilálašvuođas.
Undersøkelsen er imidlertid først og fremst konsentrert om kanalens eget tilbud og er i mindre grad egnet til å gi et helhetlig bilde.Iskkus lea vuosttažettiin kanála iežas fálaldaga birra, ja ii heive nu bures addit ollislaš gova.
Likevel er kanalens posisjon såpass fremtredende at undersøkelsen uansett gir et viktig bidrag.Goitge lea kanála sajádat dan mađe loaiddasteaddji ahte guorahallan aŋkke lea dehálaš attus.
I tillegg blir det i undersøkelsen spurt om hvilke medier respondentene anser som sine førstevalg når det gjelder samiske saker.Dasa lassin jerret iskosis guđemuš mediaid respondeanttat atnet iežaset vuosttašválljejupmin go lea sámi áššiin sáhka.
Dermed gir den en viss indikasjon på hvilke medier som prioriteres og blir hyppigst brukt i den antatte hovedmålgruppen.Nu čujuhage dárkilit makkár mediat vuoruhuvvojit ja mat eanemusat leat geavahusas navdojuvvon váldomihttojoavkkus.
Undersøkelsen har, med unntak av 2007 og 2008, brukt Sametingets valgmanntall som grunnlag for utvalg. I 2009 deltok 500 registrerte personer fra hele landet i telefonintervjuer utført av TNS Gallup.Iskkus lea atnán Sámedikki jienastuslogu vuođđun válljenmunnái, earet jagiin 2007 ja 2008. Jagis 2009 oassálastte 500 registrerejuvvon olbmo miehtá riika telefovdnajearahallamiidda maid TNS Gallup čađahii.
I 2007 og 2008 ga Sametinget imidlertid ikke tillatelse til å bruke valgmanntallet, og undersøkelsen tok da utgangspunkt i kommunene som på det tidspunktet kom under forvaltningsområdet for samisk språklov (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Kåfjord og Skånland), i tillegg til noen utvalgte kommuner (Alta, Evenes, Tysfjord og Snåsa).2007 ja 2008 ii addán Sámediggi lobi atnit jienastuslogu, ja iskosa vuođđun atne dalle suohkaniid mat dalle gulle sámi giellalága hálddašanguovllu siskkobeallái (Guovdageaidnu, Kárášjohka, Deatnu, Unjárga, Gáivuotna ja Skánit), ja lassin vel muhtin válljejuvvon suohkanat (Áltá, Evenášši, Divttasvuotna ja Snoase).
I 2007 stilte undersøkelsen i tillegg som kriterium at respondentene skulle snakke samisk, mens dette kriteriet ble tatt bort i 2008. Disse årene er derfor mindre vektlagt i den påfølgende gjennomgangen.Jagis 2007 lei iskosis vel eaktun ahte respondeanttat galge hupmat sámegiela. Dán eavttu válde eret 2008. Dáid jagiid leat danin unnit deattuhan čuovvovaš ságaškuššamis.
NRK Sámi Radio har gitt tilgang til resultatene fra undersøkelsene.NRK Sámi Radio lea suovvan atnit iskosa bohtosiid.
For 2009 har vi i tillegg fått tilgang til en nedbryting av resultatene på sosiale og geografiske kategorier.2009 ovddas leat dasa lassin beassan atnit iskosis doajáldaga, sosiála ja geográfalaš osiide.
Dette har ikke vært mulig å oppdrive for øvrige år.Dakkára ii leat leamaš vejolaš gávdnat eará jagiide.
Det største problemet med undersøkelsene til Skogerbø og NRK Sámi Radio er at de tar utgangspunkt i Sametingets valgmanntall.Stuorámus váttisvuohta sihke Skogerbø ja NRK Sámi Radio iskosiin lea ahte sii leat atnán vuođđun Sámedikki jienastuslogu.
Dermed er det en viss sannsynlighet for at betydelige deler av den samiske befolkningen ikke er representert.Dat mielddisbuktá ahte lea dihto vejolašvuohta ahte mealgadaš oassi sámi álbmogis ii leat ovddastuvvon.
Dette gjelder for eksempel mindreårige og samer som av ulike grunner ikke har meldt seg inn i manntallet.Dát gullá ovdamearkka dihte vuolleahkahaččaide ja sápmelaččaide geat iešguđetlágán ákkaid dihte eai leat čálihan jienastuslohkui.
Valgmanntallet er først og fremst et register som gir stemmerett ved sametingsvalgene, og det er rimelig å anta at ikke alle ønsker eller prioriterer å melde seg inn.Jienastuslohku lea vuosttažettiin registtar mii addá jienastanlobi Sámediggeválggain, ja lea jáhkehahtti ahte eai buohkat hálit dahje vuorut dieđihit iežaset dasa.
Imidlertid bør dette gi grunnlag for gode indikasjoner på hvordan en betydelig målgruppe bruker media, siden det er rimelig å anta at innmeldte i valgmanntallet kanskje er noe mer opptatt av samiske samfunnsforhold enn øvrige grupper i samfunnet.Goitge galgá dát addit vuođu buriid mearkkaide das movt muhtin mealgadaš mihttojoavku atná media, go lea jáhkehahtti ahte sii geat leat dieđihuvvon jienastuslohkui soitet veaháš eanet beroštit sámi servvodatdilálašvuođain go eará joavkkut servvodagas.
I tillegg til Skogerbøs og NRK Sámi Radios rapporter tas det utgangspunkt i NRKs årsrapporter (antall sendetimer og tematisk fordeling), Medietilsynets årlige kringkastingsrapport (antall sendetimer for Radio Norge og P4), samt pressestøtte til samiske aviser og Sigurd Høsts årlige rapport Avisåret (opplagstall for avisene).Skogerbø ja NRK Sámi Radio raporttaid lassin atnit maiddái vuođđun NRKa jahkeraportta (sáddendiimmuid lohku ja temáhtalaš juogustus), Mediabearráigeahču jahkásaš áibmomediaraportta (Radio Norge ja P4 sáddendiimmuid lohku ja preassadoarjja sámi áviissaide), Sigurd Høsta jahkásaš raportta Avisåret (áviissaid deaddilanlogut).
2.2 Mediebruk2.2 Mediageavaheapmi
2.2.1 NRK Sámi Radio førstevalget om samiske forhold2.2.1 NRK Sámi Radio vuosttašválljejupmi sámi dilálašvuođaid birra
Både Skogerbøs undersøkelse (2000) og NRK Sámi Radios undersøkelse indikerer at samer i hovedsak har samiske medier og ikke-samiske lokalmedier som sine viktigste mediekilder om samiske forhold.Sihke Skogerbøa guorahallamat (2000) ja NRK Sámi Radio iskosat čujuhit ahte sápmelaččaid deháleamos mediagáldut sámi dilálašvuođaid birra, leat sámi mediat ja dárogielat báikkálaš mediat.
Begge undersøkelsene viser også at NRK Sámi Radio rangeres først.Goappaš guorahallamat čájehit goitge ahte olbmot vuoruhit NRK Sámi radio vuosttažin.
I Skogerbøs undersøkelse ble imidlertid lokal-/regionalaviser og NRK Sámi Radio rangert som jevnbyrdige om man også inkluderer andelene som oppga disse som sine andre- og tredjevalg.Skogerbøa iskosis vuoruhedje aŋkke báikkálaš-/guovlluáviissat ja NRK Sámi Radio ovttadássásaččat, jus maiddái váldá vuhtii dan oasi jerrojuvvon olbmuin geat vuoruhedje daid nubbin ja goalmmát válljejupmin.
Resultatene fra Sameradioens brukerundersøkelse er likevel langt mer entydige enn funnene i Skogerbøs rapport, i favør av Sameradioens medietilbud.Sámeradio geavaheddjiidiskosa bohtosat leat goitge ollu eanet ovttageardánat go Skogerbø raporta, sámeradio mediafálaldahkii buorrin.
Sameradioens undersøkelse kan i tillegg tyde på at Sameradioens posisjon er blitt styrket i løpet av det siste tiåret, og da særlig på bekostning av lokale ikke-samiske mediealternativer.Sámeradio guorahallamat orrot das lassin čájeheame ahte sámeradio sajádat lea nanusnuvvan maŋemus logi jagis, ja dat orru leamaš goarádussan báikkálaš mediamolssaeavttuide mat eai leat sámi.
I Skogerbøs rapport fra 2000 rangerte 31 % Sameradioen som sin viktigste kilde til informasjon, mens henholdsvis 37 % og 24 % oppga en av de daværende tre samiske avisene eller lokal-/regionaviser.Skogerbø raportas jagi 2000 vuoruhedje 31 % sámeradio iežaset deháleamos diehtogáldun, dan bottu go 37 % ja 24 % vuoruhedje ovtta dain dalá golmma sámi áviissain dahje báikkálaš/regionáviissaid.
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 oppga imidlertid 62 % et av Sameradioens ulike medietilbud som sin viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål, mens bare henholdsvis 6 % og 8 % svarte enten samiske aviser eller lokalaviser.Sámeradio geavaheddjiidiskosis 2009 vuoruhedje 62 % ovtta sámeradio máŋggabealát mediafálaldagain1 sin deháleamos diehtogáldun sámi gažaldagain, dan bottu go duššo 6 % ja 8% vástidedje juogo sámi áviissaid dahje báikkálaš áviissaid.
Inkluderer radio, tv, Internett og tekst-tv.Maiddái radio, tv, interneahtta ja teaksta-tv gullet dasa.
Figur 2.1 Skogerbøs medieundersøkelse.Govadat 2.1 Skogerbø mediaguorahallan;
Viktigste informasjonskilde om samiske saker (2000)deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra (2000)
Et flertall (31 %) oppga NRK Sámi Radio som sin viktigste kilde til informasjon om samiske forhold i Skogerbøs undersøkelse.Eanetlohku (31%) vuoruhii NRK Sámi Radio deháleamos diehtogáldun sámi dilálašvuođaid birra Skogerbø guorahallamis.
Tall i prosent.Logut proseanttain.
Kilde: Skogerbø (2000)GÁLDU: Skogerbø (2000)
Selv om undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare av metodiske årsaker (ulike kategorier og nyanseforskjeller i formuleringen av spørsmålet), gir de likevel en indikasjon på at Sameradioens posisjon som formidler av samiske forhold er blitt styrket.Vaikko daid guorahallamiid ii sáhte njuolga buohtastáhttit metodihkkalaš ákkaid geažil (goabbatlágan kategoriijat ja nyánsaerohusat jearaldagaid dadjamis), de goitge addet dat mearkka das ahte sámeradio sajádat sámi áššiid gaskkusteaddjin lea nanusnuvvon.
Dette styrkes ytterligere dersom man sammenstiller utviklingen i resultatene fra Sameradioens egen undersøkelse de siste fem årene.Dát čielgá vel eanet jus sámeradio iežas guorahallamiid bohtosiin dássádaddá maŋemus viđa jagi ovdáneami.
Her ser man at andelen som oppgir Sameradioens forskjellige medietilbud, har økt fra 37 % til 62 % i tidsrommet 2005–2009. Særlig har andelen som oppga radio- og tvtilbudet, økt betraktelig, fra 34 % til 50 %.Das oaidná ahte oassi mii vuoruhii sámeradio iešguđetlágan mediafálaldagaid lea lassánan 37 % gitta 62 % áigodagas 2005-2009. Erenoamážit lea oassi mii válljii radio- ja tv-fálaldaga lassánan mearkkašahtti olu, 34 gitta 50 % rádjái.
Men også Internett har hatt en markant økning, fra 3 % til 8 %.Muhto maiddái interneahtas lea leamaš merkenveara lassáneapmi, 3 rájes 8 % rádjái.
Andelen som oppga lokalavisenes og de samiske avisenes internettilbud, var til sammenligning henholdsvis 1 % og 2 % i 2009.Oassi mii válljii báikkálaš áviissaid ja sámi áviissaid interneahttafálaldagaid lei, go buohtastahttá, 1 % ja 2 % jagis 2009.
Samtidig er andelen som oppga lokalaviser som sin viktigste informasjonskilde, halvert, fra 16 % til 8 %, mens gruppen som oppga NRKs distriktssendinger, gikk ned fra 19 % til 5 %.Seammás lea oassi mii válljii báikkálaš áviissaid deháleamos diehtogáldun, beliin unnon, 16 % gitta 8%, dan bottu go joavku mii válljii NRK guovllusáddagiid, njiejai 19 % gitta 5 %.
Andelen som svarte samiske aviser, har derimot ligget rimelig stabilt rundt 6 %, med unntak av årene 2007 og 2008, da utvalget i undersøkelsen ikke er sammenlignbart med øvrige år.Oassi mii vástidii sámi áviissaid, lea fas nuppe vuoru leamaš dásset 6 %, earet jagiin 2007 ja 2008, go dalá jearahallamiid válljenváriid ii sáhte buohtastahttit eará jagiiguin.
Det kan derfor virke som om Sameradioen først og fremst har styrket seg på bekostning av ikke-samiskspråklige lokalmedier.Orru danin čájeheame ahte sámeradio vuosttažettiin lea nanusnuvvon báikkálaš dárogielat mediaid goasttádusa vuođul.
Figur 2.2 NRK Sámi Radios brukerundersøkelse.Govadat 2.2 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus;
Viktigste informasjonskilde om samiske saker (2005–2009)deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra (2005-2009)
Legg merke til at undersøkelsen i 2007 og 2008 ikke brukte SametingetsFuomáš ahte 2007 ja 2008 iskosiin eai leat atnán Sámedikki jienastusloguid
valgmanntall som grunnlag for utvalget, derfor er ikke disse årene sammenlignbare med øvrige år.válljenmuni vuođđun, danin ii sáhte dáid jagiid buohtastahttit eará jagiiguin.
Kilde: NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2005–2009Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallan 2005-2009.
Den solide posisjonen Sameradioens tv- og radiotilbud har, ser ut til å være uavhengig av sosial og geografisk tilhørighet.Sámeradio tv- ja radiofálaldaga nanu sajádat orru leamen sorjjasmeahttun sosiála ja geográfalaš čanastemiin.
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 ble det ikke funnet noen statistisk signifikante forskjeller i kjønn, alder, utdannelse eller samiskspråklighet når det gjaldt rangeringen av Sameradioen som det viktigste mediet.Sámeradio 2009 iskosis eai gávdnan makkárge statistihkalaš signifikánta erohusaid sohkabeliid, agi, oahpu dahje sámegielalašvuođa ektui, go lea deasta dan vuoruheapmái ahte sámeradio lea deháleamos media.
Av de ikke-samiskspråklige svarte 49 % i 2009 at Sameradioens tv- og radiosendinger gir best informasjon om samiske spørsmål, mens 51 % av de samiskspråklige svarte det samme.Dat geat eai hálddašan sámegiela, vástidedje jagi 2009 49 % ahte sámeradio tv- ja radiosáddagat addet buoremus dieđuid sámi áššiin, juosgo sámegielagiid lohku lei 51 %.
Andelen var noe høyere i Nordland og "resten av landet" (sør for Nordland), der henholdsvis 60 % og 53 % oppga dette.Oassi lei veaháš stuorát Nordlánddas ja “muđui riikas” (lulábealde Nordlándda), gos 60 % ja 53 % válljejedje nu.
Til sammenligning var tilsvarende andeler i Finnmark og Troms på 45 % og 47 %.Buohtastahttimii oaidnit ahte ledje vástideaddji oasit Finnmárkkus ja Romssas, 45% ja 47%.
Forskjellene var likevel ikke statistisk signifikante, ifølge NRK.Erohusat goitge eai lean statistihkalaččat signifikánta, NRK dieđuin.
Dette er et interessant resultat, sett i sammenheng med at en av Skogerbøs konkluderte med at samiske medier spilte en mindre viktig rolle jo lenger bort fra Finnmark man bevegde seg.Dát leat gelddolaš bohtosat, go čatná daid ovtta Skogerbøa bohtosiidda, mii dajai ahte sámi mediain lea unnit ahte unnit dehálaš rolla mađi guhkkelii Finnmárkkus gáidá.
Hennes funn viste at Sameradioen primært ble brukt i Indre Finnmark, mens det i kystområder og utenfor Finnmark var forsvinnende få som hørte eller så på Sameradioens sendinger.Su bohtosat čájehedje ahte sámeradio álgovuolggalaččat geavahit Sis-Finnmárkkus, dan bottu go riddoguovlluin ja olggobealde Finnmárkku ledje mihtilmas unnán geat guldaledje dahje gehčče sámeradio sáddagiid.
Den store forskjellen mellom undersøkelsene kan likevel skyldes metodiske ulikheter – NRK Sámi Radios undersøkelse har en grovere geografisk inndeling enn Skogerbøs undersøkelse.Guorahallamiid mearkkašahtti erohusat sáhttet aŋkke deaividan metodalaš erohusaid geažil, daningo NRK Sámi Rádio iskosis lea roavvaseappot geográfalaš juogustus go Skogerbøa iskosis.
For eksempel blir ikke Indre Finnmark skilt ut som en egen kategori.Ovdamearkka dihte eai juoge SisFinnmárkku sierra kategoriijan.
Likevel har Sameradioen siden 2000 hatt en markant styrking av sitt tilbud til ikke-samiskspråklige.Goitge lea sámeradio mearkkašahtti olu nanusmahttán fálaldaga sidjiide geat eai hálddaš sámegiela jagi 2000 rájes.
Høsten 2001 startet Sameradioen daglige samiske tv-nyhetsendinger, Ođđasat, som blir tekstet til norsk.2001 čavčča álge sáddet beaivválaš sámegielat tv-ođassáddagiid, Ođđasat, maid tekstejit dárogillii.
I tillegg begynte Sameradioen i 2006 å publisere nyheter på norsk på sine internettsider.Dasa lassin álggii sámeradio 2006 almmuhit ođđasiid dárogillii neahttasiidduineaset.
Sameradioen kan derfor ha styrket sin posisjon blant ikke-samiskspråklige.Sámeradio sáhttá danin nanusmahttán sajádaga sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela.
Oppsummert tyder resultatene på at Sameradioen spiller den viktigste rollen som formidler av samiske saker i den samiske befolkningen, og at denne rollen er blitt styrket fra årtusenskiftet.Go čoahkkáigeassá, de čujuhit bohtosat ahte sámeradios lea dehálaš rolla sámi áššiid gaskkusteamis sámi álbmogii, ja ahte dát rolla lea nanusnuvvon jahkeduhátmolsašumi rájes.
2.3 Radio og tv2.3 Radio ja tv
Radio og tv har hatt en fremtredende posisjon i det samiske samfunnet siden opprettelsen av de første samiske sendingene fra NRK i 1946. I dag består det samiske etermedietilbudet i all hovedsak av NRK Sámi Radio, som har et bredt og kontinuerlig daglig medietilbud.Radios ja tv:s lea leamaš loaiddasteaddji sajádat sámi servvodagas dan rájes go NRK ásahii vuosttaš sámi sáddagiid 1946. Odne lea sámi váldo áibmomediafálaldat NRK Sámi Radio, mii addá govda ja oktilaš mediafálaldaga beaivválaččat.
I tillegg tilbyr Radio Norge og P4 kortere daglige radionyhetssendinger på samisk.Dasa lassin fállet Radio Norge ja P4 maiddái oaneheappot beaivválaš radioođassáddagiid sámegillii.
Dette kapittelet gir en oversikt over den totale sendeflaten til NRK Sámi Radio (tv og radio), Radio Norge og P4, samt oppslutningen om NRK Sámi Radios tilbud (antall seere og lyttere).Dát kápihttal addá oppalašgeahčastaga NRK Sámi Radio (tv ja radio), Radio Norge ja P4 obbalaš sáddenduovdagiin. Lassin oaidnit vel man ollu NRK Sámi Radio fálaldagain leat geahččit ja guldaleaddjit.
2.3.1 NRK Sámi Radio2.3.1 NRK Sámi Radio
Norsk Rikskringkasting (NRK) er et såkalt public broadcasting-tilbud, som skal gi et bredt og allment tilbud som også fanger opp smale behov og minoritetsgrupper.Norsk Rikskringkasting (NRK) lea nu gohčoduvvon public broadcasting-fálaldat mii galgá addit govda ja oktasaš fálaldaga, mii maiddái duste gáržžes dárbbuid ja unnitloguálbmogiid.
I NRKs vedtekter slås det fast at kanalen skal gi et daglig medietilbud til den samiske befolkningen samt jevnlige tilbud til barn og unge på samisk (paragraf 3.5, NRKs årsrapport 2009).NRK njuolggadusain leat mearridan ahte kanála galgá addit beaivválaš mediafálaldaga sámi álbmogii, ja maiddái oktilaš sámegielat fálaldaga mánáide ja nuoraide (paragráfa 3.5, NRK jahkeraporta 2009).
Kanalen løser dette primært gjennom sendinger gjennom NRK Sámi Radio (her brukt synonymt med Sameradioen, som er en egen divisjon i NRK).Kanála čoavdá dán dávjjimusat NRK Sámi Radio (dás atnit “sámeradio” synonyman) sáddagiid bokte. Sámeradio lea sierra divišuvdna NRK:s.
NRK Sámi Radio er i dag den desidert største samiske medieinstitusjonen, målt i tilbud, oppslutning og ressurser.NRK Sámi Radio lea odne eahpitkeahttá stuorámus sámi mediaásahus, go geahččá fálaldaga, guldaleddjiid ja gehččiid, ja resurssaid.
Kanalen tilbyr daglige sendinger både i radio og på tv, samt nyheter og aktualiteter på Internett og tekst-tv.Kanála fállá beaivválaš sáddagiid sihke radios ja tv:s, lassin ođđasiidda ja áigeguovdilis áššiide interneahtas ja teaksta-tv:s.
Den har sitt hovedkontor i Kárášjohka/Karasjok, med distriktskontorer i Guovdageaidnu/Kautokeino, Gáivuotna/Kåfjord, Deatnu/Tana, Romsa/Tromsø, Skánit/Skånland, Divttasvuodna/Tysfjord, Snåese/Snåsa og Oslo.Sis lea váldokantuvra Kárášjogas, ja báikkálaškantuvrrat Guovdageainnus, Gáivuonas, Deanus, Romssas, Skánihis, Divttasvuonas, Snoases ja Oslos.
Sameradioen ble etablert i 1946 med Kathrine Johnsen som første programleder, og hadde da 20 minutters sendinger på samisk en gang i uken.Sámeradio ásahuvvui 1946, Kathrine Johnsenin vuosttaš prográmmaláidesteaddjin, ja sis lei dalle 20 minuhtta sáddenáigi sámegillii, oktii vahkkus.
I 1992 fikk Sameradioen opphøyet status – fra å være et distriktskontor til å bli én av fem divisjoner i NRK.1992 šattai sámeradios buoret sajádat, go rievddai báikkálaškantuvrras divišuvdnan, okta viđa eará divišuvnnas NRK:s.
I 2001 startet kanalen daglige nyhetssendinger på tv, i samarbeid med finske YLE og svenske SVT.2001 álggii kanála sáddet beaivválaš ođassáddagiid tv:s, fárrolaga suoma YLE:in ja ruoŧa SVT:in.
NRK Sámi Radio hadde i 2008 74 ansatte (NRK).NRK Sámi Radios ledje jagi 2008 74 bargi (NRK).
2.3.1.1 Tv-tilbud2.3.1.1 Tv-fálaldat
NRK Sámi Radios faste tilbud på fjernsyn består av nyhetssendingen Ođđasat og barne-tv-programmet Mánáid-tv, samt kultur- og aktualitetsprogrammet Árdna.NRK Sámi Radio bistevaš tv-fálaldagat leat Ođđasat ja mánáidprográmma Mánáid-tv, ja dasa lassin kultuvra ja áigeguovdilisáššiid prográmma Árdna.
Ođđasat sendes 15 minutter daglig på ukedager, mens Mánáid-tv har sendinger på 15 minutter tre ganger i uken.Ođđasat sáddejuvvojit 15 minuhta beaivválaččat árgabeivviid, Mánáid-tv fas golmma gearddi vahkkus 15 minuhta.
Árdna sendes én gang i måneden, også det med en varighet på 15 minutter.Árdna sáddejuvvo okte mánus, ja dat maiddái bistá 15 minuhta.
I tillegg produserer NRK Sámi Radio enkeltproduksjoner, med særlig vekt på dokumentarprogrammer, som sendes med ujevne mellomrom.Dasa lassin buvttada NRK Sámi Radio eaŋkilbuktosiid, erenoamážit deattuhit dokumentáraprográmmaid, maid sáddejit duos dás ain.
2.3.1.2 Markant økt tv-sendeflate2.3.1.2 Tv-sáddenduovdda lassánan mihtilmasat
Tv-tilbudet har hatt en formidabel økning siden 2005: Sameradioens tvsendeflate er mer enn fordoblet.TV-fálaldat lea hirbmadit lassánan 2005 rájes, go sámeradio tv-sáddenduovdda lea eanet go duppalit sturron.
Ifølge NRKs årsrapporter har det totale tvtilbudet økt fra 119,5 til 248 timer i året i tidsrommet 2005–2009. Det er særlig Ođđasat og Mánáid-tv som står for denne økningen fra 2007 til 2009. I denne tidsperioden økte Ođđasats årlige sendinger fra 85 til 142 timer, mens Mánáid-tv gikk opp fra 38 til 88 timer.NRK jahkeraporta muitala ahte oppalaš tv-fálaldat lea lassánan 119,5 diimmus 248 diibmui jagis áigodagas 2005-2009. Lea erenoamážit Ođđasiid ja Mánáid-tv dihte lassánan 2007 rájes 2009 rádjái. Dán áigodagas lassánii Ođđasiid jahkásaš sáddenáigi 85 diimmus 142 diibmui, juogo Mánáid-tv lassánii 38 diimmus 88 diibmui.
Dette skyldes en økning i både antall og lengde på sendingene.Dása lea sivvan lassáneapmi sihke sáddagiid logus ja guhkkodagas.
Figur 2.3 NRK Sáme Radi – TV sendingerGovadat 2.3 NRK Sáme Radio – TV-sáddegat
Antall timer tv-sendinger.Tv-sáddagiid sáddendiimmuid lohku.
Repriser er ikke inkludert.Nuppes čájehuvvon sáddagat leat lihccojuvvon.
Kilde: NRKs årsrapporter 2005–2009Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009
Tv-sendingene fordeler seg i hovedsak på nyheter og barne-tv, som i 2009 stod for henholdsvis 59 % og 37 % av sendingene.TV-sáddagat leat juhkkojuvvon oaivenjuolggaduslaččat ođđasiidda ja mánáidtv:i, mat jagi 2009 dahke 59 % ja 37 %.
Kategorien ”ungdom” stod for 2 % av den totale sendeflaten, representert ved ungdomsprogrammet IZÜ-tv, som i 2009 hadde totalt ti programmer à 20 minutter.“Nuorat” kategoriija, man nuoraidprográmma IZÜ-tv ovddidii, dagai 2 % ollislaš sáddenduovdagis. Sis ledje 2009:s oppalaččat logi prográmma, mas juohke okta bisttii 20 minuhta.
Kategorien ”kultur” inneholder i hovedsak det månedlige magasinet Árdna, mens ”fakta” i hovedsak var dokumentarer som ble sendt utenom NRK Sámi Radios egne tv-programmer.Kulturkategoriija sisttisdoallá oaivenjuolggaduslaččat mánnosaš magasiinna Árdna, ja “fakta” sisdoallá oaivenjuolggaduslaččat dokumentáraid maid sáddejit olggobealde NRK Sámi Radio iežas tv-prográmmaid.
Figur 2.4 NRK Sámi Radio – Tematisk fordeling av tv – sendingene 2009Govadat 2.4 NRK Sámi Radio – 2009 tv-saddagiid juogustus fáttáid vuođul
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios tv-tilbud etter tema. Kilde: NRKsNRK Sámi Radio tv-fálaldagat fáttáid vuođul, proseanttaide juhkkojuvvon (Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009).
2.3.1.3 Stor og bred seeroppslutning2.3.1.3 Stuora ja govda gehččiidberoštupmi
Tv-tilbudet til NRK Sámi Radio har en solid oppslutning som reflekteres gjennom relativt høye seertall og aktiv tv-titting blant de innmeldte i Sametingets valgmanntall.NRK Sámi Radio tv-fálaldahkii lea nanu beroštupmi, nugo relatiiva alla gehččiidlogut ja aktiiva tv-geahččan Sámedikki jienastuslogu olbmuid gaskkas speadjalastá.
Det er særlig samiskspråklige og bosatte i Finnmark som ser på samiske tv-programmer, mens et overveldende flertall på tvers av alle kategorier har fått med seg minst ett av Sameradioens tv-programmer i løpet av den siste måneden.Erenoamážit leat sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus geat dávjjimusat gehččet sámi tv-prográmmaid, dan bottu go hui stuora eanetlohku, mii rasttilda kategoriijaid, leat goit jobe oaidnán unnimusat ovtta sámeradio tvsáddaga maŋemus mánus.
I 2009 hadde den daglige nyhetssendingen Ođđasat i gjennomsnitt 45 000 seere, mens barneprogrammet Mánáid-tv hadde 58 000 seere (kilde: TNS Gallup).2009 ledje beaivválaš ođassáddagis Ođđasiin gaskamearálaččat 45 000 geahčči, ja mánáidprográmmas Mánáid-tv:s ledje 58 000 geahčči (Gáldu: TNS Gallup).
Seerne utgjør rundt 10 % av alle som så på tv i tidsrommet, dvs. i 17-tiden på hverdager.Gehččiidlogut dahket birrasiid 10 % buohkain sis geat gehčče tv dan áigodagas, 17-áiggi árgabeaivvis.
Dette tallet må karakteriseres som rimelig høyt, for eksempel sett i forhold til antall innmeldte i Sametingets valgmanntall.Dán ferte árvvoštallat leat oalle alla lohkun, o.m.d. go buohtastahttá Sámedikki jienastuslogu olmmošloguin.
De høye seertallene kan derfor indikere at et betydelig antall ikke-samer følger Sameradioens tv-programmer. Dermed kan det være grunnlag for å si at NRK Sámi Radio lykkes i å være en kommunikasjonskanal mellom samer og storsamfunn.Alla gehččiidlogut orot čájeheame ahte lea mearkkašahtti stuora joavku geat eai leat sápmelaččat, geat čuvvot sámeradio tv-prográmmaid, ja danin sáhttá leat vuođđu dadjat ahte NRK Sámi Radio lea lihkostuvvan leat gulahallangaskaoapmin sápmelaččaid ja stuoraservvodaga gaskkas.
Det er imidlertid ikke gjort noen (offentlig kjente) undersøkelser som kan gi holdepunkter når det gjelder seernes etniske tilhørighet eller sosiale bakgrunn, noe som ville være ønskelig for å teste en eventuell hypotese rundt påstanden.Aŋkke eai leat dahkan (álbmogii dovddus) iskosiid mat addet čielga dieđuid gehččiid etnalaš gullevašvuođas dahje sosiála duogážis, vaikko livččii sávahahtti, vai livččii beassan geahččalit vejolaš hypotesa čadnon čuoččuhussii.
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 svarte 78 % at de hadde sett på ett eller flere av Sameradioens tv-programmer i løpet av de siste 30 dagene.Sámeradio geavaheddjiidiskosis jagi 2009 vástidedje 78 % ahte sii ledje geahččan ovtta dahje eanet sámeradio tv-prográmmain maŋemus 30 beaivvis.
Andelene er relativt høye på tvers av kjønn, språk, alder og geografi.Oasit leat oalle alladat, beroškeahttá sohkabeliin, gielas, agis ja geografiijas.
Det er ifølge NRK likevel signifikant flere som ser på de samiske tv-sendingene, blant samiskspråklige og i aldersgruppen 40–59 år.NRK oaivvilda goitge ahte leat signifikánta eanet geat gehččet sámi tv-sáddagiid sámegielagiid gaskkas ja ahkejoavkkus 40-59 jagi.
Her var svarprosenten på henholdsvis 87 % og 83 %, mens svarprosenten blant ikke-samiskspråklige og i aldersgruppen 15–39 år var 61 % og 69 %.Dás lei vástidanproseantta 87 % ja 69 %, juosgo sii geat eai lean sámegielagat ja sii geat ledje ahkejoavkkus 15-39 jagi vástidedje 61 % ja 69 %.
Dessuten ser vi at andelen er lavere i gruppen som bor sør for Nordland (73 %), sammenlignet med øvrige områder.Dasto vel oaidnit ahte oassi lei unnit joavkkus man olbmot orrot lullelis Nordlándda (73 %), go buohtastahttá daiguin eará guovlluiguin.
Samiskspråklige og bosatte i Finnmark ser på tv-sendingene oftere enn øvrige grupper.Sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus gehččet tv-sáddagiid dávjjibut go eará joavkkut.
77 % av de samiskspråklige svarte at de hadde sett minst én sending den siste uken, mens 24 % hadde sett samtlige fem sendinger.77 % sámegielagiin vástidedje ahte sii ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga maŋemus vahkku, juosgo 24 % lei geahččan buot vihtta sáddaga.
Blant dem som var bosatt i Finnmark, oppga 71 % at de hadde sett minst én sending, mens 28 % oppga at de hadde sett samtlige programmer.Joavkkus mas eai hálddašan sámegiela lei fas nuppe geažis 50 % geat ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga, ja 28 % visot prográmmaid.
Tilsvarende for landet sør for Nordland var på 60 % og 11 %.Seamma logut ledje riikas lulábealde Nordlándda 60 % ja 11 %.
Tabell 2.1 Seeroppslutning – NRK Sámi Radios tv-tilbud (2009)Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus 2009
2.3.1.4 Radiotilbud2.3.1.4 Radiofálaldat
Selv om det er tv-sendingene som synes å ha størst oppslutning blant Sameradioens medietilbud, er det radiosendingene som på mange måter har spilt hovedrollen i etableringen av et samisk medietilbud.Vaikko vel tv-sáddagiidda orruge eanemus beroštupmi sámeradio mediafálaldagain, de leat goitge radiosáddagat main máŋgga ládje lea leamaš váldorolla sámi mediafálaldaga ásaheamis.
Fremdeles er det et betydelig bredere tilbud på radiosiden enn på tv-siden når det gjelder både tidsskjema og tematisk fordeling.Ain lea radiobealis ollu govddit fálaldat go tv-bealde, go lea sáhka sihke áigeskovádagas ja temáhtalaš juogustusas.
NRK Sámi Radio har daglige radiosendinger på det analoge FM-nettet nord for Saltfjellet og i Oslo store deler av hverdagen, samt en halvtimes sending på riksnettet.NRK Sámi Radios leat beaivválaš radiosáddagat analoga fm-fierpmádagas davábealde Sáltoduoddara ja Oslos stuora oasi árgabeaivvis, lassin diibmobeallásaš sáddagii riikafierpmádagas.
I helgene og på helligdager har Sameradioen sendinger på én time hver av dagene.Vahkkoloahpaid ja bassebeivviid leat sámeradios diibmosaš sáddagat guhtege beaivvi.
I tillegg er det døgnkontinuerlige sendinger på Internett og det digitale DAB-nettet, der man utenom sendingene på det analoge nettet finner en kombinasjon av repriser, musikk og lettere underholdning.Dasa lassin sáddejit sáddagiid birrajándora interneahtas ja digitála DAB-fierpmádagas, gos earet analoga fierpmádaga sáddagiid, gávdná lotnolasat nuppádis sáddemiid, musihka ja gehppes guoimmuheami.
Sendingene er i all hovedsak på nordsamisk, utenom en femminutters daglig nyhetssammenfatning på norsk.Sáddagiid sáddejit váldonjuolggaduslaččat davvisámegillii, earet ovtta vihttaminuktasaš beaivválaš ođasčoahkkáigeassu dárogillii.
I tillegg sendes 15 minutters programmer på henholdsvis lule- og sørsamisk to ganger i uken.Dasa lassin sáddejit 15 minuktasaš sáddagiid julev- ja oarjelsámegillii guovtte geardde vahkkus.
2.3.1.5 Stabil radiosendeflate2.3.1.5 Dássedis radiosáddenduovdda
Siden 2005 har det totale radiotilbudet vært stabilt på mellom 1 630 og 1 720 timer årlig, noe som gir et gjennomsnitt på nærmere 5 timer daglig.2005 rájes lea obbalaš radiofálaldat leamaš dásset gaskal 1630 ja 1720 diimmu jagis, mii addá gaskamearálaččat lagabui 5 diimmu beaivválaččat.
Figur 2.5 NRK sáme Radio - radiosendingerGovadat 2.5 NRK Sámi Radio - radiosáddagat
Totalt antall timer radiosendinger årlig ved NRK Sámi Radio.Obbalaš diibmolohku NRK Sámi Radio radiosáddagiid.
Kilder: NRKs årsrapporter 2005–2009Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009.
Innholdsmessig dominerer kultur og underholdning, som står for 63 % av sendeflaten.Kultuvra ja guoimmuheapmi dahket stuorámus oasi, 63 % sáddenduovdagis.
Dette dreier seg i hovedsak om den daglige morgensendingen ”Buorre iđit Sápmi” og ettermiddagssendingen ”Rádiosiida”.Lea iđitsátta “Buorre iđit Sápmi” ja maŋŋelgaskabeaivvesátta “Rádiosiida” mat devdet.
Disse består av en blanding av intervjuer og studioprat om populære temaer, lette reportasjer, samt en relativt stor andel musikk.Dáin sáddagiin leat lotnolasat jearahallamat ja studioságastallamat bivnnuhis fáttáin, álkis reportášat ja vel stuora oassi musihkka.
Deretter kommer nyheter, som står for hver femte sendetime.Das maŋŋel bohtet ođđasat, mat dahket juohke viđat sáddendiimmu.
Aktualiteter, barne- og ungdomsprogrammer, sport og religion er jevnt fordelt på mellom 3 % og 5 %.Áigeguovdilisáššit, mánáid- ja nuoraidprográmmat, valáštallan ja oskkui gullevaš áššit leat dássedit juhkkojuvvon gaskal 3 ja 5 %.
Fordelingen må sies å være i tråd med NRKs vedtekter.Ferte dadjat ahte juogustus čuovvu NRK:a njuolggadusaid.
Figur 2.6 Tematisk fordeling av radiosendinger 2009Govadat 2.6 Radiosáddagat fáttáid vuođul 2009
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios radiosendinger i 2009 etter tema.NRK Sámi Radio radiosáddagat proseanttaide juogaduvvon, fáttáid vuođul.
Kilde: NRKs årsrapport 2009.Gáldu: NRK jahkeraporta 2009.
2.3.1.6 Solid lytteroppsluting2.3.1.6 Nanu beroštupmi guldaleddjiin
NRK Sámi Radio har en solid lytteroppslutning i den samiske befolkningen.Sámi álbmogis lea guldaleddjiin leamaš nanu beroštupmi NRK Sámi Radioi.
Ikke uventet er det flest samiskspråklige og bosatte i Finnmark som hører på Sameradioen, noe som trolig har sammenheng med at hoveddelene av sendingene er på nordsamisk og dermed utilgjengelige for dem som ikke behersker språket.Ii leat hirpmahuhtti go eanemusat sámeradio guldaleddjiin leat sámegielagat ja orrot Finnmárkkus, mii fas dáidá čadnon dasa go sáddagiin leat váldooasit davvisámegillii ja váddása duohken sidjiide geat eai hálddaš giela.
Det har ikke vært mulig å få tak i data som viser det totale lytterantallet for NRK Sámi Radios radiosendinger.Ii leat leamaš vejolaš háhkat dieđuid mat čájehit obbalaš guldaleddjiidloguid NRK Sámi Radio radiosáddagiidda.
Imidlertid viser Sameradioens brukerundersøkelse at innmeldte i Sametingets valgmanntall ofte hører på Sameradioens sendinger, selv om andelen er noe lavere enn andelen som får med seg tv-sendingene.Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sii geat leat dieđihuvvon Sámedikki jienastuslohkui dábálaččat guldalit sámeradio sáddagiid, vaikko vel oassi leage unnibuš jus buohtastahttá tv-sáddagiid osiin.
Like under halvparten (49 %) svarte at de hadde hørt på radiosendingene i løpet av de siste 30 dagene, mens 37 % sa at de hadde hørt på den siste uken.Jur vuollel bealli (49%) vástidedje ahte sii ledje guldalan radiosáddagiid maŋemus 30 beaivvis, dan bottu go 37 % vástidedje ahte ledje guldalan maŋemus vahkkus.
9 % svarte at de hadde hørt på Sameradioen hver dag den siste uken.9 % vástidii ahte ledje guldalan sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Det går et markant skille mellom samisk- og ikke-samiskspråklige.Sámegielagiid ja sin gaskkas geat eai hálddaš giela lea čielga rádji.
Blant de samiskspråklige svarer hele 65 % at de har hørt på Sameradioen den siste måneden, mens 15 % sier at de har lyttet til kanalen hver dag den siste uken.Sámegielagiid gaskkas vástidedje olles 65 % ahte sii leat guldalan radio maŋemus mánu, dan bottu go 15 % dadje ahte sii ledje guldalan kanála juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Én av tre (34 %) ikke-samiskspråklige angir at de har vært innom kanalen minst én gang i løpet av den siste måneden.Okta golmmas (34 %) sis geat eai hálddašan sámegiela, dieđihit ahte sii leat finihan kanálas unnimusat oktii maŋemus mánus.
22 % svarer at de har hørt på kanalen i løpet av den siste uken, men bare 5 % har vært innom kanalen mer enn to dager den siste uken.22 % vástidii ahte leat guldalan kanála maŋemus vahkkus, main fas 5 % vástidii ahte leat finadan kanálas dávjjibut go guokte beaivvi maŋemus vahkkus.
Geografisk skiller Nordland seg negativt ut. Her har bare 37 % har vært innom kanalen i løpet av den siste måneden.Geográfalaččat sierrana Nordlánda heajut guvlui, go sis leat 37 % finadan kanálas maŋemus mánus.
Troms skiller seg også negativt ut når man ser på den siste uken.Romsa maiddái sierrana negatiivalaččat go geahččá maŋemus vahkku.
Der svarer to av tre at de ikke har lyttet til Sameradioen den siste uken, mens bare 3 % har lyttet til Sameradioen daglig den siste uken.Doppe vástidit guovttis golmma olbmos ahte sii eai leat guldalan sámeradio maŋemus vahkkus, juosgo duššo 3 % ledje guldalan sámeradio beaivválaččat maŋemus vahkku.
På den annen side er Finnmark det fylket hvor folk hører oftest på Sameradioen.Nuppe geažis lea Finnmárku dat fylka gos olbmot guldalit dávjjimusat sámeradio.
Her svarer hver femte (18 %) at de hørte på Sameradioen hver dag den siste uken.Dáppe vástida juohke viđat (18 %) ahte sii guldaledje sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Tabell 2.2 Lytteroppslutning om NRK Sámi Radios radiotilbud (2009) Skogerbøs undersøkelse fra 2000 viste et langt skjevere bilde enn Sameradioens brukerundersøkelse, selv om resultatene av metodiske årsaker ikke lar seg sammenligne direkte.Tabealla 2.2 Guldaleddjiid beroštupmi NRK Sámi Radio radiofálaldagaide (2009) Skogerbøa guorahallan jagi 2000 čájehii ollu eanet bonju gova go maid sámeradio geavaheddjiid iskkus čájehii, vaikko bohtosiid ii sáhte njuolgut buohtastahttit metodalaš sivaid geažil.
I hennes undersøkelse kom det frem at NRK Sámi Radio hadde størst oppslutning i Kautokeino og Karasjok, der henholdsvis 68 % og 71 % oppga at de hørte på kanalen ofte (mer enn én gang i uken).Su iskosis boahtá ovdan ahte NRK Sámi Radioi lea stuorámus beroštupmi Guovdageainnus ja Kárášjogas, gos 68 % ja 71 % dieđihedje ahte guldalit kanála dávjá (eanet go oktii vahkkus).
80 % svarte at kanalen var deres viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål.80 % vástidii dasa lassin ahte kanála lei sidjiide deháleamos gáldu dieđuide sámi gažaldagaid birra.
Ved kysten i Vest-Finnmark og NordTroms, samt i Sørsameområdet, var imidlertid oppslutningen betraktelig lavere.Riddoguovlluin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, lassin lullisámeguvlui, lei beroštupmi ollu unnit.
I Porsanger sa bare 10 % at de hørte på Sameradioen ofte, mens tilsvarende tall i Alta/Kvalsund var 18 %, i Nord-Troms 17 % og i Sørsameområdet 17 %.Porsáŋggus dadje duššo 10 % ahte sii guldaledje sámeradio dávjá, dan bottu go Álttás/Fálesnuoris lei dát lohku 18 %, Davvi-Romssas 17 % ja Lullisámeguovllus 17 %.
Til sammenligning svarte 91 % av respondentene i Alta/Kvalsund at de lyttet til NRKs distriktssendinger ofte.Go buohtastahttá oaidná ahte olles 91 % Álttá/Fálesnuori respondeanttain vástidedje ahte guldaledje NRK:a guovllusáddagiid dávjá.
Denne skjevfordelingen var så sterk at Skogerbø skrev: ”Forskjellen mellom NRK Sámi Radios posisjon i Karasjok og Kautokeino, og i alle andre valgkretser, er imidlertid så stor at det er nærliggende å tro at radioene sannsynligvis fungerer som distriktssending for dette området mer enn som radio for den samiske befolkningen som helhet.Dát bonjujuogustus lei nu mihtilmas ahte Skogerbø čálii ahte “Erohus NRK Sámi Radio sajádagas gaskal Guovdageainnu ja Kárášjoga, ja visot eará válgabiiriid, lea nu stuoris ahte lea jáhkehahtti ahte radiot várra doibmet guovllusáttan dán guvlui, baicca go radion olles sámi álbmogii obbalaččat.
” (Skogerbø 2000:92).” (Jorgalan, Skogerbø 2000:92).
Det er ikke mulig ut fra det tilgjengelige materialet å avvise eller bekrefte om denne påstanden fremdeles er gyldig.Dán čuoččuhusa lágalašvuođa ii leat vejolaš nannet, iige gomihit, daid dieđuid vuođul mat leat oažžumis.
Likevel viser Sameradioens brukerundersøkelse at Sameradioen fremdeles har høyest oppslutning i Finnmark, selv om forskjellene ikke er like dramatiske som i Skogerbøs undersøkelse fra 2000. Blant annet viser resultatene en større oppslutning sør for Finnmark og blant ikke-samiskspråklige enn i Skogerbøs rapport.Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sámeradioi ain lea ollu beroštupmi Finnmárkkus, vaikko erohusat eai leat seamma dramáhtalaččat go Skogerbø iskosis jagi 2000. Earet eará čájehit bohtosat ahte lea eanet beroštupmi Finnmárkku lullelis ja sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela, go dan maid Skogerbø raporta čájeha.
Dette kan muligens forklares av flere forhold.Čilgehus dasa sáhttá várra leat moatti sajis.
I 2005 begynte Sameradioen med daglige nyhetssendinger på norsk over riksnettet, samtidig som lokalkontorene i Snåsa og Tysfjord er blitt styrket (fra én til to journalister på hvert kontor).2005 álggii sámeradio beaivválaš ođassáddagiid sáddet dárogillii riikafierpmádagas, seammás go Snoase ja Divttasvuona nanusmahtte (ovttas guovtti doaimmaheaddjái goabbat kantuvrras).
Dessuten har det skjedd en viss revitalisering av samisk språk, noe som kan ha gjort sendingene tilgjengelige for et større publikum.Dasto vel lea leamaš muhtin muddui sámegiela revitaliseren, mii sáhttá dahkan sáddagiid olámuddui stuorát oassái álbmogis.
I sum kan dette ha ført til at sendingene oppfattes som mer relevante for flere utenfor Indre Finnmark.Obbalaččat sáhttá dát dagahan ahte olbmot atnet sáddagiid eanet relevántan eanebiidda olggobealde Sis-Finnmárkku.
Imidlertid skyldes nok forskjellige resultater for en stor del også metodiske forskjeller i undersøkelsene.Goabbatlágán bohtosat dáidet aŋkke boahtán ollu dan sivas go leat leamaš metodalaš erohusat guorahallamiin.
2.3.2 Radio Norge2.3.2 Radio Norga
Den riksdekkende kommersielle radiokanalen Radio Norge er i sin sendekonsesjon forpliktet til å tilby innhold særlig rettet mot den samiske befolkningen.Riikaviidosaš kommersieallas radiokanála Radio Norge lea sáddenkonsešuvnnastis geatnegahttán fállat sisdoalu mii lea erenoamážit sámi álbmogii oaivvilduvvon.
Ifølge konsesjonen skal den ha daglige nyhetssendinger på samisk, samt daglige analyser/kommentarer om samiske forhold på norsk.Konsešuvdna dadjá ahte galget addit beaivválaš ođassáddagiid sámegillii, ja sámi dilálašvuođain beaivválaš analysaid/čielggademiid dárogillii.
Samlet gir dette en forpliktelse til minst 30 timer årlig sendetid med daglige sendinger.Oktiibuot addá dát geatnegasvuođa sáddet unnimusat 30 diimmu jahkásaččat, beaivválaš sáddagiin.
Kanalen løser dette i praksis ved å ha en samiskspråklig ansatt som produserer daglige nyhetssendinger på samisk.Kanála čoavdá geavatlaččat dan go leat bálkáhan sámegielat bargi gii buvttada beaivválaš ođassáddagiid sámegillii.
I all hovedsak betyr dette at kanalens norske nyhetsproduksjoner oversettes til samisk og leses i studio som bulletiner.Oaivenjuolggaduslaččat mearkkaša dat ahte sii jorgalit sámegillii kanála norgga ođasbuktagiid ja lohket daid bulletinan studios.
Sendingen har en varighet på 2 minutter.Sátta bistá 2 minuhta.
I tillegg har kanalen ifølge hjemmesiden et ukentlig aktualitetsprogram på 15 minutter om samiske temaer.Lassin muitalit kanála neahttasiiddus ahte sis lea okte vahkkus áigeguovdilisáššiidprográmma sámi fáttáin, mii bistá 15 minuhta.
Medietilsynet har imidlertid gjentatte ganger gitt kanalen kritikk for ikke å oppfylle konsesjonskravene.Mediabearráigeahčču lea aŋkke máŋgga gearddi moaitán kanála go eai ollášuhte konsešungáibádusaid.
Tabell 3 viser at kanalen ikke har oppfylt kravet om 30 timer daglige sendinger en eneste gang siden 2004. I tillegg har kanalen fått kritikk for valg av utilgjengelige sendetidspunkter.Tabealla 3 čájeha ahte kanála ii leat deavdán gáibádusa sáddet 30 diimmu beaivválaš sáddagiid ii ovttage gearddi 2004 rájes. Dasto leat kanála vel cuiggodan go leat válljen soameheames sáddenáiggiid.
I desember 2008 mottok Radio Norge en advarsel fra Medietilsynet fordi nyhetssendingen ble sendt kl 00.15. I Kringkastingsrapporten 2009 skriver Medietilsynet: ”Når dette tilbudet gjennomgående er lagt til svært perifere sendeflater, kan således ikke Radio Norge sies å ivareta dette programkravet.Juovlamánus 2008 oaččui Radio Norge várrehusa Mediabearráigeahčus daningo sáddejedje ođassáddaga diibmu 00.15. Kringkastingsraporttas čállá Mediabearráigeahčču ahte “Go dát fálaldat aivve lea bidjon hui árvvohis sáddenáiggiide, de ii sáhte dadjat ahte Radio Norge áimmahuššá dán prográmmagáibádusa.
” (s. 80).” (Jorgalan, s.80).
Sendetidspunktet ble senere flyttet, og sendes nå kl 22.00.Sáddenáiggi leat maŋŋel sirdán, ja dál sáddejit diibmu 22.
Allmennkringkastingsrapporten for 2009 har ikke vært tilgjengelig.Jagi 2009 Allmennkringkastingsraporta ii leat leamaš oažžumis.
Tabell 2.3 Radio Norge – forpliktende programleveranser Antall timer med daglige sendinger for den samiske befolkningenTabealla 2.3 Radio Norge - geatnegahtton prográmmalágideamit Diibmolohku sáddagiin mat leat oaivvilduvvon sámi albmogii
SøknadOhcamuš
Kilde: Medietilsynet 2009Gáldu: Mediabearráigeahčču 2009
2.3.3 P42.3.3 P4
Også P4 har konsesjon om riksdekkende radiosendinger – med noe lavere dekning og mindre strenge konsesjonskrav.Maiddái P4:s lea konsešuvdna riikaviidosaš radiosáddagiidda – main veaháš unnit sáddenguovlu ja eai nu garra konsešuvdnagáibádusat.
samarbeid med den samiskspråklige nærradiostasjonen Guovdageainnu Lagas Radio (GLR), som produserer nyhetssendingene.Kanála čoavdá dan go ovttasbargá sámegielat lagasradiostašuvnnain Guovdageainnu Lagasradioin (GLR), mii buvttada ođassáddagiid.
Ifølge konsesjonen er kanalen forpliktet til å sende minst 400 sendinger i året, og samlet minst 20 timer med daglige sendinger.Konsešuvdna vuođul kanála lea geatnegahtton sáddet unnimusat 400 sáddaga jagis, ja oktiibuot unnimusat 20 diimmu beaivválaš sáddagiid.
Dette har kanalen klart å overholde både i 2007 og 2008, og Medietilsynet hadde i 2008 ingen merknader.Kanála lea nagodan doalahit dán sihke 2007 ja 2008, ja Mediabearráigeahčus eai lean 2008 makkárge moaitámušat.
Tabell 2.4 P4 – nyheter på samiskTabealla 2.4 P4 – Ođđasat sámegillii
Antall Sendetimer Søknad SøknadLohku Sáddendiimmut Ohcamuš Søknad
Kilde: Medietilsynet 2009Gáldu: Mediabearráigeahčču 2009
2.4 Avistilbud2.4 Áviisafáladat
Det samiske avistilbudet består i hovedsak av de to samiske dagsavisene Ságat og Ávvir.Sámi áviisafálaldaga dahket oaivenjuolggaduslaččat guokte sámi beaiveáviissa, Ságat ja Ávvir.
Disse defineres her som samiske aviser fordi de mottar pressestøtte av Kulturdepartementet, og fordi de har et rent samisk fokus.Daid defineret dás sámi áviisan, daningo dat ožžot preassadoarjaga Kultuvra- ja girkodepartemeantas, ja daningo dain lea čielga sámi ulbmil.
I tillegg publiserer Lokalavisa NordSalten, som også mottar støtte over statsbudsjettet, enkeltsider på lulesamisk,.Dasto vel almmuha Lokalavisen Nord-Salten eaŋkilsiidduid julevsámegillii, ja dat maid oažžu doarjaga stádabušeahta bokte.
Dessuten utkommer ungdomsmagasinet Š, tidsskriftet Nuorttanáste og kvinnemagasinet Gábá med faste utgivelser som får finansiell støtte fra Sametinget.Nuoraidmagasiidna Š, áigečálus Nuorttanáste ja nissonmagasiidna Gábá almmuhit maiddái jámma buktagiid maidda ožžot doarjaga Sámedikkis.
Disse er imidlertid ikke inkludert i denne artikkelen av hensyn til tilgjengelige data.Daid eat aŋkke leat váldán mielde dán artihkkalii daningo dieđut váilot.
Ságat utgis i hovedsak på norsk, med noen få innslag av samiskspråklige tekster.Ságat váldočállingiella lea dárogiella, earet moadde teavstta maid buvttadit sámegillii.
Avisen har det høyeste opplagstallet av de to samiske dagsavisene og et noe større dekningsområde.Áviissas lea stuorámus deaddilanlohku dán guovtti beaiveáviissas, ja veaháš stuorat guovlu maid gokčá.
Den har hovedkontor i Porsanger og distriktskontorer i Deatnu/Tana og Evenášši/Evenes, samt journalister med tilhold i Kárášjohka/Karasjok, Romsa/Tromsø, Snåase/Snåsa og SørNorge.Das lea váldokantuvra Porsáŋggus ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Evenáššis, ja dasto vel doaimmaheaddjit Kárášjogas, Romssas, Snoases ja Lulli-Norggas.
Avisen ble etablert i 1956, med bakgrunn i ”Utvalget for samisk avis”, nedsatt av Finnmark fylkesting (sagat.no).Áviissa vuođđudedje 1956. Duohken lei “Utvalget for samisk avis” maid Finnmárkku fylkadiggi lei nammadan (sagat.
Avisen er i dag eid av kommuner og fylkeskommuner (ca. 47 %), samiske kulturorganisasjoner (ca. 10 %) og private aksjonærer (ca. 43 %, ingen med en høyere eierandel enn 4 %).Áviissa eaiggádit odne suohkanat ja fylkasuohkanat (sullii 47 %), sámi kulturorganisašuvnnat (sullii 10 %) ja priváhta oasuseaiggádat (sullii 43 %, ii ovttasge stuorát eaiggáduššanoassi go 4 %).
Ságat har ifølge hjemmesiden 24 ansatte.Ságat ruovttusiidu muitala ahte áviissas leat 24 bargi.
Ávvir skriver på nordsamisk og har hovedkontor i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok, samt distriktskontorer i Deatnu/Tana og Romsa/Tromsø.Ávvir čállá davvisámegillii ja das leat váldokantuvrrat Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Romssas.
Avisen ble til gjennom fusjonen mellom de tidligere avisene Min Áigi og Áššu, og ble første gang utgitt 6. Februar 2008. Min Áigi var i sin tid en videreføring av Sámi Áigi, som gikk konkurs i 1993. Sámi Áigi ble etablert i 1979 og var ifølge Ottosen et ”ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980årene” (Ottosen 1996:478).Áviissa ásahedje ovttastumi bokte, gaskal ovdalaš Min Áigi ja Áššu áviissaid, ja almmuhuvvui vuosttaš gearddi guovvamánu 6. beaivvi 2008. Min Áigi lei áiggistis Sámi Áigi čállosa joatkka, mii reastaluvai jagi 1993. Sámi Áigi ásahedje 1979:s ja lei Ottosen oaivilis ”ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980-årene” (Ottosen 1996:478).
Etter konkursen i 1993 overtok Min Áigi konkursboet.Maŋŋel 1993 reastaluvvama válddii Min Áigi badjelasas reastaluvvama bázahusaid.
Samme år ble Áššu etablert for å skape “et journalistisk alternativ til Min Áigi” (Skogerbø, 2000).Seamma jagi ásahedje maiddái Áššu, vai hábmejedje “journalisttalaš molssaeavttu Min Áigái” (Skogerbø 2000).
Ávvir er eid av Altaposten (33 %) og Finnmark Dagblad (33 %), samt Norske Reindriftsamers Landsforbund og Indre Finnmark investeringsselskap (til sammen 33 %).Ávvira eaiggádit Altaposten (33 %) ja Finnmark Dagblad (33 %), ja dasto vel Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ja Sis-Finnmárkku Ovddidanfitnodat (oktiibuot 33 %).
På hjemmesiden er det per juni 2010 oppført 19 ansatte.Ruovttusiidu muitala ahte geassemánu 2010 ledje áviissas 19 bargi.
2.4.1 Økt opplag for Ságat – nedgang for samiskspråklige aviser2.4.1 Ságat áviissas lassánan deaddilanlohku– sámegielat áviissain njiedjan
Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening publiserer årlig opplagstall som omfatter både Ságat og Ávvir.Landslaget for Lokalaviser ja Mediebedriftenes Landsforening almmuhit jahkásaččat deaddilanloguid mat maiddái muitalit Ságat ja Ávvira birra.
Opplagstallet angir antall eksemplarer som i gjennomsnitt blir solgt gjennom abonnement og løssalg per utgivelse i løpet av et år.Deaddilanlogut muitalit galle gáhppálaga gaskamearálaččat vuvdet abonnemeanttain ja luovosvuovdimiin juohke almmuheamis, ovtta jagis.
Opplagstallene viser at Ságat er klart størst av de to samiske dagsavisene, over dobbelt så stor som Ávvir.Deaddilanlogut čájehit ahte Ságat lea áibbas čielgasit stuorámus dán guovtti beaiveáviissas, badjel beali stuorát go Ávvir.
Avisen har hatt en rimelig sterk vekst siden begynnelsen av 2000, på tross av at de samlede opplagstallene i Norge har falt i samme periode.Áviisa lea oalle bures ovdánan álggu rájes jagi 2000, vaikko vel obbalaš deaddilanlogut Norggas gahčče seamma áigodagas.
Samtidig har Ávvir i svært liten grad klart å fange opp det samlede opplaget som forgjengerne Min Áigi og Áššu hadde, og hadde i 2009 et opplag som knapt var større enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen i 2008.Seammás lea Ávvir hui unnán nagodan olahit ollislaš deaddileami mii lei ovdavázziin Min Áiggis ja Áššus. Ávvira deaddilanlohku jagi 2009 lei ille stuorát go dan maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastusa 2008.
Det totale opplaget for de to samiske dagsavisene var i 2009 på 3 932 eksemplarer.Obbalaš deaddileapmi dán guovtti sámi beaiveáviissas lei 2009 3 932 gáhppálaga.
Til sammenligning var det gjennomsnittlige opplaget for norske aviser på 11 818 i 2009. Det samlede opplagstallet var på nivå med året før, men markant lavere enn i 2007, da det samlede opplaget falt med 18,7 %, fra 4 829 til 3 926 eksemplarer.Jus buohtastahttá, de oaidná ahte gaskamearálaš deaddileapmi norgga áviissain lei 11 818 jagis 2009. Obbalaš deaddilanlohku lei seamma dásis go jagi ovdal, muhto mearkkašahtti vuollelis jagi 2007 go obbalaš deaddileapmi gahčai 18,7 %, 4829 rájes 3926 gáhppálahkii.
Fallet skyldes først og fremst at opplaget i Ávvir var betydelig lavere enn det forgjengerne Áššu og Min Áigi hadde før fusjonen.Gahččama sivvan lea vuosttažettiin dat go Ávvira deaddilanlohku lei ollu vuollelis go ovdavázziid Áššu ja Min Áiggi logut ovdal ovttasteami.
I 2007 hadde de to avisene et samlet opplag på 2 112 eksemplarer, mens Ávvir hadde 1 204 i 2009, en nedgang på 43 %.2007 lei dán guovtti áviissas deaddilanlohku mii dagai oktiibuot 2112 gáhppálaga, dan bottu go Ávviris lei 1204 jagi 2009, njiedjan 43 %.
Ávvir solgte etter fusjonen bare 100 flere eksemplarer enn det Min Áigi alene gjorde i 2007.Ávvir vuvddii maŋŋel ovttasteami duššo 100 eanet gáhppálaga go Min Áigi akto vuvddii jagi 2007.
Hva som er årsaken til dette, er vanskelig å fastslå.Mii dasa lea sivalaš, lea váttis mearrádallat.
Det er ifølge Ávvir heller ikke blitt gjort en spesifikk analyse av dette.Ávvira dieđut muitalit ahte eai leat dahkan makkárge erenoamáš analysaid das.
Avisen uttrykker imidlertid at enkelte lesere hadde tilgang til begge avisene før fusjonen, og at de gikk over til å kjøpe én avis i stedet for to som tidligere.Áviisa báhkkoda aŋkke ahte muhtin lohkkit dolle goappaš áviissaid ovdal ovttasteami, ja maŋŋel oastigohte duššo ovtta áviissa, baicca go guokte nugo ovdal.
I tillegg har man fått tilbakemeldinger om at en del savner mer lokalstoff om hjemstedet sitt.Dasto vel leat ožžon lohkkiin dieđuid ahte muhtin oassi váillaha eanet báikkálašáššiid iežaset ruovttubáikkiin.
En rimelig (del)forklaring kan være at Áššu og Min Áigi hadde til dels svært forskjellige profiler og henvendte seg til ulike lesergrupper.Dovddolaš (oasse)čilgehus sáhttá leat ahte Áššus ja Min Áiggis ledje oalle guovttelágán profiillat main beroštedje guovttelágán lohkkiidjoavkkut.
Skogerbø (2000) observerte at Áššu fokuserte sterkt på kultur, reindrift og lokalstoff fra Kautokeino, mens Min Áigi dekket et bredere saksområde med større vekt på generell samepolitikk og hadde en større geografisk rekkevidde.Skogerbø (2000) vásihii ahte Áššu garrasit čalmmustahtti kultuvrra, boazodoalu ja Guovdageainnu báikkálašáššiid, juosgo Min Áigi govččai govddit áššeguovllu mas eanet čalmmustahtii oppalaš sámepolitihka ja olahii stuorát geográfalaš guovllu.
Enkelte lesere kan dermed ha følt at den nye avisen ikke sammenfalt med deres preferanser, og at de dermed ikke gikk over til å lese Ávvir.Muhtin lohkkit sáhtte danin dovdat ahte ođđa áviisa ii heive sin preferánssaide, ja danin eai lohkagoahtán Ávvira.
Samtidig som utbredelsen av det samiskspråklige avistilbudet ser ut til å ha stagnert, har opplaget til den norskspråklige avisen Ságat økt markant siden år 2000. Ságat har i perioden økt opplaget med 14,7 %, som er relativt høyt tatt i betraktning at det totale opplagstallet i Norge falt med 15,5 % i samme periode (Sigurd Høst, 2010).Seammás go sámegielat áviisafálaldaga leavvan orru bisánan, de goit dárogielat áviissa Ságat deaddilanlogut leat sakka lassánan jagi 2000 rájes. Ságat áviissa deaddilanlohku lea dán áigodagas lassánan 14,7 %, mii lea alla lohku go buohtastahttá Norgga obbalaš deaddilanloguin mii gahčai 15,5 % seamma áigodagas (Sigurd Høst, 2010).
Sannsynligvis er det flere årsaker til Ságats vekst. De omfatter trolig både ytre samfunnsforhold og interne kvaliteter ved selve avisen og redaksjonen.Jáhkkimis leat ollu ákkat Ságaha ovdáneapmái, mat dáidet fátmmastit sihke olgguldas servvodatdilálašvuođaid ja siskkáldas kvaliteahtaid áviissas ja redakšuvnnas.
Et punkt det likevel er verdt å bite seg merke i, er at Ságat skriver på norsk og dermed ikke møter de samme språklige barrierene som Ávvir.Okta ášši maid aŋkke lea veara fuomášit, lea ahte Ságat čállá dárogillii, ja dasto ii deaivva seamma gielalaš oaziid go Ávvir.
Avisen kan dermed henvende seg til den store delen av den samiske befolkningen som ikke behersker samisk, samtidig som den i større grad har mulighet til å henvende seg til et ikke-samisk publikum som interesserer seg for samiske forhold.Áviisa sáhttá dainnalágiin irgalit dan stuora oassái sámi álbmogis, sidjiide geat eai hálddaš sámegiela, seammás go das lea buoret vejolašvuohta olahit sin geat eai leat sápmelaččat, muhto geain lea beroštupmi sámi dilálašvuođaide.
Daværende redaksjonssekretær i Ságat, Oddgeir Johansen, sa i et intervju med Eli Skogerbø i 1999: ”Avisen skal være et tilbud til de mange samer som ikke snakker samisk eller leser samisk, og til ikke-samer som er interessert i samepolitikk.Dalá redakšuvdnačálli Ságat áviissas, Oddgeir Johansen, dajai muhtin jearahallamis Eli Skogerbøain 1999 ahte “Áviisa galgá leat fálaldat daidda oallut sápmelaččaide geat eai huma, eaige loga sámegiela, ja sidjiide geat eai leat sápmelaččat, muhto geain lea beroštupmi sámepolitihkkii”.
” Isolert kan opplagstallene gi støtte til at Ságat har lyktes med denne strategien.Sierra sáhttet deaddilanlogut doarjut dan ahte Ságat lea lihkostuvvan dáinna strategiijain.
I perioden etter årtusenskiftet har det vært en relativt sterk samisk bevisstgjøring, noe som blant annet reflekteres gjennom økningen i Sametingets valgmanntall.Áigodagas maŋŋel jahkeduhátmolsašumi lea oalle garrasit lassánan dihtomielalašvuohta sápmelašvuhtii, mii earet eará oidno Sámedikki jienastuslogu lassáneamis.
Ifølge Sametinget økte valgmanntallet med 40 % fra valget i 2001 til 2009-valget – fra 9 921 til 13 890 innmeldte.Sámedikki dieđuin lea jienastuslohku lassánan 40 % 2001 válgga rájes 2009 válgga rádjái, 9921 rájes 13 890 čálihuvvon olbmui.
Samtidig har flere samiske spørsmål vært gjenstand for allmenn debatt, særlig i Finnmark.Seammás leat eanet sámi gažaldagat leamaš almmolaš digaštallamiin, erenoamážit Finnmárkkus.
Innføringen av finnmarksloven og arbeidet med den nye mineralloven er eksempler på saker som har skapt stort engasjement, og det kan være grunn til å tro at mange som interesserer seg for slike spørsmål, finner informasjon gjennom Ságat.Finnmárkkulága ásaheapmi ja bargu ođđa Minerálalágain leat ovdamearkkat dakkár gažaldagain mat leat boktán garra beroštumi. Lea ágga doaivut ahte oallugat sis geat beroštit dakkár jearaldagain gávdnet dieđuid Ságat áviissas.
I tillegg viste Skogerbøs analyse fra 2000 at Ságat hadde en relativt lav oppslutning i hjemkommunen Porsanger.Dasa lassin čájeha Skogerbø analysa jagi 2000 Váldoredaktevra Sara Beate Eira dieđut telefuvnna bokte
2.4.2 Avisenes oppslutning2.4.2 Beroštupmi áviissaide
Det er ikke blitt gjennomført noen omfattende offentlige leserundersøkelser siden Skogerbøs rapport (2000).Maŋŋel Skogerbøa raporta (2000) eai leat dahkkon makkárge goatnjedis lohkkiidguorahallamat.
