10 millioner mer til samiske kulturformål - regjeringen.noLogi miljovnna eambbo sámi kulturulbmiliidda
10 millioner mer til samiske kulturformålAlmmustahtti: Kultur- ja girkodepartemeanta
Økningen inkluderer 3,3 millioner kroner til Sametinget, 3,3 millioner kroner til Samisk arkiv, 2,1 millioner kroner til byggeprosjektet ved Ája Samisk Senter og 500 000 kroner til Internasjonalt Samisk Filmsenter.Lassáneapmi fátmmasta 3,3 miljovnna kruvnno Sámediggái, 3,3 miljovnna kruvnno Sámi arkiivii, 2,1 miljovnna kruvnno Ája Sámi Guovddáža huksemiidda ja 500 000 kruvnno Riikkaidgaskasaš Sámi Filbmaguovddážii.
Regjeringen øker bevilgningen til kulturformål under Sametinget med 3,3 millioner kroner til 65 millioner kroner i 2010.Ráđđehus lasiha juolludusa Sámedikki vuollásaš kulturulbmiliidda 3,3 miljovnna kruvnnuin nu ahte 2010 juolludus šaddá 65 miljovnna kruvnno.
Tilskuddet til kulturformål under Sametinget er økt med over 33 millioner kroner siden 2005.Doarjja sámi kulturulbmiliidda Sámedikki vuolde lea lassánan badjel 33 miljovnna kruvnnuin 2005 rájes.
I forbindelse med at Samisk arkiv flytter inn i nye lokaler i Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino, økes driftsbevilgningen til Arkivverket med 2,2 millioner kroner og investeringsmidler med 1,1 millioner kroner.Go Sámi arkiiva dál fárre ođđa lanjaide Sámi dieđavisttis Guovdageainnus, de lasihuvvo doaibmajuolludus Arkiivadoaimmahahkii 2,2 miljovnna kruvnnuin ja investerenruhta 1,1 miljovnna kruvnnuin.
Internasjonalt Samisk Filmsenter ble opprettet i 2009 og fikk da et tilskudd på 1,5 millioner kroner.Riikkaidgaskasaš Sámi Filbmaguovddáš ásahuvvui 2009:s ja oaččui dalle 1,5 miljovnna kruvnno doarjjan.
Midlene går til produksjon av samisk kort- og dokumentarfilm, kompetanseheving og tiltak for barn og unge.Ruhta geavahuvvo sámi oanehis- ja dokumentárafilmmaid ráhkadeapmái, gelbbolašvuođaloktemii ja mánáid ja nuoraid doaimmaide.
Bevilgningen økes med 500 000 kroner til 2 millioner kroner i 2010.Juolludus lasihuvvo 500 000 kruvnnuin nu ahte 2010:s šaddá 2 miljovnna kruvnno.
Riddu Riđđu- festivalen fikk knutepunktstatus fra og med 2009 og får et tilskudd på 1,5 millioner kroner i 2010.Riddu Riđđu-festivála dohkkehuvvui 2009:s guovddášásahussan (knutepunktstatus), ja oažžu 1,5 miljovnna kruvnno doarjjan 2010:s.
Samiske aviser får et samlet tilskudd på 22,3 millioner kroner.Sámi aviissat ožžot ollislaččat 22,3 miljovnna kruvnno doarjjan.
Midlene går til produksjon av samiske aviser og avissider på lulesamisk og sørsamisk.Ruđat geavahuvvojit sámi aviissaid buvttadeapmái ja julevsámegiel ja lullisámegiel aviisasiidduid buvttadeapmái. Doarjaga hálddaša mediabearráigeahčču.
Siden 2005 er støtten til samiske aviser økt med 9,3 millioner kroner.2005 rájes lea doarjja sámi aviissaide lassánan 9,3 miljovnna kruvnnuin.
Ája Samisk Senter skal utvides med nye lokaler for museumsformål og samisk bibliotek.Ája Sámi Guovddáš galgá viiddiduvvot ja hukset ođđa lanjaid vuorkádavviriid ja sámi girjerádjosa várás.
Byggeprosjektet får et tilskudd på 7,3 millioner kroner i 2010.Huksenprošektii juolluduvvo 7,3 miljovnna kruvnno doarjjan 2010:s.
10 prosent flere leger i sykehjemmene - regjeringen.noBuhcciidsiiddain 10 proseanta eanet doaktárat
10 prosent flere leger i sykehjemmeneBuhcciidsiiddain lea doavttirjahkibarggu lohku lassánan 10 proseanttain 2009:s. – Fuolahusplána 2015:s lea mihttomearri lasihit buhcciidsiidda doavttirlogu.
Tallet på legeårsverk i sykehjemmene økte med 10 prosent i 2009. – I Omsorgsplan 2015 har vi som mål å få flere leger inn i sykehjemmene.Buhcciidsiiddain lea doavttirjahkibarggu lohku lassánan 10 proseanttain 2009:s. – Fuolahusplána 2015:s lea mihttomearri lasihit buhcciidsiidda doavttirlogu.
Det har vi greid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.Dan leat nagodan, dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Det er nye KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå som viser økningen i legedekning på sykehjemmene.Leat Statistihkalaš guovddášbyrå ođđa KOSTRA-logut mat čájehit buhcciidsiiddaid doavttirlogu lassáneami.
– Gjennom fylkesmennene har regjeringen bedt kommunene fastsette egne mål for legedekningen.– Fylkkamánniid bokte lea ráđđehus bivdán gielddaid bidjat iežaset mihttomeriid doavttirlogu ektui.
Det er svært gledelig å se at flere leger jobber med eldre i sykehjemmene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.Lea hui illudahtti oaidnit ahte eanet doaktárat barget buhcciidsiiddain orru boarrásiiguin, dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Siden 2005 har det vært en samlet økning på 16.000 årsverk i omsorgssektoren.2005 rájes leat fuolahussuorggis obbalaš virgelasáhus leamaš 16 000 jahkivirggi.
– Ved valget i 2005 lovet vi 10.000 årsverk.– 2005 válggas lohpideimmet 10 000 jahkivirggi.
Det oppfylte vi til gangs.Dán leat eambbo go ollášuhttán.
Nå er vi godt i gang med å oppfylle løftet fra i fjor om 12.000 nye årsverk innen 2015, sier Strøm-Erichsen.Dál leat bures bargamin diimmáš lohpádusa ollášuhttimiin, ahte 2015 rádjái bohtet 12 000 ođđa jahkivirggi, dadjá Strøm-Erichsen.
Kostra-tallene viser at kommunene satte inn 1.800 nye årsverk i omsorgssektoren i 2009.Kostra-logut čájehit ahte gielddat lasihedje fuolahussuorggi jahkivirggiid 1 800:in 2009:s.
– Dette er en svært gledelig utvikling.– Dát lea hui illudahtti ovdáneapmi.
Det viser at kommunene satser tungt på omsorgstjenestene.Dát čájeha ahte gielddat bidjet searaid fuolahusbálvalusaide.
Det som er ekstra gledelig er at økningen består i personell med helse- og sosialutdanning.Dat mii illudahttá erenoamážit, lea ahte ođđa virggiide leat biddjon olbmot geain lea dearvvašvuohta- ja sosiálaoahppu.
Det betyr høyere kvalitet på tjenesten og økt trygghet for brukerne, sier helse- og omsorgsministeren.Dát dagaha buoret bálvalusaid ja geavaheddjiide oadjebasat dili, dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar.
Økt bevilgning til Samiske veivisere - regjeringen.noAlmmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
PressemeldingPreassadieđáhus
Nr.: 11 Dato: 09.02.2007Nr.: 11 Beaivi: 09.02.07
Økt bevilgning til Samiske veivisereLassi juolludeapmi sámi ofelaččaide
De Samiske veiviserne opplever stor pågang fra skoler rundt omkring i landet som ønsker informasjon om samer og samisk kultur.Sámi ofelaččat vásihit ollu ja dávjjibut jearaldagaid skuvllain miehta riikka geat háliidit eanet dieđuid sápmelaččaid ja sámi kultuvrra birra.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor økt bevilgningen til prosjektet Samiske veivisere med 350 000 kroner i år, til totalt 1 650 000 kroner.Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea danin dán jagi lasihan juolludeami Sámi ofelaččaid prošektii 350 000 kruvnnuin, ja mearkkaša oktiibuot 1 650 000 kruvnno.
Prosjektet Samiske veivisere ble startet i 2004 og har som målsetting å øke kunnskapen om samiske forhold blant ikke-samisk ungdom, fortrinnsvis på videregående skoler, organisasjoner og foreninger.Prošeakta Sámi ofelaččat álggahuvvui jagi 2004, ja ulbmil lea buoridit máhtolašvuođa ja dieđuid sámi dilálašvuođaid birra earáide go sámi nuoraide, vuosttažettin joatkkaskuvllain, organisašuvnnain ja servviin.
Det velges hvert år ut tre samiske ungdommer fra ulike samiske områder, disse får en grunnopplæring ved Samisk høgskole i Kautokeino før de begynner å reise rundt i landet.Juohke jagi válljejuvvojit golbma sámi nuora iešguđet sámi guovlluin, geat ožžot vuođđooahpu Sámi allaskuvllas Guovdageainnus ovdal go mátkkoštišgohtet miehta riikka.
Samisk høgskole har det faglige og administrative ansvaret for prosjektet.Prošeavtta fágalaš ja hálddahuslaš ovddasvástádus lea Sámi allaskuvllas.
Den siste tiden har pågangen fra skoler som ønsker besøk økt betraktelig, noe som blant annet skyldes besøket på Slemdal skole i januar hvor også sameminister Bjarne Håkon Hanssen fikk lære det samiske alfabet.Maŋimus áiggi leat sakka dávjjibut boahtan jearaldagat skuvllain geat hálidit ofelaččaid guossái maŋŋil gallestallama Slemdal skuvllas ođđajagimánus gos maiddái sámeministar, Bjarne Håkon Hanssen, oaččui oahppat sámi alfabehta.
– Jeg er glad for å se at interessen for det samiske øker i samfunnet.- Mun lean ilus go oainnán ahte beroštupmi sámivuhtii lassana servodagas.
Veiviserne er gode representanter for samisk ungdom, de formidler kunnskap om sin kultur på en frisk og fengende måte som når fram til annen ungdom, uttaler Bjarne Håkon Hanssen.Ofelaččat bures ovddastit sámi nuoraid, sii gaskkustit máhtolašvuođa kultuvrraset birra vuogas ja geasuheaddji vugiin ja oláhit danin eará nuoraide dieđuiguin, cealká Bjarne Håkon Hanssen.
15 millioner kroner til bredbånd - regjeringen.no15 miljovnna kruvnno govdaoallái
15 millioner kroner til bredbåndDoarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna kruvnno ja dainna áigot ordnet govdaoali dakkár guovlluide, maidda viiddideapmi ii ruđalaččat gánnet dálá dilis.
Fornyingsdepartementet etablerer en midlertidig støtteordning for bredbåndsutbygging.Ođasmahttindepartemeanta ásaha gaskaboddasaš doarjjaortnega govdaoali (bredbånd) huksemii.
Støtteordningen har en ramme på 15 millioner kroner og skal bidra til utbredelse av bredbånd i områder som i dag ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.Doarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna kruvnno ja dainna áigot ordnet govdaoali dakkár guovlluide, maidda viiddideapmi ii ruđalaččat gánnet dálá dilis.
Om lag 7000 husstander i landet mangler i dag et bredbåndstilbud, i følge en ny rapport.Sullii 7000 dállodoalus ii leat dán áigge govdaoallefálaldat, muitala gieskat almmustuvvan raporta.
- Regjeringens mål er at innbyggerne skal ha tilgang til bredbånd.- Ráđđehusa ulbmil lea, ahte ássiin galgá leat govdaoallefálaldat.
Regjeringens satsing på bredbånd bidrar til bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet.Ráđđehus áŋgiruššá govdaoali ovdii, go dat ovddida ássama, bargama ja árvoráhkadeami olles riikkas.
Økt bruk av bredbånd kan dessuten gi en miljøgevinst.Go geavahišgoahtit govdaoali eanet, sáhttit maid seastit birrasa.
Denne midlertidige støtteordningen vil tette noen av de siste hullene i bredbåndsdekningen, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.Dát gaskaboddasaš doarjjaortnet duokŋá maŋimuš váilevašvuođaid govdaoallefálaldaga viidodagas, ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud dadjala.
Midlene vil bli lyst ut som prosjektmidler i regi av Norges forskningsråd, og alle kommuner og fylkeskommuner i landet vil kunne søke.Ruđaid juolludit prošeaktaruhtan Norgga dutkanráđi bokte, ja buot riikka gielddat ja fylkkagielddat sáhttet ohcat.
Rapporten Bredbåndsdekning 2011 viser at 99,7 prosent har et grunnleggende bredbåndstilbud (0,64 Mbit / s båndbredde), 94 prosent har tilgang på minimum 4 Mbit / s, mens 67 prosent har tilgang til minimum 25 Mbit / s båndbredde.Bredbåndsdekning 2011 - raporta čájeha, ahte 99,7 proseanttas lea govdaoali vuođđofálaldat (0,64 Mbit / s leavttuin), 94 proseanttas lea unnimusat 4 Mbit / s fálaldat, ja 67 proseanttas fas lea unnimusat 25 Mbit / s fálaldat.
Rapporten er utarbeidet av Nexia på vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).Nexia lea čállán raportta Ođasmahttin-, Hálddahus- ja girkodepartemeantta (OHD) beales.
16 forsvarsministre møtes i Berlin - regjeringen.no16 suodjalusministara deaivvadit Berliinnas
16 forsvarsministre møtes i BerlinAlmmustahtti: Suodjalusdepartemeanta
Målet for operasjonene i Afghanistan er at afghanerne skal ta over sikkerheten i eget land.Ulbmil soahtedoaimmaiguin Afghanistánas lea ahte afghanistánalaččat galget váldit badjelasaset sihkkarvuođa fuolaheami iežaset riikkas.
I dag møtes landene som har styrker i den nordlige regionen for å diskutere hvordan vi best mulig kan hjelpe dem å få til dette.Ulbmil soahtedoaimmaiguin Afghanistánas lea ahte afghanistánalaččat galget váldit badjelasaset sihkkarvuođa fuolaheami iežaset riikkas.
Tirsdag 11. mai møtes forsvarsministre fra 16 land som har styrker i den nordlige regionen i Afghanistan.Maŋŋebárgga miessemánu 11. beaivvi deaivvadit 16 riikka suodjalusministarat main leat soahteveagalaččat Afghanistána davvi regiuvnnas.
Dette er første møte på statsrådsnivå i denne kretsen.Dáin riikkain lea vuosttaš čoahkkin stáhtaráđđedásis.
Temaet for møtet var å se på hvordan landene sammen kan bidra til å realisere FNs og ISAFs målsetting om å sette afghanerne i stand til å være herrer i eget hus.Čoahkkima fáddá lei geahčadit mo riikkat ovttas sáhttet váikkuhit ONa ja ISAFa ulbmila ollašuhttimii mii lea ahte afghanistánalaš soahteveahka ieš nákce hálddašit dorvvolašvuođa diliin.
Bygger opp sikkerhetssektoren - Dette målet gjelder for alle samfunnssektorer, både helse, utdanning og økonomisk utvikling.Hukse sihkkarvuođasuorggi - Dát ulbmil guoská buot servodatsurggiide, sihke dearvvašvuođa, oahpahusa ja ekonomalaš ovddideapmái.
I vår krets blir fokuset naturlig nok rettet mot støtte til oppbyggingen av en afghansk sikkerhetssektor: Forsvar, grensevakt, politi, domstoler og fengselsvesen, sier forsvarsminister Grete Faremo.Min riikkaidjovkui čalmmustahttojuvvo afghanistánalaš sihkkarvuođasektora huksen: Suodjalusa, rádjagozihanveaga, politiija, duopmostuoluid ja giddagaslágádusa huksen, cealká suodjalusministtar Grete Faremo.
I tråd med FN-mandatet som styrer innsatsen i Afghanistan er målet å skape en fungerende afghansk stat og derigjennom hindre at Afghanistan nok en gang blir en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.ONa doaibmamearrádusa mielde mii stivre áŋgiruššama Afghanistánas, lea ulbmil oaččohit áigái doaibmi afghanistánalaš stáhta ja dainna lágiin caggat ahte Afghanistána fas šaddá áittan riikkaidgaskasaš ráfái ja dorvvolašvuhtii.
Skiftet fokus ISAFs hovedfokus har endret seg fra opprørsbekjempelse til beskyttelse av befolkningen.Molsut fokusa ISAFa váldofokus lea nuppástuvvan doarrumis stuibmejeaddjiid vuostá álbmoga suodjaleapmin.
- Vår jobb er å bistå legitime afghanske myndigheter i å skape et bedre alternativ for folket enn det opprørsgruppene kan tilby.– Min bargu lea veahkehit Afghanistána lobálaš eiseválddiid ovddit álbmogii buoret molssaeav ttu go dan maid stuibmejeaddji joavkkut sáhttet fállat.
For å gjøre dette må vi være der befolkningen er, sammen med afghanske sikkerhetsstyrker.Go mii dan geahččalit dahkat, mii fertet leat doppe gos álbmot lea, oktan afghanistánalaš sihkkarvuođaveagain.
Derfor skjer det nå en markant økning av både afghanske sikkerhetsstyrker og ISAF-styrker, og vi innretter stadig mer av innsatsen mot trening, opplæring og samarbeid i felt, sier forsvarsministeren.Danne lassánit dál mearkkašahtti láhkai sihke afghanistánalaš sihkkarvuođaveagalaččat ja ISAF-soahteveagalaččat, ja mii čohkket dađistaga eambbo áŋgiruššama hárjeheapmái, oahpaheapmái ja ovttasbargui bása olggobeallásaš soahtedoaimmain, dadjá suodjalusministtar.
Den omleggingen som nå skjer i ISAF går nettopp i den retningen Norge har arbeidet for – og selv praktisert – i mange år.Dat nuppástahttin mii dál čađahuvvo ISAFas lea dakkár maid Norga lea háliidan – ja ieš čađahan – máŋga jagi.
- Vi må bygge, ikke erstatte, afghansk kapasitet.– Mii fertet hukset afghanistánalaš návccaid, eat ge dagahit iežamet afghanistánalaččaid sadjái.
Vi ønsker derfor den nye ISAF-strategien varmt velkommen.Danne mii duhtavašvuođain váldit vuostá ođđa ISAF-strategiija.
Bare afghanerne selv kan mestre de kommende utfordringene og utvikle landet i det lange løp, sier forsvarsministeren.Dušše afghanistánalaččat ieža sáhttet hálddašit boahttevaš hástalusaiguin ja ovddidit riikka guhkesáigásaččat, cealká suodjalusministtar.
Les mer i denne kronikken av forsvarsminister Grete FaremoLoga eambbo dán kronihkas maid suodjalusministtar Grete Faremo čálii
16 millioner mer til samiske kulturformål i 2009 - regjeringen.no16 miljovnna ruvnno eanet sámi kulturulbmiliidda
Kulturbudsjettet 2009Historjjálaš arkiiva
16 millioner mer til samiske kulturformål i 2009Ráđđehus evttoha lasihit bistevaš doarjaga iešguđet sámi kulturulbmiliidda 16 miljovnna ruvnnuin 2009:s.
Regjeringen vil øke faste tilskudd til ulike samiske kulturformål med vel 16 millioner kroner i 2009.Ráđđehus evttoha lasihit bistevaš doarjaga iešguđet sámi kulturulbmiliidda 16 miljovnna ruvnnuin 2009:s.
I tillegg foreslås midler til to samiske kulturbygg.Dasa lassin evttohuvvo ruhta guovtti sámi kulturvissui.
Økningen er fordelt på denne måten:Lassáneapmi lea juogaduvvon dáinna lágiin:
Bevilgningen til samiske kulturformål som blir overført til og disponert av Sametinget, øker med 8,45 millioner kroner til nær 62 millioner kroner i 2009.Ruhtajuolludeapmi sámi kulturulbmiliidda mii Sámediggái sirdojuvvo ja man dat hálddaša, lassána 8,45 miljovnna ruvnnuin lagabui 62 miljovnna ruvdnui 2009:s.
Økningen omfatter 450 000 kroner til avisen Nourttanaste.Lassáneapmái gullá 450 000 ruvdno Nuorttanaste áviisii.
Bevilgningen som overføres og disponeres av Sametinget er dermed økt med til sammen 29,4 millioner kroner under denne regjeringen.Ruhtajuolludeapmi mii sirdojuvvo Sámediggái ja man dat hálddaša lea dasto lassánan oktiibuot 29,4 miljovnna ruvnnuin dán ráđđehusa áigodagas.
Riddu Riđđu-festivalen er gitt knutepunktstatus fra 2009 og får et tilskudd på 1,5 millioner kroner årlig.Riddu Riđđu-festivála lea ožžon váldofestiválastáhtusa 2009 rájes ja oažžu 1,5 miljovnna ruvnno doarjaga jahkásaččat.
For å legge til rette for hyppigere utgivelser av samiske aviser øker tilskuddet til disse i 2009 med 3 millioner til 21,6 millioner kroner.Láhčin dihte dilálašvuođaid dasa ahte sámi áviissat almmuhuvvojit dávjjibut, de lasihuvvo ruhtajuolludeapmi 2009:s 3 miljovnna ruvnnuin 21,6 miljovnna ruvdnui.
I forbindelse med at samisk arkiv får nye lokaler, øker driftsbevilgningen til Arkivverket med 2,2 millioner og investeringsmidlene med 1,2 millioner kroner.Dan oktavuođas go sámi arkiiva oažžu ođđa lanjaid, de lasihuvvo jođihanjuolludeapmi Arkiivadoaimmahahkii 2,2, miljovnna ruvnnuin ja investerenruđat 1,2 miljovnna ruvnnuin.
I tillegg bevilger regjeringen midler til to samiske kulturbygg.Dasa lassin juolluda ráđđehus ruđaid guovtti sámi kulturvissui.
Til videre prosjektering og byggestart av Ája Samisk Senter i Kåfjord bevilges 5,2 millioner kroner.Ája Sámi Guovddážii Gáivuonas juolluduvvo 5,2 miljovnna ruvdno viidáset prošekteret ja álggahit huksemiid.
Østsamisk museum får 2,5 millioner kroner mer til blant annet utstillinger og inventar.Nuortasámi musea oažžu 2,5 miljovnna ruvnno earret eará čájáhusaide ja viessodávviriidda.
Den følgende teksten er et kronikkmanus som ble publisert i avisa Ságat 6. oktober 2011 (40 000 samer i 40 år) samt i Nordlys 10. oktober 2011 i en litt forkortet versjon (40 000 i 40 år – må det være sånn?).Čuovvovaš teaksta lea kronihkkamánus mii deaddiluvvui Ságat áviissas golggotmánu 6.b. 2011 (40.000 samer i 40 år) ja maiddái Nordlys áviissas golggotmánu 10.b. 2011 veaháš oaniduvvon hámis (40 000 i 40 år – må det være sånn?).
Vi har bedt om å få ettertrykke kronikken fordi den tar opp kompleksiteten i det å skulle estimere antall samer.Leat bivdán beassat ođđasit deaddilit kronihka daningo dat govvida mohkkáivuođa mii guoská sápmelaččaid logu mearrádallamii.
Teksten er den første av tre artikler i årets utgave av "Samiske tall forteller" som omhandler demografi.Teaksta lea vuosttaš golmma artihkkalis dan jagáš “ Sámi logut muitalit” čállosis mii lea demografiija birra.
Samene i Norge – 40 000 i 40 år?Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000?
Stipendiat ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø / Forsker ved Sámi allakuvla / Samisk høgskoleTorunn Pettersen Stipendiáhta Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis, Servvodatmedisiinna instituhtta, Romssa Universitehta Dutki Sámi allaskuvllas
Ingen vet akkurat hvor mange samer som bor i dagens Norge.Ii oktage dieđe juste man galle sápmelačča orrot otná Norggas.
Likevel hevdes det ofte at Oslo er Norges største samekommune, og at bare en viss prosentandel av samene driver med rein.Aŋkke čuoččuhuvvo dávjá ahte Oslo lea Norgga stuorámus sámesuohkan, ja ahte duššo muhtin proseantaoasáš sápmelaččain leat boazodoalus.
Et vanlig spørsmål om samene i Norge er hvor mange de "egentlig" er.Dábálaš jearaldat Norgga sápmelaččaid birra Norggas lea man gallis sii “duohtavuođas” leat.
Et typisk svar inneholder som regel tallet 40 000, eventuelt som nedre del av et anslag på opp mot 50 000–60 000. Men ingen kan dokumentere disse tallene, og de samme tallene har vært brukt i snart fire tiår, uten verken framgang eller tilbakegang.Dábálaš vástádus sisttisdoallá dávjá 40 000 logu, vejolaččat vuolit dássin meroštallamis mii manná 50-60 000 rádjái. Muhto ii oktage sáhte duođaštit daid loguid, ja seamma loguid leat atnán fargga njeallje logijagi, almmá lassáneami ja maŋosmannama haga.
Må det være sånn?Fertego leat nu?
Og bør det være sånn?Ja galgágo leat nu?
Hvor stammer tallet fra?Gos lohku lea ilbman?
I folketellinga i 1970 stilte Statistisk sentralbyrå (SSB) fire tilleggsspørsmål om samisk språk og identitet til bosatte i utvalgte kommuner og kretser utenom de store byene i Norge nord for Saltfjellet.Olmmošlohkamis 1970:s jearai Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) njeallje liigegažaldaga sámegiela ja identitehta birra sis geat orro dihto suohkaniin ja biirriin olggobealde daid stuora gávpogiid Norggas davábealde Sáltoduoddara.
9 175 personer i telleområdet oppga da at de regnet seg som samer, 10 535 svarte at deres eget førstespråk var samisk, mens henholdsvis om lag 16 800 og 19 600 hadde minst én forelder eller besteforelder med samisk som førstespråk.9 175 olbmo lohkanguovllus dieđihedje dalle ahte atne iežaset sápmelažžan, 10 535 vástidedje ahte sin iežaset vuosttašgiella lei sámegiella, dan bottu go birrasiid 16 800 ja 19 600 lei unnimusat okta váhnen dahje áddjá dahje áhkku geas lei sámegiella vuosttašgiellan.
Sosiologen Vilhelm Aubert, som analyserte de samiske tellingsdataene for SSB, understreket at disse tallene måtte tolkes med varsomhet.Sosiologa Vilhelm Aubert, gii árvvoštalai sámi lohkandataid SGD ovddas, deattuhii ahte daid loguid fertii várrogasat dulkot.
De var nemlig, mente han, preget av flere feilkilder og begrensninger.Dain ledje namalassii, oaivvildii son, ollu boasttuvuođagáldut ja gáržžádusa.
Spesielt var det i selve telleområdet trolig en god del som ikke hadde ønsket å opplyse om samiske kjennetegn.Erenoamážit ledje lohkanguovllus jáhkkimis oallugat geat eai lean háliidan dieđihit sámi dovdomearkkaid.
Telleområdet var dessuten svært geografisk begrenset – både nordsør og ved at større byer var utelatt.Lohkanguovlu lei dasalassin hirbmadit ráddjejuvvon geográfalaččat – sihke davvi-lulli ja daningo stuorát gávpogiid ledje guođđán.
Verken Tromsø by eller Oslo var altså med i denne tellingen.Ii Romssa gávpot, iige Oslo lean dan lohkamis mielde.
For Norge totalt antydet Aubert i sin analyse at det per 1970 antagelig kunne være rundt 40 000 personer "[...Norggas oppalaččat geažidii Aubert analysastis ahte jagi 1970:s várra sáhtte leat birrasiid 40 000 olbmo "[...
] hvis livsvilkår på et eller annet vis er preget av at de har et innslag av det samiske i sin bakgrunn".] geaid eallineaktu soames ládje lea báidnašuvvan das ahte sis lea muhtin mađe sápmelaš duogážis.
Etter 1970 har ingen folketelling hatt med samiske spørsmål, verken i nord eller sør." Maŋŋel 1970 eai leat šat ovttage olmmošlohkamis leamaš sámi jearaldagat, eai davvin, eaige lulde.
Likevel brukes fortsatt tallet 40 000 for å tallfeste landets samebefolkning – selv om Norges samlede befolkning siden da har økt med over en million.Goitge atnit ain 40 000 logu go meroštit riika sámeálbmoga logu – vaikko Norgga álbmot ollislaččat lea dan rájes lassánan badjel miljovnnain.
1970-tellinga et unntak1970-lohkan spiehkastat
De samiske spørsmålene i 1970-tellinga var på den tida et unntak.Sámi jearaldagat 1970-lohkamis ledje dan áiggis spiehkastagat.
Grunnen til at det faktisk ble gjennomført en "sametelling" i 1970, var at samiske organisasjoner helt siden femtitallet hadde etterspurt oppdaterte tall om samebefolkningen og dens levekår.Go duođas čađahedje “sápmelašlohkama” 1970:s, de lei daningo sámi organisašuvnnat ledje jo gitta viđalot-jagi rájes jearahan ođasmahttojuvvon loguid sámeálbmoga ja sin eallinlági birra.
Før andre verdenskrig hadde imidlertid folketellingene i nesten 100 år, på ulike måter, hatt med tall for hvor mange i Norge som var samer eller som snakket samisk.Ovdal Nuppi máilmmisoađi ledje aŋkke olmmošlohkamiin goasii 100 jagi, iešguđet ládje, váldán mielde man gallis Norggas ledje sápmelaččat dahje hupme sámegiela.
Da denne praksisen tok slutt etter 1945, oppga SSB to grunner: Den ene var at begrepet "rase" hadde kommet i sterk miskreditt på grunn av forholdene under krigen.Go dat bargovuohki nogai maŋŋel 1945, de ledje SGD:s guokte ákka dasa: Okta lei ahte "čearda" doaba lei gártan hirbmat váigadis dillái soađi dilálašvuođaid dihte.
Den andre var at en stor del av samene da levde nøyaktig på samme måte som den øvrige befolkningen.Nubbi lei ahte stuora oassi sápmelaččain dalle elle juste seamma ládje go álbmot muđui.
Tall i bakevjaLogut goatnjilis
I dag er toget gått for å kunne benytte et folketellingsskjema til å spørre om samisk identitet og om samisk språkbruk i egen heim og tidligere slektsledd.Odne gal lea maŋŋit áigi atnit olmmošlohkanskovi jearahit sámi identitehta ja sámegiela anu ruovttus ja ovddit buolvvain.
Fra og med 2011 skal nemlig folketelling i Norge ikke lenger foregå ved at folk svarer på spørreskjema.2011 rájes oainnat ii galgga olmmošlohkan Norggas doaibmat nu ahte olbmot vástidit gažaldatskoviide.
I stedet skal SSB bruke ulike registre til å innhente opplysningene som trengs i den forbindelse.Dan sajis galgá baicca SGD iešguđetlágán registariin viežžat dieđuid maid dárbbašit dan oktavuođas.
Samemanntallet som ikke er detJienastuslohku ii leat olmmošlohku
Da Sametinget ble etablert i 1989, ble det opprettet et eget manntall hvor de som skulle delta ved sametingsvalg, måtte melde seg inn.Dallego Sámedikki ásahedje 1989:s, ásahedje sierra jienastuslogu masa sii, geat galge oassálastit sámediggeválggain, galge dieđihit.
De som etter sameloven har rett til å gjøre det, er personer i stemmerettsalder som erklærer at de oppfatter seg selv som same, samt at de selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk.Sii, geain sámelága bokte lea vuoigatvuohta dieđihit dasa, leat olbmot geat leat jienastanvuoigatvuođalaš agis, geat atnet iežaset sápmelažžan ja geain alddiineaset dahje unnimusat ovtta váhnemis, ádjás, áhkus dahje máttarváhnemis lea dahje lei sámegiella ruovttugiellan.
Men fordi innmelding i manntallet er en rett og ikke en plikt, er det er ingen som kan vite hvor mange av dem som har denne retten, som faktisk benytter seg av den.Muhto daningo dieđiheapmi jienastuslohkui lea vuoigatvuohta, iige geatnegasvuohta, de ii leat oktage gii sáhttá diehtit man gallis sis geain lea dat vuoigatvuohta, albmailmmis atnet dan.
Samemanntallet er altså ikke et manntall over alle samer, men over innmeldte samer over 18 år.Sámedikki jienastuslohku dasto ii leat buot sápmelaččaid olmmošlohku, muhto baicca lohku dieđihuvvon sápmelaččain geat leat badjel 18 jagi.
Dette er samer som ønsker å delta aktivt ved sametingsvalg – eller som i hvert fall vil markere sin samiske tilhørighet.Dat leat sápmelaččat geat háliidit aktiivvalaččat searvat sámediggeválggaide – dahje geat goit háliidit čalmmustahttit sámi gullevašvuođaset.
Ordet samemanntall i sameloven er da også blitt byttet ut med Sametingets valg manntall.Sámelága samemanntall sáni sajis leatge maiddái atnigoahtán Sámedikki jienastus logu doahpaga.
Identiteter i bevegelseIdentitehtat rievdame
Det er samtidig interessant at dette manntallet har økt fra 5 500 innmeldte ved det første sametingsvalget i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen kan trolig forklares på flere måter.Seammás lea gelddolaš ahte dát jienastuslohku lea lassánan 5 500 dieđihuvvon olbmos vuosttaš sámediggeválggain 1989:s gitta goasii 14 000 olbmui 2009:s. Lassáneami sáhttá doaivvu mielde iešguđet ládje čilget.
Men den illustrerer nok uansett at både samisk identitet og folks håndtering av sine samiske slektsrøtter ikke er fastlagt en gang for alle.Muhto dat govvida goit aŋkke ahte sihke sámi identitehtii ja movt olbmot meannudit sámi sohkamáddagiiddiset, dasa ii leat bidjon válmmas čoavddus.
Historikere har benyttet gamle folketellingsdata til å ta opp hvordan og hvorfor det i visse perioder tilsynelatende ble flere nordmenn og færre samer i nordnorske bygder.Historihkarat leat atnán boares olmmošlohkodataid vuođđun digaštallat movt ja manin dihto áigodagain orro šaddame eanet dáččat ja unnit sápmelaččat davvinorgga giliin.
Det kan godt hende at våre dagers endrede betingelser for det å være same i Norge bidrar til en omvendt prosess: At det blir flere som aktiviserer og tilkjennegir en samisk identitet både i by og bygd.Sáhttá roahkka leat nu ahte dálá áiggi rievdan eavttut dasa ahte leat sápmelaš Norggas, jorgalahttá proseassa: Gártet eanebut geat aktiviserejit ja dovddahit sámi identitehta sihke gávpogiin ja giliin.
Bør folk telles?Galgágo olbmuid lohkat?
Juleevangeliet forteller at Josef og Maria dro til Betlehem på keiser Augustus’ befaling om at all verden skulle innskrives i manntall.Juovlaeváŋgiljom muitala ahte Jovsset ja Márja vulggiiga Betlehemii daningo keaisár Augustus lei gohččon ahte olles máilbmi galggai čálihuvvot olmmošlohkui.
Det å tallfeste befolkninger er altså ikke noe nytt.Álbmogiid logu meroštallan dasto ii leat mihkkege ođđasiid.
Det ligger dessuten makt i å gjøre det – og i å la være å telle noe.Dasalassin lea fápmu lohkamis –ja das go ii loga.
I dag har praktisk talt alle land i verden en form for folketelling.Odne lea goasii juohke riikas muhtin lágan olmmošlohkan.
65 prosent tar med tall om befolkningens etniske sammensetning, på en eller annen måte.65 proseanta váldet lohkui álbmoga etnalaš čohkkehusa loguid, muhtin ládje.
Men selv om noe er utbredt, kan det være omstridt.Muhto vaikko juoga lea dábálaš, de aŋkke sáhttá leat riidduvuloš.
Og innhenting av etnisitetsdata er til dels svært omstridt.Ja etnisitehtadieđuid háhkan lea muhtin muddui garra riidduvuloš.
Skal det gjøres eller ikke?Galgágo dahkat vai ii?
I hvilke sammenhenger, og av hvem?Makkár oktavuođain ja gii galgá dahkat dan?
Hvilke kategorier skal benyttes, og hvordan skal man gå fram?Makkár kategoriijaid galgá atnit, ja movt čađahit? Eamiálbmogiid dárbbut
Urfolks behov For samer og andre urfolk tilsier urfolkssituasjonen at de er folk uten egne stater.Sápmelaččaide ja eará eamiálbmogiidda dagaha eamiálbmotdilálašvuohta ahte sii leat álbmogat sierra stáhtaid haga.
Urfolk har derfor sjelden mulighet til selv å avgjøre hvorvidt deres eget folk skal "folketelles".Eamiálbmogiin lea danin hárve vejolašvuohta ieža mearridit galgetgo sin olbmuid “olmmošlohkat”.
Samtidig kan også urfolk, via sine institusjoner, ha behov for å vite hvor mange de er, samt hvor og hvordan de lever.Seammás sáhttá maiddái eamiálbmogiin, ásahusaideaset bokte, leat dárbu diehtit man gallis sii leat, ja gos ja movt sii ellet.
Heller ikke urfolk unngår den sentrale rollen som talldata spiller i dagens samfunn, i politikk, forvaltning og i forskning.Eai beasa eamiálbmogatge dan guovddáš rollas mii lohkodatain lea otná servvodagas, politihkas, hálddašeamis ja dutkamis.
Kan hende er det ikke så viktig å vite akkurat hvor mange samene er.Sammat ii leat nu dehálaš diehtit juste man gallis sápmelaččat leat.
Men i så fall er det viktig å også få fram hva man da ikke kan vite – som for eksempel hva som er den største samekommunen, og hvor stor andel av samene som utøver ulike næringer.Muhto de goit lea dehálaš maiddái oažžut oidnosii maid eat beasa diehtit – nugo ovdamearkka dihte mii stuorámus sámesuohkan lea ja man stuora oassi sápmelaččain leat iešguđet ealáhusas.
2 Samiske medier – oppslutning, omfang og rammebetingelser2 Sámi mediat - beroštupmi, mahtodat ja rámmaeavttut
Johan Ailo Kalstad, SiviløkonomJohan Ailo Kalstad, Siviilekonoma
SammendragČoahkkáigeassu
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet i form av tilbud, oppslutning og rammevilkår.Sámi mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi jahkeduhátmolsašumi maŋŋel fálaldaga, beroštumi ja rámmaeavttuid ektui.
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget blant respondenter i Sametingets valgmanntall.Dán áigodagas lea NRK Sámi Radio nannen sajádagas Sámedikki jienastuslogu respondeanttaid vuoruhuvvon mediaválljejupmin.
Seks av ti mente i 2009 at kanalen gir den beste informasjonen om samiske forhold, mot tre av ti i 2005. Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer.Guđas logis oaivvildedje 2009 ahte kanála addá buoremus dieđuid sámi dilálašvuođain, golmma logi olbmo vuostá 2005. Erenoamážit boktet tv-sáddagat beroštumi, sihke sámi álbmogis ja muđui álbmogis.
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker.Seammás lea beroštupmi njiedjan dárogielat báikkálašmediaide diehtooarrin sámi áššiide.
Andelen som oppgir lokalaviser eller NRKs distriktssendinger som sin viktigste informasjonskilde om samiske saker, er halvert siden 2005. Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en fremgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud.Oassi álbmogis mii vástida ahte báikkálaš áviissat dahje NRK báikkálašsáddagat leat sin deháleamos diehtogáldut sámi áššiide, lea beliin unnon 2005 rájes. Dát muitala ahte NRK Sámi Radio ovdáneapmi lea leamaš goasttádussan mediafálaldagaide mat eai leat sámi.
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000, samtidig som det totale avissalget i Norge har gått tilbake.Áviissain lea Ságat áviisa deaddilanlohku lassánan 14,7 % 2000 rájes, seammás go ollislaš áviisajohtu Norggas lea mannan maŋos.
På den annen side er opplaget til det samiskspråklige avistilbudet nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir.Nuppe geažis lea sámegielat áviisafálaldagaid deaddilanlohku goasii beliin unnon maŋŋel go Min Áiggi ja Áššu ovttastuhtte Ávvirin.
Opplaget til Ávvir var i 2009 knapt høyere enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen med Áššu.Ávvira deaddilanlohku ii lean 2009 bálljo badjelis go dan logu maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastumi Áššuin.
Bruk av Internett har vokst blant samer.Interneahta geavaheapmi lea lassánan sápmelaččaid gaskkas.
Ni av ti svarer at de har tilgang til Internett, mot tre av fire i 2005. Bruken av samiske internettmedier er også i fremgang, særlig blant de yngre.Ovcci logi olbmos vástidit ahte sis lea vejolašvuohta atnit interneahta, 2005 ektui go ledje golbma olbmo njealji olbmos.
2.1 Innledning2.1 Álggahus
Uavhengige medier spiller en sentral rolle som arena for meningsutveksling, belysning av viktige saker, gransking av kritikkverdige maktforhold, kulturformidling med mer.Sorjjasmeahttun mediain lea guovddáš rolla arenan oaivillonohallamiidda, dehálaš áššiid čuvgejupmái, moaitinveara fápmodilálašvuođaid guorahallamii, kulturgaskkusteapmái ja nu ain.
Utviklingen av samiske medier har derfor vært sentral i arbeidet for å forsvare og utvikle den samiske kulturen, helt tilbake til den første samiske avisen, Muittalægje čuvgetusa sami gaskat, som ble utgitt i perioden 1873–1875. Fra samisk hold har etableringen av egne medier blitt viet adskillig oppmerksomhet, og arbeidet har resultert i at man i dag har et daglig samisk medietilbud gjennom radio, tv, aviser og Internett.Sámi mediaid ovdánahttin lea danin leamaš guovddážis barggus bealuštit ja ovddidit sámi kultuvrra, gitta nu guhkas maŋás go vuosttaš sámi áviissa rádjái Muittalægje čuvgetusa sami gaskat mii almmuhuvvui áigodagas 1873-1875. Sámi bealis leat juolludan ollu beroštumi sierra sámi mediaid ásaheapmái, man bargu lea dagahan ahte odne leat sámi mediafálaldagat radios, tv:s, áviissain ja interneahtas.
Denne artikkelen søker å gi et kvantitativt bilde av dagens situasjon for samiske medier, med vekt på bruk og rammevilkår.Dát artihkal ohcala addit kvantitatiiva gova sámi mediaid otná dilálašvuođas go deattuha anu ja rámmaeavttuid.
I tråd med mandatet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir den en sammenstilling av eksisterende statistikk. Hensikten er dermed ikke å komme med nye data.Artihkal čuovvu Sámi statistihkka fágalaš lađastallan joavkku mandáhta, ja addá čoahkkáigeasu statistihkas mii lea áimmuin, ja ulbmil dasto ii leat buktit ođđa dieđuid.
I den grad det har vært mulig, er det brukt datakilder som kontinuerlig oppdateres.Dan muddui go lea leamaš vejolaš, leat baicca atnán diehtogálduid maid geažosáiggi ođasmahttet.
Artikkelen fokuserer på medietrender fra årtusenskiftet til i dag, stort sett avgrenset av tilgangen til oppdaterte data.Artihkal geahččá mediatrendaid jahkeduhátmolsašumis otnážii, ráddjejuvvon eanaš aivve dainna man nanus duohken ođasmahttojuvvon dieđut leat.
Eli Skogerbø (2000) begrunner behovet for egne samiske og urfolksmedier blant annet i behovet for arenaer for politisk meningsdannelse internt i det samiske samfunn, interne samiske debatter om utvikling av språk, kultur og identitet, samt i behovet for å ha et talerør for den samiske befolkningen inn til sentrale beslutningstakere både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet.Eli Skogerbø (2000) vuođđudallá dárbbu sierra sámi ja álgoálbmotmediaide earet eará dainna go lea dárbu arenaide politihkalaš oaivilávnnasteapmái sámi servvodaga siskkobealde, siskkáldas sámi digaštallamiidda giela, kultuvrra ja identitehta ovdáneamis, ja maiddái vai sámi álbmogis lea jietnaguoddi mii olaha guovddáš mearrádusdahkkiid sihke sámi servvodagas ja stuora servvodagas.
Samiske medier har som minoritetsmedium derfor to viktige dimensjoner.Sámi mediain lea dasto duppal dimenšuvdna danin go leat minoritehtagaskaoamit.
På den ene siden skal de belyse saker som det samiske samfunnet selv ønsker å debattere, og være en arena for utvikling av språk og kultur.Ovtta geažis galget loktet áššiid maid sámi servvodaga siskkobealde háliidit digaštallat, ja leat arenan giela ja kultuvrra ovdáneapmái.
På den annen side skal de synliggjøre vesentlige forhold i det samiske samfunnet for den norske majoritetsbefolkningen.Nuppe geažis galget vel dasa lassin čuvgehit mearkkašahtti dilálašvuođaid sámi servvodagas norgga majoritehtaálbmogii.
Dette er en betydelig oppgave.Dat lea mealgadaš doaibma.
Det tradisjonelle samiske bosetningsområdet i Norge strekker seg fra Elgå i Hedmark til Finnmark i nord og består av en spredt og heterogen befolkning.Árbevirolaš sámi ássanguovlu Norggas fatná Elgå rájes Hedmarkas gitta Finnmárkui davvin, ja dan álbmot lea heterogena ja bieđggus.
Flere av de samiske språkene er av UNESCO definert som truede, og mange samer behersker i dag ikke det samiske språket.UNESCO lea moanat sámi giela defineren áitojuvvon giellan, ja ollu sápmelaččat eai odne hálddaš sámegiela.
På den annen side har det samiske samfunnet i Norge sett en sterk utvikling på flere områder.Nuppe dáfus lea sámi servvodagas Norggas leamaš garra ovdáneapmi ollu beliin.
Flere samiske kulturutøvere og –arenaer høster i dag internasjonal anerkjennelse, og flere steder gjøres en formidabel innsats for å revitalisere samiske språk og kulturuttrykk.Ollu sámi kulturdoaimmaheaddjit ja –arenat leat odne gaskariikkalaččat rámiduvvon, ja ollu báikkiin barget máđoheames barggu ealáskahttit sámi giela ja kulturhámi.
Samtidig foregår det i dag en omfattende debatt om hva samenes rett til selvstyre skal omfatte, en debatt der synene er mange og i mange tilfeller motstridende.Seammás leat odne mahttás digaštallamat dan birra maid sápmelaččaid iešstivrejupmi galgá sisttisdoallat, ja oainnut leat máŋga ja dávjá vuostálaga.
Å gi et relevant medietilbud som svarer til disse utfordringene og speiler det mangeartede samiske samfunnet, er derfor et særdeles krevende arbeid.Addit áššáigullevaš mediafálaldaga mii vástida dáidda hástalusaide ja vuosiha girjás sámi servvodaga, lea erenoamáš gáibideaddji bargu.
Satsingen på samiske medier har i løpet av det siste tiåret vært stor, godt hjulpet av en betydelig politisk støtte.Sámi mediaid vuoruheapmi lea maŋemus logi jagiid leamaš stuoris, ja veahkkin lea leamaš nanu politihkalaš doarjja.
NRK Sámi Radio har i dag status som egen divisjon i NRK-systemet og har et bredt tilbud med daglige tv- og radiosendinger, tekst-tv og internettsider.NRK Sámi Radios lea odne sajádat sierra divišuvdnan NRK doaimmahagas. Sis lea odne govda fálaldat beaivválaš tv- ja radiosáddagiiguin, teaksta-tv:in ja interneahttasiidduiguin.
Men også de trykte mediene har hatt en positiv utvikling de siste årene.Muhto maiddái deaddiluvvon mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi maŋemus jagiid.
I 2008 realiserte Ávvir og Ságat en mangeårig målsetting om å bli dagsaviser, godt hjulpet av en økning i den offentlige pressestøtten fra 13,9 millioner til 18,9 millioner kroner det samme året.2008 duohtandagaiba Ávvir ja Ságat ollu jagát mihtu, šaddat beaiveáviisan. Buorre veahkkin lei almmolaš preassadoarjja, go lassánii 13,9 miljovnnas 18,9 miljovdnii seamma jagi.
Den politiske støtten samiske medier nyter, begrunnes i deres rolle som arena for meningsutveksling og utvikling av språk og kultur.Politihkalaš doarjja maid sámi mediat ožžot, vuođustuvvo dáid mediaid rollain, arenan oaivillonohallamii ja giela ja kultuvrra ovdáneapmái.
Det er derfor av betydning å undersøke i hvilken grad mediene faktisk blir brukt, og hvordan de klarer å oppfylle sin rolle, både overfor den samiske befolkningen og overfor storsamfunnet.Danin lea dárbbašlaš guorahallat man muddui mediaid albma ilmmis atnet ja movt dat nákcejit deavdit rollaset, sihke sámi álbmoga ektui ja stuora servvodaga ektui.
2.1.1 Datakilder, metode og avgrensning2.1.1 Diehtogáldut, metoda ja ráddjen
Denne artikkelen tar utgangspunkt i eksisterende statistikk på feltet, hovedsakelig i form av årlige brukerundersøkelser og rapporter.Dán artihkkala vuođđun lea statistihkka mii jo gávdno suorggis, váldonjuolggaduslaččat jahkásaš geavaheddjiidiskosiid ja raporttaid hámis.
Artikkelen er av hensyn til tilgjengelige data avgrenset til det som kan anses som tradisjonelle samiske medier på norsk side innen radio, tv og aviser, samt deres tilhørende internettsider.Artihkkala leat ráddjen dieđuid vuođul mat leat oažžumis, nu ahte čuvgeha daid maid sáhttit dadjat leat árbevirolaš sámi mediat norgga bealde radio, tv ja áviissaid siskkobealde, lassin daid interneahttasiidduide.