Denne rapporten viste imidlertid at det som i dag utgjør de samiske dagsavisene (Ságat, Min Áigi og Áššu), den gang i hovedsak ble lest i Finnmark.Su raporta čájeha goitge ahte daid áviissaid, mat odne leat sámi beaiveáviissat (Ságat, Min Áigi ja Áššu), dalle lohke eanemusat Finnmárkkus.
Særlig gjaldt dette de samiskspråklige avisene, som hadde sin hovedtyngde i Indre Finnmark.Erenoamážit guoská dát sámegielat áviissaide main lei váldodeaddu SisFinnmárkkus.
Andelen som oppga at de leste Min Áigi ofte (to eller flere ganger i uken), var henholdsvis 62 % og 38 % i Karasjok og Kautokeino, mens tilsvarende for Áššu var 24 % og 63 %.Oassi mii dieđihii ahte lohke Min Áiggi dávjá (guovtti geardde dahje dávjjibut vahkkus) lei 62 % Guovdageainnus ja 38 % Kárášjogas. Vástideaddji logut Áššu áviisii leat 24 % ja 63 %.
I Tana og Sør-Norge oppga dessuten henholdsvis 18 % og 15 % at de leste Min Áigi ofte..Deanus ja Lulli-Norggas dieđihedje dasa lassin 18 % ja 15 % ahte sii lohke Min Áiggi dávjá, ja doppe lei oassi vuollel logi proseantta.
I de øvrige områdene var dette tallet på rundt 10 % eller under.Eará guovlluin ledje logut birrasiid logi proseantta dahje vuollel.
Særlig lavt var det i Midtre-Nordland, Sørsameområdet, Porsanger og Nord-Troms.Erenoamážit lei lohku vuollin Gaska-Nordlánddas, Lullisámeguovllus, Porsáŋggus ja Davvi-Romssas.
I disse områdene oppga fire av ti at de aldri leste avisene.Dain guovlluin dadje njeallje olbmo logi olbmos ahte eai goassege lohkan áviissaid (eai dávjá, eaige hárve).
Ságat hadde en god del bredere leseroppslutning, men med hovedvekt på Finnmark, særlig Tana, hvor hele 66 % svarte at de leste avisen ofte.Ságahis lei oalle ollu viidát beroštupmi lohkkiin, muhto váldodeaddu lei Finnmárkkus, erenoamážit Deanus gos olles 66 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá.
Avisen hadde imidlertid svakest oppslutning i Sørsameområdet, hvor bare 7 % svarte at de leste avisen ofte, i tillegg til at bare 59 % leste den en sjelden gang (to–fem ganger i måneden eller sjeldnere).Áviissas beroštedje goitge unnimusat Lullisámeguovllus gos duššo 7 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá, lassin dasa ahte duššo 59 % lohke áviissa hárve (2-5 gearddi mánus dahje hárvebat).
Det er ikke mulig å si noe om hvorvidt dette er gyldig i dag, og det er ønskelig med en ny undersøkelse for å teste i hvilken grad hele den samiske befolkningen har et samisk avistilbud.Ii leat vejolaš dadjat maidege dan birra leago dat gustojeaddji odne, ja lea sávahahtti oažžut ođđa guorahallama, geahččalit man muddui olles sámi álbmogis lea sámi áviisafálaldat.
2.4.3 Avisenes rammevilkår2.4.3 Áviissaid rámmaeavttut
Markedet for de to samiske dagsavisene er sterkt begrenset, og det er vanskelig for avisene å gi et adekvat tilbud på kommersiell basis.Dán guovtti sámi beaiveáviissa márkan lea ráddjejuvvon, ja lea váttis áviissaide addit adekváhta fálaldaga kommersieallas dásis.
Avisene dekker forholdsvis store områder, der begge har etablert flere lokalkontorer, uten at de har større opplag enn små norske lokalaviser.Áviissat gokčet oalle stuora guovlluid, gos goappaš áviissat leat ásahan eanet báikkálaškantuvrraid, vaikko vel dáin áviissain ii leatge stuorát deaddilanlohku go unna norgga báikkálašáviissain.
I tillegg skaper samisk språk merarbeid i form av oversetting, særlig for Ávvir, som utelukkende skriver på samisk.Dasto vel dagaha sámegiella liigegoluid jorgaleami dihte, erenoamážit Ávvirii mii čállá aivve sámegillii.
Avisene er derfor avhengige av den offentlige pressestøtten.Áviissain lea danin sorjjasvuohta almmolaš preassadoarjagii.
I 2009 var denne på totalt 21,6 millioner kroner.Jagi 2009 lei dat obbalažžat 21,6 miljovnna ruvnno.
Formålet med pressestøtten er at ”tilskuddet til samiske aviser og samisk språklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. ” (Forskrift om tilskudd til samiske aviser.)Preassadoarjaga ulbmil lea ahte “doarjja sámi áviissaide ja sámegielat áviisasiidduide galgá láhčit dili demokráhtalaš digaštallamiidda, oaivilhuksemiidda ja giellaovdáneapmái sámi servvodagas” (Sámi áviissaid doarjaga láhkaásahus).
Pressestøtten har de siste årene økt betraktelig.Preassadoarjja lea maŋemus jagiid lassánan mihtilmasat.
Siden år 2000 har den totale bevilgningen økt fra 8 millioner kroner til 21,6 millioner kroner.Jagi 2000 rájes lea obbalaš juolludeapmi lassánan 8 miljovnna ruvnnos 21,6 miljovnna ruvdnui.
Særlig var det en solid økning fra 2007 til 2008, da pressestøtten økte fra 13,9 millioner kroner til 18,9 millioner kroner.Erenoamážit lei nanu lassáneapmi 2007 rájes 2008 rádjái, go preassadoarjja lassánii 13,9 miljovnna ruvnnos 18,9 miljovnna ruvdnui.
Dette ga rom for at både Ságat og Ávvir kunne øke tallet på utgivelser til fem ganger i uken.Dát attii dilálašvuođa sihke Ságat áviisii ja Ávvirii lasihit almmuhemiid, ja almmuhišgohtege viđa gearddi vahkkus.
Tidligere utkom Ságat tre ganger ukentlig, mens både Min Áigi og Áššu ble utgitt to ganger.Ovdal almmuhedje Ságat áviissa golmma geardde vahkkus ja sihke Min Áiggi ja Áššu almmuhedje guovtti geardde vahkkus.
Støtten fordeles gjennom et grunntilskudd som deles likt mellom de støtteberettigede, samt et variabelt tilskudd som gis på grunnlag av antall sider på samisk.Ruhtadoarjaga juhket vuođđoruhtajuolludemiid bokte, maid juhket dássedit gaskal daid main lea riekti oažžut doarjaga.
Dette medfører at Ávvir får mer i støtte enn Ságat.Dát mielddisbuktá ahte Ávvir oažžu eanet doarjaga go Ságat.
I 2009 mottok Ávvir 12,3 millioner kroner, mens Ságat fikk 9 millioner kroner.Jagi 2009 oaččui Ávvir 12,3 miljovnna ruvnno, dan bottu go Ságat oaččui 9 miljovnna ruvnno.
I tillegg mottok Nuorttanáste 250 000 kroner og Lokalavisa NordSalten 378 000 kroner i støtte.Dasa lassin vuostáiválddii Nuorttanáste 250 000 ruvnno ja Avisa Nord-Salten oaččui 378 000 ruvdnosaš doarjaga.
Figur 2.7 Pressestøtte samiske aviser (tall i tusen kroner)Govadat 2.7 Preassadoarjji sámi áviissaide (logut duhát ruvnnuin)
Støtte til samiske aviser.Ruhtadoarjja sámi áviissaide.
Kilde: Statsbudsjettet 2001–2010Gáldu: Stádabušeahtta 2001-2010.
2.5 Internett2.5 Interneahtta
En av de mest markante og interessante trendene i medieverdenen er den raske fremveksten av Internett som mediearena.Okta dain eanemus mearkkašahtti ja gelddolaš trendain mediamáilmmis lea interneahta jođánis ovdáneapmi mediaarenan.
Dette er en trend som vi også ser i den samiske befolkningen.Dát lea trenda maid maiddái vuohttit sámi álbmoga gaskkas.
Tilgang til og bruk av Internett er målt i NRK Sámi Radios brukerundersøkelse.Interneahta geavaheami ja vejolašvuođa beassat internehttii leat NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamis iskkan.
I 2003 oppga tre av fire at de hadde tilgang til Internett, mens andelen i 2009 hadde vokst til 91 %.Jagi 2003 dadje golbma olbmo njealjis ahte sis lei interneahtta olámuttus, dan bottu go dát oassi lei 2009 lassánan 91 %.
Samtidig svarte 92 % at de hadde brukt Internett i løpet av de siste 30 dagene, mens bare 61 % svarte det samme i 2003. Dette indikerer at Internett er et medium som er blitt svært utbredt i den samiske befolkningen.Seammás vástidedje 92 % ahte sii ledje atnán interneahta maŋemus 30 beaivvis, vaikko duššo 61 % vástidii seamma jagi 2003. Dat čujuha ahte interneahtta lea gaskaávnnas mii lea šaddan hui dábálažžan sámi álbmogis.
Satsingen på Internett har da også vært stor i de samiske medieinstitusjonene.Interneahta vuoruheapmi leage leamaš stuoris sámi mediaásahusain.
Både NRK Sámi Radio, Ságat og Ávvir tilbyr kontinuerlige oppdateringer av nyheter og aktualitetsstoff på sine internettsider.Sihke NRK Sámi Radio, Ságat ja Ávvir fállet geažoáigge ođasmahttima ođđasiin ja áigeguovdilis áššiin neahttasiidduineaset.
I NRK Sámi Radios undersøkelse svarer én av tre at de har besøkt Sameradioens hjemmesider i løpet av den siste måneden, mens tilsvarende tall i 2003 var 9 %.NRK Sámi Radio iskosis vástidii okta golmmas ahte sii ledje fitnan sámeradio ruovttusiiddus maŋemus mánus, juosgo vástideaddji lohku 2003 lei 9 %.
22 % svarte at de hadde vært innom hjemmesiden minst én gang den siste uken, og 20 % hadde vært innom siden daglig den siste uken.22 % vástidedje ahte sii leat fitnan ruovttusiiddus unnimusat okte maŋemus vahkkus, ja main 20 % ledje leamaš ruovttusiiddus beaivválaččat maŋemus vahkkus.
Andelen som oppgir enten Sámi Radio eller en av avisenes internettsider som sin viktigste kilde til informasjon, er også i vekst og var i 2009 på 8 %.Oassi mii dieđiha juogo Sámi Radio dahje muhtin dáid áviissaid neahttasiiddu iežaset deháleamos diehtogáldun lea maiddái lassáneame, ja 2009 lei 8 %.
Dersom man også hadde inkludert sosiale medier, som for eksempel Facebook, ville andelen sannsynligvis vært enda større.Jus maiddái fátmmasta sosiála mediaid, nugo ovdamearkka dihte Facebook, de livččii oassi dáidán leat vel ain stuorát.
Det er særlig de yngre som bruker Internett.Leat erenoamážit nuorabut geat atnet interneahta.
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 var det signifikant flere i den yngste gruppen (15–39 år) som oppga både NRK Sámi Radios nettsider og de samiske avisenes hjemmesider som sin viktigste kilde til informasjon.Sámeradio guorahallamis jagi 2009 ledje čielgasit eanet nuoramus joavkkus (15-39 jagi) geat dieđihedje sihke NRK Sámi Radio neahttasiidduid ja sámi áviissaid neahttasiidduid sin deháleamos diehtogáldun.
I denne gruppen oppga 13 % Sameradioens nettsider, mens tilsvarende for den eldste gruppen (over 60 år) var 4 %.Dan joavkkus dieđihedje 13 % sámeradio neahttasiidduid, dan bottu go seamma vástádus boarráseamos joavkkus (badjel 60 jagi) lei 4 %.
Blant de yngste svarte dessuten 7 % samiske aviser på nett, mens bare 1 % av dem over 40 år oppga dette.Nuoramusain vástidedje dasto vel 7 % sámegielat áviissat neahtas, dan bottu go duššo 1 % dieđihii seamma sis geat ledje badjel 40 jagi.
Figur 2. 8 Tilgang til InternettGovadat 2.8 Internehttii beassan
Kilde: NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2003 –2009. I 2007 og 2008 tok undersøkelsen ikke utgangspunkt i Sametingets valgmanntall, og er dermed ikke direkte sammenlignbart med øvrige år.Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamat 2003-2009. Jagi 2007 ja 2008 ii lean iskosiid vuođđun Sámedikki jienastuslohku, ja danin ii sáhte dáid jagiid njuolgut buohtastahttit eará jagiiguin.
2.6 Konklusjoner2.6 Loahppaárvalusat
De samiske mediene har vist en solid utvikling siden årtusenskiftet i form av økt sendetid i radio og tv, økte avisutgivelser og økte rammebetingelser for samiske aviser.Sámi mediat leat čájehan nanu ovdáneami jahkeduhátmolsašumi rájes, go sáddenáigi lea lassánan sihke radios ja tv:s, áviisaalmmuheamit leat lassánan ja rámmaeavttut sámi áviissaide leat lassánan.
NRK Sámi Radio har i denne perioden styrket sin posisjon i den samiske befolkningen som det foretrukne medievalget om samiske forhold.NRK Sámi Radio lea dán áigodagas nanusmahttán sajádagas sámi álbmoga oiddot mediaválljejupmin go sámi áššiin lea sáhka.
Sameradioens brukerundersøkelse viser at seks av ti spurte oppga ett av sameradioens tilbud som den beste kilden til informasjon om samiske spørsmål.Sámeradio geavaheddjiidguorahallan čájeha ahte guhtta logi jerrojuvvon olbmos dieđihedje ovtta sámeradio fálaldagain buoremus diehtogáldun sámi jearaldagaid birra.
I 2005 var tilsvarende andel på 34 %.2005 lei vástideaddji oassi 34 %.
Samtidig har andelen som oppgir enten lokalaviser eller NRKs distriktssendinger sunket fra henholdsvis 16 % og 19 % til 5 % og 8 %.Seammás lea oassi, geat válljejit juogo báikkálašáviissaid dahje NRK:a guovllusáddagiid, unnon 16 % ja 19 % rájes gitta 5 % ja 8 %.
Dette indikerer at Sameradioen i dag når frem til en bredere del av den samiske befolkningen enn tidligere, på bekostning av ikke-samiske lokalmedier.Orru danin čájeheamen ahte sámeradio odne joksá viidábut sámi álbmoga go ovdal, muhto dan ovddas fertejit máksit dárogielat báikkálašmediat.
Det kan dessuten synes som om tv-tilbudet har styrket seg særlig.Orru maiddái nu ahte tv-fálaldat leat erenoamážit nanusnuvvon.
NRK Sámi Radio har siden 2005 mer enn doblet sin totale sendetid på tv – fra 119,5 til 248 timer i 2009. Samtidig oppnår kanalens tv-tilbud relativt høye seertall, sammenlignet med for eksempel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall.NRK Sámi Radio lea 2005 rájes eanet go duppalasttán iežaset obbalaš sáddenáiggi tv:s, 119,5 diimmus 248 diibmui jagi 2009. Seammás jokset kanála tv-fálaldagat oalle alla gehččiidloguid, go buohtastahttá ovdamearkka dihte dainna galle olbmo leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Dette forteller at sendingene sannsynligvis ses av et betydelig antall ikke-samer.Dát muitala ahte sáddagiid várra gehččet maiddái stuora oassi olbmuin geat eai leat sápmelaččat.
Sameradioens brukerundersøkelse viser at tv-sendingene også har en stor appell i store deler av den samiske befolkningen.Sámeradio geavaheddjiidiskkus čájeha aŋkke ahte tv-sáddagat maiddái hirbmadit beroštahttet stuora oasi sámi álbmogis.
Selv om det er et flertall blant samiskspråklige og bosatte i Finnmark som følger med på disse sendingene, har over sju av ti i de øvrige områdene sett minst én av sendingene i løpet av de siste 30 dagene.Vaikko vel leage sámegielagat ja sii geat orrot Finnmárkkus eanetlogus sin gaskkas geat čuvvot sáddagiid, de leat čiežas logi olbmos eará guovlluin oaidnán unnimusat ovtta sáddaga maŋemus 30 beaivvis.
Reduserte språkbarrierer i form av norske undertekster, samt fordelen av å dekke samtlige husstander i Norge, gjør at Sameradioens tv-tilbud er i en særstilling når det gjelder å nå frem til både norske og samiske målgrupper.Binnuduvvon giellaoazit, nugo dárogillii teksten, ja maiddái ovdamunit das go gokčet visot dállodoaluid Norggas, dahket ahte sámeradio tv-fálaldagas lea sierradiládet go lea sáhka joksat sihke dáru ja sámi mihttojoavkkuid.
Den store oppslutningen indikerer at tv-sendingene er det medietilbudet som kanskje i størst grad fungerer som et allsamisk medietilbud.Stuora beroštupmi čujuha ahte tv-sáddagat lea dat mediafálaldat mii soaitá eanemusat doaibmat obbasámi mediafálaldahkan.
Det kan imidlertid se ut som om samer bosatt utenfor Finnmark er mindre aktive brukere av samiske medier enn samer i Finnmark.Sáhttá aŋkke orrut nu ahte sápmelaččat geat orrot olggobealde Finnmárkku geavahit sámi mediaid unnit go sápmelaččat Finnmárkkus.
Dette har sannsynligvis sammenheng med at størstedelen av medietilbudet er på nordsamisk.Dát lea várra guoskevaš dasa ahte eanašoassi mediafálaldagain leat davvisámegillii.
Dermed har nordsamisktalende et klart sterkere medietilbud enn den øvrige samiske befolkningen. Selv tilbudet til ikke-samiskspråklige er bedret gjennom blant annet etableringen av Ođđasat og NRK Sámi Radios norskspråklige internettsider.Dasto lea davvisámegielagiidda čielgasit nannoseappo mediafálaldat go muđui álbmogii, vaikko vel fálaldat sidjiide geat eai leat sámegielagat lea buorránan, go leat ásahan Ođđasiid, ja NRK Sámi Radio dárogielat interneahttasiidduid dihte.
Særlig har Sameradioens tv-tilbud en sterk appell også til ikke-samiskspråklige.Erenoamážit lea sámeradio tv-fálaldahkii leamaš garra beroštupmi maiddái sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela.
På avissiden er det Ságat som har klart størst dekning, med et opplag som er dobbelt så stort som samiskspråklige Ávvir.Áviisabealis lea Ságat mii áibbas čielgasit olaha guhkimussii, go dain lea duppalit nu stuora deaddilanlohku go sámegielat Ávviris.
Ságat har økt sitt opplag med 14,7 %.Ságat áviisa deaddilanlohku lea lassánan 14,7 %.
Fremgangen kan ha sammenheng med at Ságat henvender seg til et ikke-samisktalende publikum, samtidig som det har skjedd en bevisstgjøring av samisk identitet i perioden.Ovdáneapmi sáhttá leat čadnon dasa go Ságat addá fálaldaga álbmogii mii ii hálddaš sámegiela, seammás go lea lassánan dihtomielalašvuohta sámi identitehtii dán áigodagas.
I tillegg har det i perioden vært flere debatter omkring samiske rettighetsspørsmål som har skapt et stort engasjement.Dasto vel leat áigodagas leamaš ollu digaštallamat sámi riekteáššiin mat leat boktán hirbmat beroštumi.
Imidlertid er det ikke siden Skogerbøs rapport i 2000 gjort omfattende leserundersøkelser som kunne testet en slik påstand.Goitge eai leat dahkan goatnjedis lohkiidiskosiid maŋŋel Skogerbøa raporta jagi 2000, mat livčče sáhttán geahččalit dakkár čuoččuhusaid.
Ávvir har på den annen side ikke klart å fange opp det totale opplagstallet til forgjengerne Min Áigi og Áššu.Ávvir fas nuppe geažis ii leat nagodan dustet ovdavázziid Min Áiggi ja Áššu obbalaš deaddilanloguid.
Opplagstallet til Ávvir i 2009 var bare 100 høyere enn det Min Áigi hadde året før fusjonen i begynnelsen av 2008. Dette er en ganske markant nedgang, som sannsynligvis innebærer at antall lesere av samiskspråklige aviser har gått tilbake siden fusjonen.Ávvira deaddilanlogut ledje jagi 2009 duššo 100 badjel dan logu mii Min Áiggis lei jagi ovdal ovttasteami, jagi 2008 álggus. Dát lea oalle mihtilmas gahččan, mii doaivumis mearkkaša ahte sámegieláviissaid lohkiid lohku lea njiedjan maŋŋel ovttasteami.
Dette må sies å være en uønsket utvikling, da et av målene for den offentlige pressestøtten er å styrke det samiske språket.Oažžu várra dadjat ahte dát ii leat sávahahtti ovdáneapmi, go okta almmolaš preassadoarjaga mihtuin lea nannet sámegiela.
Internett er i rask fremgang, særlig blant de yngre brukerne.Interneahtta lea jođánit ovdáneame, erenoamážit nuorat geavaheddjiid gaskkas.
Ni av ti spurte i Sameradioens brukerundersøkelser hadde i 2009 tilgang til Internett, hvorav samtlige hadde brukt mediet den siste måneden.Ovcci logi jerrojuvvon olbmos sámeradio geavaheddjiidguorahallamis jagi 2009 lei vejolašvuohta atnit interneahta, ja buohkat ledje atnán dán dieđihangaskaoami maŋemus mánu.
Både Sameradioens og de samiske avisenes hjemmesider øker dessuten i popularitet som en viktig kilde til informasjon om samiske spørsmål.Sihke sámeradio ja sámi áviissaid ruovttusiidduide lassána beroštupmi dehálaš diehtogáldun sámi gažaldagaid dáfus.
Det finnes imidlertid mangelfulle data om hvordan samer bruker øvrige medietilbud på Internett, som for eksempel sosiale medier.Aŋkke leat váilevaš dieđut dan birra movt sápmelaččat atnet eará mediafálaldagaid interneahtas, nugo ovdamearkka dihte sosiála mediaid.
3 Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989–3 Jienastuslohku ja válgaoassálastin Norgga sámediggeválggain 1989-2009
Torunn Pettersen Forsker, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole,Torunn Pettersen Dutki, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole
stipendiat, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i TromsøStipendiáhtta, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta
Sammenfatning Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen utgjorde om lag 150 %.Sámedikki jienastuslohku lassánii ollislaččat 5.500 rájes jagi 1989 measta 14.000 rádjái jagi 2009. Lassáneapmi dahká sullii 150 %.
Målt i rene tall var økningen spesielt stor foran valget i 2005. På valgkretsnivå har valgmanntallets størrelse og utvikling vist store variasjoner ved alle valg.Čielga loguid ektui lei lassáneapmi erenoamáš ollu ovddabealde válggaid 2005. Jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis válgabiiredásis lea leamaš stuora variašuvdna juohke válggas.
I 2009 var det 109 av landets 430 kommuner som var helt uten personer med stemmerett ved sametingsvalg.2009 ledje 109 riikka 430 suohkaniin áibbas olbmuid haga geain lea jienastanriekti sámediggeválggain.
I 26 kommuner var det mer enn 100 i valgmanntallet, mens det i 7 kommuner var mer enn 500. Det var 55 kommuner som hadde minst 30 innmeldte i manntallet.26 suohkanis ledje eanet go 100 olbmo jienastuslogus,7suohkanis ledjeges badjel 500. 55 suohkanis ledje unnimusat 30 olbmo čálihan jienastuslohkui.
88 % av alle manntallsregistrerte var bosatt i en av disse 30 kommunene.88 % buohkain geat ledje čálihan jienastuslohkui ledje ássit dain suohkaniin.
Helt siden det første sametingsvalget er det kommunene Kautokeino og Karasjok som har hatt flest manntallsregistrerte på kommunenivå.Guovdageainnu ja Kárášjoga suohkaniin leat leamaš vuosttaš sámediggeválgga rájes juo stuorimus jienastuslogut suohkandásis.
Spesielt stor økning har manntallet hatt i kommunene Tromsø og Alta;Romssa ja Álttá suohkaniin lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi;
siden 1989 har begge økt med om lag 800 personer eller nesten 600 %.namuhuvvon áigodagas lea jienastuslohku goappaš báikkiin lassánan sullii 800 olbmuin dahje 600 %.
I 2009 hadde Oslo det syvende største kommunevise valgmanntallet.Jienastuslogu sturrodaga ektui lei Oslo jagi 2009 čihččet stuorámus eaŋkalsuohkan.
Over tid er det en stadig større andel av de innmeldte i Sametingets valgmanntall som er bosatt sør i landet og/eller i bykommuner.Áiggi mielde lea jienastuslogu deaddu sirdásan dainna lágiin ahte stuorit ja stuorit oassi čálihuvvon olbmuin leat ássit riikka lulágeahčen ja/dahje gávpotsuohkaniin.
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet.Jienastuslogus leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid.
Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende.Jienastuslogu ahkečoahkkádus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána.
Kjønnsfordelingen viser at mennene fremdeles er i flertall – manntallets kvinneandel var i 2009 på 47 %.Sohkabealejuohku čájeha ahte ain leat eanemus dievddut; jienastuslogu nissonoassi lei 47 % jagi 2009.
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene. I 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år.Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei dat 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi.
I 1989 var valgdeltakelsen ved sametingsvalget 78 %.Jagi 1989 sámediggeválggaid oassálastin lei 78 %.
Alle senere valg har hatt lavere prosentvis deltakelse.Buot válggain maŋŋil lea proseanttaid mielde leamaš unnit oassálastin.
På grunn av økningen i valgmanntallet har likevel antall personer som har stemt, steget fra valg til valg.Jienastuslogu lassáneami dihte lea goitge lohku galle olbmo jienastit lassánan válggas válgii.
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets.2009 lei ollislaš válgaoassálastin 69%, biiriid mielde oassálastin rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norgga válgabiires.
3.1 Introduksjon3.1 Álggaheapmi
Sametinget i Norge er et representativt politisk organ, valgt av og blant samer.Norgga Sámediggi lea ovddastuslaš politihkalaš orgána, válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas.
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.Dan bargosuorgin leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gusket sámi álbmogii.
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall.Sii geat leat válljehahttit ja sii geain lea jienastanriekti leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit muhtun sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dan ulbmilii– Sámedikki jienastuslohku.
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same, samt at man selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk (sameloven, 1987).Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá julggaštusa ahte atná iežas sápmelažžan, ja ahte alddis lea dahje unnimus ovttas váhnemiin, váhnenváhnemiin dahje máttarváhnemiin lea dahje lea leamaš sámegiella ruovttugiellan (Sámeláhka, 1987).
Sametinget i Norge ble etablert i 1989. Siden da har det vært avholdt seks valg.Norgga Sámediggi ásahuvvui 1989. Dan rájes leat leamaš guhtta válgga.
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget, og valgårene har vært 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 og 2009.Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin ja válgajagit leat leamaš 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 ja 2009.
De fem første sametingsvalgene ble gjennomført etter en ordning der landet var inndelt i 13 valgkretser som hver valgte inn tre representanter, med unntak av 2005, da det i tillegg ble valgt inn fire utjevningsmandater som ble fordelt til de fire kretsene med flest avgitte stemmer.(Vihtta vuosttaš sámediggeválgga čađahuvvojedje ortnega mielde mas riikka lei juhkkon 13 válgabiirii main guhtesge válljejedje golbma mandáhta (earret jagi 2005 go lassin válljejedje njeallje dássenmandáhta maid juhke njealji biirii main ledje jienastan eanemus).
Det utviklet seg imidlertid etter hvert en stigende misnøye med vedvarende store forskjeller i hvor mange stemmer som krevdes for å få inn mandater i de ulike valgkretsene (ved valget i 2005 var ytterpunktene 63 stemmer per mandat i kretsen Nordre Nordland og 277 stemmer per mandat i kretsen Kautokeino).Dađistaga šattai eanet ahte eanet duhtameahttunvuohta bissu stuora erohusaide das man galle jiena gáibidii oažžut mandáhtaid iešguđet válgabiiriide (jagi 2005 válggain ledje ravdamearit 63 jiena juohke mandáhttii Davit Nordlándda biires ja 277 jiena juohke mandáhttii Guovdageainnu biires).
Denne forskjellen kom av at det helt siden det første valget i 1989 hadde vært stor ulikhet i antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i de respektive valgkretsene.Erohus vulggii das go juo vuosttaš válggaid rájes jagi 1989, lei leamaš stuora erohus das gallis ledje čálihan Sámedikki jienastuslohkui guđege válgabiires.
Valgkretsene var også av svært ulik størrelse geografisk – fra to kretser bestående av én kommune til én krets bestående av nesten hele Sør-Norge.Válgabiiriin lei maiddái hui stuora erohus geográfalaš sturrodagas; guokte biire rájes main lei okta suohkan, ovtta biire rádjái mas lei measta olles Lulli-Norga.
En annen type misnøye relatert til valgordningen fram til 2005 var at stadig flere opplevde det som mer og mer problematisk at det kunne ta mange dager å få klart et foreløpig valgoppgjør.Eará duhtameahttunvuohta mii guoská válgaortnegii gitta 2005 rádjái, lei ahte eambbogat ahte eambbogat vásihedje eanet ahte eanet váttisvuohtan dan go sáhtii ádjánit máŋga beaivvi oažžut čielgasii gaskaboddosaš válgabohtosa.
Etter valget i 2005 tok Sametinget initiativ til å få revidert eksisterende valgordning (Sametinget, 2007).Maŋŋil válggaid 2005 dáhtui Sámediggi dárkkistit daláš válgaortnega (Sámediggi, 2007).
Endringene som ble vedtatt, medførte blant annet at da det sjette sametingsvalget ble avholdt i 2009, var antall valgkretser redusert til syv. Samtidig ble det lagt inn en fleksibilitet når det gjaldt hvor mange representanter som skulle velges inn fra hver krets.Rievdadusat maid mearridedje mielddisbukte earret eará ahte go guđat sámediggeválggat ledje 2009, de lei válgabiiriid lohku njiedjan čiežai. Seammás biddjui fleksibilitehta dan ektui man galle áirasa galget válljejuvvot guđege biires.
Dette antallet baseres nå på kretsenes relative manntallsstørrelse ved foregående valg, men det skal uansett være minst to mandater fra hver krets.Dan logu mearrá dál biiriid relatiiva jienastuslogu sturrodat dan ovddit válggas, muhto galget goitge leat unnimusat guokte mandáhta juohke biires.
vil si samme antall som i opprinnelig valgordning (med unntak av i 2005, da antallet var 43 på grunn av fire utjevningsmandater).Oktiibuot galget válljejuvvot 39 áirasa, namalassii seamma ollu go dan ovdalaš válgaortnegis (earret jagi 2005 go lohku lei 43 njeallje dássenmandáhta dihte).
For å bidra til at opptellingen av stemmene skal gå raskere, innebærer den nye valgordningen også at det kun er lov å forhåndsstemme i kommuner som har færre enn 30 innmeldte i manntallet.Oassin oažžut jođáneappot lohkkot jienaid, de čuovvu ođđa válgaortnega maiddái ahte suohkaniin main leat unnit go 30 olbmo čálihuvvon jienastuslohkui lea lobálaš dušše ovdagihtii jienasteapmi.
En slik begrensning berører likevel bare et mindretall av de stemmeberettigede ettersom de fleste manntallsregistrerte er bosatt i kommuner som har mer enn 30 innmeldte.Diekkár ráddjen guoská goitge unnán olbmuide geain lea jienastanriekti, go eanas jienastuslohkui čálihuvvon olbmuin ásset suohkaniin main leat eanet go 30 čálihan jienastuslohkui.
3.1.1 Datautfordringer, kildebruk og struktur3.1.1 Datahástalusat, gáldugeavaheapmi ja struktuvra
Til tross for at det i løpet av en tjueårsperiode har vært gjennomført seks sametingsvalg, finnes det lite systematisert og dokumentert kunnskap om disse valgene.Vaikko guovttelot-jagi áigodagas leat čađahan guhtta sámediggeválgga, de lea unnán diehtu válggaid birra vuogimielde biddjon ja duođaštuvvon.
Tallene var heller ikke tilgjengelige i elektronisk format.fátmmastii ja logut eai lean álo kvalitehtasihkkarastojuvvon.
I de senere år er datasituasjonen blitt merkbart forbedret.Maŋemus jagiid lea datadilálašvuohta buorránan dovdomassii.
Fra og med valgåret 2005 er det Statistisk sentralbyrå som har ansvar for å utarbeide offisiell valgstatistikk for sametingsvalg, samt for å publisere denne via nettet.Válgajagi 2005 rájes lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas leamaš ovddasvástádus ráhkadit almmolaš válgastatistihka (maiddái) sámediggeválggain, ja almmuhit dan interneahta bokte.
Fra samme tidspunkt har Sametinget hatt ansvar for selve føringen av valgmanntallet.Sámedikkis lea leamaš seamma áiggi rájes ovddasvástádus jienastuslogu čáliheamis.
På det grunnlag har Sametinget på eget nettsted publisert kretsvis informasjon om manntallets størrelse og kjønnsfordeling per kommune for valgene i 2005 og 2009.Dan vuođul lea Sámediggi iežas neahttabáikkis almmuhan dieđuid biiriid mielde, jienastuslogu sturrodaga ja sohkabealejuohkáseami ektui juohke suohkanis 2005 ja 2009 válggain.
I 2008 ble det igangsatt et samisk valgforskningsprogram med hovedfinansiering fra Norges forskningsråd.2008 biddjui johtui Sámi válgadutkanprográmma mas Norgga dutkanráđđi lea váldoruhtadeaddji.
Valgforskningsprogrammet omfatter både en dokumentasjonsdel og en forskningsdel.Ulbmilin prográmmain lea máŋggabealat ja sisdoallá sihke dokumenterenoasi ja dutkanoasi.
I tillegg er det en intensjon å bidra til utvikling av en spesifikk sametingsrelatert valgforskningskompetanse.Dasa lassin lea áigumuššan veahkkin ovddidit spesifihkka sámediggeguoskevaš válgadutkangelbbolašvuođa.
Det foreliggende kapittelet har sitt utspring i et av valgforskningsprogrammets delprosjekter.Čuožžovaš kapihttalis lea vuolgga ovtta válgadutkanprográmma oasseprošeavttas.
Hensikten med kapittelet er å presentere og kommentere et sett tabeller og figurer som kan bidra til å gi et overblikk over manntallsutvikling og valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene så langt.Ulbmil kápihttaliin lea čájehit ja kommenteret muhtun oasi tabeallaid ja figuvrraid mat sáhttet veahkkin čájehit jienastusloguovdáneami ja válgaoassálastima dain guđa sámediggeválggain mat leat leamaš.
Fordi det altså ble gjort en omfattende endring i valgordningen etter valget i 2005, blir forhold som spesifikt angår 2009-valget, gjennomgående omtalt for seg.Dan dihte go dahke stuora rievdadusaid válgaortnegis maŋŋil válggaid 2005, de šaddet áššit mat gusket erenoamážit 2009-válggaide čađat almmuhuvvot sierra.
Både Sametingets og SSBs data om sametingsvalg har utgjort kilder i arbeidet med kapittelet.Sihke Sámedikki ja SGD data sámediggeválggaid birra leat leamaš gáldun kápihttala barggus.
Noen tallsett har Sametinget stilt til disposisjon i elektronisk filformat.Muhtun loguid lea Sámediggi addán elektrovnnalaš fiilaformáhtas.
I tillegg har det vært nødvendig å benytte sametingsinterne arbeidsdokumenter for valgene 1989–2001. Dette har først og fremst vært en rapport som Sametingets eget valgregelutvalg utarbeidet i 2001 (Sametinget, 2001).Dasa lassin lea leamaš dárbu geavahit sámedikki siskkáldas bargodokumeanttaid válggain 1989-2001. Dat lea leamaš vuosttažettiin raporta maid Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi ráhkadii 2001. (Sámediggi, 2001).
Det må likevel understrekes at på grunn av forhold ved selve føringen av manntallet ved de fire første valgene er også enkelte tall i denne rapporten beheftet med noe usikkerhet.Ferte goitge deattuhit ahte dihto áššiid dihte jienastuslogu čáliheamis njealji vuosttaš válggain, de leat muhtun logut maiddái dán raporttas eahpesihkkarat.
De tall som benyttes i kapittelet, er uansett antatt å være de mest korrekte tall som finnes per dato.Logut maid geavahit kápihttalis, leat goitge dat maid atnit eanemus rievttes lohkun mat leat oažžumis dássážii.
I de tilfeller det i dette kapittelet er benyttet talldata om andre valg enn sametingsvalg, er disse konsekvent hentet fra Statistisk sentralbyrås valgstatistikk på nett.Dakko gokko dán kápihttalis leat geavahan lohkodata eará válggaid birra go sámediggeválggaid, de leat dat aivve váldon Statistihkalaš guovddáš doaimmahaga válgastatistihkas interneahtas.
Fordi kildebruken i kapittelet er så vidt avgrenset, blir det gjennomgående ikke spesifisert kilde for hver enkelt tabell og figur.Sivas go kápihttala gáldugeavaheapmi lea nu viidát ráddjejuvvon, de ii leat ovttage tabellii ja figuvrii nammaduvvon gáldu sierra.
Kapittelet innledes med å vise hvordan Sametingets valgmanntall sett under ett har hatt en merkbar vekst fra valg til valg, samtidig som det hele veien har vært store forskjeller i manntallets størrelse og utvikling i ulike valgkretser.Kápihttala álggahusas čájehit mo Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lea dovdomassii sturron válggas válgii, seammás go čađat leat leamaš stuora erohusat jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis iešguđege válgabiires.
Kapittelet tar deretter for seg valgmanntallet på kommunenivå og dokumenterer at mens noen få kommuner har relativt mange innmeldte, har over halvparten av landets kommuner mellom null og tre i manntallet.Kápihttal joatká dasto suohkandási jienastusloguin ja duođašta ahte muhtun moatti suohkanis leat relatiivalaš oallugat čálihan jienastuslohkui, muhto badjel beali riikka suohkaniin leat gaskal nulla ja golbma olbmo jienastuslogus.
Videre har kapittelet egne delkapitler om manntallets alders- og kjønnsfordeling på ulike nivå, samt et om utmelding.Viidásit leat kápihttalis sierra oassekápihttalat jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuoguin iešguđet dásiin, ja okta jienastuslogu eret dieđiheami birra.
Kapittelets siste del handler om valgdeltakelse.Kápihttala maŋemus oassi lea válgaoassálastima birra.
Her blir først samlet valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene relatert til deltakelse ved andre valgtyper i Norge i samme tidsperiode.Das álggos ollislaš válgaoassálastin guđa sámediggeválggain oassálastima ektui eará válggain Norggas seamma áigodagas.
Deretter blir valgdeltakelsen ved sametingsvalgene 1989–2005 og i 2009 presentert på kretsnivå.Dasto joatká ovdanbuktin sámediggeválggaid 1989-2005 ja 2009 válgaoassálastin biiredásis.
Kapittelet avrundes med en kort sluttkommentar.Kápihttal loahpahuvvo oanehis loahppacealkámušain.
Kapittelet er først og fremst beskrivende;Kápihttal lea vuosttažettiin čilgejeaddji;
ambisjonen har vært å sammenstille informasjon, ikke å utforske mulige årsaker og sammenhenger.ambišuvdna lea leamaš čohkket dieđuid, ii guorahallat vejolaš árttaid ja oktavuođaid.
En spesiell takk til Jo Saglie for nyttige innspill i siste fase av arbeidet med kapittelet.Erenoamáš giitu Jo Saglie dárbbašlaš neavvagiid ovddas kapihttala maŋemus oasi barggus.
3.2 Valgmanntallet totalt og kretsvis 1989–20093.2 Jienastuslohku obbalaččat ja biriin 1989-2009
Sametingets valgmanntall er på mange måter selve fundamentet for sametingsvalgene.Sámedikki jienastuslohku lea máŋgga ládje sámediggeválggaid vuođustus.
Helt siden arbeidet med å få etablert et representativt samisk folkevalgt organ i Norge tok til, har det vært debatt om de samiske kriteriene for retten til å melde seg inn i dette manntallet (NOU 1984: 18;Dan rájes go álggahedje barggu ásahit representatiiva sámi álbmotválljejuvvon orgána Norggas, lea leamaš digaštallan sámi eavttuid birra, mat addet rievtti čálihit dán jienastuslohkui (NOU 1984: 18;
Sametinget, 2007).Sámediggi, 2007).
Det har også vært ulike oppfatninger av hvor mange som kunne antas å oppfylle de vedtatte kriteriene for innmelding.Leat maiddái leamaš iešguđetlágán oaivilat das man oallugiid sáhttá jáhkkit deavdit dohkkehuvvon sisadieđihan eavttuid.
Dette henger nært sammen med at verken Norge eller andre stater med tradisjonell samisk bosetning registrerer samisk – eller annen etnisk – tilhørighet i folketellinger eller i andre offentlige registre.Dat lea čadnon dasa go ii Norga, eaige eará stáhtat main leat árbevirolaš sámi ássanguovllut, logahala sámi (dahje eará čearddalaš) gullevašvuođa álbmotlohkamiin dahje eará almmolaš logahallamiin.
Dermed kan det heller ikke produseres offisiell statistikk om samene som gruppe.Dasto eai sáhtege buvttadit almmolaš statistihka sápmelaččaid birra joavkun;
Dagens samebefolkning i Norge er de facto en ukjent størrelse.otná sámeálbmogis Norggas lea de facto amas mahtodat.
Til tross for at det ikke foreligger offisielle tall for hvor mange samene er, verken totalt eller i gitte områder, er det en utbredt oppfatning at langt fra alle som formelt oppfyller kriteriene for å melde seg inn i valgmanntallet, faktisk benytter seg av denne retten.Vaikko vel eai gávdnoge almmolaš logut mat muitalit man galle sápmelačča leat, eai obbalaččat, eaige vissis guovlluide, de lea goitge dovddus ipmárdus ahte eai lahkage buohkat sii geat formálalaččat deavdet eavttuid dieđihit jienastuslohkui, albma ilmmis geavat dán rievtti.
Dette er ikke blitt systematisk studert, og problemstillingen kan heller ikke utdypes i denne teksten.Dán eai leat systemáhtalaččat guorahallan ja dán čuolmma ii sáhte čiekŋudit dán čállosis.
Det er imidlertid vanlig å anta at de valg den enkelte gjør i så måte, kan skyldes en kombinasjon av ulike historiske, kulturelle og politiske forhold i omgivelsene, sammenflettet med mer personlige forhold knyttet til egen slekt, historie og livsløpsfase.Lea goitge dábálaš doaivut ahte ákkat olbmuid válljejumiide leat lotnolasat iešguđetlágán historjjálaš, kultuvrralaš ja politihkalaš dilálašvuođat birrasis, seaguhuvvon persovnnalaš oktavuođain sogaiguin, bearrašiin(-historjjáin) ja eallingearddi muttuin.
Inkludert her er at det ikke nødvendigvis er alle samer som er enig i Sametingets eksistensberettigelse generelt og/eller valgmanntallets føring og kriterier spesielt.Fárus dás lea ahte eai leat dárbbu dihte visot sápmelaččat ovttaoaivilis Sámedikki eksisteansavuoigaduvvomiin generealla dásis ja/dahje jienastuslogu jođihemiin ja eavttuin erenoamážit.
Samtidig er det en utbredt antakelse at noen av dem som melder seg inn i Sametingets valgmanntall, først og fremst gjør dette for å tilkjennegi tilhørighet til et samisk fellesskap og/eller for å gi en indirekte støtte til eksistensen av et samepolitisk system generelt og Sametinget spesielt.Aŋkke lea viiddis gáddu ahte muhtimat sis geat dieđihit Sámedikki jienastuslohkui, vuosttažettiin dahket dan vai dovddastit gullevašvuođa muhtin sámi searvivuhtii ja/dahje vai addet eahpenjuolggo doarjaga sámepolitihkalaš vuogádahkii generealla dásis ja Sámediggái erenoamážit.
Noen av disse vil i utgangspunktet ikke ha interesse av å delta i den mer konkrete samepolitiske virksomhet, selv ikke i form av kun å avlegge stemme.Muhtimiin dáin ii leat álgoálggus beroštupmi searvat eanet konkrehta sámepolitihkalaš doibmii, ii (duššo) jienasteami hámisge.
Sametingets valgmanntall er altså genuint opprettet for å være et redskap i prosessen med å velge representanter til Sametinget.Sámedikki jienastuslogu leat dasto álgoálggus ásahan reaidun proseassas válljet Sámediggái ovddasteddjiid.
Fram til revisjonen av valgordningen i 2008 benyttet den norske teksten i sameloven ordet samemanntall om det som nå heter Sametingets valgmanntall.Gitta válgaortnega dárkkisteami rádjái jagi 2008 geavahedje sámelága dárogielat čállosis sáni samemanntall dasa
Samisk tilhørighet ble på ulike vis registrert i folketellinger før 1940. I Norge er det etter dette kun folketellingen i 1970 som har inkludert spørsmål om samisk språkbruk og identitet (Aubert, 1970).Sámi gullevašvuođa logahalle iešguđetlágán vugiin álbmotlohkamiin ovdal 1940. Norggas leat maŋŋel dan duššo jagi 1970 álbmotlohkamis váldán fárrui jearaldagaid sámi giellageavaheamis ja identitehtas (Aubert, 1970).
Se Pettersen (2006) for en nærmere omtale av denne tematikken.Geahča Pettersen (2006), eanet lohkat dán fáttás.
førte til at dette manntallet iblant ble oppfattet som en form for generelt "sameregister".“Samemanntall” sáni geavahus dagahii ahte dán jienastuslogu muhtimin doivo leat muhtin lágan obbalaš “sámeregisttarin”.
Det var for å unngå misforståelser om dette at betegnelsen ble presisert slik at det nå framgår spesifikt av lovteksten at det dreier seg om et valgmanntall.Danin vai hehttejedje dakkár vearuipmárdusaid, aiddostahtte doahpaga nu ahte dál oaidná čielgasit láhkačállosis ahte lea sáhka válggaid jienastus logus.
3.2.1 Valgmanntallets samlede utvikling 1989–20093.2.1 Jienastuslogu obbalaš ovdáneapmi 1989-2009
Hvor stort Sametingets valgmanntall kunne ha vært dersom alle som oppfyller begge kriteriene, hadde meldt seg inn, er det ingen som kan vite med nøyaktighet.Man stuoris Sámedikki jienastuslohku livččii sáhttán leat jus buohkat geat devdet goappaš eavttuid livčče dieđihan dasa, ii leat oktage gii máhttá vissásit diehtit.
Det kan imidlertid dokumenteres at valgmanntallet helt siden det ble opprettet, har vokst fra valg til valg.Sáhttá aŋkke dokumenterejuvvot ahte jienastuslohku jo dan rájes go ásahuvvui, lea ovdánan válggas válgii.
Denne kontinuerlige – men noe ujevne – økningen i valgmanntallet er framstilt grafisk i figur 3.1.Dán bistevaš – vaikko vel veaháš rumša – ovdáneapmi jienastuslogus čájehit gráfalaččat Govadat 1.
Figur 3.1 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall ved valgene i 1989–2009 Figur 3.1 viser at valgmanntallet samlet har økt fra om lag 5 500 innmeldte ved det første valget i 1989 til nesten 14 000 innmeldte ved det sist avholdte valget i 2009. I tabell 3.1 spesifiseres dette til å være en økning på nesten 8 400 registrerte stemmeberettigede, eller vel 150 %.Govadat 3.1 Čáliheddjiid lohku Sámedikki jienastuslogus válggain 1989-2009 Govadat 3.1 čájeha ahte jienastuslohku oktiibuot lea lassánan sullii 5.500 dieđiheaddjis vuosttaš válggain jagi 1989 gitta goasii 14.000 dieđiheaddjái maŋemus válggain 2009. Tabealla 3.1 vuolábealde spesifiseret dán leat goasii 8.400 logahallon jienasteddjiin lassánan, dahje buori 150 %.
Tabell 3.1 viser ellers at manntallets største prosentvise økning hittil har vært mellom det første og det andre valget (31 %).Tabealla 3.1 čájeha muđui ahte jienastuslogu stuorámus lassáneapmi proseanttain dássážii, lea leamaš gaskal vuosttaš ja nuppi válgga (31 %).
Men også foran 2005-valget var den prosentvise veksten stor (26 %).Muhto maiddái ovdal 2005-válgga lei lassáneapmi proseanttain stuoris (26 %).
Denne økningen er dessuten den største som har vært i rene tall, med mer enn 2 600 nyinnmeldte.Dat lassáneapmi lea dasto stuorámus mii lea leamaš olles loguin, go ledje eanet go 2.600 ođđa čáliheaddji.
Minst relativ vekst har det vært fra 2005 til 2009 (11 %).Unnimus relatiiva ovdáneapmi lei jagi 2005 rájes 2009 rádjái (11 %).
Tallmessig var denne veksten likevel på nesten 100 personer mer enn ved økningen på 14 % mellom valgene i 1997 og 2001.Loguin dagai aŋkke dát ovdáneapmi goasii 100 olbmo eanet go 14 % -lassáneapmi dagai gaskal 1997 ja 2001 válggaid.
3.2.2 Valgmanntallets kretsvise utvikling 1989–20053.2.2 Jienastusloguid ovdáneapmi biiriin 1989-2005
I dette underkapittelet behandles manntallet for de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005. Deretter presenteres manntallsdata for de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel.Dán oassekapihttalis guorahallat jienastuslogu dan 13 biires mat ledje sámediggeválggain 1989-2005. Das maŋŋel ovdanbuktit sierra oassekapihttalis dan viđa válgabiire jienastuslogu dieđuid jagi 2009 ovddas.
For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg A og B.(Dieđuid boares ja ođđa válgabiiriid ollislaš namain ja geográfalaš viidodagain gávdná kapihttala Mielddus A ja B.)
I figurene 3.2a og 3.2b på neste side er manntallsdata for de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13. Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare, men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke.Govadagat 3.2a ja 3.2b boahtte siiddus leat jienastuslogu dieđut viđa vuosttaš sámediggeválggain, juhkkojuvvon gaskal biiriid 1-6 ja biiriid 7-13 (guovtte sadjái juohkin lea dahkkon danin vai dahká govadagaid nu álkin lohkat go vejolaš, muhto sáhttá maiddái veara mearkkašit ahte biiret 1-6 dahke biiriid mat ledje Finnmárkku fylkkas).
De to figurene på forrige side illustrerer at ved alle valg i årene 1989–2005 var Sametingets valgmanntall på valgkretsnivå preget av store variasjoner både med hensyn til opprinnelig størrelse og med hensyn til endringsgrad fra valg til valg.Ovddit siiddu guokte govadaga govvidit ahte visot válggain jagiin 19892005 ledje Sámedikki jienastuslogus válgabiiredásis stuora rievddadeamit sihke go lea sáhka álgovuolggalaš sturrodagas ja rievddademiid mearis válggas válgii.
Disse variasjonene blir ikke her kommentert i detalj, men over tid bidro de til å forrykke enkelte sider ved det opprinnelige innbyrdes størrelsesforholdet mellom kretsene.Dáid rievddademiid eat nu vuđolaččat čielggat, muhto áiggi badjel dagahedje dat nuppástuhttima muhtin beliin álgovuolggalaš siskkáldas sturrodatdilálašvuođain biiriid gaskkas.
Samlet sett viser det seg å ha vært til dels markante kretsvise endringer mellom det første sametingsvalget i 1989 og det siste valget som ble avholdt etter "gammel" valgordning i 2005. Disse endringene kommer særlig tydelig fram når det i figur 3.3 kun tas med manntallsstørrelse for disse to valgene.Oktiibuot čájehuvvo ahte leat muhtin muddui leamaš mihtilmas biiriid guovdásaš rievdadeamit gaskal vuosttaš sámediggeválgga jagi 1989 ja maŋemus válgga maid čađahedje “boares” válgavugiin 2005. Dát rievdamat šearrájit erenoamáš čielgasit go, nugo Govadat 3.3 čájeha, duššo geahččá dán guovtti válgga jienastuslogusturrodagaid.
Sorteringen i figur 3.3 er etter kretsenes størrelse i 2005.Govadat 3.3 juogustus lea biiriid sturrodagain jagis 2005.
Denne figuren illustrerer at flere av valgkretsene har "byttet plass" i forhold til en sortering basert på kretsvis manntallsstørrelse ved de to valgene.Dát govadat govvida ahte ollu válgabiiret leat “lonuhan saji” jus buohtastahttá dakkár juogustusain mas vuođđun lea biiriid jienastuslohku dan guovtti válggas.
Spesielt synlig er den store veksten i kretsene Sør-Norge og Alta/Kvalsund, men også Midt-Troms og Porsanger økte merkbart.Erenoamáš oidnosis lea Lulli-Norgga ja ÁlttáRáhkkerávjju biiriid stuora ovdáneapmi, muhto maiddái Gaska-Romssas ja Porsáŋggus lei lassáneapmi mihtilmas.
I tabell 3.2 oppgis de eksplisitte kretsvise endringene mellom valgene i 1989 og 2005 både i rene tall og prosentvis.Tabealla 3.2 vuolábealde namuha daid eksplisihtta biirerievdamiid gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 sihke čielga loguin ja proseanttain.
Tabellens venstre halvdel viser valgmanntallets størrelse per krets ved valgene i 1989 og 2005, sortert synkende etter kretsenes størrelse ved de respektive valgene.Tabealla 3.2 gurut bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga juohke biires válggain 1989 ja 2005, erohallon biiriid sturrodaga nohkki loguide dain namuhuvvon válggain.
Til høyre vises endringene i valgmanntallets størrelse per krets mellom 1989 og 2005, sortert etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent.Olgeš bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga rievdamiid juohke biires gaskal 1989 ja 2005, erohallon biiriid rievdamiin, loguin ja proseanttain.
Et poeng som framtrer i tabell 3.2, er at samme krets var størst både i 1989 og i 2005, nemlig Kautokeino, som hadde ca. 1 150 innmeldte i 1989 og ca. 1 540 i 2005. Også de tre minste kretsene var de samme ved de to valgene.Juoga maid galgá aiddostahttit Tabealla 3.2:s lea ahte seamma biire lei stuorámus sihke jagi 1989 ja 2005, namalassii Guovdageaidnu (sullii 1.150 čálihuvvon jagi 1989 ja sullii 1.540 jagi 2005). Maiddái golbma unnimus biiret ledje ovttahagat goappaš válggain.
Dette var Nordre Nordland, som økte fra 80 til vel 280, Midtre Nordland, som økte fra 150 til ca. 500, og Sør-Troms, som gikk fra ca. 200 til nesten 500. Kretsen som var en klar "nummer to" i 1989, Karasjok, med ca. 1 000 innmeldte, holdt i 2005 stand på topp 3 med sine vel 1 310 i manntallet.Dat ledje Davit Nordlánda (mii lassánii 80 rájes buori 200), Gaska-Nordlánda (mii ovdánii 150 rájes sullii 500) ja Lulli-Romsa (mii lassánii birrasiid 200 gitta goasii 500 rádjái). Biire mii lei čielga “nummár guokte” jagi 1989, Kárášjohka birrasiid 1000 dieđiheddjiinis, doalai 2005 sajis golmma bajimusa gaskkas loguin mii lei 1.310 jienastuslogus.
I 2005 var Sør-Norge blitt nest største krets, med nesten 1 400 registrerte.Jagi 2005 lei LulliNorga šaddan goasii nubbin stuorámus biiren birrasiid 1.400 čálihuvvon olbmuin.
Nominelt var Sør-Norge den krets som hadde størst økning fra 1989 til 2005. Økningen var på 1 075 innmeldte, eller nesten 340 %.Loguid hámis lei Lulli-Norga biire mas lei stuorámus lassáneapmi 1989 rájes 2005 rádjái. Lassáneami dahke 1.075 čálihuvvon olbmo, dahje goasii 340 %.
Kretsene Midt-Troms og Alta/Kvalsund hadde en tilsvarende prosentvis økning.Gaska-Romssa ja Álttá/Ráhkkerávjju biiriin lei vástideaddji lassáneapmi proseanttain.
Disse to kretsene, som i 1989 lå like over de tre minste kretsene, plasserte seg i 2005 like under de tre største.Dát guokte biire, mat 1989 ledje jur badjelis golmma unnimus biire, sajáiduvve jagi 2005 jur dan golmma stuorámusa vuollái.
Mer spesifikt økte Midt-Troms med ca 820 innmeldte – fra vel 240 til 1 060, mens Alta/Kvalsund økte med 990 – fra 287 til 1 277.Čielgaseappot dadjon, Gaska-Romsa lassánii birrasiid 820 dieđiheddjiin – buori 240 rájes 1.060 rádjái – dan bottu go Áltá/ Ráhkkerávju lassánii 990 – 287 rájes 1.277 rádjái.
Det kan også være verdt å merke seg at de to kretsene som var størst i 1989, nemlig Kautokeino og Karasjok, hadde minst prosentvis økning i perioden (vel 30 %) og en midlere økning nominelt.Namuhanveara lea maiddái ahte dan guovtti válgabiires mat ledje stuorámusat jagi 1989, namalassii Guovdageaidnu ja Kárášjohka, lei áigodagas unnimus lassáneapmi proseanttain (jur 30 %) ja litnásit lassáneapmi loguin.
Også Sørsameområdet hadde en relativt liten prosentvis økning;Maiddái Lullisámeguovllus lei lassáneapmi proseanttain relatiiva unni;
kretsen var i 1989 femte størst med ca 400 innmeldte – i 2005 var kretsen blitt en av de minste, med om lag 720.biire lei jagi 1989 viđat stuorámus birrasiid 400 dieđiheddjiin – jagi 2005 lei biire šaddan okta dain unnimusain birrasiid 720 dieđiheddjiin.
Det er videre et poeng å ta med seg at i 1989 hadde kretsene 7–13, det vil si kretsene fra Nord-Troms og sørover, til sammen om lag halvparten så mange innmeldte som kretsene i Finnmark fylke, det vil si kretsene 1–6 (1 830 vs. 3 670).Muđui ferte aiddostahttit ahte jagi 1989 ledje biiriin 7-13, namalassii biiriin Davvi-Romssas ja lullelis, oktiibuot sullii beali unnit čálihuvvon olbmo go biiriin Finnmárkku fylkkas, mat ledje biiret 1-6 (1.830 vs. 3.670).
I 2005 var andelen innmeldte i krets 7–13 økt til ca tre fjerdedeler av antall innmeldte i finnmarkskretsene (5 430 vs. 7 110)Jagi 2005 lei dieđiheddjiidoassi biiriin 7-13 lassánan sullii golbma njealját oassái Finnmárkku biiriid dieđiheddjiidlogus (5.430 vs. 7.110).
Relativt sett innebærer dette at mens manntallet i de syv kretsene utenfor Finnmark til sammen økte med nesten 200 %, var det for de seks kretsene i Finnmark en samlet manntallsøkning på knappe 100 %.Relatiivalaččat mearkkaša dat ahte dan bottu go jienastuslohku dan čieža biires olggobealde Finnmárkku oktiibuot lassánii goasii 200 %, lei dat dan guđa biires Finnmárkkus oktiibuot lassánan jur 100 %.
Dette betyr at valgmanntallets tyngdepunkt gled noe sørover i løpet av årene mellom 1989 og 2005.Dat čujuha ahte jienastuslogu váldodeaddu fierai veaháš lullelii jagiin gaskal 1989 ja 2005.
Hovedtrenden for Sametingets valgmanntall i de 13 gamle valgkretsene var altså at manntallet økte i alle kretser, men i ulik grad.Sámediggeválggaid jienastuslogu váldotrenda dan 13 boares válgabiires lei dasto ahte jienastuslohku lassánii buot biiriin, muhto ii seamma mutto.
Det kan være flere årsaker som ligger bak både den generelle og den varierte veksten i manntallet.Sáhttet leat ollu ákkat jienastuslogu sihke generealla ja rievddadeaddji ovdáneapmái.
Med hensyn til den generelle veksten kan én nærliggende årsak være at det har vært en kontinuerlig økende oppslutning om Sametinget som demokratisk idé og som samepolitisk institusjon.Go genereallas ovdáneamis lea sáhka, de sáhttá okta ágga leat ahte lea leamaš bistevaš ja eatnánaddi beroštupmi Sámediggái, demokráhtalaš idéan ja sámepolitihkalaš ásahussan.
En annen årsak kan være endrede forståelser – både på individnivå og i individers relevante omgivelser – av hva det vil si å være same.Eará ágga sáhttá leat nuppástuvvon ipmárdusat – sihke indiviidadásis ja oktagas olbmuid áššáigullevaš birrasiin – das maid mearkkaša leat sápmelaš.
Slike endrede forståelser kan i så fall bidra til både økt erkjennelse og anerkjennelse av at en selv og/eller en annen person erklærer å oppfatte seg som same, det vil si oppfyller ett av kriteriene for innmelding i valgmanntallet.Dakkár nuppástuvvon ipmárdusat sáhttet dasto buktit sihke lassánan dovddasteami ja dohkkeheami das ahte olmmoš ieš ja/dahje eará olmmoš julggašta iežas leat sápmelažžan, mii máksá ahte deavdá ovtta dain eavttuin mat leat go galgá dieđihit jienastuslohkui.
Det at manntallsøkningen prosentvis var minst i de kretsene som hadde flest innmeldte i 1989 – nemlig "enkommuneskretsene" Kautokeino og Karasjok – kan indikere at mye av "potensialet" for innmelding i valgmanntallet der ble tatt ut allerede på et tidlig tidspunkt etter Sametingets etablering.Go jienastuslogulassáneapmi proseanttain lei unnimus dain biiriin main ledje eanemus dieđiheaddjit jagi 1989 – namalassii “oktasuohkanbiiret” Guovdageaidnu ja Kárášjohka – de sáhttá dat čujuhit ahte ollu dan “potensiálas” mii lei jienastuslogu dieđiheamis doppe, gurrejedje jo dakka maŋŋel Sámedikki ásaheami.
Tilsvarende kan noen geografiske områders historie med mer langvarig og/eller lokalt utslagsgivende fornorskning ha bidratt til at det der tok lengre tid å løse ut et antatt manntallspotensial.Seamma ládje sáhttet muhtin geográfalaš guovlluid historjját, main lei eanet bistevaš ja/dahje báikkálaš váikkuhusaddi dáruiduhttin, dagahan ahte ádjánii guhkit luvvet(-goahtit) sávahahtti jienastuslohkopotensiála.
Eksempelvis kan dette være én grunn til en relativ økning på hele 345 % i Alta/Kvalsund.Ovdamearkka dihte sáhttá dát leat okta ágga dan relatiiva lassáneapmái mii lei olles 345 % Álttás/Ráhkkerávjjus.
Men det er også et forhold av en helt annen karakter som kan ha hatt betydning for valgmanntallets ulike utvikling i ulike valgkretser.Muhto lea maiddái muhtin áibbas eará hámat dilálašvuohta mas sáhttá leat mearkkašupmi jienastuslogu ovdáneapmái dain iešguđetge válgabiiriin.
Det tenkes da på at det i Norge lenge har gått flyttestrømmer fra periferi til sentrum, og fra nord til sør.Jurddašit daid johtinrávnnjiid mat leat Norggas leamaš guhkit áiggiid. Johttimat boaittobealde báikkiin guovddáš sajiide, ja davvin luksa.
Alle de tre valgkretsene som økte mest fra 1989 til 2005, målt både i prosent og i rene tall, innbefatter byer som over tid har vært markante vekstområder: Alta i Alta/Kvalsund, Tromsø i Midt-Troms samt Oslo med omland i kretsen Sør-Norge.Buot golmma válgabiires, mat lassánedje eanemusat jagi 1989 rájes 2005 rádjái, leat gávpogat mat guhká jo leat leamaš mihtilmas ovdánanguovllut: Áltá Álttás/Ráhkkerávjjus, Romsa Gaska-Romssas, ja Oslo ja guovllut dan lahkosis Lulli-Norgga biires.
Et interessant framtidig prosjekt kunne derfor være å studere nærmere hvor stor del av de kretsvise endringene i manntallet som kan tilskrives flytting mellom kretser, og hvor mye som er genuine nyinnmeldinger.Gelddolaš boahttevaš prošeakta livččii danin guorahallat eanet man stuora oassi biiriid jienastuslogurievddademiin sáhttá ilbman fárremiid geažil biiriid gaskkas ja man ollu leat albma ilmmis ođđa dieđiheamit.
3.2.3 Valgmanntallet kretsvis i 20093.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009
I forkant av sametingsvalget i 2009 ble det altså vedtatt å redusere antall valgkretser fra 13 til 7. Det er fremdeles relativt stor forskjell på manntallets størrelse i de ulike valgkretsene, men denne forskjellen tas det nå mer demokratisk høyde for.Ovdalaš sámediggeválggaid jagi 2009 mearridedje dasto unnidit válgabiiriid logu 13 rájes čieža rádjái. Ain leat relatiiva stuora erohusat gaskal jienastuslogu mahtodagaid dain iešguđetge válgabiiriin, muhto dáid erohusaid váldet dál eanet demokráhtalaččat vuhtii.
Dette gjøres ved at antall mandater per krets for hvert valg skal kunne justeres i henhold til kretsenes relative andel av antall innmeldte i valgmanntallet totalt.Dan dahket vai juohke biire mandáhttalogu juohke válggas galgá sáhttit muddet biiriid relatiiva dieđiheddjiidlogu oasi ektui obbalaš jienastuslogus.
Til grunn for vurderingen legges manntallets størrelse ved foregående valg, jamfør kap. 3.4.2 i fagutvalgets rapport (Sametinget, 2007).Veardideami vuođđun atnet ovddit válgga jienastuslogu mahtodaga, buohtastahtton kap. 3. 4. 2 Fágalávdegotti raporttas (Sámediggi, 2007).
Tabell 3.3 Valgkretser ved sametingsvalg og antall mandater per valgkrets i 2009Mandáhttajuogustus biriide 2009 válggas oaidnit Tabealla 3 vuolábealde.
Hva som i 2009 ble valgmanntallets faktiske størrelse for hver av de syv nye valgkretsene, framgår av Figur 3.4a på neste side.Mii jagi 2009 šattai jienastuslogu duohta mahtodat juohke válgabiirii dan čieža ođđa válgabiires, oaidnit Govdagat 4a boahtte siiddus.
Figur 3.4b viser det relative størrelsesforholdet mellom de syv kretsene.Govadat 4b čájeha relatiiva mahtodatoktavuođa gaskal dan čieža biire.
De nye valgkretsene 1–5 tilsvarer om lag det området som utgjorde kretsene 1–11 i den gamle valgordningen.Ođđa válgabiiret 1-5 vástidit goasii dan guovllu maid biiret 1-11 dahke boares válgaortnegis.
Ingen av de fem nye kretsene ble til ved at gamle kretser ble slått sammen.Ii oktage dan viđa ođđa biires ásahuvvon boares biiriid ovttastahttimiin.
Det lar seg derfor ikke gjøre å direkte sammenligne noen av kretsene 1–5 i ny kretsstruktur med noen av kretsene 1–11 i den gamle.Danin ii leat vejolaš njuolgut buohtastahttit muhtin dan biiriin 1-5 ođđa biirehámádagas, muhtin biiriin 1-11 boares hámádagas.
Eventuelle sammenligninger må i stedet gjøres "manuelt" ved å sammenstille de kommuner som tilsvarer de gamle og nye kretser som ønskes studert.Vejolaš buohtastahttimiid ferte baicca dahkat “giehtaanulaččat”, bálddalastit daid suohkaniid, mat vástidit daid boares ja ođđa biriid maid háliida guorahallat.
Hvis det eksempelvis er ønskelig å ta for seg utviklingen i Ávjovári valgkrets over tid, må dette gjøres på basis av tall for de tre kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger.Jus ovdamearkka dihte lea sávahahtti iskkat Ávjovári válgabiire ovdáneami áiggi badjel, de ferte dan dahkat loguid vuođul mat gullet dan golmma suohkanii Guovdageidnui, Kárášjohkii ja Porsáŋgui.
Man kan da blant annet finne ut at i 1989 var 43 % av de manntallsinnmeldte bosatt i en av disse tre kommunene (2 344 av 5 505).De sáhttá earet eará gávdnat ahte jagi 1989 orui 43 % dain geat ledje čálihuvvon jienastuslohkui muhtin dán golmma suohkanis (2.344 olbmo 5.505 olbmos).
I 2005 hadde Ávjovári valgkrets 27 % av alle innmeldte, jamfør Figur 3.4b.Jagi 2005 ledje Ávjovári válgabiires 27 % buot dieđiheddjiin, buohtastahtton Govadat 4b.
Når det gjelder de to sørligste valgkretsene, er det slik at den nye krets 6 Sørsamisk valgkrets i grove trekk tilsvarer den gamle krets 12 Sørsame-området.Go lea sáhka dan guovtti lulimus válgabiires, de lea nu ahte dat ođđa biire 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie muhtin muddui vástida dan boares biire 12 Lullisámeguovlu.
Likeens tilsvarer den nye krets 7 Sør-Norge valgkrets i hovedsak den gamle krets 13 Sør-Norge.Seamma ládje vástida dat ođđa biire 7 Lulli-Norgga válgabiire váldonjuolggaduslaččat boares biire 13 Lulli-Norga.
Disse kretsene er det derfor mulig å sammenligne over tid fra og med det første valget i 1989 til og med valget i 2009. Dette gjøres i figuren under.Dáid biiriid lea danin vejolaš buohtastahttit vuosttaš válgga rájes jagi 1989. Nu dahká Govadat 3.5 vuollelis.