Samiske medier defineres i denne sammenheng som riksdekkende medier som mottar særskilt pressestøtte på bakgrunn av sitt samiske tilbud (Ávvir og Ságat), og kanaler som i sine vedtekter og konsesjoner er forpliktet til å gi et samisk tilbud (hovedsakelig NRK, samt til dels Radio Norge og P4).Sámi mediaid defineret dán vuoru riikkaviidosaš median mat vuostáváldet erenoamáš preassadoarjaga sámi fálaldagaideaset dihte (Ávvir ja Ságat), ja kanálat mat njuolggadusaideaset ja konsešuvnnaideaset bokte leat geatnegahtton addit sámi fálaldaga (váldonjuolggaduslaččat NRK, ja lassin muhtin muddui Radio Norge ja P4).
Nærradiostasjoner, magasiner, sosiale medier, skjønnlitteratur med mer er dermed ikke inkludert.Lagasradiostašuvnnat, magasiinnat, sosiála mediat, čáppagirjjálašvuohta jna. eai dasto leat oassin das.
Medietilbudet på svensk, finsk og russisk side av det samiske området – som også blir brukt av samer på norsk side – er heller ikke inkludert.Mediafálaldat ruoŧa, suoma ja ruošša bealde sámis – maid maiddái norgga bealde sápmelaččat atnet – eaige leat oassin.
Videre analyseres ikke allmenne norske medier i større grad.Viidásit eat guorahala oktasaš norgga mediaid nu stuorrát.
Dette er en mangel, da det er rimelig å anta at norske riks- og regionmedier har en større tyngde i storsamfunnet og dermed har konsekvenser for hvilke samiske saker som får bred oppmerksomhet.Dát lea váilevašvuohta, go jáhkehahtti ahte norgga riika- ja guovllumediain lea stuorát deaddu stuoraservvodagas, ja dasto váikkuha makkár sámi áššit ožžot govda beroštumi.
Vi vil her fokusere først og fremst på områder som det publiseres årlig statistikk fra.Áigut dás čalmmustahttit vuosttažettiin surggiid main ráhkadit jahkásaš statistihka.
I tillegg refereres det til Eli Skogerbøs rapport ”Samiske medier – Innhold, bruk og rammevilkår” (2000).Lassin dasa bájuhit Eli Skogerbøa raportii ”Samiske medier – Innhold, bruk og rammevilkår” (2000).
Denne gir den hittil mest omfattende beskrivelsen av den samiske mediesituasjonen når det gjelder bruk av samiske medier, medienes rammebetingelser og hva slags stoff mediene publiserer.Dát addá dássážii buot goatnjideamos govva sámi mediadilálašvuođas, go lea sáhka sámi mediaid geavaheamis, mediaid rámmaeavttuin ja makkár áššiid mediat almmuhit.
Rapporten ble utarbeidet på oppdrag av Sametinget og gir en grundig beskrivelse av mediesituasjonen ved årtusenskiftet.Raporta barggaheaddji lei Sámediggi, ja dat addá vuđolaš válddahusa mediadilálašvuođas jahkeduhátmolsašumis.
I arbeidet med rapporten ble det utført en spørreundersøkelse med utgangspunkt i Sametingets valgmanntall som ble sendt ut til 3500 manntallsførte, og der 930 personer svarte.Raporta ráhkadettiin čađahedje jearahallaniskosa Sámedikki jienastuslogu vuođul, maid sáddejedje 3500 olbmui geat ledje jienastuslogus. 930 olbmo vástidedje.
Resultatene av denne undersøkelsen ga et bilde av hvilke medier som ble ansett som samiske, og i hvilken grad disse mediene ble brukt.Iskosa bohtosat adde gova das makkár mediaid ledje olbmuid mielas sámi mediat, ja man muddui daid mediaid geavahedje.
I tillegg gjennomførte Skogerbø en innholdsanalyse av mediene, der hun undersøkte temaer, kildebruk og dekningsområder i en avgrenset tidsperiode, samt en analyse av medienes rammevilkår.Dasa lassin čađahii Skogerbø sisdoalloguorahallama mediain, mas guorahalai fáttáid, gáldugeavaheami ja gokčanguovlluid ráddjejuvvon áigodagas, ja vel mediaid rámmaeavttuid guorahalai.
NRK Sámi Radio foretar årlig en brukerundersøkelse som gir et oppdatert bilde av mediesituasjonen.NRK Sámi Radio čađaha jahkásaččat geavaheddjiidguorahallama mii addá ođasmáhtton gova mediadilálašvuođas.
Undersøkelsen er imidlertid først og fremst konsentrert om kanalens eget tilbud og er i mindre grad egnet til å gi et helhetlig bilde.Iskkus lea vuosttažettiin kanála iežas fálaldaga birra, ja ii heive nu bures addit ollislaš gova.
Likevel er kanalens posisjon såpass fremtredende at undersøkelsen uansett gir et viktig bidrag.Goitge lea kanála sajádat dan mađe loaiddasteaddji ahte guorahallan aŋkke lea dehálaš attus.
I tillegg blir det i undersøkelsen spurt om hvilke medier respondentene anser som sine førstevalg når det gjelder samiske saker.Dasa lassin jerret iskosis guđemuš mediaid respondeanttat atnet iežaset vuosttašválljejupmin go lea sámi áššiin sáhka.
Dermed gir den en viss indikasjon på hvilke medier som prioriteres og blir hyppigst brukt i den antatte hovedmålgruppen.Nu čujuhage dárkilit makkár mediat vuoruhuvvojit ja mat eanemusat leat geavahusas navdojuvvon váldomihttojoavkkus.
Undersøkelsen har, med unntak av 2007 og 2008, brukt Sametingets valgmanntall som grunnlag for utvalg. I 2009 deltok 500 registrerte personer fra hele landet i telefonintervjuer utført av TNS Gallup.Iskkus lea atnán Sámedikki jienastuslogu vuođđun válljenmunnái, earet jagiin 2007 ja 2008. Jagis 2009 oassálastte 500 registrerejuvvon olbmo miehtá riika telefovdnajearahallamiidda maid TNS Gallup čađahii.
I 2007 og 2008 ga Sametinget imidlertid ikke tillatelse til å bruke valgmanntallet, og undersøkelsen tok da utgangspunkt i kommunene som på det tidspunktet kom under forvaltningsområdet for samisk språklov (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Kåfjord og Skånland), i tillegg til noen utvalgte kommuner (Alta, Evenes, Tysfjord og Snåsa).2007 ja 2008 ii addán Sámediggi lobi atnit jienastuslogu, ja iskosa vuođđun atne dalle suohkaniid mat dalle gulle sámi giellalága hálddašanguovllu siskkobeallái (Guovdageaidnu, Kárášjohka, Deatnu, Unjárga, Gáivuotna ja Skánit), ja lassin vel muhtin válljejuvvon suohkanat (Áltá, Evenášši, Divttasvuotna ja Snoase).
I 2007 stilte undersøkelsen i tillegg som kriterium at respondentene skulle snakke samisk, mens dette kriteriet ble tatt bort i 2008. Disse årene er derfor mindre vektlagt i den påfølgende gjennomgangen.Jagis 2007 lei iskosis vel eaktun ahte respondeanttat galge hupmat sámegiela. Dán eavttu válde eret 2008. Dáid jagiid leat danin unnit deattuhan čuovvovaš ságaškuššamis.
NRK Sámi Radio har gitt tilgang til resultatene fra undersøkelsene.NRK Sámi Radio lea suovvan atnit iskosa bohtosiid.
For 2009 har vi i tillegg fått tilgang til en nedbryting av resultatene på sosiale og geografiske kategorier.2009 ovddas leat dasa lassin beassan atnit iskosis doajáldaga, sosiála ja geográfalaš osiide.
Dette har ikke vært mulig å oppdrive for øvrige år.Dakkára ii leat leamaš vejolaš gávdnat eará jagiide.
Det største problemet med undersøkelsene til Skogerbø og NRK Sámi Radio er at de tar utgangspunkt i Sametingets valgmanntall.Stuorámus váttisvuohta sihke Skogerbø ja NRK Sámi Radio iskosiin lea ahte sii leat atnán vuođđun Sámedikki jienastuslogu.
Dermed er det en viss sannsynlighet for at betydelige deler av den samiske befolkningen ikke er representert.Dat mielddisbuktá ahte lea dihto vejolašvuohta ahte mealgadaš oassi sámi álbmogis ii leat ovddastuvvon.
Dette gjelder for eksempel mindreårige og samer som av ulike grunner ikke har meldt seg inn i manntallet.Dát gullá ovdamearkka dihte vuolleahkahaččaide ja sápmelaččaide geat iešguđetlágán ákkaid dihte eai leat čálihan jienastuslohkui.
Valgmanntallet er først og fremst et register som gir stemmerett ved sametingsvalgene, og det er rimelig å anta at ikke alle ønsker eller prioriterer å melde seg inn.Jienastuslohku lea vuosttažettiin registtar mii addá jienastanlobi Sámediggeválggain, ja lea jáhkehahtti ahte eai buohkat hálit dahje vuorut dieđihit iežaset dasa.
Imidlertid bør dette gi grunnlag for gode indikasjoner på hvordan en betydelig målgruppe bruker media, siden det er rimelig å anta at innmeldte i valgmanntallet kanskje er noe mer opptatt av samiske samfunnsforhold enn øvrige grupper i samfunnet.Goitge galgá dát addit vuođu buriid mearkkaide das movt muhtin mealgadaš mihttojoavku atná media, go lea jáhkehahtti ahte sii geat leat dieđihuvvon jienastuslohkui soitet veaháš eanet beroštit sámi servvodatdilálašvuođain go eará joavkkut servvodagas.
I tillegg til Skogerbøs og NRK Sámi Radios rapporter tas det utgangspunkt i NRKs årsrapporter (antall sendetimer og tematisk fordeling), Medietilsynets årlige kringkastingsrapport (antall sendetimer for Radio Norge og P4), samt pressestøtte til samiske aviser og Sigurd Høsts årlige rapport Avisåret (opplagstall for avisene).Skogerbø ja NRK Sámi Radio raporttaid lassin atnit maiddái vuođđun NRKa jahkeraportta (sáddendiimmuid lohku ja temáhtalaš juogustus), Mediabearráigeahču jahkásaš áibmomediaraportta (Radio Norge ja P4 sáddendiimmuid lohku ja preassadoarjja sámi áviissaide), Sigurd Høsta jahkásaš raportta Avisåret (áviissaid deaddilanlogut).
2.2 Mediebruk2.2 Mediageavaheapmi
2.2.1 NRK Sámi Radio førstevalget om samiske forhold2.2.1 NRK Sámi Radio vuosttašválljejupmi sámi dilálašvuođaid birra
Både Skogerbøs undersøkelse (2000) og NRK Sámi Radios undersøkelse indikerer at samer i hovedsak har samiske medier og ikke-samiske lokalmedier som sine viktigste mediekilder om samiske forhold.Sihke Skogerbøa guorahallamat (2000) ja NRK Sámi Radio iskosat čujuhit ahte sápmelaččaid deháleamos mediagáldut sámi dilálašvuođaid birra, leat sámi mediat ja dárogielat báikkálaš mediat.
Begge undersøkelsene viser også at NRK Sámi Radio rangeres først.Goappaš guorahallamat čájehit goitge ahte olbmot vuoruhit NRK Sámi radio vuosttažin.
I Skogerbøs undersøkelse ble imidlertid lokal-/regionalaviser og NRK Sámi Radio rangert som jevnbyrdige om man også inkluderer andelene som oppga disse som sine andre- og tredjevalg.Skogerbøa iskosis vuoruhedje aŋkke báikkálaš-/guovlluáviissat ja NRK Sámi Radio ovttadássásaččat, jus maiddái váldá vuhtii dan oasi jerrojuvvon olbmuin geat vuoruhedje daid nubbin ja goalmmát válljejupmin.
Resultatene fra Sameradioens brukerundersøkelse er likevel langt mer entydige enn funnene i Skogerbøs rapport, i favør av Sameradioens medietilbud.Sámeradio geavaheddjiidiskosa bohtosat leat goitge ollu eanet ovttageardánat go Skogerbø raporta, sámeradio mediafálaldahkii buorrin.
Sameradioens undersøkelse kan i tillegg tyde på at Sameradioens posisjon er blitt styrket i løpet av det siste tiåret, og da særlig på bekostning av lokale ikke-samiske mediealternativer.Sámeradio guorahallamat orrot das lassin čájeheame ahte sámeradio sajádat lea nanusnuvvan maŋemus logi jagis, ja dat orru leamaš goarádussan báikkálaš mediamolssaeavttuide mat eai leat sámi.
I Skogerbøs rapport fra 2000 rangerte 31 % Sameradioen som sin viktigste kilde til informasjon, mens henholdsvis 37 % og 24 % oppga en av de daværende tre samiske avisene eller lokal-/regionaviser.Skogerbø raportas jagi 2000 vuoruhedje 31 % sámeradio iežaset deháleamos diehtogáldun, dan bottu go 37 % ja 24 % vuoruhedje ovtta dain dalá golmma sámi áviissain dahje báikkálaš/regionáviissaid.
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 oppga imidlertid 62 % et av Sameradioens ulike medietilbud som sin viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål, mens bare henholdsvis 6 % og 8 % svarte enten samiske aviser eller lokalaviser.Sámeradio geavaheddjiidiskosis 2009 vuoruhedje 62 % ovtta sámeradio máŋggabealát mediafálaldagain1 sin deháleamos diehtogáldun sámi gažaldagain, dan bottu go duššo 6 % ja 8% vástidedje juogo sámi áviissaid dahje báikkálaš áviissaid.
Inkluderer radio, tv, Internett og tekst-tv.Maiddái radio, tv, interneahtta ja teaksta-tv gullet dasa.
Figur 2.1 Skogerbøs medieundersøkelse.Govadat 2.1 Skogerbø mediaguorahallan;
Viktigste informasjonskilde om samiske saker (2000)deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra (2000)
Et flertall (31 %) oppga NRK Sámi Radio som sin viktigste kilde til informasjon om samiske forhold i Skogerbøs undersøkelse.Eanetlohku (31%) vuoruhii NRK Sámi Radio deháleamos diehtogáldun sámi dilálašvuođaid birra Skogerbø guorahallamis.
Tall i prosent.Logut proseanttain.
Kilde: Skogerbø (2000)GÁLDU: Skogerbø (2000)
Selv om undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare av metodiske årsaker (ulike kategorier og nyanseforskjeller i formuleringen av spørsmålet), gir de likevel en indikasjon på at Sameradioens posisjon som formidler av samiske forhold er blitt styrket.Vaikko daid guorahallamiid ii sáhte njuolga buohtastáhttit metodihkkalaš ákkaid geažil (goabbatlágan kategoriijat ja nyánsaerohusat jearaldagaid dadjamis), de goitge addet dat mearkka das ahte sámeradio sajádat sámi áššiid gaskkusteaddjin lea nanusnuvvon.
Dette styrkes ytterligere dersom man sammenstiller utviklingen i resultatene fra Sameradioens egen undersøkelse de siste fem årene.Dát čielgá vel eanet jus sámeradio iežas guorahallamiid bohtosiin dássádaddá maŋemus viđa jagi ovdáneami.
Her ser man at andelen som oppgir Sameradioens forskjellige medietilbud, har økt fra 37 % til 62 % i tidsrommet 2005–2009. Særlig har andelen som oppga radio- og tvtilbudet, økt betraktelig, fra 34 % til 50 %.Das oaidná ahte oassi mii vuoruhii sámeradio iešguđetlágan mediafálaldagaid lea lassánan 37 % gitta 62 % áigodagas 2005-2009. Erenoamážit lea oassi mii válljii radio- ja tv-fálaldaga lassánan mearkkašahtti olu, 34 gitta 50 % rádjái.
Men også Internett har hatt en markant økning, fra 3 % til 8 %.Muhto maiddái interneahtas lea leamaš merkenveara lassáneapmi, 3 rájes 8 % rádjái.
Andelen som oppga lokalavisenes og de samiske avisenes internettilbud, var til sammenligning henholdsvis 1 % og 2 % i 2009.Oassi mii válljii báikkálaš áviissaid ja sámi áviissaid interneahttafálaldagaid lei, go buohtastahttá, 1 % ja 2 % jagis 2009.
Samtidig er andelen som oppga lokalaviser som sin viktigste informasjonskilde, halvert, fra 16 % til 8 %, mens gruppen som oppga NRKs distriktssendinger, gikk ned fra 19 % til 5 %.Seammás lea oassi mii válljii báikkálaš áviissaid deháleamos diehtogáldun, beliin unnon, 16 % gitta 8%, dan bottu go joavku mii válljii NRK guovllusáddagiid, njiejai 19 % gitta 5 %.
Andelen som svarte samiske aviser, har derimot ligget rimelig stabilt rundt 6 %, med unntak av årene 2007 og 2008, da utvalget i undersøkelsen ikke er sammenlignbart med øvrige år.Oassi mii vástidii sámi áviissaid, lea fas nuppe vuoru leamaš dásset 6 %, earet jagiin 2007 ja 2008, go dalá jearahallamiid válljenváriid ii sáhte buohtastahttit eará jagiiguin.
Det kan derfor virke som om Sameradioen først og fremst har styrket seg på bekostning av ikke-samiskspråklige lokalmedier.Orru danin čájeheame ahte sámeradio vuosttažettiin lea nanusnuvvon báikkálaš dárogielat mediaid goasttádusa vuođul.
Figur 2.2 NRK Sámi Radios brukerundersøkelse.Govadat 2.2 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus;
Viktigste informasjonskilde om samiske saker (2005–2009)deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra (2005-2009)
Legg merke til at undersøkelsen i 2007 og 2008 ikke brukte SametingetsFuomáš ahte 2007 ja 2008 iskosiin eai leat atnán Sámedikki jienastusloguid
valgmanntall som grunnlag for utvalget, derfor er ikke disse årene sammenlignbare med øvrige år.válljenmuni vuođđun, danin ii sáhte dáid jagiid buohtastahttit eará jagiiguin.
Kilde: NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2005–2009Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallan 2005-2009.
Den solide posisjonen Sameradioens tv- og radiotilbud har, ser ut til å være uavhengig av sosial og geografisk tilhørighet.Sámeradio tv- ja radiofálaldaga nanu sajádat orru leamen sorjjasmeahttun sosiála ja geográfalaš čanastemiin.
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 ble det ikke funnet noen statistisk signifikante forskjeller i kjønn, alder, utdannelse eller samiskspråklighet når det gjaldt rangeringen av Sameradioen som det viktigste mediet.Sámeradio 2009 iskosis eai gávdnan makkárge statistihkalaš signifikánta erohusaid sohkabeliid, agi, oahpu dahje sámegielalašvuođa ektui, go lea deasta dan vuoruheapmái ahte sámeradio lea deháleamos media.
Av de ikke-samiskspråklige svarte 49 % i 2009 at Sameradioens tv- og radiosendinger gir best informasjon om samiske spørsmål, mens 51 % av de samiskspråklige svarte det samme.Dat geat eai hálddašan sámegiela, vástidedje jagi 2009 49 % ahte sámeradio tv- ja radiosáddagat addet buoremus dieđuid sámi áššiin, juosgo sámegielagiid lohku lei 51 %.
Andelen var noe høyere i Nordland og "resten av landet" (sør for Nordland), der henholdsvis 60 % og 53 % oppga dette.Oassi lei veaháš stuorát Nordlánddas ja “muđui riikas” (lulábealde Nordlándda), gos 60 % ja 53 % válljejedje nu.
Til sammenligning var tilsvarende andeler i Finnmark og Troms på 45 % og 47 %.Buohtastahttimii oaidnit ahte ledje vástideaddji oasit Finnmárkkus ja Romssas, 45% ja 47%.
Forskjellene var likevel ikke statistisk signifikante, ifølge NRK.Erohusat goitge eai lean statistihkalaččat signifikánta, NRK dieđuin.
Dette er et interessant resultat, sett i sammenheng med at en av Skogerbøs konkluderte med at samiske medier spilte en mindre viktig rolle jo lenger bort fra Finnmark man bevegde seg.Dát leat gelddolaš bohtosat, go čatná daid ovtta Skogerbøa bohtosiidda, mii dajai ahte sámi mediain lea unnit ahte unnit dehálaš rolla mađi guhkkelii Finnmárkkus gáidá.
Hennes funn viste at Sameradioen primært ble brukt i Indre Finnmark, mens det i kystområder og utenfor Finnmark var forsvinnende få som hørte eller så på Sameradioens sendinger.Su bohtosat čájehedje ahte sámeradio álgovuolggalaččat geavahit Sis-Finnmárkkus, dan bottu go riddoguovlluin ja olggobealde Finnmárkku ledje mihtilmas unnán geat guldaledje dahje gehčče sámeradio sáddagiid.
Den store forskjellen mellom undersøkelsene kan likevel skyldes metodiske ulikheter – NRK Sámi Radios undersøkelse har en grovere geografisk inndeling enn Skogerbøs undersøkelse.Guorahallamiid mearkkašahtti erohusat sáhttet aŋkke deaividan metodalaš erohusaid geažil, daningo NRK Sámi Rádio iskosis lea roavvaseappot geográfalaš juogustus go Skogerbøa iskosis.
For eksempel blir ikke Indre Finnmark skilt ut som en egen kategori.Ovdamearkka dihte eai juoge SisFinnmárkku sierra kategoriijan.
Likevel har Sameradioen siden 2000 hatt en markant styrking av sitt tilbud til ikke-samiskspråklige.Goitge lea sámeradio mearkkašahtti olu nanusmahttán fálaldaga sidjiide geat eai hálddaš sámegiela jagi 2000 rájes.
Høsten 2001 startet Sameradioen daglige samiske tv-nyhetsendinger, Ođđasat, som blir tekstet til norsk.2001 čavčča álge sáddet beaivválaš sámegielat tv-ođassáddagiid, Ođđasat, maid tekstejit dárogillii.
I tillegg begynte Sameradioen i 2006 å publisere nyheter på norsk på sine internettsider.Dasa lassin álggii sámeradio 2006 almmuhit ođđasiid dárogillii neahttasiidduineaset.
Sameradioen kan derfor ha styrket sin posisjon blant ikke-samiskspråklige.Sámeradio sáhttá danin nanusmahttán sajádaga sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela.
Oppsummert tyder resultatene på at Sameradioen spiller den viktigste rollen som formidler av samiske saker i den samiske befolkningen, og at denne rollen er blitt styrket fra årtusenskiftet.Go čoahkkáigeassá, de čujuhit bohtosat ahte sámeradios lea dehálaš rolla sámi áššiid gaskkusteamis sámi álbmogii, ja ahte dát rolla lea nanusnuvvon jahkeduhátmolsašumi rájes.
2.3 Radio og tv2.3 Radio ja tv
Radio og tv har hatt en fremtredende posisjon i det samiske samfunnet siden opprettelsen av de første samiske sendingene fra NRK i 1946. I dag består det samiske etermedietilbudet i all hovedsak av NRK Sámi Radio, som har et bredt og kontinuerlig daglig medietilbud.Radios ja tv:s lea leamaš loaiddasteaddji sajádat sámi servvodagas dan rájes go NRK ásahii vuosttaš sámi sáddagiid 1946. Odne lea sámi váldo áibmomediafálaldat NRK Sámi Radio, mii addá govda ja oktilaš mediafálaldaga beaivválaččat.
I tillegg tilbyr Radio Norge og P4 kortere daglige radionyhetssendinger på samisk.Dasa lassin fállet Radio Norge ja P4 maiddái oaneheappot beaivválaš radioođassáddagiid sámegillii.
Dette kapittelet gir en oversikt over den totale sendeflaten til NRK Sámi Radio (tv og radio), Radio Norge og P4, samt oppslutningen om NRK Sámi Radios tilbud (antall seere og lyttere).Dát kápihttal addá oppalašgeahčastaga NRK Sámi Radio (tv ja radio), Radio Norge ja P4 obbalaš sáddenduovdagiin. Lassin oaidnit vel man ollu NRK Sámi Radio fálaldagain leat geahččit ja guldaleaddjit.
2.3.1 NRK Sámi Radio2.3.1 NRK Sámi Radio
Norsk Rikskringkasting (NRK) er et såkalt public broadcasting-tilbud, som skal gi et bredt og allment tilbud som også fanger opp smale behov og minoritetsgrupper.Norsk Rikskringkasting (NRK) lea nu gohčoduvvon public broadcasting-fálaldat mii galgá addit govda ja oktasaš fálaldaga, mii maiddái duste gáržžes dárbbuid ja unnitloguálbmogiid.
I NRKs vedtekter slås det fast at kanalen skal gi et daglig medietilbud til den samiske befolkningen samt jevnlige tilbud til barn og unge på samisk (paragraf 3.5, NRKs årsrapport 2009).NRK njuolggadusain leat mearridan ahte kanála galgá addit beaivválaš mediafálaldaga sámi álbmogii, ja maiddái oktilaš sámegielat fálaldaga mánáide ja nuoraide (paragráfa 3.5, NRK jahkeraporta 2009).
Kanalen løser dette primært gjennom sendinger gjennom NRK Sámi Radio (her brukt synonymt med Sameradioen, som er en egen divisjon i NRK).Kanála čoavdá dán dávjjimusat NRK Sámi Radio (dás atnit “sámeradio” synonyman) sáddagiid bokte. Sámeradio lea sierra divišuvdna NRK:s.
NRK Sámi Radio er i dag den desidert største samiske medieinstitusjonen, målt i tilbud, oppslutning og ressurser.NRK Sámi Radio lea odne eahpitkeahttá stuorámus sámi mediaásahus, go geahččá fálaldaga, guldaleddjiid ja gehččiid, ja resurssaid.
Kanalen tilbyr daglige sendinger både i radio og på tv, samt nyheter og aktualiteter på Internett og tekst-tv.Kanála fállá beaivválaš sáddagiid sihke radios ja tv:s, lassin ođđasiidda ja áigeguovdilis áššiide interneahtas ja teaksta-tv:s.
Den har sitt hovedkontor i Kárášjohka/Karasjok, med distriktskontorer i Guovdageaidnu/Kautokeino, Gáivuotna/Kåfjord, Deatnu/Tana, Romsa/Tromsø, Skánit/Skånland, Divttasvuodna/Tysfjord, Snåese/Snåsa og Oslo.Sis lea váldokantuvra Kárášjogas, ja báikkálaškantuvrrat Guovdageainnus, Gáivuonas, Deanus, Romssas, Skánihis, Divttasvuonas, Snoases ja Oslos.
Sameradioen ble etablert i 1946 med Kathrine Johnsen som første programleder, og hadde da 20 minutters sendinger på samisk en gang i uken.Sámeradio ásahuvvui 1946, Kathrine Johnsenin vuosttaš prográmmaláidesteaddjin, ja sis lei dalle 20 minuhtta sáddenáigi sámegillii, oktii vahkkus.
I 1992 fikk Sameradioen opphøyet status – fra å være et distriktskontor til å bli én av fem divisjoner i NRK.1992 šattai sámeradios buoret sajádat, go rievddai báikkálaškantuvrras divišuvdnan, okta viđa eará divišuvnnas NRK:s.
I 2001 startet kanalen daglige nyhetssendinger på tv, i samarbeid med finske YLE og svenske SVT.2001 álggii kanála sáddet beaivválaš ođassáddagiid tv:s, fárrolaga suoma YLE:in ja ruoŧa SVT:in.
NRK Sámi Radio hadde i 2008 74 ansatte (NRK).NRK Sámi Radios ledje jagi 2008 74 bargi (NRK).
2.3.1.1 Tv-tilbud2.3.1.1 Tv-fálaldat
NRK Sámi Radios faste tilbud på fjernsyn består av nyhetssendingen Ođđasat og barne-tv-programmet Mánáid-tv, samt kultur- og aktualitetsprogrammet Árdna.NRK Sámi Radio bistevaš tv-fálaldagat leat Ođđasat ja mánáidprográmma Mánáid-tv, ja dasa lassin kultuvra ja áigeguovdilisáššiid prográmma Árdna.
Ođđasat sendes 15 minutter daglig på ukedager, mens Mánáid-tv har sendinger på 15 minutter tre ganger i uken.Ođđasat sáddejuvvojit 15 minuhta beaivválaččat árgabeivviid, Mánáid-tv fas golmma gearddi vahkkus 15 minuhta.
Árdna sendes én gang i måneden, også det med en varighet på 15 minutter.Árdna sáddejuvvo okte mánus, ja dat maiddái bistá 15 minuhta.
I tillegg produserer NRK Sámi Radio enkeltproduksjoner, med særlig vekt på dokumentarprogrammer, som sendes med ujevne mellomrom.Dasa lassin buvttada NRK Sámi Radio eaŋkilbuktosiid, erenoamážit deattuhit dokumentáraprográmmaid, maid sáddejit duos dás ain.
2.3.1.2 Markant økt tv-sendeflate2.3.1.2 Tv-sáddenduovdda lassánan mihtilmasat
Tv-tilbudet har hatt en formidabel økning siden 2005: Sameradioens tvsendeflate er mer enn fordoblet.TV-fálaldat lea hirbmadit lassánan 2005 rájes, go sámeradio tv-sáddenduovdda lea eanet go duppalit sturron.
Ifølge NRKs årsrapporter har det totale tvtilbudet økt fra 119,5 til 248 timer i året i tidsrommet 2005–2009. Det er særlig Ođđasat og Mánáid-tv som står for denne økningen fra 2007 til 2009. I denne tidsperioden økte Ođđasats årlige sendinger fra 85 til 142 timer, mens Mánáid-tv gikk opp fra 38 til 88 timer.NRK jahkeraporta muitala ahte oppalaš tv-fálaldat lea lassánan 119,5 diimmus 248 diibmui jagis áigodagas 2005-2009. Lea erenoamážit Ođđasiid ja Mánáid-tv dihte lassánan 2007 rájes 2009 rádjái. Dán áigodagas lassánii Ođđasiid jahkásaš sáddenáigi 85 diimmus 142 diibmui, juogo Mánáid-tv lassánii 38 diimmus 88 diibmui.
Dette skyldes en økning i både antall og lengde på sendingene.Dása lea sivvan lassáneapmi sihke sáddagiid logus ja guhkkodagas.
Figur 2.3 NRK Sáme Radi – TV sendingerGovadat 2.3 NRK Sáme Radio – TV-sáddegat
Antall timer tv-sendinger.Tv-sáddagiid sáddendiimmuid lohku.
Repriser er ikke inkludert.Nuppes čájehuvvon sáddagat leat lihccojuvvon.
Kilde: NRKs årsrapporter 2005–2009Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009
Tv-sendingene fordeler seg i hovedsak på nyheter og barne-tv, som i 2009 stod for henholdsvis 59 % og 37 % av sendingene.TV-sáddagat leat juhkkojuvvon oaivenjuolggaduslaččat ođđasiidda ja mánáidtv:i, mat jagi 2009 dahke 59 % ja 37 %.
Kategorien ”ungdom” stod for 2 % av den totale sendeflaten, representert ved ungdomsprogrammet IZÜ-tv, som i 2009 hadde totalt ti programmer à 20 minutter.“Nuorat” kategoriija, man nuoraidprográmma IZÜ-tv ovddidii, dagai 2 % ollislaš sáddenduovdagis. Sis ledje 2009:s oppalaččat logi prográmma, mas juohke okta bisttii 20 minuhta.
Kategorien ”kultur” inneholder i hovedsak det månedlige magasinet Árdna, mens ”fakta” i hovedsak var dokumentarer som ble sendt utenom NRK Sámi Radios egne tv-programmer.Kulturkategoriija sisttisdoallá oaivenjuolggaduslaččat mánnosaš magasiinna Árdna, ja “fakta” sisdoallá oaivenjuolggaduslaččat dokumentáraid maid sáddejit olggobealde NRK Sámi Radio iežas tv-prográmmaid.
Figur 2.4 NRK Sámi Radio – Tematisk fordeling av tv – sendingene 2009Govadat 2.4 NRK Sámi Radio – 2009 tv-saddagiid juogustus fáttáid vuođul
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios tv-tilbud etter tema. Kilde: NRKsNRK Sámi Radio tv-fálaldagat fáttáid vuođul, proseanttaide juhkkojuvvon (Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009).
2.3.1.3 Stor og bred seeroppslutning2.3.1.3 Stuora ja govda gehččiidberoštupmi
Tv-tilbudet til NRK Sámi Radio har en solid oppslutning som reflekteres gjennom relativt høye seertall og aktiv tv-titting blant de innmeldte i Sametingets valgmanntall.NRK Sámi Radio tv-fálaldahkii lea nanu beroštupmi, nugo relatiiva alla gehččiidlogut ja aktiiva tv-geahččan Sámedikki jienastuslogu olbmuid gaskkas speadjalastá.
Det er særlig samiskspråklige og bosatte i Finnmark som ser på samiske tv-programmer, mens et overveldende flertall på tvers av alle kategorier har fått med seg minst ett av Sameradioens tv-programmer i løpet av den siste måneden.Erenoamážit leat sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus geat dávjjimusat gehččet sámi tv-prográmmaid, dan bottu go hui stuora eanetlohku, mii rasttilda kategoriijaid, leat goit jobe oaidnán unnimusat ovtta sámeradio tvsáddaga maŋemus mánus.
I 2009 hadde den daglige nyhetssendingen Ođđasat i gjennomsnitt 45 000 seere, mens barneprogrammet Mánáid-tv hadde 58 000 seere (kilde: TNS Gallup).2009 ledje beaivválaš ođassáddagis Ođđasiin gaskamearálaččat 45 000 geahčči, ja mánáidprográmmas Mánáid-tv:s ledje 58 000 geahčči (Gáldu: TNS Gallup).
Seerne utgjør rundt 10 % av alle som så på tv i tidsrommet, dvs. i 17-tiden på hverdager.Gehččiidlogut dahket birrasiid 10 % buohkain sis geat gehčče tv dan áigodagas, 17-áiggi árgabeaivvis.
Dette tallet må karakteriseres som rimelig høyt, for eksempel sett i forhold til antall innmeldte i Sametingets valgmanntall.Dán ferte árvvoštallat leat oalle alla lohkun, o.m.d. go buohtastahttá Sámedikki jienastuslogu olmmošloguin.
De høye seertallene kan derfor indikere at et betydelig antall ikke-samer følger Sameradioens tv-programmer. Dermed kan det være grunnlag for å si at NRK Sámi Radio lykkes i å være en kommunikasjonskanal mellom samer og storsamfunn.Alla gehččiidlogut orot čájeheame ahte lea mearkkašahtti stuora joavku geat eai leat sápmelaččat, geat čuvvot sámeradio tv-prográmmaid, ja danin sáhttá leat vuođđu dadjat ahte NRK Sámi Radio lea lihkostuvvan leat gulahallangaskaoapmin sápmelaččaid ja stuoraservvodaga gaskkas.
Det er imidlertid ikke gjort noen (offentlig kjente) undersøkelser som kan gi holdepunkter når det gjelder seernes etniske tilhørighet eller sosiale bakgrunn, noe som ville være ønskelig for å teste en eventuell hypotese rundt påstanden.Aŋkke eai leat dahkan (álbmogii dovddus) iskosiid mat addet čielga dieđuid gehččiid etnalaš gullevašvuođas dahje sosiála duogážis, vaikko livččii sávahahtti, vai livččii beassan geahččalit vejolaš hypotesa čadnon čuoččuhussii.
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 svarte 78 % at de hadde sett på ett eller flere av Sameradioens tv-programmer i løpet av de siste 30 dagene.Sámeradio geavaheddjiidiskosis jagi 2009 vástidedje 78 % ahte sii ledje geahččan ovtta dahje eanet sámeradio tv-prográmmain maŋemus 30 beaivvis.
Andelene er relativt høye på tvers av kjønn, språk, alder og geografi.Oasit leat oalle alladat, beroškeahttá sohkabeliin, gielas, agis ja geografiijas.
Det er ifølge NRK likevel signifikant flere som ser på de samiske tv-sendingene, blant samiskspråklige og i aldersgruppen 40–59 år.NRK oaivvilda goitge ahte leat signifikánta eanet geat gehččet sámi tv-sáddagiid sámegielagiid gaskkas ja ahkejoavkkus 40-59 jagi.
Her var svarprosenten på henholdsvis 87 % og 83 %, mens svarprosenten blant ikke-samiskspråklige og i aldersgruppen 15–39 år var 61 % og 69 %.Dás lei vástidanproseantta 87 % ja 69 %, juosgo sii geat eai lean sámegielagat ja sii geat ledje ahkejoavkkus 15-39 jagi vástidedje 61 % ja 69 %.
Dessuten ser vi at andelen er lavere i gruppen som bor sør for Nordland (73 %), sammenlignet med øvrige områder.Dasto vel oaidnit ahte oassi lei unnit joavkkus man olbmot orrot lullelis Nordlándda (73 %), go buohtastahttá daiguin eará guovlluiguin.
Samiskspråklige og bosatte i Finnmark ser på tv-sendingene oftere enn øvrige grupper.Sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus gehččet tv-sáddagiid dávjjibut go eará joavkkut.
77 % av de samiskspråklige svarte at de hadde sett minst én sending den siste uken, mens 24 % hadde sett samtlige fem sendinger.77 % sámegielagiin vástidedje ahte sii ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga maŋemus vahkku, juosgo 24 % lei geahččan buot vihtta sáddaga.
Blant dem som var bosatt i Finnmark, oppga 71 % at de hadde sett minst én sending, mens 28 % oppga at de hadde sett samtlige programmer.Joavkkus mas eai hálddašan sámegiela lei fas nuppe geažis 50 % geat ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga, ja 28 % visot prográmmaid.
Tilsvarende for landet sør for Nordland var på 60 % og 11 %.Seamma logut ledje riikas lulábealde Nordlándda 60 % ja 11 %.
Tabell 2.1 Seeroppslutning – NRK Sámi Radios tv-tilbud (2009)Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus 2009
2.3.1.4 Radiotilbud2.3.1.4 Radiofálaldat
Selv om det er tv-sendingene som synes å ha størst oppslutning blant Sameradioens medietilbud, er det radiosendingene som på mange måter har spilt hovedrollen i etableringen av et samisk medietilbud.Vaikko vel tv-sáddagiidda orruge eanemus beroštupmi sámeradio mediafálaldagain, de leat goitge radiosáddagat main máŋgga ládje lea leamaš váldorolla sámi mediafálaldaga ásaheamis.
Fremdeles er det et betydelig bredere tilbud på radiosiden enn på tv-siden når det gjelder både tidsskjema og tematisk fordeling.Ain lea radiobealis ollu govddit fálaldat go tv-bealde, go lea sáhka sihke áigeskovádagas ja temáhtalaš juogustusas.
NRK Sámi Radio har daglige radiosendinger på det analoge FM-nettet nord for Saltfjellet og i Oslo store deler av hverdagen, samt en halvtimes sending på riksnettet.NRK Sámi Radios leat beaivválaš radiosáddagat analoga fm-fierpmádagas davábealde Sáltoduoddara ja Oslos stuora oasi árgabeaivvis, lassin diibmobeallásaš sáddagii riikafierpmádagas.
I helgene og på helligdager har Sameradioen sendinger på én time hver av dagene.Vahkkoloahpaid ja bassebeivviid leat sámeradios diibmosaš sáddagat guhtege beaivvi.
I tillegg er det døgnkontinuerlige sendinger på Internett og det digitale DAB-nettet, der man utenom sendingene på det analoge nettet finner en kombinasjon av repriser, musikk og lettere underholdning.Dasa lassin sáddejit sáddagiid birrajándora interneahtas ja digitála DAB-fierpmádagas, gos earet analoga fierpmádaga sáddagiid, gávdná lotnolasat nuppádis sáddemiid, musihka ja gehppes guoimmuheami.
Sendingene er i all hovedsak på nordsamisk, utenom en femminutters daglig nyhetssammenfatning på norsk.Sáddagiid sáddejit váldonjuolggaduslaččat davvisámegillii, earet ovtta vihttaminuktasaš beaivválaš ođasčoahkkáigeassu dárogillii.
I tillegg sendes 15 minutters programmer på henholdsvis lule- og sørsamisk to ganger i uken.Dasa lassin sáddejit 15 minuktasaš sáddagiid julev- ja oarjelsámegillii guovtte geardde vahkkus.
2.3.1.5 Stabil radiosendeflate2.3.1.5 Dássedis radiosáddenduovdda
Siden 2005 har det totale radiotilbudet vært stabilt på mellom 1 630 og 1 720 timer årlig, noe som gir et gjennomsnitt på nærmere 5 timer daglig.2005 rájes lea obbalaš radiofálaldat leamaš dásset gaskal 1630 ja 1720 diimmu jagis, mii addá gaskamearálaččat lagabui 5 diimmu beaivválaččat.
Figur 2.5 NRK sáme Radio - radiosendingerGovadat 2.5 NRK Sámi Radio - radiosáddagat
Totalt antall timer radiosendinger årlig ved NRK Sámi Radio.Obbalaš diibmolohku NRK Sámi Radio radiosáddagiid.
Kilder: NRKs årsrapporter 2005–2009Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009.
Innholdsmessig dominerer kultur og underholdning, som står for 63 % av sendeflaten.Kultuvra ja guoimmuheapmi dahket stuorámus oasi, 63 % sáddenduovdagis.
Dette dreier seg i hovedsak om den daglige morgensendingen ”Buorre iđit Sápmi” og ettermiddagssendingen ”Rádiosiida”.Lea iđitsátta “Buorre iđit Sápmi” ja maŋŋelgaskabeaivvesátta “Rádiosiida” mat devdet.
Disse består av en blanding av intervjuer og studioprat om populære temaer, lette reportasjer, samt en relativt stor andel musikk.Dáin sáddagiin leat lotnolasat jearahallamat ja studioságastallamat bivnnuhis fáttáin, álkis reportášat ja vel stuora oassi musihkka.
Deretter kommer nyheter, som står for hver femte sendetime.Das maŋŋel bohtet ođđasat, mat dahket juohke viđat sáddendiimmu.
Aktualiteter, barne- og ungdomsprogrammer, sport og religion er jevnt fordelt på mellom 3 % og 5 %.Áigeguovdilisáššit, mánáid- ja nuoraidprográmmat, valáštallan ja oskkui gullevaš áššit leat dássedit juhkkojuvvon gaskal 3 ja 5 %.
Fordelingen må sies å være i tråd med NRKs vedtekter.Ferte dadjat ahte juogustus čuovvu NRK:a njuolggadusaid.
Figur 2.6 Tematisk fordeling av radiosendinger 2009Govadat 2.6 Radiosáddagat fáttáid vuođul 2009
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios radiosendinger i 2009 etter tema.NRK Sámi Radio radiosáddagat proseanttaide juogaduvvon, fáttáid vuođul.
Kilde: NRKs årsrapport 2009.Gáldu: NRK jahkeraporta 2009.
2.3.1.6 Solid lytteroppsluting2.3.1.6 Nanu beroštupmi guldaleddjiin
NRK Sámi Radio har en solid lytteroppslutning i den samiske befolkningen.Sámi álbmogis lea guldaleddjiin leamaš nanu beroštupmi NRK Sámi Radioi.
Ikke uventet er det flest samiskspråklige og bosatte i Finnmark som hører på Sameradioen, noe som trolig har sammenheng med at hoveddelene av sendingene er på nordsamisk og dermed utilgjengelige for dem som ikke behersker språket.Ii leat hirpmahuhtti go eanemusat sámeradio guldaleddjiin leat sámegielagat ja orrot Finnmárkkus, mii fas dáidá čadnon dasa go sáddagiin leat váldooasit davvisámegillii ja váddása duohken sidjiide geat eai hálddaš giela.
Det har ikke vært mulig å få tak i data som viser det totale lytterantallet for NRK Sámi Radios radiosendinger.Ii leat leamaš vejolaš háhkat dieđuid mat čájehit obbalaš guldaleddjiidloguid NRK Sámi Radio radiosáddagiidda.
Imidlertid viser Sameradioens brukerundersøkelse at innmeldte i Sametingets valgmanntall ofte hører på Sameradioens sendinger, selv om andelen er noe lavere enn andelen som får med seg tv-sendingene.Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sii geat leat dieđihuvvon Sámedikki jienastuslohkui dábálaččat guldalit sámeradio sáddagiid, vaikko vel oassi leage unnibuš jus buohtastahttá tv-sáddagiid osiin.
Like under halvparten (49 %) svarte at de hadde hørt på radiosendingene i løpet av de siste 30 dagene, mens 37 % sa at de hadde hørt på den siste uken.Jur vuollel bealli (49%) vástidedje ahte sii ledje guldalan radiosáddagiid maŋemus 30 beaivvis, dan bottu go 37 % vástidedje ahte ledje guldalan maŋemus vahkkus.
9 % svarte at de hadde hørt på Sameradioen hver dag den siste uken.9 % vástidii ahte ledje guldalan sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Det går et markant skille mellom samisk- og ikke-samiskspråklige.Sámegielagiid ja sin gaskkas geat eai hálddaš giela lea čielga rádji.
Blant de samiskspråklige svarer hele 65 % at de har hørt på Sameradioen den siste måneden, mens 15 % sier at de har lyttet til kanalen hver dag den siste uken.Sámegielagiid gaskkas vástidedje olles 65 % ahte sii leat guldalan radio maŋemus mánu, dan bottu go 15 % dadje ahte sii ledje guldalan kanála juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Én av tre (34 %) ikke-samiskspråklige angir at de har vært innom kanalen minst én gang i løpet av den siste måneden.Okta golmmas (34 %) sis geat eai hálddašan sámegiela, dieđihit ahte sii leat finihan kanálas unnimusat oktii maŋemus mánus.
22 % svarer at de har hørt på kanalen i løpet av den siste uken, men bare 5 % har vært innom kanalen mer enn to dager den siste uken.22 % vástidii ahte leat guldalan kanála maŋemus vahkkus, main fas 5 % vástidii ahte leat finadan kanálas dávjjibut go guokte beaivvi maŋemus vahkkus.
Geografisk skiller Nordland seg negativt ut. Her har bare 37 % har vært innom kanalen i løpet av den siste måneden.Geográfalaččat sierrana Nordlánda heajut guvlui, go sis leat 37 % finadan kanálas maŋemus mánus.
Troms skiller seg også negativt ut når man ser på den siste uken.Romsa maiddái sierrana negatiivalaččat go geahččá maŋemus vahkku.
Der svarer to av tre at de ikke har lyttet til Sameradioen den siste uken, mens bare 3 % har lyttet til Sameradioen daglig den siste uken.Doppe vástidit guovttis golmma olbmos ahte sii eai leat guldalan sámeradio maŋemus vahkkus, juosgo duššo 3 % ledje guldalan sámeradio beaivválaččat maŋemus vahkku.
På den annen side er Finnmark det fylket hvor folk hører oftest på Sameradioen.Nuppe geažis lea Finnmárku dat fylka gos olbmot guldalit dávjjimusat sámeradio.
Her svarer hver femte (18 %) at de hørte på Sameradioen hver dag den siste uken.Dáppe vástida juohke viđat (18 %) ahte sii guldaledje sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Tabell 2.2 Lytteroppslutning om NRK Sámi Radios radiotilbud (2009) Skogerbøs undersøkelse fra 2000 viste et langt skjevere bilde enn Sameradioens brukerundersøkelse, selv om resultatene av metodiske årsaker ikke lar seg sammenligne direkte.Tabealla 2.2 Guldaleddjiid beroštupmi NRK Sámi Radio radiofálaldagaide (2009) Skogerbøa guorahallan jagi 2000 čájehii ollu eanet bonju gova go maid sámeradio geavaheddjiid iskkus čájehii, vaikko bohtosiid ii sáhte njuolgut buohtastahttit metodalaš sivaid geažil.
I hennes undersøkelse kom det frem at NRK Sámi Radio hadde størst oppslutning i Kautokeino og Karasjok, der henholdsvis 68 % og 71 % oppga at de hørte på kanalen ofte (mer enn én gang i uken).Su iskosis boahtá ovdan ahte NRK Sámi Radioi lea stuorámus beroštupmi Guovdageainnus ja Kárášjogas, gos 68 % ja 71 % dieđihedje ahte guldalit kanála dávjá (eanet go oktii vahkkus).
80 % svarte at kanalen var deres viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål.80 % vástidii dasa lassin ahte kanála lei sidjiide deháleamos gáldu dieđuide sámi gažaldagaid birra.
Ved kysten i Vest-Finnmark og NordTroms, samt i Sørsameområdet, var imidlertid oppslutningen betraktelig lavere.Riddoguovlluin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, lassin lullisámeguvlui, lei beroštupmi ollu unnit.
I Porsanger sa bare 10 % at de hørte på Sameradioen ofte, mens tilsvarende tall i Alta/Kvalsund var 18 %, i Nord-Troms 17 % og i Sørsameområdet 17 %.Porsáŋggus dadje duššo 10 % ahte sii guldaledje sámeradio dávjá, dan bottu go Álttás/Fálesnuoris lei dát lohku 18 %, Davvi-Romssas 17 % ja Lullisámeguovllus 17 %.
Til sammenligning svarte 91 % av respondentene i Alta/Kvalsund at de lyttet til NRKs distriktssendinger ofte.Go buohtastahttá oaidná ahte olles 91 % Álttá/Fálesnuori respondeanttain vástidedje ahte guldaledje NRK:a guovllusáddagiid dávjá.
Denne skjevfordelingen var så sterk at Skogerbø skrev: ”Forskjellen mellom NRK Sámi Radios posisjon i Karasjok og Kautokeino, og i alle andre valgkretser, er imidlertid så stor at det er nærliggende å tro at radioene sannsynligvis fungerer som distriktssending for dette området mer enn som radio for den samiske befolkningen som helhet.Dát bonjujuogustus lei nu mihtilmas ahte Skogerbø čálii ahte “Erohus NRK Sámi Radio sajádagas gaskal Guovdageainnu ja Kárášjoga, ja visot eará válgabiiriid, lea nu stuoris ahte lea jáhkehahtti ahte radiot várra doibmet guovllusáttan dán guvlui, baicca go radion olles sámi álbmogii obbalaččat.