Figur 3.5 viser at det har skjedd særlig én påfallende endring i løpet av den aktuelle tjueårsperioden: Mens kretsen Sørsameområdet ved det første sametingsvalget var litt større enn kretsen Sør-Norge, ble dette forholdet snudd om allerede ved valget i 1993.Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 Govadat 3.5 čájeha ahte lea erenoamážit okta mearkkašahtti rievdan leamaš dán dihto guovttelot-jagi áigodagas. Dan bále go Lullisámeguovlu vuosttaš sámediggeválggas lei veaháš stuorát go Lulli-Norga biire, de jorgásii dát dilli juo 1993 válggain.
Siden har forskjellen akselerert, og da i favør av Sør-Norge-kretsen, som i 2009 hadde fått mer enn dobbelt så mange innmeldte som Sørsamisk valgkrets.Dan rájes lea rievdan duššo lassánan ja aivve fal Lulli-Norgga biirii buorren, mii jagi 2009 lei ožžon eanet go duppalit nu ollu dieđiheddjiid go Åarjel-Saepmie veeljemegievlie.
Som en oppsummering av dette underkapittelet kan det sies at tendensen til at tyngdepunktet i Sametingets valgmanntall beveger seg sørover, fortsatte i tidsrommet 2005–2009. Av valgmanntallets totale vekst på 1 352 personer mellom valgene i 2005 og 2009 var Sør-Norges andel på 461. Økningen i denne kretsen utgjorde dermed alene 34 % av den samlede manntallsveksten på 1 352 foran 2009-valget.Dán oassekapihttala čoahkkáigeassun sáhttit dadjat ahte tendeansa dasa ahte Sámedikki jienastuslogu deaddu rievdá lullelii, jotkkii ain áigodagas 20052009. Jienastuslogu obbalaš ovdáneamis, mii lei 1.352 olbmo gaskal 2005 ja 2009 válggaid, lei Lulli-Norgga oassi 461. Lassáneapmi dán biires dagai dasto akto 34 % ollislaš jienastusloguovdáneami 1.352 olbmos ovdal 2009 válggaid.
Sørsamisk valgkrets hadde til sammenligning 12 % av totalveksten.Åarjel-Saepmie veeljemegievlies lei go bálddastahttá, 12 % obbalašovdáneamis.
Sett i et lengre tidsperspektiv var det ved det første sametingsvalget i 1989 ca. 6 % av alle manntallsførte som var bosatt i Sør-Norge.Go guhkit áigeperspektiivvas geahččá, ledje vuosttaš sámediggeválggain jagi 1989 sullii 6 % buot jienastuslohkui čállojuvvon olbmot, orrume Lulli-Norggas.
I henhold til figur 4b var denne andelen ved valget i 2009 økt til 13 %.Govadat 3.4b muitala ahte dát oassi lei 2009 válggain lassánan 13 %.
Sørsameområdets andel av Sametingets valgmanntall gikk i samme tidsrom ned med ett prosentpoeng, fra 7 % til 6 %.Lullisámeguovllu oassi Sámedikki jienastuslogus njiejai seamma áigodagas ovttain proseanta-čuoggáin; 7 % rájes 6 % rádjái.
3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 20093.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009
I Samisk statistikk 2010 har Statistisk sentralbyrå (2010) publisert følgende kart over manntallets kommunevise fordeling ved sametingsvalget i 2009:Sámi statistihkka 2010- čállosis lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (2010) almmuhan čuovvovaš gártta jienastuslogu juogustusas suohkaniidda 2009 sámediggeválggain:
Kart 3.1 Personer i Sametingets valgmanntall 2009 per kommuneKárta 3.1 Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009, juohke suohkanis
Kilde: Samisk statistikk 2010 (Statistisk sentralbyrå, 2010) På grunnlag av SSBs kart kan det antydes fire hovedtendenser når det gjelder den kommunevise fordelingen av innmeldte i Sametingets valgmanntall i Norge per 2009: 1) Det finnes kommuner med manntallsførte over praktisk talt hele landet.Gáldu: Sámi statistihkka 2010 (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010) SGD gártta vuođul sáhttá geažidit njeallje váldotendeanssa go lea sáhka jienastuslogu dieđiheddjiin, suohkaniidda juogustuvvon, Norgga sámediggeválggain 2009: 1) Gávdnojit suohkanat main olbmot, geat leat jienastuslogus, leat miehtá riikka.
2) De fleste kommuner med mange manntallsregistrerte befinner seg nord for Saltfjellet generelt og i Finnmark fylke spesielt.2) Eanaš suohkanat main leat oallugat čálihan jienastuslohkui, leat dábálaččat davábealde Sáltoduoddara ja erenoamážit Finnmárkku fylkkas.
3) Det er relativt få norske kommuner som er helt uten stemmeberettigede ved sametingsvalg.3) Leat relatiiva unnán norgga suohkanat mat leat oalát jienastuslogu čáliheddjiid haga.
4) Det er regionvise opphopninger av manntallsinnmeldte i byene Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen og Oslo.4) Romssa, Bådåddjo, Troandin, Bergen ja Oslo gávpogiidda leat guovlluid mielde čoagganeamit dain geat leat čálihan jienastuslohkui.
I dette delkapittelet blir den kommunevise fordelingen av Sametingets valgmanntall presentert noe mer detaljert for valgene i 2005 og 2009, som er de to valgene det per dato finnes kvalitetssikrede grunnlagsdata for.Dán oassekapihttalis ovdanbuktit vuđoleappot Sámedikki jienastuslogu, suohkaniidda juogustuvvon, válggain jagi 2005 ja 2009 (mat leat dat guokte válgga maidda odne gávdná kvalitehtasihkaraston vuođđodieđuid).
3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet I figur 3.6 er landets kommuner gruppert etter hvor mange innmeldte i valgmanntallet hver av dem hadde ved sametingsvalgene i henholdsvis 2005 og 2009.3.3.1 Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui. Govadat 3.6 vuolábealde leat riikka suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man gallis guhtege suohkanis ledje čálihuvvon jienastuslohkui, sámediggeválggain jagiin 2005 ja 2009.
I henhold til oppsettet i akkurat denne figuren var det mellom valgene i 2005 og 2009 ingen store substansielle endringer i de gruppene som besto av kommuner med et vesentlig antall innmeldte.Go geahččá juste hámádaga dán govadagas, de oaidná ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid eai lean makkárge stuora substansiála rievdamat joavkkuin main ledje suohkanat main lei oalle stuora dieđiheddjiidlohku.
Det mest iøynefallende i figur 6 er at antall kommuner uten manntallsførte sank med 38, samt at det ble 26 flere kommuner med mellom én og tre innmeldte.Eanemus čalbmáičuohcci Govadat 6 lea ahte lohku suohkaniin, main eai lean dieđiheaddjit, njiejai 38, ja ahte lassánedje 26 eanet suohkana main leat gaskal okta ja golbma olbmo čálihan.
Dernest var det både i 2005 og 2009 syv kommuner som hadde over 500 innmeldte.Dasto ledje sihke 2005 ja 2009 čieža suohkana main ledje eanet go 500 dieđiheaddji.
For øvrige grupperinger var det, med ett unntak, en økning på noen få kommuner.Muđui eará joavkkut, earet okta, lassánedje duššo mottiin suohkaniin.
Det er også av interesse å konstatere at antall kommuner med minst 30 i valgmanntallet økte med åtte fra 2005 til 2009. Åtte kommuner passerte dermed grensen som i ny valgordning er satt for at sametingsvelgerne i en kommune kan avlegge stemme på valgdagen (jamfør også vedlegg C).Beroštahtti lea maiddái gávnnahit ahte lohku suohkaniin, main unnimusat 30 ledje jienastuslogus, lassánii gávcciin jagi 2005 rájes 2009 rádjái. Gávcci suohkana rasttildedje dasto ráji maid ođđa válgaortnegis leat bidjan vai sámediggejienasteaddjit muhtin suohkanis sáhttet jienastit válgabeaivvi (buohtastahttit maiddái Mielddus C).
Videre var det i 2009 321 kommuner som hadde minst én person med stemmerett ved sametingsvalget.Muđui ledje jagi 2009 321 suohkana main lei unnimusat okta olmmoš geas lea jienastusvuoigatvuohta sámediggeválggas.
Av disse 321 kommunene var det 55 kommuner (17 %) som hadde minst 30 manntallsførte.Dán 321 suohkanis ledje 55 suohkana (17 %) main ledje unnimusat 30 čáliheaddji.
Disse 55 kommunene hadde imidlertid til sammen hele 88 % av de manntallsregistrerte (12 266 av totalt 13 890).Dán 55 suohkaniin lei aŋkke oktiibuot olles 88 % olbmot, geat ledje jienastuslohkui čálihuvvon (12.266 dieđiheaddji ollislaš 13.890).
3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 20093.3.2 Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009
I resten av dette delkapittelet presenteres et utvalg manntallsdata om de 55 kommunene som hadde minimum 30 i valgmanntallet i 2009, samt om de 16 kommunene som samme år hadde mellom 20 og 29 innmeldte og med det nærmet seg den "magiske" grensen for at sametingsvelgerne der kan avlegge stemme på valgdagen.Dán oassekapihttala loahpas ovdanbuktit oasi jienastuslogudieđuin dan 55 suohkana birra, main ledje unnimusat 30 jienastuslogus jagi 2009, ja dan 16 suohkana birra main seamma jagi ledje gaskal 20 ja 29 dieđiheaddji ja nu de lahkonedje “noaidevuođa” ráji, man rájes sámediggejienasteaddjit doppe sáhttet jienastit válgabeaivvi.
Til sammen utgjør dette 71 kommuner.Oktiibuot dahká dát 71 suohkana.
Presentasjonen innledes med en tabell som først og fremst viser kommunenes manntallsstørrelse ved valgene i 2005 og 2009, samt tall for nominell endring mellom de to valgene.Ovdanbuktima álggahit tabeallain mii vuosttažettiin čájeha suohkaniid jienastuslogusturrodaga válggain 2005 ja 2009, ja loguid nominealla rievdamiid dan guovtti válgga gaskkas.
I tillegg gir tabellen informasjon om hvorvidt en kommune helt eller delvis er inkludert i det såkalte STN-området (markert med henholdsvis * og ** i kolonnen for kommunenummer).Dasto vel addá tabealla dieđuid das leago muhtin suohkan ollásit vai belohahkii oasálaš dan nu gohčoduvvon SED-guovllus (merkejuvvon * ja ** mearkkain suohkannummár ráidduin).
STN-området er det gjeldende geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling, og det er dette området som benyttes som grunnlag for Statistisk sentralbyrås geografisk baserte samiske statistikk (Statistisk sentralbyrå, 2010).SED-guovlu lea dat gustojeaddji geográfalaš doaibmaguovlu Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegii – ja dán guovllu atnet vuođđun Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga geográfalaš vuođđuduvvon sámi statistihkaide (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010).
NB!FUOM!
Kommunene som inngår i STN-området, omtales særskilt underkapittel 3.3.3.Suohkaniid, mat leat SED-guovllus, guorahallat erenoamážit boahtte oassekapihttalis.
** Deler av kommunen er med i STN-området.** Oasit suohkanis leat SED-guovllus.
*** Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.*** Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlogus jagi 2009 dagai dan logus, geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas seamma jagi.
x Kommunen er ikke med i STN-området, men den inngår i forvaltningsområdet for samisk språk.x Suohkan ii leat SED-guovllus, muhto lea oassin Sámegiela hálddašanguovllus.
Når tallene i tabell 3.4 skal vurderes, understrekes igjen at det må tas høyde for at det er flere forhold som kan bidra til vekst og nedgang i Sametingets valgmanntall i et gitt område.Go Tabealla 3.4 loguid galgá guorahallat, deattuhit vuot ain ahte ferte váldit vuhtii ahte leat máŋga dilálašvuođa mat sáhttet dagahit lassáneami dahje njiedjama Sámedikki jienastuslogus muhtin guovllus.
Et viktig aspekt i så måte er generelle demografiske endringer i den aktuelle befolkningenes størrelse, kjønnsfordeling og aldersstruktur.Muhtin dehálaš oaidnočuokkis dán olis lea genereallas demográfalaš rievdan muhtin álbmoga mahtodagas, sohkabealijuogustusas ja ahkehámádagas.
I arbeidet med dette kapittelet har det imidlertid ikke vært anledning til å studere kommunevise befolkningsendringer på et slikt detaljnivå.Dán kapihttala čálidettiin ii leat aŋkke leamaš vejolaš guorahallat juohke suohkana álbmotrievdamiid bienalaš dásis.
Her kommenteres kun hva som på visse tidspunkt er gitte kommuners antall og endringer i valgmanntallet – uten at dette relateres til demografiske forhold som kan ha bidratt til at tallene er som de er.Dás namuhit duššo mat dihto áiggis leat vissis suohkaniid dieđut, jienastuslogu loguin ja rievdamiin – nu ahte dat ii čadno demográfalaš dilálašvuođaide mat sáhttet váikkuhan dasa ahte logut leat nugo leat.
Tabell 3.4 viser at syv kommuner skiller seg ut fordi de har hatt mer enn 500 innmeldte i Sametingets valgmanntall både ved 2005-valget og ved 2009-valget.Tabealla 3.4 čájeha dan čieža suohkana mat spiehkastit daningo dain leat leamaš eanetgo 500 čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui sihke 2005 ja 2009 válggain.
Blant disse topp 7-kommunene er det to kommuner som utmerker seg ytterligere med å ha over 1 000 innmeldte på begge aktuelle tidspunkt.Dán čieža njunuš-suohkanis leat guokte suohkana mat leat liige bárrásat, go dain ledje badjel 1.000 dieđihuvvon goappaš gustojeaddji áigodagain.
Dette er Kautokeino og Karasjok, det vil si de to "enkommuneskretsene" i den gamle valgordningen.Dát leat Guovdageaidnu ja Kárášjohka, nappo dat guokte “oktasuohkanbiire” boares válgaortnegis.
Med sine til sammen 2 833 innmeldte i 2009 hadde Kautokeino og Karasjok ved siste valg alene faktisk en femtedel (20 %) av de innmeldte i valgmanntallet totalt.Oktiibuot 2.833 dieđiheddjiin leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka maŋemus válggas guovttá dahkan ovtta viđadasoasi (20%) jienastuslogu obbalaš dieđiheddjiidlogus.
Dette var likevel bare om lag halvparten av de 40 % som var disse to kommunenes totale manntallsandel da de var egne valgkretser ved det første sametingsvalget i 1989. De fem øvrige topp 7-kommunene i 2009 hadde mellom 1 000 og 600 innmeldte.Goitge lei dát duššo birrasiid bealli dan 40 % mii lei dán guovtti suohkana ollislaš jienastuslohkooassi dalle go ledje sierra válgabiiret vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989. Vihtta eará lahtus njunuš-čieža-suohkaniin jagi 2009, ledje gaskal 1000 ja 600 dieđiheaddji.
Fra valget i 2005 til valget i 2009 var det Tromsø og Alta som hadde størst vekst i manntallet, med vel 150 personer hver. Dette bidro til at de begge passerte Tanas manntallsstørrelse.Válggas jagi 2005 rájes gitta 2009 válgga rádjái lei Romsa ja Áltá main lei stuorámus lassáneapmi jienastuslogus, buriin 150 olbmuin goappaš suohkaniin.
Tana hadde på sin side en nedgang på 14 personer, mens Karasjok mistet 37 i sitt manntall.Deatnu bealistis njiejai 14 olbmuin, dan bottu go Kárášjohka massii 37 olbmo jienastuslogus.
Oslo økte med ca. 90. De syv manntallsmessig største kommunene hadde i 2009 til sammen nokså nøyaktig halvparten av alle innmeldte i Sametingets valgmanntall, med om lag 6 980 av totalt 13 890.Oslo ovdánii sullii 90. Čieža stuorámus suohkana, go lea loguin sáhka, oamastedje jagi 2009 oktiibuot oalle dárkilit beali buot dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus, birrasiid 6.980 olbmo, obbalaš 13.890 olbmos.
Også i et historisk perspektiv – det vil her si fra det første sametingsvalget i 1989 – har det skjedd store forskyvninger i disse syv kommunenes relative størrelser ogMaiddái historjjálaš geahčasteamis – dás máksá dat vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 rájes – leat dáhpáhuvvon stuora rievdamat dán čieža suohkana relatiiva mahtodagas ja jienastuslohkoosiin.
Dette illustreres i figur 3.7, som omfatter de aktuelle kommunenes respektive manntallsstørrelser ved valgene i 1989, 2005 og 2009.Dat govviduvvo Govadat 3.7 mii fátmmasta daid dihto suohkaniid respektiiva jienastuslogumahtodagaid válggain 1989, 2005 ja 2009.
Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989, 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009. Etter manntallets størrelse i 2009Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989, 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009. Biddjon jagi 2009 jienastuslogu mahtodaga mielde
Figur 3.7 viser at de lokale sametingsvalgmanntallene i Tromsø og Alta ikke bare har vært nokså jevnstore ved de tre aktuelle valgene, de har også begge hatt en iøynefallende stor vekst.Govadat 3.7 čájeha ahte báikkálaš sámediggejienastuslogut Romssas ja Álttás eai duššo lean oalle ovtta stuoru dan golmma dihto válggas – goappašagain lei maiddái mihtilmas stuora ovdáneapmi.
Den prosentmessige økningen har faktisk vært på henholdsvis om lag 580 % og 560 %.Dan guovtti báikki respektiiva proseanttalaš lassáneamit leat albma ilmmis leamaš birrasiid 580 % ja 560 %.
Også Oslo og Porsanger har vokst markant, men likevel ikke så mye som Tromsø og Alta.Maiddái Oslo ja Porsáŋgu leat ovdánan mihtilmasat, muhto goitge eai nu ollu go Romsa ja Áltá.
For Tana og Karasjok framvises en middels relativ vekst fra 1989 til 2009 og en liten nedgang i rene tall fra 2005 til 2009. Dette må likevel ses i lys av at Karasjok kommune hele veien har hatt langt flere i sitt valgmanntall enn Tana kommune.Deanus ja Kárášjogas čájehuvvo gaskadássásaš relatiiva ovdáneapmi jagi 1989 rájes 2009 rádjái, ja veaháš njiedjan čielga loguin 2005 rájes 2009 rádjái. Dán oktavuođas ferte aŋkke atnit muittus ahte Kárášjoga gielddas čađat leat leamaš ollu eanet dieđiheaddjit jienastuslogustis go Deanu gielddas.
Fra den minste av de syv manntallsmessig største kommunene i 2009, nemlig Oslo, med 623 innmeldte, var det et langt sprang ned til neste kommune, som var Nesseby med 377 innmeldte.Unnimusa rájes dán čieža stuorámus suohkanis, jienastuslogu dáfus, namalassii Oslo iežas 623 dieđiheddjiin, lei guhkes gaska boahtte suohkanii mii lei Unjárga 377 dieđiheddjiin.
Hammerfest, Vadsø og Tysfjord hadde alle mellom 270 og 300 i sine respektive manntall, mens fire kommuner hadde mellom 190 og 160 innmeldte, nemlig Lyngen, Lebesby, Skånland og Trondheim.Dasto čuvvo suohkanat Mátta-Várjjat (374) ja Gáivuotna (347), Hámmárfeasta, Čáhcesuolu ja Divttasvuotna main buohkain lei gaskal 270 ja 300 jienastusloguineaset, dan bottu go njealji suohkanis lei gaskal 190 ja 160 dieđiheaddji, namalassii Ivggus, Davvesiiddas, Skánihis ja Troandimis.
Samlet var det i 2009 totalt 26 kommuner som hadde mer enn 100 i sine lokale sametingsvalgmanntall.Oktiibuot ledje jagi 2009 obbalaččat 26 suohkana main ledje eanet go 100 báikkálaš sámediggejienastuslogus.
Av disse lå 24 i Nord-Norge, fordelt med 11 i Finnmark, 9 i Troms og 4 i Nordland.Dáin ledje 24 Davvi-Norggas, juhkkojuvvon Finnmárkui 11, Romsii ovcci ja Nordlándii njeallje.
De to resterende kommunene var byene Oslo og Trondheim.Dat guokte suohkana mat báhce ledje gávpogat Oslo ja Troandin.
Andre "gamle" byer blant de 26 var Tromsø, Narvik, Bodø og Harstad, samt Hammerfest og Vadsø.Eará “boares” gávpogat dan 26 gaskkas ledje Romsa, Nárviika, Bådådjo ja Hárštá, ja vel Hámmárfeasta ja Čáhcesuolu.
Mer generelt kan det anføres om valgmanntallet på kommunenivå at det mellom valgene i 2005 og 2009 var 16 kommuner hvor manntallet økte med mer enn 20. I fire kommuner minket manntallet med mer enn 10:Muđui ja eanet obbalaččat, sáhttá vel dadjat jienastusloguid birra juohke suohkanis, ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid ledje 16 suohkana main jienastuslohku lassánii eanet go 20 dieđiheddjiin. Njealji suohkanis fas njiejai jienastuslohku eanet go 10 dieđiheddjiin:
Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009. Etter endringens nominelle størrelseTabealla 3.5 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009. Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis
Flertallet av kommunene som hadde økning i Sametingets valgmanntall i den aktuelle perioden, var bykommuner.Eanetlohku suohkaniin main Sámedikki jienastuslohku ovdánii dán dihto áigodagas, ledje gávpotsuohkanat.
Tre av de 16 kommunene med en nominell manntallsøkning på minst 20 innmeldte ligger sør for Saltfjellet: Trondheim, Bergen og Oslo.Golbma dan 16 suohkanis main lei nominealla jienastuslogu ovdáneapmi unnimusat 20, ledje lulábealde Sáltoduoddara; Troandin, Bergen ja Oslo.
Størst prosentvis økning hadde Trondheim og Bergen, men også Bodø og Harstad økte med over 25 %.Stuorámus lassáneapmi proseanttain lei Troandimis ja Bergenis, muhto maiddái Bådådjo ja Hárštá lassánedje badjel 25 %.
De fire kommunene som mistet mer enn 10 innmeldte, er alle såkalte distriktskommuner som i sin helhet inngår i STN-området.Dan njealji suohkana, mat masse eanet go 10 dieđiheaddji, ledje buot nu gohčoduvvon guovllu-suohkanat mat ollislaččat gulle SED-guvlui.
STN-området er også beskrevet i tilknytning til tabell 3.4. Grunnen til at det her fokuseres spesielt på STN-kommunene, er den særstilling de har ved at det er områder i akkurat disse kommunene som utgjør det geografiske grunnlaget for samisk statistikk.SED-guovllu leat maiddái válddahan Tabealla 3.4 Ágga manin das geahčestit SED-suohkaniid sierra, lea go dain lea erenoamáš sajádat, danin go juste dáin suohkaniin leat guovllut mat dahket geográfalaš vuođu sámi statistihkkii.
STN-området i STN-kommunene fungerer dermed som en slags offisiell definisjon på samiske bosetningsområder.SED-guovllut SED-suohkaniin doibmet dasto muhtin lágan almmolaš definišuvdnan sámi ássanguovlluide.
Av tabell 3.4 framgikk at av de totalt 26 kommunene som i 2009 hadde mer enn 100 i Sametingets valgmanntall, er det 18 som helt eller delvis inngår i STNområdet.Tabealla 3.4 čájeha ahte dan ollislaš 26 suohkanis main jagi 2009 ledje eanet go 100 Sámedikki jienastuslogus, leat 18 mat ollislaččat dahje belohahkii gullet SED-guvlui.
De øvrige åtte STN-kommunene hadde alle mellom 45 og 95 i manntallet, med unntak av Hamarøy kommune, som hadde 25. Til sammen hadde de 26 STN-kommunene 9 411 manntallsregistrerte i 2009, tilsvarende 68 % av alle innmeldte i valgmanntallet.Muđui dan eará gávcci SED-suohkanis ledje gaskal 45 ja 95 jienastuslogus, earet Hamarøy suohkanis mas ledje 25. Oktiibuot lei dan 26 SED-suohkanis 9.411 olbmo jienastuslohkui čálihuvvon jagi 2009, vástideaddji 68 % visot jienastuslogu dieđiheddjiin.
Dog må det her framheves at kommunevise tall for manntallsinnskrevne gjelder hele kommuner.Ferte gal aŋkke dás deattuhit ahte jienastuslogudieđiheddjiid suohkanguovdásaš logut gusket olles suohkaniidda.
For kommuner som bare er delvis innlemmet i STN-området, oppgis det ikke spesifikt hvor mange av kommunens innmeldte i Sametingets valgmanntall som bor henholdsvis innenfor og utenfor STN-området.Suohkaniidda, mat duššo leat belohahkii SED-guovllus, eai dieđit erenoamážit man gallis suohkana dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus, orrot siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu.
Dette må i så fall undersøkes særskilt.Dan ferte dasto sierra iskat.
For hver STN-kommune ble det i tabell 3.4 spesielt oppgitt hvor mange i kommunen som var stemmeberettiget ved stortingsvalget i 2009. Dessuten ble det oppgitt hvor stor prosentandel de som var innskrevet i Sametingets valgmanntall i 2009, utgjorde av kommunens stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.Tabealla 3.4 muitala erenoamážit man oallugiin, juohke SED-suohkanis, lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas jagi 2009. Dasa lassin muitala man stuora proseantasaš oasi muhtin suohkana lohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009, dagai suohkana logus, olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Denne informasjonen er av interesse fordi den antas å gi en indikasjon på hvor stor del av den voksne befolkningen i en kommune – definert som stemmeberettigende personer over 18 år – som har valgt å melde seg inn i Sametingets valgmanntall.Dát diehtu lea gelddolaš daningo dan jáhkkit geažuhit man stuora oassi muhtin suohkana rávisolbmuin (definerejuvvon sii geat leat badjel 18 jagi ja geain lea jienastanlohpi) leat válljen čálihit Sámedikki válga jienastuslohkui.
En vurdering av dette forholdet må likevel ta høyde for at ikke alle som har stemmerett ved sametingsvalg, kan stemme ved stortingsvalg (jamfør valgloven §§ 2-1 og 2-2 og samelovens § 2-5).Guorahaladettiin dán dili, ferte goitge vuhtii váldit ahte ii buohkain, geain lea jienastanlohpi sámediggeválggain, leat jienastanlohpi stuoradiggeválggain (buohtastahtte válgalágain §§ 2-1 ja 2-2 ja sámelága § 2-5).
Det antas imidlertid at de antallsmessige utslagene av dette ikke er større enn at en sammenligning mellom sametings- og stortingsvalgmanntall kan oppfylle det som er intensjonen med å foreta en slik sammenligning.Aŋkke árvvoštallat ahte loguid dáfus dan váikkuhusat eai leat stuorát go ahte sámedigge- ja stuoradiggejienastusloguid buohtastahttin sáhttá deavdit ulbmila mii lea dakkár buohtastahttimiin.
I tabell 3.6 er alle STN-kommunene utdratt fra tabell 4 og sortert etter de respektive prosentvise størrelser som oppstår når kommunenes antall i Sametingets valgmanntall i 2009 relateres til kommunenes antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.Tabealla 3.6 leat visot SED-suohkanat gesson Tabealla 4 ja biddjon daid respektiiva proseantasaš mahtodagaid maŋis mat ihtet go suohkaniid loguid Sámedikki jienastuslogus 2009, čatná lohkui mii muitala man oallugiin suohkaniin lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Tabell 3.6 viser at i 2009 hadde 6 av de 26 STN-kommunene et antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 som tilsvarte minst 20 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.Tabealla 3.6 čájeha ahte jagi 2009 lei guđas dan 26 SED-suohkanis, čáliheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009, mii vástidii unnimusat 20 % dan logus man oallugiin suohkaniin lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Igjen skiller kommunene Kautokeino og Karasjok seg ut med særlig høye andeler, respektive 70 % og 64 %.Vuot ain spiehkkasit Guovdageaidnu ja Kárášjohka erenoamáš alla árvvuiguin; respektiiva 70 % ja 64 %.
Deretter følger kommunene Nesseby og Tana med henholdsvis 50 % og 40 %.Dasto čuvvot suohkanat Unjárga ja Deatnu, 50 % ja 40 %.
Noe lavere på lista ligger Porsanger og Kåfjord, begge med i overkant av 20 %.Veaháš vuollelis listtus lea Porsáŋgu ja Gáivuotna mat goappašagat deaivaba badjelaš 20 %.
Det kan være verdt å merke seg at disse seks kommunene er de samme seks kommunene som opprinnelig utgjorde forvaltningsområdet for samisk språk da dette området ble formelt etablert ved lov i 1989. Forvaltningsområdet er senere utvidet til også å omfatte to andre kommuner i STN-området, nemlig Tysfjord og Lavangen (jamfør samelovens § 3 med tilhørende forskrift).Lea mearkkašan veara ahte dát guhtta suohkana leat seamma guhtta suohkana mat álgoálggus dahke Sámegiela hálddašanguovllu dalle go guovllu almmolaččat lága bokte ásahedje jagi 1989. Hálddašanguovllu leat maŋŋel viiddidan nu ahte dat maiddái sisttisdoallá guokte eará suohkana SED-guovllus, namalassii Divttasvuona ja Loabáha (buohtastahte sámelága § 3 ja dasa gullevaš ásahusaid).
I tillegg er Snåsa kommune innlemmet i språkområdet.Lassin dasa lea dál Snoase suohkan maiddái oassin giellaguovllus.
Totalt er det 13 kommuner hvor antallet i Sametingets valgmanntall utgjorde minst 10 % av antallet stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009. Alle disse 13 kommunene inngår i sin helhet i STN-området.Obbalaččat leat 13 suohkana main lohku Sámedikki jienastuslogus dagai unnimusat 10 % dan logus mii muitala geain lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain 2009. Buot dát 13 suohkana leat ollislaččat oassin SEDguovllus.
I den motsatte enden viser det seg at alle de seks kommunene som har en score på mindre enn 5 % i dette henseende, er kommuner som bare er delvis med i STN-området.Nuppe geažis čájehuvvo ahte visot dat guhtta suohkana, main lohku lei unnit go 5 % dán oktavuođas, leat suohkanat mat duššo belohahkii leat oassin SED-guovllus.
Det understrekes for ordens skyld at det å sammenligne valgmanntall på denne måten rimeligvis gir mest mening i kommuner som er 100 % inkludert i STNområdet.Čorgatvuođa dihte deattuhit ahte go dáinna lágiin buohtastahttit jienastusloguid, de diehttelasatge addá eanemus čielggasvuođa suohkaniin mat leat 100 % oassin SED-guovllus.
Samlet sett impliserer likevel informasjonen i tabell 3.6 at det i hvert fall et stykke på vei er samsvar mellom kommuners antall og andel innmeldte i Sametingets valgmanntall og deres tilhørighet til STN-området.Ollislaččat mielddisbuktá aŋkke diehtu Tabealla 3.6 ahte suohkaniid lohku ja sin oassi geat leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui ja sin gullevašvuohta SED-guvlui goit muhtin muddui oktiivástidit.
På den andre siden: STN-området er på ingen måte noe statisk område.Nuppe dáfus: SED-guovlu ii leat mainnage lágiin stáhtalaš guovlu.
Området er blitt utvidet en rekke ganger siden dets forløper – det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond (SUF) – ble etablert i 1976. I årboka Samisk statistikk 2010 (Statistisk sentralbyrå, 2010) finnes en oversikt over hvordan antall kommuner som helt eller delvis inngår i det definerte området, har økt fra 5 i 1976 til 26 i 2009. Også dette er aspekter som det er grunnlag for å utforske nærmere, både når det gjelder utgangspunkt og konsekvenser.Guovllu leat ollu gerddiid viiddidan dan rájes go dan ovdavázzi – Sámi ovdánahttinfoandda (SOF) geográfalaš doaibmaguovllu – ásahedje jagi 1976. Jahkegirjjis Sámi statistihkka (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010) leat listtut mat muitalit movt suohkaniid logut, mat ollislaččat dahje belohahkii gullet dan definerejuvvon guvlui, leat lassánan viđa rájes jagi 1976 gitta 26 rádjái jagi 2009. Maiddái dát leat oasit maid lea vuođđu guorahallat lagabui, sihke vuolgindási ja váikkuhusaid ektui.
Snåsa kommune inngår ikke i STN-området.Snoase suohkan ii leat oassi SED-guovllus.
I tabell 3.4 er det likevel tatt med at Snåsas 53Tabealla 4 leat goitge váldán mielde ahte Soanse iežas 53,
innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 tilsvarte 3 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009. For øvrig kan det bemerkes at de seks førstnevnte kommunene også er de samme seks kommunene der det var flest respondenter som i en bredt anlagt helse- og levekårsundersøkelse i kommuner med samisk og norsk bosetning i 2003/2004, oppga å ha en samisk tilhørighet (Lund et al., 2007).mat ledje čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009, loguid dáfus dagai 3 % dain geain suohkanis lei riekti jienastit stuoradiggeválggas 2009. Muđui vástidit dat guhtta suohkana maid álggos namuheimmet, dan seamma guhtta suohkana gos eanemus respondeanttat, muhtin viidát biddjon dearvvašvuođa- ja birgenlágiguorahallamis suohkaniin main orro sápmelaččat ja dáččát 2003/2004 (SAMINOR-guorahallan), dieđihedje ahte sis lea sámi gullevašvuohta(Lund et al., 2007).
Det hører med i dette bildet at blant kommuner utenfor STN-området kom kommunene VadsøDán oktavuhtii gullá maiddái ahte suohkaniid gaskkas olggobealde SED-guovllu ožžo
og Hammerfest best ut med en score på henholdsvis 7 % og 8 % i 2009.Čáhcesuolu ja Hámmárfeasta alimus loguid, 7 % ja 8 % jagi 2009.
3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling3.4. Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku
3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–20053.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005
Det foreligger ikke sikre tall for valgmanntallets kjønnsfordeling ved de tre første sametingsvalgene (Sametinget, 2001).Jienastuslogu sohkabealejuhkui eai leat sihkkaris logut golmma vuosttaš sámediggeválggain (Sámediggi, 2001).
Tall for de tre siste valgene er gjengitt i tabell 3.7. Der framgår det at valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle disse valgene.Golmma maŋemus válggaid logut leat čallon Tabealla 7. Das boahtá ovdan ahte jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduid eanetlohku buot dain válggain.
Kvinneandelen økte noe i perioden, men bare med litt over én prosent – fra 45,6 % til 46,9 %.Nissonoassi lassánii veaháš áigodagas, muhto dušše veaháš badjelaš ovtta proseantta; 45,6 % rájes 46,9 % rádjái.
I figur 3.8 presenteres manntallets kretsvise kvinneandeler i hver av de 13 "gamle" kretsene ved de to valgene i 2001 og 2005. Figuren viser at i 2005 var det to valgkretser som hadde en kvinneandel på praktisk talt 50 % (Kautokeino og Sør-Norge), mens én krets faktisk hadde et lite kvinneoverskudd (Varanger).Govadat 8 bajábealde čájeha jienastuslogu nissonoasi biriid mielde dain 13 iešguđege “boares” biriin válggain 2001 ja 2005. Govadat čájeha ahte 2005 ledje guokte válgabiire main lei nissonoassi njuolgut daddjon 50 % (Guovdageaidnu ja Lulli-Norga), ovtta biires ges lei veaháš nisson eanetlohku (Várjjat).
Videre framgår det at fra 2001 til 2005 hadde 4 av de 13 kretsene nedgang i sin kvinneandel.Viidásit boahtá ovdan ahte 2001 rájes 2005 rádjái njealji dan 13 biires njiejai nissonoassi.
Størst var denne nedgangen i NordTroms, med hele 9,4 %.Eanemus njiedjan lei DavviRomssas olles 9,4 %.
I samme periode hadde Sør-Troms, Alta/Kvalsund og Sør-Norge en merkbar vekst i sine kvinneandeler, med henholdsvis 6,7 %, 6,1 % og 4,5 %.Seamma áigodagas lassánii nissonoassi biriin LulliRomsa, Áltá-Fálesnuorri ja Lulli-Norga, čuovvovaččat nu ollu go 6,7 %, 6,1 % ja 4,5 %.
Men veksten til tross, ved 2005-valget var det Alta/Kvalsund som, sammen med Nord-Troms, oppviste de laveste kvinneandelene i Sametingets valgmanntall på kretsnivå, respektive 42 % og 38 %.Goitge vaikko lei lassáneapmi, 2005-válggain lei ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas vuolemusas nissonoassi Sámedikki jienastuslogus biriid ektui; čuovvovaččat 42 % ja 38 %.
3.4.2 Kjønnsfordeling per krets og kommune i 20093.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009
For 2009-valget presenteres kjønnsfordelingen i det følgende noe mer detaljert, på både valgkrets- og kommunenivå.2009-válggain buktit ovdan sohkabealejuogu čuovvovaččat veaháš dárkileappot, sihke válgabiire- ja suohkandásis.
Først til den kretsvise fordelingen.Álggos juhkui biiriid ektui.
Denne framstilles grafisk i figur 3.9.Dat govviduvvo gráfalaččat vuolábealde Govadat 3.9.
Tabell 3.8 viser at Sør-Norges kvinneflertall kun var på én prosent, eller på 52 personer i rene tall.Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 Tabealla 3.8 čájeha ahte Lulli-Norgga nisson eanetlohku lei dušše okta proseanta, dahje 52 olbmo loguid mielde.
Målt i prosent var Ávjovári valgkrets med sin kvinneandel på 49 % like kjønnslikestilt som Sør-Norge.Proseanttaid mielde lei Ávjovári válgabiire % nissonosiin, dássálagaid Lulli-Norgga biriin sohkabealedássetvuođas.
Dette var dog med motsatt fortegn, ettersom Ávjovári hadde et mannsflertall på 106.Dat lei goitge nuppelágan ovddabealmearkkain, danne go Ávjováris lei dievdduid eanetlohku 106.
Minst forskjell mellom antall menn og kvinner i manntallet var det i den tallmessig minste kretsen, Sørsamisk valgkrets.Unnimus erohus dievdduid ja nissoniid logu gaskkas lei loguid mielde unnimus biires, Åarjel-Saepmie válgabiires.
Minst kjønnslikestilt – både prosentvis og i rene tall – var Nordre valgkrets.Unnimus dásseárvu sohkabeliid gaskkas – sihke proseanttaid mielde ja čielga loguiguin – lei Davveguovllu válgabiires.
En slik posisjon rimer da også med at de gamle kretsene Alta/Kvalsund og Nord-Troms i 2005 kom "dårlig" ut med hensyn til de respektive kretsvise kvinneandelene.Dilli doppe heive maiddái dan ektui go boares biiriin ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas jagi 2005 “eai lean buorit” logut čujuhuvvon nissonosiide biriin.
Ut fra en antakelse om at befolkninger over en viss størrelse vanligvis består av om lag like mange menn og kvinner, er det grunn til å forvente at et kjønnsmessig representativt valgmanntall for Sametinget også skal ha en slik fordeling.Dainna navdimiin ahte álbmogiin dihto sturrodaga badjel dábálaččat leat sullii ovttamađe dievddut ja nissonat, de lea ágga vuordit ahte maiddái Sámedikki sohkabealátovddasteaddji jienastuslogus galggašii dakkár sohkabealejuohku.
I virkeligheten er det imidlertid dokumentert at mange kommuner ikke har en 50/50 kjønnsfordeling.Duohtavuođas lea baicca duođaštuvvon ahte máŋgga suohkanis ii leat 50/50 sohkabeale juohku.
Dette er ofte tilfellet i såkalte distriktskommuner.Nu lea dávjá nu gohčoduvvon guovllu-suohkaniin.
Slike demografiske fakta må det tas høyde for når kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall skal vurderes på lavere geografisk nivå.Dakkár demográfalaš faktaid ferte váldit vuhtii go sohkabealejuogu Sámedikki jienastuslogus galgá árvvoštallat lagat geográfalaš dásis.
I arbeidet med dette kapittelet var det som nevnt ikke anledning til å studere lokale befolkningsstrukturer på detaljnivå.Nugo namuhuvvon, de ii lean dán kápihttala barggus vejolaš guorahallat báikkálaš álbmotstruktuvrraid bienalaš dásis.
Fordi manntallets kjønnsbalanse er et tema som fra tid til annen kommer på dagsordenen, er det likevel vurdert som hensiktsmessig å la kapittelet omfatte en oversikt over de kommuner som ved valget i 2009 hadde minst kjønnsbalanse i rene tall – enten denne balansen gikk i kvinners eller menns favør.Muhto go jienastuslogu sohkabealedássetvuohta lea áigeguovdilis temá duos dás ain, de leat goitge atnán ávkkálažžan kápihttalis fátmmastit oppalašgeahčastaga suohkaniin main 2009 válggain lei unnimus sohkabealedássetvuohta ráinnas loguiguin – beroškeahttá állaniigo dássetvuohta nissoniid dahje dievdduid ektui.
Oversikten består av tabellene 3.9a og 3.9b som gjengis nedenfor. Prosentvis kvinneandel er med i tabellene, men denne er av mindre substansiell interesse der det er få i manntallet.Oppalašgeahčastagas leat guokte tabealla mat leat vuollelis (nissonoassi proseanttaid mielde lea tabeallain, muhto dat lea unnán substánssalaš beroštumis dokko gokko leat unnán olbmot jienastuslogus).
Tabell 3.9a viser kommunene som i 2009 hadde et mannsflertall på minst 15 i Sametingets valgmanntall.Tabealla 3.9a vuolábealde čájeha suohkaniid main jagi 2009 lei dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin Sámedikki jienastuslogus.
Tabellen viser at av de 21 kommunene er det kun Hammerfest, Rana, Hasvik og Nordreisa som ikke er såkalte STN-kommuner.Tabealla 3.9a čájeha ahte 21 suohkaniin, lea dušše Hámmárfeasta, Rana, Ákŋoluokta ja Ráisa mat eai leat nu gohčoduvvon SED-suohkanat.
Disse "unntakskommunene" ligger likevel alle i Nord-Norge.Dat “sierralágan suohkanat” leat goitge buohkat Davvi-Norggas.
Tabellen viser dessuten at i flere av de 21 kommunene var kvinneandelen på godt under 40 %.Tabealla čájeha dasa lassin máŋgga dan 21 suohkanis nissonoasi bures vuollel 40 %.
Tabell 9a viser videre at når mannsoverskudd måles i rene tall, er det Alta som kommer dårligst ut.Tabealla 3.9a čájeha viidáseappot ahte go dievdduid eanetlohku mihtiduvvo ráinnas loguid ektui, de Álttás leat heajumus logut.
Tana ble en god nummer to, med Lyngen hakk i hæl.Deanus nubbin heajumus, ja de Ivggus.
Det må igjen understrekes at de kommunene som har et stort mannsoverskudd i rene tall, ikke nødvendigvis har dårligst kjønnsbalanse i prosent.Ferte fas deattuhuvvot ahte suohkaniin main lea stuora dievdduid eanetlohku ráinnas loguid ektui, ii dárbbaš leat heajumus sohkabeale dássetvuohta proseanttaiguin.
I 2009 gjaldt dette eksempelvis Tana og Karasjok.2009 guoskkai dat nugo Detnui ja Kárášjohkii.
Begge disse kommunene hadde da så vidt store totale valgmanntall at mannsoverskuddene der "kun" utgjorde tre prosent, det vil si at kommunene hadde samme kjønnsbalanse som det var i Sametingets valgmanntall totalt.Goappaš suohkaniin lei jur dan sturrosaš ollislaš jienastuslohku ahte dievdduid eanetlohku dagai dain "dušše" golbma proseanta, dat mearkkaša ahte suohkaniin lei seamma sohkabealedássetvuohta go Sámedikki jienastuslogus oktiibuot.
Men selv om mannsoverskudd er mest utbredt, finnes det noen få kommuner som har kvinneoverskudd i valgmanntallet.Muhto vaikko dievdduid eanetlohku lea dábáleamos, de leat muhtun moadde suohkana main lea nisson eanetlohku jienastuslogus.
Hvilke kommuner som har størst nominelt kvinneflertall, framgår av tabell 3.9b.Suohkanat main lea stuorimus nominála nisson eanetlohku ovdanbukto Tabealla 3.9b.
Tabell 3.9b toppes av byene Harstad og Vadsø, og også mange av de andre kommunene i denne tabellen er byer.Bajimusas Tabeallas 3.9b leat gávpogat Hárštá ja Čáhcesuolu ja maiddái máŋga eará suohkana tabeallas leat gávpogat.
I tillegg ser vi at hele 15 av de 20 kommunene som hadde nevneverdige kvinneflertall, ligger sør for Saltfjellet.Dasa lassin oaidnit ahte olles 15 dan 20 suohkanis main lei namuhan veara nisson eanetlohku, leat lulábealde Sáltoduoddara.
Sammenlignet med tabell 9a er det påfallende at kvinneflertallene gjennomgående er tallmessig mindre enn det mannsflertallene var.Go buohtastahttá Tabeallain 3.9a de lea mearkkašahtti ahte nisson eanetlogut leat loguid mielde aivve vuollelis go dievdduid eanetlogut.
Enda mer slående er det at mens nesten alle kommunene som hadde nevneverdige mannsflertall i 2009, er helt eller delvis STN-kommuner, er det kun én av kommunene med kvinneflertall som er det.Vel eanet mearkkašahtti lea go measta buot suohkanat main lei namuhan veara dievdduid eanetlohku 2009, leat ollislaš dahje belohahkii SED-suohkanat, dušše okta suohkaniin mas lei nissoneanet lohku lei dakkár.
Men dette er da også bykommunen Tromsø.Muhto dat leage maiddái gávpotsuohkan Romsa.
Til slutt i dette underkapittelet kan det påpekes et (demografisk?) poeng som ikke framgår av de gjengitte tabellene: I den kommunen som har desidert flest innmeldte i Sametingets valgmanntall, det vil si Kautokeino, er kjønnsbalansen praktisk talt 50/50: 778 menn og 779 kvinner.Loahpalaččat dán vuollekápihttalis sáhttá čujuhit aiddolašvuhtii mii ii boađe ovdan namuhuvvon tabeallain: Dan suohkanis mas leat čielgasit eanemusat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui, namalassii Guovdageainnus, doppe lea sohkabealedássetvuohta njuolgut daddjon 50/50: 778 dievddu ja 779 nissona.
For øvrig vil det framgå av de neste underkapitlene at bildet av valgmanntallets kvinneunderskudd nyanseres noe når det tas hensyn til de innmeldtes alder.Muđui boahtá maiddái ovdan čuovvovaš vuollekápihttaliin ahte govvideapmi jienastuslogu nissonváilivuođas oidno máŋgga ládje go váldá vuhtii jienastuslogu čáliheddjiid agi.
3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 20093.4.3 Jienastuslogu ahkečohkkehus oktiibuot jagiid 2005 ja -09
Også manntallets alderssammensetning har i årenes løp blitt fokusert, om enn ikke i samme grad som fordelingen av kvinner og menn.Jienastuslogu ahkečohkkehusa leat maiddái jagiid mielde fokuseren, vaikko vel eai nu ollu go juogu gaskal nissoniid ja dievdduid.
Det som synes å ha størst interesse blant dem som retter oppmerksomheten mot aldersaspektet, er behovet for kontinuerlig rekruttering av ungdom til manntallet.Sis geat leat áiccalmahttán ahkemeriid orru leamaš eanemus beroštupmi dasa ahte lea dárbu jámma nuoraid bestemii jienastuslohkui.
Ifølge rapporten fra Sametingets valgregelutvalg (Sametinget, 2001) var det ved 2001-valget 4 % av de manntallsførte som var under 25 år.Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti raportta mielde (Sámediggi, 2001) ledje 2001-válggain 4 % olbmuin jienastuslogus vuollil 25 jagi.
Dette er én av få opplysninger som foreligger om manntallets aldersfordeling før 2005. I det følgende presenteres noen av de tall som finnes om valgmanntallets aldersspredning ved valgene i 2005 og 2009. I neste underkapittel gis dessuten et overblikk over kjønnsfordelingen i ulike aldersgrupper.Dat lea okta unnán dieđuin mat leat oažžumis jienastuslogu ahkejuogu birra ovdal jagi 2005. Čuovvovaččat ovdanbuktit muhtun loguid mat gávdnojit jienastuslogu ahkejuogu birra válggain jagiid 2005 ja 2009. Boahtte vuollekápihttalis lea maiddái čielggadus sohkabeale juogus iešguđet ahkejoavkkuin.
Det er i skrivende stund ikke tilgang til aldersdata på kretsnivå.Čállin bottus ii lean vejolaš oažžut ahkedata biiredásis.
Presentasjonene omhandler derfor situasjonen for Sametingets valgmanntall som helhet.Ovdanbuktimat leat dasto Sámedikki jienastuslogu ollislaš dilálašvuođa birra.
Utgangspunktet for presentasjonene er tallene som er gjengitt i tabell 10. Aldersgrupperingene i denne tabellen tilsvarer grupperinger som benyttes i SSBs offisielle valgstatistikk.Vuolggasadji ovdanbuktimiidda leat logut mat leat bájuhuvvon Tabealla 10. Ahkejoavkkuid juohkin dan tabeallas leat nugo SGD almmolaš válgastatistihka joavkojuohkin lea.
Beregning av antall kvinner og menn per aldersgruppe er gjort av Yngve Johansen,Meroštallama nissoniin ja dievdduid iešguđege ahkejoavkku ektui, lea dahkan Yngve Johansen
prosjektleder for Faglig analysegruppe for samisk statistikk.Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku čálli.
Med hensyn til valgmanntallets generelle aldersfordeling viser tabell 3.10 først og fremst at fra 2005 til 2009 sank andelen av helt unge innmeldte fra 5 % til 3 %.Go váldá vuhtii jienastuslogu oppalaš ahkejuogu, de čájeha Tabealla 3.10 vuosttažin ahte 2005 rájes 2009 rádjái njiejai oassi áibbas nuorra jienastuslogu čáliheddjiin 5% rájes 3 % rádjái.
Samtidig økte andelen innmeldte over 60 år fra 21 % til 24 %.Seammás lassánedje čáliheaddjit agis badjel 60 jagi 21 % rájes 24 % rádjái.
Dette tyder på at valgmanntallets samlede aldersfordeling i disse fire årene ble noe forskjøvet i de eldstes favør.Dat orru mearkkašeame ahte jienastuslogu ollislaš ahkejuohku dan njealji jagis duvdásii veaháš eanet boarrásiid beallai.
En grafisk framstilling hvor de tre yngste aldersgruppene i tabell 3.10 er slått sammen til én gruppe bestående av alle under 30 år, bekrefter denne tendensen: Figur 3.10 illustrerer spesielt to forhold, nemlig at det er et økende antall personer i manntallet som er over 60 år, samt at det var lavere rekruttering av personer under 30 år i 2009 enn det var i 2005. Sistnevnte forhold framtrer med større tydelighet når aldersgruppen 18–29 år, som ble konstruert for å brukes i figur 10, "tilbakestilles" til de opprinnelige tre aldersgruppene i en ny figur 3.11. Hver av disse gruppene omfatter da dem som var førstegangsvelgere ved valgene i henholdsvis 2001, 2005 og 2009.Gráfalaš govvádus mas Tabealla 3.10 golbma nuoramus ahkejoavkku leat časkon oktan joavkun, mas leat sii vuollel 30 jagi, duođašta dan tendeanssa: Govadat 3.10 govahallá erenoamážit guokte dilálašvuođa, namalassii jienastuslogu lassáneami olbmuin badjel 60 jagi ja ahte lea unnit besten olbmuin vuollil 30 jagi 2009 go 2005. Maŋemus namuhuvvon dilálašvuohta boahtá ovdan čielgaseappot go ahkejoavku 18-29 mii ráhkaduvvui Govadat 10 geavaheapmái, “biddjo eret” golmma ahkejovkui nu mo ledje álgoálggus, dan ođđa Govadat 11. Buot dát joavkkut fátmmasta sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit válggain 2001, 2005 ja 2009:
Figur 3.11 viser at manntallsrekrutteringen av førstegangsvelgere – altså de i aldersgruppen 18–21 år – var langt lavere i 2009 enn i 2005. Men figuren viser også at det i 2009 var vekst i begge de to øvrige aldersgruppene under 30 år.Govadat 3.11 čájeha ahte vuosttašgearddi jienasteddjiid besten jienastuslohkui–nappo sii ahkejoavkkuin 18-21 jagi–lei mihá unnit jagi 2009 go 2005. Muhto Govadat čájeha maiddái ahte 2009 lei lassáneapmi dan guovtti eará ahkejoavkkus vuollel 30 jagi.
Dette tyder på at det i årene 2005–2009 fant sted en fortsatt rekruttering av dem som var førstegangsvelgere ved de to foregående valgene.Dat orru mearkkašeame ahte jagiid 2005-2009 ain bestejedje sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit guovtti ovddit válggain.
Selv om 2005 var et "unntaksvalg" med særlig stor mobilisering til manntallet, tilsier figur 11 at ungdom ikke nødvendigvis melder seg inn i Sametingets valgmanntall i løpet av de første årene etter fylte 18 år.Vaikko 2005 lei “sierralágan válga” erenoamáš stuora mobiliseremiin jienastuslohkui, de čujuha Govadat 3.11 ahte nuorat eai soaitte čálihit Sámedikki jienastuslohkui vuosttaš jagiid maŋŋil go leat deavdán 18 jagi.
3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 20093.4.4 Jienastuslogunissonoassi ahkejoavkkuid ektui jagii 2005 ja 2009
Et forhold som kan hende er særlig verdt å merke seg med hensyn til både alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall, er at det ser ut til å pågå en forskyvning mot økt kvinneandel i spesielt de yngste årsklassene.Dilálašvuohta maid erenoamážit soaitá gánnáhit mearkkašahttit Sámedikki jienastuslogu ahke -ja sohkabealejuogu ektui, lea ahte orru rievdagoahtán stuorit nissonoassái erenoamážit nuoramus jahkebuolvvain.
Figur 3.12 illustrer dette.Govadat 12 govahallá dan:
Denne figuren viser at Sametingets valgmanntall i 2009 hadde et merkbart kvinneflertall i det yngste segmentet, definert som de tre aldersgruppene mellom 18 og 29 år.Dát Govadat čájeha ahte Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 lei mearkkašahtti nisson eanetlohku nuoramus semeanttas, definerejuvvon golmmain ahkejoavkun gaskal 18 ja 29 jagi.
For øvrige aldersgrupper var det i 2009 fremdeles mannsflertall, men kvinneandelen der er – med ett unntak – økende.Iežá ahkejoavkkuin lei jagi 2009 ain dievdduid eanetlohku, muhto nissonoassi dain lea – earret ovttas – lassáneame.
Unntaket er gruppen som består av dem som er 60 år og eldre, hvor kvinneandelen fremdeles er relativt lav, og hvor det var andelen menn som økte mellom valgene i 2005 og 2009.Joavku mas ii lassán lea 60 jagi ja boarráseappot, mas nissonoassi ain lea relatiiva vuollin ja mas dievdduidoassi lassánii 2005 ja 2009 válggaid gaskkas.
Et oppsummerende og overordnet bilde av alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall per 2009 kan gis i form av følgende figur og punktvise oppsett: I 2009 utgjorde aldersgruppen under 30 år 15 % av valgmanntallet.Čoahkkáigeassi ja ollislaš govahallan Sámedikki jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuogus 2009 jagi, sáhttá leat dakkár hámis go čuovvovaš Govadat lea oktan čuoggáide biddjon čilgehusai  2009 lei ahkejoavku vuollil 30 jagi 15 % jienastuslogus.
Kvinnene var i denne gruppen i flertall med en andel på 55 %.Dan joavkkus ledje nissonat eanetlogus 55 %.
Aldersgruppen bestående av personer mellom 30 og 49 år tilsvarte i 2009 en manntallsandel på 40 %. Ahkejoavku olbmuin gaskal 30 ja 49 jagi dahke jagi 2009 jienastuslogus 40 %.
Her var kvinneandelen på 48 %.Das lei nissonoassi 48%.
Manntallsinnmeldte over 50 år utgjorde med sine 45 % den største aldersgruppen i valgmanntallet i 2009. Dette var dessuten den aldersgruppen som hadde lavest kvinneandel, nemlig 43 %. Čáliheaddjit jienastuslohkui agis badjel 50 jagi ledje 45 %, nu stuorimus ahkejoavkun jienastuslogus 2009. Dat lei maiddái ahkejoavku unnimus nissonosiin, mii lei 43 %.
Innledningsvis i forrige underkapittel ble det vist til Sametingets beregning om at det i 2001 var 4 % av de manntallsinnmeldte som var under 25 år.Ovddit vuollekápihttala álggahusas čujuhuvvui Sámedikki meroštallamii ahte 2001 ledje 4 % jienastuslogu čálihuvvon olbmuin vuollel 25 jagi.
I henhold til de aldersgrupperinger som er brukt i denne framstillingen, var det i 2009 1 165 av de innmeldte som var 26 år eller yngre.Ahkejoavkkuid juohkima ektui mii dás lea dahkkon, ledje 2009 1.165 čálihuvvon olbmuin 26 jagi dahje nuorabut.
Disse utgjorde 8,4 % av hele valgmanntallet.Sii ledje 8,4 % olles jienastuslogus.
I et slikt perspektiv kan det slås fast at det har vært noe forbedring i forhold til det som var valgmanntallets ungdomsprofil i 2001.Dien perspektiivvas sáhttá dadjat ahte lea veaháš buorráneapmi dan ektui mii lei jienastuslogu nuoraidprofiila jagi 2001.
3.5 Utmeldinger3.5 Eret dieđiheamit jienastuslogus
Sametingets valgmanntall telles i prinsippet opp i forkant av hvert valg.Sámedikki jienastuslohku lohkkojuvvo prinsihpalaččat ovddabealde juohke válgga.
Innmelding i valgmanntallet kan likevel skje fortløpende.Jienastuslohkui sáhttá goitge čálihit jotkkolaččat.
En innmelding gjelder til det eventuelt gjøres en aktiv utmelding.Čáliheapmi lea gustojeaddji dassái go vejolaččat aktiivvalaččat dieđiha eret.
For valgmanntallets første 15 år foreligger det ikke sikre data om hva som var utmeldinger, og hva som var flyttinger (eller dødsfall) når navn ble borte fra en gitt kommunes valgmanntall.Jienastuslogu vuosttaš 15 jahkái eai leat sihkkaris datat dasa mat ledje eret dieđiheamit ja mat ledje fárremat (dahje jápmimat) go namat jávke muhtun suohkana jienastuslogus.
Informasjon om dette har imidlertid blitt bedre etter at manntallet ble knyttet direkte opp mot Folkeregisteret.Dan birra lea dieđiheapmi buorránan maŋŋilgo jienastuslohku čatnasii njuolgut Álbmotregistarii.
Spesielt viktig er det at flyttinger nå registreres automatisk.Erenoamáš dehálaš dál lea go fárremat registrerejuvvojit automáhtalaččat.
I 2005 ble dessuten selve føringen av manntallet sentralisert til sametingsadministrasjonen, noe som i seg selv bidrar til mer ensartet praksis.2005 sirde maiddái jienastuslogu čállima sámediggehálddahussii, mii dagaha ovttalágan meannudeami áššiin.
Per juli 2010 er det fra og med 2004 registrert til sammen 65 aktive utmeldinger fra Sametingets valgmanntall.Suoidnemánu 2010 leat registrerejuvvon 2004 jagi rájes oktiibuot 65 aktiivvalaš eret dieđiheami Sámedikki jienastuslogus.
Sett i lys av at manntallets store vekst i løpet av disse årene kan dette knapt kalles noe stort frafall.Go dan geahččá oktan jienastuslogu stuora lassánemiin daid jagiid, de ille sáhttá dan gohčodit stuora luobadeapmin.
Utmeldingene fordeler seg kjønnsmessig likt med 33 menn og 32 kvinner.Eret dieđiheamit juohkásit ovttaládje sohkabeliid dáfus, 33 dievddu ja 32 nissona.
Tre av utmeldingene er fra kvinner som har meldt seg ut i løpet av første halvår i 2010. Figur 3.14 under illustrerer hvordan de resterende 62 utmeldingene har fordelt seg på menn og kvinner per år i tidsrommet 2004–2009.Golbma eret dieđiheami leat nissoniin geat leat dieđihan eret vuosttaš jahkebeali jagi 2010. Govadat 3.14 vuolábealde govvida mo dat loahppa 62 eret dieđiheami juohkásit dievdduid ja nissoniid gaskkas jahkásaččat áigodagas 2004-2009.
I 2005 var det 17 som meldte seg ut, i 2009 var det 22. En slik opphopning synes rimelig all den tid det er i valgår at Sametingets valgmanntall blir sterkest fokusert i offentligheten.Jagis 2005 dieđihedje eret 17, 2009 ges 22. Dakkár čoagganeapmi orru vejolaš go olles dan áiggis Sámedikki jienastuslohkui lea leamaš válgajagiid eanemus fokus almmolašvuođas.
I henhold til Sametingets egne grunnlagsdata er det ellers ikke noe som tyder på at utmeldinger fra manntallet er spesielt utbredt i enkelte kommuner.Sámedikki iežaset vuođđodataid mielde ii leat muđuige mihkkege mii orru čujuheame ahte eret dieđiheamit jienastuslogus leat erenoamážit ollu muhtun suohkaniin.
De kommunene som har flest registrerte utmeldinger, er Alta med ni, Karasjok med syv og Tana med seks.Suohkanat main leat eanemus registrerejuvvon eret dieđiheamit leat Áltá ovcciin, Kárášjohka čiežain ja Deatnu guđain.
Disse utmeldingene har likevel skjedd over flere år og er neppe mange nok til at de kan sies å representere noen opphopning.Dat eret dieđiheamit leat goitge máŋgga jagi badjel deaividan, eaige dáidde dan mađe ollu ahte sáhttet ovddastit čoagganeami.
De utmeldte personene har også stor spredning med hensyn til fødselsår.Eret dieđihuvvon olbmot leat maiddái bieđgut riegádanjagi ektui.
Det foreligger ingen eksakt kunnskap om hvorfor personer velger å melde seg ut av Sametingets valgmanntall.Ii leat makkárge diehttelas diehtu manne olbmot válljejit dieđihit eret Sámedikki jienastuslogus.
Over tid har det i ulike media framkommet utsagn hvor enkeltpersoner har gitt uttrykk for at de av politiske årsaker ikke lenger ønsker å være en del av Sametingets politiske grunnlag.Áiggi mielde lea iešguđegelágan medias boahtán ovdan cealkámušat main ovttaskasolbmot leat dovddahan ahte politihkalaš ákkaid geažil eai šat áiggo leat oassin Sámedikki politihkalaš vuođus.
Det kan selvsagt godt hende at utmeldinger blir gjort med en slik begrunnelse.Diehttelasat sáhttet muhtumat dieđihan eret diekkár ákkaiguin.
Ut fra det relativt lave frafallet fra valgmanntallet er det imidlertid lite som tyder på at denne typen politisk motiverte utmeldinger er noe som forekommer ofte og systematisk.Muhto relatiivalaš vuollegis jienastuslogu luohpan loguid ektui, orru unnán čujuheame diekkár politihkalaš motiivvaid dáhpáhuvvame dávjá ja systemáhtalaččat eret dieđihemiin.
3.6 Valgdeltakelse3.6 Válgaoassálastin
Mens stemmerett ved de øvrige valg i Norge er knyttet til bosted og botid, er stemmeretten ved sametingsvalg, i tillegg til de alminnelige stemmerettskriterier, knyttet til de samiske kriteriene for å stå i valgmanntallet og til det at innmelding i valgmanntallet faktisk finner sted.Jienastanvuoigatvuohta Norggas eará válggain lea čadnon orrunbáikái ja orrunáigái. Sámediggeválggas lea, lassin dieidda dábálaš jienastanvuoigatvuođa eavttuide, vel čadnon sámi eavttut beassat čuožžut jienastanlogus, ja dat ahte duođai leat dieđihan iežat jienastanlohkui.
For å få stemme ved et gitt sametingsvalg må innmelding i valgmanntallet være gjort innen tidsfristen for dette i det aktuelle valgåret.Jus galgá beassat jienastit sámediggeválggas, de ferte dieđihan iežas jienastanlohkui ovdal dan mearriduvvon áigemeari dan válgajagis.
Denne fristen er satt til 30. juni.Diet áigemearri lea biddjon geassemánu 30. beaivái.
Personer som ikke er innmeldt på denne dato, får ikke avlegge stemme det året.Sii geat eai leat dieđihan dien dáhtonii, eai beasa jienastit dan jagi.
En slik frist har som én konsekvens at personer som eksempelvis opplever et "nyvåknet" samepolitisk engasjement i løpet av en valgkampperiode, ikke kan stemme ved valget samme år.Diekkár áigemearri čuohcá sidjiide, geat ovdamearkka dihte leat aitto beroštišgoahtán sámepolitihkas válgagičču oktavuođas, go sii eai beasa jienastit dan jagi válggas.
Et annet forhold som kan komplisere valgdeltakelse ved sametingsvalg, er at det er noen – særlig blant ungdom og eldre – som ifølge lokale valgmedarbeidere på ulike måter misforstår kravet til at innmelding i Sametingets valgmanntall skal skje særskilt.Eará diŋga, mii sáhttá heađuštit sámediggeválgga oassálastimii, lea go leat (ain) soapmásat – earenoamážiid nuorat ja vuorrasit olbmot – geat válgamielbargiid dieđuid mielde, iešguđege ládje leat boastut ipmirdan dan gáibádusa, ahte Sámedikki jienastuslohkui galgá ieš iežas dieđihit sisa.
Dermed oppstår iblant situasjoner der personer som har ønske om å stemme, ikke får gjort det fordi de ikke er registrert i valgmanntallet.Nu šaddet muhtomin dakkár dilálašvuođat, ahte olbmot, geat háliidivčče jienastit, eai beasa dan dahkat go eai leat dieđihuvvon jienastuslohkui.
Slike manntallsrelaterte ekstrabarrierer for å stemme ved sametingsvalg må óg tas i betrakting når valgdeltakelse ved sametingsvalg skal vurderes.Diekkár jienastuslogu čuohcci lassiheađuštusaid sámediggeválgga jienasteamis ferte vuhtii váldit, go sámediggeválgga oassálastima galgá árvvoštallat.
I delkapittelet omtales valgdeltakelse totalt og på kretsnivå.Oassekapihttalis muitaluvvo válgaoassálastima birra obbalaččat ja biriid dásis.
Det er i skrivende stund ikke tilgang til data for valgdeltakelse ved sametingsvalg på kommunenivå.Dán čálliáigodagas ii leat vejolašvuohta oažžut sámediggeválgga válgaoassálastima birra dieđuid suohkaniid dásis.
Det er heller ikke tilgang til data om valgdeltakelse fordelt på kjønn og på aldersgrupper.Iige leat vejolašvuohta oažžut dieđuid válgaoassálastima birra dieđuid, mat leat juhkkon sohkabeali ja agi ektui.
Også dette må derfor ligge i denne omgang.Maiddái dieid dieđuid haga fertet birget dán vuoru.
3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–20093.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009
Figur 3.15 under viser valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1989–2009. Selv om valgdeltakelse ved sametingsvalg ikke kan sammenlignes direkte med deltakelsen ved de andre valgtypene i Norge, er det av interesse å se hvordan oppslutningen om de ulike valgtypene plasserer seg i forhold til hverandre.Govva 3.15 vuollelis čájeha válgaoassálastima dan guđa sámediggeválggas, mat leat čađahuvvon áigodagas 1989-2009. Vaikko sámediggeválgga ii sáhte njuolga buohtastahttit eará válggaiguin Norggas, de lea goitge beroštahtti geahččat man oallugat leat jienastan dain iešguđege válggain ja buohtastahttit daid.
Figur 3.15 illustrerer derfor også valgdeltakelsen ved stortingsvalgene i samme tidsrom, samt ved de seks kommune- og fylkestingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1987–2007.Govva 3.15 čájeha danne maid válgaoassálastima stuoradiggeválggain seamma áigodagas, ja vel dat guhtta suohkan- ja fylkkadikkeválggain, mat čađahuvvojedje áigodagas 1987-2007.
Som det framgår av figur 3.15, er hovedtendensen i aktuell tidsperiode at valgdeltakelse ved sametingsvalgene ligger noe, men ikke mye, under deltakelsen ved stortingsvalg i samme år.Nugo čájehuvvo Govva 3.15, de lea dien áigodaga váldotendeansa, ahte sámediggeválggaid válgaoassálastin lea veahá, muhto ii ollu, vuollelis stuoradiggeválggaid válgaoassálastima seamma jagis.
Størst var forskjellen i 2001 med 8 %.Stuorimus erohus lei 2001, go lei 8 %.
Minst forskjell var det i 1997 med 1 %.Unnimus erohus lei 1997, go lei dušše 1 %.
Samtidig har den relative oppslutningen om sametingsvalg i hele perioden ligget markant over deltakelsen ved valg til kommune- og fylkesting.Seammás leat sámediggeválgii, olles dán áigodagas, leamaš ollu eambbo válgaoassálastin go suohkan- ja fylkkadiggeválggaide.
Når det gjelder de seks sametingsvalgene sett for seg, har valgdeltakelsen ved disse variert mellom 78 % som det høyeste i 1989, og 68 % som det laveste i 2001. Den høyeste valgdeltakelsen så langt var altså ved det første sametingsvalget som ble avholdt.Go buohtastahttá sierranasat dan guhtta sámediggeválgga válgaoassálastima, de lea rievddadan gaskal 78 %, mii lei 1989, ja 68 % mii lei 2001. Stuorimus válgaoassálastin lea dassážii leamaš dan vuosttaš sámediggeválgii.
Figur 3.15 illustrerer hvordan valgdeltakelsen ved sametingsvalg hadde en jevnt fallende tendens fram til valget i 2001. Ved 2005-valget gjorde deltakelsen et hopp på 5 % opp, men ved valget i 2009 var fire av disse prosentene borte igjen.Govva 3.15 čájeha movt válgaoassálastin lea dássedit njiedjan gitta 2001 válgii. 2005 válggas lassánii sámediggeválgga oassálastin 5 %, muhto 2009 válggas fas sihkastuvvojedje njeallje proseanta eret.
Prosentvis valgdeltakelse beregnes på grunnlag av hvor mange som ved hvert valg er innmeldt i Sametingets valgmanntall.Proseanttaid mielde válgaoassálastima rehkenastojit dan vuođul man oallugat lea dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui juohke válgii.
Dette er imidlertid bare én del av et større bilde.Diet leat dušše oassin stuorit govas.
Over tid må valgdeltakelse ved sametingsvalg også ses i lys av den kontinuerlige og markante økningen av antall innmeldte i valgmanntallet.Go geahččá guhkes áiggi badjel Sámedikki válgaoassálastima, de ferte geahččat jienastuslogu oktilaš ja stuora lassáneami ektui.
Dette forholdet illustreres med figur 3.16.Diet dilli čájehuvvo Govva 3.16 dás vuollelis.
Figuren viser hvordan både antall manntallsregistrerte og antall avgitte stemmer har økt for hvert av de seks sametingsvalgene i tidsrommet 1989–2009. Dette tilsier at selv om den prosentvise deltakelsen ved sametingsvalg har hatt en synkende trend og i 2009 var 9 % lavere enn i 1989, så var det i rene tall langt flere som faktisk deltok ved sametingsvalget i 2009, enn det var i 1989.Govva 3.16 čájeha sihke man ollu lea registrerejuvvon jienastuslohku lassánan, ja man oallugat leat jienastan juohke sámediggeválgii áigodagas 1989-2009. Diet mearkkaša vaikko proseanttaid mielde lea válgaoassálastin njiedjan, 2009 lei 9 % unnit go 1989, de ledje ráinnas loguid ektui eambbogat geat jienastedje sámediggeválggas 2009 go 1989.
Samtidig er det verdt å merke seg at det er en noe forskjellig utviklingstakt når det gjelder antall manntallsinnmeldte og antall avgitte stemmer.Seammás lea mearkkašanveara, ahte lea goabbatlágan ovdánantákta go guoská man oallugat leat jienastuslohkui dieđihan ja man oallugat leat jienastan válggas.
Førstnevnte økte i tidsrommet fra 1989 til 2009 med 8 385, mens det i 2009 ble avlagt 5 314 flere stemmer enn i 1989. De totale økningene var dermed på 152 % for antall innmeldte og 129 % for antall avlagte stemmer.Jienastuslohku lassánii 8385 olbmuin áigodagas 1989 gitta 2009, ja 2009 ledje 5314 olbmo eambbo jienastan go 1989. Obbalaš lassáneapmi lei 152 % jienastuslogus ja 129 % ges jienastedje.
Det er også noe variasjon med hensyn til i hvilken grad det har vært samsvar mellom økning i antall innmeldte og økning i antall avgitte stemmer mellom to valg.Lea leamaš veahá variašuvdna dan ektui man ollu lea ovttaláganvuohta jienastuslogu lassáneamis ja lassáneamis dan ektui man oallugat leat jienastan guovtti válggas.
Dette illustreres i figur 3.17.Diet čájehuvvo Govva 3.17:
Til sammenligning sank valgdeltakelsen ved stortingsvalg i samme periode med 7 %.Go buohtastahttá stuoradiggeválgga oassálastimiin seamma áigodagas, de njiejai doppe maid 7 %.
økte antall stemmeberettigede med 11 % (fra 3 190 311 til 3 530 785), mens antall avgitte stemmer økte med knappe 2 % (fra 2 653 173 til 2 696 366).Seammás lassánedje jienasteddjiidlohku 11 % (3 190 311 gitta 3 530 785 rádjái), ja lohku, sis geat jienastedje lassánii dušše 2 % (2 653 173 gitta 2 696 366 rádjái).
Av figur 3.17 framgår at både økning i antall manntallsregistrerte og økning i antall avlagte stemmer hadde en synkende tendens fra valg til valg fram til 2001. Valget i 2005 framstår deretter som noe av et unntak, ettersom det da ble gjort kraftige byks i både manntalls- og stemmeøkningen.Govva 3.17 boahtá ovdán, ahte sihke jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi sin gaskkas geat jienastedje, njidje válggas válgii gitta 2001. 2005 válga spiehkastii veahá, go de dahkkojedje garra čellestagat sihke jienastuslogu- ja jienasteddjiid lassáneami ektui.
Ved valget i 2009 var de respektive økningene om lag tilbake til nivået for 2001.2009 válggas ledje diet namuhuvvon lassáneamit fas gahččan 2001 dássái.
Det at 2005-valget skiller seg så markant ut, henger trolig sammen med at dette valget var spesielt: I årene etter 2001-valget hadde det vært fokusert mye på en langvarig trend med synkende kvinneandel blant de innvalgte på Sametinget.Dat ahte 2005 válga lea nu mihtilmas, boahtá jáhkkimis das go diet válga lei earenoamáš: Maŋŋil 2001 válgga lei ollu fokusa das, go guhkit áiggi lei nissonolbmuid lohku njiedjan Sámedikkis.
Et forslag om utjevningsmandater for å styrke kjønnsbalansen blant representantene endte opp med at det ble vedtatt at det skulle fordeles fire utjevningsmandater til de fire kretsene hvor det ble avlagt flest stemmer målt i rene tall. Det totale antallet sametingsrepresentanter ble dermed 43.Okta árvalus lei ásahit dássenmandáhtaid vai nanosmahttit áirasiid sohkabealebalánssa, mii loahpa loahpas mearriduvvui ahte galge juhkkot njeallje dássenmandáhta dan njealji biirii gos eanemus jienastedje (sámediggeáirasiid lohku šattai de 43).
Disse forholdene bidro trolig til at det i forkant av sametingsvalget i 2005 ble mobilisert spesielt sterkt både til innmelding i manntallet generelt og til det å avlegge stemme spesielt.Diet šattai jáhkkimis danne go ovdal 2005 sámediggeválgga ávžžuhedje olbmuid dieđihedje iežaset jienastuslohkui ja earenoamážiid jienastit.
Når det gjelder de mer generelle variasjonene som er påpekt i dette underkapittelet, har det altså vært et vedvarende trekk at det er flere som melder seg inn i valgmanntallet, enn det er som avlegger stemme.Dat mii guoská muđui daidda variašuvnnaide, maid leat čujuhan dan vuolitkapihttalis, de lea guhkit áigge juo leamaš nu, ahte leat eambbogat geat dieđihit iežaset jienastuslohkui go sii geat jienastit.
På den ene siden vil det være ulike årsaker til at stemmeberettigede lar være å stemme ved sametingsvalg, og det er ikke nødvendigvis de "nyinnmeldte" som avstår.Vuosttažettiin sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa, ahte sii geat besset jienastit eai jienas sámediggeválggas, eaige dat dárbbaš leat dat “ođđa jienastuslogu dieđiheaddjit” geat eai jienas.
På den andre siden kan det noe skjeve forholdet mellom antall manntallsinnmeldte og antall faktisk avlagte stemmer også bidra til å støtte en antakelse om at innmelding i Sametingets valgmanntall har mer ved seg enn det å delta ved sametingsvalg i form av stemmegivning.Nubbi bealli dien oktavuođas ges sáhttá leat veahkkin doarjume dan jáhku, ahte dieđihit iežas Sámedikki jienastuslohkui, lea juoga eambbo go dat, ahte jienastit sámediggeválggas.
3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–20053.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005
I dette underkapittelet behandles valgdeltakelsen i de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005. Deretter presenteres data om valgdeltakelsen i de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel.Dán vuolit kapihttalis geahččat válgaoassálastima dan 13 válgabiires, mat ledje sámediggeválggain 1989-2005 rádjái. Dasto almmuhit 2009 válggas válgaoassálastima birra dieđuid dan viđá válgabiires sierra vuolitkapihttalis.
(For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelser vises til kapittelets vedlegg A og B.)(Daid boares ja ođđa válgabiiriid olles namat ja gos dat leat geográfalaččat čájehuvvojit kapihttala mildosiin A ja B).
I figurene 18a og 18b på neste side er den kretsvise valgdeltakelsen ved de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13. Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare, men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke.Biiret leat juhkkon guovtti oassái biiriin 1-6 ja biiriin 7-13 (leat guovtti oassái juohkán, vai govaid galgá leat álki lohkat, muhto lea maid mearkkašanveara ahte biiret 16 ledje Finnmárkku fylkkas).
Basert på disse to figurene er det generelle inntrykket at valgdeltakelsen var nokså stabil i de fleste av de 13 gamle valgkretsene.Go geahččá dien guovtti govvii, de oaidná ahte válgaoassálastin lei oalle dásset eanas dan 13 boares válgabiires.
Alta/Kvalsund, Sør-Troms og SørNorge peker seg ut som kretsene med størst svingninger – beregninger viser at avstanden fra laveste til høyeste valgdeltakelse i disse kretsene lå mellom 13 % og 16 %.Áltá-Fálesnuori, Lulli-Romssa ja Lulli-Norgga válgabiiriin rievddadii válgaoassálastin eanemus; rehkenastin čájeha, ahte vuolimus ja bajimus válgaoassálastima gaska lei 13 % ja 16 %.
Valgkretsen Porsanger peker seg ut ved å ha hatt relativt sett lavest deltakelse over tid – kun ved ett valg var deltakelsen der på over 70 %.Porsáŋggu válgabiires lea unnimus válgaoassálastin leamaš guhkit áigge; dušše ovtta válggas lei válgaoassálastin badjel 70 %.
I valgkretsen Tana var valgdeltakelsen aldri under 75 %.Deanu Válgabiires ges ii lean válgaoassálastin goassege vuollel 75 %.
Den laveste kretsvise valgdeltakelse som noen gang ble registrert i en av de gamle valgkretsene, var 60 % i kretsen Porsanger i 2001. Den nest laveste var 61 % i kretsene Alta/Kvalsund og Sør-Norge samme år.Go daid boares biiriid mielde geahččá válgaoassálastima, de lea Porsáŋggu válgabiires registrerejuvvon heajumus válgaoassálastin goassege, dušše 60 % 2001. Nubbin heajumus válgaoassálastin lei 61 % Áltá-Fálesnuori ja Lulli-Norgga válgabiiriin seamma jagi.
Høyest har valgdeltakelsen vært i Sør-Troms med 89 % i 1989 og 83 % i 1993. Også valgkretsen Tana passerte 80grensen én gang med 81 % i 1989.Alimus válgaoassálastin lea leamaš Lulli-Romssas 89 % 1989 ja 83 % 1993. Maiddái Deanu válgabiire lea olahan 80-ráji oktii, go lei 81 % 1989.
Det må her understrekes at på samme måte som for vurdering av valgdeltakelse ved sametingsvalg sett under ett, må også vurdering av kretsvis valgdeltakelse relateres til utviklingen i manntallsstørrelse i hver av kretsene.Ferte maiddái dás deattuhit seamma ládje go sámediggeválgga válgaoassálastima árvvoštallamis, ahte go árvvoštallá válgaoassálastima biiriid mielde, de ferte geahččat movt jienastuslogu sturrodat ovdána.
Det faller imidlertid utenfor arbeidet med dette kapittelet å gå i detalj om dette for de 13 gamle kretsene.Dán kapihttalis ii sáhte gal bienasta bitnii guorahallat juohke dan 13 boares válgabiire.
3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 20093.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas
Når det gjelder valgdeltakelsen i de syv kretsene som ble tatt i bruk fra og med valget i 2009, framgår denne av figur 3.19.Go guoská válgaoassálastimii dan čieža válgabiires, mat ásahuvvojedje 2009 válgga rájes, de čájehuvvo dat Govva 19 dás vuolábealde.
For informasjon om de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg B. Kartene 4a og 5a i vedlegg C illustrerer hvilke kommuner i hver valgkrets som hadde mer enn 30 manntallsregistrerte i 2005, det vil si i hvilke kommuner sametingsvelgerne kunne avlegge stemme på valgdagen ved valget i 2009.Eambbo dieđut daid ođđa válgabiiriid olles namain ja gos dat leat geográfalaččat, čájehuvvojit kapihttala Mielddus B. Kárttat 4a ja 5a Mielddus C čájehit makkár suohkaniin juohke válgabiires ledje eambbo go jienastuslogus 2005, mii mearkkaša makkár suohkaniin sámedikkejienasteaddjit sáhtte jienastit válgabeaivvi 2009.
En iøynefallende tendens i figur 3.19 er at valgdeltakelsen faller gradvis jo lenger sør i landet en valgkrets befinner seg.Mearkkašanveara tendeansa Govva 3.19 lea, ahte válgaoassálastin njiedjá veahážiid mielde, mađi lullelis riikkas muhtin válgabiire lea.
Alle de tre sørligst beliggende kretsene hadde en valgdeltakelse som var lavere enn sametingsvalgets gjennomsnittlige valgdeltakelse dette året, det vil si 69 %.Buot dain lulimus válgabiiriin lei válgaoassálastin unnit, go gaskamearálaš sámediggeválgga válgaoassálastin lei dan jagi, mii lei 69 %.
Valgdeltakelsen på 54 % i kretsen SørNorge er den laveste kretsvise valgdeltakelse som noensinne er registrert ved et sametingsvalg.Lulli-Norgga válgabiires lei heajumus válgaoassálastin, mii goassege lea registrerejuvvon sámediggeválggas, go de lei dušše 54 %.
Det ligger utenfor dette kapittelets tematiske ramme å gå inn på årsaker til den lave valgdeltakelsen i Sør-Norge.Eat sáhte guorahallat daid sivaid nie heajos válgaoassálastimii Lulli-Norgga válgabiires, go dat ii guoská dan kapihttala temáhtalaš rámmaid siskkobeallái.
En relevant påpekning kan likevel være at SørNorge-kretsen økte med 461 i manntallet fra 2005 til 2009, noe som utgjorde nesten 35 % av manntallets totale økning i perioden (jamfør omtale ovenfor).válgabiires lassánedje 461 jienasteaddji 2005 gitta 2009 rádjái, mii daguhii ahte jienasteaddjit obbalaččat lassánedje gosii 35 % dien áigodagas (buohtastahtte namuhemiin badjelis).
73 % av denne manntallsøkningen kom i kommuner som hadde færre enn 30 i manntallet i 2005, det vil si i kommuner hvor det bare kunne forhåndsstemmes ved sametingsvalget 2009. Dette kan ha hatt betydning for kretsens totale valgdeltakelse.73 % jienastuslogu lassáneapmái bohte suohkaniin, gos ledje unnit go 30 jienastuslogus 2005, mii mearkkaša suohkaniin sáhtii dušše ovdagihtii jienastit 2009 sámediggeválggas.
Dog var likevel ca 40 % av valgkretsens innmeldte bosatt i en av kommunene som hadde minst 30 i manntallet ved valget i 2005, nemlig Oslo, Bergen og Bærum (762 av 1 856).Ledje goitge sullii 40 %, geat ledje dieđihan iežaset válgabiirii ja orro muhtin suohkanis gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 válggas, namalassii Oslos, Bergenis ja Bærumis (762is 1856 jienasteaddjis.
3.7 Sluttkommentar3.7 Loahppacealkámuš
Kunnskap om Sametingets valgmanntall er viktig fordi valgmanntallet på mange måter utgjør selve fundamentet for sametingsvalgene.Máhttu Sámedikki jienastuslogu birra lea dárbbašlaš, go jienastuslohku lea máŋgga dáfus dehálaš oassi sámediggeválggain.
Én grunn til viktigheten av slik kunnskap er det rent valgtekniske: Fra og med valget i 2009 er det antall innmeldte i valgmanntallet ved et gitt valg som avgjør mandatfordeling mellom valgkretsene ved det påfølgende valget, samt i hvilke kommuner det da skal være mulig å avlegge stemme på valgdagen.Okta sivva dien máhtu mávssolašvuhtii lea válgateknihkalaš sivaid geažil: 2009 válgga rájes lea dat lohku, mii lea válgajagi jienastuslogus, mii mearrida áirraslogu guđege válgabiires, ja vel makkár suohkanis dasto válgabeaivvi galgá jienastit.
En annen grunn til at det er viktig med systematisk basisinformasjon om valgmanntallets størrelse og dets kjønns- og alderssammensetning, er at ulike aktører ofte behøver denne typen informasjon for å kunne fortolke og sammenligne valgprosesser og valgutfall i tid og rom.Eará sivva manne lea dehálaš systemáhtalaččat vuođđodieđuid čohkket jienastuslogu sturrodagas ja geahččat sohkabeali ja agi ektui, lea go iešguđege aktevrrat dávjá dárbbašit diekkár dieđuid, go galget sáhttit dulkot ja buohtastahttit válgaproseassaid ja válgabohtosiid áiggi ja sturrodaga ektui.
Det betinges da at informasjonen er tilgjengelig på ulike geografiske nivå.Diet eaktuda ahte dieđuid lea vejolaš oažžut iešguđege geográfalaš dásis.
Siden 2004 har Sametinget selv hatt ansvar for føring av valgmanntallet.2004 rájes lea Sámedikkis alddis leamaš ovddasvástádus čállit jienastusloguid.
Etter valget i 2005 fikk Statistisk sentralbyrå ansvar for utarbeiding av valgstatistikk for sametingsvalg.Maŋŋil 2005 válgga lea Statistihkalaš guovddášbyrå, geas lea leamaš ovddasvástádus ráhkadit sámediggeválgga válgastatistihka.
Med dette som utgangpunkt burde det derfor nå la seg gjøre å utforme et opplegg for utvidet publisering av data om så vel valgmanntallet som om selve sametingsvalget.Go diet lea vuolggasadji, danne berrešii sáhttit viidábut almmuhit jienastuslogu dieđuid, seammaládje go iežas dan sámediggeválgga birra.
Slik utvidet publisering kan eksempelvis omfatte et sett faste tabeller med manntallsdata på henholdsvis valgkrets- og kommunenivå.Diekkár viiddiduvvon almmuheapmi sáhttá ovdamearkka dihte sisttisdoallat fásta tabeallaid, main oaidná jienastuslogu birra dieđuid, nugo válgabiiriid- ja suohkaniiddásis.
For kommuner med mer enn 30 manntallsførte bør det kunne publiseres kommunevise tabeller om valgdeltakelse og om oppslutningen om aktuelle lister.Suohkaniin, gos leat eambbo go 30 jienastuslohkui 2013 válggas šaddet vel vihtta eambbo suohkana Lulli-Norgga
I kommuner med noe større valgmanntall bør valgdeltakelse kunne oppgis fordelt på kjønn og alder.čállojuvvon, berre sáhttit almmuhit suohkaniid mielde tabeallaid válgaoassálastimis ja man oallugat leat jienastan daid iešguđege listtuid.
Denne typen rutinisert publisering av mer detaljerte tabeller vil være ett grep for å senke terskelen for å studere og sammenligne omfang av og årsaker til endringer både i Sametingets valgmanntall og i valgdeltakelse blant dem som har valgt å melde seg inn i dette manntallet.Diekkár systemáhtalaččat ordnejuvvon almmuheapmi tabeallain, main leat detáljjaid mielde, álkidahtášii guorahallat ja buohtastahttit viidodaga ja sivaid rievdadusaide, sihke Sámedikki jienastuslogus ja válgaoassálastimis, sin gaskkas, geat leat válljen dieđihit iežaset dan jienastuslohkui.
Når det gjelder konkrete kunnskapsutfordringer i nærmeste framtid, er det flere steder i det foreliggende kapittel antydet behov for innsikt i mulige sammenhenger mellom manntallsutvikling og visse demografiske endringer i en gitt befolkning, det vil si endringer i dens størrelse, kjønnsfordeling og aldersstruktur.Go guoská konkrehtalaš oahppohástalusaide lagamus boahtteáiggis, de leat máŋgga sajis ovddit kapihttalis geažuhuvvon man dárbu lea máhttui vejolaš oktavuođain gaskal jienastusloguovdáneami ja muhtin rievdamat ássiidválddahallamis muhtin dihto álbmogis (mii mearkkaša dan sturrodat, sohkabeallejuohku ja ahkestruktuvra).
Eksempelvis kan søkelyset i så måte settes på demografiske endringer i alle eller noen STN-kommuner.Ovdamearkka dihte sáhtášii geahččat ássiidválddahallamis rievdamiid juohke dahje muhtin SED-suohkaniid.
Søkelyset kan også settes mer generelt på i hvor stor grad krets- og/eller kommunevise endringer i Sametingets valgmanntall skjer på grunn av genuine nyinnmeldinger versus på grunn av flyttinger.Sáhtášii maid obbalaččat geahččat biiriid- ja/dahje suohkaniid mielde rievdamiid jienastuslogus, go šaddet ođđa sisadieđiheamit ja fárremat.
Vedlegg C: Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009Mielddus C: Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009
Kartene på de to neste sidene illustrerer hvilke kommuner som hadde minst 30 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall ved valgene i henholdsvis 2005 og 2009. De aktuelle kommunene er markert med grønt.Kárttat boahtte guovtti siiddus čájehit makkár suohkaniin ledje unnimus 30 olbmo dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain. Diet suohkanat leat merkejuvvon ruonádin kárttas.
Av plasshensyn er det for hvert valgår laget separate kart for kretsene 1–5 og 6–7. Kartene er utarbeidet av Sametinget.Saji dihte leat ferten juohke válgajahkái ráhkadit sierra kártta biiriide 1-5 ja 6-7. Kárttaid lea Sámediggi ráhkadan.
I dette kapittelet har det vært lagt vekt på å sammenligne manntallets utvikling over tid.Dan kapihttalis leat deattuhan buohtastahttit jienastuslogu ovdáneami guhkit áigge badjel.
Av den grunn er kartet for kretsene 1–5 ved valget i 2005 sammenstilt med tilsvarende kart for valget i 2009 (kartene 4a og 4b).Dan dihte lea biiriid 1-5 badjel kárta 2005 válggas buohtastahttojuvvon vástideaddji kárttain 2009 válggas (kárttat 4a ja 4b).
Det samme gjelder for kretsene 6–7 (kartene 5a og 5b).Seamma leat dahkan biiriin 6-7 (kárttat 5a ja 5b).
Vedlegg B gir en fullstendig oversikt over alle kommuner i hver valgkrets.Mielddus B čájeha ollislaš listu buot suohkaniin juohke válgabiires.
Tabell 3.4 viser eksakt antall manntallsregistrerte per kommune for kommuner med et visst antall innmeldte i 2005 og 2009. Tabellen forteller at ved valget i 2009 passerte følgende 8 kommuner grensen på 30 registrerte i Sametingets valgmanntall (sortert etter valgkrets og manntallsstørrelse):Tabealla x čájeha juste man oallugat ledje dieđihan iežaset jienastuslohkui juohke suohkanis, suohkaniin gos ledje vissis lohku dieđihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain. Tabealla čájeha maid, ahte ledje gávcci suohkana 2009 válggas, mat olahedje 30 registrerejuvvon ráji.
Krets 1: Båtsfjord Krets 6: Steinkjer, Hattfjelldal Krets 7: Skedsmo, Stavanger, Drammen, Lørenskog, AskerBiire 1: Báhcavuotna Biire 6: Steinkjer, Hattfjelldal Biire 7: Skedsmo, Stavanger, Drammen, Lørenskog, Asker
4 Uføretrygd og sosialhjelp4 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki
Magritt Brustad, professor Dr. scient, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i TromsøMagritt Brustad, professor Dr. scient, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta
SammendragČoahkkáigeassu
Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge.Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis.
De data som finnes, er basert på geografisk bosted og ikke på individbasert etnisitetsregistrering.Dieđut, mat gávdnojit, leat vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikái, iige ovttaskas olbmo dássái čearddalašvuođa registreremiin.
Områdene for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STNområdene nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).Guovlluin, gos Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnet (SED) lea doaibman, leat eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning. Dette gjelder både for kvinner og menn.Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot.
Andelen uføre er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien.Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis.
Det er ingen markant forskjell mellom STN-områdene og de øvrige områdene når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe større i STN-områdene enn i områdene utenfor.Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara.
4.1 Uføretrygd4.1 Bargonávccahisvuođaoadju
Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge.Bargonávccahisvuođaoadju lea láhkanannejuvvon oadjoortnet Norggas.
Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte (Nav, 2010).Jurdda bargonávccahisvuođaoajuin lea sihkkarastit sisaboađu eallinláibái, olbmuide geain sisaboahtonákca lea bissovaččat hedjonan buozanvuođa, vahága dahje vigi geažil (NAV, 2010).
4.1.1 Uføretrygd i Norge4.1.1 Bargonávccahisvuohtaoadju Norggas
Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon.Norggas lea lassánan dat oassi olbmuin, geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge. Det er 70 000 flere enn i 1999. Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen, men selv justert for alder har det vært en tydelig økning.2008 loahpas ledje birrasii 340 000 olbmo, geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju Norggas, 70 000 eambbo go 1999. Okta sivva lassáneapmái sáhttá leat ahte álbmogis lea ahkečohkkehus rievdan, muhto vaikko ahkái ii geahčašii ge, de lea goitge čielgasit lassánan.
Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004, har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede.Maŋŋil go 2004 álggahuvvui áigeráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju, de leat sakka lassánan sii geat leat registrerejuvvon bargonávccaheapmin.
Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år (Bjørngaard et al., 2009).Lea eanemus lassánan sin gaskkas guđet leat vuollel 40 jagi. (Bjørngaard et al, 2009).
4.1.2 Geografiske ulikheter når det gjelder uføretrygd i Norge4.1.2 Geográfalaš iešguđetláganvuođat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid gaskkas Norggas
Ifølge rapporter fra Nav er det geografiske variasjoner i andel mottakere av uføretrygd i Norge uføretrygd i Norge (Bragstad og Hauge, 2008).NAVa rápportaid vuođul leat geográfalaš variašuvnnat sin gaskkas geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju Norggas (Bragstad ja Hauge, 2008).
Man har funnet at forskjellen mellom ulike fylker og kommuner er forholdsvis stabil over tid.Leat gávnnahan ahte lea guhkes áiggi vuollai oalle dássedis erohus gaskal iešguđege fylkkaid ja suohkaniid.
Det er påvist flest uføretrygdede i Aust- og Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Hedmark og Oppland, i tillegg til de tre nordligste fylkene.Eanemus lassáneapmi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin lea leamaš Aust- ja Vest Agderis, Telemárkkus, Vestfoldas, Østfoldas, Hedemárkkus ja Opplánddas lassin dan golmma davimus fylkii.
Det generelle bildet er at tallene er omtrent like for kvinner og menn, bortsett fra i Finnmark, der kvinnene er på nivå med landsgjennomsnittet, mens mennene ligger noe over.Go obbalaččat geahččá, de leat logut sullii seamma nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas, earret Finnmárkkus gos nissonolbmot leat dássálaga rikka gaskamearálašloguin, ja gos dievdoolbmot leat eambbo.
I Akershus er det motsatte tilfellet. Der ligger andelen uføretrygdede menn langt under landsgjennomsnittet.Akershusas ges leat dievdoolbmot ollu unnit go riikka gaskamearálašlohku.
Forklaringer på de geografiske forskjellene når det gjelder uføretrygd, har i hovedsak vært knyttet til aldersforskjeller i kommunene og utviklingen av disse over tid, bruk av sykepenger i kommunen, netto inn- og utflytting, arbeidsledighet og arbeidsmarked.Čilgehus geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus lea vuosttažettiin čadnon suohkaniid ahkeerohusaide ja movt dat leat áiggi badjel ovdánan, buohcanruđaid geavaheapmi suohkaniin, netto sisa- ja olggosfárren, bargguhisvuohta ja bargomárkan.
Videre er det antatt at forskjellene kan knyttes til ulike holdninger hos saksbehandlere, hos leger og hos dem som søker om uførepensjon.Viidásit árvvoštallo geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus, sáhttá čatnasit iešguđetlágan áššemeannudeddjiid, doaktáriid ja bargonávccahisvuođaoaju ohcciid guottuide.
BOKS 1 Uføretrygd i Norge og ulike risikofaktorer Bjørngaard et al. har nylig publisert en oversiktsartikkel om forskning på uførepensjon i Norden (Bjørngaard et al., 2009).BOKSA 1 Bargonávccahisvuođaoadju Norggas ja iešguđetlágan riskafaktorat Bjørngaard et al lea aiddo báliid almmuhan artihkkala, mas lea obbalaččat geahččan Davviriikkaid dutkamušaid bargonávccahisvuođa penšuvnnaid birra (Bjørngaard et al, 2009).
I dette arbeidet fant man at trygdeepidemiologiske studier fra Norge har vist at kvinner har en høyere risiko for å bli uføretrygdet enn menn i de yngste aldersgruppene.Dan barggus lea gávnnahuvvon oadjoepidemiologiija dutkama bokte Norggas, ahte daid nuoramus ahkejoavkkuin lea nissonolbmuin dál stuorit várra šaddat barggonávccaheapmin, go dievdoolbmuin.
Påviste risikofaktorer knyttet til det å bli uføretrygdet har vært psykososiale forhold, sosioøkonomisk status, utdanning og yrkesklasser.Duođaštuvvon riskafaktorat šaddat barggonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun leat leamaš psykososiála dilálašvuođat, sosionomiija stahtus, oahppu ja ámmátjoavkkut.
De fleste studier har vist at risikoen er to til tre ganger høyere for de laveste sosioøkonomiske klassene og for dem med lavest utdannelsesnivå.Eanas guorahallamat čájehit lea guokte gitta golmma geardán eambbo várra vuolimus joavkkuin šaddat danin, go buohtastahttá sihke sosioekonomalaš joavkkuid ja oahppodásiid.
Yrkesklasse slår sterkest ut for menn, mens utdanning slår sterkest ut for kvinner.Ámmátjoavkkut čuhcet eanemus dievdoolbmuide, ja oahppu ges lea stuorimus riska nissonolbmuide.
Studier har også vist at for personer over 50 år har sosioøkonomiske forhold mindre effekt, spesielt for kvinner.Guorahallamat leat maid čájehan ahte persovnnaide, geat leat badjel 50 jagi, ii čuoza sosioekonomalaš dilli nu garrasit, earenoamážiid nissonolbmuide.
Generelt har det vært hevdet at unge uførepensjoneres av andre årsaker enn eldre, men få studier har sett spesifikt på slike forhold.Obbalaččat lea daddjon ahte go nuorat bargonávccaheapmin šaddet, de leat sis eará sivat go boarrásiin, muhto dan birra lea áibbas unnán dutkojuvvon.
Både subjektive og mer objektive mål på helse har vært inkludert i ulike studier på prediktorer for uførepensjon.Iešguđetlágan dearvvašvuođamihtut, sihke subjektiivvalaš ja objektiivvalaš, leat leamaš mielde iešguđetlágan guorahallamiin eastadan dihte bargonávccahisvuođa penšuvnna.
Fra disse studiene har man funnet at bl.a. fedme, høyt blodtrykk, kreft og selvopplevd dårlig helse – både psykisk og fysisk – var signifikant assosiert med risiko for å bli uføretrygdet.Dieid guorahallamiin leat fuomášan earret eará ahte buoidivuohta, alla varradeaddu, borasdávda ja iežas vásihuvvon heajos dearvvašvuohta (sihke psykalaš ja rumašlaš) ledje mihtilmas laktáseamit dasa ahte lea várra šaddat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun.
Det samme gjelder for søvnproblemer, depresjon og mangel på sosial støtte.Seamma guoská jus leat váttisvuođat nahkáriiguin, lea lossamiella ja sosiála doarjja váilu.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de viktigste medisinske diagnosene ved uføretrygd (Bragstad og Hauge, 2008).Psykalaš váttut ja deahkke- ja láhttodávddat leat deháleamos medisiinnalaš diagnosat bargonávccahisvuođaodjui (Bragstad ja Hauge, 2008).
4.1.3 Hva vet vi om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen?4.1.3 Maid diehtit sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoajuin?
Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen.Eai gávdno makkárge almmuhuvvon guorahallamat Norggas, mas boahtá ovdan sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoaju birra.
I det geografiske området som kalles Sápmi, viser tall fra Nav store geografiske forskjeller mellom kommunene.NAVa loguid ektui leat stuora erohusat suohkaniid gaskkas geográfalaš guovllus, mii gohčoduvvo Sápmin.
Generelt kan det se ut som om innlandet har lavere insidens (nye tilfeller) av uførepensjonering enn kysten, spesielt for kvinner (figur 1).Oppalaččat orru čájeheamen ahte siseatnamis leat unnit olbmot, geat šaddet bargonávccaheapmin, go buohtastahttá riddoguovlluin, earenoamážiid nissonolbmuid ektui. (Govva 1).
Kart 4. 1 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen.Kártá 4.1 Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis.
Gjennomsnitt for årene 2000– 2004. Kvinner og menn.Gaskamearálaččat jagiin 2000- 2004. Nissonolbmot ja dievdoolbmot.
For hvert kjønn omfatter hvert intervall ca. 20 prosent av kommunene (Bragstad og Hauge, 2008)Juohke sohkabealli sisttisdoallá juohke interválla sullii 20 proseanta suohkaniin (Bragstad ja Hauge, 2008).
4.1.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet4.1.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas
Fordi Norge ikke har noe personregister basert på etnisitet, er det ikke mulig ut fra nasjonale trygderegister å framskaffe en individbasert statistikk over hvor mange i den samiske befolkningen som mottar uføretrygd.Go Norggas ii leat čearddalaš persovdnaregisttar, de ii leat vejolaš našunála oadjoregistaris statistihkaid vuođul oaidnit man ollu ovttaskas olbmot sámi álbmogis ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall på disse forekomstene utenfor og innenfor området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN).Statistihkalaš guovddášbyrå lea sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid, mat leat juhkkon olggobeallái ja siskkobeallái Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega (SED).
Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området.Álbmot, mii orru olggobealde SED guovlluid, lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara, olggobealde SED- guovllu.
Byene Alta, Tromsø, Harstad og Bodø er ekskludert.Gávpogat Áltá, Tromsa, Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde.
I tabellene presenteres andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004, i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008. Andelen mottakere av uførepensjon på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen.Tabeallat čájehit man oallugat ožžo bargonávccahisvuođaoaju iešguđege áigodagain 1992-2004, dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis golmma áigebottas 1994-2008. Dat oassi geat ožžo bargonávccahisvuođa penšuvnna vissis áigodagain, addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga.
Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller kan for eksempel si noe om hvorvidt andelen som mottar trygd, øker eller avtar.Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis definerejuvvon áigebottain, muitala veahá movt oadjovuostáiváldin lassána dahje njiedja.
Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder, utdanning og bosted (kyst/innland).Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi, oahpu ja orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan).
Tallene er kun oppgitt i andeler (per 1000 eller prosent) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante.Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde (1000 olbmo ektui dahje proseanta) ja eai ge leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat.
4.1.5 Uførhet i forhold til alder4.1.5 Bargonávccahisvuohta agi ektui
Tabell 1 viser at det for kvinner har vært en svak nedgang i andelen uføretrygdede i tidsperioden 1992–2004 både innenfor og utenfor STNområdet.Tabealla 1 čájeha nissonolbmuin leamaš unnán njiedjan sin gaskkas, geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju áigodagas 1992 gitta 2004 rádjái, sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovllu.
På alle tidspunkter er for øvrig tallene i STN-områdene noe høyere enn i områdene utenfor STN nord for Saltfjellet.Muđui lea dat oassi buot áigodagain SED- guovlluin eambbo go olggobealde SED- guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Det at totaltallene i tabell 1 ikke viser den samme nedgangen, forklares av at andelen eldre i befolkningen har økt i perioden.Dat ahte ollislaš logut eai čájet seamma njiedjama, sáhttá čilget ahte álbmogis leat boarrásat eambbo lassánan dien áigebottas.
Tabell 2 viser at også for menn bosatt i STN-områdene er andelen uføretrygdede høyere enn i områdene utenfor STN.Tabealla 2 čájeha maiddái ahte dievdoolbmuid oassi, geat orrot SED guovlluin ja ožžot bargonávccahisvuođaoaju lea eambbo go olggobealde guovllu.
Dette gjelder for alle aldersgrupper.Diet guoská buot ahkejoavkkuide.
Her ser vi en nedgang i andelen uføretrygdede over tid kun for den eldste aldersgruppen.Dás oaidnit dan oasi dievdoolbmuin, gea ožžot barggonávccahisvuođaoaju, njiejai guhkit áiggi badjel dušše dan boarráseamos ahkejoavkkus.
Tabell 3 og 4 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008. For kvinner, spesielt for den eldste aldersgruppen, ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt et noe større andel nye tilfeller av uføre, men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall.Tabealla 3 ja 4 čájehit ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldiid, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid viđa jagi áigodagas 1994 gitta 2008 rádjái. Nissonolbmuin, earenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus, orru guovlluin olggobealde SED leat šaddan unnit ođđa bargonávccaheami, muhto diet erohus orui seamma dássái šaddame maŋemus áigebottas.
For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden.Dievdoolbmot ges leat SED guovlluin eambbo, go olggobealde SED guovlluid, buot ahkejoavkkuin olles áigodagas šaddame ođđa bargonávccaheami.
I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet (2004–2008) sammenliknet med de to forutgående femårsintervallene.Ahkejoavkkus 45 jagi dahje nuorat leat bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldit measta beliin unnon dan maŋemus áigebottas (2004-2008), go buohtastahttá dan guovtti ovddit viđa jagi áigebottaiguin.
I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden, men ikke så markant.Ahkejoavkkus 4666 jahkásaččaid gaskkas leat unnon áigodaga botta, muhto dat ii lean nu ollu.
4.1.6 Uførhet i forhold til utdanningsnivå4.1.6 Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui
I tabell 5 og 6 er forekomst av uførhet i forhold til utdanningslengde angitt for ulike tidspunkter fra 1992 til 2004. I gruppen med kortest utdanning finner vi den høyeste andelen uføre både blant menn og kvinner.Tabealla 5 ja 6 čájeha bargonávccahisvuođa oahpu guhkkodaga ektui, almmuhuvvon iešguđege áigodagain 1992-2004. Dan joavkkus, geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat, gávdnat eanemus bargonávccahemiid sihke dievdoolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas.
Dette mønsteret kommer tydeligere fram i STN-området enn utenfor, spesielt for menn.Diekkár minsttar boahtá eambbo čielgasit ovdan SED siskkobealde, earenoamážiid dievdoolbmuid gaskkas.
Tallene viser at det verken for kvinner eller menn er noen markant endring over tid i denne perioden for personer med bare grunnskoleutdanning.Logut čájehit sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin, geain ii leat eará go vuođđoskuvlaoahppu, ii leat guhkit áiggi badjel dovdomassii rievdan dien áigodagas.
For personer med bare videregående skole er det en moderat økning over tid både for kvinner og menn.Olbmuin, geain lea joatkkaskuvlaoahppu, lea guhkit áigge badjel muttágit lassánan sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
Hos personer med høyere utdanning er det fra 1992 til 2004 en fordobling av andelen uføre både for kvinner og menn.Sis, geain lea alitoahppu, lea beliin lassánan bargonávccahemiid lohku 1992 gitta 2004 rádjái, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
Dette mønsteret er likt i så vel som utenfor STN-området og kan antakelig dels forklares av at andelen eldre med høyere utdanning har økt i løpet av perioden.Diet minsttar lea seammalágan SED siskkobealde ja olggobealde. Dan sáhttá čilget dainna ahte leat lassánan boarrásat, geain lea alitoahppu dien áigodagas.
4.1.7 Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet4.1.7 Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis
Tabell 7 og 8 presenterer andel uføretrygdede i forhold til bosted i innlandet eller ved kysten på ulike tidspunkter mellom 1992 og 2004. Tallene er inndelt etter STN- og ikke STN-område og etter aldersgrupper over og under 30 år.Tabealla 7 ja 8 čájeha bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis iešguđege áigodagas gaskal 1992 ja 2004. Logut leat juhkkon guovlluide SED siskkobealde ja olggobealde, ja ahkejoavkkuide badjel dahje vuollel 30 jahkásaččaide.
For menn i alderen 30 år og yngre bosatt i STN- området er det ingen forskjell mellom kyst og innland.Dievdoolbmuin 30 jahkásaččain ja nuorabuin, geat orrot SED guovllus, ii leat erohus gaskal riddoguovlluid ja siseatnama.
Kystområdene innenfor STN har en litt høyere andel uføretrygdede menn over 30 år enn innlandet.Dievdoolbmuin, boarráseappot go 30 jagi, leat riddoguovllus siskkobealde SED guovllu eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go siseatnamis.
Det er en generelt høyere andel uføretrygdede i STN-områdene.SED guovlluin leat muđui eambbogat geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna.
Spesielt er dette markert for menn som bor i innlandet.Dovdo hui bures dievdoolbmuin siseatnamis.
Mønsteret har holdt seg ganske stabilt i hele tidsperioden.Diet minsttar lea leamaš oalle dásset olles dan áigodagas.
For kvinner er det ikke i de to aldersgruppene markante forskjeller mellom kyst og innland når det gjelder andelen uføretrygdede.Nissonolbmuin, geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna, eai leat stuora erohusat gaskal siseatnama ja riddoguovllu dien guovtti ahkejoavkkus.
Det kan se ut som om andelen uføretrygdede unge kvinner er litt høyere i innlandet enn ved kysten, men at dette muligens jevner seg ut mot slutten av tidsperioden.Sáhttá orrut nu ahte nuorra nissonolbmot leat eambbo siseatnamis go rittus, muhto dat sáhttá dássálaga šaddat loahpas dien áigodaga.
Når det gjelder kvinner over 30 år, kan det se ut som om kysten har den høyeste andelen uføre, men at dette også jevner seg ut mot slutten av tidsperioden.Nissonolbmuid bealis, badjel 30 jagi, orru leamen ahte rittus leat eambbo barggonávccaheami, muhto dat maiddái šaddá dássálaga loahpas áigodaga.
Utenfor STN-områdene er det en markant høyere andel uføre menn over 30 år ved kysten enn i innlandet.Guovlluin, olggobealde SED, leat mihá eambbo bargonávccaheami rittus, go siseatnamis, dievdoolbmuid gaskkas, geat leat badjel 30 jagi.
4.2 Sosialhjelp4.2 Sosiálaveahkki
Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold.Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet, mii galgá sihkkarastit buohkaide doarvái ruđa birgejupmái.
Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen (Nav, 2010).Dát lea oaivvilduvvon leat gaskaboddosaš veahkki, mii galgá veahkehit vuostáiváldi šaddat ekonomalaš iešbirgejeaddjin (NAV, 2010).
4.2.1 Sosialhjelp i Norge4.2.1 Sosiálaveahkki Norggas
I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge.2008 ledje oktiibuot 109 300, geat vuostáiválde ekonomalaš sosiálaveahki Norggas.
Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993, og har siden gått ned.Sosiálaveahki vuostáiváldit lohkku lei alimusas 1993, go dalle ledje lagabui 165 000 vuostáiváldi, ja dan rájes lea diet lohku njiedjan.
Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt.2007 gitta 2008 rádjái bisánii njiedjan.
På landsbasis viser tall at om lag 25 prosent av sosialhjelpmottakerne er i alderen 30 – 39 år.Riikkadásis čájehit logut sullii 25 proseanta sosiálaveahki vuostáiváldin leat agis 30-39 jahkásaččat.
Denne andelen har holdt seg nokså stabil de siste 20 årene.Diet proseantalohku lea bisson dássedin maŋemus 20 jagi.
Gruppen i alderen 20 – 29 år er fortsatt den største, med nær 30 prosent av sosialhjelpsmottakerne.Ahkejoavku 20-29 jahkásaččat leat ain eanemus, leat lagabui 30 proseanta, geat vuostáiváldet sosiálaveahki.
I 2008 fortsatte tendensen med at denne gruppen utgjør en stadig mindre del av mottakerne, mens det blir relativt flere mottakere mellom 40 og 67 år (40 % av mottakerne i 2008, SSB, 2010).2008 orui dien joavkku lohku unnume, seammás go šadde eambbo vuostáiváldit gaskal 40 ja 67 jahkásaččat (40% vuostáiváldin 2008) (SGB, 2010).
Generelt har man sett at bruken av sosialhjelp er sterkt knyttet til arbeidsmarkedet, dvs. at bruken av sosialhjelp avtar når det er lav arbeidsledighet.Oppalaččat leat oaidnán sosiálaveahki leat garrasit čadnon bargomárkanii, mii mearkkaša ahte go lea unnán bargguhisvuohta, de unnu maid dárbu sosiálaveahkkái.
4.2.2 Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge4.2.2 Geográfalaš erohusat Norgga sosiálaveahkivuostáiváldin
Nasjonale tall viser fylkesvise forskjeller i andelen mottakere av sosialhjelp (figur 2).Našunála logut čájehit erohusaid fylkkain, sin ektui geat ožžot sosiálaveahki (Govva 2).
Det er for eksempel dobbelt så mange som mottar sosialhjelp i Finnmark som i Akershus.Leat ovdamearkka dihte beali eambbo vuostáiváldit Finnmárkkus go Akershusas.
Finnmark har de siste årene også hatt den største økningen i mottakere av og utgifter til sosialtrygd, mens Vest-Agder og Buskerud har hatt størst nedgang.Finnmárkkus leat maid daid maŋemus jagiid eanemus lassánan vuostáiváldit, ja olggosgolut sosiálaodjui leat leamaš eanemus, seammás go Vest-Agderis ja Buskerudas leat eanemus njiedjan diet logut.
4.2.3 Hva vet vi om forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen?4.2.3 Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra?
Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av sosialhjelp i den samiske befolkningen.Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dutkamat Norggas, mat čájehit man ollu sámi álbmogis vuostáiváldet sosiálaveahki.
4.2.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om sosialhjelpsmottak4.2.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin
Uten personregister over etnisitet er det, som for uføretrygd, ikke mulig basert på nasjonale trygderegister å framskaffe individbasert statistikk som viser forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen.Almma čearddalaš persovdnaregistara haga, nugo go bargonávccahisvuođaoajus, ii leat vejolaš riikkadási oadjoregistara vuođul oaidnit statistihkain man oallugat sámi álbmogis ožžot sosiálaveahki.
Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall som viser forekomst og nye tilfeller av sosialhjelp utenfor og innenfor STN-området.Statistihkalaš guovddášbyrå lea dan dihte Sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid, ođđa sosiálaveahki vuostáiváldin, mat leat juhkkon orrunbáikki ektui guovlluide siskkobealde ja olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega (SED).
Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området.Álbmot, mii orru olggobealde SED guovlluid, lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara, olggobealde SED- guovllu.
Byene Alta, Tromsø, Harstad og Bodø er ekskludert.Gávpogat Áltá, Tromsa, Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde.
I tabellene presenteres andel mottakere av sosialhjelp på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008. Andelen mottakere av sosialhjelp på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen.Tabeallat čájehit man oallugat ožžo sosiálaveahki iešguđege áigodagain 1992-2004, dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis, golmma áigebottas 1994-2008. Sii, geat ožžo sosiálaveahki vissis áigodagain, addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga.
Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller sier for eksempel noe om andelen som mottar sosialhjelp, øker eller avtar.Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis, definerejuvvon áigebottain, muitala veahá movt sosiálaveahki vuostáiváldin lassána dahje njiedja.
Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder, utdanning og bosted (kyst/innland).Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi, oahpu ja orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan).
Tallene er kun oppgitt i andeler (per 1000 eller prosent) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante.Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde (1000 olbmo ektui dahje proseanta) ja eaige leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat.
4.2.5 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til alder4.2.5. Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui
Tabell 9 og 10 presenterer andelen sosialhjelpsmottakere i og utenfor STN- områdene nord for Saltfjellet.Tabealla 9 ja 10 čájehit dan oasi sosiálaveahki vuostáiváldiin, siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Totalt sett framkommer det at menn i disse områdene i større grad enn kvinner mottar sosialhjelp.Obbalaččat boahtá ovdan, ahte dain guovlluin leat eambbo dievdoolbmot, nissonolbmuid ektui, geat vuostáiváldet eambbo sosiálaveahki.
Både for kvinner og menn finner vi den største andelen mottakere i den yngste aldersgruppen.Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas leat nuoramus ahkejoavku, geat eanemus vuostáiváldet sosiálaveahki.
I 2004 mottok om lag 3,5 prosent av alle menn i alderen 20–30 år sosialhjelp både i og utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet.2004 ledje sullii golbma ja bealle proseanta dievdoolbmuin agis 20-30 jahkásaččain, geat vuostáiválde sosiálaveahki, sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
For kvinner var de tilsvarende andelene om lag halvparten.Nissonolbmuid vástideaddji oasis lei dušše sullii bealli.
For menn over 30 år var det en litt høyere andel sosialhjelpsmottakere i STN-områdene enn i ikke-STNområder, både i 1999 og 2004, ellers var det ingen markante forskjeller innenfor og utenfor STN-områdene.Dievdoolbmuin badjel 30 jagi ledje veahá eambbogat geat vuostáiválde sosiálaveahki SED guovlluin, go buohtastahttá olggobealde SED guovlluiguin, sihke 1999 ja 2004. Muđui gal eai lean stuora erohusat dain guovlluin.
Tallene for nye sosialhjelpsmottakere i ulike femårsintervaller (tabell 11 og 12) viser at STN-områdene ligger noe høyere enn områdene utenfor STN både for kvinner og menn.Logut ođđa sosiálavuostáiváldiin iešguđege vihttajagi áigebottas (tabealla 11 ja 12) čájehit, ahte SED guovlluin leat eambbo go olggobealde SED guovllu, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen.Leat mihá eambbo ahkejoavkkus vuollel 30 jahkásaččaid, geat ožžot sosiálaveahki, ja unnimus fas dan boarráseamos ahkejoavkkus.
Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andel nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene.Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid bealis leat veahážiid mielde unnon ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit dan golmma áigebottas, nugo tabealla čájeha.
Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode.Dien sáhttá belohahkii čilget go bargguhisvuohta lea njiedjan seamma áigodagas.
4.2.6 Sosialhjelp og utdanning4.2.6. Sosiálaveahkki ja oahppu
Tabell 13 og 14 viser at andelen sosialhjelpsmottakere er størst blant personer som kun har grunnskoleutdanning, og at det er en større andel menn enn kvinner som mottar sosialhjelp.Tabealla 13 ja 14 čájehit eanemus sosiálavuostáiváldit leat sii, geain lea dušše vuođđoskuvlaoahppu, mii lea eanemus dievdoolbmuid gaskkas.
For de to første tidspunktene presentert i tabell 13 ser det ut som om menn bosatt i STN-området og med kun grunnskoleutdanning mottok sosialhjelp i noe mindre grad enn menn bosatt utenfor dette området.Dan guovtti vuosttáš áigodagas čájeha tabealla 13, ahte dievdoolbmot, geat orrot SED guovllus, ja geain lea dušše vuođđoskuvla dásis oahppu, ožžo unnit sosiálaveahki, go dievdoolbmot olggobealde guovllu.
Mot slutten av perioden opprettholdes ikke dette mønsteret.Loahpas dien áigodaga ii leat šat diet minsttar.
For kvinner var det også en antydning til at andelen sosialhjelpsmottakere med bare grunnskoleutdanning var noe mindre i STN-området enn i området utenfor STN i begynnelsen av perioden, men at dette skillet viskes ut mot slutten av perioden.Nissonolbmuid bealis orui maid čájehuvvome sosiálavuostáiváldit lohku, geain lei dušše vuođđoskuvla dásis oahppu, lei unnit SED siskkobealde álggus dan áigodaga, go buohtastahttá guovllu olggobeliin, muhto loahpas dan áigodaga ii leat šat nie.
Tabell 15 og 16 viser andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted (kyst/innland) i aldersgruppen 30 år og yngre og aldersgruppen over 30 år. For kvinner 30 år og yngre ser det ut som om STN-områder i innlandet har hatt lavere forekomst av sosialhjelp enn STN-områder ved kysten, mens det for kvinner over 30 år i begynnelsen av tidsperioden var høyere forekomst i STN-områdene i innlandet enn ved kysten.Tabealla 4.15 ja 4.16 čájehit man ollu leat sosiálavuostáiváldit orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan) ahkejoavkkuin 30 jagi dahje nuorabut ja badjel 30. Orru ahte siseatnamis SED guovllus ledje unnit, go riddoguovllus, nuorra nissonolbmot, geat dárbbašedje sosiálaveahki, seammás go SED siseatnamis ledje eambbo go riddoguovllus, nissonolbmot badjel 30 jagi, geat dárbbašedje sosiálaveahki.
Dette mønsteret snur fra 1999. Innlandsområder utenfor STN har en betydelig lavere andel sosialhjelpsmottakere enn innlandsområder innenfor STN. Det gjelder både for kvinner og menn.Diet minsttar rievdá 1999. Siseatnan guovlluin olggobealde SED ledje ollu unnit sosiálavuostáiváldit, go SED siseatnamis sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin.
For kystområdene er det ingen markante forskjeller mellom områdene i og utenfor STN verken for menn eller kvinner.Nissonolbmuin ja dievdoolbmuin riddoguovlluin ii lean stuora erohus SED siskkobealde ja olggobealde.
4.3 Oppsummering, kommentarer og anbefaling for videre forskning4.3 Čoahkkáigeassu, kommentárat ja ávžžuhus viidásit dutkamii
Intensjonen med dette kapitlet har vært å systematisere og kommentere statistikk over omfanget av uføretrygd og sosialhjelp i den samiske befolkningen.Jurdda dainna kapihttaliin lea leamaš systematiseret ja kommenteret statistihkaid, main čájehit man ollu leat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut ja sosiálavuostáiváldit sámi álbmogis.
På grunn av mangel på individbaserte data om etnisitet har geografi vært brukt som indikator på samisk tilhørighet.Sivas go váilot čearddalašvuođa dieđut ovttaskas olbmo dásis, de leat dieđut vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikki ektui, gávnnahan dihte sámi gullevašvuođa.
I tolkningen av dataene må begrensingen som dette representerer, tas hensyn til når disse tallene skal relateres til den samiske befolkningen.Go dulko dieđuid, de ferte diekkár ráddjehusaid váldit vuhtii, go sámi álbmoga ektui geahččá bohtosiid.
Generelt framkommer det at STN-områdene ikke har hatt den samme kraftige økningen i uførhet som den som har vært registrert i Norge i tidsperioden dataene er hentet fra.Oppalaččat boahtá ovdan, ahte SED guovlluin eai leat seamma ollu lassánan bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut, go dat mii leat registrerejuvvon Norggas, dien áigodagas go dieđuid leat čohkken.
STN-områdene har imidlertid en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).SED guovlluin leat goitge eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde guovllu davábealde Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning, og dette gjelder både for kvinner og menn.Eanemus bargonávccahemiid gávdnat dan joavkkus, geain lea unnimus oahppu, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
I tillegg framkommer det at andelen er høyest hos menn i innlandet innenfor STN-området og hos personer i den høyeste alderskategorien.Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot siseatnamis SED guovllus ja olbmot dan alimus ahkejoavkkus, geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Den største andelen kvinnelige sosialhjelpsmottakere finner vi i gruppen 30 år eller yngre, mens andelen for mennenes del er omtrent lik i aldersgruppene 20 – 30 år og 31 – 45 år.Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat nissonolbmuid gaskkas, geat leat 30 jagi ja nuorabut. Dievdoolbmot leat sullii seamma mađe 20-30 jahkásaččain go 31-45 jahkásaččain.
Det framkommer ingen markant forskjell mellom STN-områdene og områdene utenfor når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere var noe høyere i STN-områdene enn utenfor disse områdene nord for Saltfjellet.Eai leat stuora erohusat sosiálaveahki vuostáiváldiin SED siskkobealde ja olggobealde, earret go dat ahte ođđa sosiálavuostáiváldit ledje eambbo SED guovlluin, go olggobealde guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Den største andelen sosialhjelpsmottakere finner vi blant personer med kort utdanningslengde.Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat sin gaskkas, geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat.
Det var ingen forskjeller i dette mønsteret innenfor og utenfor STN.Dien minstara ektui eai lean makkárge erohusat SED siskkobealde ja olggobealde.
En betydelig større andel menn bosatt i innlandet i STNområdene var mottakere av sosialhjelp sammenliknet med menn bosatt i innlandet utenfor STN-området.Ledje mihá eambbo dievdoolbmot, geat orro siseatnamis SED guovllus, go olggobealde guovllu, geat ožžo sosiálaveahki.
En vesentlig begrensing i datamaterialet som er presentert, er at det ikke er testet gjennom såkalte statistisk analyser.Okta dehálaš ráddjehus dieđuin, maid leat almmuhan, lea ahte eai leat iskkan statistihkalaččat.
En slik analyse, der de ulike variablene (alder, kjønn, geografi og utdanning) gjensidig er justert for, vil kunne gi et bedre bilde av sammenhengen mellom disse forholdene og risiko for uføretrygd eller sosialhjelp.Statistihkalaš guorahallamis gos iešguđetlágan variábelat (ahki, sohkabealli, geografiija ja oahppu) leat vuđolaččat guorahallon, addet buoret gova dieid dilálašvuođaid ovttastusain ja riska oažžugoahtit bargonávccahisvuođaoaju dahje sosiálaveahki.
For å kunne beskrive årsakssammenhenger mellom ulike levekår og livsforhold når det gjelder uføretrygd og bruk av sosialhjelp i den samiske befolkningen, er det nødvendig med studier hvor etnisitetsinformasjon på individnivå inngår.Jus galggašii sáhttit čilget sivaid sámi álbmoga iešguđetlágan birgejumiin ja eallindiliin bargonávccahisvuođaoaju ektui ja sosiálaveahki geavaheamis, de lea dárbu dutkat čearddalašvuođadieđuid ovttaskas olbmo dásis.
Dette vil kunne være av verdi for overvåking av utviklingen i bruk av disse trygdeytelsene i den samiske befolkningen, og nødvendig i forbindelse med iverksetting av forebyggende tiltak.Diet livčče mávssolaš, go galgá gozihit movt sámi álbmot geavaha oadjoruđaid, ja livčče maid dárbbašlaš dan oktavuođas go galgá bidjat johtui eastadan doaimmaid.
6 Utdanningsnivå og bosted6 Oahppodássi ja ássanbáiki
Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/Samisk høgskoleYngve Johansen Pršjektjođiheddji, Sámi allaskuvla
SammendragČoahkkáigeassu
Hvorvidt elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter skolestart eller ikke, har svært stor innvirkning på hvilket utdanningsnivå de er på i 30-årsalderen.Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi ovdalgo 5 jagi leat gollan, váikkuha hui ollu 30jahkásaččaid oahppodássái.
Nesten 70 % av dem som gjennomfører videregående opplæring på allmennfaglig studieretning i løpet av fem år, og 24 % av dem som gjennomfører innen fem år på yrkesfaglig studieretning, har universitets- eller høgskoleutdanning.Dain geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu, dábálašfágalaš suorggis lea measta 70 % universitehta dahje allaskuvlaoahppu, ja 24 % sis geain lea fidnofágalaš oahpposuorgi.
Tallene for dem som ikke gjennomfører innen fem år, er henholdsvis 19 % og 7 %.Lohku sis geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa lea vástideaddji 19- ja 7 %.
Omtrent 15 % flere jenter enn gutter tar universitets/høgskoleutdanning.Sullii 15 % eanet nieiddat go bártnit váldet universitehta/allaskuvla oahpu.
Av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994– 1996, bor ca. 45 % i dette området i 2009. 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående skole innen fem år, enn av dem som fullførte, bor i STN-området.Ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 SED-guovllus, ásset dan guovllus su. 45 % jagi 2009. 13 % eanet sis geat eai čađahan oahpu 5 jagi siste orrot SED-guovllus.
Det er flest gutter (56 %) som ikke har fullført yrkesfaglig studieretning innen fem år, og færrest jenter som har fullført allmennfaglig studieretning (31 %), som bor i STN-området.Sis geat eai leat čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi viđa jagi sisa leat eanas bártnit (56%), ja leat unnimus nieiddat geat leat čađahan dábálašfágalaš oahpposuorggi (31%) ja geat orrot SED-guovllus.
6.1 Innledning6.1 Álggahus
Bakgrunnen for dette kapitlet er resultatene som kom fram i ”Samiske tall forteller 2” i kapitlet ”Utdanning i SUF-området”.Duogážin dán kapihttalii leat bohtosat mat bohte ovdan “Sámi logut muitalit 2” kapihttalis “Oahppu SOF-guovllus”.
Her kom det fram at det var stort frafall av elever i den videregående skolen, spesielt på yrkesfaglig studieretning, og frafallet var størst i STN-områdene (tidligere SUF-områder).Das bođii ovdan ahte ledje ollu oahppit geat heite joatkkaskuvla oahpus erenoamážit fidnoskuvla oahpposurggiin ja eanemusat heite SED-guovllus (ovdalaš SOF-guovllut).
I kapitlet vil det bli tatt utgangspunkt i eleven som startet på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996. Årsaken til at årene etter 1994 er valgt, er at det med Reform 94 ble innført rett til tre års videregående opplæring.Kapihttala vuolggasadji lea oahppis gii álggii joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996. Čilgehus manne leat válljen jagiid maŋŋel 1994, lea go “Refoarbma 94” sisafievrrideami maŋŋil šattai riekti 3 jagáš joatkkaskuvla ohppui.
Disse elevene er i dag over 30 år, de aller fleste er ferdige med sin grunnutdanning og er ute i arbeidslivet.Dasa lassin leat dat oahppit dál badjel 30 jagi ja eatnasat geargan vuođđooahpuin ja leat bargoeallimis.
6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 19966.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996
Utdanningsnivået inndeles i fire kategorier: grunnskolenivå, videregående skolenivå (inkluderer også ”påbygging til videregående utdanninger”, som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning), universitets-/høgskolenivå, kort (omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år) og universitets-/høgskolenivå, lang (omfatter mer enn fire år, samt forskerutdanning).Oahppodássi juhkko njealji oassái, vuođđoskuvladássi, joatkkaskuvladássi, siskkilda maiddái dási “lassioahppu joatkkaskuvla ohppui” mat fátmmastit oahpuid mat váldet vuođu joatkkaskuvllas, muhto mat eai dohkkehuvvo alitoahppun. Universitehta/allaskuvladássi, oanehis, siskkilda alitoahpu gitta njeallje jagi.
I de følgende tabeller og figurer benyttes ”STN-området”, som er Sametingets tilskuddsordning til næringslivet, tidligere kalt SUF-området.Čuovvovaš tabeallain ja figuvrrain geavahit “SED-guovllu” mii lea Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet guovlu, ovdal gohčoduvvon SOF-guovlu.
Området som er kalt ikke STN nord for Saltfjellet, er området nord for Saltfjellet som ikke er omfattet av Sametingets tilskuddsordning til næringslivet. Byene Bodø, Harstad, Tromsø og Alta er tatt ut fordi statistikken ellers i for stor grad ville bli påvirket av forskjeller mellom by og land.Doaba “Ii SED davábealde Sáltoduoddara” lea guovlu olggobealde Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnega, muhto gávpogat Bådådjo, Hárštá, Romsa ja Áltá eai leat fárus, danne go muđui váikkuhit ollu erohusat gávpot – boaittobealbáiki.
6.2.1 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år6.2.1 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa
Ved å gjennomføre yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring får elevene en fagutdanning og kan gå direkte over i yrkeslivet.Go oahppit čađahit joatkkaskuvla oahpu, fidnofágalaš oahpposuorggis, de lea sis fágaoahppu ja besset njuolga bargoeallimii.
De som tar allmennfaglig studieretning, må ta en tilleggsutdanning for å få et yrke.Sii geat váldet dábálašfágalaš oahpposuorggi dárbbašit lassioahpu oažžut ámmáha.
Tabellen viser naturlig nok at det er stor forskjell mellom elever som har tatt allmennfaglig studieretning, og elever som har tatt yrkesfaglig studieretning, når det gjelder utdanning etter videregående skole.Tabealla 6.1 čájeha lunddolaččat stuora erohusaid joatkkaoahpus maŋŋel joatkkaskuvla oahpu, ohppiid gaskkas geat leat váldán dábálaš- dahje fidnofágalaš oahpposuorggi.
Av allmennfagelevene i STNområdet har over to tredjedeler tatt utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mens en fjerdedel av elevene på yrkesfaglig studieretning har gjort det samme.Dábálašfága ohppiin SED-guovllus leat badjel 2/3 oassi joatkkán universitehta dahje allaskuvladási oahpuin. Fidnofágalaš oahpposuorggi ohppiin leat ¼ oassi dahkan dan seamma.
Det er forholdsvis store kjønnsforskjeller.Sohkabeliid gaskkas leat oalle stuora erohusat.
Av dem som gikk på allmennfaglig studieretning, er det 10 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009. Av dem som gikk på yrkesfaglig studieretning, er det nesten 20 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009.Dábálaš -ja fidnofágalaš oahpposurggiin leat vástideaddji 10 % ja measta 20 % eanet bártnit go nieiddat geain lea joatkkaskuvla oahppu alimus oahppodássin jagi 2009. SED-guovllus leat veaháš eanet dievddut go nissonat geat váldet guhkes universitehta/allaskuvla oahpu.
Det er omtrent 5 % flere utenfor STN-området nord for Saltfjellet som tar universitets-/høgskoleutdanning.Olggobealde SED-guovllu leat sullii 5 % eanet go SED-guovllus, geat gazzet universitehta/allaskuvlaoahpu.
7.2.2 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år6.2.2 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Fra 1999 har det vært mulig for søkere som ikke har generell studiekompetanse, og som fyller minst 25 år i søknadsåret, å søke opptak til høyere utdanning.1999 rájes lea leamaš vejolaš ohcciide geain ii leat oppalaš lohkangelbbolašvuohta ja geat devdet unnimusat 25 jagi ohcanjagi, ohcat beassat alit ohppui.
Denne søknaden skal bygge på søkerens realkompetanse innenfor det søkte studieområdet.Dat ohcamuš galgá váldit vuođu ohcci reálagelbbolašvuođas ohccojuvvon oahpposuorggi siskkobealde.
Dette har ført til at det kommer søkere inn på høyere utdanning som tidligere var avskåret fra det fordi de ikke hadde videregående opplæring.Dat lea mielddisbuktán ohcciid alitohppui geat ovdal eai beassan dasa go sis ii lean joatkkaskuvla oahppu.
Tabellen nedenfor viser nok derfor også effekten av innføringen av opptak til høyere utdanning via realkompetanse.Tabealla vuolábealde čájehage maiddái váikkuhusa das go sisaváldin alit ohppui reálagelbbolašvuođain álggahuvvui.
Omtrent 60 % av elevene som startet på videregående skole i perioden 1994 til 1996 og ikke gjennomførte innen fem år, har heller ikke fullført videregående skole i 2009.Sullii 60 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 ja geat eai čađahan 5 jagi sisa, eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 2009 rádjái.
Det er 7 % flere jenter enn gutter fra STN-området som startet på allmennfag og ikke fullførte innen fem år, som seinere har fullført videregående opplæring eller tatt universitets-/høgskoleutdanning.7 % eanet nieiddat go bártnit SED-guovllus geat álge dábálašfágii ja eai čađahan 5 jagis álgima rájes, leat maŋŋil čađahan joatkkaskuvla oahpu dahje váldán universitehta/allaskuvlaoahpu.
25 % av jentene som ikke fullførte videregående opplæring på allmennfag innen fem år, har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning.25% nieiddain geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu dábálašfágas 5 jagi sisa, leat váldán oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu.
Av guttene på allmennfag som ikke fullførte på fem år, har 13 % tatt en kort eller lang universitets- eller høgskoleutdanning.Bártniin dábálašfágas geat eai čađahan 5 jagi sisa, leat 13 % gazzan oanehis dahje guhkes universitehta- ja allaskuvlaoahpu.
Av dem som begynte på yrkesfaglig studieretning, er det like mange jenter som gutter (64 %) som fremdeles har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, men av jentene er det 11 % som har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning.Fidnofágalaš oahpposuorggis leat ovtta mađe nieiddat go bártnit (64 %) geain ain lea vuođđoskuvla alimus oahppodássin, muhto nieiddain leat 11% gazzan oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu.
Når man sammenligner STN-områdene med ikke-STN-områdene nord for Saltfjellet, er det små forskjeller, bortsett fra at jentene fra STN-områdene i større grad tar en kort universitets- eller høgskoleutdanning enn jentene utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet.Go buohtastahttá SED- ja ii SED-guovlluid davábealde Sáltoduoddara, de leat unnán erohusat, earret dan ahte eanet nieiddat SED-guovlluin gazzet oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu go nieiddat ii SED-guovllus davábealde Sáltoduoddara.
6.2.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 19966.2.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái
I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996, som fullførte innen fem år.54 % ohppiin mat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 SED-guovllus, čađahedje dan 5 jagi sisa.
Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og av kvinnene 62,5 %.Dievdduin čađahedje 45.5% joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja nissoniin 62.5 %.
Figur 6.1 Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og for dem som i ikke gjorde det.Govadat 6.1 Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996, sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan.
ProsentProseanta.
Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke, har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere.Govadat čájeha ahte joatkkaskuvlla čađaheapmi viđa jagi sisa váikkuha hui ollu oahppodássái.
Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år, har ingen fagutdanning når de er 30 år.Badjel 60 % sis geat eai čađahan viđa jagi sisa ii leat fágaoahppu maŋŋil go devde 30 jagi.