” (Skogerbø 2000:92).” (Jorgalan, Skogerbø 2000:92).
Det er ikke mulig ut fra det tilgjengelige materialet å avvise eller bekrefte om denne påstanden fremdeles er gyldig.Dán čuoččuhusa lágalašvuođa ii leat vejolaš nannet, iige gomihit, daid dieđuid vuođul mat leat oažžumis.
Likevel viser Sameradioens brukerundersøkelse at Sameradioen fremdeles har høyest oppslutning i Finnmark, selv om forskjellene ikke er like dramatiske som i Skogerbøs undersøkelse fra 2000. Blant annet viser resultatene en større oppslutning sør for Finnmark og blant ikke-samiskspråklige enn i Skogerbøs rapport.Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sámeradioi ain lea ollu beroštupmi Finnmárkkus, vaikko erohusat eai leat seamma dramáhtalaččat go Skogerbø iskosis jagi 2000. Earet eará čájehit bohtosat ahte lea eanet beroštupmi Finnmárkku lullelis ja sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela, go dan maid Skogerbø raporta čájeha.
Dette kan muligens forklares av flere forhold.Čilgehus dasa sáhttá várra leat moatti sajis.
I 2005 begynte Sameradioen med daglige nyhetssendinger på norsk over riksnettet, samtidig som lokalkontorene i Snåsa og Tysfjord er blitt styrket (fra én til to journalister på hvert kontor).2005 álggii sámeradio beaivválaš ođassáddagiid sáddet dárogillii riikafierpmádagas, seammás go Snoase ja Divttasvuona nanusmahtte (ovttas guovtti doaimmaheaddjái goabbat kantuvrras).
Dessuten har det skjedd en viss revitalisering av samisk språk, noe som kan ha gjort sendingene tilgjengelige for et større publikum.Dasto vel lea leamaš muhtin muddui sámegiela revitaliseren, mii sáhttá dahkan sáddagiid olámuddui stuorát oassái álbmogis.
I sum kan dette ha ført til at sendingene oppfattes som mer relevante for flere utenfor Indre Finnmark.Obbalaččat sáhttá dát dagahan ahte olbmot atnet sáddagiid eanet relevántan eanebiidda olggobealde Sis-Finnmárkku.
Imidlertid skyldes nok forskjellige resultater for en stor del også metodiske forskjeller i undersøkelsene.Goabbatlágán bohtosat dáidet aŋkke boahtán ollu dan sivas go leat leamaš metodalaš erohusat guorahallamiin.
2.3.2 Radio Norge2.3.2 Radio Norga
Den riksdekkende kommersielle radiokanalen Radio Norge er i sin sendekonsesjon forpliktet til å tilby innhold særlig rettet mot den samiske befolkningen.Riikaviidosaš kommersieallas radiokanála Radio Norge lea sáddenkonsešuvnnastis geatnegahttán fállat sisdoalu mii lea erenoamážit sámi álbmogii oaivvilduvvon.
Ifølge konsesjonen skal den ha daglige nyhetssendinger på samisk, samt daglige analyser/kommentarer om samiske forhold på norsk.Konsešuvdna dadjá ahte galget addit beaivválaš ođassáddagiid sámegillii, ja sámi dilálašvuođain beaivválaš analysaid/čielggademiid dárogillii.
Samlet gir dette en forpliktelse til minst 30 timer årlig sendetid med daglige sendinger.Oktiibuot addá dát geatnegasvuođa sáddet unnimusat 30 diimmu jahkásaččat, beaivválaš sáddagiin.
Kanalen løser dette i praksis ved å ha en samiskspråklig ansatt som produserer daglige nyhetssendinger på samisk.Kanála čoavdá geavatlaččat dan go leat bálkáhan sámegielat bargi gii buvttada beaivválaš ođassáddagiid sámegillii.
I all hovedsak betyr dette at kanalens norske nyhetsproduksjoner oversettes til samisk og leses i studio som bulletiner.Oaivenjuolggaduslaččat mearkkaša dat ahte sii jorgalit sámegillii kanála norgga ođasbuktagiid ja lohket daid bulletinan studios.
Sendingen har en varighet på 2 minutter.Sátta bistá 2 minuhta.
I tillegg har kanalen ifølge hjemmesiden et ukentlig aktualitetsprogram på 15 minutter om samiske temaer.Lassin muitalit kanála neahttasiiddus ahte sis lea okte vahkkus áigeguovdilisáššiidprográmma sámi fáttáin, mii bistá 15 minuhta.
Medietilsynet har imidlertid gjentatte ganger gitt kanalen kritikk for ikke å oppfylle konsesjonskravene.Mediabearráigeahčču lea aŋkke máŋgga gearddi moaitán kanála go eai ollášuhte konsešungáibádusaid.
Tabell 3 viser at kanalen ikke har oppfylt kravet om 30 timer daglige sendinger en eneste gang siden 2004. I tillegg har kanalen fått kritikk for valg av utilgjengelige sendetidspunkter.Tabealla 3 čájeha ahte kanála ii leat deavdán gáibádusa sáddet 30 diimmu beaivválaš sáddagiid ii ovttage gearddi 2004 rájes. Dasto leat kanála vel cuiggodan go leat válljen soameheames sáddenáiggiid.
I desember 2008 mottok Radio Norge en advarsel fra Medietilsynet fordi nyhetssendingen ble sendt kl 00.15. I Kringkastingsrapporten 2009 skriver Medietilsynet: ”Når dette tilbudet gjennomgående er lagt til svært perifere sendeflater, kan således ikke Radio Norge sies å ivareta dette programkravet.Juovlamánus 2008 oaččui Radio Norge várrehusa Mediabearráigeahčus daningo sáddejedje ođassáddaga diibmu 00.15. Kringkastingsraporttas čállá Mediabearráigeahčču ahte “Go dát fálaldat aivve lea bidjon hui árvvohis sáddenáiggiide, de ii sáhte dadjat ahte Radio Norge áimmahuššá dán prográmmagáibádusa.
” (s. 80).” (Jorgalan, s.80).
Sendetidspunktet ble senere flyttet, og sendes nå kl 22.00.Sáddenáiggi leat maŋŋel sirdán, ja dál sáddejit diibmu 22.
Allmennkringkastingsrapporten for 2009 har ikke vært tilgjengelig.Jagi 2009 Allmennkringkastingsraporta ii leat leamaš oažžumis.
Tabell 2.3 Radio Norge – forpliktende programleveranser Antall timer med daglige sendinger for den samiske befolkningenTabealla 2.3 Radio Norge - geatnegahtton prográmmalágideamit Diibmolohku sáddagiin mat leat oaivvilduvvon sámi albmogii
SøknadOhcamuš
Kilde: Medietilsynet 2009Gáldu: Mediabearráigeahčču 2009
2.3.3 P42.3.3 P4
Også P4 har konsesjon om riksdekkende radiosendinger – med noe lavere dekning og mindre strenge konsesjonskrav.Maiddái P4:s lea konsešuvdna riikaviidosaš radiosáddagiidda – main veaháš unnit sáddenguovlu ja eai nu garra konsešuvdnagáibádusat.
samarbeid med den samiskspråklige nærradiostasjonen Guovdageainnu Lagas Radio (GLR), som produserer nyhetssendingene.Kanála čoavdá dan go ovttasbargá sámegielat lagasradiostašuvnnain Guovdageainnu Lagasradioin (GLR), mii buvttada ođassáddagiid.
Ifølge konsesjonen er kanalen forpliktet til å sende minst 400 sendinger i året, og samlet minst 20 timer med daglige sendinger.Konsešuvdna vuođul kanála lea geatnegahtton sáddet unnimusat 400 sáddaga jagis, ja oktiibuot unnimusat 20 diimmu beaivválaš sáddagiid.
Dette har kanalen klart å overholde både i 2007 og 2008, og Medietilsynet hadde i 2008 ingen merknader.Kanála lea nagodan doalahit dán sihke 2007 ja 2008, ja Mediabearráigeahčus eai lean 2008 makkárge moaitámušat.
Tabell 2.4 P4 – nyheter på samiskTabealla 2.4 P4 – Ođđasat sámegillii
Antall Sendetimer Søknad SøknadLohku Sáddendiimmut Ohcamuš Søknad
Kilde: Medietilsynet 2009Gáldu: Mediabearráigeahčču 2009
2.4 Avistilbud2.4 Áviisafáladat
Det samiske avistilbudet består i hovedsak av de to samiske dagsavisene Ságat og Ávvir.Sámi áviisafálaldaga dahket oaivenjuolggaduslaččat guokte sámi beaiveáviissa, Ságat ja Ávvir.
Disse defineres her som samiske aviser fordi de mottar pressestøtte av Kulturdepartementet, og fordi de har et rent samisk fokus.Daid defineret dás sámi áviisan, daningo dat ožžot preassadoarjaga Kultuvra- ja girkodepartemeantas, ja daningo dain lea čielga sámi ulbmil.
I tillegg publiserer Lokalavisa NordSalten, som også mottar støtte over statsbudsjettet, enkeltsider på lulesamisk,.Dasto vel almmuha Lokalavisen Nord-Salten eaŋkilsiidduid julevsámegillii, ja dat maid oažžu doarjaga stádabušeahta bokte.
Dessuten utkommer ungdomsmagasinet Š, tidsskriftet Nuorttanáste og kvinnemagasinet Gábá med faste utgivelser som får finansiell støtte fra Sametinget.Nuoraidmagasiidna Š, áigečálus Nuorttanáste ja nissonmagasiidna Gábá almmuhit maiddái jámma buktagiid maidda ožžot doarjaga Sámedikkis.
Disse er imidlertid ikke inkludert i denne artikkelen av hensyn til tilgjengelige data.Daid eat aŋkke leat váldán mielde dán artihkkalii daningo dieđut váilot.
Ságat utgis i hovedsak på norsk, med noen få innslag av samiskspråklige tekster.Ságat váldočállingiella lea dárogiella, earet moadde teavstta maid buvttadit sámegillii.
Avisen har det høyeste opplagstallet av de to samiske dagsavisene og et noe større dekningsområde.Áviissas lea stuorámus deaddilanlohku dán guovtti beaiveáviissas, ja veaháš stuorat guovlu maid gokčá.
Den har hovedkontor i Porsanger og distriktskontorer i Deatnu/Tana og Evenášši/Evenes, samt journalister med tilhold i Kárášjohka/Karasjok, Romsa/Tromsø, Snåase/Snåsa og SørNorge.Das lea váldokantuvra Porsáŋggus ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Evenáššis, ja dasto vel doaimmaheaddjit Kárášjogas, Romssas, Snoases ja Lulli-Norggas.
Avisen ble etablert i 1956, med bakgrunn i ”Utvalget for samisk avis”, nedsatt av Finnmark fylkesting (sagat.no).Áviissa vuođđudedje 1956. Duohken lei “Utvalget for samisk avis” maid Finnmárkku fylkadiggi lei nammadan (sagat.
Avisen er i dag eid av kommuner og fylkeskommuner (ca. 47 %), samiske kulturorganisasjoner (ca. 10 %) og private aksjonærer (ca. 43 %, ingen med en høyere eierandel enn 4 %).Áviissa eaiggádit odne suohkanat ja fylkasuohkanat (sullii 47 %), sámi kulturorganisašuvnnat (sullii 10 %) ja priváhta oasuseaiggádat (sullii 43 %, ii ovttasge stuorát eaiggáduššanoassi go 4 %).
Ságat har ifølge hjemmesiden 24 ansatte.Ságat ruovttusiidu muitala ahte áviissas leat 24 bargi.
Ávvir skriver på nordsamisk og har hovedkontor i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok, samt distriktskontorer i Deatnu/Tana og Romsa/Tromsø.Ávvir čállá davvisámegillii ja das leat váldokantuvrrat Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Romssas.
Avisen ble til gjennom fusjonen mellom de tidligere avisene Min Áigi og Áššu, og ble første gang utgitt 6. Februar 2008. Min Áigi var i sin tid en videreføring av Sámi Áigi, som gikk konkurs i 1993. Sámi Áigi ble etablert i 1979 og var ifølge Ottosen et ”ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980årene” (Ottosen 1996:478).Áviissa ásahedje ovttastumi bokte, gaskal ovdalaš Min Áigi ja Áššu áviissaid, ja almmuhuvvui vuosttaš gearddi guovvamánu 6. beaivvi 2008. Min Áigi lei áiggistis Sámi Áigi čállosa joatkka, mii reastaluvai jagi 1993. Sámi Áigi ásahedje 1979:s ja lei Ottosen oaivilis ”ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980-årene” (Ottosen 1996:478).
Etter konkursen i 1993 overtok Min Áigi konkursboet.Maŋŋel 1993 reastaluvvama válddii Min Áigi badjelasas reastaluvvama bázahusaid.
Samme år ble Áššu etablert for å skape “et journalistisk alternativ til Min Áigi” (Skogerbø, 2000).Seamma jagi ásahedje maiddái Áššu, vai hábmejedje “journalisttalaš molssaeavttu Min Áigái” (Skogerbø 2000).
Ávvir er eid av Altaposten (33 %) og Finnmark Dagblad (33 %), samt Norske Reindriftsamers Landsforbund og Indre Finnmark investeringsselskap (til sammen 33 %).Ávvira eaiggádit Altaposten (33 %) ja Finnmark Dagblad (33 %), ja dasto vel Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ja Sis-Finnmárkku Ovddidanfitnodat (oktiibuot 33 %).
På hjemmesiden er det per juni 2010 oppført 19 ansatte.Ruovttusiidu muitala ahte geassemánu 2010 ledje áviissas 19 bargi.
2.4.1 Økt opplag for Ságat – nedgang for samiskspråklige aviser2.4.1 Ságat áviissas lassánan deaddilanlohku– sámegielat áviissain njiedjan
Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening publiserer årlig opplagstall som omfatter både Ságat og Ávvir.Landslaget for Lokalaviser ja Mediebedriftenes Landsforening almmuhit jahkásaččat deaddilanloguid mat maiddái muitalit Ságat ja Ávvira birra.
Opplagstallet angir antall eksemplarer som i gjennomsnitt blir solgt gjennom abonnement og løssalg per utgivelse i løpet av et år.Deaddilanlogut muitalit galle gáhppálaga gaskamearálaččat vuvdet abonnemeanttain ja luovosvuovdimiin juohke almmuheamis, ovtta jagis.
Opplagstallene viser at Ságat er klart størst av de to samiske dagsavisene, over dobbelt så stor som Ávvir.Deaddilanlogut čájehit ahte Ságat lea áibbas čielgasit stuorámus dán guovtti beaiveáviissas, badjel beali stuorát go Ávvir.
Avisen har hatt en rimelig sterk vekst siden begynnelsen av 2000, på tross av at de samlede opplagstallene i Norge har falt i samme periode.Áviisa lea oalle bures ovdánan álggu rájes jagi 2000, vaikko vel obbalaš deaddilanlogut Norggas gahčče seamma áigodagas.
Samtidig har Ávvir i svært liten grad klart å fange opp det samlede opplaget som forgjengerne Min Áigi og Áššu hadde, og hadde i 2009 et opplag som knapt var større enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen i 2008.Seammás lea Ávvir hui unnán nagodan olahit ollislaš deaddileami mii lei ovdavázziin Min Áiggis ja Áššus. Ávvira deaddilanlohku jagi 2009 lei ille stuorát go dan maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastusa 2008.
Det totale opplaget for de to samiske dagsavisene var i 2009 på 3 932 eksemplarer.Obbalaš deaddileapmi dán guovtti sámi beaiveáviissas lei 2009 3 932 gáhppálaga.
Til sammenligning var det gjennomsnittlige opplaget for norske aviser på 11 818 i 2009. Det samlede opplagstallet var på nivå med året før, men markant lavere enn i 2007, da det samlede opplaget falt med 18,7 %, fra 4 829 til 3 926 eksemplarer.Jus buohtastahttá, de oaidná ahte gaskamearálaš deaddileapmi norgga áviissain lei 11 818 jagis 2009. Obbalaš deaddilanlohku lei seamma dásis go jagi ovdal, muhto mearkkašahtti vuollelis jagi 2007 go obbalaš deaddileapmi gahčai 18,7 %, 4829 rájes 3926 gáhppálahkii.
Fallet skyldes først og fremst at opplaget i Ávvir var betydelig lavere enn det forgjengerne Áššu og Min Áigi hadde før fusjonen.Gahččama sivvan lea vuosttažettiin dat go Ávvira deaddilanlohku lei ollu vuollelis go ovdavázziid Áššu ja Min Áiggi logut ovdal ovttasteami.
I 2007 hadde de to avisene et samlet opplag på 2 112 eksemplarer, mens Ávvir hadde 1 204 i 2009, en nedgang på 43 %.2007 lei dán guovtti áviissas deaddilanlohku mii dagai oktiibuot 2112 gáhppálaga, dan bottu go Ávviris lei 1204 jagi 2009, njiedjan 43 %.
Ávvir solgte etter fusjonen bare 100 flere eksemplarer enn det Min Áigi alene gjorde i 2007.Ávvir vuvddii maŋŋel ovttasteami duššo 100 eanet gáhppálaga go Min Áigi akto vuvddii jagi 2007.
Hva som er årsaken til dette, er vanskelig å fastslå.Mii dasa lea sivalaš, lea váttis mearrádallat.
Det er ifølge Ávvir heller ikke blitt gjort en spesifikk analyse av dette.Ávvira dieđut muitalit ahte eai leat dahkan makkárge erenoamáš analysaid das.
Avisen uttrykker imidlertid at enkelte lesere hadde tilgang til begge avisene før fusjonen, og at de gikk over til å kjøpe én avis i stedet for to som tidligere.Áviisa báhkkoda aŋkke ahte muhtin lohkkit dolle goappaš áviissaid ovdal ovttasteami, ja maŋŋel oastigohte duššo ovtta áviissa, baicca go guokte nugo ovdal.
I tillegg har man fått tilbakemeldinger om at en del savner mer lokalstoff om hjemstedet sitt.Dasto vel leat ožžon lohkkiin dieđuid ahte muhtin oassi váillaha eanet báikkálašáššiid iežaset ruovttubáikkiin.
En rimelig (del)forklaring kan være at Áššu og Min Áigi hadde til dels svært forskjellige profiler og henvendte seg til ulike lesergrupper.Dovddolaš (oasse)čilgehus sáhttá leat ahte Áššus ja Min Áiggis ledje oalle guovttelágán profiillat main beroštedje guovttelágán lohkkiidjoavkkut.
Skogerbø (2000) observerte at Áššu fokuserte sterkt på kultur, reindrift og lokalstoff fra Kautokeino, mens Min Áigi dekket et bredere saksområde med større vekt på generell samepolitikk og hadde en større geografisk rekkevidde.Skogerbø (2000) vásihii ahte Áššu garrasit čalmmustahtti kultuvrra, boazodoalu ja Guovdageainnu báikkálašáššiid, juosgo Min Áigi govččai govddit áššeguovllu mas eanet čalmmustahtii oppalaš sámepolitihka ja olahii stuorát geográfalaš guovllu.
Enkelte lesere kan dermed ha følt at den nye avisen ikke sammenfalt med deres preferanser, og at de dermed ikke gikk over til å lese Ávvir.Muhtin lohkkit sáhtte danin dovdat ahte ođđa áviisa ii heive sin preferánssaide, ja danin eai lohkagoahtán Ávvira.
Samtidig som utbredelsen av det samiskspråklige avistilbudet ser ut til å ha stagnert, har opplaget til den norskspråklige avisen Ságat økt markant siden år 2000. Ságat har i perioden økt opplaget med 14,7 %, som er relativt høyt tatt i betraktning at det totale opplagstallet i Norge falt med 15,5 % i samme periode (Sigurd Høst, 2010).Seammás go sámegielat áviisafálaldaga leavvan orru bisánan, de goit dárogielat áviissa Ságat deaddilanlogut leat sakka lassánan jagi 2000 rájes. Ságat áviissa deaddilanlohku lea dán áigodagas lassánan 14,7 %, mii lea alla lohku go buohtastahttá Norgga obbalaš deaddilanloguin mii gahčai 15,5 % seamma áigodagas (Sigurd Høst, 2010).
Sannsynligvis er det flere årsaker til Ságats vekst. De omfatter trolig både ytre samfunnsforhold og interne kvaliteter ved selve avisen og redaksjonen.Jáhkkimis leat ollu ákkat Ságaha ovdáneapmái, mat dáidet fátmmastit sihke olgguldas servvodatdilálašvuođaid ja siskkáldas kvaliteahtaid áviissas ja redakšuvnnas.
Et punkt det likevel er verdt å bite seg merke i, er at Ságat skriver på norsk og dermed ikke møter de samme språklige barrierene som Ávvir.Okta ášši maid aŋkke lea veara fuomášit, lea ahte Ságat čállá dárogillii, ja dasto ii deaivva seamma gielalaš oaziid go Ávvir.
Avisen kan dermed henvende seg til den store delen av den samiske befolkningen som ikke behersker samisk, samtidig som den i større grad har mulighet til å henvende seg til et ikke-samisk publikum som interesserer seg for samiske forhold.Áviisa sáhttá dainnalágiin irgalit dan stuora oassái sámi álbmogis, sidjiide geat eai hálddaš sámegiela, seammás go das lea buoret vejolašvuohta olahit sin geat eai leat sápmelaččat, muhto geain lea beroštupmi sámi dilálašvuođaide.
Daværende redaksjonssekretær i Ságat, Oddgeir Johansen, sa i et intervju med Eli Skogerbø i 1999: ”Avisen skal være et tilbud til de mange samer som ikke snakker samisk eller leser samisk, og til ikke-samer som er interessert i samepolitikk.Dalá redakšuvdnačálli Ságat áviissas, Oddgeir Johansen, dajai muhtin jearahallamis Eli Skogerbøain 1999 ahte “Áviisa galgá leat fálaldat daidda oallut sápmelaččaide geat eai huma, eaige loga sámegiela, ja sidjiide geat eai leat sápmelaččat, muhto geain lea beroštupmi sámepolitihkkii”.
” Isolert kan opplagstallene gi støtte til at Ságat har lyktes med denne strategien.Sierra sáhttet deaddilanlogut doarjut dan ahte Ságat lea lihkostuvvan dáinna strategiijain.
I perioden etter årtusenskiftet har det vært en relativt sterk samisk bevisstgjøring, noe som blant annet reflekteres gjennom økningen i Sametingets valgmanntall.Áigodagas maŋŋel jahkeduhátmolsašumi lea oalle garrasit lassánan dihtomielalašvuohta sápmelašvuhtii, mii earet eará oidno Sámedikki jienastuslogu lassáneamis.
Ifølge Sametinget økte valgmanntallet med 40 % fra valget i 2001 til 2009-valget – fra 9 921 til 13 890 innmeldte.Sámedikki dieđuin lea jienastuslohku lassánan 40 % 2001 válgga rájes 2009 válgga rádjái, 9921 rájes 13 890 čálihuvvon olbmui.
Samtidig har flere samiske spørsmål vært gjenstand for allmenn debatt, særlig i Finnmark.Seammás leat eanet sámi gažaldagat leamaš almmolaš digaštallamiin, erenoamážit Finnmárkkus.
Innføringen av finnmarksloven og arbeidet med den nye mineralloven er eksempler på saker som har skapt stort engasjement, og det kan være grunn til å tro at mange som interesserer seg for slike spørsmål, finner informasjon gjennom Ságat.Finnmárkkulága ásaheapmi ja bargu ođđa Minerálalágain leat ovdamearkkat dakkár gažaldagain mat leat boktán garra beroštumi. Lea ágga doaivut ahte oallugat sis geat beroštit dakkár jearaldagain gávdnet dieđuid Ságat áviissas.
I tillegg viste Skogerbøs analyse fra 2000 at Ságat hadde en relativt lav oppslutning i hjemkommunen Porsanger.Dasa lassin čájeha Skogerbø analysa jagi 2000 Váldoredaktevra Sara Beate Eira dieđut telefuvnna bokte
2.4.2 Avisenes oppslutning2.4.2 Beroštupmi áviissaide
Det er ikke blitt gjennomført noen omfattende offentlige leserundersøkelser siden Skogerbøs rapport (2000).Maŋŋel Skogerbøa raporta (2000) eai leat dahkkon makkárge goatnjedis lohkkiidguorahallamat.
Denne rapporten viste imidlertid at det som i dag utgjør de samiske dagsavisene (Ságat, Min Áigi og Áššu), den gang i hovedsak ble lest i Finnmark.Su raporta čájeha goitge ahte daid áviissaid, mat odne leat sámi beaiveáviissat (Ságat, Min Áigi ja Áššu), dalle lohke eanemusat Finnmárkkus.
Særlig gjaldt dette de samiskspråklige avisene, som hadde sin hovedtyngde i Indre Finnmark.Erenoamážit guoská dát sámegielat áviissaide main lei váldodeaddu SisFinnmárkkus.
Andelen som oppga at de leste Min Áigi ofte (to eller flere ganger i uken), var henholdsvis 62 % og 38 % i Karasjok og Kautokeino, mens tilsvarende for Áššu var 24 % og 63 %.Oassi mii dieđihii ahte lohke Min Áiggi dávjá (guovtti geardde dahje dávjjibut vahkkus) lei 62 % Guovdageainnus ja 38 % Kárášjogas. Vástideaddji logut Áššu áviisii leat 24 % ja 63 %.
I Tana og Sør-Norge oppga dessuten henholdsvis 18 % og 15 % at de leste Min Áigi ofte..Deanus ja Lulli-Norggas dieđihedje dasa lassin 18 % ja 15 % ahte sii lohke Min Áiggi dávjá, ja doppe lei oassi vuollel logi proseantta.
I de øvrige områdene var dette tallet på rundt 10 % eller under.Eará guovlluin ledje logut birrasiid logi proseantta dahje vuollel.
Særlig lavt var det i Midtre-Nordland, Sørsameområdet, Porsanger og Nord-Troms.Erenoamážit lei lohku vuollin Gaska-Nordlánddas, Lullisámeguovllus, Porsáŋggus ja Davvi-Romssas.
I disse områdene oppga fire av ti at de aldri leste avisene.Dain guovlluin dadje njeallje olbmo logi olbmos ahte eai goassege lohkan áviissaid (eai dávjá, eaige hárve).
Ságat hadde en god del bredere leseroppslutning, men med hovedvekt på Finnmark, særlig Tana, hvor hele 66 % svarte at de leste avisen ofte.Ságahis lei oalle ollu viidát beroštupmi lohkkiin, muhto váldodeaddu lei Finnmárkkus, erenoamážit Deanus gos olles 66 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá.
Avisen hadde imidlertid svakest oppslutning i Sørsameområdet, hvor bare 7 % svarte at de leste avisen ofte, i tillegg til at bare 59 % leste den en sjelden gang (to–fem ganger i måneden eller sjeldnere).Áviissas beroštedje goitge unnimusat Lullisámeguovllus gos duššo 7 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá, lassin dasa ahte duššo 59 % lohke áviissa hárve (2-5 gearddi mánus dahje hárvebat).
Det er ikke mulig å si noe om hvorvidt dette er gyldig i dag, og det er ønskelig med en ny undersøkelse for å teste i hvilken grad hele den samiske befolkningen har et samisk avistilbud.Ii leat vejolaš dadjat maidege dan birra leago dat gustojeaddji odne, ja lea sávahahtti oažžut ođđa guorahallama, geahččalit man muddui olles sámi álbmogis lea sámi áviisafálaldat.
2.4.3 Avisenes rammevilkår2.4.3 Áviissaid rámmaeavttut
Markedet for de to samiske dagsavisene er sterkt begrenset, og det er vanskelig for avisene å gi et adekvat tilbud på kommersiell basis.Dán guovtti sámi beaiveáviissa márkan lea ráddjejuvvon, ja lea váttis áviissaide addit adekváhta fálaldaga kommersieallas dásis.
Avisene dekker forholdsvis store områder, der begge har etablert flere lokalkontorer, uten at de har større opplag enn små norske lokalaviser.Áviissat gokčet oalle stuora guovlluid, gos goappaš áviissat leat ásahan eanet báikkálaškantuvrraid, vaikko vel dáin áviissain ii leatge stuorát deaddilanlohku go unna norgga báikkálašáviissain.
I tillegg skaper samisk språk merarbeid i form av oversetting, særlig for Ávvir, som utelukkende skriver på samisk.Dasto vel dagaha sámegiella liigegoluid jorgaleami dihte, erenoamážit Ávvirii mii čállá aivve sámegillii.
Avisene er derfor avhengige av den offentlige pressestøtten.Áviissain lea danin sorjjasvuohta almmolaš preassadoarjagii.
I 2009 var denne på totalt 21,6 millioner kroner.Jagi 2009 lei dat obbalažžat 21,6 miljovnna ruvnno.
Formålet med pressestøtten er at ”tilskuddet til samiske aviser og samisk språklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. ” (Forskrift om tilskudd til samiske aviser.)Preassadoarjaga ulbmil lea ahte “doarjja sámi áviissaide ja sámegielat áviisasiidduide galgá láhčit dili demokráhtalaš digaštallamiidda, oaivilhuksemiidda ja giellaovdáneapmái sámi servvodagas” (Sámi áviissaid doarjaga láhkaásahus).
Pressestøtten har de siste årene økt betraktelig.Preassadoarjja lea maŋemus jagiid lassánan mihtilmasat.
Siden år 2000 har den totale bevilgningen økt fra 8 millioner kroner til 21,6 millioner kroner.Jagi 2000 rájes lea obbalaš juolludeapmi lassánan 8 miljovnna ruvnnos 21,6 miljovnna ruvdnui.
Særlig var det en solid økning fra 2007 til 2008, da pressestøtten økte fra 13,9 millioner kroner til 18,9 millioner kroner.Erenoamážit lei nanu lassáneapmi 2007 rájes 2008 rádjái, go preassadoarjja lassánii 13,9 miljovnna ruvnnos 18,9 miljovnna ruvdnui.
Dette ga rom for at både Ságat og Ávvir kunne øke tallet på utgivelser til fem ganger i uken.Dát attii dilálašvuođa sihke Ságat áviisii ja Ávvirii lasihit almmuhemiid, ja almmuhišgohtege viđa gearddi vahkkus.
Tidligere utkom Ságat tre ganger ukentlig, mens både Min Áigi og Áššu ble utgitt to ganger.Ovdal almmuhedje Ságat áviissa golmma geardde vahkkus ja sihke Min Áiggi ja Áššu almmuhedje guovtti geardde vahkkus.
Støtten fordeles gjennom et grunntilskudd som deles likt mellom de støtteberettigede, samt et variabelt tilskudd som gis på grunnlag av antall sider på samisk.Ruhtadoarjaga juhket vuođđoruhtajuolludemiid bokte, maid juhket dássedit gaskal daid main lea riekti oažžut doarjaga.
Dette medfører at Ávvir får mer i støtte enn Ságat.Dát mielddisbuktá ahte Ávvir oažžu eanet doarjaga go Ságat.
I 2009 mottok Ávvir 12,3 millioner kroner, mens Ságat fikk 9 millioner kroner.Jagi 2009 oaččui Ávvir 12,3 miljovnna ruvnno, dan bottu go Ságat oaččui 9 miljovnna ruvnno.
I tillegg mottok Nuorttanáste 250 000 kroner og Lokalavisa NordSalten 378 000 kroner i støtte.Dasa lassin vuostáiválddii Nuorttanáste 250 000 ruvnno ja Avisa Nord-Salten oaččui 378 000 ruvdnosaš doarjaga.
Figur 2.7 Pressestøtte samiske aviser (tall i tusen kroner)Govadat 2.7 Preassadoarjji sámi áviissaide (logut duhát ruvnnuin)
Støtte til samiske aviser.Ruhtadoarjja sámi áviissaide.
Kilde: Statsbudsjettet 2001–2010Gáldu: Stádabušeahtta 2001-2010.
2.5 Internett2.5 Interneahtta
En av de mest markante og interessante trendene i medieverdenen er den raske fremveksten av Internett som mediearena.Okta dain eanemus mearkkašahtti ja gelddolaš trendain mediamáilmmis lea interneahta jođánis ovdáneapmi mediaarenan.
Dette er en trend som vi også ser i den samiske befolkningen.Dát lea trenda maid maiddái vuohttit sámi álbmoga gaskkas.
Tilgang til og bruk av Internett er målt i NRK Sámi Radios brukerundersøkelse.Interneahta geavaheami ja vejolašvuođa beassat internehttii leat NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamis iskkan.
I 2003 oppga tre av fire at de hadde tilgang til Internett, mens andelen i 2009 hadde vokst til 91 %.Jagi 2003 dadje golbma olbmo njealjis ahte sis lei interneahtta olámuttus, dan bottu go dát oassi lei 2009 lassánan 91 %.
Samtidig svarte 92 % at de hadde brukt Internett i løpet av de siste 30 dagene, mens bare 61 % svarte det samme i 2003. Dette indikerer at Internett er et medium som er blitt svært utbredt i den samiske befolkningen.Seammás vástidedje 92 % ahte sii ledje atnán interneahta maŋemus 30 beaivvis, vaikko duššo 61 % vástidii seamma jagi 2003. Dat čujuha ahte interneahtta lea gaskaávnnas mii lea šaddan hui dábálažžan sámi álbmogis.
Satsingen på Internett har da også vært stor i de samiske medieinstitusjonene.Interneahta vuoruheapmi leage leamaš stuoris sámi mediaásahusain.
Både NRK Sámi Radio, Ságat og Ávvir tilbyr kontinuerlige oppdateringer av nyheter og aktualitetsstoff på sine internettsider.Sihke NRK Sámi Radio, Ságat ja Ávvir fállet geažoáigge ođasmahttima ođđasiin ja áigeguovdilis áššiin neahttasiidduineaset.
I NRK Sámi Radios undersøkelse svarer én av tre at de har besøkt Sameradioens hjemmesider i løpet av den siste måneden, mens tilsvarende tall i 2003 var 9 %.NRK Sámi Radio iskosis vástidii okta golmmas ahte sii ledje fitnan sámeradio ruovttusiiddus maŋemus mánus, juosgo vástideaddji lohku 2003 lei 9 %.
22 % svarte at de hadde vært innom hjemmesiden minst én gang den siste uken, og 20 % hadde vært innom siden daglig den siste uken.22 % vástidedje ahte sii leat fitnan ruovttusiiddus unnimusat okte maŋemus vahkkus, ja main 20 % ledje leamaš ruovttusiiddus beaivválaččat maŋemus vahkkus.
Andelen som oppgir enten Sámi Radio eller en av avisenes internettsider som sin viktigste kilde til informasjon, er også i vekst og var i 2009 på 8 %.Oassi mii dieđiha juogo Sámi Radio dahje muhtin dáid áviissaid neahttasiiddu iežaset deháleamos diehtogáldun lea maiddái lassáneame, ja 2009 lei 8 %.
Dersom man også hadde inkludert sosiale medier, som for eksempel Facebook, ville andelen sannsynligvis vært enda større.Jus maiddái fátmmasta sosiála mediaid, nugo ovdamearkka dihte Facebook, de livččii oassi dáidán leat vel ain stuorát.
Det er særlig de yngre som bruker Internett.Leat erenoamážit nuorabut geat atnet interneahta.
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 var det signifikant flere i den yngste gruppen (15–39 år) som oppga både NRK Sámi Radios nettsider og de samiske avisenes hjemmesider som sin viktigste kilde til informasjon.Sámeradio guorahallamis jagi 2009 ledje čielgasit eanet nuoramus joavkkus (15-39 jagi) geat dieđihedje sihke NRK Sámi Radio neahttasiidduid ja sámi áviissaid neahttasiidduid sin deháleamos diehtogáldun.
I denne gruppen oppga 13 % Sameradioens nettsider, mens tilsvarende for den eldste gruppen (over 60 år) var 4 %.Dan joavkkus dieđihedje 13 % sámeradio neahttasiidduid, dan bottu go seamma vástádus boarráseamos joavkkus (badjel 60 jagi) lei 4 %.
Blant de yngste svarte dessuten 7 % samiske aviser på nett, mens bare 1 % av dem over 40 år oppga dette.Nuoramusain vástidedje dasto vel 7 % sámegielat áviissat neahtas, dan bottu go duššo 1 % dieđihii seamma sis geat ledje badjel 40 jagi.
Figur 2. 8 Tilgang til InternettGovadat 2.8 Internehttii beassan
Kilde: NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2003 –2009. I 2007 og 2008 tok undersøkelsen ikke utgangspunkt i Sametingets valgmanntall, og er dermed ikke direkte sammenlignbart med øvrige år.Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamat 2003-2009. Jagi 2007 ja 2008 ii lean iskosiid vuođđun Sámedikki jienastuslohku, ja danin ii sáhte dáid jagiid njuolgut buohtastahttit eará jagiiguin.
2.6 Konklusjoner2.6 Loahppaárvalusat
De samiske mediene har vist en solid utvikling siden årtusenskiftet i form av økt sendetid i radio og tv, økte avisutgivelser og økte rammebetingelser for samiske aviser.Sámi mediat leat čájehan nanu ovdáneami jahkeduhátmolsašumi rájes, go sáddenáigi lea lassánan sihke radios ja tv:s, áviisaalmmuheamit leat lassánan ja rámmaeavttut sámi áviissaide leat lassánan.
NRK Sámi Radio har i denne perioden styrket sin posisjon i den samiske befolkningen som det foretrukne medievalget om samiske forhold.NRK Sámi Radio lea dán áigodagas nanusmahttán sajádagas sámi álbmoga oiddot mediaválljejupmin go sámi áššiin lea sáhka.
Sameradioens brukerundersøkelse viser at seks av ti spurte oppga ett av sameradioens tilbud som den beste kilden til informasjon om samiske spørsmål.Sámeradio geavaheddjiidguorahallan čájeha ahte guhtta logi jerrojuvvon olbmos dieđihedje ovtta sámeradio fálaldagain buoremus diehtogáldun sámi jearaldagaid birra.
I 2005 var tilsvarende andel på 34 %.2005 lei vástideaddji oassi 34 %.
Samtidig har andelen som oppgir enten lokalaviser eller NRKs distriktssendinger sunket fra henholdsvis 16 % og 19 % til 5 % og 8 %.Seammás lea oassi, geat válljejit juogo báikkálašáviissaid dahje NRK:a guovllusáddagiid, unnon 16 % ja 19 % rájes gitta 5 % ja 8 %.
Dette indikerer at Sameradioen i dag når frem til en bredere del av den samiske befolkningen enn tidligere, på bekostning av ikke-samiske lokalmedier.Orru danin čájeheamen ahte sámeradio odne joksá viidábut sámi álbmoga go ovdal, muhto dan ovddas fertejit máksit dárogielat báikkálašmediat.
Det kan dessuten synes som om tv-tilbudet har styrket seg særlig.Orru maiddái nu ahte tv-fálaldat leat erenoamážit nanusnuvvon.
NRK Sámi Radio har siden 2005 mer enn doblet sin totale sendetid på tv – fra 119,5 til 248 timer i 2009. Samtidig oppnår kanalens tv-tilbud relativt høye seertall, sammenlignet med for eksempel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall.NRK Sámi Radio lea 2005 rájes eanet go duppalasttán iežaset obbalaš sáddenáiggi tv:s, 119,5 diimmus 248 diibmui jagi 2009. Seammás jokset kanála tv-fálaldagat oalle alla gehččiidloguid, go buohtastahttá ovdamearkka dihte dainna galle olbmo leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Dette forteller at sendingene sannsynligvis ses av et betydelig antall ikke-samer.Dát muitala ahte sáddagiid várra gehččet maiddái stuora oassi olbmuin geat eai leat sápmelaččat.
Sameradioens brukerundersøkelse viser at tv-sendingene også har en stor appell i store deler av den samiske befolkningen.Sámeradio geavaheddjiidiskkus čájeha aŋkke ahte tv-sáddagat maiddái hirbmadit beroštahttet stuora oasi sámi álbmogis.
Selv om det er et flertall blant samiskspråklige og bosatte i Finnmark som følger med på disse sendingene, har over sju av ti i de øvrige områdene sett minst én av sendingene i løpet av de siste 30 dagene.Vaikko vel leage sámegielagat ja sii geat orrot Finnmárkkus eanetlogus sin gaskkas geat čuvvot sáddagiid, de leat čiežas logi olbmos eará guovlluin oaidnán unnimusat ovtta sáddaga maŋemus 30 beaivvis.
Reduserte språkbarrierer i form av norske undertekster, samt fordelen av å dekke samtlige husstander i Norge, gjør at Sameradioens tv-tilbud er i en særstilling når det gjelder å nå frem til både norske og samiske målgrupper.Binnuduvvon giellaoazit, nugo dárogillii teksten, ja maiddái ovdamunit das go gokčet visot dállodoaluid Norggas, dahket ahte sámeradio tv-fálaldagas lea sierradiládet go lea sáhka joksat sihke dáru ja sámi mihttojoavkkuid.
Den store oppslutningen indikerer at tv-sendingene er det medietilbudet som kanskje i størst grad fungerer som et allsamisk medietilbud.Stuora beroštupmi čujuha ahte tv-sáddagat lea dat mediafálaldat mii soaitá eanemusat doaibmat obbasámi mediafálaldahkan.
Det kan imidlertid se ut som om samer bosatt utenfor Finnmark er mindre aktive brukere av samiske medier enn samer i Finnmark.Sáhttá aŋkke orrut nu ahte sápmelaččat geat orrot olggobealde Finnmárkku geavahit sámi mediaid unnit go sápmelaččat Finnmárkkus.
Dette har sannsynligvis sammenheng med at størstedelen av medietilbudet er på nordsamisk.Dát lea várra guoskevaš dasa ahte eanašoassi mediafálaldagain leat davvisámegillii.
Dermed har nordsamisktalende et klart sterkere medietilbud enn den øvrige samiske befolkningen. Selv tilbudet til ikke-samiskspråklige er bedret gjennom blant annet etableringen av Ođđasat og NRK Sámi Radios norskspråklige internettsider.Dasto lea davvisámegielagiidda čielgasit nannoseappo mediafálaldat go muđui álbmogii, vaikko vel fálaldat sidjiide geat eai leat sámegielagat lea buorránan, go leat ásahan Ođđasiid, ja NRK Sámi Radio dárogielat interneahttasiidduid dihte.
Særlig har Sameradioens tv-tilbud en sterk appell også til ikke-samiskspråklige.Erenoamážit lea sámeradio tv-fálaldahkii leamaš garra beroštupmi maiddái sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela.
På avissiden er det Ságat som har klart størst dekning, med et opplag som er dobbelt så stort som samiskspråklige Ávvir.Áviisabealis lea Ságat mii áibbas čielgasit olaha guhkimussii, go dain lea duppalit nu stuora deaddilanlohku go sámegielat Ávviris.
Ságat har økt sitt opplag med 14,7 %.Ságat áviisa deaddilanlohku lea lassánan 14,7 %.
Fremgangen kan ha sammenheng med at Ságat henvender seg til et ikke-samisktalende publikum, samtidig som det har skjedd en bevisstgjøring av samisk identitet i perioden.Ovdáneapmi sáhttá leat čadnon dasa go Ságat addá fálaldaga álbmogii mii ii hálddaš sámegiela, seammás go lea lassánan dihtomielalašvuohta sámi identitehtii dán áigodagas.
I tillegg har det i perioden vært flere debatter omkring samiske rettighetsspørsmål som har skapt et stort engasjement.Dasto vel leat áigodagas leamaš ollu digaštallamat sámi riekteáššiin mat leat boktán hirbmat beroštumi.
Imidlertid er det ikke siden Skogerbøs rapport i 2000 gjort omfattende leserundersøkelser som kunne testet en slik påstand.Goitge eai leat dahkan goatnjedis lohkiidiskosiid maŋŋel Skogerbøa raporta jagi 2000, mat livčče sáhttán geahččalit dakkár čuoččuhusaid.
Ávvir har på den annen side ikke klart å fange opp det totale opplagstallet til forgjengerne Min Áigi og Áššu.Ávvir fas nuppe geažis ii leat nagodan dustet ovdavázziid Min Áiggi ja Áššu obbalaš deaddilanloguid.
Opplagstallet til Ávvir i 2009 var bare 100 høyere enn det Min Áigi hadde året før fusjonen i begynnelsen av 2008. Dette er en ganske markant nedgang, som sannsynligvis innebærer at antall lesere av samiskspråklige aviser har gått tilbake siden fusjonen.Ávvira deaddilanlogut ledje jagi 2009 duššo 100 badjel dan logu mii Min Áiggis lei jagi ovdal ovttasteami, jagi 2008 álggus. Dát lea oalle mihtilmas gahččan, mii doaivumis mearkkaša ahte sámegieláviissaid lohkiid lohku lea njiedjan maŋŋel ovttasteami.
Dette må sies å være en uønsket utvikling, da et av målene for den offentlige pressestøtten er å styrke det samiske språket.Oažžu várra dadjat ahte dát ii leat sávahahtti ovdáneapmi, go okta almmolaš preassadoarjaga mihtuin lea nannet sámegiela.
Internett er i rask fremgang, særlig blant de yngre brukerne.Interneahtta lea jođánit ovdáneame, erenoamážit nuorat geavaheddjiid gaskkas.
Ni av ti spurte i Sameradioens brukerundersøkelser hadde i 2009 tilgang til Internett, hvorav samtlige hadde brukt mediet den siste måneden.Ovcci logi jerrojuvvon olbmos sámeradio geavaheddjiidguorahallamis jagi 2009 lei vejolašvuohta atnit interneahta, ja buohkat ledje atnán dán dieđihangaskaoami maŋemus mánu.
Både Sameradioens og de samiske avisenes hjemmesider øker dessuten i popularitet som en viktig kilde til informasjon om samiske spørsmål.Sihke sámeradio ja sámi áviissaid ruovttusiidduide lassána beroštupmi dehálaš diehtogáldun sámi gažaldagaid dáfus.
Det finnes imidlertid mangelfulle data om hvordan samer bruker øvrige medietilbud på Internett, som for eksempel sosiale medier.Aŋkke leat váilevaš dieđut dan birra movt sápmelaččat atnet eará mediafálaldagaid interneahtas, nugo ovdamearkka dihte sosiála mediaid.
LOV 2009-06-19 nr 101 : Lov om erverv og utvinning av mineralressurser ( mineralloven )Láhka háhkamis ja roggamis minerálavalljodagaid
Lovens formålLága ulbmil
Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling .Lága ulbmiliin lea ovddidit ja dáhkidit minerálaresurssaid servodatlaš dohkálaš hálddašeami ja geavaheami guoddevaš ovdáneami prinsihpaid mielde .
§ 2 . Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralressursene§ 2 . Doahttaleamit minerálaresurssaid geavaheami ja hálddašeami oktavuođas
Innenfor rammen av § 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til : a ) verdiskaping og næringsutvikling , b ) naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsliv og samfunnsliv , c ) omgivelsene og nærliggende områder under drift , d ) miljømessige konsekvenser av utvinning , og e ) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området .Vuosttaš paragráfa mielde galgá minerálaresurssaid hálddašeapmi ja geavaheapmi dán lága vuođul vuhtiiváldit : a ) árvoháhkama ja ealáhusovdáneami , b ) sámi kultuvrra , ealáhusaid ja kultuvrraid luondduvuođu , c ) birrasiid ja lagamus guovlluid doaimma oktavuođas , d ) roggama birasváikkuhusaid , ja e ) guhkitáiggeplánema bakte mearridit geavaheami maŋŋil rogganáigodaga dahje movt máhcahit guovllu .
§ 3 . Saklig virkeområde§ 3 . Áššálaš doaibmaguovlu
Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning .Láhka guoská doaimmaide main ulbmil lea kártet minerála resurssaid gávdnostumi roggama várás .
Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster .Láhka guoská buotlágan minerála resurssaid roggamiidda .
Loven gjelder likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen .Láhka dattetge ii guoskka roggamii mii vuosttažettiin lea oassin guovllu eará ávkkástallamis .
Departementet kan gi forskrift om hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av loven . Tilsvarende kan bestemmes av Direktoratet for mineralforvaltning ved enkeltvedtak .Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit makkár doaimmaide dahje roggamiidda láhka guoská . Nu sáhttá maiddái Minerálahálddašandirektoráhtta eaŋkilmearrádusa bakte mearridit .
§ 4 . Stedlig virkeområde§ 4 . Lága doaibmaguovlu
Loven gjelder på norsk territorium med unntak av Svalbard .Láhka guoská buot norgga eatnamiid siskkobealde earret Svalbárddas .
Loven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i sjø .Láhka ii guoskka olggobealde priváhta oamastanguovlluid mearas .
§ 5 . Forholdet til annet regelverk§ 5 . Oktavuođat eará njuolggadusaide
Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav om tillatelse , godkjenning , arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning .Lobit mat dán lága mielde mieđihuvvojit eai boađe eará lágaid mieđihan , dohkkehan , areálaplána dahje konsešuvnna gáibádusaid sadjái .
Leting , undersøkelse , utvinning og drift på mineralske forekomster kan bare utøves innenfor de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning .Minerálaid gávdnoštumi ohcan , guorahallan , roggan ja doaibma sáhttá dušše čađahuvvot dán ja eará lágaid mearriduvvon gáržžidemiid mielde .
§ 6 . Forholdet til folkeretten§ 6 . Gaskavuohta álbmotriektái
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter .Láhka galgá geavahuvvot álbmotrievtti njuolggadusaid álgoálbmogiid ja unnitálbmogiid birra .