Nesten 50% av dem som fullfører videregående skole innen fem år, tar utdanning på universitets- og høgskolenivå, mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år, gjør det samme.Measta 50 % sis geat čađahit joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa gazzet oahpu universitehtas ja allaskuvllas, ja dušše 10 % sis geat eai geargga joatkkaskuvllain 5 jagi sisa, dahket dan seamma.
6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 19966.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996.
Hensikten med å se på bosted er å se om gjennomføring eller ikke gjennomføring av videregående opplæring og valg av studieretning kan ha noe å si for framtidig bosetting.Ulbmil geahčadit ássanbáikkiid lea iskat mearkkašago joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi dahje ii čađaheapmi ja oahpposuorggi válljen maidege boahttevaš ássanguvlui?
Tabell 6.3 og tabell 6.4 inndeles i tett og spredt bosetting innenfor og utenfor STN-området nord for Saltfjellet og bosetting sør for Saltfjellet.Tabealla 6.3 ja 6.4 juhkko čoahkkebáikeássamii ja bieđggus ássamii siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ja ássit lulábealde Sáltoduoddara.
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.SGD čoahkkebáikedefinišuvdna Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo, ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera.
Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges.Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset.
Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder.Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut, valáštallanhuksehusat, industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo, jogat dahje gilvvaeatnamat.
Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái, lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis.
De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satelihttan dan čoahkkebáikeguovddážii.
6.3.1 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år6.3.1 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Av de elevene fra STN-området som gjennomførte videregående skole innen fem år, bor 40 % i dette området i 2009. Nesten 10 % flere av dem som fullførte yrkesfaglig studieretning, enn dem som fullførte allmennfaglig studieretning, bor i et spredt bosettingsområde i STN-området,.SED-guovllu ohppiin geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset 40 % dan guovllus jagi 2009. Measta 10 % eambbogat dain geat čađahedje fidnofágalaš- go dábálašfágalaš oahpposuorggi ásset SED guovllus, bieđggus ássan guovllus.
Det er omtrent 40 % flere av dem som har tatt allmennfaglig studieretning, som har bosatt seg sør for Saltfjellet, enn av dem med yrkesfaglig studieretning.Sullii 40 % eambbogat dain geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi go dat geat leat váldán fidnofágalaš oahpposuorggi ásset lulábealde Sáltoduoddara.
Av dem som begynte på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996, og som bodde i STN-området, er det i 2009 12 % flere menn enn kvinner som bor i STN Det er over 9 % flere av de elevene som ikke kommer fra STN-området, som bor sør for Saltfjellet, enn av de elevene som kommer fra STN-området.Jagi 2009 ásse 12 % eanet dievddut go nissonat SED-guovllus, dain geat álge joatkkaskuvla ohppui 1995-1996 ja ásse dalle SED-guovllus. Ohppiin geat eai leat SED-guovllus eret ásset badjel 9 % eambbogat lulábealde Sáltoduoddara, daid ektui geat leat eret SEDguovllus.
Av mennene som kommer fra STN-området og har tatt yrkesfaglig studieretning, bor ca. 15 % flere i dette området enn tilfellet er for menn som har tatt allmennfaglig studieretning.Dievdduin SEDguovllus geat válde fidnofágalaš oahpposuorggi ásset su. 15 % eambbogat dan guovllus go dievddut geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi.
For kvinner utgjør denne forskjellen litt under fem prosent.Nissoniid dáfus lea dát erohus vuollelaš 5 %.
6.3.2 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år6.3.2 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Av de elevene fra STN-området som ikke gjennomførte videregående skole innen fem år, bor litt over 50 % i dette området i 2009. Totalt bor 54 % av mennene og 45 % av kvinnene i STN-området.Ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa, orrot badjelaš 50 % dan guovllus jagi 2009. Oppalohkái ásset 54 % dievdduin ja 45 % nissoniin SED-guovllus.
Av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, er nesten 60 % menn.Sin gaskkas geat eai čađat joatkkaskuvla oahpu viđa jagi sisa leat measta 60 % dievddut.
Av mennene som ikke gjennomførte yrkesfaglig studieretning på videregående skole innen fem år, bor ca. 8 % flere i STN-området, i et område med spredt bosetting, enn av dem som ikke gjennomførte allmennfag.Dievdduin geat eai čađat fidnofágalaš oahpposuorggi joatkkaskuvllas 5 jagi sisa, ásset su 8 % eanet SED-guovllus, bieđggus ássanguovlluin, go dat geat eai čađahan dábálašfága.
Valg av studieretning synes ikke å ha betydning for jentene.Oahpposuorggi válljen ii oro nieiddaid gaskkas mearkkašeame maidege.
Det er flest menn som ikke fullfører allmennfaglig studieretning, som bor sør for Saltfjellet, mens jentene i større grad flytter til tettsteder utenfor STN-området nord for Saltfjellet.Dain geat ásset lulábealde Sáltoduoddara, leat eanemus dievddut geat eai čađat dábálašfágalaš oahpposuorggi, davábealde Sáltoduoddara nieiddat ges eanet fárrejit čoahkkebáikkiide olggobeallái SED-guovllu.
Av elevene utenfor STN-området nord for Saltfjellet bor 48 % på tettsteder i dette området, og 23,4 % er i 2009 bosatt sør for Saltfjellet.Ohppiid gaskkas olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ásset 48 % čoahkkebáikkiin ja 23.4 % ásset jagi 2009 lulábealde Sáltoduoddara.
For elevene fra STNområdet er tallene henholdsvis 24,4 % og 16,8 %.Ohppiide SED-guovllus leat dát logut 24.4 % ja 16.8.
6.3.3 Bosted i 2009 til elevene som bodde i STN-områdene ved oppstart på videregående opplæring i årene 1994 til 19966.3.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat ásse SED-guovlluin go álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996.
Figur 6.2 Bosted i 2009 til elever fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, fordelt på dem som gjennomførte opplæringen innen fem år, og dem som ikke gjorde det.Govadat 6.2 Ássanbáiki ohppiide eret SED-guovllus jagi 2009, geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 juhkkojuvvon dan ektui geat čađahedje oahpu 5 jagi sisa ja geat eai čađahan.
ProsentProseanta.
Omtrent 10 % flere av elevene fra STN-områdene som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, bor i STN-områdene i 2009, sammenlignet med dem som fullførte videregående opplæring innen fem år.Sullii 10 % eanet ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset SED-guovllus 2009, go buohtastahttá singuin geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
De som har fullført videregående opplæring, bor i større grad på tettsteder utenfor STN-området og sør for Saltfjellet, enn dem som ikke har fullført videregående opplæring innen fem år.Sii geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu ásset dávjjibut čoahkkebáikkiin olggobealde SED-guovllu ja lulábealde Sáltoduoddara go sii geat eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Det ser ut som om flere utenfor STN-området som ikke har fullført videregående opplæring innen fem år, enn dem som har fullført, flytter inn i STN-området, og da i hovedsak utenfor tettstedene.Orru leahkime nu ahte eambbogat olggobealde SED-guovllu geat eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, go dat mat čađahit, fárrejit SED-guvlui ja dávjjimusat olggobeallai čoahkkebáikkiid.
Samiske tall forteller 3Sámi logut muitalit 3
Johan Áilo KalstadJohan Áilo Kalstad
Torunn PettersenTorunn Pettersen
Magritt BrustadMagritt Brustad
Øivind RustadØivind Rustad
Yngve JohansenYngve Johansen
Jon TodalJon Todal
20102010
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud, oppslutning og rammevilkår.Sámi mediain lea leamaš positiivalaš ovdáneapmi duhátjagimolsuma rájes fálaldagaid, álbmoga beroštumi ja rámmaeavttuid ektui.
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget.Dan áigodagas lea NRK Sámi Radio sajáiduvvon vuoruhuvvon mediamolssaeaktun.
Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer.TV-sáddagiidda lea erenoamáš ollu beroštupmi, sihke sámi álbmogis ja ii-sápmelaččaid gaskkas.
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker.Seammás lea olbmuid beroštupmi njiedjan ii-sámi báikkálašmediain informašuvdnakanálan sámi áššiide.
Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud.Orru nu ahte NRK Sámi Radios lea leamaš ovdáneapmi mii lea daguhan ii-sámi mediafálaldagaid ovdii.
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000. På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir.Áviissaid gaskkas lea Ságat aviissas leamaš deaddilanlogu lassáneapmi 14,7 % jagi 2000 rájes. Nuppedáfus lea sámegielat aviisafálaldagaid deaddilanlohku unnon measta beliin maŋŋil Min Áiggi ja Áššu oktii časkimiin Ávvirin.
Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett.Ovccis logi sápmelaččas lea dál interneahtta olámuttus.
Bruken av samiske internettmedier er også i framgang, særlig blant de yngre.Sámi interneahttamediaid geavaheapmi lea maiddái lassánan, erenoamážit nuoraid gaskkas.
Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget.Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lassánii 5.500 jagi 1989 rájes measta 14.000 rádjái 2009. 2009 ledje 321 riikka 430 suohkanis olbmot geain lei jienastanriekti sámediggeválggas.
26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet, mens syv hadde mer enn 500. Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå.26 suohkanis ledje eanetgo 100 olbmo jienastuslogus, čieža suohkanis ledje ges eanetgo 500. Vuosttaš sámediggeválggaid rájes jo leat suohkaniin Guovdageainnus ja Kárášjogas leamaš stuorimus jienastuslogut suohkandásis.
Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta..Suohkaniin Romssas ja Álttás lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi.
Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende.Jienastuslogu ahkečohkkehus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána.
Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn.Jienastuslogus 2009, leat 53 % čálihuvvon olbmuin dievddut.
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år.Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi.
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets.2009 lei ollislaš jienastanoassálastin 69 %, oassálastin biiriid mielde rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norggá válgabiires.
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntalletLeat registreren unnán čielga eret dieđihemiid jienastuslogus.
Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene. Særlig i Vest- Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark.Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis. Erenoamáš čielggas lea dat Oarje-Finnmárkkus, muhto Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu čielgasit.
I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 %.Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain.
Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen.Eret fárren SED-guovllus, ja váilevaš fárren ruovttoluotta, lea váldo sivvan njiedjamii.
I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet.Jagiid maŋŋel duhátjagimolsuma leat olmmošlogus šaddan unnán mánát, dan sadjái go ollu mánát, nugo lei 1990-logus.
Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området.Eret fárren ja dat go šaddet unnán mánát daguha boarásnuvvi álbmoga SED-guovllus.
Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge.Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis.
STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).SED-guovllus leat leamaš eanet bargonávccahisvuođaoaju penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn.Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot.
I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien.Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis.
Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet.Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara.
Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke, har stor betydning for deres senere utdanningsnivå. Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996, har i dag universitets-/høgskoleutdanning, mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år, har det samme.Joatkkaskuvla oahpu čađaheamis 5 jagi sisa, lea stuora mearkkašupmi oahppodássái maŋit áiggi. Badjel 50 % dain geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu lea dál universitehta/allaskuvlaoahppu, ja 10 % dain geat eai leat čađahan 5 jagi sisa lea dat seamma.
Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse.Su. 15 % eanet nissonat go dievddut leat gazzan alitoahpu.
Under 50 % av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, bor i STN-området i dag.SED-guovllu ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui 1994-1996 ásset dál vuollel 50 % SED-guovllus.
Det er 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, som bor i STN-området, enn av dem som fullførte videregående opplæring innen fem år.13 % eambbogat sis geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset SED-guovllus, go dat geat čađahedje 5 jagi sisa.
Den tydeligste tendensen i tallene for samisk språk i barnehage og skole for året 2009/2010 er at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen fortsatte å gå nedover.Čielgaseamos tendeansa sámegiela loguin mánáidgárddiin ja skuvllain jagi 2009/10 lea ahte vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella fágan njiedjá.
Det er en samlet nedgang på litt over 23 % siden 2005. Det er først og fremst tallet på elever med nordsamisk som andrespråk som går ned.Eanemus njiedjá ohppiid lohku geain lea davvisámegiella nubbingiellan.
3 Miljø- og ressursforvaltning i samiske områder3 Biras- ja resursahálddašeapmi sámi guovlluin
Kommentarer til utvalgt statistikk innen rovdyrforvaltning nasjonalt og for ressursforvaltning på FinnmarkseiendommenKommentárat válljejuvvon statistihkkii surggiin našunála boraspirehálddašeapmi ja Finnmárkkuopmodaga resursahálddašeapmi
Ole-Bjørn Fossbakk, cand.Polit. Universitet i TromsøOle-Bjørn Fossbakk, cand.Polit. Romssa Universitehta
SammendragČoahkkáigeassu
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn.Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis.
Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr.Sámi vuođđoealáhusain lea erenoamáš hástalus go masset guohtunelliid boraspiriide.
Bønder og reineieres tap er langt større enn hva de får økonomisk kompensasjon for fra staten.Boanddaid ja boazoeaiggádiid massin lea ollu eanet go dan máid ožžot ekonomalaččat buhtaduvvot stádas.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned sine bruk.Stuora boazo ja sávza massin lea oallugiid mielas nu stuora váttisvuohta ahte árvvoštallet heaittihit doaluideaset.
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen.Oallugat vásihit ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáliid.
Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske.Dat vuolgá ollu das go doaibmabijuid maid leat evttohan hehttet riidduid vásihit unnán realisttalažžan.
For mange framstår økt uttak av rovdyr som den eneste effektive løsning.Oallugiid mielas orru eanet jávkadeapmi boraspiriin áidna beaktilis čoavddus.
Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit ollu lasihit vuođđogelbbolašvuođa dutkama ja boraspirenáli goziheame bokte.
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan.Finnmárkkuopmodat lea ođđa regionála hálddašanorgána.
Erfaringer fra de første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter som staten tidligere bidro til.Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimma iežaset dietnasa bokte, dakkáriid máid stáda ovdal mávssii.
De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler.Eanemus dinejit eanaláigoheami divadiin ja minerála vuovdimiin.
Lokale forvaltningsorganisasjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivat Finnmárkkuopmodahkii ja sii fertejit máksit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte.
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over lengre tid i mange områder.Rievssatbivdu lea njiedjan garrasit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálli lea njiedjan ja lea leamaš garra bivdodeaddu guhkit áiggi ollu guovlluin.
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig næringsinntekt for mange.Finnmárkku mearraluossabivdu lea stuorimus riikkadásis ja dat lea ain oallugiidda dehálaš dienasealáhus.
Naturbruk står ennå sentralt i Finnmark, men kampen om arealene spisser seg til.Luonddudoallu lea ain dehálaš Finnmárkkus, muhto gižžu areálaid nalde lassána.
Den økte globale etterspørselen etter mineraler har medført et økt krav om at industriutviklingen av de geologiske ressursene må skje raskere.Go globálalaččat lea lassánan minerála dárbu, de lea dat mielddisbuktán stuorit gáibádusa jođáneappot mannui geologalaš resurssaid industriijaovdáneamis.
I dette ligger et potensial for arealkonflikter mellom tradisjonelt baserte næringer og gruveindustri.Das lea fas potensiála areálariidduide árbevirolaš ealáhusaid ja ruvkeindustriija gaskkas.
Samene er et urfolk med rettigheter fundamentert i internasjonale konvensjoner.Sápmelaččain leat eamiálbmogin rievttit vuođuštuvvon internašunála konvenšuvnnain.
Rettighetssituasjonen i Finnmark er under utredning.Finnmárkkus leat vuoigatvuođadilálašvuođa guorahallame.
Dette må bergverksindustrien og andre aktører forholde seg til.Dan fertejit bákteindustriija ja eará aktevrrat váldit vuhtii.
3.1 Innledning3.1 Álggaheapmi
Mandatet for denne artikkelen er å kommentere utgitt statistikk som kan belyse miljø- og ressursforvaltning i samiske områder.Dán artihkkala mandáhtta lea čielggadit almmuhuvvon statistihka mii sáhttá čuvgehit biras- ja resursahálddašeami sámi guovlluin.
Det er valgt å fokusere på to aktuelle forhold.Leat válljen deattuhit guokte áigeguovdilis oasi.
Det ene er rovviltforvaltningen i hele det samiske området, og det andre gjelder natur- og ressursforvaltningen på Finnmarkseiendommen.Nubbi lea boraspirehálddašeapmi olles sámi guovllus ja nubbi lea luonddu- ja resursahálddašeapmi Finnmárkkuopmodagas.
Rovviltforvaltningen har vært et aktuelt tema over lang tid fordi den direkte angår primærnæringsutøvere.Boraspirehálddašeapmi lea leamaš áigeguovdilis temá guhkit áiggi,danne go dat njuolgut guoská vuođđoealáhusdolliide.
Primærnæringene står fremdeles sterkere blant den samiske befolkningen enn tilfellet er for landsgjennomsnittet for øvrig (samediggi.no, Andersen 2008).Vuođđoealáhusat leat ain dábálaččabut sámi álbmogis, go muđui riikkagaskamearis (samediggi.no, Andersen 2008).
Finnmarkseiendommen (FeFo) er valgt ut fordi den representerer en nyskapning innen areal-, ressurs-, og miljøforvaltning styrt av befolkningens egne representanter fra Sametinget og Finnmark fylkesting.Finnmárkkuopmodaga (FeFo) leat válljen go dat ovddasta ođasteami areála-, resursa-, ja birashálddašeamis máid álbmoga iežaset áirasat Sámedikkis ja Finnmárkku fylkkadikkis stivrejit.
FeFo har som ett av sine lovfestede formål å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur.FeFo:s lea okta lágalašmihtuin sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu.
3.1.1. Samiske tall forteller om hva og hvor?3.1.1. Máid ja movt muitalit sámi logut?
Samiske områder defineres av SSB som sammenfallende med Sametingets fond for tilskuddsordninger for næringsutvikling (STN), tidligere kjent som Sametingets næringsfond.Sámi guovllut definerejuvvojit Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas (SGD) oktahahkan Sámedikki foandda ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovlluin (SED), ovdal namain Sámedikki ealáhusfoanda.
Forrige utgivelse i denne serien, Samiske tall forteller II, kapittel 3 Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske, legger områdene i STN til grunn (Andersen 2008).Ovddit almmustus dán ráiddus, Sámi logut muitalit II, kápihttal 3 Vuođđoealáhusat boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi, bidjet SED guovlluid vuođđun (Andersen 2008).
Geografisk er dette de kommuner og deler av kommuner nord for Saltfjellet som frivillig definerer hele eller deler av kommunen som samisk og selv har søkt om opptak i STN.Geográfalaččat leat dat suohkanat ja oasit suohkaniin davábealde Sáltoduoddara mat eaktodáhtolaččat definerejit olles dahje oasi suohkanis sámi suohkanin ja mat ieža lea ohcan beassat SED guovlun.
Når det gjelder tall fra SSB om ressurs- og miljøforvaltning på Finnmarkseiendommen, skilles det ikke mellom samiske/ikke-samiske områder.Mii guoská SGD loguide resursa- ja birashálddašeami dáfus Finnmárkkuopmodagas, de eai earut sámi/ii-sámi guovlluid.
Sørsameområdet er ikke med i STN og har dermed ikke vært inkludert i samisk statistikk fram til i dag.Lullisámeguovlu ii leat oassin SED:s ja ii leat leamaš oassin sámi statistihkas dássážii.
Imidlertid dekkes sørsamisk reindrift av tall fra rovviltforvaltningen.Muhto lullisámi boazodoalu logut boraspirehálddašeamis leat mielde.
Det er rovviltforvaltningen selv eller andre på oppdrag fra forvaltningen som i hovedsak samler inn data og utarbeider tallmaterialet.Boraspirehálddahus ieš dahje earát hálddahusa ovddas, čohkkejit loguid ja ráhkadit lohkomateriálaid.
Tall fra rovviltforvaltningen er vanligvis ikke inkludert i samisk statistikk, men er svært relevante og berører viktige samiske næringer som reindrift og jordbruk /næringskombinasjoner i rovviltforvaltningsregioner (se appendiks 2) fra Finnmark til Hedmark.Boraspirehálddahusa logut eai leat dábálaččat mielde sámi statistihkas, muhto leat hui dehálaččat ja gusket dehálaš sámi ealáhusaide nugo boazodollui ja eanadollui/lotnolasealáhusaide boraspirehálddašanguovlluin (gč. appendix 2) Finnmárkkus Hedmarkii.
Tallene for sauenæringen i denne presentasjonen fokuserer på Nordland, Troms og Finnmark.Sávzaealáhusa logut dán ovdanbuktimis leat guovlluin Nordlánda, Romsa ja Finnmárku.
Her kommenteres ikke all relevant statistikk, men det gis et utvalg som dekker noen sentrale utviklingstrekk ved rovdyrforvaltningen, rovdyrpolitikken og det store folkelige engasjement som kommer til uttrykk i massemedia og gjennom organisasjoner.Dás eai čielggaduvvo visot áššáiguoskevaš statistihkat, muhto muhtumat mat čájehit guovddáš ovdánanhámiid boraspirehálddašeamis, boraspirepolitihkas ja stuora álbmot beroštumis máid leat oaidnán mediain ja organisašuvnnain.
I dette ligger også et forsøk på å skissere sentrale begreper i rovdyrforvaltningen og hvordan denne er organisert.Dás geahččalit maiddái hábmet guovddáš doahpagiid boraspirehálddašeamis ja das mo dat lea organiserejuvvon.
3.1.2 Kommentar til tilgjengelig statistikk – metode og utilgjengelighet3.1.2 Kommentárat statistihkkii mat leat olámuttus – metoda ja beasatlašvuohta
Rovviltforvaltningen er et særlig komplekst system med mange nivåer og organisatoriske enheter med forskjellige formål og ansvarsområder (se appendiks 3 for modell).Boraspirehálddahus lea oalle máŋggabealat vuogádat ollu dásiiguin ja organisatuvrralaš ossodagaiguin main guhtesge lea sierra mihttu ja ovddasvástádusguovlu (geahča appendix 3 govvosa).
Offentliggjort informasjon om rovviltforvaltningen og forskning på rovvilt er i dag spredt på flere forskjellige nettsteder.Almmuhuvvon dieđut boraspirehálddašeamis ja boraspiriid dutkamis leat dál biđgejuvvon máŋgga iešguđetge neahttabáikái.
Innen rovviltforvaltningen foreligger det få ferdige statistikker som umiddelbart kan kommenteres, og det er et problem å skaffe en dekkende og samlet oversikt over tilgjengelig og gyldig tallmateriale.Boraspirehálddahusas leat unnán válmmas statistihkat máid dakkaviđe sáhttá čielggadit, ja lea váttis háhkat bures fátmmasteaddji ja čohkkes oppalašgeahčastaga dasa makkár lohkomateriála lea gustojeaddji ja vejolaš oažžut.
Det er ikke publisert en felles oversikt over statistikk på nett om sentrale områder innen rovviltforvaltningen.Ii leat almmuhuvvon oktasaš oppalašgeahčastat das makkár statistihkat leat neahtas boraspirehálddašeami guovddáš áššiin.
Direktoratet for naturforvaltning har imidlertid en god nettside – Rovviltportalen.no – som gir en generell oversikt over forvaltningssystemet.Luondduhálddašan direktoráhtas lea goitge buorre neahttasiida– Rovviltportalen.no – mas lea dábálaš oppalašgeahčastat hálddašanvuogádagas.
For tallmateriale henvises publikum i stedet til Rovbase 3.0 – en interaktiv database som blant annet inneholder talldata om dokumentert død eller antatt død rein og sau funnet i marka, samt omsøkt og faktisk utbetalt erstatning.Lohkomateriálaid dihte čujuhit lohkkiid baicca báikái Rovbase 3.0 – interaktiiva diehtovuđđui mii earret eará sisdoallá lohkodataid duođaštuvvon jápmán dahje árvvoštallojuvvon jápmán bohccuin dahje sávzzain mat leat gávdnon meahcis, ja buhtadus ohcamušain ja man ollu duođai lea máksojuvvon buhtadus.
Det påpekes også av forvaltningen selv at antall dokumenterte dyr døde på beite er langt lavere enn antall dyr det er utbetalt sannsynlighetsberegnet erstatning for.Hálddahus ieš nai čujuha dasa, ahte lohku galle ealli leat duođas duođaštan jápmán guohtun eatnamiin lea arvat unnit go duođavuogirehkkenastojuvvon buhtadus.
I Rovbase 3.0 lar det seg likevel ikke gjøre å få antall faktisk dokumenterte tilfeller fram i samme kurve som omsøkte og faktisk erstattede dyr, selv om det finnes slike framstillinger hos fylkesmannen (se diagram side 7 og 8).Rovbases 3.0 ii sáhte goitge oažžut seamma dávgegovvosii galle ealli duođai leat duođaštan massán ja galle leat ohcan- ja duođai ožžon buhtaduvvot vaikko fylkkamánnis leat dakkár ovdanbuktimat. (geahča diagrámma siidu 7 ja 8)
Rovbase 3.0 overlater til brukeren å velge de data han eller hun ønsker.Rovbases 3.0 ferte geavaheaddji ieš válljet data máid dáhttu iskat.
Men det er få kombinasjonsmuligheter og ingen direkte tilgang til grunnlagsmaterialet.Muhto das leat unnán kombinašuvdnavejolašvuođat iige beasa njuolga vuođđomateriálaide.
Tall om tamrein ble tilsendt på forespørsel til bruk i dette kapitlet.Dán kapihttala geavahussii bivddiimet sáddet loguid bohccuid hárrái.
Dersom brukeren ønsker å se utviklingen i erstatning over tid, for eksempel fra 2005–2010, får man i tabellen opp data som presenterer totaltall for hele perioden uten å få de enkelte år oppgitt.Jus geavaheaddji dáhttu geahččat ovdáneami áiggi badjel, ovdamearka dihte 2005-2010, de tabeallas oažžu data mii ovdanbuktá olles logu olles áigodagas almma čájetkeahttá guhtege jagi loguid.
Når det velges ’vis som graf’, får man derimot en kurve med årstall angitt.Go vállje ’čájet gráfan’, de baicca ihtá dávgegovus jahkeloguiguin.
Sammenhengen mellom tabelldata og grafisk framstilling henger derfor ikke helt sammen.Oktavuohta tabealladata ja gráfalaš ovdabuktima gaskkas ii leat danne áibbas ovttalágan.
Når det så er ønskelig å få en oversikt over erstatninger for flere fylker, men ikke alle fylker og årstall, lar det seg ikke gjøre.Jus lea dáhttu ges oaidnit oppalašgeahčastaga máŋgga fylkka buhtadusain, muhto ii buot fylkkaid ja jahkeloguid, de ii sáhte dan dahkat.
Riktig nok poengterer rovbasen at data kan løftes ut i excel for videre behandling.Rovbase áiddostallá gal ahte data sáhttá loktejuvvot excelii viidásit meannudeapmái.
Det finnes pr. dags dato ikke tilgjengelige tabeller for sauetap, mens det for rein foreligger gode tabeller som i dag kan fås på forespørsel.Dássážii eai gávdno tabeallat sávzamassimis, muhto bohccuid ektui leat buorit tabeallat máid oažžu go bivdá.
Konklusjonen er at brukergrensesnittet for Rovbase 3.0 kan gjøres mer allment tilgjengelig, selv om den ikke er laget for å være et analyseverktøy.Čoahkkáigeassu lea ahte Rovbase 3.0 geavaheaddjivejolašvuohta sáhttá dahkkot oppalaččat eanet beasatlažžan vaikko ii leat dahkkon analysareaidun.
Kommentarene i kapitlet tar derfor utgangspunkt i statistikk om sau utarbeidet av fylkesmennene eller statistikk for rein framstilt av undertegnede ved hjelp av Rovbase 3.0. (rovbase.no).Dán kapihttala čielggadeamis lea danne vuolggasadji statistihkain máid fylkkamánnit leat ráhkadan sávzzaide ja máid dán čállosa vuolláičálli lea ráhkadan bohccuide Rovbase 3.0 (rovbase. no) bokte.
Finnmarkseiendommen har lagt ut noe statistikk og resultatregnskap i årsmeldingen for 2009. For statistikk innen jakt og fiske henvises publikum til Statistisk sentralbyrå.Finnmárkkuopmodat lea almmuhan 2009 jahkedieđáhusas muhtun statistihkaid ja boađusrehketdoalu. Bivddu ja guolástan statistihkaid čujuhit olbmuid iskat Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas.
Regnskapstallene er å finne som saksdokumenter til styremøtene, også lagt ut på nett, men ikke umiddelbart tilgjengelige.Rehketdoallologuid gávdná stivrračoahkkimiid áššedokumeantan, biddjon nehttii, muhto eai njuolgut olámuttus.
I aktivitetsregnskapet for 2010 er inntektsgrunnlaget spesifisert.2010 doaibmarehketdoalus lea dienasvuođđu erenoamážit čilgejuvvon.
Men hvor mye av salgsinntektene på kr 76 671 390 i 2009 tjente Finnmarkseiendommen på salg av fiske- og jaktkort, mineraler og eiendommer?Muhto man ollu jagi 2009 vuovdindietnasis ru.76 671 390 dinii Finnmárkkuopmodat oaggun- ja bivdokoarttain, minerálain ja opmodagain?
Alle slike opplysninger kunne for enkelhetens skyld sammenfattes og legges ut i en tallbank.Visot diekkár dieđuid livčče sáhttán álkivuođa dihte biddjot čoahkkái ja almmuhuvvot lohkobáŋkkus.
Fordelen for Finnmarkseiendommen er at den kan kommentere inntektene direkte og hvordan disse fordeles på direkte og indirekte driftskostnader.Finnmárkkuopmodaga ovdamunni lea ahte sáhttá čielggadit dietnasiid njuolga ja movt dát juhkkojuvvojit njuolga dahje eahpenjuolga doaibmagoluide.
Det er bra at statistikken er å finne hos Statistisk sentralbyrå, men FeFo kan med fordel publisere noen av diagrammene i en egen statistikkbank slik at mellomleddene mellom publikum og organisasjon blir færre.Buorre lea go statistihka gávdná Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas, muhto FeFo sáhtášii ovdamunnin almmuhit muhtun diagrámmaid iežaset statistihkkabáŋkkus nu ahte eai leat nu ollu lađđasat álbmoga ja organisašuvnna gaskkas.
Som påpekt av Nygaard og Josefsen (2010) vil FeFo, som et framtidig maktorgan i Finnmark, “måtte akseptere at det er en sterk offentlig interesse for virksomheten”.Nugo Nygaard ja Josefsen (2010) leaba čujuhan, de ferte FeFo boahtteáigásaš fápmoorgánan Finnmárkkus “dohkkehit ahte lea garra almmolaš beroštupmi doibmii.
Det betyr for Fefo, og for den saks skyld også for rovviltforvaltningen, å legge til grunn et tilgjengelighetsprinsipp i kommunikasjonen med publikum heller enn en minimumsstandard.” Dat mearkkaša FeFo:i ja maiddái boraspirehálddahussii, ahte galggaše baicca bidjat vuođđun beasatlašvuođaprinsihpa gulahallamii álbmogiin ovdalii go unnimusstandárdda.
Dette kapitlet aktualiserer også den sosiale og kulturelle kontekst statistikken belyser.Dát kápihttal dahká maiddái áigeguovdilin sosiála ja kultuvrralaš konteavstta máid statistihkka čuvgeha.
Både rovviltforvaltningen og Finnmarkseiendommen er synlige aktører i media og svært viktige for publikum.Sihke boraspirehálddahus ja Finnmárkkuopmodat leat oinnolaš aktevrrat medias ja hui guoskevaččat álbmogii.
Jeg har derfor tatt utgangspunkt i noen relevante medieoppslag fra nrk.no og avisa Nordlys.Mun lean danne váldán vuolggasaji muhtun áššáiguoskevaš mediaáššiin nrk. no ja Nordlys aviissas.
Disse er analysert som skriftlige kilder og en form for kommunikasjon, og bør betraktes som debattinnlegg og ikke nødvendigvis personers eller organisasjoners endelige standpunkter.Daid lean analyseren čálalaš gáldun ja ovttalágan gulahallan vuohkin, ja galggašii gehččot debáhttačálusin iige aivve fal persovnnaid dahje organisašuvnnaid loahpalaš oaivilin.
3.2 Rovviltforvaltning3.2 Boraspirehálddašeapmi
3.2.1 Formålet med rovviltforvaltningen3.2.1 Boraspirehálddašeami mihttu
Rovviltforvaltningen skal i praksis balansere flere hensyn: sikre en levedyktig stamme av rovdyr og ivareta bønder og reindriftsutøveres interesse i å hindre at beitedyr blir tatt av rovdyr.Boraspirehálddašeapmi galgá geavatlaččat bisohallat máŋgga beali gaskkas máid galgá váldit vuhtii: sihkkarastit ealaskas boraspire náli ja váldit vuhtii boanddaid ja boazobargiid beroštumi hehttet boraspiriid vahágahttimis guohtunelliid.
Virkemidler defineres som å skulle være “forebyggende og konfliktdempende”.Doaibmabijuid leat defineren “eastadeaddjin ja riidováidudeaddjin”.
Det vil si at man erkjenner relasjonen mellom rovdyr og beitedyr som en konflikt.Dat mearkkaša ahte dovddastit boraspiriid ja biebmoelliid gaskavuođa riidun.
Rovviltforvaltningen berører hele det samiske området fra Finnmark sør til Hedmark.Boraspirehálddašeapmi guoská olles sámi guvlui Finnmárkkus lulás Hedmarkii.
Dette tilsvarer rovviltforvaltningsregionene 5, 6, 7 og 8 bestemt av Stortinget.Dat leat boraspirehálddašeamiguovllut 5, 6, 7 ja 8 mearriduvvon Stuoradikkis.
For ordens bør skyld det nevnes at sørsameområdet ikke omfatter Møre og Romsdal, som er en del av viltforvaltningsregion 5.Ortnetvuođa dihte namuhit ahte lullisámeguovlu ii fátmmas Møre ja Romsdal oassin boraspirehálddašanguovllus 5.
3.2.2 Hvordan ser organiseringen av forvaltningen ut?3.2.2 Movt leat organiseren hálddašeami?
Rovdyrforvaltningen er et statlig ansvar, og rovdyrpolitikken fastsettes av regjeringen.Boraspirehálddašeapmi lea stáda ovddasvástádus ja boraspirepolitihka mearrida ráđđehus.
Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for all viltforvaltning gjennom budsjett, lovverk og langtidsplanlegging.Birasgáhttendepartemeanttas (BD) lea bajemus ovddasvástádus buot fuođđohálddašeamis bušeahta, láhkamearrádusaid ja guhkesáigeplánema bokte.
Dette innebærer å iverksette politiske målsettinger for rovviltforvaltningen og å utnevne de regionale rovviltnemndene.Dat mielddisbuktá bidjat johtui boraspirehálddašeami politihkalaš mihttomeriid ja nammadit guovllulaš Boraspirelávdegottiid.
Departementet er følgelig ankeinstans for vedtak fattet av nemndene.Departemeanta lea nu maiddái guoddalaninstánsa lávdegottiid mearrádusaide.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) er underlagt departementet og er den sentrale faginstansen for viltforvaltning.Luondduhálddašan direktoráhta (LD) lea departemeantta vuollásaš ja lea fuođđohálddahusa guovddáš fágainstánsa.
DN er rådgivende organ for MD og har ansvar for saksbehandling etter gjeldende lovverk samt forskning og formidling av kunnskap og informasjon innen feltet.LD lea ráđđeaddi orgána BD:i ja das lea ovddasvástádus áššemeannudeapmái gustojeaddji láhkamearrádusaid mielde ja dutkamii ja gaskkusteapmái fáttá máhtolašvuođas ja dieđuin.
Rovviltnemndene er krumtappen i den regionale rovviltforvaltningen.Boraspirelávdegottit leat váldodoaimmaheaddjit guovllulaš boraspirehálddašeamis.
Nemndene har hovedansvaret for gjennomføring av nasjonal politikk og forvaltningen av rovvilt i sin region.Lávdegottiin lea váldoovddas Fylkkamánniid (FM) birasgáhttenossodat lea Boraspirelávdegottiid čállingoddi ja ráđđejeaddji orgána.
Nemndene utarbeider en regional forvaltningsplan for rovvilt, og har ansvaret for prioritering av forebyggende og konfliktdempende virkemidler, samt ansvaret for de ulike såkalte jakt- og fellingsregimer for rovvilt i regionen.Stáda luonddubearráigeahčču (SLB) čađaha geavatlaš gieddebarggu ja iská boraspirevahágahttimiid guohtunelliin, goziha ja suodjala boraspiremáddodaga biraskriminalitehtas. vástádus čađahit našunála politihka ja hálddašit boraspiriid guovlluineaset.
Fylkesmennenes (FM) miljøvernavdeling er sekretariat og rådgivende organ for rovviltnemnda. Statens naturoppsyn (SNO) gjennomfører det praktiske feltarbeidet og foretar undersøkelser av rovviltskader på beitedyr, overvåker og beskytter rovviltbestanden mot miljøkriminalitet.Lávdegottit ráhkadit guovllulaš boraspire hálddašanplána, ja sis lea ovddasvástádus vuoruhit eastadeaddji ja riidováidudan doaibmabijuid, ja maiddái ovddasvástádus iešguđetlágan nu gohčoduvvon boraspiriid bivdo-ja njeaidinregimai guovllusteaset.
3.2.3 Forebyggende og konfliktdempende virkemidler3.2.3 Eastadeaddji ja riidováidudeaddji doaibmabijut
Konflikter oppstår mellom husdyr og rovvilt og mellom tamrein og rovvilt i den forstand at rovdyr angriper og/eller dreper tamdyr på beite.Riiddut biebmošibihiid ja boraspiriid gaskkas ja bohccuid ja boraspiriid gaskkas čuožžilit go boraspire rohkkáha ja/dahje goddá šibiha guohtumis.
Av husdyrartene er det stort sett sau som tas av rovdyr.Biebmošibitšlájain lea eanemusat sávza máid boraspiret vahágahttet.
Bønder og reineiere kan søke om støtte til å iverksette forebyggende tiltak mot rovdyrangrep.Boanddat ja boazoeaiggádat sáhttet ohcat doarjaga álggahit doaibmabijuid eastadit boraspirefallehemiid.
For bønder kan dette være gjerding, å opprette beredskapsarealer dyrene kan flyttes til ved hyppige rovdyrangrep, og såkalt tidlig nedsanking av dyr fra beite, noe som betyr å hente dyrene inn fra beite før seinsommeren, da enkelte rovdyrarter er spesielt aktive.Boanddaide sáhttá dát leat áidun, ásahit gearggusvuođaareálaid gosa šibihiid sáhttá sirdit jus dávjá boraspiret rohkkáhit ja sáhttet árrat viežžat šibihiid guohtuneatnamiin, mii mearkkaša ahte vižžet šibihiid ovdal maŋŋigeasi go muhtun boraspiret leat erenoamáš aktiivat.
Dette har vist seg å være et spesielt godt tiltak mot angrep fra jerv.Dat lea vásáhusaid mielde erenoamáš buorre doaibmabidju getkkiid ektui.
For tamreineiere kan det være å flytte flokken til andre områder og å fore rein i områder med store tap til rovdyr.Bohccuid dáfus sáhttá sirdit ealu eará guovlluide ja biebmat bohccuid guovlluin gos ollu masset boraspiriide.
For både saue- og tamreineiere kan også gjeting i forskjellige varianter vurderes som gode tiltak som utløser eventuell støtte.Sihke sávza- ja boazoeaiggádiidda sáhttá iešguđetlágan guođoheapmi maiddái veardiduvvot buorren doaibmabidjun masa vejolaččat oažžu doarjaga.
3.2.3.1 Erstatninger – dokumentert og skjønnsmessig tap3.2.3.1 Buhtadusat –duođaštuvvon ja meroštallon massimat
Av særlig konfliktdempende midler er utbetaling av erstatning for sau eller rein som er tapt til rovdyr.Nanu riidováidudeaddji vuohki lea buhtadusa máksin sávzzaid dahje bohccuid ovddas máid leat massán boraspiriide.
Dersom det fullt ut kan dokumenteres at bjørn, gaupe, jerv eller ørn har tatt beitedyr, utbetales full erstatning.Jus áibbas vissásit sáhttá duođaštit guovžža, albasa, geatki dahje goaskima váldán guohtunealli, de mákso olles buhtadus.
Dersom dyr dør uten at kadaveret kan finnes eller det kan fastsettes dødsårsak, kan det vurderes skjønnsmessig erstatning.Jus ealli jápmá nu ahte rábbi ii gávdno dahje nu ahte eai nagot gávdnat jápmin siva, de sáhttet meroštallat buhtadusa.
Med skjønnsmessig menes det at det er sannsynlig at tap er forårsaket av rovdyr, etter en totalvurdering av en rekke faktorer.Meroštallamiin oaivvildit ahte lea jáhkehahtti ahte lea massán boraspirii go lea ollislaččat árvvoštallan muhtun áššiid.
Dette kan være nærvær av rovdyr og tidligere tap av beitedyr i området.Nu go leat go boraspiret lahkosiin dahje leat go ovdal massán guohtunelliid guovllus.
Dette betyr i praksis at faktisk utbetalt erstatning er langt lavere enn antall innkomne søknader skulle tilsi, men samtidig langt høyere enn det som faktisk kan dokumenteres.Geavatlaččat mearkkaša dat ahte duođai mákson buhtadus lea ollu unnit go lohku mii ohcamušain lea, muhto goitge ollu eanet go máid duođai sáhttet duođaštit.
3.2.4 Andre forklaringer på høyt oppgitt rovdyrtap – stimulerer erstatningsordningen for rovviltskader høye reintall?3.2.4 Eará čilgehusat alla dieđihuvvon boraspiremassimii – váikkuha go boraspirevahágahttimiid buhtadusortnet alla boazologuid?
Næss et al (2010) hevder at økonomiske erstatningsordninger kan være med på å bidra til at reintallet holdes høyt.Næss et al (2010) čuoččuha ekonomalaš buhtadusortnegiid sáhttit leat váikkuheaddjin doalahit boazologu badjin.
Det ligger et insentiv i selve erstatningsordningen til å rapportere høye tapstall og samtidig beholde en stor flokk.Buhtadusortnegis lea insentiiva dieđihit alla massinloguid ja seammas doalahit stuora ealu.
Å ha en stor flokk gjør det mulig å rapportere om høye tapstall samtidig som slaktingen kan holdes på et minimum.Stuora ealuin lea vejolaš dieđihit alla massinloguid seammás go njuovvat ii dárbbaš go unnánaš.
Det antatt døde dyret gjøres om til kapital og gir dermed høyere inntekt enn ordinær slaktning ville gjort.Ealli máid jáhkket jápmán dahkko ruhtan ja addá nu eanet dietnasa go dábálaš njuovvan attašii.
Insentivene til å øke produksjonen av reinkjøtt for å få ned reintallet har derfor begrenset virkning fordi det for reineiere er mer lønnsomt å ha en stor flokk.Insentiiva lasihit bohccobiergobuhtadeami vai boazologu oažžu njiedjat lea danne ráddjejuvvon doaibmat, go boazoeaiggádiidda lea eanet gánnáhahttin stuora eallu.
3.2.5 Saueerstatning – økning i antall dokumenterte drap av sau3.2.5 Sávzabuhtadusat - lassáneapmi logus galle sávzza duođaštuvvot goddon
Når det gjelder saueerstatning, er det valgt statistikk fra Finnmark, Troms og Nordland.Sávzabuhtadusaid ektui leat válljen statistihka Finnmárkkus, Romssas ja Nordlánddas.
Dermed vil den dekke majoriteten av norske samer som driver ulike former for jordbruk og kombinasjonsbruk som involverer sauehold.Dainna lágiin fátmmastit eanas oasi norgga sápmelaččain geat doaimmahit iešguđetlágan eanadoalu ja lotnolasealáhusdoalu mas lea sávzadoallu oassin.
En viktig forskjell i beregningen av erstatning sammenlignet med reindrift er at det føres tall over hvor mange sauer og lam som slippes ut på beite.Dehálaš erohus buhtadusa rehkenastimis boazodoalu ektui lea ahte lea lohku galle sávzza ja lábbá luitet guohtumiidda.
Statistikk for erstatning av sau drept av rovvilt i Finnmark synliggjør det omtalte forholdet mellom antall faktiske søknader, dokumenterte drap og faktisk utbetalt erstatning.Statistihkka mii čájeha galle sávzza leat gottáhallan boraspiriin Finnmárkkus oainnusmahttá namuhuvvon oktavuođa gaskal loguid galle ohcamuša duođai leat, galle duođaštuvvon gottáhallama leat ja galli ovddas duođai mákso buhtadus.
For 2008 kan det dokumenteres tap i underkant av hundre sau til rovdyr, mens den skjønnsmessige erstatningen er satt til i overkant av 800 dyr.2008 ovddas duođaštedje vuollel čuođi sávzza massán boraspiriide, meroštallojuvvon buhtadus biddjui badjelaš 800 eallái.
Figuren viser for øvrig at det var en jevn økning i antall omsøkte tap i tidsrommet 2000–2001, mens det var en svak nedgang fram til 2004. I årene 2005–2007 har antallet tap steget.Govus čájeha leamaš dássedis lassáneami logus galle ohcamuša massimiid ovddas bohte 2000-2001 rádjai ja fas veaháš njiedjama 2004 rádjai. Jagiid 2005-2007 lea massimiid lohku lassánan.
I 2008–2009 økte omsøkte tap i Finnmark, mens antallet omsøkte tap gikk ned på landsbasis i perioden 2008–2010. Dette skyldes ifølge direktoratet færre dokumenterte tilfeller.2008-2009 lassánedje massimiid ohcamušat Finnmárkkus muhto riikkadásis njiejai ohcamuš lohku massiimiid ovddas áigodaga 2008-2010. Direktoráhta dieđuid mielde lei dasa sivva unnit duođaštuvvon massimat.
Når det gjelder Troms derimot, har antallet omsøkte tap og faktisk erstatning vist en fallende tendens siden 2005, men har igjen økt noe siste året.Romssas baicca, lea lohku ohccojuvvon massimiin ja duođai buhtaduvvon buhtadusain leamaš njieddji tendeansas 2005 rájes, muhto lea fas lassánan veaháš maŋemus jagi.
Den skjønnsmessige erstatningen har økt noe, og en økning i antall rovdyr det siste året øker sannsynligheten for at disse er synderne.Meroštallojuvvon buhtadus lea lassánan veaháš: boraspire logu lassáneapmi maŋemus jagi lasiha jáhkehahttivuođa ahte dat leat sivalaččat.
I Troms og Finnmark har man altså ikke klart å overholde det antall jerv sin er fastsatt i de nasjonale bestandsmålene, noe som betyr at det vært en økning i bestanden av jerv og gaupe i denne regionen.Romssas ja Finnmárkkus oainnat eai leat nagodan doalahit geatki logu mii lei mearriduvvon našunála nállemihtus, mii mearkkaša ahte geatki ja albbas nálli lea lassánan dan guovllus.
Når det gjelder Nordland, meldte NRK om ”Rekordlave sauetap til fredet rovvilt” i oktober 2010. Dette stemte delvis med realiteten.Nordlánddas dieđihii NRK “Erenoamáš unnán sávzamassimat ráfáiduhtton boraspiriide” golggotmánus 2010:s. Dat doalai deaivása duohtavuođain muhtun muddui.
Da erstatningsoppgjøret skulle holdes, viste det seg at antall omsøkte tap var gått opp, mens antallet undersøkte og dokumenterte tap gikk ned.Go buhtadusaid galge bidjat oktii, de čájehuvvui ahte lohku ohcamušain massimiid ovddas lei lassánan, ja lohku iskojuvvon ja duođaštuvvon ráppiin njiejai.
Av kommunene i Nordland som har størst tap det siste året, er Hattfjelldal med et tap på hele 942 sau.Nordlándda suohkaniin ledje maŋemus jagi eanemus massimat Aarbortes, olles 942 sávzza.
Både Hattfjelldal og Snåsa i Nord-Trøndelag er sentrale samiske sentra og grenseområder til Sverige.Sihke Aarborte ja Snåasa Davvi-Trøndelagas leat guovddáš sámi báikkit ja rádjeguovllut Ruŧŧii.
Begge har store utmarksområder med både rein- og sauedrift og samtidig hyppig rovdyraktivitet.Goappaš báikkiin leat stuora meahcceguovllut sihke boazo- ja sávzadollui ja seammás maiddái stuora boraspire aktivitehtain.
Med tanke på at primærnæringene er viktigere i samiske områder enn landet for øvrig, forårsaker store tap til rovdyr naturlig nok uro og engstelse i næringene, og i lokalsamfunnet for øvrig.Go lea jurdagis ahte vuođđoealáhusat leat dehálaččabut sámi guovlluin go muđui riikkas, de daguhit stuora massimat boraspiriide vuorrádusa ealáhusain, ja muđuige báikkálaš servodagain.
Som vi skal se nedenfor, fikk rovdyrproblematikken reindriftssamer og bønder til å demonstrere foran Stortinget i 2010.Nugo oaidnit vuollelis de boraspireváttisvuohta oaččui boazosápmelaččaid ja boanddaid demonstreret Stuoradikki ovddabealde jagi 2010.
3.2.6 Reinerstatning 2005–2009. Tapsrekord i Finnmark og 50 % kalvetap i Nord-Trøndelag.3.2.6 Buhtadusat bohccuid ovddas 2005-2009. Finnmárkkus erenoamáš ollu vaháguvvon bohccot ja Davvi-Trøndelagas 50 % miessemassin
Når det gjelder erstatning for tap av rein til rovdyr, er det på samme måte som for sau vanskelig å finne døde dyr og fastslå dødsårsak for alle dyr som er bortkommet på beite.Mii guoská buhtadusaide bohccuid ovddas máid massá boraspiriide, de lea das nai váttisvuohta gávdnat ráppiid ja gávnnahit jápminsiva buot elliin mat leat lahppon guohtumis.
På landsbasis viser kurven at et stort antall dyr er omsøkt erstattet og faktisk erstattet.Riikkadásis čájeha govusdávgi bissu stuora logu elliin maid ovddas lea ohccon buhtadus ja maid ovddas lea mákson buhtadus.
Som med sauenæringa må vi helt inn på fylkesnivå for å se variasjonene fra år til år.Nugo sávzadoalus, de aitto fylkkadásis oaidnit rievddademiid jagis jahkái.
La oss først se på erstatning til tap av rein til rovdyr på landsbasis i perioden 2005–2009:Álggos gehččot buhtadusaid riikkadásis bohccuid ovddas máid leat massán boraspiriide áigodagas 2005-2009:
Figur 3.4 Reinerstatning: Alle reinbeiteområder i Norge 2005 til 2009. (Rovbase 3.0)Govus 3.4 Boazobuhtadusat: Buot boazodoalloguovllut Norggas 2005 rájes 2009 rádjai. (Rovbase 3.0)
Grafen viser at omsøkt tap til rovdyr jevnt over er høyt og faktisk har økt de to siste sesongene, vurdert ut fra omsøkt tapt.Gráfa čájeha ahte ohcamušat massimiid ovddas boraspiriide leat dássedit ollu ja leat lassánan guokte maŋemus jahkeáigodaga go geahččá massinlogu ohcamušain.
I 2005/2006 lå dette på 60 000, mens det i 2009/2010 ligger på om lag 65 000 dyr.Jagi 2005/2006 lei dat 60 000 ja 2009/2010 lei dat sullii 65 000 ealli.
Det faktisk dokumentert antallet dyr tapt til rovdyr i 2008/09 var ca. 6 % eller 1284 dyr på landsbasis.Lohku galle ealli duođai duođaštuvvo vaháguvvon boraspiriide jagis 2008/2009 lei su. 6% dahje 1284 ealli riikkadásis.
Det er ikke oppgitt tall for 2010. Faktisk utbetalt erstatning har fulgt økningen i omsøkt støtte.2010 eai leat almmuhan loguid. Duođai mákson buhtadus lea čuvvon buhtadus ohcamušaid lassáneami.
Dersom vi går på regionalt nivå til Nord-Trøndelag og Finnmark, ser vi at antall rein og kalv som er erstattet, har økt noe i 2008/2009-sesongen. Det kan ha sammenheng med økt antall søknader, men også med at man den sesongen lyktes i å skaffe bedre dokumentasjon på faktiske tap til rovdyr.Guovllulaš dásis Davvi-Trøndelagas ja Finnmárkkus, oaidnit ahte lohku bohccuin ja misiin mat leat buhtaduvvon lea lassánan veaháš 2008/2009 áigodagas mii sihke sáhttá leat čuovus ohcamušaid lassáneamis ja das go dan áigodaga lihkostuvve háhkat buoret duođaštusaid elliin máid duođai leat massán boraspiriide.
Faktisk ble det høyest rapporterte tapstall noensinne lagt på bordet i 2008/2009, dersom man legger sammen omsøkt erstatning, rapporterte tap og faktisk dokumenterte tap.2008/2009 almmuhuvvui bajemus boraspire vahágahttin lohku obanassiige, sihke buhtadus ohcamušain, dieđihuvvon massimiin ja duođai duođaštuvvon massiimiin.
I Finnmark ble det totalt søkt om erstatning for om lag 49 000 dyr.Finnmárkkus ohce buhtadusa oktiibuot 49 000 ealli ovddas.
For Vest-Finnmark ser vi igjen en nedadgående utvikling på reinerstatningen i 2009/2010, noe som skyldes færre rapporterte og dokumenterte tilfeller.OarjeFinnmárkkus oaidnit fas njieddji ovdáneami boazobuhtadusain jahkeáigodagas 2009/2010, danne go leat unnibut dieđihuvvon ja duođaštuvvon massimat.
For Vest-Finnmark vil det si et omsøkt tap på 27 090 dyr.Oarje-Finnmárkkus ledje ohcamušain massimat 27090 ealli ovddas.
Av disse ble 5695 dyr eller om lag 21 % av omsøkt tap erstattet.Dain mákse buhtadusa 5695 ealli ovddas dahje 21 % ohccojuvvon massimiin.
Figur 3.5 Reinerstatning: Vest-Finnmark 2005 til 2009. (Kilde: Rovbase 3.0)Govus 3.5 Boazobuhtadusat: Oarje-Finnmárku 2005-2009 (Gáldu: Rovbase 3.0)
Nord-Trøndelag er det av fylkene som har vært hardest rammet av rovdyrangrep både på sau og rein.Davvi-Trøndelaga lea okta fylkkain mii eanemusat lea gillán sávzzaid ja bohccuid boraspirevahágahttimiin.
Dette gjenspeiler seg i fig. 4, der det omsøkte antall tap av rein har økt, mens antallet faktisk erstattet har holdt seg jevnt siden 2005, med unntak av 2006/2007, markert med en svak nedgang.Dat oidno govvosis 3 mas lohku galle bohcco ovddas lea ohccojuvvon buhtadus lea lassánan seammás go lohku duođai buhtaduvvomiid ovddas lea bisson dássedin 2005 rájes earret 2006/2007 goas lei veaháš njiedjan.
Når vi sammenholder disse tallene med det antatte antall tamrein i NordTrøndelag på om lag 12 239 i 2007, utgjør tapstallene rapportert av reineierne opp mot 40– 50 % av reintallet, de fleste av disse er simler og kalv.Go mii daid loguid doallat oktii loguin galle bohcco Davvi-Trøndelagas oktiibuot leat 12239 jagi 2007, de dahket massinlogut máid boazoeaiggádat leat dieđihan 40-50 % boazologus, eanas dain leat álddut ja miesit.
Når vi ser på prosent faktisk erstattete dyr, fikk Troms erstattet 69 %, Nord-Trøndelag 63 % mens Vest-Finnmark kun fikk erstattet 22 % av omsøkte dyr i 2008/09. Den samme tendensen er gjennomgående fra sesongen 2005/06 til 2009/10. Antallet dokumenterte tap til rovdyr ligger på om lag 6 % i samtlige av de nevnte distrikter.Go geahččat proseanttaid duođai buhtaduvvon elliin, de Romssas buhtaduvvo 69 %, DavviTrøndelagas 63 % ja Oarje-Finnmárkkus ožžo buhtadusa dušše 22 % ohccojuvvon elliin 2008/09. Seamma tendeansa lea čađat áigodagain 2005/06 gitta 2009/10 rádjai. Lohku duođaštuvvon boraspirevahágahttimiin lea birrasiid 6 % buot namuhuvvon guovlluin.
Det nevnes ikke hvorfor erstatningsprosenten er større i Nord-Trøndelag og Troms enn i Finnmark.Ii namuhuvvo manne buhtadusproseanta lea stuorit Davvi-Trøndelagas ja Romssas go Finnmárkkus.
Figur 3.6 Reinerstatning: Nord-Trøndelag 2005 til 2009Govus 3.6 Boazobuhtadusat: Davvi-Trøndelaga 2005 gitta 2009
3.2.7 Uttak av rovdyr som forebyggende tiltak3.2.7 Boraspiriid jávkadeapmi eastadeaddji doaibmabidjun
Det ser ut til at av de forebyggende metoder som benyttes i dag, er det uttak av rovdyr som har forårsaket eller potensielt kan forårsake skade på beitedyr, som på kort sikt har størst effekt.Dain eastadeaddji vugiin máid atnet dál, orru jávkadeapmi boraspiriin mat leat dahje dáidet vahágahttit elliid guohtumis, mas oanehis áigái lea eanemus ávki.
På landsbasis er det gaupe, jerv og ørn som tar mesteparten av de dokumenterte tapene av både sau og rein.Albbas, geatki ja goaskin váldet riikkadásis eanemus duođaštuvvon vahágahttimiin sihke sávzzaid ja bohccuid.
Gaupe ser ut til å ta flest sau, mens jerven tar flest rein.Albbas orru váldime eanemus sávzzaid ja geatki eanemus bohccuid.
Det har vært en nedgang i skader forårsaket av jerv i Troms, mens bjørneangrep har hatt en økning i Nord-Trøndelag det siste året.Romssas leat geatkevahágahttimat njiedjan, ja Davvi-Trøndelagas leat guovžafalleheamit lassánan maŋemus jagi.
I Nasjonal forvaltningsplan for rovvilt (2004) er det fastsatt hvor mange rovdyr av hver art et område skal ha.Boraspiriid Našuvnnalaš hálddašanplánas (2004) lea mearriduvvon man galle boraspire guđege šlájas guđege guovllus galget leat.
Sammen med naturmangfoldsloven og viltloven reguleres uttak av rovdyr prinsipielt ut fra disse bestandsmålene.Oktan Luonddugirjáivuođalágain ja Fuođđolágain mearriduvvo boraspiriid jávkadeapmi prinsihpalaččat nállemihtuid ektui.
Fylkesmannen fastsetter på bakgrunn av bestandsmålene fellingskvoter for rovvilt.Fylkkamánni mearrida nállemihtuid mielde boraspiriid goddineriid.
I tillegg kommer uttak av enkeltdyr som forårsaker stor skade.Dasa lassin bohtet jávkadeamit eaŋkalelliin mat dahket stuora vahágiid.
Å felle rovvilt defineres innen ulike uttakskategorier slik:Boraspiriid goddin definerejuvvo iešguđetlágan goddinlágiin ná:
”Kvotejakt” Ut fra bestandssituasjonen fastsetter fylkesmannen hvert år fylkesvise fellingskvoter på gaupe.”Earrebivdu” Fylkkamánni mearrida fylkkas jahkásaččat nálledili mielde earrebivddu albasii.
Jakta kalles kvotejakt og foregår i februar og mars.Bivddu gohčodit earrebivdun ja lea guovvamánus ja njukčamánus.
Lisensfelling I områder der det er nødvendig å regulere veksten i en rovdyrbestand på grunn av skader på husdyr og tamrein, kan det også gis tillatelse til lisensfelling.Liseansanjeaidin Guovlluin gos lea dárbu unnidit stuorruma ovtta boraspirenális omiid dahje bohccuid vahágahttima dihte, sáhttá maiddái addot liseansanjeaidinlohpi.
Forutsetningen er at rovdyrbestanden skal være levedyktig på lang sikt.Eaktun lea ahte boraspirenális galgá leat eallinvejolašvuohta guhkit áigái.
Skadefelling Det kan gis tillatelse til å felle enkeltdyr for å hindre skade på bufe eller tamrein.”Goddinlohpi Eaŋkaleallit maidda addo goddin lohpi hehtten dihte vahágahttit omiid dahje bohccuid.
Rovviltnemndene i den enkelte region utarbeider detaljerte forvaltningsplaner for rovvilt.Boraspirelávdegottit guhtege guovllus ráhkadit bienalaš boraspire hálddašanplánaid.
Disse godkjennes av DN med eventuelle kommentarer, for eksempel om den ligger innenfor rammene av nasjonal politikk.Daid dohkkeha DN oktan vejolaš kommentáraiguin nugo ovdamearka dihte leago dat našunála politihka rámmaid siskkobealde.
Hvis vi eksempelvis ser på Troms, har rovviltnemnda her foreslått for sin forvaltningsplan geografisk differensiering av rovdyruttaket i A- og Bområder for hver av artene gaupe, jerv og bjørn.Jus ovdamearka dihte geahččat Romssa, de lea boraspirelávdegoddi árvalan sin hálddašanplánas geográfalaš sirrema boraspiregoddimiin A ja B guovlluin šlájain albbas, geatki ja guovža.
I A-områdene skal artene forvaltes slik at det nasjonale bestandsmålet for regionen kan nås og opprettholdes.A-guovllus galget šlájat hálddašuvvot nu ahte našunála nállemihttu guovllus bisuhuvvo.
I B-områdene skal beitedyr prioriteres, og det er i følge planen ikke ønskelig med rovvilt.B-guovlluin galget guohtuneallit vuoruhuvvot ja doppe ii leat plána mielde sávahahtti atnit boraspiriid.
Direktoratet kommenterer forvaltningsplanen i brev til rovviltnemnda region 8 slik: “Direktoratet er imidlertid av den formening at streifindivider av artene også må aksepteres innenfor forvaltningsområde B, jf. formuleringen om at det ikke er ønskelig med rovvilt i Bområdene.Direktoráhta kommentere hálddašanplána reivves Boraspirelávdegoddái guovllus 8 ná: “Direktoráhta lea dan oaivilis ahte johttieallit šlájain maiddái fertejit dohkkehuvvot hálddašanguovllu B siskkobealde, dan cealkaga ektui ahte ii leat sávahahtti atnit boraspiriid B-guovlluin.
En mer realistisk målformulering kan være at det i forvaltningssone B ikke er ønskelig med faste bestander av rovvilt.”Eanet realisttalaš mihttocealkin sáhttá leat ahte hálddašanguovllus B ii leat sávahahtti atnit fásta boraspirenáliid ”
I region 8 Troms og Finnmark har det vist seg problematisk å oppnå de nasjonale bestandsmål, som er ti årlige ynglinger for både gaupe og jerv, innenfor ordinær jakttid.Guovllus 8 Romsa ja Finnmárku lea leamaš váttis olahit našunála nállemihtuid, mat leat 10 jahkásaš čivgama sihke albasii ja geatkái, dábálašbivdoáiggi siskkobealde.
På landsbasis har årets gaupejakt (2010/2011) ført til rekord i antall felte gauper.Riikkadásis lea dán jagi albbasbivdu (2010/2011) leamaš olahus dan ektui galle leat báhčán.
Det ble felt flest gauper i Sør- og Midt-Norge, mens det ble felt færrest i region 8 Troms og Finnmark.Eanemus albasiid godde Lulli- ja Gaska-Norggas ja guovllus 8 Romssas ja Finnmárkkus godde unnimus.
I mangel av andre virkemidler ble det derfor innvilget ny tidsfrist, ekstraordinær skadefellingstid, for inntil fem jerv i områder med konsentrerte jervskader fram til 31. mars i år (2011), og fristen ble igjen forlenget fram til 15. april.Go eai lean eará doaibmabijut, de addui ođđa áigemearri, sierra goddinlohpi njukčamánu 31. beaivái (2011), gitta 5 geatkái guovlluin gos ledje ollu geatkevahágahttimat, mii fas guhkiduvvui cuoŋománu 15. beaivái.
Det samme gjelder gaupe.Seamma dilli lea albasii.
Skadefellingstillatelse gitt av fylkesmannen 6. april ble forlenget til 31. mai. Det ble i 2010 gitt fellingstillatelse for 37 gauper på kvotejakt i region 8, hvorav 20 i Troms.Fylkkamánni addon goddinlohpi cuoŋománu 6. beaivái guhkiduvvui miessemánu 31. Jagi 2010 adde goddinlobi 37 albasii earrebivddus guovllus 8, dain 20 Romssas.
Det ble felt sju gauper i perioden.7 albasa godde áigodagas.
SNO melder om stor gaupeaktivitet i fylket.SLB dieđiha stuora albbas aktivitehta fylkkas.
Særlig berører dette sauenæringen i Sør-Troms og Indre Troms med reindriftsnæringa der.Erenoamážit guoská dat sávzadollui Lulli-Romssas ja Siskkit Romssas maiddái boazodollui.
Det lave fellingstallet kan ha sammenheng med at jaktlaget som tidligere bestod av erfarne jegere, og som de senere årene har stått for hoveddelen av skadefelling av rovdyr, har lagt ned våpnene i protest mot at prosjektet Eallit Luonddus / Leve i Naturen (se side 14) reduserte budsjettet til lønn og godtgjørelse til jegere.Vuollegis goddinlogus sáhttá leat oktavuohta dainna ahte bivdojoavku mas ovdal ledje hárjánan bivdit ja geat maŋemus jagiid leat doaimmahan eanas boraspire jávkademiid, leat bidjan eret vearjjuid vuosttaldeapmin go prošeakta Eallit Luonddus / Leve i Naturen (geahča siidu 14), unnidii bušeahta bivdiid bálkái ja buhtadusaide.
Til NRK sa leder i rovviltnemnda i region 8, Willy Ørnebakk, at det ikke er ønskelig å bygge opp en egen fast gruppe jegere, og at det er kommet på plass nye jegere.NRK:i dajai jođiheaddji boraspirelávdegotti guovllus 8, Willy Ørnebakk, ahte ii leat dáhttu hukset fásta bivdojoavkku ja ahte leat ožžon ođđa bivdiid.
I NRK-reportasjen hevdes det også fra bøndenes side at de nye jegerne ikke er like gode som de forrige, som karakteriseres som elitejegere.NRK reportášas boanddat čuoččuhit maiddái ahte ođđa bivdit eai leat seamma buorit go ovddibut geaid gohčodedje njunušbivdin.
Ifølge tallene har man altså ikke på kort sikt klart å holde bestandsmålene i Troms med denne strategien.Loguid mielde eai leat Romssas nagodan oanehis áigái doalahit nállemihtuid dáinna vugiin.
3.2.8 Bedre bestandsovervåkning3.2.8 Buoret nállegoziheapmi
For å kunne sette inn bedre tiltak i forvaltningen av rovdyr er bedre kunnskap om rovviltet sentralt.Vai galgá sáhttit buoridit boraspire hálddašeami doaibmabijuid, de lea guovddáš ášši eanet máhttu boraspiriid birra.
Nasjonalt overvåkningsprogram for de fire store rovviltartene ble igangsatt i år 2000, med utvidelse til ørn i 2006. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er hovedansvarlig og overvåker bestandene av gaupe, jerv og ulv, mens blant annet Bioforsk og Ås universitet har vært inne i bjørneovervåkningen.Našuvnnalaš gozihanprográmma njealji stuora boraspirešládjii álggahuvvui jagi 2000 ja goaskima bidje oassin 2006:s. Norsk institutt for naturforskningas (NINA) lea váldoovddasvástádus ja goziha náliid albbas, geatki ja gumpe ja earret eará Bioforsk ja Ås universitehta leat leamaš mielde guovžagoziheamis.
De legges ut på det felles nettstedet Rovdata, etablert i 2010. En stor og mektig natur er en utfordring i overvåkningen av rovviltbestandene.Jahkásaččat almmuhit raporttaid iešguđetge šlájaide máid bidjet oktasaš neahttabáikái Rovdata, ásahuvvon 2010:s. Stuora ja fámolaš luondu lea hástalus boraspirenáliid goziheamis.
For å skaffe til veie best mulig forskning på rovvilt er det flere mindre prosjekt som bidrar til Rovdata.Vai ožžot buoremus lági mielde boraspire dutkamiid, de leat máŋggat unnit prošeavttat mat oasálastet Rovdatas.
Blant disse er Scandlynx, Scandulv og Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet.Muhtumat dain leat Scandlynx, Scandulv ja Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet.
3.2.9 Eeallit Luonddos / Leve i naturen – dialog og forvaltning?3.2.9 Eallit Luonddus/Leve i naturen – dialoga ja hálddašeapmi?
De senere års utfordringer knyttet til rovdyrproblematikken har fått flere aktører til å gå sammen om prosjektet Eeallit Luonddos / Leve i naturen.Maŋemus jagiid boraspirehástalusaid dihte leat máŋggat aktevrrat searvan prošektii Eallit Luonddus/Leve i naturen.
Prosjekt er “3-årig og rettet mot utfordringene knyttet til rovvilt, beitedyr og samfunn i Troms og Finnmark.Prošeakta lea “3 jagi bisti ja galgá doaibmat hástalusaide mat čatnasit boraspiriide, guohtunelliide ja servodahkii Romssas ja Finnmárkkus.