§ 7 . Lovens mineralkategorier§ 7 . Lága minerálašlájat
Med statens mineraler menes i denne lov : a ) metaller med egenvekt 5 gram / cm 3 eller høyere , herunder krom , mangan , molybden , niob , vanadium , jern , nikkel , kobber , sink , sølv , gull , kobolt , bly , platina , tinn , sink , zirikonium , wolfram , uran , kadmium og thorium og malmer av slike metaller .Dán lága mielde leat stáhta minerálat : a ) metállat main iešdeaddu lea 5 grámma / cm 3 dahje eanet , dákko bakte krom , máŋgana , molybden , Niobe , vanadium , ruovdi , nihkkel , veaiki , siŋka , silba , golli , kobolta , ladju , platina , datni , siŋka , zirikonium , wolfram , urána , kadmium ja thorium ja málmmat dákkár metállain .
Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull , b ) metallene titan og arsen og malmer av disse , c ) magnetkis og svovelkis .Dattetge dát ii guoskka alluvialaš gollái , b ) metállat titana ja arsena ja málmmat dain , c ) magnehtakiisi ja riššačievra ( riššakiisi ) .
Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter første ledd .Eanaeaiggáda minerálat leat dán lága mielde buot minerálat mat vuosttaš lađđasa mielde eai gula stáhtii .
Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde .Dát dattetge ii guoskka petroleumii 1973 miessemánu 4. beaivvi lága nr. 21 mielde iskamis ja bohkamis petroleuma norgga eatnanguovlluin .
Kapittel 2 . LetingKapihtal 2 . Ohcan
§ 8 . Leteretten§ 8 . Ohcanvuoigatvuohta
Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn med de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning .Juohkehaš sáhttá ohcat minerála gávdnoštumiid earáid eatnamiin daid gáržžidemiid mielde mat dán ja eará lágaid mielde čuvvot .
Leteretten omfatter ikke innsamling av mineraler som ligger utenfor lovens formål og virkeområde .Ohcanvuoigatvuohta ii guoskka minerálaid čohkkemis olggobealde dán lága ulbmila ja doaibmaguovllu .
Letingen skal ikke være til hinder for andres undersøkelse , utvinning og drift etter denne lov .Ohcan ii galgga eastadit earáid guorahallama , roggama ja doaimma mii dán lága mielde čađahuvvo .
§ 9 . Leterettens omfang§ 9 . Ohcanvuoigatvuođa viidodat
Leteren kan foreta arbeider i grunnens overflate som er nødvendige for å påvise mineralske forekomster .Ohcci sáhttá čađahit dakkár doaimmaid eanangierragis mat leat dárbbašlačča duođašteames minerála gávdnoštumiid .
Inngrep som kan medføre skade av betydning , kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen .Meassamat mat sáhttet dagahit mearkkašahtti vahágiid , ii sáhte čađahit almmá eanaeaiggáda ja eatnama geavaheaddji dohkkeheami haga .
§ 10 . Varslingsplikt§ 10 . Dieđihangeatnegasvuohta
Leteren skal varsle grunneieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes .Ohcci galgá eananeaiggádii ja geavaheaddjái dieđihit maŋimusat vahku ovdal go ohcagoahtá .
Varsling kan skje muntlig eller skriftlig .Dieđiheapmi galgá leat juogo njálmmálaččat dahje čálalaččat .
Dersom det er forbundet med urimelig ulempe å varsle muntlig eller skriftlig , kan varsling skje ved kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet .Jus njálmmálaš dahje čálalaš dieđiheapmi šaddá eahpegovttolaš váivvádussan , de sáhttá dieđihit almmuhusa bakte báikkálaš áviissas .
Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle Sametinget , Finnmarkseiendommen som grunneier og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften .Minerálaid ohcama oktavuođas Finnmárkkus galgá maiddái čálalaččat dieđihit Sámediggái , Finnmárkkuopmodahkii , mii lea eanaeaiggát , ja boazodoalu guovllustivrii mii lea dan guovllus gos áigu ohcat ja maiddái boazodoalu orohatstivrii .
Når det er praktisk mulig , skal siidaene , jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift ( reindriftsloven ) § 51 , varsles muntlig .Go lea praktihkalaččat vejolaš , de galgá siiddaide njálmmálaččat dieđihit , vrd. 2007 geassemánu 15. beaivvi láhka nr. 40 boazodoalu birra ( boazodoalloláhka ) § 51 .
Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest to uker før leting startes .Dieđihit berre nu árrat go vejolaš ja maŋimusat guokte vahku ovdal go ohcan álggahuvvo .
Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten og om unntak fra denne .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dieđihangeatnegasvuođa ja das spiehkastatvejolašvuođaid birra .
Kapittel 3 . Undersøkelse av grunneiers mineralerKapihtal 3 . Guorahallamis eanaeaiggáda minerálaid
§ 11 . Avtale om undersøkelsesrett§ 11 . Šiehtadus guorahallanvuoigatvuođa birra
Den som vil undersøke forekomster av grunneiers mineraler , må inngå avtale med grunneieren . Dersom avtale ikke kommer i stand , kan det søkes om ekspropriasjon , jf. § 37 .Son guhte áigu iskat eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi , ferte šiehtadit eanaeaiggádin oažžumis soahpamuša . Jus soahpamuša ii sáhte olahit , de sáhttá ohcat bággolonisteami , vrd. § 37 .
§ 12 . Prøveuttak§ 12 . Geahččalanroggan
I tillegg til avtale med grunneier krever prøveuttak særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning .Lassin šiehtadussii eananeaiggádiin gáibida geahččalanroggan ahte oažžu earenoamáš lobi Minerálahálddašandirektoráhtas .
Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet .Geahččalan roggamin oaivvilduvvo roggan mii lea dárbbašlaš árvvoštallamis minerálahivvodaga roggangánnáheami ektui .
Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m 3 masse unntatt i særlige tilfeller .Geahččalanrogganlobi ii sáhte mieđihit go dušše 2 000 m 3 hivvodaga rádjái , ja dušše earenoamáš oktavuođain sáhttá viiddidit hivvodaga .
Det kan settes vilkår for tillatelsen .Lohpái sáhttet mearriduvvot sierranas eavttut .
Før tillatelse gis , skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren , brukeren av grunnen , fylkesmannen , fylkeskommunen og kommunen anledning til å uttale seg .Ovdalgo lohpi juolluduvvo , galgá Minerálahálddašandirektoráhtta addit eanaeaiggádii , eanageavaheaddjái , fylkkamánnái , fylkkasuohkanii ja suohkanii vejolašvuođa ovddidit cealkámuša .
Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning minst tre uker før arbeidene igangsettes .Iskkadeaddji galgá čálalaččat dieđihit Minerálahálddašandirektoráhtii unnimusat golbma vahku ovdalgo bargu álggahuvvo .
Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen , fylkeskommunen og fylkesmannen .Minerálahálddašandirektoráhtta fas galgá dieđihit suohkanii , fylkkasuohkanii ja fylkkamánnái .
Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende .Geahččalanroggama oktavuođas Finnmárkkus guoská § 17 nuppi - guđat lađđasii vástideaddjin .
Kapittel 4 . Undersøkelse av statens mineralerKapihtal 4 . Guorahallamis stáhta minerálaid
§ 13 . Søknad om undersøkelsesrett§ 13 . Ohcamis guorahallanvuoigatvuođa
Den som vil sikre seg rett til å undersøke forekomster av statens mineraler , må søke Direktoratet for mineralforvaltning om undersøkelsesrett .Son guhte áigu iskat stáhta minerálagávdnostumi , ferte ohcat guorahallanvuoigatvuođa Minerálahálddašandirektoráhtas .
Undersøkelsesrett kan bare nektes dersom søkeren tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov . Undersøkeren kan bare få én undersøkelsesrett i samme område .Guorahallanvuoigatvuohta sáhttá dušše biehttaluvvot jus ohcci árabut lea rihkkon dán lága dahje dán lága mielde dehálaš mearrádusaid . Guorahalli sáhttá dušše oažžut ovtta guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus .
Den som har utvinningsrett til forekomst av statens mineraler kan ikke søke om undersøkelsesrett i samme område .Son guhte juo lea ožžon vuoigatvuođa roggat stáhta minerálaid ii sáhte ohcat guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus .
I Finnmark skal Direktoratet for mineralforvaltning orientere grunneieren , Sametinget , det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften og kommunen om tillatelsen .Finnmárkkus galgá Minerálahálddašandirektoráhtta dieđihit eanaeaiggádii , Sámediggái , guoskevaš boazodoalu guovllustivrii ja orohatstivrii ja suohkanii go mieđihit lobi .
§ 14 . Forholdet til andre rettighetshavere§ 14 . Gaskavuođat eará vuoigatvuođaguddiide
Undersøkere med samme prioritet i et område har lik rett til å foreta undersøkelser .Guorahallit geat guovllus vuoruhuvvojit seamma dásis lea vuoigatvuohta čađahit guorahallamiid .
En undersøker kan ikke uten samtykke foreta undersøkelser i området til en annen undersøker med bedre prioritet eller en utvinner av forekomst av statens mineraler .Ii guđege guorahalli sáhte dohkkeheami haga čađahit guorahallamiid nuppi eará buoret vuoruhuvvon guorahalli guovllus dahje eará minerálaroggi guovllus .
§ 15 . Undersøkelsesområdet§ 15 . Guorahallanguovlu
Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesområdet , herunder om dets form og størrelse .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa guorahallanguovllu birra , ovdamearkka dihte guovllu hámi ja sturrodaga .
§ 16 . Prioritet§ 16 . Vuoruhus
Undersøkerens prioritet i et undersøkelsesområde regnes fra den dagen søknaden om undersøkelsesrett kommer inn til Direktoratet for mineralforvaltning .Guorahalli vuoruhus guorahallanguovllus meroštallojuvvo dan beaivvi rájes go guorahallanohcamuš joavdá Minerálahálddašandirektoráhtii .
Departementet kan gi forskrift om beregningen av undersøkerens prioritet .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid man vuođul meroštallojuvvo movt guorahalli vuoruhuvvo .
§ 17 . Søknad om undersøkelser i Finnmark§ 17 . Guorahallanohcamušat Finnmárkkus
I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette .Guorahallanvuoigatvuohta Finnmárkkus ii mearkkaš vuoigatvuođa čađahit guorahallamiid dahje geahččalanroggama ovdalgo Minerálahálddašandirektoráhtta lea miehtan .
Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes .Guorahalli galgá govttolaš gáibádusaid vuođul ovdanbuktit dieđuid ohcanguovllu sámi guoskevaš beroštumiid birra geaidda ohcan guoská .
Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges .Sierranas lobi sáhttá hilgut jus sámi beroštumiid vuođul dan berre hilgut .
Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur , reindrift , næringsutøvelse og samfunnsliv .Árvvoštaladettiin galgá earenoamážiid vuhtiiváldit sámi kultuvrra , boazodoalu , ealáhusdoaimma ja servodateallima .
Innvilges søknaden , kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn .Jus ohcan mieđihuvvo , de sáhttá mearridit eavttuid vai dáid beroštumit vuhtiiváldojuvvojit .
Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren , Sametinget , kommunen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg .Meannudeames ohcamuša galgá Minerálahálddašandirektoráhtta addit eanaeaiggádii , Sámediggái , suohkanii , guoskevaš guovllustivrii ja boazodoalu orohatstivrii vejolašvuođa ovddidit cealkámuša .
Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges , skal søknaden avgjøres av departementet .Jus Sámediggi dahje eanaeaiggát vuostálastá ohcamuša mieđiheames , de galgá departemeanta mearridit ohcamuša .
Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd , har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning .Jus departemeanta mieđiha ohcamuša daid oktavuođain mat ovdanbohtet viđat lassasis , de Sámedikki dahje eananeaiggáda váidda Gonagassii mearkkaša ahte álggahuvvon barggut galget bissehuvvot .
§ 18 . Varslingsplikt§ 18 . Dieđihangeatnegasvuohta
Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning , grunneieren og brukeren av grunnen om undersøkelsene minst tre uker før arbeidene igangsettes .Guorahalli galgá čálalaččat dieđihit guorahallamiid birra Minerálahálddašandirektoráhtii , eanaeaiggádii ja guovllu geavaheaddjái maŋimusat golbma vahku ovdalgo barggut álggahuvvojit .
Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen , fylkeskommunen og fylkesmannen .Minerálahálddašandirektoráhtta ges galgá dieđihit suohkanii , fylkkasuohkanii ja fylkkamánnái .
I Finnmark skal undersøker i tillegg skriftlig varsle Sametinget og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften .Finnmárkkus galgá guorahalli dása lassin čálalaččat dieđihit Sámediggái , ja boazodoalu guovllustivrii ja orohatstivrii .
Når det er praktisk mulig , skal siidaene , jf. reindriftsloven § 51 , varsles muntlig .Go lea geavatlaččat vejolaš , de galgá siiddaide dieđihuvvot njálmmálaččat , vrd. boazodoallolága § 51 .
Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for atkomsten til og i undersøkelsesområdet , en redegjørelse for mulige skader som kan oppstå og for hvilke tiltak som skal settes i verk for å hindre slike skader . Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten .Dieđáhus galgá sisttisdoallat plána bargguid birra ja movt beassat guorahallanguvlui ja movt doppe vánddardit , čilget vejolaš vahágiid ja makkár doaimmaid álggahit mat eastadivčče dákkár vahágiid . Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dieđihangeatnegasvuođa birra .
§ 19 . Undersøkelsesrettens innhold§ 19 . Guorahallanvuoigatvuođa sisdoallu
Undersøkeren kan gjøre nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet , størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig , eller å bli drivverdig innen rimelig tid .Guorahalli sáhttá čađahit dárbbašlaš guorahallamiid vai sáhttá árvvoštallat ahte leago minerálaid gávdnostupmi dakkár hivvodagas , sturrodagas ja lágášvuođas ahte lea gánnihahttin dahje govttolaš áiggis šaddá gánnihahttin .
Undersøkelsesretten omfatter nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene , herunder midlertidig lagringsplass .Guorahallanvuoigatvuohta mearkkaša ahte guorahalli dárbbu mielde beassá guovlluide maid áigu iskat , dás maiddái ásahit gaskaboddosaš vuorkunsaji .
Undersøkelsesretten omfatter ikke veirett .Guorahallanvuoigatvuohta ii mearkkaš luoddavuoigatvuođa .
Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen .Luonddumeassamat mat sáhttet dagahit mearkkašahtti vahágiid sáhttet dušše čađahuvvot jus eatnama eaiggát ja geavaheaddji dása mihtet .
§ 20 . Prøveuttak§ 20 . Geahččalanroggan
Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning .Geahččalanroggamiidda dárbbašuvvo sierranas lohpi man oažžu Minerálahálddašandirektoráhtas .
Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet .Geahččalanroggamiin oaivvilduvvo roggan mii lea dárbbašlaš gávdnostumi gánnihahttivuođa árvvoštallamis .
Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m 3 masse unntatt i særlige tilfeller .Go oažžu geahččalanrogganlobi de ii sáhte guovllus viežžat go 2 000 m 3 ávdnasiid earret earenoamáš oktavuođain .
Det kan settes vilkår for tillatelsen .Lohpái sáhttet čadnot eavttut .
§ 12 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende .Nu lea maiddái § 12 nuppi ja goalmmát lađđasa mielde .
Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende .Geahččalanroggama oktavuođas Finnmárkkus guoská maiddái § 17 nuppi lađđasis guđat lađđasii .
§ 21 . Sikkerhetsstillelse§ 21 . Dáhkádus
Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det , skal undersøkeren stille sikkerhet for kostnader til sikringstiltak etter § 49 , opprydding etter § 50 og for det ansvaret som kan oppstå etter § 52 .Jus eatnama eaiggát dahje geavaheaddji dan gáibida , galgá guorahalli dáhkidit ahte máksá § 49 mielde dorvvolašvuođabarggu ja § 50 mielde čorgenbarggu goluid ja daid goluid mat čuvvot § 52 ovddasvástádusa olis .
Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved skjønn , jf. § 53 .Nággu dáhkádusa viidodaga ektui mearriduvvo dárboárvvoštallama bakte , vrd. § 53 .
Før slik tvist er avgjort , må undersøkelser ikke finne sted uten skjønnsrettens samtykke .Ovdalgo dákkár nággu čovdojuvvo , de eai galgga guorahallamat čađahuvvot árvvoštallandikki mieđiheami haga .
§ 22 . Opphør av undersøkelsesretten§ 22 . Guorahallanvuoigatvuođa loahpaheapmi
Undersøkelsesretten opphører når syv år er gått fra den dagen den ble utferdiget , eller når forlenget frist etter § 23 er utløpt .Guorahallanvuoigatvuohta loahpahuvvo čieža jagi maŋŋil dan beaivvi go oaččui dán vuoigatvuođa , dahje go guhkiduvvon áigemearri § 23 mielde lea dievvan .
Fristen på syv år løper først fra den dagen undersøkeren får best prioritet i undersøkelsesområdet .Čieža jagi áigemearri doaibmagoahtá das rájes go guorahalli lea ožžon buoremus vuoruheami guorahallanguovllus .
Når søknad om utvinningsrett eller forlengelse av undersøkelsesretten er kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristen etter første ledd , opphører undersøkelsesretten tidligst 30 dager etter avslag på søknaden eller tidligst samtidig med tildelingen av utvinningsretten .Go rogganvuoigatvuođa ohcamuš dahje guorahallanvuoigatvuođa áigodaga guhkidanohcamuš lea joavdan Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal vuosttaš lađđasa mielde áigemeari loahpa , de loahpahuvvo guorahallanvuoigatvuohta áramusat 30 beaivvi maŋŋil ohcamuša hilguma dahje áramusat das rájes go rogganvuoigatvuohta mieđihuvvo .
§ 23 . Forlengelse av undersøkelsesretten§ 23 . Guhkideames guorahallanvuoigatvuođa
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med inntil tre år , dersom søkeren sannsynliggjør at undersøkelsene ikke kan bli fullført innen fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari § 22 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggá mielde gitta golmmain jagiin , jus ohcci sáhttá duođaštit ahte guorahallamat eai sáhte čađahuvvot mearriduvvon áigemeari siskkobealde sierranas dilálašvuođaid dihte mat eai leat ohcci iežas sivvan .
Har det vært tvist om undersøkelsesretten eller om adgangen til å foreta undersøkelser , kan Direktoratet for mineralforvaltning etter søknad forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med like lang tid som arbeidene har vært forhindret på grunn av tvisten .Jus lea leamašan nággu guorahallanvuoigatvuođa dahje guorahallanlobi birra , sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta , ohcamuša vuođul , guhkidit áigemeari § 22 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggá mielde seamma áigodagain go maid barggut lea eastašuvvon nákku dihte .
Søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristene etter § 22 .Áigemeari guhkidanohcamuš ferte leat joavdan Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal § 22 mearriduvvon áigemeari loahpa .
§ 24 . Karantene ved opphør av undersøkelsesrett eller utvinningsrett§ 24 . Errenáigi maŋŋil guorahallanvuoigatvuođa ja rogganvuoigatvuođa loahpaheami
Den som tidligere har hatt en undersøkelsesrett med best prioritet , kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme undersøkelsesområde før ett år etter at undersøkelsesretten opphørte .Das geas ovdal lea leamašan guorahallanvuoigatvuohta buoremus vuoruhemiin , ii sáhte oažžut ođđa guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus ovdal jagi maŋŋil ovddit guorahallanlobi loahpa .
Den som tidligere har hatt utvinningsrett til forekomst av statens mineraler , kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme utvinningsområde før ett år etter at utvinningsretten opphørte .Das geas ovdal lea leamašan vuoigatvuohta roggat stáhta minerálaid , ii sáhte oažžut ođđa guorahallanvuoigatvuođa seamma rogganguovllus ovdal jagi maŋŋil rogganvuoigatvuođa loahpa .
§ 25 . Undersøkelsesrapporter , måledata og prøvemateriale§ 25 . Guorahallanraporttat , mihtádusdieđut ja iskanávdnasat
Departementet kan gi forskrift om undersøkerens plikt til å utarbeide , lagre og sende inn undersøkelsesrapporter , måledata og prøvemateriale .Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit guorahalli geatnegasvuođaid ráhkadeames , vurkemis ja sisa sáddemis guorahallanraporttaid , mihtádasdieđuid ja iskkadanávdnasiid .
§ 26 . Overdragelse av undersøkelsesrett§ 26 . Daguheames guorahallanvuoigatvuođa
Undersøkelsesrett kan overdras . Overdragelsen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning .Guorahallanvuoigatvuođa sáhttá daguhit . Daguheami galgá Minerálahálddašandirektoráhtta dohkkehit .
Ved overdragelse gjelder §§ 13 og 27 tilsvarende .Daguheami oktavuođas gusket §§ 13 ja 27 vástideaddji doaimmaide .
Søknad om godkjennelse skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er inngått .Dohkkehan ohcamuš galgá sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii farggamusat maŋŋilgo daguhanšiehtadus lea sohppojuvvon .
Hvis noen erverver mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i et selskap med undersøkelsesrett , og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 27 første ledd allerede har en undersøkelsesrett i samme eller overlappende område , skal den ene rettigheten enten avhendes eller begjæres slettet .Jus oktage lea háhkan eanet go 50 proseanta buot eaiggátosiin dahje jienastanvuoigatvuođalaččaid eaiggátosiin dakkár fitnodagas mas lea guorahallanvuoigatvuohta , ja son dahje eará olmmoš dahje fitnodat nugo namuhuvvon § 27 vuosttaš lađđasis juo lea ožžon guorahallanvuoigatvuođa seamma dahje badjálas guovllus , de galgá nuppi vuoigatvuođa juogo luobahit dahje gáibidit sihkkojuvvot .
Direktoratet for mineralforvaltning skal fastsette en frist for avhending eller begjæring om sletting .Minerálahálddašandirektoráhtta galgá mearridit luobahan dahje sihkkuma áigemeari .
Oversittes fristen , skal Direktoratet for mineralforvaltning slette en av rettighetene .Jus áigemeari ii doahttal , galgá Minerálahálddašandirektoráhtta sihkkut nuppi mieđihuvvon vuoigatvuođain .
§ 27 . Likestilling av personer og selskaper med søker§ 27 . Dássidit olbmuid ja fitnodagaid ohcciin
Følgende personer eller selskaper skal likestilles med søkeren ved anvendelsen av § 13 andre og tredje ledd og § 24 : a ) ektefelle eller person som søkeren bor sammen med i ekteskapsliknende forhold , b ) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken av søkeren , c ) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i bokstav a , d ) selskap innen samme konsern som søkeren , e ) selskap der søkeren selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til d eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler , og f ) person som selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til e eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i søkeren .Čuovvovaš olbmuid dahje fitnodagaid galgá dássidit ohcciin go geavaha § 13 nuppi ja goalmmát lađđasa ja § 24 : a ) náittosguoibmi dahje olmmoš guhte ovttasorru ohcciin náittoslágan dilis , b ) ohcci oarbinaččat ja badjáneaddji dahje njieddji njuolggolinnjá fuolkkit , c ) a-bustáva vuolde namuhuvvon olbmuid oarbinaččat ja badjáneaddji dahje njieddji njuolggolinnjá fuolkkit , d ) fitnodat mii gullá seamma konsernii go ohcci , e ) fitnodat mas juogo ohcci ieš dahje ovttas olbmuin guhte namuhuvvo a-bustávas d-bustávii oamasta badjel 50 proseanta buot eaiggátosiin dahje jienastanvuoigatvuođalaččaid eaiggátosiin , ja f ) son guhte juogo ieš dahje ovttas olbmuin guhte namuhuvvo a-bustávas e-bustáva rádjai oamastit badjel 50 proseanta buot eaiggátosiin dahje jienastanvuoigatvuođalaččaid osiid ohcci ektui .
Direktoratet for mineralforvaltning kan gjøre unntak fra første ledd ved enkeltvedtak .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá spiehkkut vuosttaš lađđasis eaŋkilmearrádusa bakte .
Kapittel 5 . Utvinningsrett til grunneiers mineralerKapihtal 5 . Vuoigatvuohta roggat eanaeaiggáda minerálaid
§ 28 . Avtale om utvinningsrett§ 28 . Rogganvuoigatvuođa šiehtadus
Den som vil utvinne forekomst av grunneiers mineraler , må inngå avtale med grunneieren .Son guhte áigu roggat eanaeaiggáda minerálaid , ferte šiehtadit eanaeaiggádiin .
Dersom avtale ikke kommer i stand , kan det søkes om ekspropriasjon , jf. § 37 .Jus ii leat vejolaš olahit šiehtadusa , de sáhttá ohcat bággolonisteami , vrd. § 37 .
Kapittel 6 . Utvinningsrett til statens mineralerKapihtal 6 . Vuoigatvuohta roggat stáhta minerálaid
§ 29 . Søknad om utvinningsrett Undersøker med best prioritet kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om utvinningsrett .§ 29 . Ohcamis rogganvuoigatvuođa Guorahalli geas lea buoremus vuoruhus sáhttá ohcat rogganvuoigatvuođa Minerálahálddašandirektoráhtas .
Utvinningsrett skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet , størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig , eller å bli drivverdig innen rimelig tid .Rogganvuoigatvuohta gálgá mieđihuvvot go ohcci sáhttá veadjehahttit ahte guovllus gávdni stáhta minerálat leat dakkár valljodagas , hivvodagas ja hámis ahte sáhttá leat gánnáhahttin daid roggat , dahje ahte govttolaš gottolaš áiggis šaddet gánnáhahttin .
Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme område .Seamma guovllus ii sáhte juohkit eanet rogganvuoigatvuođaid .
Dersom søknaden gjelder områder som ikke er dekket av området for undersøkelsesretten , regnes søknaden også som søknad om undersøkelsesrett .Jus ohcan guoská guovlluide mat leat olggobealde guorahallanguovllu , de ohcan maiddái adnojuvvo guorahallanvuoigatvuođa ohcamuššan .
Søknaden får prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Direktoratet for mineralforvaltning .Ohcama vuoruhus rehkenastojuvvo dan beaivvi rájes go ohcan joavddai Minerálahálddašandirektoráhtii .
Undersøkere med samme prioritet har lik rett til å søke utvinningsrett .Guorahallit geain lea seamma vuoruhus lea seamma riekti ohcat rogganvuoigatvuođa .
Blir utvinningsrett gitt til flere enn én , får de retten i fellesskap , med mindre partene blir enige om en annen ordning .Jus rogganvuoigatvuohta mieđihuvvo eanet go oktii , de sii ovttas ožžot dán vuoigatvuođa , jus bealálaččat ieža eai šiehtat eará ortnega .
Ved uenighet om utnyttelsen av utvinningsretten , kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst .Jus šaddá soabatmeahttunvuohta rogganvuoigatvuođa nalde , sáhttá juohkehaš dain gáibidit searvevuođa loahpahuvvot .
Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15 gis anvendelse så langt den passer .Láhka 1965 geassemánu 18. beaivvi nr. 6 ovttaseaiggáduššama birra § 15 geavahuvvo nu guhkás go heive .
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i forbindelse med tildeling av utvinningsrett .Departemeanta sáhttá mearridit áššemeannudan láhkaásahusa rogganvuoigatvuođa juohkima oktavuođas . § 30 .
§ 30 . Utvinningsrett i Finnmark§ 30 . Rogganvuoigatvuohta Finnmárkkus
Bestemmelsene i § 17 gjelder tilsvarende for utvinningsrett i Finnmark .Rogganvuoigatvuohta Finnmárkkus Mearrádusat § 17 leat vástideaddjin rogganvuoigatvuođa oktavuođas Finnmárkkus .
§ 31 . Utvinningsområdet§ 31 . Rogganguovlu
Departementet kan gi forskrift om utvinningsområdet , herunder om form , størrelse og merking .Departemeanta sáhttá láhkaásahusas mearridit ahte dat guhte roggá stáhta minerálaid galgá máksit jahkásaš divvaga stáhtii .
§ 32 . Utvinningsrettens innhold§ 32 . Rogganvuoigatvuođa sisdoallu
Utvinner kan ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet .Minerálaroggi sáhttá roggat ja ávkkástallat stáhta buotlágan minerálaid rogganguovllus .
Forekomst av grunneiers mineraler kan tas ut så langt det er nødvendig for å ta ut forekomst av statens mineraler .Eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi sáhttá roggat dan mađe maid dárbbaša vai sáhttá roggat stáhta minerálaid .
Utvinner kan nyttiggjøre seg forekomst av grunneiers mineraler som blir tatt ut i medhold av første ledd .Minerálaroggi sáhttá ávkkástallat eanaeaiggáda minerálaid maid vuosttaš lađđasa mielde lea šaddan roggat .
Dette gjelder likevel ikke hvis Direktoratet for mineralforvaltning før driften settes i gang finner at mineralforekomstene åpenbart kan utnyttes selvstendig .Dattetge ii leat nu jus Minerálahálddašandirektoráhtta ovdal go doaibma álggahuvvo gávnnaha ahte minerálagávdnostumit sáhttet iešheanalaččat ávkkástallojuvvot .
Grunneieren eller den som utleder sin rett fra vedkommende , har i slike tilfeller rett til enten å overta mineralforekomstene mot å betale utvinneren av forekomst av statens mineraler et vederlag , eller å overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens mineraler mot at denne betaler et vederlag .Eanaeaiggát dahje son guhte eaiggáda vuođul lea ožžon vuoigatvuođaid , lea dákkár oktavuođain riekti buhtadasa vuostá juogo ieš ávkkástallat stáhta minerálagávdnostumiid , dahje diktit stáhta minerálaid roggi ávkkástallat gávdnostumiid buhtadasa vuostá .
Tvist om vederlagets størrelse avgjøres ved skjønn , jf. § 53 .Nággu buhtadasa sturrodagas mearriduvvo árvvošteami vuođul , vrd. § 53 .
§ 33 . Opphør av utvinningsrett§ 33 . Rogganvuoigatvuođa loahpaheapmi
Utvinningsrett opphører når a ) driftskonsesjon etter § 43 ikke er gitt innen ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt , b ) uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt uten at drift er satt i gang , c ) forlenget frist etter § 34 er utløpt , eller d ) ett år er gått siden driftskonsesjonen bortfalt .Rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo jus a ) doaibmalohpi § 43 mielde ii leat juhkkojuvvon logi jagi sisa dan beaivvi rájes go rogganvuoigatvuohta juhkkojuvvui , b ) roggan ii gáibit doaibmalobi nu movt láhka gáibida ja go lea vássán logi jagi das rájes go doaibmalohpi juhkkojuvvui iige doaibma leat álggahuvvon , c ) uhkiduvvon áigemearri § 34 lea dievvan , dahje d ) jahki lea vássán das rájes go doaibmalohpi loahpahuvvui .
Dersom det er søkt om driftskonsesjon etter § 43 eller om forlengelse etter § 34 og søknaden avslås , opphører utvinningsretten tidligst 30 dager etter avslaget . Utvinneren beholder sin rett i den delen av utvinningsområdet som ikke er omfattet av søknaden om driftskonsesjon inntil fristen etter første ledd bokstav a eller en forlenget frist etter § 34 er løpt ut .Jus doaibmalohpi lea ohccojuvvon § 43 mielde dahje áigemeari guhkideapmi § 34 mielde ja ohcamuš hilgojuvvo , de rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo áramusat 30 beaivvi maŋŋil go ohcamuš hilgojuvvui . Roggi bisuha vuoigatvuođas rogganguovllu oasis mii ii leat čadnon doaibmalobi ohcamuššii dassážiigo áigemearri vuosttaš lađđasa a-bustáva mielde dahje §34 mielde guhkiduvvon áigemearri lea dievvan .
§ 34 . Forlengelse av utvinningsrett§ 34 . Guhkideames rogganvuoigatvuođa
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 33 første ledd bokstav a og b med inntil ti år av gangen . Forlengelse av fristen bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for søkerens drift .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari § 33 vuosttaš lađđasa a ja b-bustávaid mielde gitta logi jagiin ain hávil . Guhkideapmi berre dábálaččat mieđihuvvot jus gávdnostupmi meroštallojuvvo govttolaš hearbevárrin ohcci doibmii .
En søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning innen fristen i § 33 første ledd bokstav a til c .Áigemeari guhkidanohcamuš berre sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii § 33 vuosttaš lađđasa a-c bustávaid áigemeari mielde .
§ 35 . Overdragelse av utvinningsrett Ved overdragelse av utvinningsrett gjelder § 26 tilsvarende .§ 35 . Daguheames rogganvuoigatvuođa Rogganvuoigatvuođa daguheami oktavuođas guoská § 26 vástideaddji doibmii .
§ 36 . Tinglysing§ 36 . Diggelogahallan
Utvinningsrett skal tinglyses i grunnboken .Rogganvuoigatvuođa galgá diggelogahallát vuođđogirjái .
Overdragelse og pantsettelse av utvinningsrett får rettsvern ved tinglysing i grunnboken .Rogganvuoigatvuođa daguheapmi ja pánten oažžu riektesuodjalusa go dat lea diggelogahallojuvvon vuođđogirjái .
Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utvinningsretten dersom ikke annet er bestemt i forskrift i medhold av tredje ledd . Departementet kan gi forskrift om tinglysing etter første og andre ledd .Nu maiddái eará riektevuođđudusain jus eará ii leat mearriduvvon láhkaásahusas goalmmát lađđasa mielde . Departemeanta sáhttá mearridit diggelogahallama láhkaásahusa vuosttaš ja nuppi lađđasa mielde .
Kapittel 7 . EkspropriasjonKapihtal 7 . Bággolonisteapmi
§ 37 . Ekspropriasjon av grunneiers mineraler§ 37 . Bággolotnut eanaeaiggáda minerálaid
Enhver kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å undersøke om det finnes forekomst av grunneiers mineraler med en slik rikholdighet , størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig , eller å bli drivverdig innen rimelig tid .Juohkehaš sáhttá ohcat Minerálahálddašandirektoráhtas lobi bággolotnut dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid vai sáhttá guorahallat eanaeaiggáda minerálagávdnostumi valljodaga , sturrodaga ja lágášvuođa ja dan mielde árvvoštallat man gánnáhahttin gávdnostupmi lea , dahje šaddá govttolaš áiggi mielde .
Enhver kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av a ) forekomst av grunneiers mineraler , b ) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning , herunder atkomst til forekomsten , c ) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av grunneiers mineraler .Juohkehaš sáhttá departemeanttas ohcat lobi bággolotnut a ) eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi , b ) dárbbašlaš eatnama ja rogganvuoigatvuođaid , dás maiddái boađáhaga gávdnostupmái , c ) dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid reidemis eanaeaiggáda minerálaid .
Ved vurderingen av om ekspropriasjon skal innvilges skal det legges vekt på om søker har undersøkt forekomsten .Árvvoštaladettiin bággolonisteami mieđáhusa de galgá maiddái deattuhit ahte leago ohcci guorahallan gávdnostumi .
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen .Bággolotnumii sáhttet mearriduvvot eavttut .
§ 38 . Ekspropriasjon av grunn og rettigheter for undersøkelse og utvinning av statens mineraler§ 38 . Bággolotnut eatnama ja vuoigatvuođaid stáhta minerálaid guorahallama ja roggama várás
Undersøkeren kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å kunne foreta undersøkelsen .Guorahalli sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtas ohcat lobi bággolotnut dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid vai sáhttá čađahit guorahallama .
Dersom det er en undersøker med bedre prioritet i undersøkelsesområdet , skal tillatelse til ekspropriasjon bare gis hvis vedkommende samtykker .Jus lea guorahalli mas lea buoret vuoruheapmi guorahallanguovllus , galgá bággolotnunlohpi dušše juolluduvvot jus son dasa miehtá .
Utvinner av forekomst av statens mineraler kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av a ) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning , og b ) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av mineraler .Son guhte roggá stáhta minerálaid sáhttá departemeantas ohcat lobi bággolotnut : a ) dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid roggama dihte , ja b ) dárbbalaš eatnama ja vuoigatvuođaid minerálaid reidema dihte .
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen .Bággolonistanlohpái sáhttet čadnot eavttut .
§ 39 . Erstatning§ 39 . Buhtadas
Ved ekspropriasjon av rett til å utvinne forekomst av grunneiers mineraler etter § 37 andre ledd bokstav a skal erstatningen fastsettes på grunnlag av markedspris og uavhengig av påregnelighetskravet i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom ( ekspropriasjonserstatningslova ) §§ 5 og 6 .Bággolonisteames vuoigatvuođa eanaeaiggáda minerálaid roggama váste § 37 nuppi lađđasa a bustáva vuođul de galgá buhtadas mearriduvvot márkanhatti vuođul beroškeahttá vuorddehahttivuođa gáibádusa 1984 cuoŋománu 6. beaivvi lága nr. 17 buhtadasaid birra vuođđoopmodaga bággolonisteami oktavuođas ( bággolotnunbuhtadasláhka ) §§ 5 ja 6 .
Erstatningen skal settes til en avgift per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige grunner taler mot dette .Buhtadas mearriduvvo divvagiin juohke ovttadaga nammii maid lea roggan jus earenoamáš dilálašvuođat eai dan eastat .
Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uavhengig av produksjonens størrelse .Vuolimus divatmearri sáhttá mearriduvvot mii galgá máksojuvvot beroškeahttá buvttadanhivvodaga .
Ved ekspropriasjon etter § 37 første ledd og andre ledd bokstav b og c og § 38 skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova .Bággolonisteami oktavuođas mii čađahuvvo § 37 vuosttaš lađđasa ja nuppi lađđasa b ja c bustávaid ja § 38 vuođul de galgá máksojuvvot buhtadas bággolotnunbuhtadaslága mielde .
Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp .Mieđihuvvon buhtadasat mearriduvvojit jahkásaš supmiin .
Engangserstatning kan likevel fastsettes dersom særlige grunner foreligger .Háválasbuhtadas sáhttá dattetge mearriduvvot sierranas ákkaid ja dilálašvuođaid vuođul .
Hver av partene kan kreve at erstatningen skal fastsettes ved nytt skjønn når det er gått ti år siden erstatningen ble fastsatt .Goappaš bealit sáhttet gáibidit ahte buhtadas galgá mearriduvvot ođđa árvvošteami bakte go lea vássán logi jagi das rájes go buhtadas mearriduvvui .
Blir driften nedlagt , bortfaller erstatningen fra og med kalenderåret etter nedleggelsen .Jus doaibma heaittihuvvo , de buhtadas loahpahuvvo jagi maŋŋil heaittiheami .
§ 40 . Alminnelige ekspropriasjonsregler§ 40 . Dábálaš bággolotnunnjuolggadusat
Om ikke annet er bestemt i dette kapittel , gjelder bestemmelsene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom ( oreigningslova ) og ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer ved ekspropriasjon etter §§ 37 og 38 .Jus eará ii mearriduvvo dán kapihttalis , de 1959 golggotmánu 23. b. lága nr. 3 vuođđoopmodaga bággolonisteami birra ( bággolotnunláhka ) ja bággolotnunbuhtadasláhka leat gustovačča nu guhkás go heivejit bággolonisteami oktavuođas §§ 37 ja 38 mielde .
Er det satt vilkår om at retten som eksproprieres skal anvendes på en bestemt måte innen en viss frist , og fristen oversittes , kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve ekspropriasjonsvedtaket omgjort .Jus bággolotnuma mearrádusas lea eaktu ahte vuoigatvuohta galgá dihto ládje geavahuvvot vissis áiggis , ja áigemearri ii čuvvojuvvo , de álgoeaiggát dahje vuoigatvuođalaš sáhttá gáibidit bággolonistanmearrádusa nuppástuvvot .
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om tillatelse til ekspropriasjon i Finnmark .Mearrádusat § 17 nuppi - guđat lađđasii gusket vástideaddji doibmii go bággolotnun ohcamušat Finnmárkkus meannuduvvojit .
Kapittel 8 . DriftKapihtal 8 . Doaibma
§ 41 . Bergfaglig forsvarlig drift§ 41 . Báktefágalaš dohkálaš doaibma
Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte .Minerálagávdnostumiid doaibma galgá dáhpáhuvvat báktefágalaš dokkalaš vuogi mielde .
§ 42 . Meldepliktige uttak§ 42 . Dieđihangeatnegas roggan
Ved uttak over 500 m 3 masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning .Go roggá badjel 500 m 3 mássa de galgá čálalaš dieđáhus sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii .
Meldingen skal sendes inn minst 30 dager før oppstart av drift .Dieđáhus galgá sáddejuvvot unnimusat 30 beaivvi ovdal go doaibma álggahuvvo .
I særlige tilfeller kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve fremlagt driftsplan .Earenoamáš oktavuođain sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta gáibidit doaibmaplána .
Direktoratet for mineralforvaltning kan bestemme at drift ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá mearridit ahte doaibma ii sáhte álggahuvvot ovdalgo doaibmaplána lea dohkkehuvvon .
§ 43 . Konsesjonspliktige uttak ( driftskonsesjon )§ 43 . Konsešuvdnageatnegas roggan ( doaibmakonsešuvdna )
Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m 3 masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning .Jus roggá eanet go 10 000 m 3 minerálagávdnostumiid de gáibiduvvo doaibmalohpi man Minerálahálddašeandirektoráhtta juolluda .
Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon .Buot luonddugeđggiid roggamiidda gáibiduvvo doaibmalohpi .
Prøveuttak etter §§ 12 og 20 krever ikke driftskonsesjon .Geahččalanroggan §§ 12 ja 20 mielde ii gáibit doaibmalobi .
Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett .Doaibmalohpi sáhttá dušše juolluduvvot dasa geas lea rogganvuoigatvuohta .
Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis , skal det legges vekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten .Árvvoštaladettiin ahte galgá go mieđihit doaibmalobi , de galgá maiddái árvvoštallat ja deattuhit dan ahte leago ohccis dohkálaš máhtolašvuohta roggat gávdnostumi .
Det kan settes vilkår i konsesjonen .Konsešuvdnii sáhttet čadnot eavttut .
Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen .Doaibmaguovlu galgá mearriduvvot konsešuvnnas .
Søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan .Doaibmalobi ohcan galgá sisttisdoallat doaibmaplána .
Konsesjonen kan tidsbegrenses .Doaibmalohpi sáhttá áigeráddjejuvvot .
Det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en nærmere angitt tid .Sáhttá maiddái mearriduvvot ahte doaibmalohpi galgá ođastuvvot lagabui mearriduvvon áigemearis .
Konsesjonen kan uansett revideres hvert tiende år .Doaibmalohpi sáhttá dattetge ođastuvvot juohke logát jagi .
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om driftskonsesjon i Finnmark . Departementet kan gi forskrifter omMearrádusat § 17 nuppi lađđasis guđat lađđasii guoská maiddái vástideaddji doaimmaide go lea sáhka meannudeames doaibmalobi Finnmárkkus .
Departementet kan gi forskrifter om a ) driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon , b ) krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår drift av mineralforekomster etter denne lov , samt regler om godkjenning av tilsvarende kompetanse for borgere fra EØS-området .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid : a ) doaibmalobi ja doaibmalobi gáibádusa spiehkastaga birra , b ) makkár fágalaš máhtolašvuođa galgá gáibidit bargiin geat dán lága mielde barget mineráladoaimmas , ja njuolggadusaid man mielde dohkkehit vástideaddji máhtolašvuođa EEO-guovllu bargiin .
§ 44 . Melding om igangsetting og stans av drift§ 44 . Dieđáhus doaimma álggaheami ja loahpaheami birra
For konsesjonspliktige tiltak etter § 43 skal det sendes inn melding til Direktoratet for mineralforvaltning før drift startes , stanses midlertidig eller legges ned .Konsešuvdnageatnegas doaimmat galget § 43 mielde sáddet dieđu Minerálahálddašandirektoráhtii ovdalgo doaibma álggahuvvo , gaskaboddosaččat loahpahuvvo dahje heaittihuvvo .
§ 45 . Bortfall av driftskonsesjon§ 45 . Doaibmalobi luohpan
En driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt i gang senest fem år etter at den ble gitt .Doaibmalohpi loahpahuvvo jus doaibma ii leat álggahuvvon maŋimusat vihtta jagi maŋŋilgo doaibmalohpi mieđihuvvui .
Det samme gjelder hvis driften blir innstilt i mer enn ett år .Nu maiddái jus doaibma bisána guhkit go ovtta jagi .
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter første og andre punktum .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari vuosttaš ja nuppi čuoggá vuođul .
Fristen etter andre punktum kan forlenges med inntil tre år av gangen .Nuppi čuoggá mielde sáhttá áigemearri guhkiduvvot ain golmmain jagiin hávil .
Det kan settes vilkår for forlengelsen .Viiddideapmái sáhttet bidjot eavttut .
Driftskonsesjon faller også bort dersom a ) utvinningsretten slettes , b ) avtalen om rett til å utnytte forekomst av grunneiers mineraler opphører , eller c ) skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a .Doaibmalohpi loahpahuvvo maiddái jus a ) rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo , b ) šiehtadus mii addá vuoigatvuođa roggat ja ávkkástallat eanaeaiggáda minerálaid loahpahuvvo , dahje c ) árvvošteapmi ii leat gáibiduvvon jagi sisa maŋŋilgo bággolotnunlohpi lea mieđihuvvon § 37 nuppi lađđasa a bustáva mielde .
§ 46 . Opplysninger om drift§ 46 . Dieđut doaimma birra
Departementet kan gi forskrift om plikt til å sende inn driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning og om rapportens innhold .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa man bakte geatnegahttojuvvo sáddet doaibmaraportta ja dieđuid raportta sisdoalu birra Minerálahálddašandirektoráhtii .
Kapittel 9 .Kapihtal 9.
Generelle bestemmelserOppalaš mearrádusat
§ 47 . Områder unntatt fra leting og undersøkelse§ 47 . Guovllut gos ii sáhte ohcat ja guorahallat
Det kan ikke letes og undersøkes i områder som omfattes av lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner ( markaloven ) .Ohcan ja guorahallan ii sáhte čađahuvvot daid guovlluin masa 2009 geassemánu 5. beaivvi láhka nr. 35 luondduguovlluid birra Oslo lagas suohkaniin ( meahci-láhka ) guoská .
Leter og undersøker må ikke uten samtykke fra grunneieren , brukeren av grunnen og vedkommende myndighet lete eller undersøke i : a ) innmark , b ) industriområder , herunder massetak , brudd eller gruve i drift , c ) område som ligger mindre enn 100 meter fra bygning brukt til permanent eller midlertidig bolig , herunder hytte , d ) område for anlegg for allmennyttige formål og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg , e ) område som hører til militært anlegg eller øvingsområde , f ) nedlagte gruveområder , herunder bergvelter og avgangsdeponier .Ohcci ja iskkadeaddji ii sáhte eanaeaiggáda , eatnama geavaheaddji ja guoskevaš eiseválddi dohkkeheami haga maidege ohcat dahje iskat : a ) gilvojuvvon eatnamiin , b ) industriijaguovlluin , dákko maiddái rogganbáikkiin , beaiveruvkkiin dahje doaibmi ruvkkiin , c ) guovlu mii lea vuolil 100 mehtera eret gaskaboddosaš dahje bistevaš ásodagas , dás maiddái barttas , d ) guovllut gos leat álbmogii ávkkálaš rusttegat ja báikkit mat leat vuolil 20 mehtera eret dákkár rusttegiin , e ) guovlu mii gullá suodjalusa rusttegiidda dahje hárjehallanguvlui , f ) heaittihuvvon ruvkeguovlluin , dás maiddái rokkahagain ja bázahasduvnniin .
Departementet kan i forskrift fastsette at andre ledd skal gjelde tilsvarende for andre områder enn de som er nevnt i andre ledd .Departemeanta sáhttá láhkaásahusas mearridit ahte nubbi lađas galgá guoskat vástideaddji doaimmaide eará guovlluin nai go dušše dain mat namuhuvvojit nuppi lađđasis .
Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad bestemme at forekomst av statens mineraler kan undersøkes i områder som nevnt i andre ledd dersom fordelene ved undersøkelsene er større enn den skade og ulempe det vil påføre grunneieren og brukeren av grunnen .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá ohcamuša vuođul mearridit ahte stáhta minerálaid gávdnoštumi sáhttá iskat daid guovlluin mat namuhuvvojit nuppi lađđasis jus iskkadeapmi mearkkaša stuorit ovdamuni go vahága eanaeaiggádii ja eanageavaheaddjái .
§ 48 . Varsomhetsplikt§ 48 . Várrogasvuođageasku
Arbeider etter denne lov skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig , og slik at arbeidene ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet .Dán lága mielde bargu galgá čađahuvvot várrogasvuođain vai eai šatta dárbbašmeahttun stuora vahágat , ja nu ahte bargu ii dagat dárbbašmeahttun nuoskkideami dahje dárbbašmeahttun birasvahága .
§ 49 . Sikringsplikt§ 49 . Sihkkarastingeasku
Undersøker , utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker , husdyr eller tamrein .Son guhte guorahallá , roggá ja ávkkástallá minerála gávdnostumiid galgá álggahit ja fuolahit sihkkarastindoaimmaid olles guovllus vai bargu ii dagat várálašvuođaid olbmuide , biebmošibihiidda dahje bohccuide .
Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger , tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området .Seamma sihkkarastingeaskku šaddá maiddái minerálaid roggi ja ávkkástalli čuovvut ruvkegoavkki , geađgeduvnni ja bázahasaid oktavuođas mat leat vurkejuvvon olggobealde vuoigatvuođaguovllu rogganguovllu lahkosis .
Utvinners og drivers sikringsplikt etter første ledd gjelder også for tidligere arbeider som er foretatt av andre .Roggi ja minerálaid ávkkástalli sihkkarastingeasku vuosttaš lađđasa mielde guoská maiddái daid bargguide maid earát leat doaimmahan guovllus .
Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes .Guovllu galgá bistevaččat sihkkarastit go bargu loahpahuvvo .
Departementet kan gi forskrift om hvordan åpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholdet av sikringstiltakene .Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit movt rabas rokkahagat ja eará luonddumeassamat galget sihkkarastojuvvot ja movt fuolahit sihkkarastindoaimmaid .
§ 50 . Oppryddingsplikt§ 50 . Čorgengeasku
Undersøker , utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet .Iskkadeaddji , roggi ja minerálaid ávkkástalli galgá fuolahit ahte guovlu čorgejuvvo dohkálaččat sihke dalle go guovllus barget ja maiddái maŋŋil go bargu loahpahuvvo .
Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá mearridit áigemeari goas čorgenbarggut galget leat čađahuvvon .
§ 51 . Dekning av kostnader ved opprydding og sikring§ 51 . Máksimis goluid čorgema ja sihkkarastima oktavuođas
Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser , herunder prøveuttak , eller drift på mineralforekomster , å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 49 og oppryddingstiltak etter § 50 .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá gáibidit ahte son guhte áigu čađahit dahje lea álggahan minerálagávdnostumiid iskkademiid , iskkadanroggama dahje ávkkástallama , galgá dáhkidit ahte máksá goluid mat gártet § 49 sihkkarastinbargguid ja § 50 čorgenbargguid olis .
Departementet kan gi forskrift om krav til sikkerhetsstillelsen .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dáhkádusduođašteami gáibádusa hárrái .
§ 52 . Erstatningsplikt§ 52 . Buhtadasgeasku
Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som arbeidene påfører grunnen , bygninger eller anlegg .Roggi geatnegahttojuvvo , beroškeahttá sivalašvuođa , buhtadit daid vahágiid maid barggut dagahit eatnamii , visttiide dahje rusttegiidda .
Første punktum gjelder tilsvarende for den ulempe som påføres grunneieren eller brukeren av grunnen .Vuosttaš čuokkis guoská maiddái váivvádusaide maid eanaeaiggát dahje guovllu geavaheaddji šaddá gillát .
For undersøker av forekomst av statens mineraler gjelder første ledd tilsvarende . Det samme gjelder for undersøker av forekomst av grunneiers mineraler , dersom ikke erstatningsansvaret er regulert i avtale med grunneier .Vástideaddji doaimmain maiddái vuosttaš lađas guoská stáhta minerálaid iskkadeaddjái , jus buhtadasovddasvástádus ii leat muddejuvvon soahpamuša bakte eanaeaiggádiin .
Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn , jf. § 53 .Nággu buhtadasa hárrái mearriduvvo árvvošteami bakte , vrd. § 53 .
§ 53 . Skjønn§ 53 . Árvvošteapmi
Skjønn etter §§ 21 , 32 , 52 og 57 skal holdes som rettslig skjønn .Árvvošteapmi §§ 21 , 32 , 52 ja 57 mielde galgá dahkkot riekteárvvošteami bakte .
Nødvendige utgifter som etter lovverket er forbundet med et skjønn etter §§ 21 , 32 , 52 og 57 dekkes av leteren , undersøkeren og utvinneren .Dárbbašlaš goluid mat čuvvot §§ 21 , 32 , 52 ja 57 árvvošteami vuođul galgá ohcci , iskkadeaddji ja roggi máksit .
Ved overskjønn gjelder likevel lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 a .Bajiidárvvošteami oktavuođas guoská dattetge 1917 geassemánu 1. beaivvi láhka árvvošteami ja bággolonistanáššiid birra § 54 a.
Skjønnsretten kan foreta de granskinger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig .Árvvoštallanriekti sáhttá dárkkistit opmodaga go dan gávnnaha dárbbašlažžan .
Volder granskingen tap eller ulempe , fastsettes erstatningen for dette under skjønnet .Jus dárkkisteapmi dagaha vahága dahje váivvádusa , de dasa buhtadas mearriduvvo árvvošteami oktavuođas .
§ 54 . Krav til søknader og bruk av elektronisk kommunikasjon§ 54 . Gáibádusat ohcamušaide ja elektrovnnalaš gulahallanreaidduid geavaheapmi
Departementet kan gi forskrift om a ) hvilke opplysninger søknader skal inneholde , om bruk av bestemte søknadsskjemaer og om søkerens plikt til å gi tilleggsopplysninger , og b ) bruk av elektronisk kommunikasjon .Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit a ) makkár dieđut galgá ohcamuššii čállit , dihto ohcanskoviid geavaheami ja ohcci geatnegasvuohta almmuhit liigedieđuid , ja b ) ahte elektrovnnalaš gulahallan galgá geavahuvvot .
Kapittel 10 .Kápihttal 10 .
Gebyrer og avgifterBálvalusmávssut ja divvagat
§ 55 . Behandlings- og tilsynsgebyr§ 55 . Meannudan- ja gozihandivat
Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader og for tilsyn etter denne lov .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa divvagiid birra dán lága mielde ohcamušaid meannudeapmái ja goziheapmái .
§ 56 . Årsavgift til staten§ 56 . Jahkedivat stáhtii
Undersøker og utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten for undersøkelsesrett og utvinningsrett .Stáhta minerálaid iskkadeaddji ja roggi galgá máksit jahkásaš divvaga stáhtii iskan ja rogganvuoigatvuođa ovddas .
Avgiftenes størrelse fastsettes i forskrift etter tredje ledd .Divvaga sturrodat mearriduvvo láhkaásahusas goalmmát lađđasa mielde .
Avgiftene skal betales forskuddsvis til Direktoratet for mineralforvaltning innen 15. januar .Divvagat galget máksojuvvot ovdalgihtii Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal ođđajagimánu 15. beaivvi .
Blir avgiftene ikke betalt innen fristen , skal en tilleggsavgift på 50 prosent betales innen 30. april samme år .Jus divvagat eai máksojuvvo rivttes áigái , de šaddá máksit 50 proseanta sturrosaš liigedivvaga ovdal seamma jagi cuoŋománu 30 .
Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá earenoamáš dilálašvuođaid vuođul dás spiehkkut .
Rettigheten faller bort dersom tilleggsavgiften ikke blir betalt innen fristen .Vuoigatvuođa manaha jus liigedivat ii máksojuvvo ovdal mearriduvvon áigemeari loahpa .
Departementet kan gi forskrift om størrelsen på årsavgift etter første ledd og om betalingen av disse .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa mas divvaga sturrodat vuosttaš lađđasa mielde mearriduvvo , ja movt dat galgá máksojuvvot .
Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten .Departemeanta sáhttá láhkaásahusas mearridit ahte dat guhte roggá stáhta minerálaid galgá máksit jahkásaš divvaga stáhtii .
§ 57 . Årsavgift til grunneieren§ 57 . Jahkedivat eanaeaiggádii
Utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale grunneieren en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes .Stáhta minerálaid roggi galgá eanaeaiggádii máksit jahkásaš divvaga mii lea 0,5 proseanta roggojuvvon minerálaid oppalaš gávpejorus .
Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling 31. mars året etter .Jahkásaš divat galgá máksojuvvot ovdal čuovvovaš jagi njukčamánu 31 . beaivvi .
Er det flere grunneiere i utvinningsområdet , fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier i utvinningsområdet .Jus leat máŋga eanaeaiggáda rogganguovllus , juhkkojuvvo divat eaiggádiid gaskkas dan ektui man viiddis eanagáhppálagat sis leat rogganguovllus .
Tvist om beregningen eller fordelingen av avgiften avgjøres ved skjønn , jf. § 53 .Nággu divvaga meroštallama ja juogadeami birra mearriduvvo árvvošteami bakte , vrd. § 53 .
Departementet kan gi forskrift om beregningen av årsavgiften og om plikt til å føre protokoll for beregningen .Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit movt meroštallat jahkedivvaga ja geatnegasvuođa čállit beavdegirjji divvaga meroštallama birra .
§ 58 . Forhøyet grunneieravgift i Finnmark§ 58 . Aliduvvon eanaeaiggátdivat
For utvinning av statens mineraler på Finnmarkseiendommens grunn kan departementet ved forskrift fastsette en høyere årsavgift til grunneier enn angitt i § 57 første ledd første punktum .Finnmárkkus Minerálaid roggama oktavuođa Finnmárkkuopmodaga eatnamiin de sáhttá departemeanta láhkaásahusa bakte mearridit alit jahkedivvaga eanaeaiggádii go mii lea mearriduvvon § 57 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggás .
Kapittel 11 .Kapihtal 11 .
TilsynGoziheapmi
§ 59 . Tilsyn§ 59 . Goziheapmi
Direktoratet for mineralforvaltning skal føre tilsyn med at a ) undersøkelse , herunder prøveuttak , og drift foregår på en bergfaglig forsvarlig måte i samsvar med lovens krav , b ) vilkår , godkjent driftsplan og pålegg gitt i eller i medhold av denne lov overholdes , c ) sikrings- og oppryddingsplikten etterleves , og d ) arbeider ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet .Minerálahálddašandirektoráhtta galgá gozihit ahte : a ) iskkadeapmi , geahččalanroggan , ja doaibma čađahuvvo báktefágalaš dohkálaš vuogi mielde nu movt láhka gáibida , b ) eavttut , dohkkehuvvon doaibmaplána ja gohččumat dán lága vuođul čuvvojuvvojit , c ) sihkkarastin- ja čorgengeatnegasvuohta doahttaluvvo , ja ahte d ) bargu ii dagat dárbbašmeahttun nuoskkideami dahje dárbbašmeahttun birasvahága .
§ 60 . Undersøkelser og rett til opplysninger ved tilsyn§ 60 . Iskkadeamit ja riekti oažžut dieđuid goziheami oktavuođas
Direktoratet for mineralforvaltning skal ved tilsyn ha uhindret tilgang til områder og anlegg og kunne foreta nødvendige undersøkelser av slike områder og anlegg .Minerálahálddašandirektoráhtta galgá goziheami oktavuođas eastatkeahttá beassat guovlluide ja rusttegiidda vai guovlluid ja rusttegiid sáhttá dárkkistit .
Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem for Direktoratet for mineralforvaltning opplysninger , dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet .Hukseheaddji geatnegahttojuvvo gohččuma vuođul addit dieđuid , dokumeanttaid dahje eará ávdnasiid Minerálahálddašandirektoráhtii maid sii dárbbašit goziheami oktavuođas .
Når særlige grunner tilsier det , kan slike opplysninger etter pålegg kreves av andre .Sierranas ákkaid vuođul , de earát maiddái sáhttát gohččuma vuođul gáibidit oažžut dákkár dieđuid .
Utgiftene til tilsyn kan kreves dekket av den som tilsynet retter seg mot .Gozihangoluid sáhttá dat guhte gozihuvvo šaddat máksit
§ 61 . Internkontroll§ 61 . Siskkáldas dárkkisteapmi
Departementet kan gi forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa siskkáldas dárkkisteami ja siskkáldas dárkkistanvuogádagaid birra vai sihkkarastá ahte láhkagáibádusat čuvvojuvvojit .
Kapittel 12 . Forvaltningstiltak og administrative sanksjonerKapihtal 12 . Hálddašandoaimmat ja hálddahuslaš ráŋggáštusat
§ 62 . Pålegg§ 62 . Gohččun
Direktoratet for mineralforvaltning kan gi pålegg om å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av loven .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá gohččut njulget dahje bissehit doaimma mii rihkku mearrádusaid dahje láhkamearrádusaid .
I pålegget skal det settes en frist for oppfyllelse .Gohččumis galgá ollášuhttináigemeari ovdanboahtit .
§ 63 . Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet for mineralforvaltning§ 63 . Minerálahálddašandirektoráhta gaskkahis čađaheapmi
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven , kan Direktoratet for mineralforvaltning sørge for å iverksette tiltaket .Jus ovddasvástideaddji ii doahttal doaibmagohččumiid čuovvut mat dán lága vuođul leat mearriduvvon , de Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá fuolahit ollášuhttima .
Tiltak kan iverksettes uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge overhengende fare , eller dersom det etter omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige .Doaimmat sáhttet čađahuvvot almmá ráhkkaneaddji gohččuma haga jus lea dárbbašlaš eastadeames vuordi várálašvuođa , dahje ahte lea váttis gávdnat su gii ovddasvástádusa guoddá .
Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige .Goluid dákkár doaimmaid čađaheamis sáhttá gáibidit ahte ovddasvástideaddji máksá .
Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg .Gollomáksima gáibádus lea bággopántideami vuođđun .
§ 64 . Midlertidig stans av virksomhet§ 64 . Doaimma gaskaboddosaš orusteapmi
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven , kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve midlertidig stans av virksomheten .Jus ovddasvástideaddji ii doahttal lága dahje láhkavuođu mearriduvvon gohččumiid dahje doaimmaid , sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta gáibidit doaimma gaskaboddosaččat orustuvvot .
Direktoratet for mineralforvaltning kan iverksette midlertidig stans av virksomheten uten forutgående pålegg dersom dette er nødvendig for å avverge overhengende fare .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá čađahit gaskaboddosaš orusteami almmá ráhkkaneaddji gohččuma haga jus lea dárbun vai sáhttá eastadit vuordi várálašvuođa .
Utgiftene til å stanse virksomheten kan kreves dekket av den ansvarlige .Goluid dákkár doaimmaid čađaheamis sáhttá gáibidit ahte ovddasvástideaddji máksá .
Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg .Gollomáksima gáibádus lea bággopántideami vuođđun .
§ 65 . Endring og tilbakekall av tillatelse mv. .§ 65 . Lobi rievdadeapmi ja máhcaheapmi jna. .
Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven eller forskrift i medhold av loven , eller sette nye vilkår , og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake dersom a ) det foreligger grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven , b ) innehaveren av tillatelsen ikke etterkommer pålegg etter § 62 , c ) tillatelsen er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning , d ) vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen er bortfalt , eller e ) det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler .Departemeanta ja Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttet fámuhuhttit dahje rievdadit doaibmalobi eavttuid mat lága dahje láhkii gullevaš láhkaásahusa vuođul lea juolluduvvon , dahje bidjat ođđa eavttuid , ja maiddái máhcahit doaibmalobi jus : a ) máŋgii ja roavvát rihkku láhkamearrádusaid dahje dán lága vuođul mearrádusaid , b ) doaibmalobi eaiggát ii doahttal gohččosiid mearriduvvon § 62 vuođul , c ) doaibmalobi lea ožžon boasttu dieđuid vuođul dahje lea addán dievasmeahttun dieđuid mearkkašahtti dilálašvuođaid birra , d ) mearkkašahtti eavttut mat ledje vuođđun dalle go doaibmalohpi juolluduvvui leat jávkan , dahje e ) mii muđui ovdanboahtá gustojeaddji rievdadannjuolggadusain .
Endring og tilbakekall av tillatelse etter første ledd kan gjøres tidsbegrenset .Doaibmalobi rievdadeapmi dahje máhcaheapmi vuosttaš lađđasa mielde sáhttá áigeráddjejuvvot .
Tidsbegrenset endring og tilbakekall kan gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres .Áigeráddjejuvvon rievdadeapmi ja máhcaheapmi sáhttá leat evttolažžan dan ektui ahte dihto dilálašvuođat buoriduvvojit dahje rievdaduvvojit .
Ved avgjørelser etter paragrafen her skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en endring eller et tilbakekall vil påføre innehaveren av tillatelsen , og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet for øvrig vil medføre .Mearrádusat dán paragráfa mielde galget vuhtiiváldit vejolaš ekonomalaš vahágiid ja váivvádusaid maid doaibmalobi eaiggát sáhttá šaddat gillát sáhttá jus lohpi rievdaduvvo dahje máhcahuvvo , ja ovdamuniid ja váivvádusaid maid rievdadeapmi dahje máhcaheapmi muđui mielddisbuktá .
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall av tillatelser .Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa doaibmalobi rievdadeami ja máhcaheami birra .
§ 66 . Tvangsmulkt§ 66 . Bággensáhkku
For å sikre at bestemmelsene i loven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført , kan Direktoratet for mineralforvaltning treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller statskassen .Dáhkideames ahte láhkamearrádusat ja mearrádusat dán lága vuođul doahttaluvvojit , sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta mearridit bággensáhku man galgá stáhtii máksit .
Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget .Bággensáhkku sáhttá mearriduvvot go fuomášuvvo ahte juogo lága dahje dan olis mearrádus lea rihkkojuvvon .
Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet .Bággensáhku šaddá máksit das rájes go livččii galgan njulget dahje buoridit dili .
Dersom særlige grunner tilsier det , kan tvangsmulkt fastsettes på forhånd , og løper da fra en eventuell overtredelse tar til .Jus leat earenoamáš ákkat , sáhttá bággensáhku ovdalgihtii juo mearridit , ja doaibmá dan beaivvi rájes go vejolaš rihkkun dáhpáhuvvá .
Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer , eller at den forfaller for hver overtredelse .Maiddái sáhttá mearriduvvot ahte bággensáhku galgá máksit nu guhka go lobihisvuohta bistá , dahje galgá máksojuvvot maŋŋil juohke rihkkuma .
Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll .Bággensáhkku dattetge ii mearriduvvo jus váilevaš doahttaleami sivvan leat dilálašvuođat maid son geas lea ovddasvástádus ii hálddaš .
Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt .Bággensáhkku sáhttá mearriduvvot juogo bisánkeahtes sáhkkun dahje hávális sáhkkun .
Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen .Bággensáhku dubmejuvvo máksit son guhte ovddasvástida rihkkumuša .
Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning , skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges dette .Jus rihkkun lea dáhpáhuvvan juogo fitnodaga dahje eará lihtu namas , de dat dábálaččat šaddá máksit sáhku .
Er tvangsmulkt ilagt et selskap som inngår i et konsern , kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap .Jus gávpevuođđudus , mii lea oassin konsearnas dubmejuvvo máksit bággensáhku , de sáhttá gáibidit ahte váldogávpevuođđudus máksá mearriduvvon bággensáhku .
Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt , hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten .Jus leat máŋga ovddasvástideaddji maŋŋil bággensáhku mearrádusa , de sii maiddái čatnasit máksit bággensáhku ovttas .
Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg .Bággensáhku geasku lea bággopántideami vuođđun .
Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá earenoamáš dilálašvuođaid vuođul luohpat mearriduvvon bággensáhku .
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt , herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet , fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt .Departemeanta sáhttá láhkaásahusain mearridit dárkilat mearrádusaid bággensáhku birra , dákko bakte bággensáhku sturrodaga ja bisttu , bággensáhku mearrideami ja bággensáhku luohpama .
§ 67 . Overtredelsesgebyr§ 67 . Rihkkundivat
Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov , å betale et pengebeløp til statskassen ( overtredelsesgebyr ) .Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá geatnegahttit su guhte rihkku láhkamearrádusaid dahje mearrádusaid dán lága olis , máksit ruhtasupmi stáhtii ( Rihkkundivat ) .
Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser .Fysalaš olbmot sáhttet dušše šaddat máksit rihkkundivvaga dáhtolaš dahje ávvirmeahttun rihkkumiid dihte .
Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll .Fitnodaga ii sáhte geatnegahttit máksit rihkkundivvaga jus rihkkuma sivat leat dilálašvuođat olggobealde fitnodaga hálddu .
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er og graden av skyld .Go árvvoštallá galgá go mearridit rihkkundivvaga ja divvaga sturrodaga de galgá earret eará árvvoštallat rihkkuma duođalašvuođa ja man muddui siva guoddá .
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg .Rihkkundivvaga mearrádus lea bággopántideami vuođđun .
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr , herunder om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr , om størrelsen på overtredelsesgebyret , om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelsesgebyr .Departemeanta sáhttá láhkaásahusas addit dárkilat mearrádusaid rihkkudivvaga birra , dakko bakte eavttuid rihkkudivvaga mearrideames , rihkkundivvaga sturrodaga , reanttuid ja liigedivvaga jus rihkkundivat ii máksojuvvo mearreáiggis ja rihkkundivvaga luohpama birra .
21 polsk-norske kulturprosjekter får støtte - regjeringen.no21 polskkalaš-norgalaš kulturprošeavtta ožžot doarjaga
21 polsk-norske kulturprosjekter får støtte21 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dál dohkkehuvvon ruhtaduvvot Kulturlonohallanfoanddas.
21 nye samarbeidsprosjekter er nå godkjent for finansiering fra Kulturutvekslingsfondet.21 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dál dohkkehuvvon ruhtaduvvot Kulturlonohallanfoanddas.
Prosjektene omfatter scenekunst, musikk, kulturarv, billedkunst, litteratur og arkiv og involverer aktiviteter i både Polen, Norge og Island.Prošeavttat fátmmastit lávdedáidaga, musihka, kulturárbbi, govvadáidaga, girjjálašvuođa ja arkiivva ja dat siskkildit doaimmaid sihke Buolas, Norggas ja Islánddas.
Prosjekter som mottar støtte etter 4. utlysningsrunde (pdf)Prošeavttat mat ožžot doarjaga 4. almmuhanvuoru maŋŋá (pdf)
– Kulturutvekslingsfondet er et viktig bidrag til økt kunnskap og interesse for både norsk og polsk kultur, og er et eksempel på hvordan EØS-midlene bidrar til stadig tettere polsk-norsk kontakt og samarbeid.– Kulturlonohallanfoanda lea dehálaš veahkki mii váikkuha lasihit máhtu ja beroštumi sihke Norgga ja Buola kultuvrras, ja dat lea dakkár ovdamearka mii čájeha ahte EØS-ruđat dađistaga buoridit Buola ja Norgga gaskasaš oktavuođaid ja ovttasbarggu.
Det er stor interesse for fondet både i Norge og Polen og gode og spennende prosjekter innenfor et bredt spekter av kultursektoren har fått støtte, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.Beroštupmi foanddas lea stuoris sihke Buolas ja Norggas ja buorit ja gelddolaš prošeavttat mat gokčet kultursuorggi viidát, leat ožžon ruhtadoarjaga foanddas, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Kulturutvekslingsfondet med Polen ble etablert i 2008 og forvaltes av det polske kulturdepartementet.Kulturlonohallanfoanda Buolain ásahuvvui jagi 2008 ja dan hálddaša Buola kulturdepartemeanta.
Fondet utgjør totalt nærmere 90 millioner kroner og finansieres i hovedsak av norske EØS-midler.Foanddas leat lagabui 90 milj. ruvnno ja dan ruhtadit eanaš norgalaš EØS-ruđat.
Fondet støtter kulturell utveksling i form av samarbeidsprosjekter mellom polske søkere og partnere fra Norge, Island eller Liechtenstein.Foanda doarju kultuvrralaš lonohallama mat leat Buola oasálaččaid ja ohcciid ja Norgga, Islándda ja Lichtensteina oasálaččaid ja ohcciid ovttasbargoprošeavttat.
Målet er å styrke dialogen og det kulturelle samarbeidet mellom Polen og giverlandene.Ulbmil lea nanosmahttit Buola ja juolludeaddji riikkaid gaskasaš gulahallama ja kultuvrralaš ovttasbarggu.
Dette er den fjerde av i alt fem planlagte utlysninger.Dát lea njealját oktiibuot viđa plánejuvvon almmuheamis.
Siste søknadsrunde vil bli utlyst i begynnelsen av mars i år.Maŋimus ohcanvuorru galgá almmuhuvvot njukčamánu álggus dán jagi.
Nærmere opplysninger om prosjektene og søknadsprosessen finnes på Kulturutvekslingsfondets hjemmeside.Eanet dieđuid prošeavttaid ja ohcanproseassaid birra leat gávdnamis dás: Kulturlonohallanfoandda ruoktosiidu.
Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med fondet i Norge, i samarbeid med Norsk kulturråd, ABM-utvikling og Riksantikvaren.Kulturdepartemeanta oktiiordne foandabarggu Norggas, ovttasráđiid Norgga kulturráđiin, ABM-ovddidemiin ja Riikkaantikvárain.
Du kan også henvende deg til:.Don sáhtát maiddái váldit oktavuođa dása: kulturlonohallanfoanda@kud.dep.no.
22. konsesjonsrunde – stor interesse for nordlige havområder - regjeringen.no22. konsešuvdnavuorru – stuora beroštupmi davvi áhpeguovlluide
Ved utløpet av søknadsfristen for 22. konsesjonsrunde på norsk kontinentalsokkel har Olje- og energidepartementet mottatt søknader fra 36 selskaper.Ohcanáigemearrái 22. konsešuvnavurrui norgga nannánjuolggis lea Oljo- ja energiijadepartemeanta vuostáiváldán ohcamiid 36 fitnodagas.
Departementet tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser før sommeren 2013.Departemeanta jurddaša ođđa bohkanlobiid juolludit ovdal 2013 geasi.
- Det er gledelig å se så stor og bred interesse for 22. konsesjonsrunde.- Lea illudahtti ahte lea ná stuora ja viiddis beroštupmi 22. konsešuvdnavurrui.
De positive leteresultatene på norsk sokkel de siste år er en viktig start på vårt arbeid for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel på lang sikt.Positiivvalaš ohcanbohtosat norgga nannánjuolggis maŋemus jagiid leat dehálaš vuolggan min bargui bisuhit guhkitáigái doaimmaid norgga nannánjuolggis.
Videre utforskning i åpnet areal er et nøkkelelement for å få dette til, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.Viidáset diđošteamit rahppojuvvon areálas leat čoavddaelemeantan jus dan galgá nagodit joksat, dadjá oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe.
Denne konsesjonsrunden er rettet mot de mindre utforskede områdene i Barentshavet og i Norskehavet.Dát konsešuvdnavuorru lea smávit guovlluid váste mat eai leat nu diđoštuvvon Barentsábis ja Norggaábis.
86 blokker ble utlyst i 22. konsesjonsrunde fordelt på 14 blokker i Norskehavet og 72 blokker i Barentshavet.86 bohkanguovllu almmuhuvvojedje 22. Konsešuvdnavuorus juohkásan 14 bohkanguvlui Norggaábis ja 72 bohkanguvlui Barentsábis.
- Det er stor bredde i selskapene som søker og det er stor variasjon i områdene de har søkt på.- Fitnodagain mat ohcet leat hui máŋggaláganat ja lea stuora erohus makkár guovlluide leat ohcan.
Dette er svært positivt og viser at næringen har stor tro på våre nordlige havområder, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.Dát lea hui positiivvalaš ja čájeha ahte ealáhusas lea stuora jáhkku min davvi áhpeguovlluide, dadjá oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe.
Når tilbudene til selskapene blir sendt ut før sommeren 2013 vil departementet offentliggjøre hvilke blokker som blir tildelt til hvilke selskaper med tilhørende arbeidsprogram.Go fálaldagat sáddejuvvojit fitnodagaide ovdal 2013 geasi, de departemeanta boahtá almmuhit makkár bohkanguovllut juolluduvvojit makkár fitnodagaide ja bargoprográmmaid mat daidda gullet.
Selskapene som har søkt om utvinningstillatelse er: Atlantic Petroleum AS.Fitnodagat mat leat ohcan bohkanlobi leat: Atlantic Petroleum AS.
, AS Norske Shell, Bayerngas Norge AS., AS Norske Shell, Bayerngas Norge AS.
, BG Norge AS., BG Norge AS.
, BP Norge AS., BP Norge AS.
, Centrica Resources Norge AS., Centrica Resources Norge AS.
, Concedo ASA., Concedo ASA.
, ConocoPhillips Skandinavia AS., ConocoPhillips Skandinavia AS.
, Dana Petroleum Norway AS., Dana Petroleum Norway AS.
, Det norske oljeselskap ASA., Det norske oljeselskap ASA.
, Dong E &P Norge AS., Dong E &P Norge AS.
, E. ON E &P Norge AS., E. ON E &P Norge AS.
, Edison International SpA, Eni Norge AS., Edison International SpA, Eni Norge AS.
, Faroe Petroleum Norge AS., Faroe Petroleum Norge AS.
, GDF SUEZ E &P Norge AS., GDF SUEZ E &P Norge AS.
, Idemitsu Petroleum Norge AS., Idemitsu Petroleum Norge AS.
, Lukoil Oil Company, Lundin Norway AS., Lukoil Oil Company, Lundin Norway AS.
, Maersk Oil Norway AS., Maersk Oil Norway AS.
, Moeco Oil & Gas Norge AS., Moeco Oil & Gas Norge AS.
, North Energy ASA., North Energy ASA.
, OMV Norge AS., OMV Norge AS.
, PGNiG Norway AS., PGNiG Norway AS.
, Repsol Exploration Norge AS., Repsol Exploration Norge AS.
, Rocksource ASA., Rocksource ASA.
, RN Nordic Oil AS., RN Nordic Oil AS.
, RWE Dea Norge AS., RWE Dea Norge AS.
, Skagen44 AS., Skagen44 AS.
, Spring Energy Norway AS., Spring Energy Norway AS.
, Statoil Petroleum AS., Statoil Petroleum AS.
, Suncor Energy Norge AS., Suncor Energy Norge AS.
, Total E &P Norge AS., Total E &P Norge AS.
, Tullow Oil, Valiant Petroleum og Wintershall Norge ASA., Tullow Oil, Valiant Petroleum og Wintershall Norge ASA.
Regjeringen lyste ut 22. konsesjonsrunde 26. juni 2012.Ráđđehus almmuhii 22. konsešuvdnavuoru geassemánu 22.b.2012:s.
Mer informasjon om 22. konsesjonsrunde finnes i pressemeldingen av 26. juni.Eambbo dieđuid 22. konsešuvdnavuoru birra gávnnat geassemánu 26. b. preassadieđáhusas.
Her finnes også kart over de utlyste blokkene.Dáppe gávdnojit maiddái kárttat mat čájehit almmuhuvvon bohkanguovlluid.
23 millioner til ombygging av Vikersund skiflygingsbakke - regjeringen.no23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii
23 millioner til ombygging av Vikersund skiflygingsbakkeKulturdepartemeanta addá 23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii.
Kulturdepartementet gir 23 millioner kroner til ombygging av skiflygingsbakken i Vikersund.Kulturdepartemeanta addá 23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii.
- Vikersund er nasjonalarena for skiflyging og et anlegg på internasjonalt toppnivå som vi kan være stolte av, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.- Vikersund lea riikkavalaštallanbáiki sabetsattáhallama várás ja lea valaštallanrusttet mii lea riikkaidgaskasaš njunušdásis man geažil mii galgat leat rámis, cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt.
- Anlegget i Vikersund er viktig for å ta vare på den norske skitradisjonen slik at vi kan arrangere internasjonale mesterskap i framtiden.– Vikersunda sattáhallanrusttet lea dehálaš go mii galgat seailluhit Norgga sabetárbevieruid nu ahte mii sáhttit lágidit riikkaidgaskasaš meašttirsattáhallamiid boahttevaš áiggi.
Jeg er imponert over det sterke lokale engasjementet og den enorme dugnadsinnsatsen som er lagt ned for å holde anlegget i topp stand, sier kulturministeren.Mun lean vávastuvvan báikkálaš olbmuid nana áŋgiruššamis ja hirpmus rahčamis álbmogasii mii dahkkojuvvo doalahan dihtii rusttega ortnegis ja bajimus dásis, dadjá kulturministtar.
Vikersund er tildelt VM i skiflyging i 2012 og arrangerer prøve-VM i skiflyging i 2011.Vikersund lea ožžon Máilmmemeaštirsattáhallamiid jagi 2012 ja lágida geahččalan-máilmmemeašttir- sattáhallamiid jagi 2011.
Tilskuddet skal brukes til ombygging og modernisering av anlegget.Juolludus galgá geavahuvvot rusttega nuppástuhttinhuksemii ja ođasmahttimii.
Dette innebærer blant annet endring av bakkeprofilen, nytt fartsoppbygg, utstyr for snøproduksjon og teknisk anlegg.Dat mielddisbuktá ee. ahte luohká profiila ferte rievdaduvvot, ođđa leaktoaddi ráhkadus ferte huksejuvvot, muohtabuvttadanrusttet ja teknihkalaš rusttegat fertejit hákkojuvvot.
Fra venstre: Roger Ryberg, fylkesordfører i Buskerud, Sverre Seberg, president i Norges Skiforbund, Martin Kolberg, stortingsrepresentant for AP Buskerud, kulturminister Anniken Huitfeldt, Per Willy Holseter, styreleder i stiftelsen Vikersund Hoppsenter og Terje Bråthen, ordfører i Modum.Gurut bealde: Roger Ryberg, Buskeruda fylkkasátnejođiheaddji, Sverre Seberg, Norgga Sabetlihtu presideanta, Martin Kolberg, Buskeruda bargiidbellodaga stuorradiggeáirras, kulturministtar Anniken Huitfeldt, Per Willy Holseter, Vuođđudusa Vikersund Hoppsenter stivrajođiheaddji ja Terje Bråthen, Moduma suohkana sátnejođiheaddji.
Foto: Kulturdepartementet.Govva: Kulturdepartemeanta.
275 kommuner får midler fra Den kulturelle spaserstokken - regjeringen.no275 kommuner får midler fra Den kulturelle spaserstokken - regjeringen.no
275 kommuner får midler fra Den kulturelle spaserstokken275 kommuner får midler fra Den kulturelle spaserstokken
Kulturdepartementet har mottatt i alt 281 søknader, og det totale søknadsbeløpet var på ca. 54 mill. kroner.Kulturdepartementet har mottatt i alt 281 søknader, og det totale søknadsbeløpet var på ca. 54 mill. kroner.
Kulturdepartementet har besluttet at 275 kommuner får tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken i år.Kulturdepartementet har besluttet at 275 kommuner får tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken i år.
Den kulturelle spaserstokken sørger for et profesjonelt kulturtilbud til eldre.Den kulturelle spaserstokken sørger for et profesjonelt kulturtilbud til eldre.
Den kulturelle spaserstokken stimulerer til samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren i kommunene, slik at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet.Den kulturelle spaserstokken stimulerer til samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren i kommunene, slik at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet.
Midlene deles ut etter søknad fra kommunene.Midlene deles ut etter søknad fra kommunene.
I statsbudsjettet for 2010 er det bevilget til sammen 28 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken på Kulturdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter, med henholdsvis 14 mill. kroner fra hvert departement.I statsbudsjettet for 2010 er det bevilget til sammen 28 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken på Kulturdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter, med henholdsvis 14 mill. kroner fra hvert departement.
For en del av kommunene som får tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken i 2010 ligger et samarbeid mellom flere kommuner til grunn for tilskuddet.For en del av kommunene som får tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken i 2010 ligger et samarbeid mellom flere kommuner til grunn for tilskuddet.
Tilskuddsbrev vil sendes i løpet av oktober / november.Tilskuddsbrev vil sendes i løpet av oktober / november.
Den kulturelle spaserstokken ble etablert som en ordning i 2007 med en bevilgning på 10 millioner kroner.Den kulturelle spaserstokken ble etablert som en ordning i 2007 med en bevilgning på 10 millioner kroner.
I tråd med Kulturløftet II vil regjeringen fram til 2014 arbeide for å tredoble satsningen på den kulturelle spaserstokken og gjøre ordningen permanent.I tråd med Kulturløftet II vil regjeringen fram til 2014 arbeide for å tredoble satsningen på den kulturelle spaserstokken og gjøre ordningen permanent.
Tilskudd pr. fylke:Tilskudd pr. fylke:
Total Østfold 995 000 kroner: Moss kommune 180 000 kroner Sarpsborg kommune 200 000 kroner Fredrikstad kommune 200 000 kroner Askim kommune 90 000 kroner Marker kommune 30 000 kroner Hvaler kommune 60 000 kroner Skiptvedt kommune 35 000 kroner Trøgstad kommune 20 000 kroner Hobøl kommune 40 000 kroner Eidsberg kommune 20 000 kroner Halden kommune 80 000 kroner Rygge kommune 40 000 kronerTotal Østfold 995 000 kroner: Moss kommune 180 000 kroner Sarpsborg kommune 200 000 kroner Fredrikstad kommune 200 000 kroner Askim kommune 90 000 kroner Marker kommune 30 000 kroner Hvaler kommune 60 000 kroner Skiptvedt kommune 35 000 kroner Trøgstad kommune 20 000 kroner Hobøl kommune 40 000 kroner Eidsberg kommune 20 000 kroner Halden kommune 80 000 kroner Rygge kommune 40 000 kroner
Totalt Akershus 1 695 000 kroner: Bærum kommune 220 000 kroner Asker kommune 190 000 kroner Lørenskog kommune 160 000 kroner Skedsmo kommune 180 000 kroner Aurskog-Høland kommune 50 000 kroner Sørum kommune 220 000 kroner Enebakk kommune 50 000 kroner Ås kommune 15 000 kroner Ski kommune 90 000 kroner Eidsvoll kommune 20 000 kroner Nannestad kommune 20 000 kroner Frogn kommune 40 000 kroner Nesodden kommune 150 000 kroner Ullensaker kommune 120 000 kroner Nes kommune 40 000 kroner Nittedal kommune 130 000 kronerTotalt Akershus 1 695 000 kroner: Bærum kommune 220 000 kroner Asker kommune 190 000 kroner Lørenskog kommune 160 000 kroner Skedsmo kommune 180 000 kroner Aurskog-Høland kommune 50 000 kroner Sørum kommune 220 000 kroner Enebakk kommune 50 000 kroner Ås kommune 15 000 kroner Ski kommune 90 000 kroner Eidsvoll kommune 20 000 kroner Nannestad kommune 20 000 kroner Frogn kommune 40 000 kroner Nesodden kommune 150 000 kroner Ullensaker kommune 120 000 kroner Nes kommune 40 000 kroner Nittedal kommune 130 000 kroner
Totalt Oslo 750 000 kroner: Oslo kommune 750 000 kronerTotalt Oslo 750 000 kroner: Oslo kommune 750 000 kroner
Totalt Hedmark 1 525 000 kroner: Kongsvinger kommune 150 000 kroner Hamar kommune 220 000 kroner Grue kommune 90 000 kroner Ringsaker kommune 200 000 kroner Sør-Odal kommune 50 000 kroner Åsnes kommune 70 000 kroner Elverum kommune 300 000 kroner Os i Østerdalen 100 000 kroner Nord-Odal kommune 25 000 kroner Tolga kommune 35 000 kroner Trysil kommune 35 000 kroner Stange kommune 90 000 kroner Løten kommune 70 000 kroner Tynset kommune 50 000 kroner Eidskog kommune 40 000 kronerTotalt Hedmark 1 525 000 kroner: Kongsvinger kommune 150 000 kroner Hamar kommune 220 000 kroner Grue kommune 90 000 kroner Ringsaker kommune 200 000 kroner Sør-Odal kommune 50 000 kroner Åsnes kommune 70 000 kroner Elverum kommune 300 000 kroner Os i Østerdalen 100 000 kroner Nord-Odal kommune 25 000 kroner Tolga kommune 35 000 kroner Trysil kommune 35 000 kroner Stange kommune 90 000 kroner Løten kommune 70 000 kroner Tynset kommune 50 000 kroner Eidskog kommune 40 000 kroner
Totalt Oppland 1 345 000 kroner: Lillehammer kommune 260 000 kroner Gjøvik kommune 120 000 kroner Gran kommune 170 000 kroner Sel kommune 100 000 kroner Østre Toten kommune 100 000 kroner Dovre kommune 40 000 kroner Øyer kommune 85 000 kroner Vestre Toten kommune 180 000 kroner Øystre Slidre kommune 55 000 kroner Vestre Slidre kommune 20 000 kroner Gausdal kommune 100 000 kroner Etnedal kommune 35 000 kroner Sør-Fron kommune 35 000 kroner Vang kommune 45 000 kroner Ringebu kommune 80 000 kronerTotalt Oppland 1 345 000 kroner: Lillehammer kommune 260 000 kroner Gjøvik kommune 120 000 kroner Gran kommune 170 000 kroner Sel kommune 100 000 kroner Østre Toten kommune 100 000 kroner Dovre kommune 40 000 kroner Øyer kommune 85 000 kroner Vestre Toten kommune 180 000 kroner Øystre Slidre kommune 55 000 kroner Vestre Slidre kommune 20 000 kroner Gausdal kommune 100 000 kroner Etnedal kommune 35 000 kroner Sør-Fron kommune 35 000 kroner Vang kommune 45 000 kroner Ringebu kommune 80 000 kroner
Totalt Buskerud 2 220 000 kroner: Drammen kommune 280 000 kroner Kongsberg kommune 1 000 000 kroner Lier kommune 160 000 kroner Hole kommune 150 000 kroner Hemsedal kommune 30 000 kroner Nedre Eiker kommune 130 000 kroner Røyken kommune 140 000 kroner Hol kommune 50 000 kroner Ål kommune 80 000 kroner Gol kommune 30 000 kroner Hurum kommune 90 000 kroner Øvre Eiker kommune 80 000 kronerTotalt Buskerud 2 220 000 kroner: Drammen kommune 280 000 kroner Kongsberg kommune 1 000 000 kroner Lier kommune 160 000 kroner Hole kommune 150 000 kroner Hemsedal kommune 30 000 kroner Nedre Eiker kommune 130 000 kroner Røyken kommune 140 000 kroner Hol kommune 50 000 kroner Ål kommune 80 000 kroner Gol kommune 30 000 kroner Hurum kommune 90 000 kroner Øvre Eiker kommune 80 000 kroner
Totalt Vestfold 1 480 000 kroner: Horten kommune 300 000 kroner Tønsberg kommune 150 000 kroner Sandefjord kommune 260 000 kroner Holmestrand kommune 350 000 kroner Stokke kommune 100 000 kroner Sande kommune 60 000 kroner Svelvik kommune 80 000 kroner Larvik kommune 180 000 kronerTotalt Vestfold 1 480 000 kroner: Horten kommune 300 000 kroner Tønsberg kommune 150 000 kroner Sandefjord kommune 260 000 kroner Holmestrand kommune 350 000 kroner Stokke kommune 100 000 kroner Sande kommune 60 000 kroner Svelvik kommune 80 000 kroner Larvik kommune 180 000 kroner
Totalt Telemark 1 130 000 kroner: Porsgrunn kommune 280 000 kroner Skien kommune 150 000 kroner Vinje kommune 50 000 kroner Bamble kommune 80 000 kroner Sauherad kommune 70 000 kroner Nome kommune 80 000 kroner Kragerø kommune 50 000 kroner Bø kommune 40 000 kroner Notodden kommune 200 000 kroner Tokke kommune 40 000 kroner Siljan kommune 10 000 kroner Drangedal kommune 80 000 kronerTotalt Telemark 1 130 000 kroner: Porsgrunn kommune 280 000 kroner Skien kommune 150 000 kroner Vinje kommune 50 000 kroner Bamble kommune 80 000 kroner Sauherad kommune 70 000 kroner Nome kommune 80 000 kroner Kragerø kommune 50 000 kroner Bø kommune 40 000 kroner Notodden kommune 200 000 kroner Tokke kommune 40 000 kroner Siljan kommune 10 000 kroner Drangedal kommune 80 000 kroner
Totalt Aust-Agder 825 000 kroner: Risør kommune 100 000 kroner Grimstad kommune 170 000 kroner Tvedestrand kommune 70 000 kroner Lillesand kommune 90 000 kroner Birkenes kommune 115 000 kroner Evje og Hornnes 20 000 kroner Froland kommune 40 000 kroner Bykle kommune 20 000 kroner Arendal kommune 200 000 kroner Gjerstad kommune 20 000 kronerTotalt Aust-Agder 825 000 kroner: Risør kommune 100 000 kroner Grimstad kommune 170 000 kroner Tvedestrand kommune 70 000 kroner Lillesand kommune 90 000 kroner Birkenes kommune 115 000 kroner Evje og Hornnes 20 000 kroner Froland kommune 40 000 kroner Bykle kommune 20 000 kroner Arendal kommune 200 000 kroner Gjerstad kommune 20 000 kroner
Totalt Vest Agder 1 120 000 kroner: Kristiansand kommune 550 000 kroner Søgne kommune 100 000 kroner Flekkefjord kommune 75 000 kroner Vennesla kommune 100 000 kroner Mandal kommune 30 000 kroner Kvinesdal kommune 50 000 kroner Sirdal kommune 20 000 kroner Lindesnes kommune 70 000 kroner Songdalen kommune 50 000 kroner Lyngdal kommune 50 000 kroner Farsund kommune 25 000 kronerTotalt Vest Agder 1 120 000 kroner: Kristiansand kommune 550 000 kroner Søgne kommune 100 000 kroner Flekkefjord kommune 75 000 kroner Vennesla kommune 100 000 kroner Mandal kommune 30 000 kroner Kvinesdal kommune 50 000 kroner Sirdal kommune 20 000 kroner Lindesnes kommune 70 000 kroner Songdalen kommune 50 000 kroner Lyngdal kommune 50 000 kroner Farsund kommune 25 000 kroner
Totalt Rogaland 1 955 000 kroner: Haugesund kommune 210 000 kroner Klepp kommune 115 000 kroner Time kommune 170 000 kroner Hå kommune 130 000 kroner Karmøy kommune 180 000 kroner Stavanger kommune 250 000 kroner Gjesdal kommune 100 000 kroner Sandnes kommune 220 000 kroner Suldal kommune 90 000 kroner Vindafjord kommune 100 000 kroner Eigersund kommune 70 000 kroner Utsira kommune 10 000 kroner Sauda kommune 115 000 kroner Randaberg kommune 50 000 kroner Hjelmeland kommune 100 000 kroner Tysvær kommune 45 000 kronerTotalt Rogaland 1 955 000 kroner: Haugesund kommune 210 000 kroner Klepp kommune 115 000 kroner Time kommune 170 000 kroner Hå kommune 130 000 kroner Karmøy kommune 180 000 kroner Stavanger kommune 250 000 kroner Gjesdal kommune 100 000 kroner Sandnes kommune 220 000 kroner Suldal kommune 90 000 kroner Vindafjord kommune 100 000 kroner Eigersund kommune 70 000 kroner Utsira kommune 10 000 kroner Sauda kommune 115 000 kroner Randaberg kommune 50 000 kroner Hjelmeland kommune 100 000 kroner Tysvær kommune 45 000 kroner
Totalt Hordaland 2 562 000 kroner: Bergen kommune 650 000 kroner Fjell kommune 200 000 kroner Øygarden kommune 50 000 kroner Kvinnherad kommune 110 000 kroner Voss kommune 170 000 kroner Austrheim kommune 60 000 kroner Kvam herad 150 000 kroner Os kommune 130 000 kroner Askøy kommune 160 000 kroner Osterøy kommune 120 000 kroner Lindås kommune 100 000 kroner Vaksdal kommune 55 000 kroner Odda kommune 45 000 kroner Ullensvang herad 37 000 kroner Austevoll kommune 60 000 kroner Granvin Herad 20 000 kroner Etne kommune 55 000 kroner Fusa kommune 15 000 kroner Masfjorden kommune 15 000 kroner Radøy kommune 30 000 kroner Tysnes kommune 15 000 kroner Ulvik kommune 20 000 kroner Meland kommune 30 000 kroner Stord kommune 50 000 kroner Jondal kommune 40 000 kroner Bømlo kommune 150 000 kroner Sveio kommune 25 000 kronerTotalt Hordaland 2 562 000 kroner: Bergen kommune 650 000 kroner Fjell kommune 200 000 kroner Øygarden kommune 50 000 kroner Kvinnherad kommune 110 000 kroner Voss kommune 170 000 kroner Austrheim kommune 60 000 kroner Kvam herad 150 000 kroner Os kommune 130 000 kroner Askøy kommune 160 000 kroner Osterøy kommune 120 000 kroner Lindås kommune 100 000 kroner Vaksdal kommune 55 000 kroner Odda kommune 45 000 kroner Ullensvang herad 37 000 kroner Austevoll kommune 60 000 kroner Granvin Herad 20 000 kroner Etne kommune 55 000 kroner Fusa kommune 15 000 kroner Masfjorden kommune 15 000 kroner Radøy kommune 30 000 kroner Tysnes kommune 15 000 kroner Ulvik kommune 20 000 kroner Meland kommune 30 000 kroner Stord kommune 50 000 kroner Jondal kommune 40 000 kroner Bømlo kommune 150 000 kroner Sveio kommune 25 000 kroner
Totalt Sogn og fjordane 915 000 kroner: Førde kommune 220 000 kroner Fjaler kommune 120 000 kroner Balestrand kommune 20 000 kroner Jølster kommune 20 000 kroner Gaular kommune 50 000 kroner Selje kommune 35 000 kroner Vågsøy kommune 50 000 kroner Vik kommune 40 000 kroner Sogndal kommune 30 000 kroner Naustdal kommune 20 000 kroner Stryn kommune 60 000 kroner Eid kommune 10 000 kroner Flora kommune 70 000 kroner Gloppen kommune 30 000 kroner Aurland kommune 20 000 kroner Luster kommune 60 000 kroner Askvoll kommune 10 000 kroner Årdal kommune 10 000 kroner Solund kommune 40 000 kronerTotalt Sogn og fjordane 915 000 kroner: Førde kommune 220 000 kroner Fjaler kommune 120 000 kroner Balestrand kommune 20 000 kroner Jølster kommune 20 000 kroner Gaular kommune 50 000 kroner Selje kommune 35 000 kroner Vågsøy kommune 50 000 kroner Vik kommune 40 000 kroner Sogndal kommune 30 000 kroner Naustdal kommune 20 000 kroner Stryn kommune 60 000 kroner Eid kommune 10 000 kroner Flora kommune 70 000 kroner Gloppen kommune 30 000 kroner Aurland kommune 20 000 kroner Luster kommune 60 000 kroner Askvoll kommune 10 000 kroner Årdal kommune 10 000 kroner Solund kommune 40 000 kroner
Totalt Møre og Romsdal 1 287 000 kroner: Halsa kommune 60 000 kroner Ålesund kommune 270 000 kroner Volda kommune 140 000 kroner Sula kommune 110 000 kroner Giske kommune 80 000 kroner Haram kommune 100 000 kroner Sande kommune 65 000 kroner Gjemnes kommune 50 000 kroner Rindal kommune 50 000 kroner Fræna kommune 55 000 kroner Stordal kommune 60 000 kroner Molde kommune 100 000 kroner Kristiansund kommune 120 000 kroner Vanylven kommune 25 000 kroner Leikanger kommune 20 000 kroner Smøla kommune 22 000 kroner Tingvoll kommune 20 000 kronerTotalt Møre og Romsdal 1 287 000 kroner: Halsa kommune 60 000 kroner Ålesund kommune 270 000 kroner Volda kommune 140 000 kroner Sula kommune 110 000 kroner Giske kommune 80 000 kroner Haram kommune 100 000 kroner Sande kommune 65 000 kroner Gjemnes kommune 50 000 kroner Rindal kommune 50 000 kroner Fræna kommune 55 000 kroner Stordal kommune 60 000 kroner Molde kommune 100 000 kroner Kristiansund kommune 120 000 kroner Vanylven kommune 25 000 kroner Leikanger kommune 20 000 kroner Smøla kommune 22 000 kroner Tingvoll kommune 20 000 kroner
Totalt Sør-Trøndelag 1 465 000 kroner: Trondheim kommune 500 000 kroner Rissa kommune 30 000 kroner Hemne kommune 70 000 kroner Åfjord kommune 100 000 kroner Oppdal kommune 20 000 kroner Orkdal kommune 100 000 kroner Selbu kommune 90 000 kroner Ørland kommune 90 000 kroner Midtre Gauldal kommune 90 000 kroner Malvik kommune 110 000 kroner Hitra kommune 70 000 kroner Meldal kommune 20 000 kroner Bjugn kommune 40 000 kroner Frøya kommune 25 000 kroner Tydal kommune 50 000 kroner Melhus kommune 60 000 kronerTotalt Sør-Trøndelag 1 465 000 kroner: Trondheim kommune 500 000 kroner Rissa kommune 30 000 kroner Hemne kommune 70 000 kroner Åfjord kommune 100 000 kroner Oppdal kommune 20 000 kroner Orkdal kommune 100 000 kroner Selbu kommune 90 000 kroner Ørland kommune 90 000 kroner Midtre Gauldal kommune 90 000 kroner Malvik kommune 110 000 kroner Hitra kommune 70 000 kroner Meldal kommune 20 000 kroner Bjugn kommune 40 000 kroner Frøya kommune 25 000 kroner Tydal kommune 50 000 kroner Melhus kommune 60 000 kroner
Totalt Nord-Trøndelag 1 550 000 kroner: Steinkjer kommune 200 000 kroner Stjørdal kommune 175 000 kroner Levanger kommune 180 000 kroner Verdal kommune 150 000 kroner Snåsa kommune 50 000 kroner Namsskogan kommune 25 000 kroner Grong kommune 50 000 kroner Høylandet kommune 300 000 kroner Vikna kommune 40 000 kroner Røyrvik kommune 40 000 kroner Verran kommune 25 000 kroner Meråker kommune 25 000 kroner Frosta kommune 25 000 kroner Overhalla kommune 45 000 kroner Namsos kommune 50 000 kroner Inderøy kommune 90 000 kroner Fosnes kommune 30 000 kroner Nærøy kommune 50 000 kronerTotalt Nord-Trøndelag 1 550 000 kroner: Steinkjer kommune 200 000 kroner Stjørdal kommune 175 000 kroner Levanger kommune 180 000 kroner Verdal kommune 150 000 kroner Snåsa kommune 50 000 kroner Namsskogan kommune 25 000 kroner Grong kommune 50 000 kroner Høylandet kommune 300 000 kroner Vikna kommune 40 000 kroner Røyrvik kommune 40 000 kroner Verran kommune 25 000 kroner Meråker kommune 25 000 kroner Frosta kommune 25 000 kroner Overhalla kommune 45 000 kroner Namsos kommune 50 000 kroner Inderøy kommune 90 000 kroner Fosnes kommune 30 000 kroner Nærøy kommune 50 000 kroner
Totalt Nordland 2 035 000 kroner: Bodø kommune 200 000 kroner Fauske kommune 350 000 kroner Narvik kommune 170 000 kroner Sortland kommune 100 000 kroner Brønnøy kommune 160 000 kroner Hemnes kommune 25 000 kroner Vestvågøy kommune 90 000 kroner Bø i Vesterålen 80 000 kroner Vega kommune 65 000 kroner Lødingen kommune 30 000 kroner Tjeldsund kommune 40 000 kroner Andøy kommune 50 000 kroner Evenes kommune 50 000 kroner Røst kommune 10 000 kroner Vågan kommune 220 000 kroner Rana kommune 90 000 kroner Alstahaug kommune 20 000 kroner Nesna kommune 90 000 kroner Bindal kommune 25 000 kroner Vefsn kommune 70 000 kroner Velvestad kommune 75 000 kroner Hadsel kommune 10 000 kroner Øksnes kommune 15 000 kronerTotalt Nordland 2 035 000 kroner: Bodø kommune 200 000 kroner Fauske kommune 350 000 kroner Narvik kommune 170 000 kroner Sortland kommune 100 000 kroner Brønnøy kommune 160 000 kroner Hemnes kommune 25 000 kroner Vestvågøy kommune 90 000 kroner Bø i Vesterålen 80 000 kroner Vega kommune 65 000 kroner Lødingen kommune 30 000 kroner Tjeldsund kommune 40 000 kroner Andøy kommune 50 000 kroner Evenes kommune 50 000 kroner Røst kommune 10 000 kroner Vågan kommune 220 000 kroner Rana kommune 90 000 kroner Alstahaug kommune 20 000 kroner Nesna kommune 90 000 kroner Bindal kommune 25 000 kroner Vefsn kommune 70 000 kroner Velvestad kommune 75 000 kroner Hadsel kommune 10 000 kroner Øksnes kommune 15 000 kroner
Totalt Troms 1 558 000 kroner: Tromsø kommune 500 000 kroner Målselv kommune 80 000 kroner Harstad kommune 250 000 kroner Skånland kommune 50 000 kroner Sørreisa kommune 100 000 kroner Balsfjord kommune 50 000 kroner Storfjord kommune 70 000 kroner Lyngen kommune 120 000 kroner Bjarkøy kommune 8 000 kroner Bardu kommune 70 000 kroner Lenvik kommune 100 000 kroner Kvænangen kommune 70 000 kroner Kvæfjord kommune 10 000 kroner Lavangen kommune 40 000 kroner Salangen kommune 40 000 kronerTotalt Troms 1 558 000 kroner: Tromsø kommune 500 000 kroner Målselv kommune 80 000 kroner Harstad kommune 250 000 kroner Skånland kommune 50 000 kroner Sørreisa kommune 100 000 kroner Balsfjord kommune 50 000 kroner Storfjord kommune 70 000 kroner Lyngen kommune 120 000 kroner Bjarkøy kommune 8 000 kroner Bardu kommune 70 000 kroner Lenvik kommune 100 000 kroner Kvænangen kommune 70 000 kroner Kvæfjord kommune 10 000 kroner Lavangen kommune 40 000 kroner Salangen kommune 40 000 kroner
Totalt Finnmark 1 028 000 kroner: Hammerfest kommune 150 000 kroner Alta kommune 190 000 kroner Hasvik kommune 140 000 kroner Måsøy kommune 90 000 kroner Lebesby kommune 100 000 kroner Nordkapp 80 000 kroner Nesseby kommune 50 000 kroner Loppa kommune 20 000 kroner Vadsø kommune 30 000 kroner Kvalsund kommune 8 000 kroner Tana kommune 140 000 kroner Karasjok kommune 30 000 kronerTotalt Finnmark 1 028 000 kroner: Hammerfest kommune 150 000 kroner Alta kommune 190 000 kroner Hasvik kommune 140 000 kroner Måsøy kommune 90 000 kroner Lebesby kommune 100 000 kroner Nordkapp 80 000 kroner Nesseby kommune 50 000 kroner Loppa kommune 20 000 kroner Vadsø kommune 30 000 kroner Kvalsund kommune 8 000 kroner Tana kommune 140 000 kroner Karasjok kommune 30 000 kroner
2 Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark2 Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuoraid friddjaáiggearenaid geavaheapmi ja friddjaáiggedoaimmaid oasálastin
Kolbjørn Rafoss, førsteamanuensis, PhD, ved Idrettshøgskolen, UiT – Norges arktiske universitetKolbjørn Rafoss, vuosttašamanueansa, PhD Falástallanallaskuvllas, UiT, Norgga arktalaš universitehta
Kjell Hines, førsteamanuensis ved Institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT – Norges arktiske universitetKjell Hines, vuosttašamanueansa, Mátkkoštanealáhusa ja davviguovlluid dutkama instituhtta, UiT – Norgga arktalaš universitehta
SammendragČoahkkáigeassu
I denne studien av ungdom i Finnmark har vi sett på bruk av ulike fritidsarenaer.Dán dutkamis leat geahčadan Finnmárkku nuoraid iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheami.