Her er det samlet en del relevant materiell som medieoppslag, referater fra møter i rovviltnemnda og også dagsorden for prosjektets egen møteserie kalt Arena Rovvilt. Arena Rovvilt skal være en felles møteplass for utøvere med rein og sau, jegere, forvaltere og andre med interesse for rovvilt og beitedyr samt organisasjoner og offentlige etater som er berørt av utfordringene knyttet til spenningsforholdet beitedyr, rovvilt og samfunn.Prošeavtta váldo ulbmiljoavku leat guođohanealáhusat” 17. Dasa leat čohkkejuvvon muhtun oasi áššáiguoskevaš dieđut nugo media čállosat ja almmuheamit, boraspirelávdegottiid čoahkkin referáhtat ja maiddái áššelistu prošeavtta iežas deaivvadanráiddus nammaduvvon Arena Rovvilt. Arena Rovvilt galgá leat oktasaš deaivvadanbáikin sávza- ja boazobargiide, bivdiide, hálddahusa bargiide ja earáide geain lea beroštupmi boraspiriide ja guohtunelliide ja maiddái organisašuvnnaide ja almmolaš etáhtaide geaidda gusket hástalusat mat čatnasit gealdagasoktavuhtii guohtunelliid, boraspiriid ja servodaga gaskkas.
3.2.10 Beitenekt i 2012?3.2.10 Guođohangielddus jagi 2012?
På bakgrunn av stort tap av dyr på beite har Mattilsynet gått til det skritt å komme med et forslag om beitenekt i 2012 i områder som er hardest rammet, dersom trenden fortsetter i 2011. Det betyr i praksis forbud mot å slippe sau på utmarksbeite dersom bøndene ikke selv med forebyggende tiltak klarer å minske tapene.Sivas go ollu eallit guohtumis vaháguvvet, de lea Biebmobearráigeahčču evttohan guođohangildosa 2012 guovlluin gos dát leat eanemus dáhpáhuvvan, jus nu joatká 2011. Dat mearkkaša geavatlaččat ahte lea gielddus luoitit sávzzaid meahcceguohtumiidda jus boanddat eai ieža nákce eastadeaddji doaibmabijuiguin unnidit massimiid.
Mattilsynet begrunner sitt synspunkt med det store antallet dyr som kommer bort eller dør på beite hvert år, i tallet om lag 120 000 dyr.Biebmobearráigeahčču vuođušta oainnuset go lea nu stuora lohku elliin mat lahppojit dahje jápmet guohtumis jahkásaččat, birrasiid 120 000 ealli.
Mattilsynet peker på at i tillegg til de store tapene til rovdyr kan også sykdom, forgiftning og ulykker være med på å forklare hvorfor så mange dyr dør på beite.Biebmobearráigeahčču čujuha ahte lassin ollu boraspirevahágahttimiidda, de sáhttet maiddái dávddat, mirkkohuhttimat ja lihkuhisvuođat leat čilgehussan manne nu ollu eallit jápmet guohtumis.
Det høye rovdyrtallet og forslaget fra Mattilsynet har satt sinnene i kok i de deler av befolkningen som er særlig berørt av dette.Alla boraspirelohku ja Biebmobearráigeahču evttohus lea suhttadan muhtun ráje álbmogis geaidda dát erenoamážit guoská.
Både NRK og avisa Nordlys har gjennom en leder, leserinnlegg, artikler og reportasjer vært opptatt av rovdyrproblematikken.Sihke NRK ja Nordlys aviisa leat ovtta oaivečállosa, lohkkiidreivviid, artihkkaliid ja reportášaid bokte beroštan boraspireváttisvuođas.
Denne problematikken er svært sentral for primærnæringene.Dát váttisvuohta lea vuođđoealáhusain hui guovddážis.
Vi skal derfor her vise noen eksempler fra denne debatten og forsøke å gripe tak i hva kritikken retter seg mot.Danne čájehit dás muhtun ovdamearkkaid digaštallamis ja geahččalit darvehit mii lea máid moaittášit.
Forvaltningen har også kommet i krysspress mellom verneinteresser og rovviltmotstandere.Hálddašeapmi lea maiddái gártan russolasgižžui suodjalanberoštumiid ja boraspirevuosttaldeddjiid gaskii.
3.2.11 Et folkelig opprør mot rovviltforvaltningen?3.2.11 Álbmot vuosttaldeapmi boraspirehálddašeapmái?
Det vakte en viss oppsikt da leder i rovviltnemnda for sone 8, Willy Ørnebakk, uttalte til NRK at gaupa burde utryddes i reindriftsområder.Boraspirelávdegotti guovllu 8 jođiheaddji, Willy Ørnebakk, hirpmáhuhtii veaháš go NRK:i dajai ahte albbas galggašii jávkaduvvot boazoguohtuneatnamiin.
Fellesaksjonen for ulv krevde Ørnebakks avgang.Fellesaksjonen for ulv gáibidii Ørnebakka luohpat.
Ørnebakks uttalelser føyer seg inn i en større trend der mange representanter for både regional forvaltning, næring og berørte kommuner har uttrykt sin bekymring for mål og midler i rovviltforvaltningen.Ørnebakka cealkámuš láktasa stuorit treandai mas máŋga ovddasteaddji sihke guovllulaš hálddahusas, ealáhusas ja guoskevaš suohkaniin leat dovddahan vuorrádusa boraspirehálddašeami mihtuide ja ruhtadeapmái.
De store tapene av sau og rein til rovdyr de seneste årene har ført til en del medieoppslag der situasjonen betegnes som svært dramatisk.Maŋemus jagiid ollu sávza ja boazo massin boraspiriide, lea dagahan muhtun ráje almmuhemiid medias main dili muitalit hirbmat dramáhtalažžan.
Den 4. april i 2009 uttalte ordføreren i Snåsa til NRK at reindriften slik vi kjenner den, står i fare når 50 % av kalvene blir tatt av rovdyr.Cuoŋománu 4. beaivvi 2009 dajai Snåasa sátnejođiheaddji NRK:i ahte boazodoallu nugo dan dál dovdat lea heahtedilis go boraspiret váldet 50 % misiin.
I desember 2010 samlet bønder og reinsdriftsamer seg til en demonstrasjon utenfor Stortinget der parolene lød ”La bygdene leve”, ”Ja til reindrift” og ”Rovdyra kveler samisk kultur”.Juovlamánus 2010 čoahkkanedje boanddat ja boazosápmelaččat miellačájeheapmái Stuoradikki olggobeallai čuorvvascealkagiiguin ”Diktet giliid eallit”, ”Juo boazodollui” ja ”boraspiret hávkadit sámi kultuvrra”.
Hovedbudskapet til de demonstrerende var at flere rovdyr må skytes.Miellačájeheddjiid váldocealkámuš lei ahte eanet boraspiriid ferte báhčit.
I en appell uttalte Snåsaordfører Bente Hjulstad Belbo at ”Politikarane må retta opp den mistilliten som no rår mellom rovdyrforvaltinga og lokalbefolkninga”.Muhtun appeallas dajai Snåasa sátnejođiheaddji Bente Hjulstad Belbo ahte ”Politihkkárat fertejit dál njulget eahpeluohttámuša mii dál lea boraspirehálddahusa ja báikkálašálbmoga gaskkas”
Ifølge en uttalelse fra et møte i Sør-Troms regionråd der fylkesmannen deltok, heter det: “Vi har den senere tid fått sterke signaler fra aktørene i næringen om at rovdyrforvaltningen i fylket ikke tjener næringen, og at forholdene nå gjør at flere og flere vurderer nedlegging.Muhtun cealkámušas Lulli-Romssa guovlluráđi čoahkkimis mas fylkkamánni oasálastii, gullui: “Mii leat maŋemus áiggiid ožžon nana čujuhusaid ealáhusa aktevrrain ahte fylkka boraspirehálddahus ii ovddas ealáhusa ja ahte dálá dilálašvuođat daguhit ahte eanegat ja eanegat árvvoštallet heaitit.
Dette vil i så fall få store, negative konsekvenser for distriktstroms.”Dat daguhivčče stuora, negatiiva váikkuhusaid guovlluromsii.
Det vektlegges i uttalelsen at beitenæringen er særlig viktig og avgjørende for bosetningen i regionen.Cealkámušas deattuhuvvo ahte guohtunealáhus lea erenoamáš dehálaš ja váikkuheaddji guovllu ássamii.
Blant andre viktige tiltak ble det påpekt at skadefelling, ekstraordinært uttak av jerv og økte bevilgninger til forebyggende tiltak som tilsyn må bevilges.Eará dehálaš doaibmabijut masa čujuhedje ahte fertešii addit ledje goddinlohpi, geatkái sierragoddinlohpi ja lassi ruhtadeapmi eastadeaddji doaimmaide nugo guođoheapmái.
Regionrådet påpeker også at Mattilsynets forslag (se s. 12) om eventuell beitenekt vil være kroken på døra for mange gårdsbruk, da det vil være vanskelig å finne alternative beiteområder for dyrene.Guovlluráđđi čujuha maiddái ahte Biebmobearráigeahču evttohus (geahča s. 12) vejolaš guohtungielddus dáiddášii mearkkašit loahpa máŋgga dállodollui go lea váttis gávdnat elliide eará vejolaš guohtunguovlluid.
3.3 Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo)3.3 Finnmárkkuopmodat (FeFo)
Finnmarkseiendommen ble formelt opprettet i 2006 med bakgrunn i finnmarksloven.Finnmárkkuopmodat ásahuvvui almmolaččat jagi 2006 Finnmárkkulága duogážiin.
Finnmarksloven er en anerkjennelse av samiske rettigheter til land og vann i Finnmark.Finnmárkkuopmodat lea dovddasteapmi sámi vuoigatvuođain eatnamiidda ja čáziide Finnmárkkus.
Med finnmarksloven overdro staten 46 000 km2 til et selvstendig rettsubjekt, Finnmarkseiendommen (FeFo).Finnmárkkuopmodagain sirddii stáda 46 000 km2 iešheanalis riektesubjeaktan, Finnmárkkuopmodahkan (FeFo).
Finnmarkseiendommen overtok for Statskog i 2006 og har drevet forvaltning av eiendom i form av tomtefeste, jakt, fiske, friluftsliv samt skog-, mineral- og sand/stein-ressurser.Finnmárkkuopmodat válddi badjelasas Statskog doaimmaid 2006 ja lea hálddašan opmodagaid surggiin eanaláigoheapmi, bivdu, guolásteapmi, meahcástallan ja vuovde-,minerála, ja sátto/geađge resurssat.
Finnmarkeiendommen ledes av et styre bestående av seks medlemmer.Finnmárkkuopmodaga jođiha stivra mas leat guhtta miellahtu.
Sametinget og Finnmark fylkeskommune peker ut tre medlemmer hver.Sámediggi ja Finnmárkku fylkkasuohkan nammadit goabbáge golbma miellahtu.
Lederrollen rullerer mellom disse to grupperingene slik at den antatt etniske balansen opprettholdes.Jođiheaddjirolla lea vurrolagaid guovtti joavkku gaskkas nu ahte vurdojuvvon etnalaš dássetvuohta bissu.
Den daglige ledelse og administrasjon av FeFo utføres av 34 medarbeidere fordelt på hovedkontoret i Lakselv og avdelingene i Alta og Vadsø.FeFo beaivválaš jođiheami ja hálddahusa doaimmahit 34 bargi juhkkojuvvon váldokantuvrii Leavnnjas ja ossodagaide Álttás ja Čáhcesullos.
FeFo er selvfinansiert med inntekter blant annet fra tomtefeste, jakt og fiskekortsalg, salg av sand, grus og mineraler, vannfall og vindkontrakter.FeFo lea iežasruhtadeaddji ja dine earret eará eanaláigohemiin, bivdduin ja oaggunkoartavuovdimiin, sádduid ja čievrra vuovdimis, čáhcegahčahat ja bieggašiehtadusain.
Satsningsområder og målsettinger for FeFo fastsettes i en egen strategiplan som gjelder for fire år, den sist vedtatte planen gjelder fra 2011.FeFo vuoruhansuorgi ja mihttomearit mearriduvvojit sierra strategaplánas mii gusto njeallje jagi, maŋemus mearriduvvon plána gusto 2011 rájes.
I rene salgsinntekter hadde FeFo kr 74 015 347 i 2009 mot 44 530 560 brutto i 2010, ifølge resultatregnskapet.Ráinnas vuovdindienas 2009:s lei FeFo:s 74 015 347 ru. Ja 44 530 560 brutto 2010 boađusrehketdoalu mielde.
Til fratrekk kommer direkte og indirekte kostnader.Gessosat dasa leat njuolggo ja eahpenjuolggo golut.
Direkte kostnader kan være konsulentutgifter SNO, provisjoner på kortsalg, som indirekte kostnader kommer lønnsutgifter, skatt og annet.Njuolggo golut sáhttet leat konsuleantaolggosgolut SLB:i, provišuvnnat koartavuovdimiin, eahpenjuolggo golut leat bálkáolggosgolut, vearru ja eará.
Tabellen under er laget på bakgrunn av tall fra aktivitetsregnskap for 2010 for å illustrere budsjett i forhold til brutto inntekter på de viktigste postene, ikke for å gjengi et fullstendig regnskap.Tabealla vuollelis lea ráhkaduvvon 2010 aktivitehtarehketdoalu mielde čájehan dihte bušeahta brutto sisaboađu ektui deháleamos poasttaid, ii ollislaš rehketdoalu geardduheapmi.
3.3.1 Finnmarkseiendommens forvaltning3.3.1 Finnmárkkuopmodaga hálddašeapmi
Det er grunn til å merke seg at FeFo formelt sett kun disponerer Finnmarks totale areal og ressurser inntil rettighetssituasjonen er utredet av Finnmarkskommisjonen.Gánnáha mearkkašit ahte FeFo almmolaččat hálddaša Finnmárkku oppalaš areála ja resurssaid dassážiigo Finnmárkkukommišuvdna lea čielggadan vuoigatvuođadilálašvuođa.
I dag forholder FeFo seg kun til reindrifta som rettighetshaver, mens det på lengre sikt kan vise seg at også andre har privat eller kollektiv bruks- og/eller eiendomsrett.Dál FeFo:s lea oktavuohta dušše boazodollui geas leat vuoigatvuođat, muhto guhkit áigái sáhttet maiddái eará priváhta ja kollektiiva geavahan -ja/dahje oamastanrievttit gártat.
Ifølge finnmarksloven vil FeFo da være en høringsinstans eller en part i saken når Finnmarkskommisjonens innstillinger er klare.Finnmárkkulága mielde galgá de FeFo leat gulaskuddaninstánsa dahje okta bealálaš áššis go Finnmárkkukommišuvnna mearrádusat leat čielgasat.
Det er også andre unntak som kan være verdt å merke seg.Leat maiddái eará sierra lágan áššit máid lea veara mearkkašit.
Som nevnt er rovviltforvaltningen et rent statlig ansvar.Nu go leat namuhan de lea boraspirehálddašeapmi čielgasit stáda ovddasvástádus.
Innen fiske- og mineralforvaltning er det et delt ansvar mellom grunneier, FeFo, staten og lokale forvaltningsorgan.Guolásteamis ja minerálahálddašeamis lea juohkásan ovddasvástádus eanaeaiggáda FeFo, stáda ja báikkálaš hálddašanorgánaid gaskkas.
3.3.2 Ferskvannsfiske3.3.2 Sáivačáhceguolásteapmi
Elvefisket i Alta, Tana og Neiden ligger under Miljøverndepartementet og Fylkesmannen, men forvaltes til dels av lokale regimer.Álttá, Deanu ja Njávdáma johkaguolásteapmi lea Birasgáhttendepartemeantta ja Fylkkamánni vuollásaš muhto hálddašuvvo muhtun muddui báikkálaš ráđđenvugiiguin.
Disse elvene er store lakseførende vassdrag av stor nasjonal og internasjonal interesse, både når det gjelder vernespørsmål og kommersielle hensyn.Dat jogat leat stuora luossa čázádagat maidda lea našunála ja internašunála beroštupmi, sihke suodjalangažaldagaid ja kommersiála beliid ektui.
Det øvrige laksefisket i om lag 50 vassdrag forvalter FeFo på vegne av Fylkesmannen, altså staten.Luossabivddu eará birrasiid 50 čázádagain hálddaša FeFo Fylkkamánni ovddas, nappo stáda ovddas.
Forvaltningen av fisket finansieres i hovedsak av fiskekortsalg.Guolásteami hálddašeami ruhtada váldoáššálaččat oaggunkoartavuovdin.
FeFo hadde en inntekt på kr 2 062 395 av fiskekortsalg i 2010, ifølge aktivitetsregnskapet. Grafen under viser fangstmengde av laks og sjørøye i noen utvalgte vassdrag utenom Tana, Alta og Neiden i perioden 2002–2008: Fangstmengden har variert i de fleste elver over tid, og mens laksefangsten går ned i noen elver, øker den i andre.FeFo:s lei oaggunkoartavuovdimis aktivitehtarehketdoalu mielde dienas Ru. 2.062.395. Gráfa vuollelis čájeha man ollu leat goddán luosa ja vallasa muhtun válljejuvvon čázádagain earret Deanu, Álttá ja Njávdáma áigodaga 2002-2008: Eanas jogain lea rievddadan áiggi mielde man ollu sálaš lea, muhtumiin luossasálaš njiedjá ja earáin lassána.
I Børselv og Komagelv har fangsten gått ned i perioden, mens den har økt i Lakselv, Repparfjordelva og Stabburselva.Bissojogas ja Stuorrajogas lea sálaš njiedjan áigodagas muhto lea lassánan Leavdnjajogas, Riehpovuonjogas ja Rávttošjogas.
Det er sannsynlig at naturlige økologiske variasjoner og antall fiskere kan medvirke til variasjoner i fangstene.Lea jáhkehahtti ahte lunddolaš ekologalaš rievddadeamit ja lohku galle guolásteaddji leat sáhttá váikkuhit sállašiid rievddadeapmái.
Økt fangst kan tyde på at det er flere fiskere som trekker til disse elvene, og at oppgangen av laks generelt er god.Eanet sálaš sáhttá čujuhit dasa ahte eanet guollebivdit mannet jogaide ja ahte luossa lea oppalaččatge lassánan.
Men jevnt over gode fangster kan også skyldes gode lokale forvaltningsregimer, som for eksempel forvaltningen av Repparfjordelva m/Skaidijohka.Muhto ollu sálaš dássedit sáhttá maiddái čilget buriin báikkálaš hálddašanstivrenvugiin nugo ovdamearka dihte Riehpevuonjoga oktan Skaiddejoga hálddašeamiš.
3.3.3 Økt forvaltningsavgift – økt kommersialisering av lokal vassdragsforvaltning?3.3.3 Hálddašandivada lasiheapmi – eanet kommersialiseren báikkálaš čázádathálddašeamis?
Sett fra lokale forvaltningsorganers synspunkt vil skiftet av grunneier medføre økonomiske merkostnader som muligens kan gjøre fiskekortene dyrere for fiskerne.Báikkálaš hálddašanorgánaid oainnu mielde, buvttašii vuođđoeaiggáda lonuheapmi ekonomalaš lassigoluid mas sáhtáše dahkat oaggunkoarttaid divraseabbon guollebivdiide.
For å illustrere dette kan vi se på et eksempel på utfordringer som har fulgt med skifte av grunneier.Dan sáhttit govvidit ovdamearkkaid bokte hástalusain mat leat čuvvon vuođđoeaiggáda lonuheami.
I Repparfjordelva blir det årlig tatt 3–7 tonn laks.Riehpevuona jogas goddet jahkásaččat 3-7 tonna luosa.
Denne elva har vært forvaltet av VestFinnmark jeger- og fiskeforening siden 1930-tallet i samarbeid med grunneier.Joga lea hálddašan OarjeFinnmárkku bivdo- ja oaggunsearvi (VJFF) 1930-logu rájes ovttas vuođđoeaiggádiin.
Av hovedinntektene kommer 80 % fra fiskekortsalg.Váldodietnasis boahtá 80 % oaggunkoartavuovdimis.
Imidlertid har forpaktingsavgiften økt fra 15 %, som før gikk til Statskog, til 25 %, som nå går til grunneier FeFo.Muhto lihttoláigohandivat leat lassánan 15 % rájes mii ovdal manai Statskogai, 25 % rádjai mii dál manná vuođđoeaiggádii FeFo:i.
I tillegg går 6 % av brutto inntekt til pålagt elektronisk betalingssystem.Dasa lassin manná 6 % brutto sisaboađus geatnegahtton ekonomalaš máksinvuogádahkii.
Ifølge VJFFs reviderte driftsplan (2009) går 31 % av inntektene ut av foreningen, derav altså 25 % til FeFo.VJFF reviderejuvvon doaibmaplána (2009) mielde, manná 31 % dietnasiin olggos searvvis, das nappo 25 % FeFo:i.
Sammen med bortfall av offentlig støtte til bygging av laksetrapper og andre tiltak som de før fikk 100 % finansiert fra staten, er situasjonen for foreningen forverret fordi dette nå må bekostes over eget budsjett.Go eai šat oaččo almmolaš buhtadusa Luossatráhpáid huksemii ja eará doaibmabijuide máid stáda ovdal ruhtadii 100 %, de lea searvvi dilálašvuohta vearáskan go dan dál fertejit ruhtadit iežaset bušeahtas.
Foreningen sier i driftsplanen at nye premisser fører forvaltningen i retning av ren bedriftsorganisering i henhold til markedsstyrt økonomi og lønnsomhet (VJFF 2009:6).Searvi dadjá doaibmaplánas ahte ođđa eavttut dolvot hálddašeami čielga fitnodatorganiserema guvlui mii doaibmá márkanstivrejuvvon ekonomiija ja gánnáhahttivuođa ektui (VJFF 2009:6).
3.3.4 Sjølaksefiske3.3.4 Mearraluossabivdu
FeFo forvalter over 1600 plasser for sjøfiske etter laks i samarbeid med fylkesmannen, mens Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk for fisket.FeFo hálddaša ovttas fylkkamánniin badjel 1600 saji luossabivdui mearas ja Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ráhkada statistihka guollebivdui.
Sjølaksefisket har økonomisk verdi og betraktes som en viktig inntektskilde i lokale kombinasjonsnæringer. Det var i 2008 registrert 472 sjølaksefiskere.Mearraluossabivddus lea ekonomalaš árvu ja dan atnet dehálaš sisaboahtogáldun báikkálaš lotnolasealáhusain, 2008:s ledje registreren 472 mearraluossabivdi.
Til sammenligning hadde Troms 75 og Nordland 81 sjølaksefiskere.Jus buohtastahttá de ledje Romssas 75 ja Nordlánddas 81 mearraluossabivdi.
Finnmark var det eneste fylke som fram til 2008 tillot eller praktiserte bruk av krokgarn i sjølaksefisket.Finnmárku lea áidna suohkan mii gitta 2008 rádjai suovai dahje geavahii roahkkefierpmi mearraluossabivddus.
Krokgarn er det redskapet som tar mest laks i Finnmark.Roahkkefierbmi lea dat reaidu mii váldá eanemus luosa Finnmárkkus.
Figur 3.8 Sjølaksefiske etter laks og sjøaure.Govus 3.8 Mearraluossa bivdu luosa ja guvžžá ektui.
2009/2010. Tonn2009/2010. Tonna
Sjølaksefisket på landsbasis går ifølge SSB ned.Mearraluossabivdu njiedjá riikkadásis SGD loguid mielde.
Finnmark er intet unntak.Ii leat Finnmárkkusge earáládje.
I 2008 ble det tatt 212 788 kg laks, mot 131 759 tonn i 2009–2010, noe som er den største nedgangen sett i forhold til andre deler av landet.Jagi 2008 godde 212 788 kg luosa ja 131 759 tonna 2009-2010:s mii lea eanemus njiedjan eará guovlluid ektui riikkas.
Samlet sett stod Finnmark for over 50 % av sjølaksefangsten i 2010. Altafjorden ga den største fangsten på om lag 32 tonn, i Sør-Varanger ble det landet 16,7 tonn.Oktiibuot godde Finnmárkkus badjel 50 % mearraluossasállašis jagi 2010. Álttávuonas lei eanemus sullii 32 tonna, Mátta-Várjjagis 16,7 tonna.
I Tana, Lebesby og Loppa ble det tatt 10–11 tonn i hvert sjøområde.Deanus, Davvesiiddas ja Láhpis godde 10-11 tonna guđege mearraguovllus.
3.3.5 Mineraler3.3.5 Minerálat
Finnmark regnes som et fylke med store mineral- og metallforekomster.Finnmárku adno fylkan mas leat ollu minerála- ja metállagávdnoštumit.
Inntekter fra salg av mineraler og metaller er en av FeFos hovedinntektskilder og var i 2010 på ca. 5 000 000 mill. kr (se tabell 1).Dietnasat minerálaid ja metállaid vuovdimis lea okta FeFo váldosisaboađuin ja lei 2010 sullii 5 000 000 mill. Kr. (Geahča tabealla1).
NGU (Norges geologiske undersøkelser) anslår at den potensielle verdien av mineraler i nord ligger på om lag 2000 mrd. kroner.NGU (Norges geologiske undersøkelser) meroštallá vejolaš árvvu minerálain davvin leat sullii 2000 mrd ruvnno.
For Finnmark gjelder dette blant annet at den dokumenterte verdien av jern ved Bjørnevatn i Sør-Varanger er beregnet til 77 mrd, og kobber-, gull- og sølvforekomstene i Kvalsund er på 20 mrd. kroner.Finnmárkku ektui gusto dát earret eará duođaštuvvon árvu ruovddis Guovžajávrris Mátta-Várjjagis mii lea rehkenaston 77 mrd ja veaikki, golli ja silbba gávdnoštumit Fálesnuoris 20 mrd. ruvnno.
I tillegg er det knyttet store forventninger til nye gull- og kobberforekomster i Karasjok kommune som det nå letes etter.Dasa lassin leat stuora vuordámušat ođđa golle ja veaikegávdnamušaide Kárášjoga gielddas gos dál ohcet.
FeFo som grunneier forvalter rettigheter til noen metaller og mineraler slik: “Lovgivningen skiller mellom statens mineraler og grunneiers mineraler.FeFo eanaeaiggádin hálddaša vuoigatvuođaid muhtun metállaide ja minerálaide ná: “Láhka earuha stáhta minerálaid ja vuođđoeaiggáda minerálaid.
Statens mineraler eies av staten, men grunneieren har rett til 0,5 % av omsetningsverdien ved gruvedrift på hans grunn.Stáhta minerálaid oamasta stáhta, muhto vuođđoeaiggádis lea riekti 0,5 %:ii su eatnama ruvkedoaimma lonuhanárvvus.
Statens mineraler omfatter metaller med egenvekt over 5 kg, blant andre jern, kopper, nikkel, bly, sølv og gull.Stáhta minerálat leat maiddái metállat main iežasdeaddu lea badjel 5 kg, earet eará ruovdi, veaiki, nihkkel, ladju, silba ja golli.
Grunneiers mineraler eies av grunneier, og omfatter alle mineraler som ikke er statens.Vuođđoeaiggáda minerálaid eaiggáduššá vuođđoeaiggát, ja dat leat buot minerálat mat eai leat stáhta.
Vederlag til grunneier for uttak fastsettes gjennom avtale.”Buhtadus vuođđoeaiggádii váldima ovddas mearriduvvo šiehtadusa bokte.”
De potensielle inntektene i framtiden kan bli gode dersom det gjøres drivverdige funn og etterspørselen holder seg på det globale marked.Boahtteáiggis sáhttet leat vejolaččat buorit dietnasat jus gávdnet maidege roggangánnáhahttiid ja jus gávpeberoštupmi bissu globála márkanis.
I dag drives det, ifølge FeFo, ikke virksomhet på statens mineraler.Dál eai doaimmat, FeFo dieđuid mielde, doaimmaid stáda minerálain.
På FeFos grunn har firmaet Nussir AS etter forhandlinger med Sametinget fått til en avtale om mineraluttak i Repparfjord i Kvalsund, noe som vil gi inntekter til FeFo på 0,5 % av omsetningsverdien og 0,25 % i urfolksavgift siden det er snakk om tunge metaller.FeFo eatnamis lea fitnodat Nussir A/S maŋŋil šiehtadallamiid Sámedikkiin ožžon šiehtadusa minerálaroggamiidda Riehpevuonas Fálesnuoris, mii addá FeFo:i 0,5 % dietnasa gávpejorruárvvus ja 0,25 % eamiálbmotdivadis go galget váldit lossa metállaid.
Det foreligger ikke nærmere opplysninger om det blir en urfolksavgift og hvem som skal disponere denne – Sametinget eller FeFo.Eai leat eanet dieđut das šaddágo eamiálbmotdiva máksin ja gii galgá hálddašit dan –Sámediggi vai FeFo.
Av annen eksisterende utvinning av såkalte industrimineral kan nevnes uttak av Nefelin på Stjernøya (Sibelco Nordic) og kvartsitt i Austertana (Elkem).Eará doaibmi nu gohčoduvvon industriijaminerála roggamiin sáhttá namuhit Nefeliinna bohkama Stiertnás (Sibelco Nordic) ja kvártasihta háhkama Deanus (Elkem).
I tillegg er det mange aktører som driver mineralleting på FeFo, spesielt etter gull, som nevnt.Dasa lassin leat ollu aktevrrat geat ohcet minerálaid FeFo eatnamiin, erenoamážit golli nugo namuhuvvon.
Det arbeides i dag med et prosjekt for å gjenåpne Biedjovaggi gruver i Kautokeino.Dál leat maiddái bargame prošeavttain rahpat fas Biedjovákki ruvkki Guovdageainnus.
Syd-Varanger gruver er nylig gjenåpnet, men det er en privat grunneier i de områder som benyttes til gruvedrift.Mátta-Várjjat ruvki lea aitto fas rahppon, muhto doppe lea priváhta eanaeaiggát guovllus gos ruvki lea.
I og med at rettighetssituasjonen på Finnmarkseiendommen ennå ikke er avklart, vil det sannsynligvis utvises en restriktiv holdning til utvinning av slike råstoffer.Go jo vuoigatvuođadilálašvuohta Finnmárkkuopmodagas ii leat vel čielggas, de jáhku mielde dáidet čájehit čavga guottuid álgoávdnasiid váldimii.
Dessuten vil Sametingets konsultasjoner være av betydning for eventuelle videre utvinningsplaner.Dasa lassin šaddet gulaskuddamat Sámedikkiin mearkkašahttit, vejolaš eanet álgoávnnas váldinplánaide.
Det er en del interessemotsetninger knyttet til forholdet mellom tradisjonelle næringers rettigheter og behovet for nye arbeidsplasser i kommunene.Suohkaniin leat muhtun ráje vuostálas beroštumit árbevirolaš ealáhusaid rivttiid ja ođđa bargosaji dárbbuid gaskkas.
Dette gjelder ikke bare i forhold til reindriften, men også i forhold til å etablere deponi for avfall fra gruvedrift i fjordbasseng slik som i Kvalsund, noe som vil føre til økt forurensing og dermed true de sjøsamiske fiskeriene.Dát ii leat dušše boazodoalu ektui, muhto maiddái dan ektui ahte ásahit deponiija ruvkedoaimma bázahusaide vutnii nugo Fálesnuoris, mii daguha eanet nuoskkideapmi ja dainna lágiin áitá mearrasámi guolástemiid.
Sametinget har forsøkt å følge en rettighetsbasert linje når det gjelder prospektering i Kvalsund med hensyn til tradisjonelle næringer og miljøspørsmål, men har blitt beskyldt for å være til hinder for utviklingen.Sámediggi lea geahččalan čuovvut vuoigatvuođavuođuštuvvon linnjá Fálesnuori málbmaohcama ektui go leat váldán vuhtii árbevirolaš ealáhusaid ja birasgáhttengažaldagaid, muhto leat sivahallon leat ovdáneami hehtteheaddjin.
Aktører innen bergverksindustrien har uttalt at Sametinget styrer Stortinget og forårsaker uforutsigbarhet for etableringer innen metall- og mineralutvinningBáktedoaibmaindustriijas leat muhtun aktevrrat dadjan Sámedikki stivret Stuoradikki ja daguhit metálla- ja minerálaroggamiid álggaheddjiid eahpesihkkaris dillái.
Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene formuleres dette slik med utgangspunkt i en casestudie av gruveselskapet Nussir: ”Nussir erfarer en klar usikkerhet hos investorer med tanke på det norske samfunnets vilje og evne til å aktivt bidra til en gjenåpning av sektoren, samtidig som Nussir har betydelige merkostnader med å gå opp alle veiene på ny minerallov, FEFO, samiske forhold, kompetanse og miljø.”Dutkanraporttas “GeoNor. Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene”, čállui nu mas vuolgga lei muhtun casedutkamis ruvkefitnodagas Nussiris.: ”Nussir vásiha čielga eahpesihkarvuođa investorain dan ektui leago norgga servodagas dáhttu ja vejolašvuohta aktiivlaččat leat mielde rahpame fas sektora, seammás go Nussiris leat mearkkašahtti lassigolut čuovvut sihke ođđa minerálalága, FeFo, sámi áššiid, gelbbolašvuođa ja birrasa.”
Norsk bergverksindustri spør i samme rapport om Sametinget vil ha mulighet til å stanse prosjekter der det i utgangspunktet er brukt store ressurser.Norgga báktedoaibmaindustriija jearrá seamma raporttas lea go Sámedikkis vejolašvuohta bissehit prošeavttaid maidda leat álggu rájes atnán ollu resurssaid.
Den norske gruveindustriens synspunkter som kommer fram i rapporten, representert ved Nussir, argumenterer for at det haster med å være på banen til på grunn av økt etterspørsel på det globale markedet og den multinasjonale gruveindustrien.Norgga ruvkeindustriija oainnut mat bohtet ovdan raporttas, ovddastuvvon Nussiriin, ákkastallet dainna ahte lea hoahppu álggahit doaimma go sin gálvui lea lassánan beroštupmi globála márkanis ja multinašunála ruvkeindustriijain.
foreslår Nussir under overskriften ”Elementer i et politisk veivalg vil kunne være”: ”Sikre Direktoratet for Mineraler ressurser, makt og myndighet til en optimal forvaltning av nasjonale mineralske ressurser, inklusive en gjennomgang av forholdet til plan- og bygningsloven”.Oažžun dihte eanet heivehanmuniid ja jođáneappot huksema árvala Nussir bajilčállagiin “Elemeanttat politihkalaš válljejumiin sáhttet leat”: ”Sihkkarastit Minerálahálddašeami direktoráhtii resurssaid, fámu ja válddi vai našunála minerálalaš resurssain livčče buoremus lági hálddašeapmi, ja oktan iskamiin oktavuođas plána ja huksenláhkii”.
Norsk bergverksindustri har en sammenfallende strategi der Direktoratet for Mineraler anbefales å få større myndighet på bekostning av kommunenes selvråderett.Norgga báktedoaibmaindustriijas lea sullásaš strategiija mas ávžžuhit Minerála Direktoráhtii addit eanet válddii mii čuozašii suohkaniid iešmearrideapmái.
At det er et spenningsforhold mellom ønsket om å sikre arealene for tradisjonelle næringsveier, lokale rettigheter og selvbestemmelse på sikt, versus industriens ønske om hurtig handling, er det ingen tvil om.Ii leat eahpádus ahte lea gealdagas gaskavuohta sihkkarastit areálaid árbevirolaš ealáhusaide, báikkálaš rivttiid ja iešmearrideami guhkit áigái, versus industriijaid dáhttu jođánit doaibmagoahtit.
Bergverksindustri kan altså være en potensielt stor inntektskilde for FeFo dersom det arbeides fram løsninger som både er økologisk forsvarlige, ikke legger varig beslag på store naturområder og ivaretar utmarksnæringenes vekstmuligheter.Báktedoaibmaindustriija sáhttá leat vejolaččat stuora dienasgáldun FeFo:i jus gávnnahit čovdosiid mat sihke leat ekologalaččat bealušteaddjit, eai váldde stuora luondduguovlluid agibeaivái ja váldet vuhtii meahccealáhusaid stuorrunvejolašvuođa.
I så fall gjenstår det å synliggjøre de tradisjonelle næringenes eksistens, betydning og potensiale for framtiden.Jus nu, de lea báhcán dahkat oainnusin árbevirolaš ealáhusaid eksisteansas ja mearkkašumis boahtteáigái.
3.3.6 Jakt3.3.6 Bivdu
I Finnmark var det et sted mellom 3000 og 4000 jegere som deltok i en eller annen form for jakt i 2009/2010. Jakt er fremdeles et mannsdominert kulturelt felt, selv om andelen kvinner øker.Finnmárkkus ledje birrasit 3– 4 000 bivdi muhtun hámat bivddus jagi 2009/2010. Bivdu lea ain kultuvrralaš suorgi mas leat eanas dievddut vaikko nisson lohku lassána.
På landsbasis i 2010/2011 var 181 840 av jegerne menn og 13 690 var kvinner, vurdert etter antall løste jegerkort (SSB).Jagi 2010/2011 ledje dain riikkadásis 181 840 dievddu ja 13 690 nissona, dan ektui galle bivdokoartta oste (SGD).
I Finnmark var andelen jegere 4551 menn og 507 kvinner.Finnmárkkus lei bivdiin dievdduid oassi 4551 ja 507 nissona.
Dette utgjorde 15,9 % menn og 1,9 % kvinner av totalbefolkningen i Finnmark i 2010. Av disse deltok 3610 i småviltjakt, mens om lag 1300 deltok i elgjakt.Dat dahke 15,9 % dievdduid ja 1,9 % nissoniid olles Finnmárkku álbmogis jagi 2010. Dain oasálaste 3610 smávvafuođđobivddus ja sullii 1300 ealgabivddus.
Av småviltjegerne deltok 2530 i rypejakt og 560 i harejakt.Smávvafuođđobivdiin bivde 2530 rievssahiid ja 560 njoammiliid.
I figuren ser vi at over 30 % av den voksne mannlige befolkningen i Kautokeino kommune jaktet i 2009/10. Finnmark er delt inn i 250 jaktfelt blant annet for å kunne spre jakttrykket og fordele antall ryper pr. dag pr. jeger.Govvosis oaidnit badjel 30 % rávis dievdduin Guovdageainnu suohkana álbmogis bivde jagi 2009/2010. Finnmárku lea juhkkojuvvon 250 bivdoguvlui earret eará vai biđgejit bivdodeattu ja juhket galle rievssaha beaivái guhtege bivdi oažžu bivdit.
Figur 3.9 Andel av den mannlige befolkningen over 16 år som jaktet i 2009/10 etter kommune.Govus 3.9 Oassi álbmoga dievdduin badjel 16 jagi geat bivde 2009/10 suohkaniid mielde.
Prosent.Proseanta.
(Kilde: SSB)(Gáldu: SGD)
3.3.7 Rype3.3.7 Rievssat
Finnmark har alltid vært et legendarisk rypefylke og har alltid hatt størst antall felte ryper.Finnmárku lea álo leamaš gulustuvvon rievssatfylka ja doppe lea álo leamaš stuorimus lohku bivdon rievssahiin.
Men den sterkt nedadgående trenden i rypejakten gjelder også Finnmark.Muhto rievssatbivddu hirbmat njieddji treanda gusto maiddái Finnmárkui.
Nedgangen i sesongen 2009/2010 var på hele 21 % fra foregående sesong.Áigodagas 2009/2010 njiejai olles 21 % ovddit áigodaga ektui.
Siden toppsesongen 2005/2006 har felte ryper gått ned med over 40 000 fugl bare i Finnmark.Bárisáigodaga 2005/2006 rájes lea bivdon rievssahiid lohku njiedjan 40 000 lottiin dušše Finnmárkkus.
I toppåret 2005/2006 ble det skutt over 100 000 ryper i Finnmark, mens det i 2009/2010 sesongen ble skutt 22 800 ryper, en reduksjon i utbyttet på 21 % fra foregående sesong.Bárisjagi 2005/2006 báhče badjel 100 000 rievssaha Finnmárkkus ja áigodagas 2009/2010 báhče 22 800 rievssaha, 21 % njiedjan ovddit áigodaga rájes.
Dette er svært dramatiske tall.Dát leat hui dramáhtalaš logut.
Finnmark var likevel størst i antall felte ryper i 2009/2010, etter å ha vært så vidt passert av Nord-Trøndelag i 2008/2009. Det er uklart hva denne nedgangen i rypebestanden skyldes.Finnmárkkus ledje goitge 2009/2010 eanemus bahččon rievssahat maŋŋilgo 2008/2009 Davvi-Trøndelaga dan logu dáfus jur manai meaddel. Lea eahpečielggas mii lea sivvan rievssatmáddodaga njiedjamii.
Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Atle Mysterud, sier til inatur.no at de er usikre på hva nedgangen skyldes. Men i et godt lemenår forventes det at rovdyrene kan “spise seg mette på lemen og smågnagere og ikke behøver å forsyne seg av rype og skogsfugl […Biologiija professor Atle Mysterud, Oslo universitehtas dadjá inatur.no siidui ahte leat eahpesihkkarat njiedjama sivvai. Muhto go lea buorre goddesáhpánjahki de vurdet boraspiriid sáhttit “borrat galláneapmái goddesáhpániid ja smávvafuođđariid eaige dárbbaš borrat rievssahiid ja vuovdelottiid […
] Også antall rev og jakttrykket generelt spiller inn”. Sett ut fra fangststatistikken bør det vel kunne påpekes at jakttrykket har vært stort over mange år, og at det ikke er urimelig å anta at det er en form for sammenheng?] Riebaniid lohku ja bivdodeaddu oppalaččat lea váikkuheaddji” Go geahččá bivdostatistihkaide de galggašii sáhttit čujuhit leamaš nana bivdodeattu máŋggaid jagiid ja iige oro heivetmeahttun jáhkkit ahte das lea muhtun lágan oktavuohta?
Guovdageaidnu Kautokeino er den største rypekommunen i Finnmark både når det gjelder antall jegere og felte ryper.Guovdageaidnu lea Finnmárkku stuorimus rievssatsuohkan sihke dan ektui galle bivdi leat ja galle rievssaha báhčet.
Men vi ser også at Deatnu Tana og Alta er betydelige rypekommuner på landsbasis.Muhto oaidnit maiddái Deanu ja Álttá leat stuora rievssatsuohkanin riikkadásis.
Figur 3.10 Kommuner med flest felte ryper.Govus 3.10 Suohkanat gos eanemus godde rievssahiid.
Antall felte ryper og antall jegere med utbytte 2009/2010. (Kilde: SSB)Lohku báhččon rievssahiin ja lohku bivdiin geain lei sáláš 2009/2010.
3.3.8 Elg3.3.8 Ealga
Elgjakten er ifølge finnmarkslovens § 23 en rettighet for personer som er bofaste i Finnmark, men det er gitt åpning for at jegere utenfra kan delta i lokale jaktlag.Ealgabivdu lea Finnmárkkulága § 23 mielde vuoigatvuohta olbmuide geat orrot Finnmárkkus muhto olggobealde bivdit sáhttet oasálastit báikkálaš bivdojoavkkuin.
Finnmark er ikke et stort elgjaktfylke på landsbasis, noe som skyldes en relativt ung elgstamme.Finnmárku ii leat stuora ealgabivdofylka riikkadásis, sivas go guovllus lea oalle nuorra ealganálli.
Elgen etablerte seg i Finnmark først i 1960-årene.Ealga bisánii Finnmárkui aitto 1960 jagiid.
Ifølge Johnsen (2007) trives elgen, bare det rette beitetilbudet finnes, men han nevner ikke noe om hva slags beite utenom skog som gjør at elgen sprer seg i Finnmark.Johnsen (2007) mielde loaktá ealga dušše doppe gos rievttes guohtumat leat muhto ii namut makkár guohtumat Finnmárkkus leat earret vuovddi mat dahket ahte ealga leavvá.
Elgstammen er likevel voksende, noe antall felte dyr viser (figur 10).Ealganálli lea goitge lassaneame, dan čájeha lohku galle ealli leat goddán (govus10).
Ifølge FeFo (se også Johnsen 2007) er elgstammen i Finnmark mer balansert kjønnsmessig og har større dyr enn andre steder, noe som igjen skyldes lavere bestandstetthet.FeFo dieđuid mielde (Geahča maiddái Johnsen 2007) lea Finnmárkku ealganális eanet dássetvuohta sohkabealvuođas ja stuorit eallit, dan čilgejit vuollegis čoahkkisvuođain.
I 2009/2010 ble det gitt fellingstillatelse på 827 dyr, mens det i 2010/2011 er gitt tillatelse til å felle 1097 dyr.Jagi 2009/2010 adde goddinlobi 827 eallái ja 2010/2011adde lobi báhčit 1097 ealli. Báhčinproseanta lea 75-80 %.
I Nord-Trøndelag ble det til sammenligning gitt tillatelse om felling av 5584 dyr i 2009/2010.Buohtastahttima dihte Davvi-Trøndelagain, de doppe adde báhčinlobi 5584 eallái 2009/2010.
FeFo administrerer elgjakt på sin eiendom.FeFo hálddaša ealgabivddu iežas eatnamiin.
Jakta er fordelt på ca. 250 jaktfelt over 38 000 km i 14 av fylkets 19 kommuner.Bivddu leat juohkán su. 250 bivdoguvlui mii lea 38 000 km2 14 suohkanis fylkka 19 suohkaniin.
Dette igjen er fordelt på fem geografiske bestander med hver sine jaktkvoter.Dat fas leat juhkkojuvvon viđa geográfalaš nállái main leat guhtesge bivdoearit.
Totalt sett er Karasjok og Tana de største områdene med om lag 300 dyr hver (FeFo).Oppalohkái leat Kárášjohka ja Deatnu stuorimus guovllut 300 elliin goappáge guovllus (FeFo).
Tildeling av elgjakt foregår etter søknad og loddtrekning.Ealgabivddu juhket ohcamušaid ja vuorbádeami bokte.
Figur 3.11 Felte elg i Finnmark 1960–2010. (Kilde: Finnmarkseiendommen, Finnmark uopmodat)Govus 3.11 Báhččon ealggat Finnmárkkus 1960-2010 (Gáldu: Finnmarkseiendommen,
3.3.9 Friluftsliv3.3.9 Meahcástallan
Allemannsretten og skuter- og barmarksløyper er to viktige forvaltningsområder for FeFo når det gjelder friluftsliv.Buohkaid vuoigatvuohta ja skuter- ja bievlavuodjinluottat leat guokte dehálaš hálddašanoasi FeFo:s mii guoská meahcástallamii.
Vi forstår vanligvis jakt og fiske som friluftsliv.Mii ipmirdit dábálaččat bivddu ja guolásteami meahcástallamin.
Men friluftsliv forstått som allemannsretten og slik det defineres av FeFo, dreier seg om retten til å ferdes og oppholde seg i utmarka.Muhto meahcástallan ipmirduvvon buohkaid vuoigatvuohtan ja nugo FeFo dan definere, de lea dat vuoigatvuohta vánddardit ja leat meahcis.
Bær- og sopplukking hører også med under friluftsloven.Muorje- ja guopparčoaggin gullá maiddái Olgodoaibmaláhkii.
I en finnmarkskontekst er oppfatningene om hva som forstås som friluftsliv, muligens annerledes med tanke på kontinuiteten i høstingspraksiser og bruk av motoriserte kjøretøy.Finnmárkkukonteavsttas lea ipmárdus meahcásteapmái várra sierralágan go jurddaša kontinuitehta luonddušattuid ja guliid gártadeamis ja mohtorfievrruid geavaheamis.
Friluftslivsbegrepet er av relativt ny dato i Finnmark, særlig gjelder det i samisk sammenheng.Meahcástallandoaba lea oalle ođas Finnmárkkus, erenoamážit sápmelaččaid gaskkas.
Naturbruk oppfattes snarere som en del av kulturen, og lar seg ikke uten videre skille ut som separat fra folks hverdagsliv.Luonddugeavaheapmi ipmirduvvo baicca oassin kultuvrras, iige buot oktavuođain oba sáhtege dan sirret eret olbmuid árgabeaivvis.
Dette er selvsagt også et spørsmål om trender innenfor ulike sosiokulturelle grupper i det samiske samfunn.Das lea dieđusge maiddái gažaldat treandain iešguđetge lágan sosiokultuvrralaš joavkkuin sámi servodagas.
Det er en tendens til at naturbruken mer og mer oppfattes som rekreasjon og friluftsliv, men samtidig passer ikke naturbruken i Finnmark inn i en ordinær friluftslivsdefinisjon.Tendeansa lea ahte luonddugeavaheami eanet ahte eanet ipmirdit rekreašuvdnan ja meahcástallamin, muhto seammás ii heive Finnmárkku luonddugeavaheapmi dábálaš meahcástallandefinišuvdnii.
Det er også grunn til å spørre om vedlikeholdet av ulike former for naturbruk utgjør en kulturell kapital og kontinuitet?Maiddái lea ágga jearrat ahte dahká go iešguđetlágan luonddugeavahan vugiid bisuheapmi ja seailluheapmi makkárge kultuvrralaš kapitála ja kontinuitehta?
Resultater fra levekårsundersøkelsen 1997–2007 definerer likevel fiske og jakt som friluftslivsaktiviteter.Bohtosat eallindiliguorahallamis 1997-2007 definerejit goitge guolásteami ja bivddu meahcástallandoaibman.
Statistikken her presentert under jakt og fiske får stå som et symbolsk uttrykk for at naturbruk fremdeles er et sentralt aspekt ved livsstil og kulturell identitet i hele finnmarksbefolkningen.Statistihkka dás ovdanbukton bivddu ja guolásteami vuolis bissu cealkámuššan dasa ahte luonddugeavaheapmi ain lea guovddáš aspeakta eallinvuogis ja kultuvrralaš identitehtas olles Finnmárkku álbmogis.
Min egen forskning på innføringen av finnmarksloven viser at naturbruk for mange ene og alene representerer helt eksistensielle verdier knyttet til valg av bosted i Norge.Mu iežan dutkan Finnmárkkulága sisafievrrideamis čájeha ahte luonddugeavaheapmi oallugiidda lea áidna mii ovddasta áibbas eksistensiella árvvuid čadnon orrunsaji válljemii Norggas.
Samisk statistikk behøver i større grad tallmateriale som kan gi relevant informasjon om forhold rundt og i ulike næringstilpasninger, som også påpekt av Andresen i Samiske tall forteller 2 (2009).Rávvagat Sámi statistihkka dárbbaša eanet lohkomateriála mii sáhttá addit relevánta dieđuid nugo Andresen maiddái lea čujuhan Sámi logut muitalit 2 (2009).
Rovdyrsituasjonen kan ha stor innvirkning på hvordan sauebønder i samiske områder klarer å tilpasse driften.Boraspiredilálašvuohta sáhttá leat stuora váikkuhus dasa mo sávzaboanddat sámi guovlluin nagodit heivehit doalu.
Økt overvåking av og bedre kunnskap om rovdyrbestanden vil kunne gi grunnlag for å utarbeide mer effektive redskaper for å minske tap av sau og rein til rovdyr i de enkelte regioner.Eanet vákšun ja eanet máhttu boraspirenáliin attašii vuođu ráhkadit beaktileappot reaidduid unnidit boraspiriid vahágahttima sávzzain ja bohccuin muhtun guovlluin.
Å få oversikt over norsk rovdyrpolitikk, forvaltning og forskning er en svært utfordrende oppgave.Oažžut čielgasa norgga boraspirepolitihkas, hálddašeamis ja dutkamis lea hui hástaleaddji bargu.
Det skal sies at det allerede finnes mye informasjon på rovviltportalen.Boraspireportálas lea gal jo ollu diehtu.
Men for et politikk- og forvaltningsområde som har såpass stor offentlig interesse, ville det vært ønskelig med en ressursside der særlig relevant statistikk og annet tallmateriale vektlegges.Muhto dakkár politihkka- ja hálddašansuorggis mas lea stuora almmolaš beroštupmi, livčče sávahahtti resursasiidu mas erenoamáš áššáiguoskevaš statistihkat ja eará lohkomateriálat deattuhuvvojit.
Dette gjelder også for Finnmarkseiendommen.Dát guoská maiddái Finnmárkkuopmodahkii.
FeFos rolle som forvalter og utøver av makt innebærer også et offentlig søkelys på virksomheten.FeFo rolla hálddašeaddjin ja fámu geavaheaddjin čuovvu maiddái almmolaš beroštupmi.
Alt av nøkkeltall, budsjett og regnskaper tilrådes publisert på en enkel og oversiktlig måte på nettsidene.Buot čoavddaloguid, bušeahta ja rehketdoalu rávvet almmuhit álkes ja oinnolaš vuogi mielde neahttasiidduineaset.
Minimumsstandard er i dette tilfellet for lite.Unnimusmearri lea dán áššis beare unnán.
I dag er publisering på oversiktlige nettsider en særdeles viktig kommunikasjonsform og bør være en nøkkelprioritet i enhver institusjon eller organisasjon som berører offentlighetens interesser.Dán áiggi lea almmuheapmi neahttasiidduin main čielgasit oaidná dieđuid, erenoamáš dehálaš gulahallanvuohki ja galggašii leat váldovuoruheapmi juohke institušuvnnas dahje organisašuvnnas mat guoskkahit almmolašvuođa beroštumiid.
4 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø4 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi Romssa universitehtas
Ann Ragnhild Broderstad Forsker, dr.med, overlege Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge, Harstad Else Grete Broderstad Forsker, dr. polit. Senter for samiske studier, Universitetet i TromsøAnn Ragnhild Broderstad Dutki, dr.med, váldodoavttir Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta Medisiinnalaš klinihkka, Davvi-Norgga Universitehtabuohcceviessu, Hárštá Else Grete Broderstad Dutki, dr. polit. Sámi dutkamiid guovddáš, Romssa universitehta
SammendragČoahkkáigeassu
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning.Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii, lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus.
Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning.Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámiguoski dutkamii.
Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990–2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet.Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku, de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas.
Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergrádabuvttademiid čađahemiiguin.
Årsakene kan være mange og sammensatt.Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat.
Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon.Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija.
Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain, servodatdihttiin ja juristtain, de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain.
Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii, dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid.
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder.Sámi gielladiehtaga, giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin.
Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider.Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid.
Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.Vuođđun plánemii, ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahčastagat/analysat sámiguoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s, riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
4.1 Innledning4.1 Álggahus
I dette kapitlet vil vi drøfte utviklingen av samisk forskning, konkretisert til avlagte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø (UiT) i perioden 1990–2010. Selv om doktorgradene formelt er avlagt ved UiT, er flere av dem gjennomført ved andre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner, som for eksempel Samisk høgskole i Kautokeino.Dán kápihttalis áigut ságaškuššát sámi dutkama ovdáneamis, konkrehtalaččat doavttergrádain mat leat čađahuvvon Romssa universitehtas (UiT) áigodagas 1990-2010. Vaikko doavttergrádat almmolaččat leat čađahuvvon UiT bokte, de leat máŋga dain čađahuvvon eará alit dutkan- ja oahppoásahusain, nugo ovdamearka dihte Sámi allaskuvllas Guovdageainnus.
Når det gjelder en mer fullstendig oversikt over samisk og samiskrelatert forskning, viser vi til det pågående arbeidet til Butenschøn-utvalget, som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og i samråd med Sametinget utreder en rekke forhold knyttet til samisk forskning og høyere utdanning.Sámi ja sámi-guoski dutkama ollislaš oppalašgeahčastaga ektui, čujuhit bargui máid Butenschøn-lávdegoddi lea jođiheame Máhttodepartemeantta gohččuma mielde ja ovttas Sámedikkiin guorahallet muhtun ráje áššiid mat čatnasit sámi dutkamii ja alit ohppui.
Utredningen skal ferdigstilles ved utgangen av 2011. I forbindelse med utredningsarbeidet har NIFU gjennomført en omfattende kartlegging av samisk forskning og høyere utdanning ved alle relevante forskningsmiljø i Norge etter mønster av den nasjonale nordområdekartleggingen.Guorahallan galgá válmmaštuvvot loahpageahčen 2011. Guorahallanbarggu geažil lea NIFUSTEP čađahan viiddis kártema sámi dutkamis ja alit oahpus buot guoskevaš dutkanbirrasiin Norggas našunála davviguovlluidkártema minstara mielde.
Blant annet kartlegges forskningsprosjekter, personalressurser, finansieringskilder, studietilbud, forskerrekrutteringssituasjonen, forskningstema og forskningsnettverk.Earret eará kártejuvvojit dutkanprošeavttat, bargiidresurssat, ruhtadangáldut, oahppofálaldagat, dutkanbestendilálašvuohta, dutkanfáttát ja dutkanfierpmádagat.
NIFU-kartleggingen gir oss et grunnlagsmateriale og bidra til statistiske tall på det samiske forskningsområdet, tall som fram til nå ikke har vært tilgjengelig.NIFU-STEP kárten ráhkada vuođđomateriála ja addá statistihka sámi dutkansurggiin mat dássážii eai leat leamaš olámuttus.
En avgrensning til doktorgradsarbeider kan synes vel snevert, da samisk forskning er langt mer omfattende enn dette, og skjer ved langt flere institusjoner enn Universitetet i Tromsø.Dán barggu ráddjen doavttergrádabargguide sáhttá orrut gáržžideaddjin, go sámi dutkan fátmmasta ollu eanet ja lea ollu eanet institušuvnnain go dušše Romssa Universitehtas.
Men vi velger i denne omgang å gjøre et dypdykk i doktorgradsproduksjonen ved den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som når det gjelder samiskrelatert forskning, er størst i omfang og bredde, og som også har et nasjonalt ansvar for dette forsknings- og utdanningsfeltet.Muhto dán háve válljet čiekŋudit doavttergrádabuvttademiide dan dutkan- ja oahppoinstitušuvnnas riikkas mii lea stuorimus sámi-guoski dutkama dáfus sihke fátmmasteaddjivuođa ja viidodaga ektui, ja mas maiddái lea našuvnnalaš ovddasvástádus dan dutkan- ja oahpposuorggis.
Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling.Oassin Stuoradikki meannudeamis St. dieđ. 34 (2001-2002) Sámi alit oahpu ja dutkama kvalitehtaođastusa birra, addui universitehtii našuvnnalaš ovddasvástádus sámi- ja eamiálbmotguoskevaš dutkamii, ohppui ja gaskkusteapmái.
I lys av dette kan det være nyttig å gjennomgå universitetets doktorgradsproduksjon, sett ut fra et samfunnsansvar for høyere utdanning. Dessuten utgjør doktorgradsutdanningen en viktig plattform for videre forskningssatsninger.Dan dáfus dáidá ávkkálaš čađaiskat universitehta doavttergrádabuvttademiid, go geahččá servodatovddasvástádusa ektui mii lea alit ohppui, ja go doavttergrádabuvttadeapmi lea dehálaš vuođđu viidásit dutkanáŋgiruššamiidda.
Hvilke prioriteringer UiT gjør, vil ha stor betydning for hele forsknings- og utdanningsfeltet.Juste máid UiT vuoruha, dáidá mearkkašit ollu olles dutkan- ja oahpposuorgái.
Vi gjør oppmerksom på at vi i denne oversikten ikke inkluderer oversikter over samiskrelaterte forskerstillinger og gjennomførte og pågående samiskrelaterte forskningsprosjekter, fordi dette, i likhet med en nasjonal oversikt over relevante doktorgradsarbeid, forventes å framgå av NIFU-kartleggingen.Mearkkašahttit ahte dán oppalašgeahčastagas ii leat mielde oppalašgeahčastat sámi-guoski dutkanvirggiin iige dutkanprošeavttain mat leat čađahuvvon dahje leat dál jođus, go daid vuordit nugo našuvnnalaš oppalašgeahčastagas áššáiguoskevaš doavttergrádabargguid, boahtit ovdan NIFU-STEP kártemis.
I vår gjennomgang av doktorgradsproduksjonen ved UiT anvender vi begrepet samiskrelatert forskning.Dán čađaiskamis UiT doavttergrádabuvttademiin, atnit doahpaga sámi-guoski dutkan.
Med dette mener vi forskning som omhandler samiske forhold, med både disiplinære, flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger.Dainna oaivvildit dutkama mii sisdoallá sámi áššiid, sihke disiplineara, máŋggafágalaš ja fágarasttildeaddji lahkonemiiguin.
Tematisk favner samisk forskning bredt.Temáid dáfus fátmmasta sámi dutkan viidát.
I vår oversikt inkluderes derfor forskning innen samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap, biologi og fysiologi, medisin og helsefag.Dán oppalašgeahčastagas siskkilduvvo danne dutkan surggiin servodatdieđa, humaniora, riektedieđa, biologiija ja fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođafágat.
Samisk forskning kan videre forstås ut fra flere dimensjoner: et institusjonsfokus (hvor utføres forskningen), et innholdsfokus (hva forskes det på) og et relevansfokus (til hvilket formål).institušuvdna geahččanvuohki (gos doaimmahit dutkama); sisdoallo geahččanvuohki (máid dutket) ja áššáiguoskevaš geahččanvuohki (makkár ulbmiliin).
I tillegg kan man i noen sammenhenger velge å spørre om hvem som utfører forskningen. Det er særlig aktuelt i de tilfeller da søkelyset settes på behovet for å rekruttere samer til forskningen.Dasa lassin sáhttá muhtun oktavuođain válljet jearrat gii doaimmaha dutkama, ja dat geahččanvuohki šaddá áigeguovdilin erenoamážit oktavuođain go čuvgehit dárbbu bestet sápmelaččaid dutkamii.
I denne artikkelen har vi lagt til grunn en bred forståelse av hva samisk forskning er, og valgt et innholdsfokus der vi ser på utviklingen av produksjonen av samiskrelaterte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø.Dán artihkkalis lea vuođđun viiddis ipmárdus das mii sámi dutkan lea, ja leat válljen sisdoallogeahččanvuogi mas iskat Romssa universitehta sámiguoski doavttergrádaid buvttadeami ovdáneami.
Formålet med kapitlet er å se på utviklingen av doktorgradsproduksjonen ved UiT innen samiskrelaterte tema og problemstillinger.Ulbmil kápihttaliin lea geahččat doavttergrádabuvttademiid ovdáneami UiT:s main leat sámiguoski temát ja čuolbmačilgehusat.
Den generelle doktorgradsproduksjonen har økt kraftig i den 20-årsperioden vi studerer, og UiT har nesten doblet antall disputaser fra 2006 til 2009, selv om det var en liten nedgang i 2010. Vi forventer å finne en lignende tendens når det gjelder samiskrelaterte doktorgrader, og vi ønsker å se på forholdet mellom den generelle og den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.Doavttergrádabuvttadeapmi oppalaččat lea lassánan hirbmosit 20 jagi áigodagas máid guorahallat, ja UiT lea measta duppalastan nákkáhallamiid logu 2006 rájes 2009 rádjai, vaikko lei veaháš njiedjan 2010:s. Seamma sullásaš tendeanssa vuordit sámi-guoski doavttergrádaid dáfus, ja dáhttut geahččat oktavuođa dábálaš ja sámiguoski doavttergrádabuvttadeamis.
Selv om vi ikke har kunnet gå i dybden når det gjelder de miljø som har lyktes med å få fram samiskrelaterte doktorgradsarbeider, vil vi i tillegg ta opp noen forhold som synes å karakterisere disse fagmiljøene.Vaikko eat leat sáhttán čiekŋudit birrasiidda mat leat lihkostuvvan buvttadit sámi-guoski doavttergrádabargguid, áigut lassin váldit ovdan muhtun oktavuođaid mat orrot dovdomearkan daidda fágabirrasiidda.
For å drøfte dette vil vi først kort gjøre rede for hvilke data vi har lagt til grunn for undersøkelsen.Dan ságaškuššamii áigut vuos oanehaččat čielggadit makkár data lea vuođđun guorahallamii.
Videre vil vi redegjøre for utviklingen av doktorgradsproduksjonen, herunder fordeling på fagområder, og andel av samiskrelatert forskning i forhold til fagområdenes relevante totalandel.Viidásit čielggadit doavttergrádabuvttadeami ovdáneamis, das maiddái fágasurggiid juogu, ja man stuora oassi sámi-guoski dutkamiin lea fágasurggiid áššáiguoskevaš oppalašoasi ektui.
4.2 Innsamling av data4.2 Data čohkken
Det har så langt ikke vært utarbeidet egne oversikter over samiskrelaterte doktorgrader. Derfor har vi for hvert enkelt år i 20-årsperioden 1990–2010 gjennomgått universitetets egen doktorgradsoversikt.Dássážii ii leat ráhkaduvvon sierra oppalašgeahčastat sámi-guoski doavttergrádain, danne leat juohke jahkái 20 jagi áigodagas 1990- 2010, iskan čađa universitehta iežas doavttergrádaoppalašgeahčastaga.
Det tas imidlertid forbehold om at vi kan ha oversett arbeider som skulle vært inkludert.Varohit goitge ahte sáhttit guođđán muhtun barggu mii goitge livčče galgan leat mielde.
Vi har også inkludert noen arbeider som i mindre grad berører samiske forhold, men i de tilfellene har vi likevel ansett disse som relevante for vårt formål.Leat maiddái siskkildan muhtun bargguid mat unnán guoskkahit sámi áššiid, muhto daid leat goitge atnán áššáiguoskevažžan min ulbmilii.
Selv om det kan være arbeider som er oversett, mener vi oversikten gir et representativt bilde av utviklingen innenfor fagområdene.Vaikko soaitit guođđán muhtun bargguid, de oaivvildit oppalašgeahčastaga addit ovddasteaddji gova fágasurggiid ovdáneamis.
Samlet sett for hele denne 20-årsperioden har vi registrert at det er avlagt 72 samiskrelaterte avhandlinger.Ollislaččat olles 20 jagi áigodagas leat lohkan 72 čađahuvvon sámiguoski doavttergrádabarggu.
Avgjørende for hvilke doktorgrader som har blitt tatt med, er hvorvidt avhandlingene har et eksplisitt søkelys på samiske forhold og urfolksforhold, ikke hvorvidt det er samer som har tatt doktorgraden.Dat mii lea mearridan guđiid doavttergrádaid leat váldán mielde, lea man muddui bargguin lea čielga sámi ja eamiálbmotdilálašvuođaid geahččanvuohki, iige leat go sápmelaččat doavttergráda čađaheaddjit.
Vektleggingen av samiske forhold behøver imidlertid ikke å være gjennomgående.Sámi áššiid geahččanvuohki ii dárbbaš goitge leat čađat.
I de tilfeller hvor avhandlingen for eksempel er en artikkelsamling, stiller vi ikke krav om at alle artiklene skal ha hovedvekten på samiske tema.Ovdamearka dihte dain mas doavttergrádabargu lea artihkalčoakkáldat, de eat gáibit buot artihkkaliin váldogeahččanguovllu sámi áššiin.
Avhandlinger som tar for seg flerkulturelle forhold, herunder samiske, er tatt med, fordi samisk kultur og samfunnsforhold alltid vil stå i en relasjon til omkringliggende kontekster.Barggut mat váldet ovdan máŋggakultuvrralaš áššiid ja nu maiddái sámi, leat váldon mielde, go sámi kultuvra ja servodatáššit álo bissot oktavuođas konteavsttaiguin mat leat das birrasis.
Det er et viktig poeng at den samiskrelaterte kunnskapen vil ha relevans både for samisk samfunnsbygging og for det øvrige samfunnets behov.Dehálaš áiddostallan lea ahte sámi-guoski máhtus lea áššáiguoskevašvuohta sihke sámi servodathuksemii ja muđui servodaga dárbbuide.
Naturvitenskapelige avhandlinger innen biologi og fysiologi som inneholder studier av rein, og som blant annet ser på beiter, ernæring og biologiske rytmer, inkluderes fordi slike studier er viktige for reindriftsnæringen.Luonddudiehtaga doavttergrádabarggut biologiijas ja fysiologiijas main leat boazodutkamat main earret eará geahčadit guohtuma, borramušaid ja biologalaš ritmmaid siskkilduvvojit danne go dakkár dutkamat leat dehálaččat boazoealáhussii.
I første del av drøftingsdelen gis det en oversikt over fagområdene enkeltvis.Vuosttaš oasis ságaškuššanoasis lea oppalašgeahčastat fágasurggiin ovttažiid mielde.
Noen beslektede fag har vi valgt å slå sammen, slik som kunsthistorie og etnografi, og planlegging, politikk og sosiologi.Muhtun sogolaš fágaid leat válljen bidjat oktii, nugo dáiddahistorjá ja etnografiija; ja plánen, politihkka ja sosiologiija.
Dessuten er språkfagene (språkvitenskap, lingvistikk, kultur og litteratur) slått sammen i en kategori.Dasa lassin leat giellafágat (gielladieđa, lingvistihkka, kultuvra ja girjjálašvuohta) biddjon oktan juogusin.
I andre del av drøftingsdelen sammenligner vi så den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen med den øvrige produksjonen, inndelt i faglige disipliner for å få synliggjort andel samiskrelatert produksjon i forhold til den relevante totalproduksjonen.Ságaškuššanoasi nuppi oasis buohtastahttit sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami dainna mii muđui buvttaduvvo juhkkojuvvon fágalaš disipliinnain, oainnusmahttin dihte man stuora oassi sámi-guoskibuvttadeapmi lea dan áššáigullevaš oppalašbuvttadeamis.
Vi har valgt å gjøre følgende disiplininndeling:Čuovvovaččat leat juohkán disipliinnaid:
 naturfag: biologi/fysiologi luonddufágat: biologiija/fysiologiija;
 humanistiske fag: arkeologi, filosofi, historiefagene, religionsvitenskap og språkfagene humanisttalaš fágat: arkeologiija, filosofiija, historjáfágat, religiovdnadieđafágat ja giellafágat;
 medisin og helsefag medisiidna ja dearvvašvuođafágat;
 rettsvitenskap riektedieđa;
 samfunnsfagene: antropologi, pedagogikk, statsvitenskap, planlegging og sosiologi servodatfágat: antropologiija, pedagogihkka, stáhtadieđa, plánen ja sosiologiija.
I tellingene for hvert fagområde inngår de tidligere doktorgradene, dr.philos. og PhDutdanningene.Juohke fágasuorggi lohkamiin leat mielde ovdalaš doavttergrádat, dr. philos. ja PhD oahput.
Av kapasitetshensyn vil kapitlet ikke ta for seg avlagte hovedfags- og mastergrader, da dette ville ha krevd en langt større innsamlingsinnsats enn det vi har kapasitet til.Kapasitehta dihte ii váldde kápihttal ovdan čađahuvvon váldofágaid ja mastergrádaid, go dat livčče gáibidan ollu stuorit čohkkenbarggu go mii mis lei.
Imidlertid antar vi at denne produksjonen har vært og er forholdsvis stor og dessuten økende blant annet som en følge av at programmet Masters in Indigenous Studies – MIS-programmet – ble igangsatt i 2003. I flere masterutdanninger inngår dessuten samiske emner som en integrert del av studieplanene.Muhto mii jáhkkit ahte dat buvttadeapmi lea leamaš ja lea oalle stuoris ja dasa lassin lea lassáneame earret eará go prográmma Masters in Indigenous Studies - MIS prográmma álggahuvvui 2003:s. Máŋggain masteroahpuin leat sámi fáttát oassin oahppoplánain.
Illustrerende er faget samerett, som er obligatorisk på masterstudiet i rettsvitenskap.Ovdamearka lea fága sámeriekti mii lea geatnegahtton riektediehtaga masteroahpus.
4.3 Resultat- og drøftingsdel4.3 Boađus- ja ságaškuššanoassi
4.3.1 De lange historiske linjer4.3.1 Guhkes historjjálaš sárgát
Men de samiske utdanningshistoriske linjer kan trekkes enda lengre tilbake i tid, til Trondenes seminar, som ble etablert i 1826, via den samisketnografiske forskningen ved Tromsø museum og Tromsø lærerskole til Universitetet i Tromsø. Hensynet til den samiske befolkningen og behovet for samisktalende lærere var avgjørende for at Trondenes seminar ble opprettet (Aarbakke og Jensen 2011).Muhto sámi oahppohistorjjálaš sárgát álget ovdal, Trondenes semináras mii ásahuvvui 1826 mas beroštupmi sámi álbmogii ja sámegiela oahpaheddjiid dárbu lei váikkuheaddji seminára ásaheapmái (Aarbakke ja Jensen 2011), ja de Romssa musea sámi etnográfalaš dutkamiid ja Romssa oahpaheaddjiskuvlla bokte Romssa universitehtii.
Et av hovedargumentene for å etablere et universitet i Nord-Norge var å øke andelen ungdom med høyere utdanning i landsdelen.Okta váldoákkain ásahit universitehta Davvi-Norgii lei lasihit guovllus logu nuorain geain lea alitoahppu.
Det var også et uttrykt ønske at samisk ungdom skulle søke til det nye universitetet.Maiddái lei celkojuvvon dáhttu ahte sámi nuorat galge ohcat ođđa universitehtii.
Allerede i 1962 heter det i Stortingsmelding 91 i diskusjonen om en selvstendig institusjon for høyere utdanning på universitetsnivå for Nord-Norge at forholdene ligger til rette for flere fag, bl.a. realfag og samisk språk og kultur.Juo 1962:s celkui Stuoradiggedieđáhusas 91 digaštallamis iešheanalis alitoahppoinstitušuvnna birra universitehtadásis Davvi-Norgii ahte leat dilálašvuođat máŋgga fágii, ea.ea. reálafágii ja sámi gillii ja kultuvrii.
Også Ruud-komiteen pekte på at samisk språk og kultur var et område som Tromsø måtte få hovedansvar for, både innen forskning og undervisning (Fulsås 1993: 30, 41).Maiddái Ruudlávdegoddi čujuhii sámi giela ja kultuvrra oassin masa Romsa fertii oažžut váldoovddasvástádusa sihke dutkama ja oahpaheami dáfus (Fulsås 1993: 30, 41).
I jubileumsboka for universitetets 25-årsmarkering poengterer Fulsås at universitetsetableringen muliggjorde en nasjonal satsning på dette området, og at NAVFs minoritetsforskningsprogram – “Samisk og kvensk: historie, språk og kultur” i særlig grad bidro til dette (ibid.: 253), noe som også delvis gjenspeiles i finansieringen av samiskrelaterte doktorgrader.Universitehta 25 jagi ávvugirjjis áiddostallá Fulsås ahte universitehtavuođđudeapmi dagai vejolažžan našuvnnalaš vuoruheami dan suorggis, ja ahte NAVF minoritehtadutkanprográmma – “Sámi ja kvena: historjá, giella ja kultuvra” lei erenoamáš váikkuheaddji dasa (ibid.: 253), mii maiddái belohahkii oidno sámi-guoski doavttergrádaid ruhtadeamis.
Flere av doktorgradsarbeidene som ble igangsatt i begynnelsen av vår undersøkelsesperiode, hadde NAVF-finansiering, andre hadde dessuten finansiering fra andre forskningsråd.Ollu doavttergrádabargguin mat leat álggahuvvon min iskanáigodaga álggu geahčen ledje ruhtaduvvon NAVF:s, earáid ledje ruhtadan maiddái eará dutkanráđit.
I anledning UiTs 25-årsjubileum i 1993 påpeker Fulsås den svake rekrutteringssituasjonen særlig for samisk språk.UiT 25 jagi ávvudemiid oktavuođas 1993:s, čujuha Fulsås heajos bestendilálašvuođa erenoamážit sámegiela ektui.
I den samiske institusjonsbyggingen har etterspørselen etter samiskspråklige personer vært stor, og det er “få personar med samisk bakgrunn og med samisk morsmål som har utført større vitenskaplege arbeid” (ibid.: 254).Sámi institušuvnnaidásaheamis lea sámegielat olbmuide leamaš stuora dárbu, ja leat “unnán olbmot sámi duogážiin ja geain lea sámegiella eatnigiellan geat leat čađahan stuorit dieđalaš barggu” (ibid.: 254).
Målt i avlagte doktorgrader i språkfagene synes dette fortsatt å være situasjonen 18 år etterpå.Mihtiduvvon giellafágaid čađahuvvon doavttergrádaid ektui orru dát ain dilálašvuohtan 18 jagi maŋŋil.
4.3.2 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen4.3.2 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi
Første doktorgrad ble avlagt ved Universitetet i Tromsø i 1973 ved Seksjon for tysk.Romssa universitehta vuosttaš doavttergráda čađahuvvui 1973:s duiskagiela ossodagas.
Antallet doktorgrader har økt jevnt gjennom 40 år.Doavttergrádaid lohku lea lassánan dássedit 40 jagi.
I 2010 ble det avlagt 96 doktorgrader, mens 2009 foreløpig er toppåret, med totalt 115 avholdte disputaser.2010:s čađahuvvojedje 96 doavttergráda, ja 2009 lea dássážii bárisjahki oktiibuot 115 nákkáhallamiiguin.
Inntil 1990 var det få doktorgrader som omhandlet samiske temaer.1990 rádjai ledje unnán doavttergrádat main ledje sámi fáttát.
I denne gjennomgangen av doktorgradsproduksjonen over en 20-årsperiode ser vi imidlertid en generelt jevn økning (tabell 1).Dán doavttergrádabuvttadeami čađaiskamis 20 jagi áigodagas oaidnit goitge dássedis lassáneami (tabealla 1).
Derimot er det store forskjeller mellom fagområdene.Baicca leat stuora erohusat fágasurggiin.
Det er tydelig at noen fagområder har lyktes bedre enn andre når det gjelder den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.Čielggas lea ahte muhtun fágasuorggit leat lihkostuvvan buorebut go earát sámiguoski doavttergrádabuvttadeami ektui.
Mulige årsaker til slike forskjeller vil vi diskutere i oppsummeringen.Vejolaš sivat dakkár erohusaide digaštallojuvvojit čoahkkáigeasus.
Som det framgår av tabell 1, var det i femårsperioden 1990–1994 fremdeles samlet sett få avlagte samiskrelaterte doktorgrader ved UiT.Nugo boahtá ovdan tabeallas 1 ledje vihttajagiáigodagas 1990-1994 ain oktiibuot unnán čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádat UiT bokte.
Historie kan vise til tre doktorgrader, mens en til to doktorgrader ble avlagt både i antropologi, arkeologi og biologi/fysiologi.Historjjás ledje golbma doavttergráda, okta gitta guokte čađahuvvon doavttergráda ges antropologiijas, arkeologiijas ja biologiijas/fysiologiijas.
Fra og med 1995 avlegges det flere doktorgrader, og dette skjer innen flere fagområder.Jagi 1995 ja dan rájes čađahit eanet doavttergrádaid, ja maiddái eanet fágasurggiin.
Prosentfordelingen for avlagte samiskrelaterte doktorgrader mellom de ulike fagområder i perioden 1990–2010 er vist i figur 1. De fagområder som har flest samiskrelaterte doktorgrader, er biologi og fysiologi, medisin og helsefag samt historie og religionsvitenskap, med henholdsvis 19 %, 17 % og 15 % av den totale produksjon.Čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádaid proseantajuohku, iešguđetge fágasurggiin áigodagas 1990-2010, lea čájehuvvon govvosis 1. Fágasuorggit main leat eanemus sámiguoski doavttergrádat leat biologiija ja fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođafágat ja maiddái historjá ja religiovdnadieđa, nugo namuhuvvon maŋŋálagaid 19 %, 17 % ja 15 % olles buvttadeamis.
Lavest andel har fagområdene politikk/planlegging/sosiologi og filosofi med 4 %, og 1 %.Unnimus oassi lei fágasurggiin politihkka/plánen/sosiologiija ja filosofiija 4 proseanttain ja 1 proseanttain.
Dessuten er det verdt å merke seg at samiske språkfag ikke utgjør mer enn 6 % av den samiskrelaterte totalen.Dasa lassin lea mearkkašan veara ahte sámi giellafága ii daga eanet go 6 % olles sámi-guoski logus.
Innenfor biologi og fysiologi har det vært en jevn produksjon av samiskrelaterte doktorgrader gjennom hele perioden fra 1990 og fram til 2010. Det har for det meste vært naturvitenskapelige avhandlinger om reindrift, dvs. avhandlinger innenfor tradisjonelle kvantitative fagområder. Produksjonen har vært økende, selv om det er en liten tilbakegang i siste del av perioden.Luonddudiehtaga doavttergrádabarggut boazodoalu birra biologiija ja fysiologiija siskkobealde leat árbevirolaš kvantitatiiva fágasuorggit main lea leamaš dássedis buvttadeapmi sámi-guoski doavttergrádain olles áigodaga 1990 rájes 2010 rádjai, buvttadeamis lea lassáneapmi vaikko lohku lea veaháš njiedjan maŋemus oasis áigodagas.
Totalt har vi registrert 14 doktorgrader i denne 20-årsperioden, noe som utgjør 19 % av de totale samiskrelaterte doktorgradene.Oktiibuot leat registreren 14 doavttergráda 20 jagi áigodagas, mii dahká 19 % buot sámiguoski doavttergrádain.
Doktorgradsarbeidene har hatt forskningsråds- så vel som universitetsfinansiering.Doavttergrádabargguid lea ruhtadan dutkanráđđi ja maiddái universitehta.
Dessuten har flere mottatt forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen.Dasa lassin leat máŋggas ožžon dutkanruđaid boazodoallošiehtadusa bokte.
Vurdert ut fra en relativt høy medisinsk og helsefaglig doktorgradsproduksjon var det, uttrykt i avlagte doktorgrader, liten vektlegging av samiske forhold i første del av vår undersøkelsesperiode.Buohtastahtton relatiivalaš ollu medisiinnalaš ja dearvvašvuođafágalaš doavttergrádabuvttademiiguin, de lei sámi-guoski geahččanvuohki, čađahuvvon doavttergrádain, unnán dán guorahallanáigodaga vuosttaš áiggis.
Fram til 2005 ble det avlagt fire doktorgrader, mens det etter 2005 er avlagt åtte doktorgrader med søkelys på samisk helse.2005 rádjai čađahuvvo njeallje doavttergráda, ja maŋŋil 2005 leat 8 doavttergráda čađahuvvon main lea fokus sámi dearvvašvuhtii.
Medisin og helsefag utgjør 17 % av den samlede samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.Medisiidna ja dearvvašvuođafágat dahke 17 % buot sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
Blant annet innenfor fagene arkeologi og historie er det uttrykte samiskrelaterte faglige målsetninger og satsninger, men det har ikke vært tilfelle for helsefagene.Dakkár sámi-guoski fágalaš mihttomearit ja vuoruheamit mat leat earret eará fágain arkeologiija ja historjá, dakkárat eai leat leamaš dearvvašvuođafágain.
Bakgrunnen for den økte produksjonen av doktorgrader relatert til samiske spørsmål er i hovedsak at det er opprettet et eget Senter for samiske helseforskning (2001).Duogáš sámi-guoski gažaldagaid doavttergrádaidbuvttadeami lassáneapmái lea váldoáššálaččat Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáža ásaheapmi (2001).
Senteret er finansiert av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.Guovddáža lea ruhtadan Dearvvašvuohta- ja fuolahusdepartemeanta.
Senteret er lokalisert ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet.Guovddáš lea servodatmedisiinna instituhtas, Dearvvašvuođadiehtaga fakultehtas.
Totalt er det avlagt seks doktorgrader ved senteret i perioden 2005–2010, alle med søkelys på samisk helse og levekår.Oktiibuot leat guovddážis čađahan 6 doavttergráda áigodagas 2005-2010, buohkain geahččanvuohki sámi dearvvašvuhtii ja eallindillái.
To av stipendiatstillingene har vært finansiert av senterets egne driftsmidler, de resterende er finansiert av Helse Nord, Helse Finnmark og Helse og rehabilitering.Guokte stipendiáhttavirggi leat ruhtaduvvon guovddáža iežas doaibmaruđaid bokte, loahpa leat ruhtadan Davvi Dearvvašvuohta, Finnmárkku Dearvvašvuohta ja Dearvvašvuohta ja rehabiliteren.
Som en del av urfolks- og minoritetshistorie har samisk historie i mange år vært et hovedsatsningsområde, og historiefaget ved UiT har dessuten et nasjonalt ansvar for samisk historieforskning.Oassin eamiálbmot- ja minoritehtahistorjjás lea sámi historjá máŋga jagi leamaš váldovuoruhuvvonsuorgin, ja UiT historjáfágas lea dasa lassin našuvnnalaš ovddasvástádus sámi historjádutkamii.
I tillegg til at urfolks- og minoritetshistorie er et eget forskningsfelt, er samisk historie inkludert i andre forskningsfelt, som nordområdehistorie.Dasa lassin ahte eamiálbmot- ja minoritehtahistorjá lea sierra dutkansuorgi, de lea sámi historjá maiddái siskkilduvvon eará dutkansurggiin nugo davviguovlohistorjjás.
I historieoversikten her inkluderes også to avhandlinger i religionsvitenskap fordi historie og religionsvitenskap i dag er slått sammen som en følge av fusjonen mellom UiT og den tidligere Høgskolen i Tromsø.Dán historjáoppalašgeahčastagas leat maiddái oassin guokte doavttergrádabarggu religiovdnadiehtagis go historjá ja religiovdnadieđa dál leat biddjon oktii čuovusin UiT ja ovdalaš Romssa Allaskuvlla ovttasteamis.
Historie og religionsvitenskap utgjør dermed 15 % av den samiskrelaterte totalen.Historjá ja religiovdnadieđa dahká nu 15 % olles sámi-guoski dutkosiin.
Også for faget arkeologi har samisk forskning vært et hovedsatsningsområde i hele den perioden vi tar for oss.Maiddái fágas arkeologiija lea sámi dutkan leamaš váldovuoruhansuorgi olles áigodaga máid dás geahččat.
Dette gjenspeiles i sju samiskrelaterte arkeologi-avhandlinger, en andel på 10 % av den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.Dat oidno fas 7 sámi-guoski arkeologiija doavttergrádabargguin, mii lea 10 % sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
I samme periode er det innenfor arkeologi avlagt totalt 16 doktorgrader.Seamma áigodagas leat arkeologiijas čađahuvvon oktiibuot 16 doavttergráda.
Arkeologisk forskning i nordområdene og i en nordskandinavisk kontekst vil forøvrig i mange tilfeller måtte legge vekt på samisk forhistorie, samtidig som forskning på samisk fortid må ta opp de relasjonene samene hadde med andre samfunn.Arkeologalaš dutkan davviguovlluin ja davvi Skandinávia konteavsttas ferte máŋgga dilálašvuođas fokuseret sámi ovdahistorjjá, seammás go dutkan sámi ovdalašáiggiin ferte váldit vuhtii oktavuođaid mat sápmelaččain ledje eará servodagaiguin.
Arkeologifaget har hatt egne universitetsstipend øremerket samiskrelatert forskning i tillegg til forskningsrådsfinansiering.Arkeologiijafágas leat leamaš iežaset universitehtastipeanddat merkejuvvon sámi-guoski dutkamii lassin dutkanráđeruhtadeapmái.
“Antropologiproduksjonen” – med en 8 % av samiskrelatert total – kjennetegnes av et samisk fokus i første og siste del av vår undersøkelsesperiode, samtidig som vi har valgt å inkludere arbeider med et internasjonalt urfolksfokus, da disse anses å ha relevans for samisk forskning.“Antropologiijabuvttadeapmi” – mii lea 8 % sámi-guoski olleslogus- das lea mihtilmasvuohta ahte sámi geahččanvuohki lea vuosttaš ja maŋemus oasis min guorahallanáigodagas, seammás go leat válljen siskkildit bargguid main lea internašunála eamiálbmotgeahččanvuohki go dat adnojit sámi-guoskevažžan.
Av totalt 15 antropologiske doktorgrader i perioden 1990–2010 regner vi seks som samiskrelaterte.Oktiibuot 15 antropologalaš doavttergrádas áigodagas 1990-2010 rehkenastit 6 sámi-guoskevažžan.
Dermed kan både arkeologi og antropologi vise til at nesten halvparten av doktorgradene i denne 20-årsperioden er samiskrelaterte.Nu sáhttet sihke arkeologiijas ja antropologiijas čujuhit measta beali doavttergrádain dán 20 jagi áigodagas leat sámi-guoskevažžan.
Over halvparten av de antropologiske arbeidene er forskningsrådsfinansiert, og to arbeider universitetsfinansiert (ett stipend og ett utført i fast stilling).Badjel bealli antropologiija bargguin leat dutkanráđđeruhtaduvvon, ja guokte barggu leat universitehtaruhtaduvvomat (okta stipeanda ja okta čađahuvvon fásta virggis).
Med unntak av en avlagt doktorgrad i 1999 har de juridiske doktorgradene blitt avlagt i siste del av undersøkelsesperioden.Earret ovtta čađahuvvon doavttergráda jagis 1999, leat juridihkalaš doavttergrádat čađahuvvon guorahallanáigodaga maŋemus áiggiid.
Samerettslig forskning er et satsningsområde, og rettsvitenskap kan vise til en klar økning.Sámerievttálaš dutkan lea vuoruhuvvonsuorgi, ja riektediehtagis lea lassáneapmi.
De rettsvitenskapelige avhandlingene utgjør så langt 8 % av den totale samiskrelaterte produksjonen.Riektediehtaga doavttergrádabarggut leat dássážii 8 % sámi-guoski buvttademiid olleslogus.
Disse doktorgradsprosjektene har vært finansiert ved hjelp av universitetsstipend og gjennomført i faste stillinger.Dat doavttergrádaprošeavttat leat ruhtaduvvon universitehtastipeanddain ja leat čađahuvvon fásta virggiin.
Det er videre avlagt tre doktorgrader innen kunsthistorie (forskningsrådsfinansiering) og en innen etnografi (gjennomført i fast stilling).Dáiddahistorjjás leat čađahuvvon golbma doavttergráda (dutkanráđi ruhtadeamit) ja okta etnografiijas (čađahuvvon fástavirggi bokte).
Samlet utgjør det 6 % av den samiskrelaterte totalen.Oktiibuot dahká dat 6 % sámi-guoski olleslogus.
Også pedagogikk og samiske språkfag utgjør hver 6 % av totalen.Seamma guoská pedagogihkkii ja sámi giellafágaide.
Fra og med 1995 og ut perioden ble det i faget pedagogikk avlagt totalt fire doktorgrader med søkelys på samiske tema, noe som gjør at faget kan vise til et relativt lite, men stabilt samiskrelatert fokus når det gjelder doktorgradsproduksjon.Jagi 1995 ja dan rájes olles áigodaga čađahuvvo njeallje doavttergráda main lea fokus sámi áššiide, nu ahte fága sáhttá čujuhit relatiivalaš unnán, muhto dássedis sámi-guoski geahččanvuogi doavttergrádabuvttademiin.
Arbeidene ble finansiert av forskningsrådet og av Samisk høgskole, mens en avhandling ble utført som en del av ordinær førstelektorstilling.Bargiid ruhtadii dutkanráđđi ja Sámi allaskuvla, okta bargu čađahuvvui oassin dábálaš vuosttašlektorvirggis.
Språkfagene kommer på banen i andre halvdel av perioden, og fordeler seg på områdene språkvitenskap, språkteknologi og litteratur.Giellafágat oidnogohtet áigodaga nuppi bealis, ja juohkásit surggiide gielladieđa, giellateknologiija ja girjjálašvuohta.
To av avhandlingsprosjektene – begge i språkvitenskap – har vært tilknyttet og finansiert av Samisk høgskole.Guokte bargoprošeavtta – goappašagat gielladiehtagis- leat čatnasan ja ruhtaduvvon Sámi allaskuvllas.
Ett arbeid var forskningsrådsfinansiert og det andre – i kulturkunnskap – var et universitetsstipend øremerket samisk forskning.Ovtta barggu ruhtadii dutkanráđđi ja oktii – kulturdiehtagis – lei universitehtastipeanda mii lei merkejuvvon sámi dutkamii.
Samlet utgjør disse 6 % av den samiskrelaterte produksjonen.Oktiibuot dahket dát 6 % sámi-guoski buvttademiin.
Selv om språkfagene generelt er små universitetsfag, er dette en altfor beskjeden andel av den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen, særlig sett i lys av klare målsetninger og ambisjoner når det gjelder samisk språksatsning.Vaikko giellafágat oppalaččat leat unna universitehtafágažat, de lea dá ila unna oasáš sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin, erenoamážit go geahččá čielga mihttomeriid ja áigumušaid ektui mat leat sámegiela vuoruheapmái.
Den lave andelen avlagte avhandlinger kan sannsynligvis forklares med et lite rekrutteringsgrunnlag.Unna oasáš čađahuvvon bargguin sáhttá jáhku mielde čilget dainna go bestenvuođus lea unni.
Sammenlignet med andre fag er det få som rekrutteres til samiske språkfag, og enda færre som går videre til en doktorgradsutdanning.Buohtastahtton eará fágaiguin, de unnán bestejuvvojit sámi giellafágaide, ja vel unnit mannet viidásit doavttergrádaohppui.
Det bør derfor legges særlig vekt på rekruttering til de samiske språkfagene.Galggašii danne biddjot fokus bestet sámi giellafágaide.
Til tross for at planlegging, sosiologi og statsvitenskap er svært relevante fagområder av betydning for samiske samfunnsforhold, finner vi kun tre avlagte doktorgrader (4 % av samiskrelatert total) på disse områdene i hele perioden, to i planlegging og en i statsvitenskap.Vaikko plánen, sosiologiija, stáhtadieđa leat hui áššáiguoskevaš fágasuorggit ja mearkkašahttit sámi servodatoktavuođaide, de leat dušše golbma čađahuvvon doavttergráda (4 % buot sámi-guoski bargguin) dain surggiin olles áigodagas, guokte plánemis ja okta stáhtadiehtagis.
Disse tre var forskningsrådsfinansiert.Dat golbma ledje ruhtaduvvon dutkanráđis.
Kobler man imidlertid på de seks antropologiarbeidene, forbedrer bildet seg noe, og antropologi sammen med politikk/samfunn utgjør da 12 % av den samiskrelaterte totalen.Muhto jus bidjat dáid searvái guhtta antropologiijabarggu, de buorrána govva veaháš, ja antropologiija oktan politihkka/servodat dahká 12 % sámi-guoski oppalašlogus.
Det minste faget i samiskrelatert doktorgradssammenheng er filosofi, med kun en avlagt doktorgrad.Unnimusfága sámi-guoski doavttergrádaoktavuođas lea filosofiija dušše ovttain čađahuvvon doavttergrádain.
4.3.4 Samiskrelatert og relevant total doktorgradsproduksjon4.3.4 Sámi-guoski ja áššáiguoskevaš doavttergrádabuvttademiid ollislašlohku
Vi har videre valgt å se på den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen i forhold til den relevante totalproduksjonen (figur 2).Viidásit leat válljen geahččat sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami eará áššáiguoskevaš buvttademiid ollislašlogu ektui (govus 2).
Fagområdene er her kategorisert i fem hovedområder: relevante naturfag, humanistiske fag, medisin og helsefag, rettsvitenskap og samfunnsfagene.Fágasurggiid leat dás juohkán 5 váldosuorgái: áššáiguoskevaš luonddufágat;
Med universitetets doktorgradsoversikt som grunnlag har vi gjennomgått doktorgradslistene og talt opp den relevante sammenligningstotalen.Universitehta doavttergrádaoppalašgeahčastagas leat geahččan doavttergrádalisttuid čađa ja lohkan ollu go lea oppalašlohku áššáiguoskevaš buohtastahttimii.
For de humanistiske fagene er følgende avhandlinger inkludert: dr.philos. og dr.art. i arkeologi, filosofi, historie, religionsvitenskap, språk og litteratur, og PhD innen humanistiske fag og relevante kultur- og samfunnsfag.Luonddudiehtaga fágaide siskkilduvvo dr. philos, dr. Scient., ja PhD arktalaš ja mearra arkeologiijas, filosofiijas, historjjás, religiovdnadiehtagis, gielain ja girjjálašvuođas ja PhD humanisttalaš fágain ja áššáiguoskevaš kultur- ja servodatfágain.
Samfunnsfagene omfatter dr.philos., dr.polit. i antropologi, sosiologi, statsvitenskap, planlegging og pedagogikk, og PhD i kultur- og samfunnsfag for disse fagene.Servodatfágain siskkilduvvo dr. philos., dr. polit. antropologiijas, sosiologiijas, stáhtadiehtagis, plánemis ja pedagogihkas ja PhD ges kultuvrras ja servodatfágas dain fágain.
De medisinske fagene består av samfunnsmedisin og klinisk medisin.Medisiinnalaš fágaid searvvis leat servodatmedisiidna ja klinihkalaš medisiidna.
Som figur 2 viser, avlegges det et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister.Nugo govus 2 čájeha, de čađahit ollu eanet doavttergrádai oppalaččat luonddudiehttit ja medisiinna dutkit, go máid dahket humanisttat, servodatdiehttit ja juristtat.
Likevel er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.Goitge lea mearkkašan veara ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágain riektedieđa ja humaniora dahká nugo namuhuvvon maŋŋálagaid 25 % ja 21 % dáid fágaid áššáiguoskevaš ollislašoasis.
Dette er en forholdsvis stor prosentandel og vitner om en betydelig samisk forskningssatsning, selv om enkelte humanistiske fag har en liten produksjon.Dat lea oalle stuora proseantaoassi ja duođašta mearkkašahtti olu sámi dutkanvuoruheami vaikko muhtun humanisttalašfágain lea unnán buvttadeapmi.
Som vist i figur 1 har medisin/helsefag og de naturvitenskapelige fagområdene biologi/fysiologi de største prosentandelene av samiskrelatert forskning med 17 % og 19 %.Nugo čájehuvvon govvosis 1 leat medisiidna/ dearvvašvuođafágat ja luonddudiehtagafágasuorggit biologiija/fysiologiija stuorimus proseantaoassin sámi-guoski dutkamis 17 % ja 19 %.
Men innen hvert av disse fagområdene utgjør den samiskrelaterte forskningen en forholdsvis liten andel av den relevante totalproduksjonen, med henholdsvis 6 % for medisin/helsefag og 8 % for naturfagene.Muhto guđesge dáin fágasurggiin lea sámi-guoski dutkan oalle unna oasás áššáiguoskevaš oppalašbuvttadeamis, vástevaččat 6 % medisiidna/dearvvašvuođafágain ja 8 % luonddufágain.
4.3.5 Doktorgradsøkning4.4.5 Doavttergrádalassáneapmi
Ved UiT har det fra 1990 og fram til 2009 generelt vært en betydelig økning av doktorgrader (figur 3).UiT:s lea leamaš 1990 rájes 2009 rádjai oppalaččat mearkkašahtti lassáneapmi doavttergrádain (govus 3).
Økningen pr. femårsperiode er på nærmere 250 %.Lassáneapmi juohke 5 jagiáigodaga lea lagabui 250 %.
Figur 4 viser den totale relative økningen av samiskrelaterte doktorgrader i samme periode.Govus 4 čájeha olles relatiiva lassáneami sámi-guoskevaš doavttergrádain seamma áigodaga.
I denne perioden har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet, på 257 %.Dan áigodaga lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeamis juohke 5 jagiáigodaga ektui leamaš measta seamma lassáneapmi go ollislaš lassáneapmi universitehtas, namalassii 257 %.
Imidlertid er det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader (N) mange ganger lavere enn den totale N. Samtidig finner vi grunn til å poengtere at den samiskrelaterte økningen holder tritt med totalen (figur 3 og 4).Muhto duohtavuođa lohku sámi-guoski doavttergrádain (N) lea máŋggageardde unnit go ollislaš N.
Denne positive utviklingen synes å fortsette.(govus 3 ja 4). Dat positiiva ovdáneapmi orru joatkime.
I 2010, som er starten på neste femårsperiode, ble det avlagt hele ni doktorgrader med samiske tema.Jagis 2010, mii lea álgu boahtte 5 jagiáigodahkii, leat čađahan 9 doavttergráda sámi fáttáin.
Ser vi på tallene for første halvdel av 2011, synes tendensen fortsatt å være positiv.Maiddái logut 2011 álggu geahčen orrot ain positiivat.
Pr. juni 2011 er det registrert fem avlagte samiskrelaterte doktorgrader.Geassemánu 2011 leat registrerejuvvon 5 čađahuvvon sámi-guoskevaš doavttergráda.
4.4 Funn4.4 Gávdnamušat
4.4.1 Det generelle bildet4.4.1 Oppalaš govva
Samlet sett viser gjennomgangen at den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen utgjør en relativt stor andel av de doktorgradsarbeidene det er rimelig å sammenligne med, et bilde som viser en genuin og bred interesse for samiskrelatert forskning.Ollislaččat čájeha sámi-guoski doavttergrádabuvttademiid čađaiskan ahte dat lea relatiivalaš stuora oassi doavttergrádabargguin maiguin lea govttolaš buohtastahttit, govva mii čájeha erenoamáš ja govda beroštumi sámi-guoski dutkamii.
Samisk og samiskrelatert forskning i Norge har da også over flere tiår blitt styrket (Stordahl 2008: 249).Sámi ja sámi-guoskidutkan Norggas lea maiddái nannejuvvon máŋggaid logijagiid (Stordahl 2008: 249).
Universitetet i Tromsø har i løpet av sine 40 år bygd opp betydelig samiskrelatert forskningskompetanse og vitenskapsbasert kunnskap innen en rekke fagfelter.Romssa universitehta lea 40 jagiinis huksen dehálaš sámi-guoski dutkangelbbolašvuođa ja dieđalašvuođa vuođul máhtu máŋga fágasuorggis.
Samtidig ser vi at noen fagområder i perioden 1990–2010 har lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.Seammás oaidnit muhtun fágasurggiid áigodagas 1990-2010 lihkostuvvan buorebut go earáid doavttergrádaprošeavttaid čađaheamis.
Årsakene til dette kan være mange og sammensatte.Dasa sáhttet máŋga ja máŋggabealálaš sivat.
Vi velger her å understreke betydningen av faglige satsninger, enten de er initiert som en følge av nasjonale fagpolitiske mål eller forskningsinstitusjonenes egne prioriteringer.Mii válljet dás deattuhit fágalaš vuoruhemiid dehálašvuođa, ležžet dál vuolggahuvvon čuovusin našunála fágapolitihkalaš mihtuin dahje dutkaninstitušuvnnaid iežaset vuoruhemiid dihte.
Samtidig vil vi igjen understreke at stor eller liten doktorgradsproduksjon ikke alene gir et tilstrekkelig godt bilde av forskningssituasjonen ved de ulike fagområder, og at vår gjennomgang må ses i sammenheng med blant annet NIFU-kartleggingen.Seammás áigut fas deattuhit ahte unna dahje stuora doavttergrádabuvttadeapmi ii akto atte doarvái buori gova dutkandilálašvuođas dain iešguđetge fágasurggiin, ja ahte min čađaiskama ferte geahččat searválaga earret eará boahttevaš NIFU-STEP kártemiiguin.
Som nevnt innledningsvis har vi ikke her lagt vekt på om det er samer eller andre som har avlagt samiskrelaterte doktorgrader.Nugo namuhuvvon álggugeahčen de ii leat dás biddjon fokus leat go sápmelaččat vai earát geat leat čađahan sámi-guoski doavttergrádaid.
Likevel er det grunn til å poengtere at utdanningsnivået blant samer er høyere enn tidligere, og det er rimelig å anta at noe av økningen i antall samiskrelaterte doktorgrader kan ha sammenheng med at det også i den samiske befolkningen er en økende andel som tar høyere utdanning (Næss et al. 2007:1;Goitge lea ágga áiddostallat ahte sápmelaččain lea alit oahppodássi go ovdal, ja jáhkkit muhtun oasi sámi-guoski doavttergrádaid lassáneamis oktavuođa dasa ahte maiddái sámi álbmogis lea oassi geat váldet alit oahpu lassáneame (Næss et al 2007:1;
47).47).
Mens den eldste aldersgruppen blant samer over 65 år har et lavere utdanningsnivå sammenlignet med den ikke-samiske populasjonen, er det ingen forskjell mellom etniske grupper i de yngre aldersgruppene, der andelen med utdanning utover 12 år øker.Vaikko boarráseamos ahkejoavkkus sápmelaččain badjel 65 jagi lea oahppodássi vuollelis go ii-sámi álbmogis, de ii leat etnalašjoavkkuin erohus nuorat ahkejoavkkuin main oassi geain lea oahppu badjel 12 jagi lassána.
Uavhengig av etnisk tilhørighet gjør derimot forskjellene seg gjeldende når det gjelder kjønn, med flest kvinner som tar høyere utdanning (ibid., se også kapittel 5, pkt 5.8.2 i Samiske tall forteller 4).Sorjáskeahttá etnalaš gullevašvuođa leat baicca erohusat sohkabeliid ektui go leat eanemus nissonat geat váldet alit oahpu. (ibid., gč maiddái kápihttal 5, čk. 5.8.2 Sámi logut muitalit 4).
4.4.2 Faglige satsninger4.4.2 Fágalaš vuoruheamit
Vi ser at ved de fagområdene hvor det har vært et faglig fokus og en strategisk satsning, kan man også vise til relativt mange avlagte avhandlinger.Oaidnit ahte fágasurggiin main lea leamaš fágalaš fokus ja strategalaš vuoruheapmi, sáhttá maiddái čujuhit relatiivalaš ollu čađahuvvon doavttergrádabargguide.
Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største samiskrelaterte fagområdene.Biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija leat njeallje stuorimus sámiguoski fágasuorggi.
Når det gjelder de førstnevnte fagområdene, har forskning på reindrift og beiteforhold lange tradisjoner ved Universitetet i Tromsø.Vuosttažin namuhuvvon fágasurggiid ektui leat Romssa universitehtas leamaš guhkes árbevierut boazodoalu ja guohtumiid dutkamis.
Her kan særlig miljøet knyttet til arktisk biologi og studiet av arktiske dyrs fysiologi, samt forskningsmiljøet på terrestre økosystemer framheves.Das sáhttit erenoamážit namuhit dutkanbirrasa mii čatnasa arktalaš biologiijai ja dutkan arktalaš elliid fysiologiijas, ja dutkanbirrasa goikáseamos ekovuogádagain.
Det andre store området er medisin og helseforskning.Nubbi stuora guovlu lea medisiidna ja dearvvašvuođadutkan.
Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001, og finansieres av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui 2001:s, ja ruhtaduvvo Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas.
En forutsetning for å igangsette denne type forskning var derfor at det ble gjennomført en stor og representativ helse- og befolkningsundersøkelse ”Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning – SAMINOR” (Lund et al. 2007: 66).Ásaheami duogáš lei váilevaš máhttu dearvvašvuođa ja sosiála dilálašvuođain ja váilevaš dutkojuvvon kvantitatiiva máhttu sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja eallindileguoski dearvvašvuođa ja álbmotiskama”Dearvvašvuođa ja eallindileiskkadeapmi guovlluin gos ásset sápmelaččat ja dáččat– SAMINOR. ” (Lund et al. 2007: 66).
At den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen også kan vise til en relativt stor andel naturvitere og medisinere, kan forklares med at man innen naturvitenskapelige og medisinske fagmiljø tradisjonelt har hatt større fokus på gjennomføringsgrad innenfor normert tid.Go maiddái sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi sáhttá čujuhit oalle stuora oassái luonddudihttiide ja medisiidna dutkiide, de dan sáhttá čilget dainna go luonddudieđalaš ja medisiinnalaš fágabirrasiin árbevirolaččat lea leamaš stuorit fokusa čađahanmearrái dábálaš áigái.
Større miljø med førstestillings- og toppstillingskompetanse antas også å ha betydning for gjennomstrømningen.Stuorit biras vuosttašvirge-ja bajemusvirgegelbbolašvuođain adno maiddái mearkkašahttin doaibmamii.
Innen de nye PhD-utdanningene og i de nye ordningene med forskerskoler er hensynet til gjennomføring sentralt, men dette er ordninger som ikke var gjeldende for doktorgradsprosjektene i største del av den perioden som er gjennomgått.Čađaheapmi lea guovddážis ođđa PhD oahpuid siskkobealde ja ođđa ortnega dutkanskuvllain, muhto dat ortnegat eai leat leamaš doaimmas doavttergrádaprošeavttain eanas oasi áigodagas máid mii leat iskan.
Overgangen til PhD-utdanningen skjer i siste del av vår undersøkelsesperiode.Sirdin PhD-ohppui dáhpáhuvvá maŋemus oasis min dutkanáigodagas.
Historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning.Historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat lea váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii.
Her synes det åpenbart at langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.Dain vuhtto čielgasit guhkesáigásaš vuoruheapmi eksplisihtta strategiijain, ja bargonávccalaš huksen lea addán bohtosiid.
Ved siden av hav-, miljø- og naturressurser i nordområdene er same- og urfolksrett et hovedsatsningsområde for forskningen ved Det juridiske fakultet.Lassin mearra, biras ja luondduresurssat davveguovlluin, lea sámi- ja eamiálbmotriekti váldovuoruhansuorgi Juridihkalaš fakultehta dutkamis.
Felles for medisin og helseforskning, historie og arkeologi er at fagmiljøene har egne toppstillinger med et særlig ansvar for det samiske forskningsfeltet.Oktasašvuohta medisiidna ja dearvvašvuođadutkamis, historjjás ja arkeologiijas lea ahte fágabirrasiin leat iežaset bajemusvirggit main lea erenoamáš ovddasvástádus sámi dutkansurggiide.
En slik satsning skaper grunnlag for et forskningsmiljø som tilrettelegger for kompetansebygging og et godt stipendiat- og undervisningsmiljø.Dakkár vuoruheapmi ráhkada vuođu dutkanbirrasii mii láhčá dili gelbbolašvuođahuksemii ja buori stipendiáhtta- ja oahpahanbirrasa.
Vi ser videre at disse fagmiljøene har lyktes i å innhente en stor andel forskningsrådsfinansiering.Oaidnit viidásit ahte dat fágabirrasat leat lihkostuvvan oažžut ollu dutkanráđeruhtadeami.
Samtidig er det nødvendig med et jevnlig arbeid for å rekruttere til samisk forskning, også kvalifiseringstiltak ved bruk av postdoktorstipender.Seammás gáibiduvvo jámma fokus bestet sámi dutkamii, maiddái gáibiduvvojit kvalifiserendoaibmabijut post doavttir stipendiáhtaid geavaheamis.
Økt doktorgradsproduksjon vil kunne bidra til flere seniorforskere som opparbeider seg undervisnings- og veiledningskompetanse innenfor sine fagfelt.Eanet doavttergrádabuvttadeamit attaše eanet seniordutkiid geat háhket alcceseaset oahpahan- ja neavvungelbbolašvuođa iežaset fágasurggiin.
Dette vil igjen føre til ytterligere økt interesse og rekruttering til forskning på samiske forhold.Dat fas dagaha vel eanet beroštumi ja bestema sámi áššiid dutkamii.
En konstant vektlegging av forskerrekruttering vil dessuten sikre kontinuitet ved eksisterende sterke samiskrelaterte fagmiljø selv når vitenskapelig personale går av for aldersgrensen.Bistevaš fokus dutkiidbestemii sihkkarasttášii kontinuitehta dáláš nanu sámi-guoski fágabirrasiin vel dieđalaš bargiid agivulošluohpama dihte nai.
Samisk språkforskning står i en særstilling når det gjelder samisk forskning og kunnskapsutvikling.Sámegiela gielladutkan lea sierradilálašvuođas mii guoská sámi dutkamii ja máhtolašvuođaovddideapmái.
Forskning om samfunnsmessige prosesser knyttet til bruken av de samiske språkene vil være viktig som grunnlag for større bevissthet om samfunnets ansvar for de samiske språkene (jf. Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011).Dutkan servodatlaš proseassain čatnon sámegielaid geavaheapmái šaddá dehálaš vuođđun nannet ipmárdusa ovddasvástádussii mii servodagas lea sámegielaide. (Sámegielaid doaibmaplána – status 2010 ja viidásit doaibma 2011, mielde).
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre at det blir flere doktorgradsarbeider.Sámi gielladieđalaš, giella ja girjjálašvuođadiehtaga ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin gáibiduvvo erenoamáš fokus dutkiidbestemii ja dasa ahte dilli láhččojuvvo vai sihkkarastet doavttergrádabargguid čađaheami.
Etter hvert har flere fagområder vist økende interesse for samiskrelatert forskning, noe som gjenspeiles i miljøenes forskningsstrategier.Dađi mielde leat eanet fágasuorggit čájehan lassáneaddji beroštumi sámi-guoskevaš dutkamii, juoga mii oidno birrasiid dutkanstrategiijain.
Det må derfor forventes at de fagområder som i denne gjennomgangen har en liten andel samiskrelatert doktorgradsproduksjon, ved neste korsvei kan vise til en økning i denne.Fertet danne vuordit ahte dain fágasurggiin main dán čađaiskamis lea leamaš unnán sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi, boahtte háve sáhttet čájehit lassáneami.
Samiskrelatert forskning angår mange fagfelt og er relevant i mange sammenhenger, det være seg historiske og nåtidige perspektiver på nordområdesatsning, økologiske sammenhenger, klimaforskning, sør-nord-relasjoner, demokrati- og rettsutvikling, ressursforvaltning og styring, helse og levekår, identitets- og språkforvaltning eller språkutvikling.Sámi-guoski dutkan gullá máŋgga fágasuorgái ja lea áššáiguoskevaš máŋgga oktavuođain. Nu go historjjálaš dahje dáláš perspektiivvat davviguovlluvuoruhemiin, ekologalaš oktavuođat, dálkkádatdutkan, lulli-davvi oktavuođat, demokratiija- ja riekteovdáneapmi, resursahálddašeapmi ja stivren, dearvvašvuohta ja eallindilli ja identitehta- ja giellahálddašeapmi ja ovdáneapmi.
4.4.3 Finansiering4.4.3 Ruhtadeapmi
Selv om vi mangler en fullstendig oversikt over finansieringen av den enkelte samiskrelaterte doktorgrad, er Forskningsrådet – både det tidligere NAVF og dagens NFR – den viktigste finansieringskilden.Vaikko váilu ollislaš listu ovttaskas sámi guoskevaš doavttergrádaid ruhtadeamis, de lea dutkanráđđi – sihke ovdalaš NAVF ja dálaš NFR- dat deháleamos ruhtadan gáldu.
Det tidligere minoritetsforskningsprogrammet i NAVF har betydd mye, og forskningsrådsfinansieringen utgjør også en hovedkilde for de naturvitenskapelige doktorgradene.Ovdalaš minoritehtadutkanprográmma NAVF:s lea mearkkašan ollu, ja dutkanráđđeruhtadeapmi lea maiddái váldogáldun luonddudiehtaga doavttergrádaide.
Dessuten har støtte fra Reindriftens forskningsfond vært viktig enten i kombinasjon med forskningsråds- eller universitetsstipend.Dasa lea doarjja Boazodoallo dutkanfoanddas leamaš dehálaš juogo oassin dutkanráđi- dahje universitehtastipeandan.
Vi ser også at Samisk høgskole har spilt en aktiv rolle når det gjelder forskerrekruttering, og tilrettelagt for doktorgradskvalifisering av egne ansatte.Oaidnit maiddái Sámi allaskuvllas leamaš doaimmalaš rolla dutkiidbestemii, ja lea láhčán doavttergrádagelbbolašvuođa iežaset ásahusa bargiide.
UiT hadde på begynnelsen av 2000tallet tre øremerkede samiske doktorgradsstipend, hvorav to av disse inngår i vår oversikt.UiT:s ledje 2000-logu álggugeahčen golbma sierramerkejuvvon sámi doavttergrádastipeandda main guokte leat dán oppalašgeahčastagas mielde.
Disse ble tildelt Senter for samiske studier, som stod for utlysning og tildeling av stipendene.Daid oaččui Sámi dutkamiid guovddáš mii almmuhii ja jugii stipeanddaid.
Dessuten har arkeologi hatt tre samiske universitetsstipend.Dasa lassin leat arkeologiijas leamaš golbma sámi universitehtastipeandda.
Også ved Det juridiske fakultet har universitetsstipend inngått som en del av den strategiske satsningen på samerettslig forskning.Juridihkalaš fakultehtas lea maiddái universitehtastipeanda oassin sámerievttálaš dutkama strategalaš vuoruheamis.
4.4.4 Anbefalinger4.4.4 Rávvagat
Til tross for at noen fagområder så langt har liten samiskrelatert doktorgradsproduksjon, vitner den faglige bredden i doktorgradene om stor vitenskapelig interesse og innsikt i forhold som har særlig relevans for samiske spørsmål.Vaikko muhtun fágasurggiin lea dássážii unnán sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi, de duođašta seammás fágalaš govdodat doavttergrádain stuora dieđalaš beroštumi ja ipmárdusa oktavuođain mat erenoamážit leat guoskevaččat sámi gažaldagaide.
Til dette hører det med at vi i denne gjennomgangen bare har konsentrert oss om doktorgradene avlagt ved Universitetet i Tromsø.Dasa lea oassin ahte mii dán čađaiskamis dušše leat váldán ovdan doavttergrádaid mat lea čađahuvvon Romssa Universitehtas.
En samlet samiskrelatert doktorgradsoversikt både nasjonalt og nordisk (og i en viss grad internasjonalt) vil ytterligere forbedre bildet.Oktasaš sámi-guoski doavttergrádaoppalašgeahčastat našuvnnas ja davviriikkain (ja muhtun muddun internašunála) livčče buoridan gova vel eanet.
Selv om oversikten samlet sett er positiv i betydningen omfang og bredde, vil vi poengtere at det er nødvendig med videre vektlegging og nye satsninger.Vaikko oppalašgeahčastat ollislaččat lea positiivalaš dan ektui man fátmmasteaddji ja viiddis lea, de áigut áiddostallat dárbbu viidásit fokusii ja ođđa vuoruhemiide.
Vi ser at noen fagområder kommer dårligere ut enn andre på tross av tidligere prioriteringer.Mii oaidnit ahte muhtun fágasurggiin leat heajut logut go earáin vaikko dain ovdal leat leamaš vuoruheamit.
Det gjelder i særlig grad samiske språkfag, der vi mener det kreves en vedvarende innsats på grunn av at rekrutteringssituasjonen er en helt annen enn ved andre fagområder.Dat guoská erenoamážit sámi giellafágaide, main oaivvildit gáibiduvvo bissu ovddidanbargu go bestendilálašvuohta lea áibbas eará go eará fágasurggiin.
Med basis i kapittelgjennomgangen her synes det dessuten å være en sammenheng mellom den samiskrelaterte doktorgradsproduksjon og fagenes faglige målsetninger.Go geahččá dáid kápihttaliid de orru maiddái oktavuohta gaskal sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami ja fágaid fágalaš mihttomeriid.
Et viktig grep vil derfor etter vår mening være å innarbeide samiskrelaterte fokus i de fagstrategier der dette ennå mangler.Dehálaš dahkku livčče danne min oaivil mielde oččodit sámi-guoski fokusa fágastrategiijaide main dat vel váilu.
Konkret anbefaler vi at det jevnlig bør utarbeides oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.Konkrehtalaččat rávvet ahte jeavddalaččat galggaše ráhkaduvvot oppalašgeahčastagat/analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
Det gjelder både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.Dat guoská sihke UiT, našuvnnalaš dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
Slike oversikter vil kunne gi grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer, og ikke minst gi en indikasjon på hvor det trengs en ekstra innsats i bestrebelsene på å styrke samiskrelatert forskning.Dakkár oppalašgeahčastagat attaše vuođu plánemii, ođđa áŋgiruššamiidda ja vuoruhemiide, ja muitalivčče maiddái gosa sámi-guoski dutkamiid nannema rahčamušain dárbbaša bidjat liige barggu.
5 Kjønnsperspektiv i samisk statistikk5 Sohkabealperspektiiva sámi statistihkas
Kapitlet bygger på et utdrag av en del artikler publisert i ”Samiske tall forteller 1, 2, og 3” som omhandler det samiske samfunnet.Dát kápihttal lea ráhkaduvvon muhtun ráje artihkkaliid vuođul mat leat almmuhuvvon ”Sámi logut muitalit 1, 2 ja 3” ja leat sámi servodaga birra.
Utdraget er hentet fra kapitler som er skrevet av: Svanhild Andersen, Torunn Pettersen, Magritt Brustad, Øyvind Rustad, Jon Todal og Yngve Johansen.Čálus oassi leat váldon kápihttaliin máid leat čállán: Svanhild Andersen, Torunn Pettersen, Magritt Brustad, Øyvind Rustad, Jon Todal ja Yngve Johansen.
I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år.Čoahkkáigeassu SED-guovllus lea nissonbadjebáza dušše jahkekategoriijas badjel 80 jagi.
Sannsynligheten for å bli 75 år for 15åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %.Jáhkehahtti vejolašvuohta šaddat 75 jagi SED-guovllu 15 jahkásaččaide 2001 gitta 2005 loguid mielde, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %.
I STN-området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden.SED-guovllus jagiid 2004-2008 ožžo su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat dan áigodagas.
I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp.2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SEDguovllus sosiálaveahki.
Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt.Jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduideanetlohku čađahuvvon Sámediggeválggain ja 2009 válggain lei dušše válgabiires “Lulli-Norga” mas lei nissoneanetlohku.
I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 år.2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk.Skuvlajagi 2010/11 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sihke sámegiella 1. ja 2. gielas.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %.Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta gitta 12 % rádjai.
I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet.SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut, geain lea 3 jagi dahje eanet allaskuvllas-universitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.SED-guovllus heitet bártnit dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš oahpposurggiin, mas duššo ¼ oassi ollášuhttá maŋŋil vihtta jagi.
5.1 Innledning5.1 Álggahus
Dette kapitlet tar for seg noen av de kapitlene som er publisert i ”Samiske tall forteller 1, 2 og 3” og i tillegg noen nye oppdateringer.Dán kápihttalis váldit ovdan muhtun kápihttaliid mat leat almmuhuvvon ”Sámi logut muitalit 1, 2 ja 3 ja dasa lassin muhtun ođđa dieđuid.
Hensikten med kapitlet er å fokusere på kjønnsforskjeller innen ulike områder, innenfor mandatet som er gitt av Sametinget og det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet.Kápihttala ulbmil lea bidjat oaidninsaji sohkabealerohusaide iešguđet surggiin mandáhta siskkobealde mii lea addon Sámedikkis ja daláš Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas.
Kapitlet omhandler disse temaene: befolkningsutvikling, med utdrag fra artikler i ”Samiske tall forteller 1” skrevet av Svanhild Andersen og Torunn Pettersen og ”Samiske tall forteller 3” ved Øivind Rustad, helse, med utdrag fra Magritt Brustads artikkel i ”Samiske tall forteller 2”, valgmanntallet med utgangspunkt i Torunn Pettersens artikkel i ”Samiske tall forteller 3”, uføretrygd og sosialhjelp av Magritt Brustad i ”Samiske tall forteller 2”, valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole ved Jon Todal i ”Samiske tall forteller 2 og 3”, og utdanning ved Yngve Johansen i ”Samiske tall forteller 2 og 3”.Kápihttal sisdoallá, álbmotovdáneami, osiin artihkkalis ”Sámi logut muitalit 1” máid leaba čállán Svanhild Andersen ja Torunn Pettersen ja ”Sámi logut muitalit 3”, Øivind Rustad bokte. Dearvvašvuohta, oassi Magritt Brustad čállosis ”Sámi logut muitalit 2”. Jienastuslohku almmuheamis ”Sámi logut muitalit 3” Torunn Pettersen bokte ja ”bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki” maid Magritt Brustad lea čállán Sámi logut muitalit 2:s. Sámegiela válljen vuođđoskuvllas, ja joatkkaskuvllas Jon Todal bokte čállosiin ”Sámi logut muitalit 2 ja 3” ja oahpahus Yngve Johansena bokte čállosiin “Sámi logut muitalit 2:s ja 3:s
Kapitlet er redigert av Yngve Johansen og gjennomlest av de ulike forfatterne.Kápihttala lea redigeren Yngve Johansen ja eará čállit leat lohkan čađa.
5.2 Befolkningsutvikling i STN-området relatert til kjønn5.2 Álbmotovdáneapmi SED-guovlluin sohkabeliid ektui
Sammendrag Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene.Čoahkkáigeassu SED-guovlluin lea olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagi.
I STN-området er det flere menn i alderskategoriene fra 10 til 19 år til og med 70 til 79 år, men det er flere kvinner over 80 år.SED-guovlluin leat eanet dievddut ahkejuogus 10 jagis 19 jahkái ja gitta 70 jagi 79 jahkái, muhto leat eanet nissonat badjel 80 jagi.
Mannsoverskuddet er størst i aldersgruppen 50–59 år.Dievdobadjebáza lea eanemus ahkejoavkkus 50-59 jagi.
Nettoutflyttingen fra 2007 til 2009 var blant menn 450 og blant kvinner 560 i STN-området.Nettoeretfárren 2007 rájes 2009 rádjai lei dievdduid gaskkas 450 ja nissoniid gaskkas 560 SED-guovllus.
5.2.1 Innledning5.2.1 Álggahus
Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene.Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagi.
I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 prosent.Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain.
Særlig i Vest-Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark.Erenoamážit Oarje-Finnmárkkus lea dát ovdáneapmi čielgasit nu, muhto ii nu čielggas Sis-Finnmárkkus.
Utflyttingen fra STNområdet og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen.Eretfárren SEDguovlluin ja go eai šat fárre ruovttoluotta lea váldosivva njiedjamii.
Dette fører igjen til færre fødte, fordi det er de yngre som flytter ut og stifter familie andre steder.Dát dagaha fas unnit riegádahttimiid, go leat nuorat geat fárrejit ja háhket bearraša eará báikkiin.
I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd (det vil si at antall fødte er mindre enn antall døde) i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet.Jagiin duhátjagimolsuma maŋŋil lea leamaš riegádahttinvuolláibáza (dainna oaivvilduvvo ahte riegádemiid lohku lea unnit go jápmin lohku) dan sadjái go riegádahttinbadjebáza, nugo lei 1990-logus.
Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning, hvor gjennomsnittsalderen stiger fordi det ikke fylles opp med mange nok i de yngre aldersgruppene.Eretfárren ja riegádahttinvuolláibáza daguha boarásnuvvi álbmoga, mas gaskamearálašahki loktana danne go eai gártta doarvái ollu nuorat ahkejoavkkuide.
5.2.2 STN-områdets alderssammensetning relatert til kjønn5.2.2 SED-guovlluid ahkečoahkkádus sohkabeliid ektui
Figur 5.1 Folkemengde i STN-området, etter kjønn og alder, 2007Govus 5.1 Álbmotpyramida SED-guovllut 2007
Kvinneandelen er lavere i STN-området enn landsgjennomsnittet, spesielt i aldersgruppen 20– 29 år, og STN-området har en lavere andel barn i alderen 0–9 år og en høyere andel personer over 50 år.SED-guovllus lea nissonoassi unnit, ja erenoamážit ahkejoavkkus 20-29 jagi lea unnit go riikkagaskamearri ja leat unnit oasi mánát jagis 0-9 jagi ja lea stuorit oassi olbmuin badjel 50 jagi.
I STN-området er det flere menn enn kvinner i alle årskategorier fra 10–19 år og til 70–79 år.SED-guovlluin leat eanet dievddut go nissonat juohke ahke juoguin 10-19 jagi rájes gitta 70-79 jagi rádjai.
Det er et kvinneoverskudd bare i årskategorien over 80 år.Nissonbadjebáza lea dušše jahkejuogus badjel 80 jagi.
Mannsoverskuddet er størst i aldersgruppen 50–59 år.Dievdduidbadjebáza lea stuorimus ahkejoavkkus 50-59 jagi.
Tabell 5.1 viser kjønnsfordelingen av personer 16–67 år, en aldersgruppe som er valgt for å gjenspeile den ”voksne” befolkningen i områdene.Tabealla 5.1 čájeha sohkabealejuogu olbmuin agis 16-67 jagi, ahkejoavku mii lea válljejuvvon govvidit álbmoga ”rávisolbmuid” guovllus.
Fordi kvinner har høyere levealder enn menn, er det et voksende overskudd av kvinner i aldersgruppene over 67 år.Go nissoniin lea alit eallinahki go dievdduin, de lea lassáneaddji eanetlohku nissoniin ahkejoavkkus badjel 67 jagi.
I de yngste aldersgruppene er det et lite overskudd av menn fordi det fødes flere gutter enn jenter.Nuoramus ahkejoavkkuin lea veaháš dievdduid eanetlohku go riegádit eanet bártnit go nieiddat.
Tabellen viser et rangert uttrekk av områdene.Tabealla čájeha osiid guovlluin biddjon maŋŋálagaid.
I STN-området var mellom 59 prosent og 52 prosent menn, mens det i det øvrige området i de samme kommunene var mellom 56 prosent og 49 prosent menn, altså en noe lavere andel.SED-guovlluin ledje gaskal 59 proseanta ja 52 proseanta dievddut, muđui eará guovlluin seamma suohkaniin ledje gaskal 56 proseanta ja 49 proseanta dievddut, veaháš unnit oassi.
I fem av de øvrige områdene er andelen menn lavere enn i alle STN-områdene.Dain eará guovlluin lei viđá guovllus dievdduid oassi vuollelis go buot SED-guovlluin.
Forskjellen var særlig stor i Måsøy, med 59 prosent menn i STN-området mot 51 i det øvrige området i kommunen, og i Evenes, med 56 prosent i STN-området mot 49 prosent i det øvrige.Erohus lei erenoamáš stuoris Muosáin, doppe ledje SED-guovlluin 59 proseanta dievddut ja 51 proseanta muđui guovlluin suohkanis, ja Evenášis 56 proseanta SED-guovllus ja 49 proseanta muđui guovlluin.
I disse to kommunene, som hadde størst andel menn i STN-området, var det samtidig slik at i de øvrige områdene var andelen menn blant de laveste.Dain suohkaniin, main lei stuorimus oassi dievdduin SED-guovlluin, lei maiddái nu ahte guovlluin muđui lei dievdduid oassi vuolemusas.
Lebesby kommune utgjør det eneste unntaket.Dušše Davvesiidda suohkanis ii lean nu.
Her var andelen menn i STN-området lavere enn i det øvrige området – 54 prosent mot 56 prosent.Doppe lei dievdduid lohku SED-guovlluin unnit go muđui guovllus – 54 proseanta 56 proseanta ektui.
5.2.3 Utflytting fra STN-området5.2.3 Eretfárren SED-guovllus
Fordelingen mellom kjønnene varierer noe fra til år.Sohkabeliid juohku rievddada veaháš jagis jahkái.
For å unngå for store tilfeldige variasjoner er derfor de tre siste årene slått sammen.Garvin dihte ila stuora soaittáhis rievddadeami leat danne golbma maŋemus jagi biddjon oktii.
I årene 2007 til 2009 var det 4 460 innenlandske innflyttinger til STN-området og 5 470 innenlandske utflyttinger.Jagiid 2007 gitta 2009 ledje 4 460 sisriikkalaš fárrema SED-guovlluide ja 5 470 sisriikkalaš eretfárrema.
Dette resulterte i en netto innenlandsk utflytting på 1 010. Nettoutflyttingen blant menn var 450 og blant kvinner 560. Det var med andre ord en større netto utflytting av kvinner enn av menn.Das lei boađusin 1 010 netto sisriikkalaš eretfárren. Nettoeretfárren dievdduid gaskkas lei 450 ja nissoniid gaskkas 560. Eará sániiguin lei stuorit netto eretfárren nissoniid gaskkas go dievdduid.
Særlig i 2009 var forskjellen mellom kjønnene tydelig – 190 kvinner mot 120 menn.Erohus sohkabeliid gaskkas lei erenoamaš ollu 2009:s – 190 nissona ja 120 dievddu.
I 2007 var kvinnenes netto utflytting også 190, mot mennenes 140. Året 2008 utgjorde unntaket.2007:s lei nissoniid netto eretfárren maiddái 190, dievdduid lohku 140. Jagi 2008 lei sierra ládje.
Mennenes netto utflytting var da 200 og kvinnenes 180. Statsborgerskap er ikke skilt ut i oversiktene, men utenlandske statsborgere hadde tilnærmet balanse i forholdet mellom inn- og utflytting.Dievdduid netto eretfárren lei dalle 200 ja nissoniid 180. Oppalašgeahčastagain eai leat earuhan stádaborgárvuođa, muhto olgoriikkalaš stádaboargáriin lei sullii dássetvuohta gaskal eret-ja sisafárremiin.
De hadde en nettoutflytting på 70, mens norske statsborgere hadde en nettoutflytting på 940 av de i alt 1 010. Særlig i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Nordre Nordland har nettoutflyttingen av kvinner i perioden vært større enn av menn.Dain lei netto eretfárren 70, ja norgalaš stádaborgáriin lei nettoeretfárren 940 oktiibuot logus 1 010. Erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus, Oarje-Finnmárkkus ja Davit Nordlánddas lea nissoniid nettoeretfárren áigodagas leamaš stuorit go dievdduin.
5.3 Reindrift, jordbruk og fiske i STN-området relatert til kjønn5.3 Boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi SEDguovllus sohkabeliid ektui
Sammendrag I STN-området er 80 % menn av dem som er siida-innehavere i reindrift og hovedbrukere i jordbruk. 97 % av dem som har sitt hovedyrke i fiskeriene, er menn.Čoahkkáigeassu SED-guovllus leat 80 % dievddut geat leat siidadoallit boazodoalus ja váldogeavaheaddjit eanadoalus, 97 % sis geain lea váldobargun guolásteapmi leat dievddut.
Det virker som dette har vært stabilt over de siste seks årene.Dát orru leamaš dássedin maŋemus 6 jagi.
5.3.1 Innledning5.3.1 Álggahus
I dette kapitlet presenteres tall som viser kjønnsforskjeller innen sentrale primærnæringer i samiske bosetningsområder;Dán kápihttalis ovdanbuktit loguid mat čájehit sohkabealerohusaid guovddáš vuođđoealáhusain sámi ássanguovlluin;
avgrenset til reindrift, jordbruk og fiske.ráddjejuvvon boazodollui, eanadollui ja guolásteapmái.
Her presenteres også tall over noen tidsperioder i STN-området nord for Saltfjellet.Dás ovdanbuktojuvvojit maiddái muhtun logut muhtun áigodagain SEDguovlluin davábealde Sáltoduoddara.
5.3.2 Reindrift relatert til kjønn5.3.2 Boazodoallu sohkabeali ektui
Andelen kvinner blant siida-andelsinnehaverne ser ut til å ha gått noe ned i de seinere år.Nissoniid oassi siidadoallin orru njiedjan veaháš maŋemus jagiid.
I 2000 var det 100 kvinner blant 578 siida-andelsinnehavere totalt, det vil 18 prosent.Jagi 2000 ledje 100 nissona 578 siidadolliin, dat ledje 18 proseanta.
var kvinneandelen 13 prosent (70 av i alt 553).“2008:s lei nissonoassi 13 proseanta (70 oktiibuot 533:s).
Samme år var 24 % av reintallet oppført med kvinner som eiere.Seamma jagi eaiggádedje nissonat 24 % boazologus.
Det var relativt liten forskjell mellom de ulike reinbeiteområdene: VestFinnmark hadde størst andel av reintallet med kvinner som eiere – 27 prosent, og Nordland lavest med 19 prosent.Ii leat beare ollu erohus boazodoalluguovlluid gaskkas: Oarje-Finnmárkkus ledje stuorimus oassi bohccot maid nissonat eaiggádit – 27 proseanta, ja Nordlánddas unnimus 19 proseanta.
Kjønnsfordelingen blant det totale antallet personer i siida-andelene er jevnere enn blant siidaandelsinnehaverne.Sohkabealejuohku lea dássedeappot olbmuid gaskkas siidaosiin go siidadolliid gaskkas.
I perioden 2005–2009 var kjønnsfordelingen 52/48 prosent (menn/kvinner) i siida-andelene samlet, med en noe ulik fordeling mellom områdene: Finnmark: 52/48, Troms: 57/43, Nordland: 53/47, resten av landet: 48/52.Áigodagas 2005-2009 lei sohkabealejuohku 52/48 proseanta (dievddut/nissonat) siidaosiin oktiibuot, muhto veaháš erohusat guovlluid gaskkas: Finnmárku: 52/48, Romsa: 57/43, Nordlánda: 53/47, muđui riikkas: 48/52.
5.3.3 Jordbruk relatert til kjønn og alder5.3.3 Eanadoallu sohkabeali ja agi ektui
Antall gårdsbruk i STN-området er redusert med 62 prosent.SED-guovllus lea oapmedáluid lohku njiedjan 62 proseanta.
De fleste i kategorien hovedbrukere er menn (81 prosent i 1989 og 76 prosent i 2007).Eatnasat kategoriijas váldoeanandoallit leat dievddut (81 proseanta jagis 1989 ja 76 proseanta 2007:s).
Andelen kvinnelige hovedbrukere økte med 2 prosentpoeng i dette tidsrommet, mens kategorien ”upersonlig bruker” (for eksempel kommune, fylkeskommune eller institusjon) økte med 3 prosent.Nissoniid oassi váldoeanandolliin lassánii proseanta poeaŋŋaáigodagas, ja kategoriija ”eahpepersovnnalaš geavaheaddji” (ovdamearka dihte suohkan, fylkkasuohkan dahje institušuvnnat) lassánii 3 proseanttain.
Gjennomsnittsalderen gikk noe ned både for menn og kvinner i ovennevnte tidsrom – fra 51,6 til 49,7 for menn og fra 54,3 til 48,6 for kvinner.Gaskamearálašahki njiejai veaháš sihke dievdduin ja nissoniin badjelis namuhuvvon áigodagas – 51,6 rájes 49,7 rádjái dievdduin ja 54,3 rájes 48,6 rádjái nissoniin.
5.4 Kjønnsforskjeller i helsestatistikken5.4 Sohkabealerohusa dearvvašvuođastatistihkas
5.4.1 Innledning5.4.1 Álggahus
I dette kapitlet presenteres og kommenteres data fra publiserte arbeider basert på helseundersøkelser gjort blant samisk befolkning i Norge.Dán kápihttalis ovdanbuktit ja čielggadit data almmuhuvvon bargguin main lea vuođđu dearvvašvuođaguorahallamis maid leat dahkan Norgga sámi álbmogis.
Kapitlet fokuserer på helsestatistikk i form av forekomst av sykdommer og sykdomsrisikofaktorer i befolkningen. Forskningsresultatene er presentert slik at de er inndelt både i forhold til kjønn og samisk etnisitetstilhørighet.Kápihttalis geahččat eanas dearvvašvuođastatistihka das man ollu buozalmasvuohta ja buozalmasvuođariska álbmogis lea mas dutkanbohtosiid leat almmuhan juhkkon sohkabeali ja sámi čearddalašgullevašvuođa ektui.
5.4.2 Dødelighet5.4.2 Jápminlogut
Sammendrag Det er høyere forekomst av død på grunn av hjerneblødning hos samiske kvinner og død på grunn av ulykker og selvmord hos samiske menn.Čoahkkáigeassu Alit jápminlohku vuoiŋŋašvardimiin sámi nissoniin ja lihkohisvuođa jápmin ja iešsoardin sámi dievdduid.
Kvinner bosatt i de samiske områdene på innlandet har hatt en lav og over tid stabil dødelighet.Nissoniin geat orrot sámi guovlluid siseatnamiin leat leamaš vuollegis dahje guhká dássedis jápminlogut.
Fortsatt er det grunn til å være observant på den høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene.Ain lea ágga dárkkistit leago vejolaš alit jápminlohku nuorra dievdduin sámi guovlluin.
5.4.2.1 Innledning5.4.2.1 Álggahus
Dødelighet har vært brukt som mål på levekår og helsestatus i befolkningen.Jápminlohku lea adnon álbmoga eallindili ja dearvvašvuođadási mihttun.