Vi finner at det er variasjoner mellom samisk- og norsktalende ungdommer.Oaidnit ahte leat erohusat sámegielat ja dárogielat nuorain.
Det generelle bildet er at samisktalende ungdom er mer aktiv enn norsktalende ungdom.Oppalaš govva lea ahte sámegielat nuorat leat eambbo aktiivvalaččat go dárogielat nuorat.
Dette kan forklares med at samisktalende ungdommer deltar mer på fritidsarenaen og friluftslivsarenaen.Dat sáhttá čilgejuvvot dainna lágiin ahte sámegielat nuorat oasálastet eambbo friddjaáiggearenain ja olgoáibmodoaimmain.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser at det er flere markante forskjeller mellom samisk- og norsktalende ungdommer.Doaibmaminsttar dán guovtti arenas čájeha ahte leat eambbo mearkkašahtti erohusat gaskal sámegielat ja dárogielat nuorain.
Snøscooterkjøring og høstingsaktiviteter er viktigere handlingsarenaer for samisk- enn norsktalende ungdommer.Skohtervuodjin ja meahcástanávkkástallan lea mávssoleabbo sámegielat nuoraide go dárogielat nuoraide.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser imidlertid at kjønnsforskjeller kan forklare disse variasjonene.Doaibmaminsttar dán guovtti arenas čájehit ahte sohkabealerohusat sáhttet čilget dieid variašuvnnaide.
Samisktalende gutter driver i langt større grad enn samisktalende jenter med høstingsaktiviteter og bruker hyppigere snøscooteren til ulike aktiviteter.Sámegielat bártnit leat eambbo meahcástandoaimmain mielde ja atnet eambbo skohtera iešguđetlágan doaimmain go sámegielat nieiddat.
Studien viste også at det var noen markante variasjoner i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner.Dutkan čájeha maid ahte ledje mearkkašahtti erohusat friddjaáiggearenaid geavaheamis nuoraid gaskas iešguđet suohkaniin.
Samisktalende ungdom i Indre Finnmark og Porsanger skiller seg ut ved at de hyppigere kjører snøscooter og oftere drar i utmarka for å høste.Sámegielat nuorat Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus vudjet eambbo skohteriin ja eambbo mannet meahccái ávkkástallat luonddu.
2. 1 Innledning2. 1 Álgu
Mellom landsdeler og lokalsamfunn vil det være variasjon som legger sosiale og kulturelle føringer for bruk av fritidsarenaer, og slik bidrar til forskjeller i oppvekstsvilkår blant barn og unge.Bohtet leat variašuvnnat gaskal iešguđet riikaoasi ja báikkálašservodagaid mat bidjet návccaid sosiála ja kultuvrralaš láidestusaide geavahit friddjaáiggearenaid, ja nie leat veahkkin dagaheame erohusaid bajásšaddaneavttuin mánáin ja nuorain.
Dette gjør at ungdoms livssituasjon og levekår varierer sterkt, noe som gir seg utslag i ulik grad av deltakelse på fritidsarenaer.Diet dahká ahte nuoraid eallindilli ja eallinláhki rievddada hirbmosit, juoga mii váikkuha iešguđet ládje friddjaáiggearenaid oasálastimii.
Dette kapitlet tar for seg hvordan norsk- og samisktalende ungdom deltar på ulike fritidsarenaer i Finnmark.Dát kapihtal čájeha movt dárogielat ja sámegielat nuorat oasálastet iešguđet friddjaáiggearenain Finnmárkkus.
Finnmarks befolkning identifiserer seg som samer, kvener eller nordmenn.Finnmárkku álbmot identifiserejit iežaset sápmelažžan, kvenan dahje dáččan/rivgun.
Imidlertid vet vi lite om hvordan samisk- og norsktalende ungdom bruker fritiden, og om deltakelsen på ulike fritidsarenaer varierer.Goitge diehtit unnán movt sámegielat ja dárogielat nuorat geavahit friddjaáiggi ja jus iešguđet friddjaáiggearenaid oasálastin rievddada.
Å avdekke en slik kontekst betyr å undersøke det etniske, som vanligvis er fraværende i forskningrapporter.Gokčat diekkár konteavstta mearkkaša ahte fertešii dutkat čearddalašvuođa, mii dábálaččat lea váilevaš.
I en rekke undersøkelser av ungdomskultur er etniske og språklige dimensjoner i liten grad skrevet inn i forståelsen av ungdoms deltakelse på fritidsarenaer og i fritidsaktiviteter (Bakken, 2013, s. 69;Máŋgga nuoraidkultuvrra iskkadeamis leat unnán čearddalaš ja gielalaš dimenšuvnnat čállon, go galgá ipmirdit movt nuorat oasálastet friddjaáiggearenain ja friddjaáiggedoaimmain. (Bakken, 2013, s., s.69;
Frønes, Heggen, & Myklebust, 1997).Frønes, Heggen, & Myklebust, 1997).
På overflaten synes ungdomstiden å være et relativt homogent løp.Oppalaččat orru nuorravuođaáigi leamen relatiivalaš homogena mannolat.
De fleste ungdommer er opptatt med skolen, og slik sett fortoner hverdagen seg ganske lik.Eanas nuorat doibmet skuvllas, ja nie lea beaivválaš eallin oalle seammalágan.
Ser en på det organiserte fritidslivet i lag og foreninger i Finnmark, fremstår ungdommen som svært aktiv og velorganisert.Jus geahččá ordnejuvvon friddjaáiggeeallimii joavkkuin ja servviin Finnmárkkus, de leat nuorat hui aktiivvalaččat ja bures organiserejuvvon.
Idretten står her i en særstilling ved at hele 42 prosent av guttene og 38 prosent av jentene i 15–18-årsalderen i Finnmark oppgir at de er med i et idrettslag eller har vært med i en idrettsforening (Bakken, 2013).Falástallan lea earenoamáš dilis dán oktavuođas, go olles 42 proseanta bártniin ja 38 proseanta nieiddain 15-18 jahkásaččain almmuhit ahte leat miellahttun falástallansearvvis dahje leat leamaš mielde (Bakken, 2013).
Antallet som er aktive i et idrettslag, har imidlertid gått ned etter ungdomsskolen, hvor rundt 60 prosent svarte at de var aktive i lag eller klubber (Bakken 2013).Oasálastin falástallamis lea njiedjan nuoraidskuvlla rájes, go de vástidedje birrasiid 60 proseanta ahte ledje aktiivvalaččat joavkkuin dahje servviin (Bakken, 2013).
I Finnmark finner vi, som i resten av landet, med andre ord en nedgang i organisert idrettsdeltakelse fra begynnende ungdomsalder, og stigende frafallsrate med økende alder.Finnmárkkus lea maid nugo muđui riikkas, organiserejuvvon falástallama oasálastin njiedjá álggus nuoraidskuvllaagis ja njiedjan lassána dađi mielde go boarráseabbon šaddet.
I Finnmark har ungdom lett tilgang til natur og friluftsliv.Finnmárkkus lea nuorain álki beassat lundui ja olgoáibmodoaimmaide.
Snøscooterkjøring er en del av utelivet for mange ungdommer.Skohtervuodjin lea okta oassin olgoeallimis oallut nuoraide.
Det høye antallet registrerte kjøretøy og et utbygd løypenett gjør at snøscooterkjøring er en stor fritidsaktivitet i Finnmark sammenlignet med andre fylker.Go leat registrerejuvvon nu ollu vuojánat ja go leat viiddis láhtut dahket ahte skohtervuodjin lea stuora friddjaáiggedoaibman go buohtastahttá eará fylkkaiguin.
Snøscooterkjøringen foregår fra snøen har lagt seg i november-desember til løypene stenges i mai.Skohtervuodjin dáhpáhuvvá dan rájes go bisseha muohttaga skábmamánusjuovlamánus dassá go láhtut giddejuvvojit miessemánus.
Snøscooterkjøring er derfor viktig dersom en skal vite noe om ungdom og bruk av fritidsarenaer.Skohtervuodjin lea danne dehálaš jus galgá diehtit juoidá nuoraid birra ja movt sii geavahit friddjaáiggearenaid.
Det er allikevel få undersøkelser som måler forekomst av kjøring blant ungdom, og det er begrenset med studier som viser hvilken sosial kontekst snøscooterkjøringen foregår i (Mehus 2012).Leat goitge unnán iskkadeamit mat isket man ollu nuorat vudjet, ja leat maid dahkkon unnán dutkamušat, mat čájehit makkár sosiála konteavsttas skohtervuodjin dáhpáhuvvá (Mehus 2012).
I ungdomsforskningen har det tradisjonelt vært vanlig å skille mellom uteorientert og hjemmeorientert fritid.Nuoraid dutkamis lea árbevirolaččat leamaš dábálaš ahte sirre olggobeale ja ruovttu friddjaáiggi.
En rekke studier har først og fremst vært opptatt av uteorientert fritid.Leat ollu dutkamat mat vuosttažettiin leat beroštan olggobeale friddjaáiggis.
Uteorientert fritid gir foreldrene mindre muligheter til å kontrollere ungdommens handlinger, og det gir de unge større spillerom til å eksperimentere med eller prøve ut grenser på andre måter enn når de oppholder seg hjemme.Olggobeale friddjaáiggis leat váhnemiin unnit vejolašvuođat dárkkistit nuoraid daguid, ja dat addá nuoraide stuorit iešheanálašvuođa geahččaladdat rájiid eará ládje go dalle go leat ruovttus.
Et slikt bilde av uteorientert fritidsbruk er imidlertid i ferd med å endre seg.Diekkár govva olggobeale friddjaáiggegeavaheapmi lea dál álgán rievdat.
Undersøkelser viser at ungdom sitter stille i lange perioder, og at omfanget av stillesittingen øker (ref).Iskkadeapmi čájeha ahte nuorat čohkkájit jaska guhkes áiggi ja lea ain lassáneame (ref).
For å kartlegge aktivitetsvaner har vi også kartlagt passiv fritid, enten det er innendørs eller utendørs.Go galgá kártet doaibmandábiid, de leat mii maid kárten passiiva friddjaáiggi leaš dál siste dahje olgun.
Det er derfor av interesse å undersøke bruk av ulike fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark.Danne lea beroštahtti iskkadit movt iešguđet friddjaáiggearenat geavahuvvojit ja movt Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuorat oasálastet friddjaáiggedoaimmaide.
Et viktig spørsmål blir hvordan vi kan forstå og avgrense det samiske fra det norske.Mávssolaš gažaldahkan šaddá movt mii sáhttit ipmirdit ja ráddjet sápmelaččaid dárogielagiid ektui?
I denne artikkelen finner vi det hensiktsmessig å avgrense det samiske ved hjelp av språk og geografi (Olsen, 2015).Dán artihkkalis oaidnit mii buoremussan ráddjet sápmelašvuođa giela ja geografiija hárrái (Olsen, 2015).
I artikkelen skiller vi mellom norsktalende og samisktalende ungdom.Artihkkalis mii earuhit dárogielat ja sámegielat nuoraid.
Dette skillet har vi basert på spørsmål om bruk av dagligspråk.Dan ráji leat ožžon go leat jearran gažaldaga beaivválašgiela ektui.
Forholdet mellom språk og identitet er komplekst og til dels kontroversielt.Giella ja identitehta lea máŋggadáfot ja veahá maid nággobohciideaddji.
Denne kompleksiteten henger sammen med den politikken som myndighetene har ført overfor den samiske kulturen, men også med samfunnsendringer som fraflytting og sentralisering (Bjørklund, 2016).Máŋggadáfotvuohta guoská maid dan politihkkii maid eiseválddit leat fievrredan sámi kultuvrra ektui, muhto maiddái movt servodat rievdá nugo eretfárren ja sentraliseren (Bjørklund, 2016).
Fornorskingspolitikken hadde som mål å assimilere den samiske kulturen inn i den norske, og gikk i særlig grad ut over den kystsamiske kulturen.Dáruiduhttinpolitihkas lei mihttun assimileret sámi kultuvrra dáčča kultuvrrain, ja earenoamážiid čuozai mearrasámi kultuvrii.
Omslaget i myndighetenes politikk kom i kjølvannet av konflikten rundt Altautbyggingen, som førte til oppnevningen av samerettsutvalget (1980), endringen av Grunnloven (1988), opprettelsen av Sametinget (1989) og senere til Finnmarksloven (2005).Eiseválddit politihkka almmostuvai Áltá-ášši dihte, mii mielddisbuvttii ahte Sámevuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui (1980), Vuođđoláhka rievddai (1980), Sámediggi ásahuvvui ja maŋŋil ges Finnmárkoláhka (2005).
Endringene førte også til en økt bevissthet rundt samisk kultur og samisk identitet.Rievdadeapmi daguhii maiddái ahte šattai eambbo dihtomielalašvuohta sámi kultuvrii ja sámi identitehtii.
For enkelte innebar det et ønske om å finne tilbake til sine samiske røtter, selv om man brukte norsk som dagligspråk.Muhtimiidda mielddisbuvttii maid ahte háliidedje gávdnat ruovttoluotta iežaset sámi ruohttasiidda, vaikko vel hupme ge dárogiela beaivválašgiellan.
Dette beskriver Bjørklund (2016) som en utvikling fra essensialistisk identitetsutforming til konstruktivistisk identitetsutforming.Dán čilge Bjørklund (2016) dakkár ovdáneapmin mii lei álggos esseansalisttalaš identitehtahábmen ja šattai konstruktiivvalaš identitehtahábmen.
I et essensialistisk perspektiv er etnisk identitet avhengig av slektskap og opphav, noe individet ikke kan fri seg fra.Esseansalisttalaš geahčesteamis gáibida čearddalaš identitehta fuolkevuođa ja duogáža, juoga mas indiviida ii sáhte beassat eret.
Sosialantropologen Harald Eidheim (1971) beskriver at det å være samisk kunne oppfattes som stigmatiserende, og den samiske identiteten ble ofte skjult eller fornektet.Sosiálaantropologa Harald Eidheim (1971) čilge dan ahte leat sápmelažžan sáhttá ipmirduvvot leat stigmatiserejeaddjin, ja sámi identitehta dávjá čiegaduvvui ja biehttaluvvui.
Det konstruktivistiske perspektivet har sammenheng med den britiske sosiologen Anthony Giddens’ (1991) teori om identitetsutforming i det senmoderne samfunnet.Konstruktiiva geahčastagas lea oktavuohta brihttalaš sosiologa Anthony Giddens (1991) teoriijain identitehtahábmemis dan maŋŋemodernisma servodagas.
I det senmoderne samfunn har individet i stor grad mulighet til å velge og å skape sin identitet selv, noe som innebærer at ulike identiteter, som norsk og samisk, kan kombineres, og ulike identiteter kan vektlegges i ulike sosiale sammenhenger.Maŋŋemodernisma servodagas lea indiviidas stuora vejolašvuohta ieš válljet ja ráhkadit iežas identitehta, juoga mii mielddisbuktá ahte iešguđetlágan identitehtaid, nugo dáru ja sámi sáhttá ovttastahttit, ja iešguđetlágan identitehtaid sáhttá deattuhit iešguđetlágan sosiála oktavuođain.
Denne kompleksiteten gjenspeiles også i de kravene som samelovens paragraf 2-6 setter for at en person skal kunne bli oppført i Sametingets valgmanntall.Diet máŋggadáfotvuohta speadjalasto maiddái sámelága paragráfa 2-6 gáibádusain beassat Sámedikki jienastuslohkui.
For det første er det nødvendig at en oppfatter seg selv som same.Vuosttažettiin lea dárbbašlaš ahte olmmoš ieš ipmirda iežas sápmelažžan.
Dernest må enten en selv, ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha eller ha hatt samisk som dagligspråk.Dasto ferte alddis, váhnemiin, áhkuin/ádjáin dahje máttarváhnemiin leat dahje leamaš sámegiella beaivválašgiellan.
Dessuten kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet, kreve å bli oppført.Dasa lassin sáhttet sin mánát, geat leat dahje leat leamaš jienastuslogus, gáibidit ahte besset jienastuslohkui.
Til tross for at sammenhengen mellom språk og identitet kan være kompleks, mener vi allikevel at dagligspråket er en sterk identitetsmarkør, og at språk og kultur vil henge sammen med variasjoner i dagliglivet.Vaikko lea čanastat gaskal giela ja identitehta, oaivvildit mii goitge ahte beaivválašgiella lea gievrras identitehtamearka ja ahte giella ja kultuvra gullet oktii beaivválašeallima variašuvnnaiguin.
Dette gjelder også for deltakelse i fritidsaktiviteter og bruk av natur og utmark.Dat guoská maid go oasálastá friddjaáiggedoaimmain ja meahcástallá.
Den andre avgrensningen gjelder ulike områder i Finnmark-geografi.Nubbi rádji guoská Finnmárkku geografiija iešguđet guovlluide.
I Finnmark utgjør den samiske befolkningen en større andel av befolkningen i noen områder enn i andre.Finnmárkkus lea muhtin guovlluin sámi álbmot eanetlohku álbmogis, eambbo go eará guovlluin.
Noen kommuner er en del av Sametingets virkeområde, der institusjonen setter inn tiltak.Muhtin suohkanat leat oassin Sámedikki doaibmaguovllus, man ektui ásahus bidjá doaibmabijuid.
De fem samiske majoritetskommunene Karasjok, Tana, Porsanger, Nesseby og Kautokeino er et slikt virkeområde (samiske språkforvaltningskommuner) og angår derfor det samiske mer enn de 14 andre kommunene i Finnmark.Dat vihtta sámi eanetlohkosuohkana Kárášjohka, Deatnu, Porsáŋgu, Unjárga ja Guovdageaidnu leat dakkár doaibmaguovllu (sámegiela giellahálddašansuohkana) ja lea eambbo dahkamuš sámivuođain go dat eará 14 suohkana Finnmárkkus.
Det å avgrense det samiske som språk og sosial organisering understreker samtidig det heterogene i samiske samfunn.Go ráddje sámivuođa gielain ja sosiála organiseremiin, de lea maid seammás deattuheame heterogena sámi servodagas.
Kramvig (2005) argumenterer for at forståelsen av det samiske er dynamisk og knyttet til hverdagslivet i etnisk sammensatte samfunn i arktiske strøk (Kramvig, 2005).Kramvig (2005) ákkastallá ahte sámivuođa ipmárdus lea dynámalaš ja lea čadnon čearddalaš seagáš servodahkii árktalaš guovllus (Kramvig, 2005).
Dette innebærer at grenser ikke er stabile og gitt, men kontekstuelle.Dat mearkkaša ahte rájit eai leat dássedat ja diehttelasat, muhto gullá dihto oktavuođaide.
En slik forståelse danner bakgrunnen for å undersøke hvordan ungdom som taler samisk og norsk, og hvordan ungdom som bor i samiske majoritetskommuner og andre kommuner i Finnmark, deltar på ulike fritidsarenaer.Diekkár ipmárdus ráhkada duogáža dasa movt nuorat, geat hupmet sámegiela ja dárogiela ja movt nuorat, geat orrot sámi eanetlohkosuohkaniin ja eará suohkaniin Finnmárkkus, oasálastet iešguđetlágan friddjaáiggearenain.
Siktemålet med kapitlet er derfor todelt: for det første å studere norsk- og samisktalende ungdoms deltakelse på ulike fritidsarenaer, og deretter å undersøke om vi finner geografiske forskjeller innad i fylket.Ulbmil kapihttalis lea danne guovtti oasis: vuosttažettiin lea iskkadit movt dárogielat ja sámegielat nuorat oasálastet friddjaáiggearenain ja dasto vel iskkadit jus gávdnat geográfalaš erohusaid fylkkas.
Hvilke variasjoner finner vi i bruk av fritidsarenaer blant samisk- og norsktalende ungdom? Makkár variašuvnnaid gávdnat mii friddjaáiggearenaid geavaheamis sámegielat ja dárogielat nuoraid gaskkas?
Hvilke aktiviteter deltar samisk- og norsktalende ungdom i på de ulike fritidsarenaene? Makkár doaimmaide oasálastet sámegielat ja dárogielat nuorat dain iešguđetlágan friddjaáiggearenain?
Hvilke variasjoner finner vi i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner i Finnmark? Makkár variašuvnnaid gávdnat mii friddjaáiggearenaid geavaheames nuoraid gaskkas dain iešguđet suohkaniin Finnmárkkus?
For å svare på disse tre spørsmålene har vi bygd opp kapitlet i fire deler.Go galgá vástidit dan golmma gažaldahkii, de leat huksen kapihttala njealji oassái.
Først presenteres studier som tar for seg ungdommens bruk av ulike fritidsarenaer.Álggos ovdanbuktit iskkademiid main boahtá ovdan movt nuorat geavahit iešguđetlágan friddjaáiggearenaid.
Deretter redegjøres det for kategoriseringen av fire ulike fritidsarenaer som utgjør grunnlaget for den empiriske fremstillingen.Dasto čielggaduvvo movt dat njeallje iešguđetlágan friddjaáiggearena mat leat vuođđun dan empiralaš ovdanbuktimii.
2.2 Fritidsarenaer for ungdom2.2 Friddjaáiggearenat nuoraide
Etter hvert som ungdommen blir eldre og mer selvstendig, tilbringer mange mindre tid med familien.Dađistaga go nuorat šaddet boarráseabbon ja eambbo iešheanálažžan, de golahit oallugat unnit áiggi bearrašiin.
Ungdommens livsverden er likevel preget av at familien og i stadig større grad jevnaldrende har stor betydning for deres valg (Frønes mfl., 1997).Nuoraid eallinmáilbmi lea goitge báinnahallan dasa ahte bearaš ja seamma ahkásaš nuorain lea dađistaga eambbo mearkkašupmi sin válljemii (Frønes ja earát. 1997).
Hvordan fritiden brukes, og hva den brukes til, er med andre ord viktig for å forstå den sosiale konteksten ungdom inngår i (Møller & Bentsen, 2014).Movt friddjaáigi geavaha, ja movt dan geavaha, lea eará sániiguin mávssolaš go galgá ipmirdit dan sosiála konteavstta gos nuorat leat (Møller & Bentsen, 2014).
Hvis man ser på løsrivelse og selvstendiggjøring som grunnleggende utviklingsoppgaver hos ungdom, kan frafall fra organisert idrett også forstås som et brudd med voksenstyrt aktivitet for å utforme egne fritidssysler.Go geahččá ja deattuha nuoraid beassadallama váhnemiin ja iešheanálašvuođadahkama vuđolaš ovdánahttindoaibman, de sáhttá organiserejuvvon falástallama luohpama ipmirdit ahte leat luohpame doaimmaiguin, maid rávisolbmot stivrejit, vai sáhttá hábmet iežas friddjaáigedoaimmaid.
Mulighetene for utfoldelse og deltakelse på ulike fritidsarenaer har endret seg både på gamle og nye arenaer.Go lea vejolaš ovdánit ja oasálastit iešguđetlágan friddjaáiggearenain, de lea dat rievdadan sihke boares ja ođđa arenaid.
Landsrepresentative undersøkelser fra de siste tiårene tyder på at andelen unge medlemmer i frivillige organisasjoner har vært synkende.Riikaviidosaš iskkadeamit dain maŋemus logijagiin čájehit ahte eaktodáhtolaš organisašuvnnain njidjet nuorra olbmuid lohku miellahttun.
Blant elever i videregående skole er bruk av treningssenter blitt mer populært sammenlignet med trening i idrettslag.Joatkkaskuvlla ohppiid gaskkas lea hárjehallanguovddáš šaddan eambbo áigeguovdil, go buohtastahttá falástallanservviid hárjehallamiin.
Studier viser at det har skjedd en betydelig endring i perioden 1992–2010 (Breivik, 2013;Iskkadeamit čájehit ahte lea dáhpáhuvvan mearkkašahtti rievdan áigodagas 1992 – 2010 (Brevik, 2013);
Seippel, Strandbu, & Aaboen Sletten, 2010).Seippel, Strandbu, & Aaboen Sletten, 2010).
Idrettslagene organiserer stadig færre ungdommer, mens private helsestudio aktiviserer en økende andel.Falástallansearvvit organiserejit dađistaga unnit nuoraid, seammás go priváhta hárjehallanguovddážiin lassánit.
Flere internasjonale studier viser at unge med minoritetsbakgrunn sjeldnere deltar i fysisk aktivitet og organisert idrettsaktivitet enn unge med majoritetsbakgrunn (Brodersen, Steptoe, Boniface, Wardle, & Hillsdon, 2007;Eambbo riikkaidgaskasaš iskkadeamit čájehit ahte nuorain, geain lea minoritehtaduogáš, oasálastet hárvvibut fysalaš doaimmain ja organiserejuvvon falástallandoaimmain go nuorat geain lea majoritehtaduogáš (Brodersen, Steptoe, Boniface, Wardle, & Hillsdon, 2007;
Elling & Knoppers, 2005).Elling & Knoppers, 2005).
I Norge deltar unge med minoritetsbakgrunn sjeldnere i idrettslagsaktiviteter enn ungdom med majoritetsbakgrunn (Strandbu og Sletten 2007).Norggas oasálastet minoritehtaduogáš nuorat hárvvit falástallandoaimmain go majoritehtaduogáš nuorat (Strandbu og Sletten 2007).
I studien til Elling & Knoppers (2005) er det å være jente og samtidig ha minoritetsbakgrunn mer strukturerende for deltakelse i idrettslag enn i mindre institusjonaliserte treningssammenhenger.Elling & Knoppers (2005) iskkadeamis lea dat ahte leat nieida ja seammás lea minoritehtaduogáš strukturerejeaddjin dasa ahte oasálastá go falástallansearvvis vai unnit ásahusaid hárjehallanoktavuođain.
Maja Pilgaard drøfter i artikkelen «Teenageres idrætsdeltagelse i moderne hverdagsliv» (Pilgaard, 2012) årsaker til valg og fravalg av idrett i brytningstiden mellom barndom og ungdom.Maja Pilgaard suokkardallá artihkkalis ’Teenageres idrætsdeltagelse i moderne hverdagsliv’ (Pilgaard, 2012) sivaid manne válljejit ja eret válljejit falástallama dan áigodagas go mánnávuođas rievdá nuorravuhtii.
Pilgaard (2012) setter frafallsproblematikken inn i en moderne kontekst ved å stille spørsmål om frafall handler om unges egne valg som ledd i en identitetsprosess, eller om idrettsforeningers faste rammer og manglende fleksibilitet.Pilgaard (2012) bidjá eretluohpanváttisvuođa ođđaáigásaš kontekstii go jearrá jus eretluohpan lea nuoraid iežaset válljen oassin identitehtaproseassas, vai leago falástallanservviid fásta rámmat ja váilevaš heivehanmunni sivvan dasa.
Overordnet kan man se valget mellom de faste rammene i foreningene og den uorganiserte treningen og fysiske aktiviteten utenfor som en avveining mellom trygghet og frihet.Sáhttá geahččat válljema gaskal daid fásta rámmaid ja dan ii organiserejuvvon hárjehallama ja olggobeale fysalaš lihkadeami mii vihkkedallá oadjebasvuođa friddjavuođa ektui.
Ifølge Pilgaard (2012) handler frafall ikke utelukkende om ungdommens egne fravalg i hverdagen eller om at foreningsidretten tilbyr upraktiske rammer for ungdom.Pilgaard (2012) oaivvilda ahte eretluohpan ii leat dušše nuoraid iežaset eret luohpamis beaivválaš eallimis sáhka dahje jus falástallanservviid fállet eahpeheivvolaš rámmaid nuoraide.
Det er verdt å merke seg at nettopp i årene hvor frafallet fra idrettslagene er størst, er det også stor tilgang av ungdom til uorganiserte, egenorganiserte og kommersielle treningssammenhenger, som tilbyr en fleksibilitet og frihet som idrettslagene generelt ikke kan matche (Seippel mfl., 2010).Lea veara merket ahte juste dain jagiin go eanemusat luhpet falástallanservviin, de maid lassánit eahpeorganiserejuvvon, iežas organiserejuvvon ja kommersiála hárjehallanoktavuođat, main fállo eambbo heivehanmunni ja friddjavuođa maiguin falástallansearvvit eai nagot buohtastahttit (Seippel m.fl., 2010).
Det er derfor av interesse å se på deltakelse og utfoldelse på ulike treningsarenaer.Danne lea hui beroštahtti geahččat oasálastima ja ovdáneami dain iešguđet hárjehallanarenain.
Vi vet at mange i befolkningen trener og mosjonerer ved å sykle, løpe og gå langrenn på turstier og turveier, selv om også mange bruker idrettsarenaer til å utøve de samme aktivitetene som idretts- og konkurranseaktiviteter (Breivik, 2013).Diehtit ahte oallugat álbmogis hárjehallet ja lihkadit go sihkkelastet, vihket ja čuiget bálgáid ja meahcceluottaid mielde, vaikko vel máŋggas atnet hárjehallanarenaid go barget daid seamma doaimmaid go hárjehallamiin ja gilvvohallamiin (Brevik, 2013).
Når vi velger å undersøke anleggsbruk, er det fordi bruken av tradisjonelle idrettsanlegg som fotballbaner og idrettshaller er lav i befolkningen og har gått tilbake blant den voksne befolkningen siden slutten av 1990-årene, mens ungdom i alderen 15–19 år bruker tradisjonelle konkurranseanlegg i langt større grad enn voksne (Rafoss & Breivik, 2012).Go válljet geahččat rusttetgeavaheami, de lea danne go leat unnán álbmogis, geat geavahit daid árbevirolaš hárjehallanrusttegiid, nugo spábbačiekčanšiljuid ja falástallanvisttiid. Lea njiedjan rávisolbmuid lohku 1990-logu loahpageaži rájes, seammás go nuorat agis 15-19 jahkásaččat falástallet árbevirolaš gilvvohallanrusttegiin ollu eambbo go rávisolbmot (Rafoss & Breivik, 2012).
Det er derfor av interesse å finne ut hvor stor andel av ungdommen som bruker idrettsanleggene i Finnmark, og hvor ofte de to ungdomsgruppene bruker anleggene.Danne lea beroštahtti gávnnahit man stuora oassi nuorain ja man dávjá atnet falástallanrusttegiid Finnmárkkus ja man dávjá atnet dat guokte nuoraidjoavkku rusttegiid.
I den siste større studien av befolkningens deltakelse i friluftsliv undersøker Alf Odden (2008) i sin doktoravhandling Hva skjer med norsk friluftsliv?Dan maŋemus áiggi stuorit dutkamušas álbmoga oasálastimis olgoáibmoeallimis guorahallá Alf Odden (2008) iežas doavttirgrádadutkosis «Hva skjer med norsk friluftsliv?
nordmenns involvering i friluftsliv og hvilke endringer som har forekommet i aktivitetsmønsteret i tidsrommet 1970–2004. Hovedkonklusjonen er at friluftslivet befinner seg i en brytningstid mellom allmenngjøringsprosesser, at stadig større deler av befolkningen deltar, og differensieringsprosesser, at man får stadig flere typer av friluftsaktiviteter.» norgalaččaid searvama olgoáibmoeallimii ja makkár rievdamat leat dáhpáhuvvan áigodagas 1974-2004. Váldočoahkkáigeassu lea ahte olgoáibmoeallin lea rievdanáigodagas gaskal dábálažžandahkanproseassa, mas dađistaga stuorit oassi álbmogis oasálastá, ja earuhanproseassa, mas dađistaga oažžut eambbo sorttat olgoáibmodoaimmaid.
Styrkeforholdet mellom aktivitetstypene er i ferd med å endres ved at nye former for fritidsmateriell har skapt grunnlag for valg av en rekke moderne fritidsaktiviteter blant ungdom.Iešguđetlágan doaibmanšlájaid nanusvuohta lea rievdagoahtán, go ođđa friddjaáiggemateriálat leat ráhkadan vuođu dasa movt nuorat válljejit daid ođđaáigásaš friddjaáiggedoaimmaid.
Odden (2008) finner i sin studie at rekrutteringen har gått ned i enkelte av de tradisjonelle aktivitetene.Odden (2008) gávnnaha iežas dutkamušas ahte rekruteren lea njiedjan muhtin dain árbevirolaš doaimmain.
Frafallet blant ungdom når det gjelder deltakelse i aktiviteter som skiturer, fisketurer, bær- og sopplukking og ro- og padleturer har vært omfattende.Lea mearkkašahtti man ollu nuorat leat luohpan dain árbevirolaš doaimmain nugo čuoiganmátkkiin, guollebivdimis, murjemis ja guobbariid čoaggimis ja suhkanmátkkiin.
I tillegg ser det ut til at aktiviteter som fotturer og jakt er i ferd med å bli omfattet av denne nedgangen (Odden 2008, s. 293).Orru maid nu ahte doaimmat nugo vázzinmátkkit ja bivdu leat maid njiedjagoahtán (Odden 2008, s.293).
Imidlertid er status at vi vet svært lite om deltakelse i ulike former for friluftslivsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark.Goitge lea dilli dál nu ahte diehtit áibbas unnán man ollu sámegielat ja dárogielat nuorat Finnmárkkus oasálastet iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaide.
Snøscooterkjøring er blitt en stadig mer synlig fritidsaktivitet i ungdomsmiljøer i Finnmark.Skohtervuodjin lea dađistaga šaddan eambbo oidnosii nuoraidbirrasiin Finnmárkkus.
I 2010 fantes det i både innlands- og kystkommuner et løypenett på ca. 5600 kilometer i fylket.2010 ledje sihke siseatnan- ja riddosuohkaniin skohterláhtut sullii 5600 kilomehtera fylkkas.
Det er et løypenett som tilsvarer veiavstanden Nordkapp–Gibraltar.Leat skohterláhtut nu guhkit dego livčče mátki sullii Davvinjárggas – Gibraltarii.
I 2013 var det registrert 18 060 snøscootere.2013 ledje 18060 skohtera registrerejuvvon.
I Finnmark fins det derfor en snøscooter for hver fjerde innbygger, mot en for hver 110 innbygger i resten av landet.Finnmárkkus lea dasto okta skohter juohke njealját ássi nammii, dan ektui go olles Norggas leat 110 juohke ássi nammii.
I sin doktoravhandling tar Mehus (2012) opp temaet ungdom og snøscooterkjøring i Finnmark, Nord-Troms og på Svalbard.Mehus (2012) doavttirdutkosis guorahallá son fáttá nuorat ja skohtervuodjima Finnmárkkus, Davvi-Tromssas ja Svalbárddas.
Kjørerne ble kategorisert i tre grupper: en gruppe som kjørte slik de burde gjør (for det meste jenter), en gruppe som noen ganger tok noen sjanser (gutter og jenter), og en gruppe med ekstreme risikotakere (en liten gruppe gutter).Vuoddjit sirrejuvvojedje golmma jovkui: okta joavku mii vujii nugo berrejit (eanemusat nieiddat), nubbi joavku mat muhtumiin válde riskkaid (bártnit ja nieiddat) ja goalmmát joavku mat earenoamážiid válde riskkaid (unna oasáš bártniin).
Hun finner en tydelig kjønnsforskjell i kjøremønster.Son gávnnaha čielga erohusaid sohkabeliid gaskkas vuodjinmálles.
Guttene kjører for å utforske terrenget og oppleve «flyt» i kjøringen.Bártnit vudjet iskaladdame eanadaga ja vai besset dovdat “govduma” vuojedettiin.
Den gir guttene en følelse av frihet, og aktivitetene skaper stort samhold i gruppen.Dat addá bártniide friddjavuođadovddu, ja dakkár doaimmat dagahit buori oktavuođa joavkkus.
Hun finner at jentene ikke er så opptatt av risikokjøring, men ønsker å komme frem til leirplassen for å oppleve det sosiale ved leirbålet.Son gávnnaha ahte nieiddat eai beroš dan riskkavuodjimis, muhto háliidit ollet bisánanbáikái, vai besset vásihit sosiálalašbeali dollasajis.
«Studiet viser at ungdom i Nord-Norge, og særlig gutter, er lidenskapelig opptatt av snøscooterkjøring» (Mehus, 2012, s. 5).“ Dutkan čájeha ahte Davvi-Norgga nuorat, ja earenoamážiid bártnit, beroštit hui ollu skohtervuodjimis” (Mehus, 2012, s.5).
Utvalget i Mehus’ studie er imidlertid begrenset (N=132).Válljenmunni Melhusa dutkamis lea goitge gárži (N=132).
Mehus beskriver også utvalget som «strategisk utvalgt» (Mehus 2012, s. 33).Mehus čilge maid ahte gáržžideapmi lea dego “strategalaččat gáržžiduvvon” (Mehus 2012, s.33).
Dette gjør det vanskelig å generalisere.Dat dahká ahte lea váttis obbalaččat dadjat.
Vi observerer at scooterkjøring er en viktig fritidsaktivitet blant ungdom i Finnmark, men vi vet svært lite om hvor utbredt snøscooterkjøring er, og hvilke aktiviteter samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark driver på med når de bruker snøscooter.Mii oaidnit ahte skohtervuodjin lea mávssolaš friddjaáiggedoaibma Finnmárkku nuoraid gaskkas, muhto mii diehtit áibbas unnán man oallugat vudjet skohteriin ja makkár doaimmat leat sámegielat ja dárogielat Finnmárkku nuorain go vudjet skohteriin.
Selv om studien tar opp temaet ungdom og snøscooterkjøring i Finnmark, er kunnskapen begrenset om hvor utbredt kjøringen er blant ungdom i ulike kommuner, om det er ulikt kjøremønster blant samisk- og norsktalende ungdom, og om vi finner store kjønnsforskjeller.Vaikko vel dutkan guoskkaha ge fátta nuoraid ja skohtervuodjima Finnmárkkus, de lea goitge ráddjejuvvon diehtu dan ektui man ollu nuorat dain iešguđet suohkaniin vudjet, lea go goabbatlágan vuodjinmállet sámegielat ja dárogielat nuorain ja leat go sohkabealerohusat.
Dagens unge tilbringer mer tid foran dataskjermer enn borte fra dem.Dálá nuorat atnet eambbo áiggi ovddabealde dihtora go eret dihtoris.
Innetid dominerer mer og mer over utetid, og den primære kontakten med andre mennesker er digital og virtuell, ikke fysisk.Sistečohkkánáigi lea šaddan eambbo go olgoáigi, ja dat primára oktavuohta eará olbmuiguin lea digitálalaš ja virtuála, iige fysalaš.
Nettbruk via PC og mobil fører til mindre fysisk interaksjon og bevegelse utendørs og flytter aktivitet innendørs.Dihtor ja giehtatelefovnna geavaheapmi interneahta bokte dagaha unnit fysalaš ovttasdoaibmama ja olgoáimmu ovddas lihkadeami ja sirdá doaibmama sisa.
HEVA-undersøkelsene viser at selvrapportert tid som er brukt til stillesitting foran pc, har økt kraftig blant 10. klassinger i perioden 1997–2005 (Samdal mfl., 2009).HEVAiskkadeapmi čájeha iešraporteren áigi mii lea geavahuvvon jaska čohkkámii ovddabealde dihtora lea lassánan 10.klássahasain áigodagas 1997-2005 (Sandal ja earát, 2009).
Norske gutter mellom 11 og 16 år sitter 40 timer hver uke – utenom skoletid og ofte foran ulike skjermer.Norgga bártnit gaskal 11 ja 16 jagi čohkkájit 40 diimmu vahkkosaččat – earret skuvlaáiggi ja dávjá iešguđetlágan šearpmaiguin.
Jentene er enda mindre fysisk aktive enn guttene.Nieiddat lihkadit fysalaččat ain unnit go bártnit.
Måling av fysisk aktivitet viser at elever i skolene i Oslo er mer aktive i skoletiden enn på fritiden (Andersson, 2008).Iskkadeamit čájehit ahte oahppit Oslo skuvllain lihkadedje eambbo skuvlaáiggis go friddjaáiggis (Andersson, 2008).
Hvor utbredt skjermbruk er blant samisk og norsk ungdom, vet vi imidlertid lite om.Man ollu sámi ja dáru nuorat čohkkájit šearpmaid ovddabealde, dan birra diehtit unnán.
De fleste ungdommer i Finnmark har i dag muligheter til å drive med fritidsaktiviteter ute i naturen.Eanas Finnmárkku nuorain lea dál vejolašvuohta doaimmahit friddjaáiggedoaimmaid olgun luonddus.
Et utbygd løypenett er tilrettelagt for scooterkjøring, og vi finner ulike naturmiljø i fylket hvor ungdom kan drive med varierte friluftslivsaktiviteter.Viiddis skohterláhtut leat heivehuvvon skohtervuodjimii, ja mii gávdnat iešguđetlágan luonddubirrasiid fylkkas, gos nuorat sáhttet doaimmahit iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaid.
Den frivillige idretten er godt organisert i kommunene med et variert aktivitetstilbud.Dat eaktodáhtolaš falástallan lea bures organiserejuvvon suohkaniin ja dain leat iešguđetlágan doaibmafálaldagat.
De fleste kommunene har en utbygd infrastruktur for utendørs og innendørs idrettsaktivitet: kunstgressbane, idrettshall, svømmebasseng og lysløype.Eanas suohkaniin lea huksejuvvon infrastruktuvra olgo- ja siste falástallandoaimmaide: goanstarássešillju, falástallanhálla, vuojadanbasseaŋŋa ja čuovgaláhttu.
Finnmarksungdom er gjerne fremstilt som en gruppe som er mindre fysisk aktiv, røyker og drikker mer enn annen ungdom og bruker mye av fritiden til å kjøre snøscooter, ATV og motorkjøretøy.Finnmárkku nuorat leat dávjá govviduvvon joavkun, mat unnán lihkadit fysalaččat, borgguhit ja juhket alkohola eambbo go eará nuorat ja atnet ollu áiggi vuodjit skohteriin, ATVain ja mohtorfievrruiguin.
Ski og sykkel er byttet ut med scooter og lett motorsykkel.Sabehat ja sihkkel leat lonuhuvvon skohteriin ja geahppa mohtorsihkkeliin.
Ungdommen går mindre i fjellet og på turer og driver mindre friluftsliv.Nuorat vázzet unnit vári ja tuvrrain ja unnit doaimmahit olgoáibmodoaimmaid.
Kunnskapsstatusen er imidlertid at vi vet svært lite, selv om mytene er mange, om hva norsk- og samisktalende ungdom i Finnmark bruker fritiden til.Goitge diehtit mii unnán, vaikko myhtat leat máŋggaláganat, dan ektui masa dáro- ja sámegielat nuorat geavahit friddjaáiggiset.
2.3 Fire aktivitetsarenaer for ungdom i Finnmark2.3 Njeallje doaibmaarena Finnmárkku nuoraide
I denne undersøkelsen settes det søkelys på arenaer hvor ungdom inngår i sosialt felleskap med andre.Dán iskkadeamis biddjo fokus arenaide gos nuorat ovttastallet sosiálalaččat earáiguin.
For å forenkle mangfoldet i sin analyse av befolkningens deltakelse i ulike fysiske aktiviteter fremstiller Breivik (2013) trender innenfor seks kategorier: friluftslivsaktiviteter, uorganisert trening/mosjon, fitness, livsstilsaktiviteter, organisert trening/mosjon og andre aktiviteter (Breivik 2013, s. 77).Vai álkida máŋggabealatvuođat go guorahallá álbmoga oasálastima iešguđet fysalaš doaimmain, de ovdanbuktá Brevik (2013) treanddaid guđa šlája ektui: olgoáibmodoaimmat, hárjehallan/lihkadeapmi mii ii leat organiserejuvvon, “fitness”, eallinvuohkelihkadeapmi, organiserejuvvon hárjehallan/lihkadeapmi ja eará doaimmat (Brevik 2013, s.77).
I vår sammenheng kan det derfor være hensiktsmessig, som hos Breivik, å se på ungdommens bruk av ulike aktivitetsarenaer ved å gruppere de enkelte aktivitetene i overordnete kategorier for å gi en forenklet fremstilling.Min oktavuođas sáhttá leat ávkkálaš, nugo Brevikas; geahččat movt nuorat geavahit iešguđet doaibmaarenaid, go juohkit daid joavkkuide daid badjelis namuhuvvon šlájaid ektui, vai álkida ovdanbuktima.
Det å gruppere aktiviteter i overordnete arenakategorier mer generelt vil også klarere kunne få frem ulikhet i deltakelse mellom samisk- og norsktalende ungdom.Go juohkit doaimmaid ordnejuvvon arenašlájaide, de maid sáhttit buorebut oažžut ovdán erohusaid sámegielat ja dárogielat nuoraid oasálastimis.
En slik kategorisering gir oss muligheter til å fremstille arenabruk i forhold til aktiviteter, fremfor aktiviteter sett enkeltvis.Dakkár sirren addá midjiide vejolašvuođaid ovdanbuktit arenageavaheami doaimmaid ektui, dan sadjái go geahččat daid sierra.
I denne sammenheng finner vi det derfor fruktbart å forenkle og samle aktivitetene i fire generelle arenaer.Dán oktavuođas oaidnit ávkkálažžan álkidit ja čohkket doaimmaid njealji obbalaš arenaide nugo:
Treningsarena: Treningssammenheng: idrettslag, privat helsestudio, sammen med venner/nabo, på egen hånd Anleggsbruk: fotballanlegg, svømmehall, alpinanlegg, lysløype, idrettshall, friidrettsanlegg, vekt- og styrkerom Ungdomsaktiviteter: klatring, kiting, padling, snowboard/slalåm/twin- tipHárjehallanarena: Hárjehallanoktavuohta: Falástallansearvi, priváhta hárjehallanguovddáš, fárrolaga olbmáiguin/ránnjáiguin, okto Rusttetgeavaheapmi: Spábbačiekčanšillju, vuojadanhálla, čierastanluohkká, čuovgaláhttu, falástallanvisti, bođufalástallanrusttet, gievrudahttinlatnja Nuoraiddoaimmat: gizzun, “kiten”, suhkan, muohtadoaján/skirvehallan/twin-tip
Friluftslivsarena: Tradisjonelle friluftslivsaktiviteter: fottur i skog, fjell og mark, sykkeltur i terreng eller fjell, skitur i skog, fjell og mark, hundekjøring.Olgoáibmodoaibmaarena: Árbevirolaš olgoáibmodoaimmat: Vázzin vuovddis, váris ja meahcis, sihkkelastin meahcis dahje váris, čuoigan vuovddis, váris ja meahcis, beanavuodjin.
Fritidsarena: Scooterkjøring: scootertur, isfisketur, bruk av løypenett, kjøring i forbindelse med reindrift, racing/drag Hverdagsarena: Skolevei: aktiv (sykle, gå) og passiv (buss, bil, moped) Skjermtid: antall timer brukt på skjerm (online-spill, sosiale medier/mobil)Meahcástallandoaimmat: Bivdu, guollebivdin jogas, mearraguollebivdin, oaggun jieŋa alde, monnečoaggin, murjen Friddjaáigearena: Skohtervuodjin: Skohtertuvra, jieŋa alde oagguntuvra, vuodjin máđijaid mielde, vuodjin boazobargguid oktavuođas, skohtergilvvohallan Beaivválašarena: Skuvlageaidnu: Aktiivvalaš (sihkkelastin, vázzin) ja passiiva (busse, biila, mopeda) Šearbmaáigi: Galle diimmu lea geahččan šerbmii (dihtorspeallan, sosiála fierpmádat/giehtatelefovdna)
En slik inndeling er ikke uproblematisk.Diekkár sirren ii leat váttisvuođaid haga.
Imidlertid vil det innenfor den enkelte kategori være noen fellestrekk som kan fremheves.Máŋga doaimma duppalastet eará šlájaid. Goitge leat juohke šlájas juogalágan oktasašdovdomearka, maid sáhttá deattuhit.
Et fellestrekk for friluftslivs- og fritidsaktivitetene som inngår i to av arenakategoriene, er at de kan drives som egenorganisert aktivitet utendørs i ulike naturmiljø og krever liten tilrettelegging i form av anlegg og arenaer i naturen.Okta oktasašdovdomearka, mat leat olgoáibmo- ja friddjaáiggedoaimmaid arenašlájaid siskkobealde, lea ahte daid sáhttá ieš organiseret olgun iešguđetlágan luonddubirrasiin ja leat dakkárat mat gáibidit unnán heiveheami rusttegiidda ja arenaide luonddus.
Deltakelse i friluftsliv er imidlertid både sosialt og kulturelt betinget.Olgoáibmoeallima oasálastin eaktuda sihke sosiálalaš ja kultuvrralaš beali.
Våre data beskriver friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft ut fra sosiale størrelser, men ikke menneskets relasjoner til natur og fritid ut fra deres egen tid, som vil være kulturelt betinget.Min dieđut čilgejit olgoáibmoeallima ádjin ja fysalaš lihkadeapmin olgoáimmus sosiála sturrodagaid ektui, iige olbmo gaskavuhtii lundui ja friddjaáigái iežas áiggi ektui, mii šattašii leat kultuvrralaš eaktun.
Hvordan vi for eksempel forstår snøscooterkjøring, vil dermed også være kulturelt betinget.Movt mii omd. ipmirdit skohtervuodjima, šaddá maid leat kultuvrralaš eaktun.
Scooterkjøring vil være en fritidsaktivitet, men mange vil også forstå snøscooterkjøring som en friluftslivsaktivitet.Skohtervuodjin boahtá leat friddjaáiggedoaibman, muhto máŋggas ipmirdit maid skohtervuodjima leat olgoáibmodoaibman.
En slik åpen definisjon gir muligheter for å tegne et bredt bilde av ungdommens aktivitetsmønster og kan hindre at viktige utviklingstrekk ikke blir fanget opp, for eksempel fordi snøscooteraktiviteter strengt tatt ikke kan regnes som friluftsliv.Dakkár rabas definišuvdna addá vejolašvuođaid govvidit viiddis gova nuoraid doaibmamálles ja sáhttá hehttet ahte dehálaš ovdánanmearkkat eai fuomášuvvo ovdamearkka dihte go skohterdoaimmat eai dábálaččat rehkenasto leat olgoáibmodoaibman.
2.4 Metode2.4 Metoda
Empirien i denne studien er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse blant elever ved videregående skoler i Finnmark. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2014.Leat čohkken vásáhusvuođu dán dutkamuššii go leat čađahan jearahallaniskkadeami Finnmárkku joatkkaskuvllaid nuoraid gaskkas giđđat 2014.
2.4.1 Utvalg2.4.1 Válljenmunni
Undersøkelsen ble gjennomført på alle videregående skoler i fylket Utvalget bestod av 2793 elever.Iskkadeapmi čađahuvvui buot joatkkaskuvllain fylkkas, sihke fylkkasuohkana ja stáda joatkkaskuvllat serve dasa. Válljenmunis ledje 2793 oahppi.
I denne undersøkelsen svarte 1819 ungdommer i alderen 15–19 år på spørreskjemaet.Dán iskkadeapmái vástidedje 1819 nuora agiin 15-19 jahkásaččat jearahallanskovvái.
Som vi ser av tabellen, ligger den gjennomsnittlige svarprosenten på 67 %.Nugo oaidnit tabeallas, de lea gaskamearálaš vástidanproseanta 67 %.
Til sammenligning lå svarprosenten på en tilsvarende studie i gjennomsnitt på 65 % i en undersøkelse av elever ved de videregående skolene i Vestfold (Vadheim, 2013).Go buohtastahttá sullásaš iskkademiin Vestfolda joatkkaskuvllain, de lei das vástidanproseanta 65 % (Vadheim, 2013).
2.4.2 Morsmål og geografi2.4.2 Eatnigiella ja geografiija
For å fange opp det norske og det samiske er språk og geografi brukt som adskilte enheter.Go galgá oažžut mielde dárogiela ja sámegiela, de lea giella ja geografiija adnon sierra ovttadahkan.
Vi har valgt å definere etnisitet ved å benytte et av spørsmålene i Ungdata som omhandler morsmål.Mii leat válljen defineret čearddalašvuođa go ávkkástallat Ungdata gažaldagaiguin, mat leat eatnigiela birra.
Etnisk bakgrunn er derfor operasjonalisert ved svar på spørsmålet om morsmål.Čearddalašvuođa duogáš lea danne doaimmahuvvon go leat vástidan gažaldahkii eatnigiela birra.
Svaralternativene på dette spørsmålet var norsk, samisk eller annet morsmål.Vástidanvejolašvuođat dán gažaldahkii ledje dárogiella, sámegiella dahje eará eatnigiella.
Av utvalget på 1819 respondenter oppga 66,3 prosent at de hadde norsk som morsmål, 26,4 prosent at de hadde samisk som morsmål, og 7,2 prosent at de hadde et annet morsmål.1819 vástádusas lohke 66,3 proseanta ahte sis lei dárogiella eatnigiellan, 26,4 proseanta lohke alddiineaset sámegiela leat eatnigiellan ja 7,2 proseanta lei eará eatnigiella.
Geografisk inndeling er operasjonalisert ved svar på spørsmålet om sted for videregående skole.Geográfalaš juohkima leat gávnnahan go leat vástidan gažaldahkii gos joatkkaskuvla lea.
Kommune er kategorisert som Indre Finnmark (Samisk vgs. Kautokeino, Samisk vgs. Karasjok, Tana vgs.), Porsanger (Lakselv vgs.), kystkommuner (Båtsfjord vgs., Hammerfest vgs., Vardø vgs., Nordkapp Maritime Fagskole, Vadsø vgs.) og fjordkommuner (Alta vgs., Kirkenes vgs.).Suohkanat leat sirrejuvvon ná: Sis-Finnmárku (Sámi joatkka- ja boazodoalloskuvla Guovdageaidnu, Sámi joatkkaskuvla Kárášjohka, Deanu joatkkaskuvla), Porsáŋgu (Leavnnja joatkkaskuvla), riddosuohkanat (Báhcavuona joatkkaskuvla, Hámmárfeasta joatkkaskuvla, Várggáha joatkkaskuvla, Davvinjárgga maritiima fágaskuvla, Čáhcesullo joatkkaskuvla) ja vuotnasuohkanat (Álttá joatkkaskuvla, Girkonjárgga joatkkaskuvla).
Av utvalget på 1819 respondenter oppga 15,8 prosent at de gikk på videregående skoler i Indre Finnmark og Porsanger, 45,7 prosent i fjordkommuner og 38,4 prosent i kystkommuner.Dan 1819 oahppis vástidedje 15,8 proseanta ahte sii vázze joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus, 45,7 proseanta vuotnasuohkaniin ja 38,4 proseanta riddosuohkaniin.
Analysene i dette kapitlet omfatter bare de 1705 respondentene som har svart at de har enten norsk eller samiske som morsmål.Guorahallamat dán kapihttalis leat dušše dat 1705 geat vástidedje ahte sis lea dárogiella dahje sámegiella eatnigiellan.
Elever som har oppgitt at de har et annet morsmål, er selektert bort.Oahppit geat leat vástidan ahte sis lea eará eatnigiella, leat sirrejuvvon eret.
2.4.3 Spørreskjema2.4.3 Jearahallanskovvi
Dataene ble samlet inn i mai 2014. Ungdommene besvarte spørreskjemaet anonymt i løpet av en time på internett.Dieđut leat čohkkejuvvon miessemánus 2014. Nuorat vástidedje jearahallanskoviid diimmu áigodagas interneahta bokte, ja sin namma ii almmuhuvvon.
Spørreskjemaet er utgitt av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).Jearahallanskovi almmuhii NOVA (Norgga instituhtta bajásšaddan, čálgo ja boarásmuvvan dutkamii – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).
I tillegg til den obligatoriske grunnmodulen som alle Ungdataundersøkelser består av, inneholdt spørreskjemaet for skolene i Finnmark spørsmål knyttet til temaene morsmål, foreldrenes og besteforeldrenes morsmål, bosituasjon, utdanningsretning, fysisk aktivitet, snøscooterbruk, friluftsliv, skolevei, kantine og skolehelsetjeneste.Dasa lassin dan geatnegáhtton vuođđomodulai, maid buot Ungdata-iskkadeamit sisttisdollet, de ledje Finnmárkku skuvllaid jearahallanskovis gažaldagat, mat čatnasedje fáttaide nugo eatnigillii, váhnemiid ja áhkuid/ádjáid eatnigillii, orrundillái, oahpahussuorgái, fysalaš lihkadeapmái, skohtergeavaheapmái, olgoáibmoeallimii, skuvlageidnui, kantiidnii ja skuvlla dearvvašvuođabálvalussii.
Totalt omfatter undersøkelsen i overkant av 200 ulike spørsmål.Oktiibuot ledje iskkadeamis badjelaš 200 iešguđetlágan gažaldaga.
Det landsomfattende spørreskjemaet er utvidet med spørsmål som blant annet er knyttet til fritidsbruk.Dat riikaviidosaš jearahallanskovvái lei lasihuvvon gažaldagat, mat earret eará guske friddjaáiggegeavaheapmái.
Materialet som her er benyttet, er knyttet til spørsmål om bruk av snøscooter, deltakelse i friluftslivsaktiviteter, skolevei og skjermbruk.Materiálas, mii dás lea geavahuvvon, leat gažaldagat nugo skohtergeavaheapmi, olgoáibmodoaimmaide oasálastin, skuvlageaidnu ja šearbmageavaheapmi.
2.4.4 Analyse2.4.4 Analysa
Analysene i dette kapitlet er basert på bruk av krysstabeller.Analysat dán kapihttalis leat ráhkaduvvon ruossatabeallaid vuođul.
Andelen som utøver de ulike aktivitetene, er brukt som avhengig variabel.Oassi sis geat doaimmahit daid iešguđetlágan doaimmaid, leat adnon sorjavaš variábelin.
Morsmål, kjønn og geografisk inndeling er brukt som uavhengige variabler.Eatnigiella, sohkabealli ja geográfalaš juohkin leat adnon sorjjasmeahttun variábelin.
De avhengige variablene er opprinnelig målt med fem- og sekspunktskalaer, som angir hvor hyppig de blir utøvd.Dat sorjavaš variábelat leat álgoálggus mihtiduvvon vihtta- ja guhttačuokkiskálain, mat muitalit man dávjá dat doaimmahuvvojit.
I analysene er alle disse variablene kodet om til todelte variabler slik at de måler i hvilken grad hver av fritidsaktivitetene utøves regelmessig.Analysain leat buot dat variábelat kodejuvvon guovtteoasat variábelin, vai dat mihtidit man ollu friddjaáiggedoaimmat doaimmahuvvojit jeavddalaččat.
Med regelmessig menes her minst en gang i uka, eventuelt i sesongen, der det er aktuelt med sesong.Dás oaivvilduvvo jeavddalaš unnimus oktii vahkkui, ovdamearkka dihte áigodagas, goas dat lea áigeguovdil.
Variabelen for aktiv eller passiv skolevei er basert på en femdelt kategorivariabel som er omkodet til to verdier.Variábel aktiiva dahje passiiva skuvlageainnus lea vuođđuduvvon viđaoasat šládjavariábelin, mas koda lea rievdaduvvon guovtti árvui.
Å gå eller sykle er kodet som aktiv, og motorisert transport er kodet som passiv.Vázzit dahje sihkkelastit lea kodejuvvon aktiivan, ja mohtorfievru lea kodejuvvon passiivan.
Det er brukt statistiske modeller i form av logistiske regresjonsanalyser (Gelman & Hill, 2007) hvor regelmessig utøving av aktiviteten er brukt som avhengig variabel, og kjønn, morsmål og geografisk inndeling er brukt som uavhengige variabler.Leat adnon statisttalaš modeallat logistihkalaš regrešuvdnaanalysain (Gelman & Hill, 2007) mas jeavddalaččat doaimmahuvvo doaibma lea adnon dakkárin mii lea sorjavaš variábelii ja sohkabeallái, eatnigillii ja geográfalaš juohkin ges lea sorjjasmeahttun variábeliidda.
Dette gjør det mulig å kontrollere for effektene av morsmål og geografi hver for seg og å avdekke eventuelle spuriøse sammenhenger.Dat dahká vejolažžan iskkat eatnigiela ja geografiija ávkki sierra ja fuomášit jus leat soaittáhat čanastagat.
Vi har ikke tatt med tabeller, men kommenterer funnene i teksten.Eat leat váldán mielde tabeallaid, muhto kommenteret gávdnosiid teavsttas.
2.5 Bruk av ulike fritidsarenaer og deltakelse i aktiviteter2.5 Iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheapmi ja oasálastin doaimmain
Fysisk aktivitet, friluftsliv, snøscooterkjøring og idrett er ikke bare aktivitetsområder, men også felt hvor holdninger og verdier i disse fritidsformene kommer til utrykk.Fysalaš lihkadeapmi, olgoáibmoeallin, skohtervuodjin ja falástallan eai leat dušše doaibmasuorggi, muhto maiddái suorggit mas guottut ja árvvut bohtet oidnosii.
Siden det ofte blir hevdet at samisk- og norsktalende ungdom har ulike fritidsmønster, ønsket vi å finne ut om det er tilfelle, og eventuelt hvilke forskjeller som fins.Sivas go dávjá daddjo ahte sámegielat ja dárogielat nuorain leat goabbatlágan friddjaáigeminsttar, de háliidit mii gávnnahit jus dat doallá deaivása, ja jus lea nu, de makkár erohusat dasto leat.
Ungdommen ble i denne undersøkelsen spurt hvor ofte de trener.Nuorain jerrui dán iskkadeamis man dávjá sii hárjehallet.
Det fremgår av svarene at vi ikke finner noen forskjell på hvor ofte norsk- og samisktalende ungdom trener.Vástádusain boahtá ovdán ahte eat gávnna makkárge erohusaid das man dávjá dárogielat ja sámegielat nuorat hárjehallet.
Begge gruppene svarer at de trener fem ganger i uka slik at de blir andpustne.Goappaš joavkkut vástidit ahte hárjehallet viđa geardde vahkkui dan mađe ollu ahte šieđđaluvvet.
Et slikt bilde på ungdommens fysiske aktivitetsnivå blir imidlertid for generelt.Diekkár govva nuoraid lihkadandásis šaddá goitge beare obbalažžan.
Mulighetene for å velge fritidsaktiviteter som tilfredsstiller den enkelte, er større enn noen gang.Vejolašvuođat válljet friddjaáiggedoaimma, mii guhtiige heive, lea dál buoret go goassige ovdal lea leamaš.
I økende grad ser det ut til at mennesker konstruerer sine liv selv og setter sammen aktiviteter, verdier og handlinger (Krange & Øia, 2005).Lea eambbo šaddan nu ahte olbmot ieža heivehit iežaset eallima ja heivehit doaimmaid, árvvuid ja daguid (Krange & Øia, 2005).
Ofte samspiller tradisjon og innovasjon når det gjelder valg av aktivitetstype og organisasjonsform (M. K. Sisjord, 2011).Dávjá doibmet árbevierru ja innovašuvdna ovttas go galgá válljet doaibmašlája ja organiserenhámi (M. K. Sisjord, 2011).
Vi skal i det følgende presentere data som kan belyse om vi finner etniske forskjeller i bruk av de ulike fritidsarenaene.Čuovvovaččat galgat čájehit dieđuid, mat sáhttet čuvgehit jus gávdnat čearddalaš erohusaid daid iešguđetlágan friddjaáiggearenaid válljemis.
Figurene nedenfor gir en grafisk fremstilling av forskjellene mellom samisktalende og norsktalende ungdom når det gjelder utøvelsen av de ulike aktivitetene.Govvosat vuollelis čájehit gráfalaš erohusaid sámegielat ja dárogielat nuorain, mii guoská daid iešguđetlágan doaimmaid doaimmaheames.
Figurene gir en oversikt over hvor stor andel av ungdommen som utøver de ulike aktivitetene, og forskjellen mellom de to språkgruppene.Govvosat čájehit obbalaš gova das man stuora oassi nuorain doaimmahit daid iešguđetlágan doaimmaid, ja erohusaid gaskal dan guovtti giellajoavkku.
Figur 2.6 viser prosentandel som driver snøscooterkjøring i ulike sammenhenger minst én gang i uka i sesongen etter morsmål.Govus 2.6 čájeha proseantaoasi nuorain geat vudjet skohteriin iešguđetlágan oktavuođain unnimus oktii vahkkui eatnigiela ektui.
Figuren viser at det er en klart høyere andel blant samisktalende ungdom enn blant norsktalende ungdom som driver snøscooterkjøring.Govus čájeha ahte lea mealgat stuorit oassi sámegielat nuorain go dárogielat nuorain, geat vudjet skohteriin dahje leat mielde skohtervuodjimis.
Det generelle deltakelsesmønsteret er at forskjellen er statistisk utslagsgivende for alle sammenhengene.Dan obbalaš oasálastinminstarii váikkuhit erohusat statistihkkii visot oktavuođain.
Generelt er det altså ikke store forskjeller mellom norsktalende og samisktalende ungdom.Obbalaččat eai leat nu stuora erohusat dárogielat ja sámegielat nuorain.
Forskjellen finner en først og fremst når det gjelder snøscooterkjøring og tradisjonelle høstingsaktiviteter, i og med at det er en klart høyere andel blant samisktalende enn blant norsktalende ungdom som utøver disse aktivitetene.Erohusaid gávdnat das mii guoská skohtervuodjimii ja árbevirolaš meahcásteapmái, go de lea čielga stuorit oassi sámegielagiin go dárogielagiin geat doaimmahit daid doaimmaid.
Snøscooterkjøring er en betydelig fritidsaktivitet både blant norsk- og samiskspråklig ungdom, men er allikevel mer utøvd blant den samiskspråklige ungdommen.Skohtervuodjin lea stuora oassi friddjaáiggedoaimmain sihke dárogielat ja sámegielat nuoraid gaskkas, muhto leat goitge stuorit oassi sámegielat nuorain geat dan doaimmahit eambbo.
2.5.1 Treningssammenheng2.5.1 Hárjehallanoktavuohta
Tabell 2.3 viser at treningsstudio er den mest brukte treningssammenhengen, men at det også er en nesten like stor andel av ungdommen som trener på egen hånd.Tabealla 2.3 čájeha ahte hárjehallanguovddáš adno eanemus hárjehallanoktavuođain, muhto lea goitge measta seamma stuora oassi nuorain geat hárjehallet iešheanálaččat.
Det er ingen signifikante forskjeller mellom norsk og samisk ungdom når det gjelder treningssammenhenger.Eai leat makkárge mearkkašahtti erohusat dárogielat ja sámegielat nuorain go guoská hárjehallanoktavuođaide.
Derimot finner vi signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i valg av treningssammenheng.Baicca leat mearkkašahtti erohusat gaskal nieiddaid ja bártniid go galgá válljet hárjehallanoktavuođa.
Gutter trener oftere i idrettslag, mens jenter trener oftere i treningsstudio og på egen hånd.Bártnit hárjehallet dávjjit falástallansearvvis, seammás go nieiddat dávjjit hárjehallet hárjehallanguovddážis dahje iešheanálaččat.
Tabell 2.4 tyder ikke på noen betydelig variasjon når det gjelder bruk av ulike treningssammenhenger.Tabealla 2.4 ii čájet makkárge earenoamáš variašuvnna go guoská hárjehallamii iešguđetlágan oktavuođain.
Den tydeligste forskjellen gjelder bruken av treningsstudio og idrettslag, som er lavere i Indre Finnmark enn i de andre delene av fylket.Stuorimus erohusain lea hárjehallamis hárjehallanguovddážis ja falástallansearvvis, mii lea unnit Sis-Finnmárkkus go eará guovlluin fylkkas.
Det er grunn til å anta at den lavere bruken av treningsstudio kan forklares med manglende tilgjengelighet.Sivvan dasa sáhttá jáhkkimis čilgejuvvot dainna go leat váilevaš fálaldagat.
2.5.2 Anleggsbruk2.5.2 Rusttetgeavaheapmi
I Finnmark finner vi en høy anleggsdekning.Finnmárkkus gávdnat ollu rusttegiid.
I forhold til innbyggertall har Finnmark den høyeste anleggsdekningen i landet når det gjelder svømmeanlegg, idrettshaller og fotballanlegg (Rafoss & Breivik, 2012).Finnmárkkus leat eanemus rusttegat olles riikkas olmmošlogu ektui, go guoská vuojadanbasseaŋŋaide, falástallanvistiide ja spábbačiekčanšilljuide (Rafoss & Breivik, 2012).
I hvor stor grad bruker ungdommen idrettsanleggene?Man stuora oassi nuorain geavahit daid rusttegiid?
Tabell 2.5 viser bruk av ulike tradisjonelle idrettsanlegg.Tabealla 2.5 čájeha movt iešguđet árbevirolaš falástallanrusttegat geavahuvvojit.
Det er forholdsvis små forskjeller mellom norsk- og samisktalende ungdom.Leat oalle unnán erohusat gaskal dárogielat- ja sámegielatnuorain.
For anlegg som svømmehall og lysløype er andelen som bruker disse anleggstypene, litt høyere blant samisktalende ungdom enn blant norsk ungdom.Rusttegat nugo vuojadanbasseaŋŋa ja čuovgaláhtut geavahuvvojit eanet sámegielat nuorain go dárogielat nuorain.
Det er en betydelig kjønnsforskjell når det gjelder regelmessig bruk av fotballanlegg, mens forskjellene er små for idrettshall, svømmehaller og lysløyper.Lea čielga sohkabealle erohus go guoská spábbačiekčanšillju geavaheapmái, seammás erohusat leat unnit falástallanvisttiin, vuojadanbasseaŋŋain ja čuovgaláhtuin.
Vi ser også at det gjennomgående er en lav andel som bruker alpinanlegg, men andelen er signifikant høyere blant gutter enn blant jenter.Oaidnit maid ahte lea unna oasáš geat čierastallet čierastallanluohkáin, muhto leat mearkkašahtti eambbo bártnit go nieiddat geat čierastallet.
Hvordan fordeler bruken av idrettsanleggene seg i de ulike delene av fylket?Movt dasto juohkásit falástallanrusttegiid geavaheapmi dain iešguđet osiin fylkkas?
Tabell 2.6 viser at forskjellene mellom de ulike delene av Finnmark er relativt små når det gjelder bruk av idrettsanlegg.Tabealla 2.6 čájeha ahte erohusat gaskal daid iešguđet guovlluid Finnmárkkus lea oalle unnán go guoská falástallanrusttegiid geavaheapmái.
Bruken av lysløyper ser ut å være litt høyere blant ungdom i Indre Finnmark.Čuoigat čuovgaláhtuin orru leamen stuorit oassi Sis-Finnmárkku nuoraid gaskkas.
2.5.3 Ungdomsaktiviteter2.5.3 Nuoraiddoaimmat
Det har vært en oppblomstring av nye idretter som på mange måter skiller seg fra tradisjonell, organisert idrett.Lea leamaš lassáneapmi ođđa falástallamiin, mat máŋgga dáfus leat earálágánat go árbevirolaš organiserejuvvon falástallamat.
Dette er aktiviteter som forbindes med ungdommelighet, selvrealisering og individualitet (M. K. Sisjord, 2009).Dat leat doaimmat maid oktiičatnat nuorravuođain, iešrealiseremiin ja individuálalašvuođain (M.-K. Sisjord, 2009).
Fremveksten av disse nye aktivitetene, som brettidretter, frikjøring på ski, elvepadling, kiting på vann og snø etc., kan kobles til ungdomskultur og en ny fritidsbevegelse.Lassáneami dain ođđa doaimmain, nugo breahttafalástallamiid, sabehiiguin friddja čierastallat, jogas suhkat, kitet čázis ja muohttagis jna., sáhttá čatnat nuoraidkultuvrii ja ođđa friddjaáigelihkadussii.
Hvor utbredt er disse aktivitetene?Man ollu leat dasto diet doaimmat?
Tabell 2.7 viser andelen som drev med aktiviteter som kan regnes som typiske ungdomsaktiviteter, én eller flere ganger i uka i sesongen etter morsmål og kjønn.Tabealla 2.7 čájeha oasi nuorain geat doaimmahedje unnimusat oktii dahje máŋgii vahkkui doaimmaid, maid sáhttá rehkenastit mihtilmas nuoraiddoaibman eatnigiela ja sohkabeale vuođul.
Det er en forholdsvis liten andel av ungdommen som driver regelmessig med disse aktivitetene.Goitge leat unna oasáš nuorain geat jeavddalaččat hárjehallet daid doaimmaid.
Andelen som driver med kiting, er litt høyere blant samisktalende ungdom enn blant norsktalende ungdom.Oassi sis geat kitejit, leat eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat.
Det er også kjønnsforskjeller.Leat maiddái sohkabealle erohusat.
En litt høyere andel gutter driver med klatring og kjører snowboard, slalåm og twintip enn andelen jenter.Leat veahá eambbo bártnit go nieiddat geat gizzot, čierastit muohtadoajánin, skirvehallet ja čierastit twintip- sabehiiguin.
2.5.4 Tradisjonelle friluftslivsaktiviteter2.5.4 Árbevirolaš olgoáibmodoaimmat
Tabell 2.9 viser andelen som drev med ulike friluftsaktiviteter én eller flere ganger i uka i sesongen etter morsmål og kjønn.Tabealla 2.9 čájeha oasi nuorain geat doaimmahedje iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaid oktii dahje máŋgga geardde vahkkui áigodagas eatnigiela ja sohkabeale ektui.
Den vanligste av disse friluftslivsaktivitetene er fottur i skog, fjell og mark, mens det er en forholdsvis liten andel som driver med hundekjøring.Dábáleamos dain olgoáibmodoaimmain lea vázzintuvra vuovddis, váris ja meahcis, seammás go leat hui unnán nuorat geat vudjet beatnagiiguin.
Det er gjennomgående en litt høyere andel blant samisk ungdom som driver med disse aktivitetene, enn blant norsk ungdom.Eanas osiin leat veaháš eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat, geat doaimmahit daid doaimmaid.
Det er allikevel bare når det gjelder hundekjøring og sykling i terreng eller fjell at denne forskjellen er signifikant.Goitge lea dušše beanavuodjimis ja meahcis dahje váris sihkkelastin mas lea mearkkašahtti erohus.
Vi finner videre at sykling i terrenget og i fjellet er litt mer utbredt blant gutter enn blant jenter.Gávdnat viidásit ahte leat eambbo bártnit go nieiddat geat sihkkelastet meahcis ja váris.
Tabell 2.12 viser tydelige forskjeller mellom de ulike delene av Finnmark når det gjelder alle de tradisjonelle høstingsaktivitetene, bortsett fra sjøfiske.Tabealla 2.12 čájeha čielgasit erohusaid dain iešguđet guovlluin Finnmárkkus go guoská visot daidda árbevirolaš meahcástandoaimmaide, earret mearrabivdin.
Høstingsaktivitetene utøves mer i Indre Finnmark og i Porsanger enn i de andre delene av fylket.Meahcástandoaimmat doaimmahuvvojit eambbo Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus, go dain eará guovlluin Finnmárkkus.
Geografi er allikevel ikke tilstrekkelig til å forklare disse forskjellene.Geografiija ii leat goitge doarvái čilget daid erohusaid.
De multivariate analysene viser i tillegg at samisk morsmål har en selvstendig effekt når det gjelder alle disse aktivitetene, også når en kontrollerer for kjønn og geografi.Dat multivariánta guorahallamat čájehit maid ahte go lea sámegiella eatnigiellan, de das lea iešheanálaš čuozahus go guoská buot daidda doaimmaide, maiddái dalle go guorahallá sohkabeali ja geografiija.
Det innebærer at samisktalende ungdom utøver disse høstingsaktivitetene i større grad enn norsktalende ungdom, uavhengig av hvor de bor i fylket.Dat mearkkaša ahte sámegielat nuorat meahcástit eambbo go dárogielat nuorat, sorjjasmeahttun dasa gos oroš fylkkas.
2.5.6 Snøscooterkjøring2.5.6 Skohtervuodjin
Snøscooteren kan brukes til en rekke aktiviteter.Skohter sáhttá adnot máŋggalágan doibmii.
En kan kjøre selv eller med andre.Sáhttá ieš vuodjit ja leat earáid mielde.
En kan kjøre tur i løypenettet eller kombinere det med andre aktiviteter, som f.eks. isfiske.Dainna sáhttá vuodjit skohtermáđijaid mielde dahje kombineret eará doaimmaiguin, nugo ovdamearkka dihte oaggut jieŋa alde.
I forbindelse med reindriften vil det være nødvendig med snøscooterkjøring om vinteren.Boazoealáhusa oktavuođas lea dárbu vuodjit skohterin dálvet.
Scooteren kan også brukes til nyttekjøring som å frakte ved til hytta.Skohter sáhttá maid adnot ávkkálašvuodjimii, nugo geasehit muoraid bartii.
Vi ser også at en del bruker snøscooteren i sammenheng med sport, som racing og drag.Oaidnit maid ahte muhtimat atnet skohtera gilvvohallama oktavuođas, nugo skohtercrossa ja čáhcedraga.
Tabell 2.13 viser andelen som kjører scooter i ulike sammenhenger etter etnisitet og kjønn.Tabealla 2.13 čájeha oasi nuorain geat vudjet skohteriin iešguđetlágan oktavuođain čearddalašvuođa ja sohkabeale ektui.
Det er en signifikant høyere andel av samisktalende ungdom enn av norsk ungdom som kjører snøscooter regelmessig i sesongen.Lea mearkkašahtti ollu eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat geat vudjet skohteriin jeavddalaččat skohtervuodjináigodagas.
Dette gjelder både turkjøring, isfisketur og bruk av løypenettet.Dat guoská tuvravuodjimii, jieŋa alde oaggunmátkkiide ja vuodjit skohtermáđijaid mielde.
Det er en forholdsvis lav andel som bruker snøscooteren regelmessig i forbindelse med reindrift, men det er naturlig nok en signifikant høyere andel blant samisktalende ungdom enn blant norsk ungdom som bruker snøscooter i reindrifta.Lea goitge unna oasáš sis geat vudjet skohteriin jeavddalaččat boazoealáhusa oktavuođas, muhto lea dieđusge hui lunddolaš ahte dás lea mearkkašahtti ollu eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat, geat vudjet skohteriin boazobargguid oktavuođas.
Det er også signifikante kjønnsforskjeller.Leat maid mearkkašahtti sohkabeale erohusat.
Gutter kjører oftere selv, mens jenter kjører oftere sammen med andre.Bártnit vudjet dávjjit ieža, seammás go nieiddat čuvvot earáid mielde skohteriin.
Det er en forholdsvis liten andel som kjører scooter i sportssammenheng, men det er allikevel en signifikant høyere andel blant gutter enn blant jenter som deltar i konkurranser.Lea hui unna oasáš sis geat vudjet skohteriin gilvvohallamiid oktavuođas, muhto dás leat maid bártnit mearkkašahtti ollu eambbo go nieiddat geat servet skohtergilvvuide.
Hvor i Finnmark kjøres det mest snøscooter blant ungdom?Gos Finnmárkkus dasto vudjet nuorat eanemus skohteriin?
Tabell 2.14 viser at alle typer av snøscooteraktiviteter er utøvd mer i Indre Finnmark og Porsanger enn i de andre delene av Finnmark.Tabealla 2.14 čájeha ahte buot lágan skohtervuodjin dáhpáhuvvá eanemus Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus go eará guovlluin Finnmárkkus.
Nesten halvparten av ungdommene i Indre Finnmark kjørte regelmessig snøscooter i sesongen.Measta bealli Sis-Finnmárkku nuorain vudje jeavddalaččat skohteriin skohtervuodjináigodagas.
Det å ha samisk bakgrunn har en selvstendig effekt på det å kjøre snøscooter regelmessig i sesongen, også når en kontrollerer for kjønn og geografi.Sámi duogáš váikkuha dasa ahte vuodjit jeavddalaččat skohteriin skohtervuodjináigodagas, maiddái dalle go guorahallat sohkabeali ja geografiija.
Det samme gjelder også for ungdom i Indre Finnmark og Porsanger når det handler om å dra ut på isfisketur og bruke løypenettet.Sis-Finnmárkku ja Porsáŋggu nuorat vudjet eanemus maid skohteriin oaggunmátkkiide ja skohtermáđijaid mielde.
Samisk bakgrunn i seg selv har liten betydning når det gjelder snøscooterkjøring i forbindelse med reindrift.Sámegiel duogážis lea unnán váikkuhus dasa ahte vuodjit skohteriin boazobargguid oktavuođas.
Dette må ses i sammenheng med at reindriften først og fremst er knyttet til Indre Finnmark, og at de samisktalende ungdom som er bosatt i andre deler av Finnmark, i mindre grad er knyttet til reindrift.Dan ferte geahččat dan oktavuođas ahte boazodoallu vuosttažettiin guoská Sis-Finnmárkui, ja sámegielat nuorat eará guovlluin Finnmárkkus, leat unnit čadnon boazoealáhussii.
2.5.7 Skolevei2.5.7 Skuvlageaidnu
Ungdommen ble spurt hvordan de kom seg til skolen.Nuorain jerrui movt sii bohtet skuvlii.
Aktiv skolevei vil si at ungdommene gikk eller syklet til skolen, mens passiv skolevei vil si at de tok buss eller brukte bil eller moped.Aktiivvalaš skuvlageainnuin oaivvilduvvo ahte nuorat vázze dahje sihkkelaste skuvlii, ja passiiva skuvlageaidnu ges lea ahte bohte bussiin dahje biillain dahje mopedain skuvlii.
Tabell 2.15 viser hvordan ungdommene kom seg til skolen på de ulike årstidene i skoleåret.Tabealla 2.15 čájeha movt nuorat bohte skuvlii dain iešguđet jagi áigodagas skuvlajagis.
2.6 Generell diskusjon2.6 Obbalaš ságastallan
I denne studien har vi sett på hva ungdom med samisk og norsk morsmål i Finnmark gjør i fritida på ulike arenaer som setter rammer for samvær og handling.Dán guorahallamis leat geahčadan maid nuorat, geain lea sámegiella ja dárogiella eatnigiellan Finnmárkkus, barget friddjaáiggis iešguđetlágan arenain, mat bidjet rámmaid ovttastallamii ja daguide.
Det fremgår av studien at samisk ungdom i minst like stor grad deltar på de ulike arenaene som norsk ungdom.Boahtá ovdán iskkadeamis ahte sámegielat nuorat, oasálastet dain iešguđetlágan arenain seamma ollu go dárogielat nuorat.
Ser vi nærmere på deltakelsen på de fire undersøkte arenaene, finner vi at andelen samiske og norske brukere ikke skiller seg fra hverandre på hverdagsarenaen og treningsarenaen, mens vi finner markante forskjeller i aktivitetsmønsteret blant samisk- og norsktalende ungdom på friluftslivsarenaen og fritidsarenaen.Jus geahččat lagabui dan njealji iskkaduvvon arena oasálastimii, de gávdnat oasis sámegielat ja dárogielat geavaheddjiin eai leat erohusat árgabeaivvearenain ja hárjehallanarenain, muhto sámegielat ja dárogielat nuorain leat mearkkašahtti erohus dasa mii guoská olgoáibmodoaibmaarenai ja friddjaáiggearenai.
Vi finner at på disse to arenaene deltar en større andel samisk ungdom i de ulike aktivitetene.Gávdnat ahte dan guovtti arenai oasálastet sámegielat nuorat ollu eambbo go daidda eará iešguđetlágan arenaide.
Vi finner ikke, som tidligere undersøkelser har avdekket, at det å være med på aktiviteter i regi av idrettslag er det mest vanlige på ungdomsskole og på videregående skole.Eat gávnna nugo ovddit iskkadeamit leat fuomášan, ahte nuoraidskuvlla- ja joatkkaskuvllaohppiide lea eanemus dábálaš leat mielde doaimmain maid falástallansearvi lágida.
Møller & Bentsen (2014, s. 88) fant at 24 prosent av elevene på videregående skole trinn 1 deltok på aktiviteter i idrettslaget fem ganger i måneden eller oftere.Møller & Bentsen (2014, 2.88) gávnnaheigga ahte 24 proseanta joatkkaskuvlla vuosttaš ceahki oahppit oasálaste falástallansearvvi doaimmaide viđa geardde mánnui dahje dávjjit.
I Finnmark svarte 26 prosent at de trente en eller flere ganger i uka i idrettslag.Finnmárkkus vástidedje 26 proseanta nuorain ahte hárjehalle oktii dahje eambbo gerddiid vahkkui falástallansearvvi olis.
Det å være med i aktiviteter i idrettslag er imidlertid ikke det mest vanlige blant ungdom i Finnmark.Dat ahte leat falástallansearvvi doaimmain mielde ii leat goitge dat eanemus dábálaš Finnmárkku nuoraid gaskkas.
Vi finner at de mest benyttede treningssammenhengene er bruk av treningsstudio og trening på egen hånd.Gávdnat ahte dat mii eanemusat doaimmahuvvo hárjehallama oktavuođas lea hárjehallat hárjehallanguovddážis ja iešheanálaččat.
En slik deltakelse følger et mønster vi finner på landsbasis siden år 2000, hvor treningsinstituttene har overtatt som den mest benyttete organiserte treningssammenhengen (Rafoss & Breivik 2012, Breivik 2013).Diekkár oasálastin čuovvu minstara maid gávdnat jagi 2000 rájes riikadásis, go hárjehallanguovddážat leat šaddan dat eanemus geavahuvvon organiserejuvvon hárjehallanoktavuohtan (Rafoss & Breivik 2012, Breivik 2013).
Det betyr at den relativt uforpliktende og individualiserte treningsformen på mange måter utkonkurrerer de sosiale fellesskapene og dugnadsånden som idrettslagene representerer (Breivik 2013, s. 105).Dat mearkkaša ahte eahpegeatnegahtton ja individuála hárjehallanvuohki máŋgga dáfus vuoitá daid sosiála searvevuođaid ja nuvttabargovuoiŋŋa, mii falástallanservviin ovdanboahtá (Breivik 2013, s. 105).
Samisktalende ungdom deltar i like stor grad i de ulike treningssammenhengene som norsk ungdom.Sámegielat nuorat oasálastet liikka ollu go dárogielat nuorat daidda iešguđetlágan hárjehallanoktavuođaide.
Fordeler vi ungdommen geografisk, finner vi at også i Indre Finnmark er treningsstudio en mer utbredt treningssammenheng enn idrettslag, selv om bruken av helsestudio er betydelig mindre enn i resten av fylket.Jus juohkit nuoraid geográfalaččat, de gávdnat ahte maiddái SisFinnmárkkus hárjehallet nuorat eambbo hárjehallanguovddážiin go falástallanservviin, vaikko hárjehallanguovddážiid geavaheapmi lea ollu unnit go eará guovlluin fylkkas.
Gutter og jenter velger imidlertid ulike treningssammenhenger.Bártnit ja nieiddat válljejit goitge goabbatlágan hárjehallanoktavuođaid.
En større andel samiske og norske jenter trener i treningsstudio og på egen hånd, mens gutter trener oftere i idrettslag.Lea stuorit oassi sámegielat ja dárogielat nieiddain geat hárjehallet hárjehallanguovddážis ja iešheanálaččat, seammás go bártnit dávjjit hárjehallet falástallansearvvis.
Det at samisk- og norsktalende ungdom velger å trene i kommersielle og uorganiserte rammer, kan sees på som et uttrykk for fravalg av idrettslag som treningsarena, og som et uttrykk for brytningen mellom barndom og ungdom som ledd i en identitetsprosess (Pilgaard 2012).Dat go gávdnat ahte sámegielat ja dárogielat nuorat válljejit hárjehallat kommersiála ja eahpeorganiserejuvvon rámmain, dan sáhttá geahččat dovddaheapmin das ahte vállje eret falástallansearvvi hárjehallanarenan, ja ahte lea dovddaheapmin botket bátti mánnávuođa ja nuorravuođa gaskal, mii lea okta oassin identitehtaproseassas (Pilgaard 2012).
Dette kan sees på som at ungdom ønsker seg mindre styrt aktivitet med mindre press på prestasjoner.Dan sáhttá geahččat dainna lágiin ahte nuorat háliidit doaimmaid mat unnit stivrejuvvojit, mas ii leat nu stuora deaddu olahusaide.
Undersøkelsen viser at det er lavere deltakelse i idrettslag blant samisktalende jenter enn gutter.Iskkadeapmi čájeha ahte sámegielat nieiddat unnit oasálastet falástallanservviin go dárogielat nieiddat.
Våre data kan tyde på at deltakelsen blant jenter med samisk bakgrunn er lavere enn blant jenter med annen minoritetsbakgrunn.Min dieđut orrot čájeheame ahte nieiddain, geain lea sámi duogáš, oasálastet unnit go nieiddat geain lea eará minoritehtaduogáš.
En kartleggingsstudie blant ungdom fra 15–19 år viser at kun 16 prosent av jenter med minoritetsbakgrunn er med i idrettslag sammenlignet med 42 prosent av jentene med majoritetsbakgrunn (Strandbu & Bakken, 2007).Kárteniskkadeapmi 15-19 jahkásaš nuorain čájeha ahte minoritehtaduogáš nieiddain ledje dušše 16 proseanta mielde falástallansearvvis, seammás go majoritehta nieiddain ledje 42 proseanta (Strandbu & Bakken, 2007).
Andersson (2008) finner i sin studie av minoritetsungdom et tilsvarende aktivitetsmønster: at kjønnsforskjellen er større blant minoritetsungdom enn hos tilsvarende unge i majoritetsbefolkningen.Andersson (2008) gávnnahii iežas minoritehtanuoraid dutkamušas sullásaš minstara: ahte sohkabealleerohus lea stuorit minoritehtanuorain go majoritehtaálbmoga nuorain.
Walseth (2011) forklarer den lave deltakelsen blant minoritetsjenter med ressurser i hjemmet og prestasjonspress.Walseth (2011) čilge dan vuollegis oasálastima logu minoritehtanieiddain dainna ahte ruovttus leat resurssat ja go lea olahusdeaddu.
Forskjeller mellom gutters og jenters idrettsdeltakelse kan knyttes til prestasjonsfokuset (Walseth, 2011, s. 361).Erohusat nieiddaid ja bártniid falástallanoasálastima sáhttá čatnat olahanfokusii (Walseth, 2011, s. 361).
Vi finner samme deltakelsesmønster blant samisktalende jenter som blant minoritetsjenter: de trener på private studio og på egen hånd utenfor den organiserte idretten og er langt mindre aktive i konkurranseidrett enn samisktalende gutter.Gávdnat seamma oasálastinminstara sámegielat nieiddain go minoritehtanieiddain: sii hárjehallet priváhta hárjehallanguovddážiin ja iešheanálaččat olggobealde dan organiserejuvvon falástallama ja sii eai leat ollinge nu aktiivvalaččat go sámegielat bártnit gilvvohallanfalástallamis.
Fotballanlegg og idrettshaller er de mest brukte idrettsanleggene, og bruken er ikke forskjellig mellom norsktalende og samisktalende ungdom.Spábbačiekčanšiljut ja falástallanhállat leat eanemus adnon falástallanrusttegat, ja dan geavaheamis ii leat erohus dárogielat ja sámegielat nuoraid gaskkas.
Vi finner at andelen som bruker svømmehall og lysløype, er litt høyere blant samisktalende ungdom, og særlig er bruken høyere blant ungdom i Indre Finnmark.Gávdnat maid ahte sámegielat nuorat atnet vuojadanhálla ja čuovgaláhttu eambbo go earát, ja earenoamážiid SisFinnmárkku nuorat.