Dødelighet i befolkningen kan oppgis på ulike vis.Álbmogiid jápminlogu almmuhit iešguđet ládje.
Mest brukt er antall døde per 1000 eller 100 000 innbyggere i ulike aldersgrupper.Dávjjimusat lea lohku gallis leat jápmán juohke 1000 dahje 100 000 olbmos iešguđet ahkejoavkkuin.
I Norge lever kvinner fortsatt lenger enn menn, men forskjellen mellom kjønnene blir stadig mindre.Norggas ellet ain nissonat guhkibut go dievddut, muhto erohus sohkabeliid gaskkas unnu.
Fra 2009 til 2010 økte forventet levealder ved fødselen med 0,1 år for kvinner og 0,3 år for menn, til henholdsvis 83,2 år og 78,9 år.2009 rájes 2010 rádjai lassánii vurdojuvvon eallinahki riegádeami rájes 0,1 jagi nissoniin ja 0,3 jagi dievdduin, čuovvovaččat 83,2 jahkái 78,9 jahkái.
I løpet av de siste 25 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten seks år for menn og vel tre år for kvinner.Maŋemus 25 jagi lea vurdojuvvoneallinahki Norggas lassánan measta 6 jagiin dievdduide ja buriin 3 jagiin nissoniidda.
Forskjellen mellom menns og kvinners levealder minket i denne perioden med vel 2,5 år.Dievdduid ja nissoniid eallinagi erohus njiejai dan áigodaga bures 2,5 jagi.
5.4.2.2 Dødelighetsrater i forhold til kjønn og bosted5.4.2.2 Jápminmearit sohkabeali ja ássanguovllu ektui
Sammenstilling av dødelighetsstatistikk i perioden 1970–1998 og etnisitetsrapportering fra folketellingen i 1970 har vist en litt høyere dødelighet for samiske menn (6 %) og for kvinner (10 %) enn for regional referansepopulasjon.Jápminlogustatistihkaid buohtastahttin áigodagain 1970-1998 ja čearddalašvuođaraporteren olmmošlohkamis 1970:s lea čájeha veaháš alit jápminlogu sámi dievdduin (6 %) ja nissoniin (10%) guovllulaš referánsaálbmoga ektui.
Høyere dødelighet av hjerneblødning spesielt hos kvinner kan forklare noe av denne forskjellen.Alit jápminlohku vuoiŋŋašvardimiin erenoamážit nissoniin sáhttá čilget muhtun muddui erohusa.
Menn hadde en høyere forekomst av såkalt voldsom død, spesielt ulykker og selvmord.Dievdduin lei dávjjibut nu gohčoduvvon alvvus jápmin, erenoamážit lihkuhisvuođat ja iešsoardin.
Figur 5.2 viser henholdsvis for kvinner og menn beregnet sannsynlighet for å bli 75 for 15åringer, basert på dødelighetsmønsteret i de ulike tidsperiodene.Govus 5.2 čájeha nissoniidda ja dievdduide rehkenaston duohtavuođavejolašvuođa 15jahkásaččaide šaddat 75 dan vuođul mo jápmiloguminstarat leat leamaš guđege áigodagain.
Figurene skiller på befolkningen som bor innenfor og utenfor det geografiske området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) samt kyst og innland.Govus earuha álbmoga dan mielde orrot go geográfalaččat siskkobealde vai olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovllu (SED) vai rittus dahje siseatnamis.
Av disse figurene fremgår det også at det for kvinner ikke har vært store ulikheter mellom geografiske områder eller i forhold til tid.Govvosiin boahtá maiddái ovdan ahte nissoniid dáfus eai leat leamaš stuora erohusat geográfalaš guovlluid gaskkas iige áiggi ektui.
For menn ser det imidlertid ut til at det har vært en økning i forventet levealder i løpet av perioden, noe som kan forklares av nedgang i hjerte- og kardødelighet, som har rammet menn i større grad enn kvinner.Dievdduide orru baicca leamaš lassáneapmi vurdojuvvon eallinahkái áigodagas, masa sáhttá čilgejupmi váibmo- ja varrasuotnajápminloguid njiedjan mii lea deaividan dievdduide eanet go nissoniidda.
Videre ser det ut til at menn i STN-områdene har hatt en noe høyere dødelighet enn nasjonale tall.Viidásit orru nu ahte dievdduin SED-guovlluin lea leamaš alit jápminlohku go našunalalaš lohku.
Dette kan muligens forklares av høy dødelighet av såkalt ”voldsom død” i STN-områdene.Dan sáhttá várra čilget alla jápminlogu nu gohčoduvvon ”alvvus jápmimiin” SED guovlluin.
Generelt kan man si at de tall som finnes på dødelighet i den samiske versus den ikke-samiske del av befolkingen, viser små forskjeller i dødelighet.Oppalaččat sáhttá dadjat ahte jápminloguin mat gávdnojit sámi vs. ii-sámi álbmoga ektui čájehit unnán erohusa jápmima ektui.
Det kan tyde på at dødelighetsmønsteret har blitt utjevnet mellom geografiske områder med lav versus høy tetthet av samisk befolkning.Dat sáhttá orrut nu ahte jápminloguminsttar lea šaddan dássedin geográfalaš guovlluid gaskkas gos lea unnán vs. alla sámi álbmot čoahkkisvuohta.
Dette har vært forklart ut fra tilnærmet like levekår, utdannelse og helsetilbud, noe som står i kontrast til situasjonen for andre urfolksgrupper i sirkumpolare områder.Dát lea leamaš čilgejuvvon das go leat measta seammalágan eallindilit, oahppu ja dearvvašvuođafálaldagat mii lea áibbas earálágan dilli go máŋgga eará eamiálbmogis lea sirkumpolára guovlluin.
5.4.3 Røyking5.4.3 Borgguheapmi
Sammendrag For menn har studier vist en noe høyere røykeforekomst blant samer på innlandet enn blant ikke-samer.Čoahkkáigeassu Guorahallamiid mielde dievddut borgguhit veaháš eanet sápmelaččain siseatnamis go eaisápmelaččat.
Tilsvarende er ikke funnet for kvinner.Seamma dilálašvuohta ii leat nissoniidda.
5.4.3.1 Innledning5.4.3.1 Álggahus
Røyking øker risikoen for en lang rekke sykdommer som lungekreft, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungelidelser.Borgguheapmi lasiha riska ollu buozalmasvuođaid oažžut nugo geahpesborasdávdda, váibmovarrasuotnadávddaid ja bistevaš geahpesdávddaid.
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlig undersøkelser om tobakksbruk.Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) čađaha jahkásaččat guorahallamiid duhpátgeavaheamis.
I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen, mens andelen i 2006 var om lag 21 %.1973:s borgguhii badjel bealli álbmoga rávis dievdoolbmuin ja oassi 2006:s lei 21 %.
Andelen dagligrøykere blant kvinner har også sunket fra 32 % i 1973 til 22 % i 2006. 19 prosent i aldersgruppen 16–74 år svarte at de røykte daglig i 2010. Andelen var lik for kvinner og menn.Beaivválaš borgguheaddji nissoniid oassi lea maiddái njiedjan 32 % rájes 1973:s gitta 22 % rádjai 2006:s. 19 proseanta ahkejoavkkus 16-74 jagi vástidedje 2010:s ahte borgguhit beaivválaččat.
Endringen siste år føyer seg inn i et mønster vi har sett over lengre tid, med jevn nedgang i andel dagligrøykere.Maŋemus jagi rievdan láktasa minstarii máid leat oaidnán guhkit áiggi, dássedis njiedjan beaivválašborgguheddjiin.
Menns og kvinners røykevaner var ulike frem mot årtusenskiftet, men har deretter hatt en felles fallende kurve.Dievdduid ja nissoniid borgguhandábit ledje goabbatláganat duhátjagimolsuma áigái, muhto leat dan rájes oktasaččat njiedjan.
Om lag en tredel av kvinnene røykte daglig i de siste tiårene før år 2000. Blant mennene har det derimot vært en nedadgående trend gjennom hele perioden siden 1973, da over halvparten røykte daglig.Birrasiid okta goalmmádasoassi nissoniin borgguhii beaivválaččat daid logi maŋemus jagiid ovdal jagi 2000. Dievdduid gaskkas lea baicca leamaš njieddji treanda olles áigodaga 1973 rájes, dalle go badjel bealli borgguhii beaivválaččat.
Tidligere befolkningsundersøkelser har påvist høyest forekomst av daglige røykere i Finnmark sammenlignet med andre fylker i Norge.Ovdalaš álbmotguorahallamat leat čájehan eanemus beaivválaš borgguheddjiid Finnmárkkus buohtastahtton eará fylkkaiguin Norggas.
Tall for perioden 2004–2008 viser at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking.Logut áigodagas 2004-2008 čájehit borgguheamis stuora erohusaid fylkkaid gaskkas.
Lavest andel som røyker daglig, finner man i Oslo med 19 prosent, høyest i Finnmark med 32 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.Unnimus oassi beaivválaš borgguheaddjit leat Oslos 19 proseanttain, eanemus Finnmárkkus 32 proseanttain Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga dieđuid mielde.
5.4.4 Alkohol5.4.4 Alkohola
Sammendrag Både samiske menn og kvinner har rapportert en høyere andel totalavhold i forhold til alkohol enn ikke-samisk befolkning.Čoahkkáigeassu Sihke sámi dievdduin ja nissoniin lea stuorit oassi dieđihan ahte eai oba návddašge alkohola go ii-sámi álbmogis.
Spesielt er dette mønsteret tydelig for eldre samiske kvinner.Erenoamážit lea dát minsttar čielggas vuorrasit sámi nissoniid gaskkas.
5.4.4.1 Innledning5.4.4.1 Álggahus
Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i befolkningen og sannsynligvis det rusmiddelet som medfører det største misbruksproblemet.Alkohola lea eanemus adnon gárrenmirko álbmogis ja jáhku mielde gárrenmirko mii mielddisbuktá stuorimus boasttugeavahanváttisvuođaid.
I tillegg er det økt risiko for uhell, skader og ulykker forbundet med inntak av alkohol.Dasa lassin čatnasa stuorit riska bárttiide, roasmmuhuvvamiidda ja lihkuhisvuođaide alkohola návddašemiin.
Det samlede alkoholforbruket i Norge har økt siden 1990, fra 4,55 liter pr. innbygger i 1993 til 6,37 liter i 2005. Det er øl og vin som har økt mest i løpet av de siste 20 årene.Norggas lea ollislaš alkoholanávddašeapmi lassánan 1990 rájes, 4,55 littaris juohke ássi namas 1993:s gitta 6,37 littarii 2005:s. Vuola ja viidna lea lassánan eanemus maŋemus 20 jagi.
Økningen i vinomsetningen knyttes til et såkalt ”kontinentalt” drikkemønster, der man drikker ofte, men med mindre kvanta konsumert ved hver drikkesituasjon.Viidna jođu lassáneami čatnet nu gohčoduvvon “”kontinentála” ”kontinentála” juhkandáhpái, mii mearkkaša juhkat dávjá muhto unnit juohke juhkandilálašvuođas.
Disse vanene har ikke erstattet det nordiske drikkemønsteret med helgefyll og beruselse, men kommer i tillegg.Dat dábit leat boahtán lassin eaige davviriikkalaš juhkandábiid sadjái maid dovdomearka lea vahkkoloahpajuhkan ja gárihuvvan.
5.4.4.2 Bruk av alkohol relatert til kjønn og etnisitet5.4.4.2 Alkohola návddašeapmi sohkabeali ja čearddalašvuođa ektui
Basert på tall fra SAMINOR-undersøkelsen* har det vært vist etniske forskjeller i alkoholkonsum.Logut SAMINOR* dutkamis leat čájehan čearddalašvuođa erohusaid alkoholanávddašeamis.
Figurene viser at andelen som svarte at de var ”totalavholdende i forhold til alkohol” eller ”ikke drukket i løpet av det siste året”, var en del høyre hos både samiske menn og kvinner.Govvosat čájehit ahte oassi geat vástidedje ahte ledje ”áibbas biehttaleaddjit alkohola návddašeapmái” dahje ii lean juhkan maŋemus jagi” ledje eanet sihke sámi dievdduid ja nissoniid ektui.
Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uka, var noe lavere hos samer med tre generasjoner samisk språk enn hos de andre gruppene.Oassi geat raporterejedje ahte sii juhke eanet go guovtte gearddi vahkkus lei veaháš unnit sápmelaččain geain lei golbma buolvva sámegiella, buohtastahtton eará joavkkuiguin.
Mønsteret av et lavere alkoholinntak var mer markant hos samiske kvinner enn menn.Minsttar mii čájehii unnit álkoholanávddašeami, lei čielgaseappot sámi nissoniid ektui go dievdduid ektui.
*Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning som ble gjennomført i 2003–2004. Undersøkelsen ble gjort ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø, i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt.*Dearvvašvuođa- ja eallindiliguorahallan guovlluin gos lea seahkálas sámi ja dáčča ássan mii čađahuvvui 2003-2004. Guorahallan dahkkui Romssa Universitehta Sámi Dearvvašvuođadutkan guovddážis ovttas Nationála Álbmotdearvvašvuođainstituhtain.
5.4.5 Legemiddelbruk5.4.5 Dálkkasgeavaheapmi
Sammendrag Bruken av sovemiddel i den samiske befolkningen tilsvarer halvparten av bruken i den norske befolkningen, og samiske menn har 13 % lavere inntak av sovemidler enn samiske kvinner.Čoahkkáigeassu Sámi álbmoga oađđindálkkas geavaheapmi lea beali unnit go dáčča álbmoga geavaheapmi ja sámi dievddut váldet 13 % unnit oađđindálkasiid go sámi nissonat.
5.4.5.1 Innledning5.4.5.1 Álggahus
Bruk av legemidler i en befolkning vil til en viss grad være en indikator på sykdomsforekomst.Dálkkas geavaheapmi álbmogis lea muhtun muddui buozalmasvuođa indikáhtor.
Undersøkelser har også vist at bruk av legemidler kan være forklart av ulike livsstilsfaktorer og bruk av legetjenester.Guorahallamat leat maiddái čájehan ahte dálkkas geavaheapmái sáhttá čilgehus iešguđetlágan eallinvuohkefáktoriin ja doavtterbálvalusa geavaheamis.
5.4.5.2 Søvnproblemer og bruk av sovemedisin relatert til kjønn og etnisitet Ifølge undersøkelser gjort av Nasjonalt Folkehelseinstitutt har man funnet at bruk av sovemidler er relativt vanlig i Norge.5.4.5.2 Oađđinváttut ja dálkkas geavaheapmi sohkabeliid ja čearddalašvuođa ektui Nationála álbmotdearvvašvuođainstituhta guorahallamiin leat gávnnahan oađđindálkasiid geavaheami relatiivalaš dábálažžan Norggas.
Det finnes kun en studie som er gjort på bruk av sovemidler i forhold til samisk etnisitet.Lea dahkkon dušše okta guorahallan oađđindálkasiid geavaheamis Sámi čearddalašvuođa ektui.
Denne studien er basert på data fra SAMINOR, helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning.Dat guorahallan lea dahkkon SAMINOR dearvvašvuođa ja eallindiliguorahallama dataid vuođul guovlluin gos sápmelaččat ja dáččat ásset seahkálagaid.
Andelen personer som rapporterte om søvnproblemer, var lavere i den samiske befolkningen enn i den ikke-samiske.Olbmuid oassi geat dieđihedje oađđinváttisvuođaid lei unnit sámi álbmogis go ii-sámi álbmogis.
Bruk av sovemidler i den samiske befolkningen tilsvarte halvparten av bruken i den norske.Oađđindálkasiid geavaheapmi sámi álbmogis lei beali unnit go dáččain.
Aller lavest forbruk ble funnet hos dem med sterkest samisk tilhørighet som var bosatt i Finnmark.Buot unnimus geavaheapmi lei sis geain lei nannoseamos sámi gullevašvuohta geat ásse Finnmárkkus.
Uavhengig av etnisk tilhørighet brukte kvinner dobbelt så mye sovemidler som menn.Beroškeahttá čearddalašvuođa gullevašvuođa geavahedje nissonat duppaliid nu ollu oađđindálkasiid go dievddut.
Studien konkluderer med at jo sterkere samisk tilhørighet, jo lavere forbruk av sovemidler.Guorahallan čoahkkáigeassá dainna ahte mađi nannosit sámi gullevašvuohta, dađi unnit oađđindálkkas geavaheapmi.
Forekomsten av søvnproblemer syntes generelt også å være lavere i den samiske befolkningen.Oađđinváttisvuođat orrot oppalaččatge maiddái hárvebut sámi álbmogis.
5.5 Uføretrygd og sosialhjelp i forhold til kjønn og alder5.5 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki sohkabeali ja agi ektui
Sammendrag I perioden 2004–2008 mottok vel 5 % av befolkningen i STN-området mellom 20 og 66 år uføretrygd, noen flere menn enn kvinner.Čoahkkáigeassu Áigodagas 2004 – 2008 vuostáválddii bures 5 % SED-guovllu álbmogis gaskal 20 ja 66 jagi bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat.
I 2004 var det 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene som mottok sosialhjelp i STN-områdene.2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin sosiálaveahki SED-guovlluin.
5.5.1 Innledning5.5.1 Álggahus
Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon.Norggas lea lassánan oassi olbmuin geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge.Loahpageahčen 2008 ledje sullii 340 000 olbmo geat vuostáiválde bargonávccahisvuođaoaju Norggas.
Det er 70 000 flere enn i 1999. Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen, men selv justert for alder har det vært en tydelig økning.Dat leat 70 000 eanet go 1999:s. Muhtun ráje dan lassáneapmái sáhttá sivvan álbmoga ahkečoahkkádusa rievdan, muhto vaikko dan váldá vuhtii de goitge lea leamaš čielga lassáneapmi.
Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004, har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede.Maŋŋil go ortnet áigáiráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju bođii 2004:s, leat registreren relatiivalaš nana lassáneami oasis bargonávccahisvuođaoaju oažžuin.
Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år (Bjørngaard et al., 2009).Lassáneapmi lea leamaš eanemus ahkejoavkkus vuollel 40 jagi (Bjørngaard et al., 2009).
I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge.2008:s ožžo oktiibuot 109 300 ekonomalaš sosiálaveahki Norggas.
Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993, og har siden gått ned.Lohku sosiálaveahkeoažžuin lei bajimusas lagabui 165 000 vuostáiváldiin 1993:s, ja lea dan rájes njiedjan.
Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt.2007 rájes 2008 rádjai lea njiedjan bisánišgoahtán.
5.5.2 Uførhet i forhold til kjønn og alder5.5.2 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui
Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge.Bargonávccahisvuođaruhta lea lágalaš oadjoortnet Norggas.
Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte (Nav, 2010).Ulbmil bargonávccahisvuođamávssuin lea sihkkarastit sisaboađu eallimii olbmuide geat eai sáhte šat dinet go leat šaddan buohccit, leat roasmmohuvvon dahje lea vihki (Nav, 2010).
Tabell 5.8 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008. For kvinner, spesielt for den eldste aldersgruppen, ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt en noe større andel nye tilfeller av uføre, men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall.Tabealla 5.8 čájeha bargonávccahisvuođaoaju vuostáváldiid vihttajagigaskkadagain 1994 rájes gitta 2008 rádjai. Nissoniidda, erenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus, orru nu ahte guovlluin olggobealde SED lea leamaš veaháš stuorit oassi ođđa bargonávccahemiin, muhto dat erohus orru nohkame maŋemus jahkegaskkadagain.
For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden.SED-guovlluid dievdduid dáfus lea lohku stuorit go guovlluin olggobealde SED buot ahkejoavkkuin olles áigodaga.
I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet (2004–2008) sammenliknet med de to forutgående femårsintervallene.Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáváldit ahkejoavkkus 45 jagi ja nuorabut leat beliin njiedjan maŋemus gaskkadagas (2004-2008) buohtastahtton guvttiin ovddit vihttajagigaskkadagain.
I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden, men ikke så markant.Ahkejoavkkus 46-66 jagi lea maiddái njiedjan áigodagas, muhto ii nu čielgasit.
5.5.3 Uførhet i forhold til kjønn og alder5.5.3 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui
Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold.Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet mii galgá sihkkarastit doarvái ruđa eallinolggosgoluide.
Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen (Nav, 2010).Dát lea oaivvilduvvon gaskaboddosaš veahkkin ja galgá leat mielde dahkame vuostáváldi ekonomalaččat iešbirgejeaddjin (Nav, 2010).
Tabell 5.10 viser at andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen.Tabealla 5.10 čájeha oasi sosiálaveahki ođđa vuostáváldiin leat mearkkašahtti stuorisin ahkejoavkkus vuollil 30 jagi ja unnimus boarráseamos ahkejoavkkus.
Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andelen nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene.Sihke nissoniid ja dievdduid dáfus lea leamaš veahážiid mielde njiedjan oasis ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit maŋemus golbma jahkegaskkadagain mat lea tabeallain.
Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode.Dan sáhttá várra jáhku mielde maiddái čilget muhtun muddui bargguhisvuođa njiedjan seamma áigodagas.
5.6 Kjønnsfordeling i Sametingets valgmanntall5.6 Sohkabealjuohku Sámedikki jienastuslogus
Sammendrag Valgmanntallet som helhet har hatt et lite, men stabilt mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er gjennomført.Čoahkkáigeassu Jienastuslogus ollislaččat lea leamaš unnán, muhto dássedis dievdduid eanetlohku buot sámediggeválggain mat leat čađahuvvon.
Ved valget i 2009 hadde imidlertid valgkretsen SørNorge et knapt kvinneflertall.Válggain 2009:s lei goitge válgabiires Mátta-Norga veaháš nissoneanetlohku.
Ved dette valget var det også et flertall innmeldte kvinner blant de yngste fra 18 til 29 år.Dan válggas lei maiddái eanetlohku dieđihuvvon nissoniin nuoramusaid gaskkas 18 gitta 29 jagi.
5.6.1 Innledning5.6.1 Álggahus
Sametinget i Norge er et representativt politisk organ, valgt av og blant samer.Norgga Sámediggi lea ovddasteaddji politihkalaš orgána, válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas.
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppen.Dan bargoguovlun leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gullet sápmelaš olmmošjovkui.
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall.Daid geaid sáhttá jienastit ja sii geat sáhttet jienastit leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit iežaset sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dainna ulbmiliin – Sámedikki jienastuslohku.
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same, samt at man selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk (sameloven, 1987).Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá cealkámuša ahte dovdá iežas sápmelažžan, ja ahte ieš dahje unnimusat okta váhnen, dahje máttarváhnen geavaha / lea geavahan sámegiela ruovttugiellan (Sámeláhka, 1987).
Sametinget i Norge ble etablert i 1989. Siden da har det vært avholdt seks valg.Norgga Sámediggi vuođđuduvvui 1989:s. Dan rájes leat leamaš guhtta válgga.
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget, og valgårene har vært 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 og 2009.Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin, ja válgajagit leat leamaš 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 ja 2009.
5.6.2 Kjønnsfordeling totalt og kretsvis5.6.2 Sohkabealejuohku oktiibuot ja biriid mielde
Sikre tall for de tre første valgene mangler, men ved de tre siste valgene hadde valgmanntallet et lite, men stabilt mannsflertall: 5.7 Valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole, relatert til kjønnGolmma vuosttaš válgii váilot sihkkaris logut, muhto golbma maŋemus válggas lei jienastuslogus veaháš, muhto dássedis dievdduideanetlohku: 5.7 Sámegiela válljen vuođđoskuvllas, ja joatkkaskuvllas sohkabeali ektui
Sammendrag I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter med samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som 1. og 2. språk.Čoahkkáigeassu Skuvlajagi 2010/11 lei measta 10 % eanet nieiddain go bártniin sámegiella vuođđoskuvllas, dat lea sámegiella 1. ja 2. giellan.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %.Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta 12 % rádjai.
5.7.1 Innledning5.7.1 Álggahus
Fra innføringen av andrespråk 2 og 3 i 2006 har antall elever i grunnskolen med samisk i fagkretsen gått ned fra 2672 til 2245 i skoleåret 2010/11. Nedgangen på de siste fire årene har vært på hele 16 %.Dan rájes go 2006:s álggahuvvo nubbingiella 2 ja 3, lea vuođđoskuvllas ohppiidlohku geain lea sámegiella fágabiires njiedjan 2672 rájes 2245 rádjai skuvlajagi 2010/11. Njeallje maŋemus jagi njiedjan lea leamaš olles 16 %.
Se også kapittel 2, Samisk språk i barnehage og skule, i denne utgaven av ”Samiske tall forteller”.Geahča maiddái kápihttal 2, Sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas dán ”sámi logut muitalit 4”.
5.7.2 Samisk språk i grunnskolen i forhold til kjønn og nivå I grunnskolen var det i skoleåret 2010/11 nær 10 prosentpoeng flere jenter enn gutter som hadde samisk i fagkretsen.5.7.2 Sámegiella vuođđoskuvllas sohkabeali ja dási ektui Vuođđoskuvllas ledje skuvlajagi 2010/11 lagabui 10 proseantapoeaŋŋa eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella fágabiires.
Denne forskjellen har økt sammenliknet med skoleåret 2006/07. Det er noen flere gutter enn jenter som velger samisk som 1. språk, men langt flere jenter velger samisk som andrespråk 2 og 3.Dát erohus lea lassánan buohtastahtton skuvlajagiin 2006/07. Muhtun eanet bártnit go nieiddat válljejit sámegiela 1. giellan, muhto mealgat eanet nieiddat válljejit sámegiela nubbingiellan 2 ja 3.
5.8 Utdanning blant kvinner og menn i STN-området5.8 Oahppu nissoniin ja dievdduin SED-guovllus
Sammendrag I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn tre år eller mer på høgskole/universitet.Čoahkkáigeassu SED-guovllus lea su. 13 % eanet nissoniin go dievdduin, 3-jagi dahje eanet allaskuvllasuniversitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel del av guttene fullfører innen fem år.Bártnit SED-guovllus heitet dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš suorgái, mas measta dušše ¼ oassi bártniin čađahit oahpu 5 jagis.
5.8.1 Innledning5.8.1 Álggahus
Kapitlet tar for seg kjønnsforskjeller i STN-området i forhold til gjennomføring av videregående opplæring, utdanningsnivå og nåværende utdanningsnivå for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996.Dán kápihttalis geahčadit sohkabealerohusaid SED-guovllus joatkkaskuvlla čađaheami ektui, oahppodási ja dálaš oahppodási ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994 gitta 1996.
5.8.1 Gjennomføring av videregående utdanning etter valg av studieretning5.8.1 Joatkkaskuvlla čađaheapmi oahpposuorggi válljema ektui
Blant guttene fra STN-området som begynte på videregående skole i 2003, avbrøt hele 55 % på yrkesfaglig studieretning og 20 % av guttene på allmennfaglig studieretning sin utdanning innen fem år.Bártniid gaskkas SED-guovllus mat leat álgán joatkkaskuvlii 2003:s, heite olles 55 % fidnofágalaš oahpposuorggis ja 20 % bártniin dábálašfága oahpposuorggis oahpu 5 jagis.
Av de guttene fra STN-området som startet på videregående skole i 2003, sluttet over 40 % underveis i skolegangen.Oktiibuot bártniin geat álge joatkkaskuvlii SED-guovllus 2003:s, heite badjel 40 % gaskan.
Blant jentene sluttet ca. 20 % underveis.Nieiddain heite gaskan skuvlaváccidettiin su. 20 %.
På yrkesfaglig studieretning er det litt over en firedel av guttene og nesten halvparten av jentene som ble ferdige innen fem år.Fidnofágalaš oahpposuorggis lea badjelaš oktanjealjádasas bártniin ja measta bealli nieiddain geat gerge 5 jagi siskkobealde.
Tallene for allmennfaglig studieretning er henholdsvis 78 prosent for jenter og 70 prosent for gutter som fullfører innen fem år.Dábálašfága oahpposuorggi logut leat 78 proseanta nieiddaide ja 70 proseanta bártniide geat čađahedje 5 jagis.
5.8.2 Utdanningsnivå5.8.2 Oahppodássi
Blant kvinner i yrkesaktiv alder (24 til 65 år) som bor i STN-områder med spredt bosetning, er andelen med universitets- og høgskoleutdanning relativt høy.Nissoniid gaskkas bargoagis (24 gitta 65 jagi) geat ásset SED-guovllus bieđggus ássanguovllus, lea oassi geain lea universitehta- ja allaskuvlaoahppu relatiivalaš allat.
Totalt ligger den to prosentpoeng over landsgjennomsnittet.Oktiibuot lea dat guokte proseantapoeaŋŋa badjelis riikkagaskameari.
I tettsteder ligger kvinnenes tilsvarende andel noe lavere enn landsgjennomsnittet.Čoahkkebáikkiin lea nissoniid vástideaddji oassi veaháš vuolábealde riikkagaskameari.
Mennene i STN-området har et klart lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers i landet.Dievdduin SED-guovllus lea čielgasit oahppodássi vuollelis go muđui riikka álbmogis.
Andelen som har fullført universitets- og høgskole, og som bor i tettsteder, er hele 10 prosentpoeng lavere enn snittet for befolkningen ellers.Oassi geat leat čađahan universitehta- ja allaskuvlla ja ásset čoahkkebáikkiin lea olles 10 proseantapoeaŋŋa vuollelis go olles álbmoga gaskamearri.
I spredtbygde områder er forskjellen mindre, om lag 2 prosentpoeng.Bieđggus ássanguovlluin lea erohus unnit, sullii 2 proseantapoeaŋŋa.
6.8.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 19966.8.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái
I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996, som fullførte innen fem år.SED-guovllus ledje 54 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994–1996, geat čađahedje ovdal go vihtta jagi golle.
Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og av kvinnene 62,5 %.Dievdduin ledje 45,5 % geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu viđa jagi siste, ja nissoniin 62,5 %.
Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke, har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere.Govus čájeha ahte čađahit go joatkkaskuvla oahpu viđa jahkái vai eai, lea hui váikkuheaddji makkár oahppodássi lea maŋŋil.
Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år, har ingen fagutdanning når de er 30 år.Badjel 60 % dain geat eai čađat oahpu viđa jagi siskkobealde, ii leat makkárge fágaoahppu go leat 30 jagi.
Nesten 50 % av dem som fullfører videregående skole innen fem år, tar utdanning på universitets- og høgskolenivå, mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år, gjør det samme.Measta 50 % dain geat čađahit joatkkaskuvlla viđa jagis, váldet oahpu universitehta- ja allaskuvladásis, muhto dušše 10 % dain geat eai čađat joatkkaskuvlla viđa jagis, dahket dan seamma.
For dem som har fullført videregående skole innen fem år, har ca. 12 % både av menn og kvinner tatt universitets-/høgskoleutdanning på fem år eller mer.Dain geat leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagis lea su. 12 % sihke dievdduin ja nissoniin váldán 5 jagi dahje eanet universitehta/allaskuvlaoahpu.
Men når det gjelder kortere universitets/høgkoleutdanning, er det ca. 16 % flere kvinner enn menn som har tatt en slik utdanning.Muhto oanehit universitehta/allaskuvlaoahpu dáfus de leat su. 16 % eanet nissonat go dievddut váldán dakkár oahpu.
For dem som ikke fullførte videregående utdanning innen fem år, har ca. 8 % poeng flere kvinner enn menn tatt kortere universitets-/høgskoleutdanning.Dain geat eai čađahan joatkkaskuvlaoahpu 5 jagis lea su. 8 % eanet nissonat go dievddut váldán oanehit universitehta/allaskuvlaoahpu.
6 Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006–20106 Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda áigodagas 2006-2010
Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/Samisk høgskoleYngve Johansen, prošeaktajođiheaddji, Sámi allaskuvla
Sammendrag Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjett til kulturformål økt fra 10.2 millioner til 16.1 millioner.Čoahkkáigeassu 2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes 16.1 miljovnna rádjai.
I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang.Dan áigodagas lea ohcamušaid lohku golmmageardánit lassánan ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi.
Antall søknader i perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter.Ohcamušaid lohku lea áigodagas rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat leamaš eanemus juolludeamit ”eará doaimmaide”, dat lea poasta mii čohkke sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid.
25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur.Dan áigodagas juolluduvvui 25 % girjjálašvuhtii.
Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet.Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus.
Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål.Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi kulturulbmiliid juolludemiin.
Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å samsvare.Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušsupmis ja juolluduvvon doarjagiin.
6.1 Innledning6.1 Álggahus
I mandatet til ”Faglig analysegruppe for samisk statistikk” som er gitt for perioden 2008 til 2011, er et av områdene ”Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media”.Mandáhtas mii addui ”Sámi statistihka fágalaš analysajovkui” áigodagas 2008 rájes 2011 rádjai, lea okta suorgi ”Kulturbargu ja dábálaškultuvra, dan vuolis maiddái dáiddaalmmuheamit, media”
På bakgrunn av dette har gruppa valgt å se på Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006 til 2010. Dette vil gjenspeile deler av det samiske kulturlivet i Norge, med hensyn til bevilgninger, aktivitet og geografisk fordeling.Dan vuođul lea joavku válljen geahččat Sámedikki juolludemiid kulturulbmiliidda jagi 2006 rájes 2010 rádjai. Dat speadjalastá muhtun osiid sámi kultureallimis Norggas, mat gusket juolludemiide, aktivitehtii ja geográfalaš juohkimii.
Sametingets tildeling til kultur baserer seg på hovedmålet, som er ”et levende og allsidig samisk kunst- og kulturliv”. Dette er splittet opp i ulike delmål og en strategi for å nå hoved- og delmål.Sámedikki kulturjuolludemiide lea vuođđun váldomihttu mii lea ”ealli ja máŋggabealat sámi dáidda- ja kultureallin”, das leat fas iešguđetlágan oassemihtut ja strategiija movt joksat váldo- ja oassemihtuid.
Tallene som benyttes i denne artikkelen, er hentet fra Norut Altas evaluering av Sametingets tilskudd til kulturutvikling for perioden 2006–2008, Sametingets årsmelding for 2009 og 2010 og Sametingets kulturavdeling.Logut máid geavahit dán artihkkalis leat vižžon Norut Alta-Áltá Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallamis áigodaga 2006-2008, Sámedikki jahkedieđáhusas 2009 ja 2010 ja Sámedikki kulturossodagas.
6.2 Søknader til Sametinget6.2 Ohcamušat Sámediggái
Sametinget har helt fra oppstarten i 1989 støttet samisk kulturelt arbeid økonomisk.Sámediggi lea juo dan rájes go ásahuvvui 1989:s dorjon sámi kultuvrralaš bargguid ruđalaččat.
I perioden 2006 til 2011 er den gjennomsnittlige bevilgningen til kulturformål pr. år på litt over 13 millioner.Áigodagas 2006-2011 lea leamaš gaskamearálaš juolludeapmi kulturulbmiliidda juohke jagi badjelaš 13 miljovnna.
I samme tidsperiode er den gjennomsnittlig søknadssum på nesten 35 millioner.Seamma áigodagas lea gaskamearálaš supmi ohcamušain measta 35 miljovnna.
Som det framgår av tabell 6.1, varierer den årlige søknadssummen ganske mye, men innenfor tidsrommet 2006 til 2010 har Sametinget innvilget omtrent 37 % av den totale søknadssummen.Nugo boahtá ovdan tabeallas 6.1, de rievddada ohcamušaid jahkásaš supmi oalle ollu, muhto áigodaga 2006-2010 siskkobealde, lea Sámediggi juolludan sullii 37 % ollislaš ohcamušsupmis.
I denne perioden omfatter det tildelinger til litteratur, musikk, billedkunst, barns oppvekstvilkår, tegneserier og andre tiltak, herunder samiske kulturhus, samiske musikkfestivaler og samisk idrett m.m.Dan áigodagas lea dat sisttisdoallan juolludemiid girjjálašvuhtii, musihkkii, govvadáidagii, mánáid bajásšaddaneavttuide, govvaráidduide ja eará doaimmaide, dan vuolis ea.ea. sámi kulturviesut, sámi musihkkafestiválat ja sámi valáštallan.
Bevilgningene fra Sametinget til kulturformål var i 2006 litt over 10,2 millioner, og i 2010 var den steget til vel 16 millioner.Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda ledje 2006:s veaháš badjelaš 10.2 miljovnna ja 2010:s ledje lassánan badjelaš 16 miljovdnii.
Søknadssummen i 2006 var på nesten 15,3 millioner og i 2010 på over 50 millioner kroner.Ohcamušaid supmi lei 2006:s measta 15.3 miljovnna ja 2010:s badjel 50 miljovnna ruvnno.
I 2006 bevilget Sametinget 67 % av den totale søknadssummen, og i 2010 ble det bevilget omtrent 32 % av søknadssummen.2006:s juolludii Sámediggi 67 % ollislaš ohcamušsupmis ja 2010:s juolluduvvui sullii 32 % ohcamušsupmis.
Fra 2006 til 2010 har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningen har økt en halv gang.2006 rájes 2010 rádjái lea ohcamušaid supmi lassánan golmma gerddiin ja juolludeamit leat lassánan láhkke gerddiin.
Det årlige antall søknader til kulturformål har fra 2006 til 2010 ligget mellom 220 og 290, og de innvilgede søknadene mellom 105 og 150. For disse årene er det gjennomsnittlig 262 søknader og vel 128 som blir innvilget. Fra 2006 til 2010 ble nesten 49 % av søknadene innvilget.Jahkásaš lohku ohcamušain kulturulbmiliidda lea leamaš 2006 rájes 2010 rádjai gaskal 220 ja 290, ja juolluduvvon ohcamušain gaskal 105 ja 150. Dieid jagiid lea ohcamušaid gaskamearálaš lohku 262 ja lohku juolludemiin bures 128. 2006 rájes 2010 rádjai, juolludedje measta 49 % buot ohcamušain.
I perioden 2006 til 2010 er det bare i 2006 det har vært flere innvilgede enn avslåtte søknader.Áigodagas 2006-2010 leat dušše jagi 2006:s leamaš eanet juolluduvvon go hilgojuvvon ohcamušat.
Når vi sammenligner figur 6.1 og 6.2, virker det som om søknadsantallet er forholdsvis stabilt, men at søknadssummen har økt en del og spesielt i 2010. I disse tallene ligger det også at en del enkeltsøknader med store søknadsbeløp ikke har fått tildelinger de siste årene.Go buohtastahttá govvosiid 6.1 ja 6.2, de orru ohcamušaid lohku oalle dásset, muhto ohcamušlohku lea lassánan muhtun ráje ja erenoamážit 2010:s. Dain loguin leat maiddái muhtun eaŋkilohcamušat main lea stuora ohcamušsupmi, mat eai leat ožžon juolludemiid maŋemus jagiid.
6.4 Bevilgninger til de ulike prosjektområdene i perioden 2006–20106.4 Juolludeamit iešguđetge prošeaktasurggiide áigodagas 2006-2010
Sametinget definerer de ”ulike tiltaksområder”, og mange av tildelingene kan berøre flere tiltaksområder.Sámediggi definere ”iešguđetge doaibmasurggiid” ja máŋga juolludeami sáhttet guoskat máŋga doaibmasuorgái.
Noe av variasjonen til støtten kan derfor ha sammenheng med hvilket område søknaden primært faller inn under.Nu ahte muhtun ráje doarjagiid rievddadeamis sáhttá leat oktavuohta dasa makkár suorgái ohcamuš rievtti mielde gullá.
Men også de strategier Sametinget har satt opp for å oppnå de ulike delmålene, er med på å styre tildelingene.Muhto maiddái strategiijat maid Sámediggi lea bidjat joksat iešguđetge oasseulbmiliid leat mielde stivreme juolludemiid.
Av figur 6.4 framgår det at prosentvis er det ”andre tiltak” som tildeles mest midler i perioden 2006–2010. Variasjonene har en sammenheng med Sametingets strategier for tildeling til kulturformål og de politiske føringer som gjøres i Sametinget.Govvosis 6.4 boahtá ovdan ahte proseanttaid mielde lea ”eará doaimmaide” juolluduvvon eanemus ruhta áigodagas 2006-2010. Rievddademiide lea oktavuohta Sámedikki kulturulbmiliid juolludemiid strategiijain ja dain politihkalaš jođihemiin mat dahkkojit Sámedikkis.
Men for å kunne oppfylle strategiene er Sametinget også avhengig av søknader som dekker disse områdene.Muhto jus galgá joksat strategiijaid, de lea Sámediggi maiddái gitta ohcamušain dain surggiin.
Figur 6.5 viser at ulike institusjoner i hovedsak er søkere til kulturformål, de utgjør 86 % av total søkermasse fra 2006 til 2008. Institusjoner er kommuner, samiske sentre, idrettsorganisasjoner og lignende.Govus 6.5 čájeha ahte eanaš ohccit kulturulbmiliidda leat iešguđetlágan institušuvnnat, dat leat 86 % ollislaš ohcciidmearis 2006 rájes 2008 rádjai. Institušuvnnat leat suohkanat, sámi guovddážat, valáštallan organisašuvnnat ja sullásaččat.
Det er omtrent like mange menn og kvinner som er søkere til Sametingets kulturformål.Sámedikki kulturulbmiliidda ohcet sullii ovttamađe dievddut ja nissonat.
14 % av søknadene kommer fra personer som ikke er tilknyttet institusjoner.14 % ohcamušain bohtet olbmuin geain ii leat čatnašupmi ásahussii.
Her kunne det vært interessant å se på hva som er årsaken til at antallet søknader fra enkeltmennesker er forholdsvis lavt.Dan dáfus livčče miellagiddevaš iskat siva manne ohcamušaid lohku eaŋkilolbmuin lea oalle unnán.
Kan det ha sammenheng med søkeprosedyrene, mangel på gode prosjekt eller med Sametingets tildelinger?Sáhttá go leat juoga ohcanvugiin, váilot go buorit prošeavttat vai lea go oktavuohta Sámedikki juolludemiiguin?
Samiske tall forteller 4Sámi logut muitalit 4
Jon TodalJon Todal
Ole-Bjørn FossbakkOle-Bjørn Fossbakk
Ann Ragnhild BroderstadAnn Ragnhild Broderstad
Else Grete BroderstadElse Grete Broderstad
Yngve JohansenYngve Johansen
Svanhild AndersenSvanhild Andersen
Torunn PettersenTorunn Pettersen
Magritt BrustadMagritt Brustad
Øivind RustadØivind Rustad
20112011
Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen.Čielgaseamos ja duođaleamos tendeansa sámegiela statistihkas mánáidgárddis ja skuvllas skuvlajagi 2010/11, lea njiedjan logus galle oahppi válljejit sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas.
Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra.Dat lohku lea njiedjan dán ge skuvlajagi, nugo lea dahkan jahkásaččat maŋemus vihtta jagi.
Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006. I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006.Fága sámegiella nubbingiellan lea dál massán 38 % vuođđo-skuvlaohppiinis 2006 rájes. Davvisámegiella nubbingiella fágas lea ohppiid lohku njiedjan olles 40 % 2006 rájes.
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn. Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr.Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis. Sámi vuođđoealáhusain leat erenoamáš hástalusat dainna go boraspiret vahágahttet guohtonelliid.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned brukene sine.Máŋggas vásihit sihke bohccuid ja sávzzaid stuora massima guohtumis nu váttisin ahte sii árvvoštallet heaittihit doaluideaset.
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen. Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske. Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.Oallugat orrot dovdame ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáli. Dasa lea vuolgga eanas das go doaibmabijut maid leat evttohan hehttet vuostálasvuođaid orrot unnán realisttalaččat. Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit lasihit gelbbolašvuođa boraspirenáli dutkama ja goziheami bokte.
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan.Finnmárkkuopmodat lea ođđa guovllulaš hálddašanorgána.
De første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter, mens staten tidligere bidro til å forvalte området. De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler.Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimmaidis iežas sisaboađuiguin daid maid stáhta ovdal ruhtadii. Stuorimus dietnasat leat eanaláigguid divadiin ja minerálaid vuovdimiin.
Lokale forvaltningsorganisa- sjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen, samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivadat Finnmárkku-opmodahkii ja fertejit maiddái ruhtadit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte.
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over tid i mange områder.Rievssatbivdu lea njiedjan hirbmosit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálit leat njiedjan ja go lea leamaš garra bivdodeaddu guhka máŋgga guovllus.
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig nærings- inntekt for mange.Finnmárku lea riikkadásis stuorimus mearraluossabivddus ja dat lea ain dehálaš ealáhusdienas máŋgasii.
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning. Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning.Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii, lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus. Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámi-guoski dutkamii.
Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990– 2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet.Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku, de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas.
Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergráda-buvttademiid čađahemiiguin.
Årsakene kan være mange og sammensatt. Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon.Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat. Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija.
Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain, servodatdihttiin ja juristtain, de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain.
Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii, dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid.
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder. Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider.Sámi gielladiehtaga, giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin. Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid.
Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.Vuođđun plánemii, ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahča-stagat/analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s, riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år.Muhtun surggiin SED-guovllus oaidnit ahte ii leat dássetvuohta sohkabeliid gaskkas. Dain surggiin lea dušše okta nissonbadjebáza jahkejuhkosis badjel 80 jagi.
Sannsynligheten for å bli 75 år for 15-åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %.Jáhkehahttivuohta 15-jahkásaččáide šaddat 75 jagi SED-guovllus loguid vuođul 2001 rájes 2005 rádjai, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %.
I STN- området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden.SED-guovllus 2004-2008 vuostáiválde su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, muhto eanet dievddut go nissonat dan áigodagas.
I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp.2004:s vuostáiválde 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED-guovllus sosiálaveahki.
I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene.Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidaoasi eaiggádat dahje váldogeavaheaddjit ja guolásteamis leat 97 % váldobargiin dievddut.
Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt.Jienastuslogus lei unna, muhton čielga dievdduideanetlohku buot Sámediggeválggain mat leat čađahuvvon ja 2009 válggain lei dušše válgabiires ”Mátta-Norga” nissoneanetlohku.
I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 292009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk.Skuvlajagi 2010/2011 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sámegiella 1. ja 2. giellan.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet.Joatkkaskuvllas lei dat erohus lassánan measta 12 % rádjai. SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut geain lea 3 jahki dahje eanet allaskuvllas dahje universitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.SED-guovllus heitet joatkka- skuvllain eanet bártnit go nieiddat, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš- oahpposuorgái, mas measta dušše 1⁄4 oassi čađaha maŋŋil 5 jagi.
Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjettet til kulturformål økt fra 102 millioner til 161 millioner. I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang.2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes badjelaš 16 miljovnna rádjai. Dan áigodagas lea ohcamušsupmi lassánan golmma gearddi ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi.
Antall søknader i denne perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter. 25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur.Ohcamušaid lohku dan áigodagas lea rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat juolludeamit “eará doaimmaide” leamaš eanemus, dat lea poasta masa čohkkejit sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid. Dan áigodagas lea 25 % juolluduvvon girjjálašvuhtii.
Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet.Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus.
Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål. Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å harmonere.Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušlogu ja juolluduvvon- doarjagiid gaskkas.
Den følgende teksten er et kronikkmanus som ble publisert i avisa Ságat 6. oktober 2011 (40 000 samer i 40 år) samt i Nordlys 10. oktober 2011 i en litt forkortet versjon (40 000 i 40 år – må det være sånn?).Čuovvovaš teaksta lea kronihkkamánus mii deaddiluvvui Ságat áviissas golggotmánu 6.b. 2011 (40.000 samer i 40 år) ja maiddái Nordlys áviissas golggotmánu 10.b. 2011 veaháš oaniduvvon hámis (40 000 i 40 år – må det være sånn?).
Vi har bedt om å få ettertrykke kronikken fordi den tar opp kompleksiteten i det å skulle estimere antall samer.Leat bivdán beassat ođđasit deaddilit kronihka daningo dat govvida mohkkáivuođa mii guoská sápmelaččaid logu mearrádallamii.
Teksten er den første av tre artikler i årets utgave av "Samiske tall forteller" som omhandler demografi.Teaksta lea vuosttaš golmma artihkkalis dan jagáš “ Sámi logut muitalit” čállosis mii lea demografiija birra.
Samene i Norge – 40 000 i 40 år?Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000?
Stipendiat ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø / Forsker ved Sámi allakuvla / Samisk høgskoleTorunn Pettersen Stipendiáhta Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis, Servvodatmedisiinna instituhtta, Romssa Universitehta Dutki Sámi allaskuvllas
Ingen vet akkurat hvor mange samer som bor i dagens Norge.Ii oktage dieđe juste man galle sápmelačča orrot otná Norggas.
Likevel hevdes det ofte at Oslo er Norges største samekommune, og at bare en viss prosentandel av samene driver med rein.Aŋkke čuoččuhuvvo dávjá ahte Oslo lea Norgga stuorámus sámesuohkan, ja ahte duššo muhtin proseantaoasáš sápmelaččain leat boazodoalus.
Et vanlig spørsmål om samene i Norge er hvor mange de "egentlig" er.Dábálaš jearaldat Norgga sápmelaččaid birra Norggas lea man gallis sii “duohtavuođas” leat.
Et typisk svar inneholder som regel tallet 40 000, eventuelt som nedre del av et anslag på opp mot 50 000–60 000. Men ingen kan dokumentere disse tallene, og de samme tallene har vært brukt i snart fire tiår, uten verken framgang eller tilbakegang.Dábálaš vástádus sisttisdoallá dávjá 40 000 logu, vejolaččat vuolit dássin meroštallamis mii manná 50-60 000 rádjái. Muhto ii oktage sáhte duođaštit daid loguid, ja seamma loguid leat atnán fargga njeallje logijagi, almmá lassáneami ja maŋosmannama haga.
Må det være sånn?Fertego leat nu?
Og bør det være sånn?Ja galgágo leat nu?
Hvor stammer tallet fra?Gos lohku lea ilbman?
I folketellinga i 1970 stilte Statistisk sentralbyrå (SSB) fire tilleggsspørsmål om samisk språk og identitet til bosatte i utvalgte kommuner og kretser utenom de store byene i Norge nord for Saltfjellet.Olmmošlohkamis 1970:s jearai Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) njeallje liigegažaldaga sámegiela ja identitehta birra sis geat orro dihto suohkaniin ja biirriin olggobealde daid stuora gávpogiid Norggas davábealde Sáltoduoddara.
9 175 personer i telleområdet oppga da at de regnet seg som samer, 10 535 svarte at deres eget førstespråk var samisk, mens henholdsvis om lag 16 800 og 19 600 hadde minst én forelder eller besteforelder med samisk som førstespråk.9 175 olbmo lohkanguovllus dieđihedje dalle ahte atne iežaset sápmelažžan, 10 535 vástidedje ahte sin iežaset vuosttašgiella lei sámegiella, dan bottu go birrasiid 16 800 ja 19 600 lei unnimusat okta váhnen dahje áddjá dahje áhkku geas lei sámegiella vuosttašgiellan.
Sosiologen Vilhelm Aubert, som analyserte de samiske tellingsdataene for SSB, understreket at disse tallene måtte tolkes med varsomhet.Sosiologa Vilhelm Aubert, gii árvvoštalai sámi lohkandataid SGD ovddas, deattuhii ahte daid loguid fertii várrogasat dulkot.
De var nemlig, mente han, preget av flere feilkilder og begrensninger.Dain ledje namalassii, oaivvildii son, ollu boasttuvuođagáldut ja gáržžádusa.
Spesielt var det i selve telleområdet trolig en god del som ikke hadde ønsket å opplyse om samiske kjennetegn.Erenoamážit ledje lohkanguovllus jáhkkimis oallugat geat eai lean háliidan dieđihit sámi dovdomearkkaid.
Telleområdet var dessuten svært geografisk begrenset – både nordsør og ved at større byer var utelatt.Lohkanguovlu lei dasalassin hirbmadit ráddjejuvvon geográfalaččat – sihke davvi-lulli ja daningo stuorát gávpogiid ledje guođđán.
Verken Tromsø by eller Oslo var altså med i denne tellingen.Ii Romssa gávpot, iige Oslo lean dan lohkamis mielde.
For Norge totalt antydet Aubert i sin analyse at det per 1970 antagelig kunne være rundt 40 000 personer "[...Norggas oppalaččat geažidii Aubert analysastis ahte jagi 1970:s várra sáhtte leat birrasiid 40 000 olbmo "[...
] hvis livsvilkår på et eller annet vis er preget av at de har et innslag av det samiske i sin bakgrunn".] geaid eallineaktu soames ládje lea báidnašuvvan das ahte sis lea muhtin mađe sápmelaš duogážis.
Etter 1970 har ingen folketelling hatt med samiske spørsmål, verken i nord eller sør." Maŋŋel 1970 eai leat šat ovttage olmmošlohkamis leamaš sámi jearaldagat, eai davvin, eaige lulde.
Likevel brukes fortsatt tallet 40 000 for å tallfeste landets samebefolkning – selv om Norges samlede befolkning siden da har økt med over en million.Goitge atnit ain 40 000 logu go meroštit riika sámeálbmoga logu – vaikko Norgga álbmot ollislaččat lea dan rájes lassánan badjel miljovnnain.
1970-tellinga et unntak1970-lohkan spiehkastat
De samiske spørsmålene i 1970-tellinga var på den tida et unntak.Sámi jearaldagat 1970-lohkamis ledje dan áiggis spiehkastagat.
Grunnen til at det faktisk ble gjennomført en "sametelling" i 1970, var at samiske organisasjoner helt siden femtitallet hadde etterspurt oppdaterte tall om samebefolkningen og dens levekår.Go duođas čađahedje “sápmelašlohkama” 1970:s, de lei daningo sámi organisašuvnnat ledje jo gitta viđalot-jagi rájes jearahan ođasmahttojuvvon loguid sámeálbmoga ja sin eallinlági birra.
Før andre verdenskrig hadde imidlertid folketellingene i nesten 100 år, på ulike måter, hatt med tall for hvor mange i Norge som var samer eller som snakket samisk.Ovdal Nuppi máilmmisoađi ledje aŋkke olmmošlohkamiin goasii 100 jagi, iešguđet ládje, váldán mielde man gallis Norggas ledje sápmelaččat dahje hupme sámegiela.
Da denne praksisen tok slutt etter 1945, oppga SSB to grunner: Den ene var at begrepet "rase" hadde kommet i sterk miskreditt på grunn av forholdene under krigen.Go dat bargovuohki nogai maŋŋel 1945, de ledje SGD:s guokte ákka dasa: Okta lei ahte "čearda" doaba lei gártan hirbmat váigadis dillái soađi dilálašvuođaid dihte.
Den andre var at en stor del av samene da levde nøyaktig på samme måte som den øvrige befolkningen.Nubbi lei ahte stuora oassi sápmelaččain dalle elle juste seamma ládje go álbmot muđui.
Tall i bakevjaLogut goatnjilis
I dag er toget gått for å kunne benytte et folketellingsskjema til å spørre om samisk identitet og om samisk språkbruk i egen heim og tidligere slektsledd.Odne gal lea maŋŋit áigi atnit olmmošlohkanskovi jearahit sámi identitehta ja sámegiela anu ruovttus ja ovddit buolvvain.
Fra og med 2011 skal nemlig folketelling i Norge ikke lenger foregå ved at folk svarer på spørreskjema.2011 rájes oainnat ii galgga olmmošlohkan Norggas doaibmat nu ahte olbmot vástidit gažaldatskoviide.
I stedet skal SSB bruke ulike registre til å innhente opplysningene som trengs i den forbindelse.Dan sajis galgá baicca SGD iešguđetlágán registariin viežžat dieđuid maid dárbbašit dan oktavuođas.
Samemanntallet som ikke er detJienastuslohku ii leat olmmošlohku
Da Sametinget ble etablert i 1989, ble det opprettet et eget manntall hvor de som skulle delta ved sametingsvalg, måtte melde seg inn.Dallego Sámedikki ásahedje 1989:s, ásahedje sierra jienastuslogu masa sii, geat galge oassálastit sámediggeválggain, galge dieđihit.
De som etter sameloven har rett til å gjøre det, er personer i stemmerettsalder som erklærer at de oppfatter seg selv som same, samt at de selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk.Sii, geain sámelága bokte lea vuoigatvuohta dieđihit dasa, leat olbmot geat leat jienastanvuoigatvuođalaš agis, geat atnet iežaset sápmelažžan ja geain alddiineaset dahje unnimusat ovtta váhnemis, ádjás, áhkus dahje máttarváhnemis lea dahje lei sámegiella ruovttugiellan.
Men fordi innmelding i manntallet er en rett og ikke en plikt, er det er ingen som kan vite hvor mange av dem som har denne retten, som faktisk benytter seg av den.Muhto daningo dieđiheapmi jienastuslohkui lea vuoigatvuohta, iige geatnegasvuohta, de ii leat oktage gii sáhttá diehtit man gallis sis geain lea dat vuoigatvuohta, albmailmmis atnet dan.
Samemanntallet er altså ikke et manntall over alle samer, men over innmeldte samer over 18 år.Sámedikki jienastuslohku dasto ii leat buot sápmelaččaid olmmošlohku, muhto baicca lohku dieđihuvvon sápmelaččain geat leat badjel 18 jagi.
Dette er samer som ønsker å delta aktivt ved sametingsvalg – eller som i hvert fall vil markere sin samiske tilhørighet.Dat leat sápmelaččat geat háliidit aktiivvalaččat searvat sámediggeválggaide – dahje geat goit háliidit čalmmustahttit sámi gullevašvuođaset.
Ordet samemanntall i sameloven er da også blitt byttet ut med Sametingets valg manntall.Sámelága samemanntall sáni sajis leatge maiddái atnigoahtán Sámedikki jienastus logu doahpaga.
Identiteter i bevegelseIdentitehtat rievdame
Det er samtidig interessant at dette manntallet har økt fra 5 500 innmeldte ved det første sametingsvalget i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen kan trolig forklares på flere måter.Seammás lea gelddolaš ahte dát jienastuslohku lea lassánan 5 500 dieđihuvvon olbmos vuosttaš sámediggeválggain 1989:s gitta goasii 14 000 olbmui 2009:s. Lassáneami sáhttá doaivvu mielde iešguđet ládje čilget.
Men den illustrerer nok uansett at både samisk identitet og folks håndtering av sine samiske slektsrøtter ikke er fastlagt en gang for alle.Muhto dat govvida goit aŋkke ahte sihke sámi identitehtii ja movt olbmot meannudit sámi sohkamáddagiiddiset, dasa ii leat bidjon válmmas čoavddus.
Historikere har benyttet gamle folketellingsdata til å ta opp hvordan og hvorfor det i visse perioder tilsynelatende ble flere nordmenn og færre samer i nordnorske bygder.Historihkarat leat atnán boares olmmošlohkodataid vuođđun digaštallat movt ja manin dihto áigodagain orro šaddame eanet dáččat ja unnit sápmelaččat davvinorgga giliin.
Det kan godt hende at våre dagers endrede betingelser for det å være same i Norge bidrar til en omvendt prosess: At det blir flere som aktiviserer og tilkjennegir en samisk identitet både i by og bygd.Sáhttá roahkka leat nu ahte dálá áiggi rievdan eavttut dasa ahte leat sápmelaš Norggas, jorgalahttá proseassa: Gártet eanebut geat aktiviserejit ja dovddahit sámi identitehta sihke gávpogiin ja giliin.
Bør folk telles?Galgágo olbmuid lohkat?
Juleevangeliet forteller at Josef og Maria dro til Betlehem på keiser Augustus’ befaling om at all verden skulle innskrives i manntall.Juovlaeváŋgiljom muitala ahte Jovsset ja Márja vulggiiga Betlehemii daningo keaisár Augustus lei gohččon ahte olles máilbmi galggai čálihuvvot olmmošlohkui.
Det å tallfeste befolkninger er altså ikke noe nytt.Álbmogiid logu meroštallan dasto ii leat mihkkege ođđasiid.
Det ligger dessuten makt i å gjøre det – og i å la være å telle noe.Dasalassin lea fápmu lohkamis –ja das go ii loga.
I dag har praktisk talt alle land i verden en form for folketelling.Odne lea goasii juohke riikas muhtin lágan olmmošlohkan.
65 prosent tar med tall om befolkningens etniske sammensetning, på en eller annen måte.65 proseanta váldet lohkui álbmoga etnalaš čohkkehusa loguid, muhtin ládje.
Men selv om noe er utbredt, kan det være omstridt.Muhto vaikko juoga lea dábálaš, de aŋkke sáhttá leat riidduvuloš.
Og innhenting av etnisitetsdata er til dels svært omstridt.Ja etnisitehtadieđuid háhkan lea muhtin muddui garra riidduvuloš.
Skal det gjøres eller ikke?Galgágo dahkat vai ii?
I hvilke sammenhenger, og av hvem?Makkár oktavuođain ja gii galgá dahkat dan?
Hvilke kategorier skal benyttes, og hvordan skal man gå fram?Makkár kategoriijaid galgá atnit, ja movt čađahit? Eamiálbmogiid dárbbut
Urfolks behov For samer og andre urfolk tilsier urfolkssituasjonen at de er folk uten egne stater.Sápmelaččaide ja eará eamiálbmogiidda dagaha eamiálbmotdilálašvuohta ahte sii leat álbmogat sierra stáhtaid haga.
Urfolk har derfor sjelden mulighet til selv å avgjøre hvorvidt deres eget folk skal "folketelles".Eamiálbmogiin lea danin hárve vejolašvuohta ieža mearridit galgetgo sin olbmuid “olmmošlohkat”.
Samtidig kan også urfolk, via sine institusjoner, ha behov for å vite hvor mange de er, samt hvor og hvordan de lever.Seammás sáhttá maiddái eamiálbmogiin, ásahusaideaset bokte, leat dárbu diehtit man gallis sii leat, ja gos ja movt sii ellet.
Heller ikke urfolk unngår den sentrale rollen som talldata spiller i dagens samfunn, i politikk, forvaltning og i forskning.Eai beasa eamiálbmogatge dan guovddáš rollas mii lohkodatain lea otná servvodagas, politihkas, hálddašeamis ja dutkamis.
Kan hende er det ikke så viktig å vite akkurat hvor mange samene er.Sammat ii leat nu dehálaš diehtit juste man gallis sápmelaččat leat.
Men i så fall er det viktig å også få fram hva man da ikke kan vite – som for eksempel hva som er den største samekommunen, og hvor stor andel av samene som utøver ulike næringer.Muhto de goit lea dehálaš maiddái oažžut oidnosii maid eat beasa diehtit – nugo ovdamearkka dihte mii stuorámus sámesuohkan lea ja man stuora oassi sápmelaččain leat iešguđet ealáhusas.
3 Stor befolkningsvekst, men hvordan fordeler den seg?3 Álbmotlohku lassána ollu, muhto movt dat juohkása?
Paul Inge Severeide, Seksjonsleder, Statistisk sentralbyråPaul Inge Severeide, Ossodatjođiheaddji, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene.Čoahkkáigeassu Olmmošlohku Norggas meattildii 5 miljovnna ássái loahpageahčen njukčamánu 2012is. Leat vásihan earenoamáš ollu lassáneami daid máŋemus jagiid.
Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.Dušše 2011is lassánii olmmošlohku 65 500 persovnnain.
Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3.Dat lea stuorimus lohku go goassege lea leamaš daid ollislašloguid ektui, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain.
Artikkelen går nærmere inn på denne veksten og ser spesielt på hvordan den har fordelt seg geografisk, og hvilke vekstkomponenter som har slått ut i de ulike regionene til ulik tid.Artihkkalis geahččat lagabui dien lassáneami ja geahččat earenoamážiid movt dat lea juohkásan geográfalaččat, ja makkár diŋggat lassáneamis sáhttet váikkuhan daid iešguđetge guovlluide iešguđetge áiggis.
Det er lagt særlig vekt på å se utviklingen i de nordligste områdene.Leat earenoamážiid válljen geahččat ovdáneami dain davimus guovlluin.
Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.Go obbalaččat geahččá, de lea álbmotlassáneami ektui riegádanbadjebáza njiedjan dan maŋemus guovttilotjagis.
Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.Sisafárren lea dađistaga váikkuhan eanemusat olmmošlogu lassáneapmái.
Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.Sisafárren lassánii 2005 rájes ollu, go dalle lassánišgođii bargosisafárren.
Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.
Befolkningsveksten er likevel primært i de sentrale områdene.Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011is. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikki.
Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.Maiddái davvin lea olmmošlohku lassánan. Oktasaš dan golmma Davvi-Norgga fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku vuosttažettiin lassána.
Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering.Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat váldobáikkit, mat geasuhit eanemus olbmuid ja dagahit ahte olmmošlohku bissu alladin. Dat seammás maid dagaha ahte boaittobeale báikkit muhtun muddui guorranit ja guovddáš báikkiide fas dovdomassii lassanit olbmot.
Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller.Jus geahčastit fylkadássái makkár suohkaniin lea olmmošlohku eanemusat ja unnimusat lassánan dan maŋemus viđa jagis, de oaidnit čielga geográfalaš erohusaid.
Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.Dan 34 suohkanis, gos olmmošlohku lassánii 10 proseantain dahje eambbo, dain gávdnat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta dain guovddáš fylkkain nugo Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.
Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene.Dan 24 suohkanis gos olmmošlohku njiejai 5 proseanttain dahje eambbo, dain leat olles 75 proseanta, mat gullet dan golmma davimus fylkii.
Går vi dypere inn i disse kommunene, finner vi demografiske forskjeller som gir utfordringer for framtida.Go vuđoleabbot geahččat daid suohkaniid, de gávdnat demográfalaš erohusaid, mat dagahit hástalusaid boahtteáigái.
3.1 Innledning3.1 Álgu
Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Det var en milepæl i norsk befolkningshistorie, 37 år etter forrige milepæl, da vi passerte 4 millioner.Norggas gárte 5 miljovnna ássii loahpageahčen njukčamánu 2012is. Dat lei ođđa olahus Norgga olmmošlogu historjjas, ja lei 37 jagi áigi maŋemus olahusa go Norggas šadde 4 miljovnna ássi.
Veksten i Norge har vært rekordstor særlig de siste årene, primært på grunn av en høy innvandring.Norggas lea olmmošlohku earenoamáš ollu lassánan daid maŋemus jagiid, alla sisafárrema geažil.
Men også relativt høye fødselstall har bidratt til veksten.Alla riegadanlogut leat maid lasihan olmmošlogu.
Befolkningsstørrelsen bestemmes av antall fødsler og dødsfall samt inn- og utflytting.Olmmošlogu sturrodat mearriduvvo das man ollu riegádit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit sisa dahje eret báikkis.
Disse faktorene kan variere mye over tid, påvirket av ulike forhold som økonomi, arbeidsmarked og samfunnsforhold generelt.Diet diŋggat sáhttet rievddadit ollu áiggiid čađa, ja dasa váikkuhit iešguđetlágan dilálašvuođat nugo ekonomiija, bargomárkan ja muđui servodatdilálašvuohta.
Geografisk kan det også svinge mye.Geográfalaččat sáhttá maid ollu rievddadit.
Et sted kan oppleve stor befolkningsvekst, mens et annet kan ha betydelig nedgang.Muhtin báikái sáhttet lássánit olbmot ja muhtin earás fas unnot olbmot.
Denne artikkelen gir et bilde av befolkningsutviklingen i Norge etter krigen med spesiell vekt på utviklingen i de tre nordligste fylkene.Dát artihkkal čajeha movt olmmošlohku Norggas lea ovdánan maŋŋil soađi, mas earenoamážiid deattuhit dan golbma davimus fylkka.
Hovedhensikten er å gi en oversikt over hvilke faktorer som har betydd mest for utviklingen, og hvordan befolkningsveksten har fordelt seg geografisk.Váldoulbmilin lea čájehit makkár oasit leat eanemusat váikkuhan ovdaneapmái ja movt olmmošlogu lassáneapmi lea juohkásan geográfalaččat.
Befolkningsutviklingen i de samiske områdene (STN-områdene) ble grundig beskrevet i en artikkel i Samiske tall forteller 3.Olmmošloguovdáneapmi dain sámi guovlluin čilgejuvvui vuđolaččat ovtta artihkkalis “Sámi logut muitalit 3”.
Denne artikkelen er derfor ikke spesielt viet det samiske området, men i slutten av kapittelet er noen av de mest sentrale figurene fra forrige artikkel oppdatert med de nyeste tallene.Dán artihkkalis in leat dan dihte guoskkahan sámi guovlluid, muhto loahpas kapihttalis leat muhtin váldo govvosat ovddit artihkkalis ođasmáhtton ođđaseamos loguiguin.
Denne artikkelen må først og fremst sees på som en oversiktsartikkel som kan gi kunnskap til å forstå den befolkningsutviklingen vi ser både nasjonalt, regionalt og i de samiske områdene.Dán artihkkala fertet obbalaččat geahččat jus galgat ipmirdit movt olmmošlohku ovdána. Dan dahkat go geahččat álbmotovdáneami sisriikkalaččat, guovlluid mielde ja sámi guovlluid ektui.
3.2 Norge i vekst3.2 Norga stuorru
I 1665 var Norges folkemengde på 440 000 innbyggere, og vi passerte ikke 1million før i 1822. Den andre millionen ble nådd etter 68 år, i 1890, og den tredje i 1942, etter 52 år.1665as ledje Norgga álbmogis 440 000 ássi, eatge mii olahan miljovnna ássái ovdal go 1822is. Dan nuppi miljovnna olaheimmet 68 jagi maŋŋá, 1890is, dan goalmmáda ges 1942is, 52 jagi maŋŋil.
I 1975, etter 33 år, nådde Norge 4 millioner, og i mars 2012 rundet vi altså den femte millionen.1975as, 33 jagi maŋŋil, olahii Norga 4 miljovnna ássi, ja njukčamánu 2012is j