En sammenlikning av bruken av anleggstypene fotballanlegg, idrettshall, svømmehall og lysløype for 15–19-åringer i den norske befolkningen viser at vi finner en like stor andel samisktalende og norsktalende ungdom som bruker fotballanlegg, mens andelen samisk og norsk ungdom i Finnmark som bruker idrettshall, lysløype og svømmehall, er betydelig lavere enn for resten av landet (Rafoss & Breivik 2012, s. 81).Go buohtastahttá Norgga álbmoga 15-19 jahkásaččaid rusttetšlájaid geavaheami, nugo spábbačiekčanšillju, falástallanhálla, vuojádanhálla ja čuovgaláhtu, de čájehit logut ahte leat seamma ollu sámegielat nuorat go dárogielagat geat geavahit spábbačiekčanrusttegiid. Seammás leat ollu unnit Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuorat, go muđui riikkanuorat, geat atnet falástallanhálla, čuovgaláhtu ja vuojadanhálla (Rafoss & Breivik 2012, s. 81).
En nasjonal reisevaneundersøkelse viser at 62 prosent av barn under 12 år hadde aktiv skolevei (Avinor, 2012).Riikaviidosaš mátkkoštanvieruid iskkadeapmi čájeha ahte 62 proseanta mánáin vuollel 12 jagi lei aktiivvalaš skuvlageaidnu (Avinor, 2012).
Vi finner at ca. fire av ti sykler eller går til skolen.Mii gávdnat ahte sullii njealjis lohkásis vázzet dahje sihkkelastet skuvlii.
Videre ser vi at det er små forskjeller mellom andelen ungdommer som har en aktiv skolevei, og tid som brukes på skjermaktiviteter.Viidásit oaidnit ahte leat smávva erohusat dain nuorain geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu ja dat áigi maid geavahit šearbmadoaimmaide.
Her har imidlertid geografi og kjønn en betydning.Dása váikkuha maid geografiija ja sohkabealli.
Selv om det er en lav andel av ungdommene som har en aktiv skolevei, er det en høyere andel som har en aktiv skolevei i kystkommunene og Porsanger.Vaikko lea unna oasáš nuorain, geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu, de lea stuorit dát oassi riddosuohkaniin ja Porsáŋggus.
Vi finner her en større andel ungdom enn barn som har en aktiv skolevei (Johansen & Ui, 2015).Mii gávdnat ahte lea stuorit oassi nuorain go mánáin, geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu (Johansen & Ui, 2015).
Vi finner små forskjeller når det gjelder skjermtid mellom samisk og norsktalende ungdom.Gávdnat smávva erohusaid go guoská šearbmaáigái gaskal sámegielat ja dárogielat nuorain.
Vi finner imidlertid klare kjønnsforskjeller.Gávdnat baicca čielga sohkabealleerohusaid.
Gutter som bor i Porsanger og Indre Finnmark, bruker mer tid på online-spill enn annen ungdom.Porsáŋggu ja Sis-Finnmárkku bártnit atnet eambbo áiggi neahttaspealuide go eará nuorat.
Odden (2004) fant i sin studie, som ser på perioden 1970–2004, en tydelig tendens i retning av at ungdom forlater tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som fotturer, skiturer, fiske og bærplukking til fordel for nye moderne aktiviteter som terrengsykling, fjellklatring, frikjøring på ski og snowboard.Odden (2004) gávnnahii iežas dutkamušas, mii lei áigodagas 1970 – 2004, čielga tendeanssa dan guvlui ahte nuorat heitet daiguin árbevirolaš olgoáibmodoaimmaiguin nugo vázzinmátkkiiguin, čuoiganmátkkiiguin, oaggumiin ja murjemiin ja álget baicca ođđaáigásaš doaimmaiguin nugo meahccesihkkelastimiin, várregizzumiin, friddjačierastemiin sabehiiguin ja muohtadoajániin.
Ungdommens synkende deltakelse i en rekke av de tradisjonelle friluftslivsaktivitetene og oppkomsten av en rekke spesialiserte og fartsfylte aktiviteter er uttrykk for differensiering av friluftslivsfeltet.Go nuoraid oasálastin njiedjá máŋgga árbevirolaš olgoáibmodoaimmain ja sadjái leat boahtán spesialiserejuvvon doaimmat ja doaimmat main lea leahttu, de orru čájeheame ahte olgoáibmoeallin lea rievdame.
Bekrefter våre data det som Odden (2008) pekte på i sin studie, en lav oppslutning om tradisjonelle friluftslivsaktiviteter og høstingsaktiviteter og økende oppslutning om moderne aktiviteter?Duođaštit go min dieđut dan maid Odden (2008) čujuhii iežas dutkamušas, ahte lea unnán beroštupmi árbevirolaš olgoáibmodoaimmaide ja meahcástandoaimmaide ja ođđaáigásaš doaimmat lassánit?
Vi ser at aktiviteten fottur i fjell, skog og mark og fiske i elv er de mest utbredte aktivitetene.Mii oaidnit ahte doaimmat nugo vázzit váris, vuovddis ja meahcis ja guollebivdin jogas leat dat eanemus doaimmahuvvon doaimmat.
Andelen som driver med tradisjonelle friluftslivsaktiviteter, er gjennomgående litt høyere blant samisktalende ungdom.Sii geat doaimmahit árbevirolaš olgoáibmodoaimmat leat eambbo dábálaš sámegielat nuoraid gaskkas.
De ulike tradisjonelle friluftslivsaktivitetene utøves i omtrent like stor utstrekning i ulike deler av fylket.Dat iešguđetlágan árbevirolaš olgoáibmodoaimmat doaimmahuvvojit seamma ollu iešguđet guovlluin fylkkas.
Et slikt mønster finner vi ikke blant dem som utøver høstingsaktiviteter.Diekkár minstara eat gávnna sin gaskkas geat meahcástallet ja murjejit.
Samisktalende ungdom bruker i langt større grad enn norsk ungdom utmarka til høstingsaktiviteter.Sámegielat nuorat ávkkástallet ollu eambbo luonddu meahcástandoaimmain go dárogielat nuorat.
Det at forholdene er gode i nærområdet, og at det er mye bær å finne, trekker flere samiske ungdommer ut.Dat ahte leat buorit lagasguovllut ja go gávdnojit ollu muorjjit, dat geasuha eambbo sámi nuoraid olggos.
Guttene går på jakt og fisker både i elv og på isen, mens jentene sanker bær.Bártnit mannet bivdui ja bivdet jogain ja oggot jieŋa alde, ja nieiddat fas čogget murjjiid.
Ungdom i Indre Finnmark og Porsanger driver mer med høstingsaktiviteter enn ungdom i andre deler av fylket.SisFinnmárkku ja Porsáŋggu nuorat meahcástallet ollu eambbo go eará guovlluin fylkkas.
Hvor aktive ungdommer i Finnmark er i forhold til annen ungdom, er det vanskelig å svare på.Man aktiivvalaččat Finnmárkku nuorat leat eará nuoraid ektui lea váttis vástidit.
Dette henger sammen med at Odden bruker som deltakelseskriteriet at man må ha utøvd en aktivitet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene (Odden 2008, s. 50).Dása lea oktavuohta Oddena oasálastinektui, go dadjá ahte ferte doaimmahan doaimma unnimusat oktii dan maŋemus 12 mánus (Odden 2008, s. 50).
Selv om en rekke samiske og norske ungdommer driver med spesialiserte og fartsfylte aktiviteter som kiting og snowboard, er det lite som tyder på en omfattende differensiering blant ungdom i Finnmark.Váikko sámegielat ja dárogielat nuorat doaimmahit spesialiserejuvvon ja leahttodoaimmaid, nugo kiten ja čierastit muohtadoajániin, de lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte nuoraid doaimmat leat rievdame Finnmárkku nuoraid gaskkas.
Vi ser at ungdom i langt større grad utøver tradisjonelle friluftslivsaktiviteter og høstingsaktiviteter, og at vi i større grad kan karakterisere friluftlivsdeltakelse blant både norsk og samisktalende ungdom som allmenngjort.Oaidnit baicca ahte dál doaimmahit ollu eambbo árbevirolaš olgoáibmodoaimmaid ja meahcástit, ja sáhttit baicca eambbo dadjat ahte olgoáibmodoaimmaide oasálastin dárogielat ja sámegielat nuorain gaskkas lea šaddan dábálažžan.
Vi finner at bruk av utmark til snøscooterkjøring er en viktig fritidsarena for ungdom i Finnmark.Mii oaidnit meahcásteapmi ja skohtervuodjin leat mávssolaš friddjaáigearenat Finnmárkku nuoraide.
En stor andel eier egen scooter.Stuora oassi nuorain eaiggáduššet iežaset skohtera.
Det at 43 prosent av guttene og 29 prosent av jentene svarte at de eide egen scooter, viser at kjøretøyet inngår som en viktig del av aktivitetsbildet.Go 43 proseanta bártniin ja 29 proseanta nieiddain vástidedje ahte sii eaiggádušše iežaset skohtera, čájeha ahte fievru lea mávssolaš oassin doaibmagovas.
Dersom man tar med seg hvor stor andel av ungdommen som har tilgang til scooter gjennom nærmeste familie, svarer 6 av 10 at de har tilgang til snøscooter (Johnsen, 2015, s. 69).Jus váldit vel mielde man stuora oasis nuorain lea skohter olámuttos lagamus bearraša bokte, de vástidit guđas lohkásis ahte sis lea vejolaš vuodjit skohteriin (Johnsen, 2015, s.69).
Det at mange eier og har tilgang til scooter og et godt utbygd løypenett, kan forklare den store bruken av denne fritidsarenaen.Dat ahte máŋggas eaiggádit ja lea vejolaš vuodjit earáid skohteriin ja go leat viiddis skohtermáđijat, dat sáhttá čilget dan bures geavahuvvon friddjaáiggearena.
Én av tre ungdommer svarte at de kjørte på scootertur.Okta golmma nuoras vástidedje ahte vudje skohteriin tuvrras.
På mange måter befinner ungdommen seg mellom det lokale og globale.Máŋgga dáfus leat nuorat gaskal báikkálačča ja globála.
Både det å dra på fjellet og vidda og det å sjekke inn på treningsstudio gir mening og skaper sammenheng i fritida.Sihke dat go vuolgá meahccái ja duoddarii ja dan go manná hárjehallanguovddážii addá oaivila ja ráhkada oktavuođa friddjaáiggis.
Til forskjell fra bruk av treningsarena, hvor også en stor andel samisktalende ungdom deltar, finner vi at en betydelig større andel samisk ungdom enn norsk ungdom kjører snøscooter.Erohus das ahte geavahit hárjehallanarena, gosa stuora oassi sámegielat nuorain maid oasálastet, de gávnnahit ahte leat mihá eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat geat vudjet skohteriin.
Det kan argumenteres for at kunnskap om snøscooterkjøring er stedsspesifikk, kontekstuell og historisk, og at det er en kunnskap som er en uatskillelig del av det å bebo et område.Dan sáhttá ákkastallat dainna ahte skohtervuodjima máhttu lea báikespesifihkka, oktavuođaide čadnon ja historjjálaš, ja dat lea máhttu mii lea earenoamáš oassin dás ahte ássat muhtin guovllus.
Scooterkjøring gir på mange måter en autonomi når det gjelder fritiden.Skohtervuodjin addá máŋgga dáfus autonomiija go guoská friddjaáigái.
Måten ungdommen erfarer relasjoner til jevnaldrende, natur og sted, vil være avhengig av i hvor stor grad de opplever at de kan kontrollere disse relasjonene.Vuohki movt nuorat vásihit gaskavuođa seamma ahkásaččaide, lundui ja báikái lea sorjavaš dasa man ollu sii vásihit ahte sii sáhttet stivret daid gaskavuođaid.
Gutter kjører oftest selv, mens jentene oftest kjører sammen med andre.Bártniid vudjet dávjjimusat ieža, seammás go nieiddat čuvvot earáid mielde skohteriin.
Sammenligner vi bruken av snøscooter i ulike deler av Finnmark, finner vi den største andelen brukere i Indre Finnmark.Jus buohtastahttit skohtergeavaheami iešguđet guovlluin Finnmárkkus, de oaidnit ahte stuorimus oassi geavaheddjiin lea Sis-Finnmárkkus.
Her kjørte nesten halvparten av ungdommene snøscooter.Dáppe vudje measta bealli nuorain skohteriin.
Mehus (2012) argumenter utfra sine funn med at: «[…Mehus (2012) ákkastallá iežas gávdnosiid vuođul ná: “[…
] ungdom samles for å kjøre i fjellet.] nuorat čoahkkanit vuodjit váris/duoddaris.
Det er en aktivitet som tilhører jevnaldersosialiseringen og en nordnorsk variant av å møtes på hjørnet» (Mehus 2012, s. 4).Dat lea doaibma mii gullá ovttaahkásaš sosialiseremii ja lea Davvi Norgga variánta deaivvadit nurkkis” (Mehus 2012, s.4).
Det at flere samiske ungdommer kjører snøscooter, kan også sees på som en måte å vedlikeholde kulturelle praksiser knyttet til bruk av utmark til høstingsaktiviteter.Dat go eambbo sámegielat nuorat vudjet skohteriin sáhttá geahččat maid vuohkin áimmahuššat kultuvrralaš geavahusa mii guoská luonddugeavaheapmái go meahcástallá.
Dette mønsteret forsterkes ved at det er i de samiske majoritetskommunene vi finner den største andelen som bruker snøscooteren for eksempel til isfiske.Dát minsttar nanosmuvvá go dat lea dain sámi majoritehtasuohkaniin, gos gávdnat dan stuorimus oasi nuorain, geat vudjet skohteriin ovdamearkka dihte jieŋa ala oaggut.
I denne studien av ungdom i Finnmark har vi sett på bruk av ulike fritidsarenaer.Dán iskkadeamis Finnmárkku nuorain leat geahčadan iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheami.
Vi finner at det er variasjoner mellom ungdommer med samisk og norsk bakgrunn.Gávnnahit ahte leat erohusat sámegielat ja dárogielat duogáš nuorain.
Det generelle bildet er at samisktalende ungdom er mer aktiv enn norsktalende ungdom.Obbalaš govva lea ahte sámegielat nuorat leat eambbo aktiivvalaččat go dárogielat nuorat.
Dette kan forklares med at samisktalende ungdom deltar mer på fritidsarenaen og friluftslivsarenaen.Dan sáhttá čilget dainna ahte sámegielat nuorat oasálastet eambbo friddjaáigearenain ja olgoáibmodoaibmaarenain.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser at det er flere markante forskjeller mellom samisktalende og norsktalende ungdom.Doaibmaminsttar dan guovtti arenas čájeha ahte leat eambbo mearkkašahtti erohusat gaskal sámegielat ja dárogielat nuoraid.
Snøscooterkjøring og høstingsaktiviteter er viktigere handlingsarenaer for samisktalende enn norsk ungdom.Skohtervuodjin ja meahcásteapmi leat mávssoleabbo doaibmanarenat sámegielat nuoraide go dárogielagiidda.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser imidlertid at kjønnsforskjeller kan forklare noe av disse variasjonene.Doaibmanminsttar dán guovtti arenas čájeha ahte leat sohkabeale erohusat, mat sáhttet čilget veahá daid erohusaide.
Samisktalende gutter driver i langt større grad enn samisktalende jenter med høstingsaktiviteter og bruker hyppigere snøscooteren til ulike aktiviteter.Sámegielat bártnit meahcástit ollu eambbo go sámegielat nieiddat ja vudjet maid eambbo skohteriin iešguđetlágan doaimmaide.
Studien viste også at det var noen markante variasjoner i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner.Iskkadeapmi čájeha maid ahte daid iešguđet suohkaniid nuorain ledje muhtin mearkkašahtti erohusat friddjaáiggearenaid geavaheamis.
Samisktalende ungdom i Indre Finnmark og Porsanger skiller seg ut ved at de hyppigere kjører snøscooter og oftere drar i utmarka for å høste.Sámegielat nuorat Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus leat earenoamážat dan dáfus go sii dávjjit vudjet skohteriin ja dávjjit mannet meahcástallat.
2.6.1 Forslag til videre analyser2.6.1 Árvalus movt viidásit guorahallat
I denne artikkelen er det presentert tall for deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisktalende ungdom bosatt i Finnmark.Dán artihkkalis leat ovdanbuktán loguid movt sámegielat nuorat, geat orrot Finnmárkkus oasálastet friddjaáiggedoaimmaide.
I studien avdekkes det at snøscooterkjøring er en breddeaktivitet.Iskkadeamis fuomášit ahte skohtervuodjin lea viidodatdoaibma.
En kartlegging av kjøremønster og bruk av utmark til ulike friluftslivsaktiviteter blant ungdom vil kunne avdekke om det er ulike kjøremønster og bruk av utmark blant samisktalende og norsktalende ungdom.Jus kártešii nuoraid vuodjimiid ja meahci ávkkástallama dain iešguđetlágan friddjaáiggedoaimmain, de sáhtášii oaidnit jus leat erohusat vuodjimiin ja meahcástallamis sámegielat ja dárogielat nuorain.
Analysen kunne utvides til å gi sammenlignbare tall for voksne som utøver snøscooteraktiviteter og friluftslivsaktiviteter.Guorahallan sáhtášii viiddiduvvot nu ahte sáhtášii buohtastahttit loguid rávis olbmuid skohtervuodjima ja olgoáibmodoaimmain.
En slik analyse bør i større grad også kartlegge sosiale ulikhetsdimensjoner som yrkesbakgrunn, utdanning og sosioøkonomisk status.Diekkár guorahallan berrešii maid eambbo kártet sosiála sierralágandimenšuvnnas, nugo bargoduogáža, oahpu ja sosioekonomalaš stáhtusa.
2 Oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP ved sametingsvalg sammenliknet med stortingsvalg 1989–2017: Er det nasjonale valgvinder eller samepolitikken som teller?2 «Guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2017: Leago nationála válgabiegga vai sámepolitihkka mii lea dehálaš?»
Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein og Sigbjørn SvalestuenMarcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein ja Sigbjørn Svalestuen
SammendragČoahkkáigeassu
Partisystemet i Sametinget kan betegnes som et hybrid system som består av både rene samiske lister som ikke stiller til valg til Stortinget, og nasjonale partier som stiller lister både til stortingsvalg og til sametingsvalg.Sámedikki bellodatvuogádaga sáhttá gohčodit hybrid-vuogádahkan mas leat sihke čielga sámi listtut, mat eai searvva válggaide stuorradikkis, ja nationála bellodagat, main leat listtut sihke stuorradiggeválggain ja sámediggeválggain.
Valgene til Sametinget og Stortinget holdes samtidig.Sámedikkis ja stuorradikkis leat aktanaga válggat.
Det er derfor interessant å finne ut om det i hovedsak er de nasjonale trendene i stortingsvalgene som bestemmer oppslutningen om de nasjonale partiene i sametingsvalgene, eller om oppslutningen til disse partiene i sametingsvalgene følger en egen logikk.Danin lea gelddolaš gávnnahit leatgo váldonjuolggaduslaččat nationála trendat stuorradiggeválggain mat mearridit man ollu guorraseami nationála bellodagat ožžot sámediggeválggain, vai čuovvugo guorraseapmi dáidda bellodagaide sierranas logihka sámediggeválggain.
Med utgangspunkt i teorier om såkalte første- og andreordensvalg, om sosial tyngdekraft samt effekter av valgordninger undersøker vi ved hjelp av valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget: 1) hvorvidt sametingsvalgene kan sies å være overskygget av stortingsvalgene for de nasjonale partiene Ap, H, Sp og FrP, 2) hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen mellom valgene varierer mellom de samiske kjerneområdene og områder der samisk kultur ikke er like synlig og 3) hvorvidt vi kan finne noen effekter av veksten i valgmanntallet og endringene i valgloven til Sametinget i 2009 på spørsmålene 1) og 2).Teoriijaid vuođul, nu gohčoduvvon vuosttaš- ja nubbeortnetválggain, sosiála deattus ja válgavugiid váikkuhusain, ja válgadáhtaid vehkiin, maid leat rehkenastán Sámedikki válgabiriide, guorahallat: 1) sáhttágo sámediggeválggaid dadjat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis go lea sáhka nationála bellodagain BB, O, GB ja OvB, 2) rievddaditgo guorraseami rievdanminstarat válggaid gaskkas guovlluid gaskkas mat leat sámi guovddášguovllut ja guovlluid gos sámi kultuvra ii leat seamma oidnosis ja 3) sáhttitgo gažaldagaide 1) ja 2) gávdnat makkárge beavttuid boahtán válgajienastuslogu lassáneamis ja Sámedikki válgalága nuppástuvvamis jagis 2009.
2.1 Innledning2.1 Álggahus
I dette kapitlet analyserer vi noen aspekter ved valgene til Sametinget sammenlignet med valgene til Stortinget.Dán kapihttalis lađastallat muhtin beliid Sámedikki válggain stuorradikki válggaid ektui.
Vi er interessert i partier som har stilt til valg både til Sametinget og Stortinget.Leat beroštuvvon bellodagain mat leat oasálasttán válggaide sihke Sámedikkis ja stuorradikkis.
Vi baserer analysene på valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget fra det første valget i 1989 til valget høsten 2017. Ved hjelp av valgdata på kommunenivå har viLađastallamiid vuođđun leat mis válgadáhtat mat leat rehkenaston Sámedikki válgabiriide, vuosttaš válgga rájes 1989:s gitta 2017 čavčča válggaide.
omregnet oppslutningen i stortingsvalgene for Ap, H, Sp og FrP til Sametingets valgkretser.Suohkandási válgadáhtaid vehkiin leat mii Sámedikki válgabiriin rehkenastán guorraseami bellodagaide BB, O, GB ja OvB stuorradiggeválggain.
Det nye i denne studien sammenliknet med andre studier av sametingsvalg er at vi sammenlikner oppslutningen til disse partiene også for stortingsvalgene i Sametingets valgkretser.Ođas dán dutkamušas, go buohtastahttá eará dutkamušaiguin sámediggeválggaid dáfus, lea ahte buohtastahttit guorraseami dáidda bellodagaide maiddái stuorradiggeválggain Sámedikki válgabiriin.
Vi har brukt to kilder for tallene for sametingsvalgene: Tallene for 2005, 2009, 2013 og 2017 er hentet fra SSB, mens tallene for 1989, 1993, 1997 og 2001 er framskaffet av Torunn Pettersen og Jo Saglie.Leat atnán guokte gáldu sámediggeválggaid loguide: Loguid jagiide 2005, 2009, 2013 ja 2017 leat viežžan SGD:s ja loguid jagiide 1989, 1993, 1997 ja 2001 leaba Torunn Pettersen ja Jo Saglie háhkan.
I dette konkrete prosjektet for Faglig analysegruppe for samisk statistikk skal vi besvare følgende spørsmål:Dán konkrehta prošeavttas, maid Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavku jođiha, galgat vástidit čuovvovaš gažaldagaid:
1. Kan oppslutningen om Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ved sametingsvalgene over tid sies å reflektere de nasjonale trendene i stortingsvalgene for disse partiene?1. Sáhttágo dadjat ahte guorraseapmi Bargiidbellodahkii, Olgešbellodahkii, Guovddášbellodahkii ja Ovddádusbellodahkii sámediggeválggain áiggi badjel speadjalastá stuorradiggeválggaid nationála trendaid guoskevaččat dáidda bellodagaide.
Kan de nasjonale trendene i stortingsvalgene sies å bestemme trendene i oppslutning om disse partiene også i sametingsvalgene i større eller mindre grad?Dat mearkkaša, sáhttágo dadjat ahte stuorradiggeválggaid nationála trendat unnit eanet mearridit trendaid gullevaččat dáid bellodagaid guorraseapmái maiddái sámediggeválggain.
2. Har endringsmønstrene i oppslutningen til disse partiene i sametingsvalgene sammenliknet med stortingsvalgene variert mellom de samiske kjerneområdene og de mer perifere områdene?2. Leatgo rievdanminstarat čadnon daid bellodagaid guorraseapmái sámediggeválggain, buohtastahttojuvvon stuorradiggeválggaiguin, rievddadan gaskal sámi guovddášguovlluid ja daid eanet perifera guovlluid.
3. Har den markerte veksten i valgmanntallet til Sametinget påvirket forholdene som er berørt under spørsmål 1 og 2? 4. Har endringene i valgloven til Sametinget som trådte i kraft i 2009, påvirket forholdene berørt under spørsmål 1 og 2?3. Leago Sámedikki válgajienastuslogu mihtilmas lassáneapmi váikkuhan dilálašvuođaide maid guoskkahit gažaldagain 1 ja 2. 4. Leatgo rievdamat Sámedikki válgalágas, mii bođii fápmui jagis 2009, váikkuhan dilálašvuođaide maid guoskkahit gažaldagain 1 ja 2.
2.2 Sametings- og stortingsvalg2.2 Sámedigge- ja stuorradiggeválggat
Utgangspunktet for våre analyser er en idé om at når to valg holdes samtidig, i dette tilfellet valg til Sametinget og valg til Stortinget, er det et åpent spørsmål hvorvidt begge valgene oppfattes som like viktige av velgerne.Lađastallamiiddámet vuolggasadjin lea jurdda das ahte go guokte válgga lágiduvvojit aktanaga, dán oktavuođas válggat Sámediggái ja válggat stuorradiggái, de lea rabas jearaldat atnetgo jienasteaddjit goappaš válggaid ovtta dehálažžan.
For eksempel i Sverige holdes lokal- og regionalvalg samtidig med valg til Riksdagen, og kritikerne mener at lokal- og regionalvalgene overskygges av valget til Riksdagen, både i selve valgkampen og ved at en relativt liten andel velgere splitter sine stemmer – altså velger et annet parti i lokal- og/eller regionalvalget enn til Riksdagen.Ovdamearkka dihte leat Ruoŧas báikkálaš- ja regionálaválggat aktanaga Riikabeaivvi válggaiguin ja kritihkkarat oaivvildit ahte báikkálaš- ja regionálaválggat gártet riikabeaivveválggaid suoivvanii, sihke válgagiččus ja das go oalle unna oasáš jienasteddjiin biđgejit jienaideaset -namalassii válljejit eará bellodaga báikkálaš- ja/dahje regionálaválggain go riikkabeaivveválggain.
Andre mener derimot at selv om stemmesplittingen var lav på 1970-tallet, så viser seinere undersøkelser at den har økt til dels betydelig mellom spesielt lokal- og riksdagsvalg over tid.Earát fas oaivvildit ahte vaikko jienaidbiđgen lei unnán 1970-logus, de čájehit guorahallamat, mat leat maŋŋil dahkkon, ahte dat lea lassánan oalle mihtilmasat, erenoamážit báikkálaš- ja riikkabeaivveválggaid gaskkas, áiggi mielde.
I tillegg viser det seg at valgkampene med tiden i økende grad er preget av lokale saker og lokale valglister (se Erlingsson og Oscarsson 2015).Dasa lassin vuosihuvvo ahte áiggi mielde leat válgagiččuin lassánan báikkálaš áššit ja báikkálaš válgalisttut (geahča Erlingsson ja Oscarsson 2015).
Erfaringene fra Sverige tilsier altså på den ene siden at velgerne kan komme til å legge mindre vekt på lokale saker når valgene holdes samtidig, men på den andre siden at slik ulik vektlegging ikke nødvendigvis er hugget i stein.Vásáhusat Ruoŧas muitalit dasto ovtta bealis ahte jienasteaddjit sáhttet unnibut deattuhit báikkálaš áššiid go válggaid lágidit aktanaga, muhto nuppe dáfus ahte dakkár hájilassii deattuheapmi ii leat geađgái čállojuvvon.
Valgatferden ved to samtidige valg kan være dynamisk og endres over tid.Válgameanut guovtti válggas mat leat aktanaga sáhttet leat dynámalaččat ja rievdat áiggi mielde.
Det er derfor viktig å ta hensyn til tidsdimensjonen når vi sammenligner valg på denne måten.Danin lea dehálaš váldit vuhtii áigeoli go buohtastahttit válggaid dáinna lágiin.
I Norge foregår valgene til kommunestyrer og fylkesting på andre tidspunkt enn valgene til Stortinget.Norggas eai lágit suohkanstivra- ja fylkadiggeválggaid aktanaga stuorradiggeválggaiguin.
At rikspolitikken skulle overskygge lokal- og regionalvalgene, vil derfor i utgangspunktet virke mindre sannsynlig i Norge enn i Sverige.Jurdda ahte riikkapolitihkka livččii galgan sevnnjodahttit báikkálaš- ja regionálaválggaid orru danin álgovuolggalaččat unnit jáhkehahtti Norggas go Ruoŧas.
Likevel er det også i studier av valg i Norge stilt spørsmål ved om ikke lokal- og regionalvalgene av mange, både i media og blant velgerne, mer oppfattes som en slags «riksmeningsmåling» om regjeringens popularitet enn som genuine lokale og regionale valg (se Gitlesen og Rommetvedt 1994).Aŋkke leat maiddái Norggas, dutkamušain guoskevaččat válggaide, jearran jearaldaga eaigo báikkálaš- ja regionálaválggat oallugiid, sihke mediaijaid ja jienasteddjiid, ipmárdusas baicca doaimma muhtin lágan «riikaoaiviliskkadeapmin» ráđđehusa bivnnutvuođas, baiccago albma báikkálaš ja regiovnnalaš válgan (geahča Gitlesen ja Rommetvedt 1994).
Det er vanlig i valgforskningen å analysere såkalte rikstendenser opp mot lokale variasjoner.Válgadutkamušain lea dábálaš lađastallat nu gohčoduvvon riikasojuid báikkálaš rievddademiid ektui.
Studier viser da også at det er stor variasjon mellom kommuner med hensyn til hvor «lokale» lokalvalgene kan sies å være (se Buck mfl. 2006;Guorahallamat čájehitge ahte lea stuora variašuvdna suohkaniid gaskkas go deasta atná das man «báikkálažžan» válggaid sáhttá gohčodit (geahča Buck je. 2006;
Saglie og Christensen 2017;Saglie ja Christensen 2017;
Saglie 2009;Saglie 2009;
Saglie og Bjørklund 2005).Saglie ja Bjørklund 2005).
Innslagene av lokale valglister er et typisk eksempel på trekk som er med på å gjøre lokalvalget mer «lokalt» enn valgene i kommuner som ikke har slike lister.Báikkálaš válgalisttuid lohku lea mihtilmas ovdamearka sárgosis mii čielgasit dahká báikkálašválgga eanet «báikkálažžan» suohkaniid ektui main eai leat dakkár listtut.
På samme måte er det ingen tvil om at når drøyt halvparten av stemmene avgitt i sametingsvalgene går til lister som ikke stiller i stortingsvalgene, er det et trekk som klart indikerer at sametingsvalgene delvis er genuint forskjellige fra stortingsvalgene.Seamma ládje ii leat eahpádusge ahte go birrasiid bealli jienain sámediggeválggaid olis mannet listtuide mat eai oassálaste stuorradiggeválggain, de lea dá sárggus mii čielgasit čujuha ahte sámediggeválggat muhtin muddui leat duohta earáláganat go stuorradiggeválggat.
Velgerne til Sametinget har rett og slett et annet tilbud å velge i enn de har ved stortingsvalgene.Sámedikki jienasteddjiin lea njuolgut eará válljenvárri go stuorradiggeválggain.
Over halvparten av velgerne benytter seg jevnt over av dette tilbudet.Fálaldat mas badjel bealli jienasteddjiin ávkkástallet.
Videre kan vi anta at det kan variere mellom valgkretsene hvor «samiske» sametingsvalgene er.Čuovvovaččat sáhttit navdit ahte man «sámi» dat sámediggeválggat leat dáidá sáhttit rievddadit válgabiriid gaskkas.
Forholdet mellom stortings- og sametingsvalg har selvsagt vært gjenstand for analyser.Gaskavuohta gaskal stuorradigge- ja sámediggeválggaid lea dieđusge leamašan oapmin lađastallamiidda.
I en analyse av velgerne og den samiske offentligheten i valgkampen i 2009 drøfter Rune Karlsen (2011) hvorvidt sametingsvalget overskygges av stortingsvalget blant velgerne til Sametinget.Jagi 2009 válgagičču jienasteddjiid ja sámi almmolašvuođa lađastallamis ságaškuššá Rune Karlsen (2011) gártágo sámediggeválga stuorradiggeválgga suoivvanii Sámedikki jienasteddjiid gaskkas.
Karlsen tar utgangspunkt i et skille mellom såkalte første- og andreordensvalg.Karlsen atná vuolggasadjin juogu gaskal nu gohčoduvvon vuosttaš - ja nubbeortnetválggaid.
Dette skillet ble først benyttet av Reif og Schmitt (1980) med utgangspunkt i studier av valg til Europaparlamentet sammenlignet med valg til de nasjonale parlamentene.Dán juogu aniiga vuosttaš gearddi Reif ja Schmitt (1980), geat vuolggasaji válddiiga dutkamušas mii lei dahkkon Europarlameantta válggain mat leat buohtastahttojuvvon nationála parlameanttaid válggaiguin.
Skillet sier at velgerne legger mest vekt på valg til de organer som legger hovedpremissene for politikken i storsamfunnet, i dette tilfellet valg til de nasjonale parlamentene, og mindre vekt på det som oppfattes som sekundære politiske organer.Juohku dadjá ahte jienasteaddjit bidjet eanemus deattu daid orgánaid válggaide mat stuoraservodaga politihka váldopremissaid bidjet, dán oktavuođas nationála parlameanttaid válggaide, ja unnit deattu daidda maid navdet sekundára politihkalaš orgánan.
Temaet har vært fulgt opp i flere studier i etterkant (van der Eijk og Franklin 1996;Fáttá leat maŋŋil čuovvulan ollu eará dutkamušat (van der Eijk ja Franklin 1996;
Marsh 1998).Marsh 1998).
Karlsen påpeker at denne logikken ikke uten videre lar seg overføre til sametingsvalgene.Karlsen cuige ahte dán logihka ii njuolga sáhte sirdit sámediggeválggaide.
Sametingsvalgene skiller seg fra andreordensvalgene til Reif og Schmitt på flere vesentlige områder.Sámediggeválggat sierranit Reifa ja Schmitta nubbeortnetválggain máŋgga mearkkašahtti bealis.
I tillegg til de forholdene vi har beskrevet over, altså at sametingsvalgene holdes samtidig med stortingsvalgene, og at flere valglister bare stiller i sametingsvalgene, peker Karlsen på tre forhold som identifiserer andreordensvalg hos Reif og Schmitt, og som ikke kan sies å være til stede ved sametingsvalg.Lassin dilálašvuođaide maid badjelis leat válddahan, namalassii ahte sámediggeválggat lágiduvvojit aktanaga stuorradiggeválggaiguin ja ahte ollu válgalisttut servet duššo sámediggeválggaide, cuige Karlsen golmma dilálašvuhtii, mat Reifa ja Schmitta dutkamušain identifiserejit nubbeortnetválggaid, ja maid ii sáhte dadjat leat sámediggeválggain.
Det dreier seg om at valgdeltakelsen er lavere i andreordensvalg, at regjeringspartier taper, og at store partier taper (Karlsen 2011: 253–254).De lea sáhka das go válgaoassálastin lea vuollegeappot nubbeortnetválggain, go ráđđehusbellodagat vuoittáhallet ja go stuora bellodagat vuoittáhallet (Karlsen 2011: 253-254).
Vi vil legge til at det at EU-valgene av mange oppfattes som nasjonale «riksmeningsmålinger» heller enn som genuine valg til Europaparlamentet, opptar også valgstrategene i de store europeiske partiene.Áigut lasihit ahte dat ahte EO-válggaid oallugat ipmirdit nationála «riikkaoaiviliskkusin» baiccago duohta válgan Eurohpáparlamentii, dat váldá maiddái stuora eurohpálaš bellodagaid válgastrategaid beroštumi.
De treffer derfor ofte tiltak for å begrense «skaden» de regner med å bli påført i EU-valgene.Sii bidjet danin dávjá johtui doaibmabijuid vai ráddjejit «vahága» maid jáhkket EO-válggaid dagahit.
I Spania er det for eksempel vanlig for regjeringspartiene å beordre en populær politiker til å tre ut av regjeringen for å stå på toppen av listen i valget til Europaparlamentet.Spánijas lea ovdamearkka dihte dábálaš ahte ráđđehusbellodagat gohččot muhtin bivnnuhis politihkkara guođđit ráđđehusa ja baicca leat bajimusas Eurohpáparlameantta válgalisttus.
Denne typen «tiltak» er ikke vanlig i sametingsvalgene.Dakkár «doaibmabijut» eai leat dábálaččat sámediggeválggain.
På bakgrunn av drøftingen over vil vi presisere at det vi er interessert i her, ikke er hvorvidt sametingsvalgene i sin helhet kan sies å være overskygget av stortingsvalgene, men hvorvidt vi kan finne indikasjoner på dette hos de fire nasjonale partiene vi undersøker.Bajábealde ságaškuššama duogážis áigut deattuhit ahte dat mas mii dán vuoro beroštit ii leat sáhttágo dadjat sámediggeválggaid ollislaččat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis, muhto das ahte sáhttitgo gávdnat dása vuđđosiid dan njealji nationála bellodagas maid guorahallat.
Vi er også interessert i trendene med hensyn til disse forholdene over tid.Beroštit maiddái trendain mat gullet dáidda dilálašvuođaide áiggi badjel.
Videre er vi selvsagt interessert i om vi kan finne forskjeller mellom de fire partiene.Muđui leat dieđusge beroštuvvon das ahte sáhttitgo gávdnat erohusaid dán njealji bellodaga gaskkas.
Det andre spørsmålet, hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen til disse partiene varierer mellom de samiske kjerneområdene og områdene der samisk kultur er mindre synlig, er inspirert av klassisk teori om sosial tyngdekraft.Nubbi jearaldat, rievddaditgo rievdanminstarat mat leat čadnon daid bellodagaid guorraseapmái gaskal sámi guovddášguovlluid ja guovlluid gos sámi kultuvra ii leat nu oidnosis, dát lea oaivaduvvon klassihkalaš teoriijain sosiála deattus.
I en studie publisert første gang i 1937 fant Herbert Tingsten at arbeidere som bodde i områder med stor tetthet av andre arbeidere, hadde større tilbøyelighet til å identifisere seg med arbeiderklassen enn arbeidere som bodde i områder der de utgjorde et mindretall (Tingsten 1975).Guorahallamis, mii vuosttaš gearddi almmuhuvvui jagis 1937, gávnnahii Herbert Tingsten ahte bargit, geat orro guovlluin gos orro valjit eará bargit, álkibut identifiserejedje iežaset bargiidluohkáin daid bargiid ektui geat orro guovlluin gos ledje unnitlogus (Tingsten 1975).
En rekke studier har vist at sosial kontekst har betydning for valgatferden i den forstand at den enkelte velgers tilbøyelighet til å stemme i det hele tatt og velge et parti framfor et annet kan forsterkes eller svekkes av omgivelsene.Ollu dutkamušat leat vuosihan ahte sosiála konteavsttas lea mearkkašupmi válgameanuide, dan dáfus ahte ovttaskas jienasteaddji áigumuš obanassiige jienastit ja válljet muhtin dihto bellodaga baiccago eará, dat sáhttá birrasa dihte nannejuvvot dahje unnut.
På den ene siden vil de som er i mindretall, trekkes mot flertallet, og på den andre siden vil de som tilhører den dominerende gruppen, få forsterket tilhørigheten til flertallet.Ovtta ládje geassásit sii, geat leat unnitlogus, stuoritlogu guvlui, ja nuppe dáfus ožžot sii, geat gullet gievrrabut jovkui, nannejuvvon gullevašvuođa eanetlohkui.
Funnene fra forskningen spriker imidlertid med hensyn til hvordan disse mekanismene fungerer i ulike kontekster (Grönlund 2004).Dutkamuša gávdnosat juohkásit aŋkke go šaddá sáhka movt dát mekanismmat doibmet iešguđetlágán konteavsttain (Grönlund 2004).
Med utgangspunkt i funnene til Josefsen og Skogerbø (2011) og Karlsen (2011) kan vi anta at hvor dominerende tendensene i stortingsvalgene er i forhold til sametingsvalgene, vil variere med oppmerksomheten om samiske spørsmål i valgkretsene, noe som igjen er en konsekvens av større sosial tyngdekraft i samiske kjerneområder.Go atnit vuolggasadjin Josefsena ja Skogerø (2011) ja Karlsena (2011) gávdnosiid, de sáhttit navdit ahte man gievrrat tendeanssat stuorradiggeválggain leat, sámediggeválggaid ektui, rievddadit dan ektui man ollu fuomášupmi lea sámi jearaldagaide válgabires, mii fas lea váikkuhus sámi guovddášguovlluid lassánan sosiála deattus.
Ifølge Grönlund vil effektene av sosial tyngdekraft også til en viss grad være avhengig av valgordning (Grönlund 2004: 505–506).Grönlund oaivvilda ahte sosiála deattu beaktu maiddái muhtin muddui lea sorjavaš válgavuogis (Grönlund 2004: 505-506).
Vi skal derfor se om vi kan finne noen endringer etter at den nye valgordningen trådte i kraft.Sáhttit danin geahččat gávdnatgo makkárge rievdamiid maŋŋilgo ođđa válgavuohki doaibmagođii.
At ulike valgordninger kan ha effekter på valgatferden, er vel dokumentert (se Gallagher og Mitchell 2005).Lea bures duođaštuvvon ahte iešguđetlágán válgavugiin sáhttet leat váikkuhusat válgameanuide (geahča Gallagher ja Mitchell 2005).
Det viktigste ved endringen i valgordningen til Sametinget er at størrelsen på valgkretsene ble endret fra 13 kretser som hver hadde 3 mandater, til 7 kretser med varierende antall mandater etter størrelsen på valgmanntallet.Deháleamos Sámedikki válgavuogi nuppástuvvamis lea ahte válgabiriid mahtodat rievddai 13 bires, main juohke ovttas ledje 3 mandáhta, 7 birii main mandáhtalogut rievddadit jienastuslogu mahtodaga ektui.
Således varierte antall mandater fra hver valgkrets fra 3 til 9 i 2009, og fra 4 til 8 både i 2013 og 2017. Selv om første deletall er satt til 1,4 (noe som favoriserer de største partiene), så har økningen i antall mandater ført til at terskelen for å bli valgt inn er senket, samtidig som den varierer betydelig fra valgkrets til valgkrets (se Josefsen og Aardal 2011).Dainna lágiin rievddadii mandáhtalohku juohke válgabires gaskal 3 ja 9 jagis 2009, ja gaskal 4 ja 8 sihke 2013:s ja 2017:s. Vaikko vuosttaš juohkinlohku lea bidjon 1,4 (juoga mii oidá stuorimus bellodagaid), de lea mandáhtalogu lassáneapmi dagahan ahte lea álkibun šaddan válljejuvvot sisa, seammásgo dat rievddada mihtilmasat válgabires válgabirii (geahča Josefsen ja Aardal 2011).
Likevel, når vi ser på avvikene mellom partienes andeler av stemmene og deres andeler av mandatene i Sametinget over tid, samt før og etter 2009, finner vi ikke at avvikene generelt er blitt mindre verken for sametingsvalgene som helhet eller for de fire partiene vi studerer.Goitge, go geahččat bellodagaid jienaid mearreosiid ja sin mandáhtaid mearreosiid Sámedikkis áiggi badjel, ja maiddái ovdal ja maŋŋil 2009, de eat gávnnat ahte spiehkasteamit obbalaččat leat vátnon, eai sámediggeválggain obbalaččat, eaigo dan njealji bellodagas maid guorahallat.
Avviket mellom andel av stemmene og andel av mandatene kan måles ved LoosemoreHandby-indeksen.Spiehkasteapmi gaskal jienaid mearreoasi ja mandáhtaid mearreoasi sáhttá mihtidit LoosemoreHandby indeavssain.
Dess høyere tall for indeksen, dess større avvik fra perfekt samsvar mellom stemmer og mandater (proporsjonal valgordning).Mađi stuorit lohku indeavssas, dađi stuorit spiehkasteapmi das mii dagaha dievaslaš oktiiheivema jienaid ja mandáhtaid gaskkas (proporšunála válgavuohki).
For sametingsvalgene som helhet lå indeksen Loosemore-Handby på 15,4 i 2001 og 23,2 i 2005, mens den i 2009 var 20,5, i 2013 var den 17,6, og i 2017 var den 22,8. Det største partiet, Ap, var samlet sett litt mindre overrepresentert i perioden 2009–2017 enn i 2001 og 2005, mens de tre andre partiene var omtrent like underrepresentert i perioden 2009–2017 som i 2001 og 2005. I den grad vi finner endringer i mønsteret i oppslutningen om de fire partiene ved sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene, kan de vanskelig tilskrives endringer i mandatfordelingen sammenliknet med proporsjonal valgordning.Sámediggái ollislaččat lei Loosemore-Handby indeaksa 15,4 jagis 2001 ja 23,2 2005:s, dan bottugo 2009:s lei 20,5, 2013:s lei 17,6 ja jagis 2017 lei 22,8. Stuorimus bellodagas, BB, lei liiggásovddasteapmi obbalaččat veaháš váidon áigodagas 2009-2017 jagiid 2001 ja 2005 ektui, dan bottugo dan golmma eará bellodagas bisui váilevašovddasteapmi sullii seamma dásis áigodagas 2007-2017 jagiid 2001 ja 2005 ektui. Dan muddui go gávdnat rievdamiid guorraseamis dan njealji bellodahkii sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, de ille sáhttit daid laktadit mandáhtajuogustusa rievdamiidda buohtastahttojuvvon proporšunála válgavugiin.
Vi finner heller ingen dramatiske endringer med hensyn til antall valglister.Mii eatge gávnna hirpmahuhtti rievdamiid go vuhtii váldit válgalisttuid logu.
En økning i antall valglister ville ellers ha nullet ut effekten av å gjøre valgordningen mer proporsjonal (se faktaboksen).Válgalisttuid logu lassáneapmi livččii muđui jávkadan beavttu mii boahtá go dahká válgavuogi eanet proporšunálan (geahča diehtoboksa).
Derimot kan endringen fra 13 til 7 valgkretser i seg selv ha hatt effekt.Nuppe dáfus sáhttá molsašumis 13 válgabires 7 válgabirii iešalddis leamašan váikkuhus.
Det har nemlig skjedd en betydelig endring med hensyn til sosial tyngdekraft, målt ved oppslutning om sametingsvalget (se faktaboksen).Lea oainnat leamaš mihtilmas molsašupmi sosiála deattu dáfus, mihtiduvvon sámediggeválggaid guorraseamis (geahča diehtoboksa).
Antall valgkretser med høy andel stemmer til Sametinget sammenlignet med stemmer til stortingsvalgene er redusert.Válgabiriid, main lei stuora jietnaoassemearri sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, lohku lea njiedjan.
Under den gamle valgordningen var det fire valgkretser (Tana, Kautokeino, Karasjok og Porsanger) der antall stemmer i sametingsvalgene utgjorde mer enn halvparten av stemmene til stortingsvalgene.Boares válgavuogi áiggi ledje njealje válgabire (Deatnu, Guovdageaidnu, Kárášjohka ja Porsáŋgu) main jienaid lohku sámediggeválggain lei eanetgo bealli jienain mat manne stuorradiggeválggaide.
Videre var det tre valgkretser med rundt en tredjedel så mange stemmer avgitt til Sametinget som til Stortinget.Joatkevaččat ledje golbma válgabire main ledje birrasiid okta goalmmadas oassi eanet jienat Sámediggái go stuorradiggái.
Resten hadde 10 prosent eller mindre.Dain earáin lei 10 proseanta dahje unnit.
Etter 2009 er det bare en valgkrets, Ávjovári, som ble opprettet i 2009, og som omfatter kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger, der stemmene avgitt i sametingsvalgene utgjør over halvparten så mange stemmer som stemmer avgitt i stortingsvalgene.Maŋŋil jagi 2009 lei duššo okta válgabire, Ávjovárri, mii ásahuvvui 2009:s ja fátmmasta Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu suohkaniid, gos jienasteamit sámediggeválggain dahke badjel beali eanet jienaid, dan ektui mat manne stuorradiggeválggaide.
2.3 Hva finner vi?2.3 Maid gávdnat?
2.3.1 Valgdeltakelsen:2.3.1 Válgaoassálastin:
Det første vi skal se på, er valgdeltakelsen.Vuosttaš maid galgat geahččat lea válgaoassálastin.
Dette er viktig fordi skillet mellom første- og andreordensvalg tilsier at valgdeltakelsen i sametingsvalgene skulle være betydelig lavere enn i stortingsvalgene.Dát lea dehálaš danin go juohku gaskal vuosttaš- ja nubbeortnetválggaid čujuha ahte válgaoassálastin sámediggeválggain galgá leat mealgat vuollelis go stuorradiggeválggain.
Dernest er det viktig fordi teorien om at sametingsvalgene er overskygget av stortingsvalgene, skulle tilsi at svingningene i valgdeltakelsen til Sametinget følger svingningene i deltakelsen ved stortingsvalgene.Dasto lea dehálaš daningo teoriija, das ahte sámediggeválggat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis, galggašii čujuhit ahte rievddadeamit sámediggeválggaid oassálastimis čuvvot rievddademiid stuorradiggeválggaid oassálastimis.
Figur 2.1 Deltakelse i stortings- og sametingsvalgene 1989–2017 Vi ser i figur 2.1. at mens deltakelsen i stortingsvalgene i tidsperioden har variert fra oppunder 83 og ned til 75 prosent, så har deltakelsen ved sametingsvalgene variert fra oppunder 78 til drøyt 66 prosent.Govadat 2.1 Oassálastin stuorradigge- ja sámediggeválggain jagiin 1989 Oaidnit govadagas 2.1 ahte dan bottugo oassálastin stuorradiggeválggaide áigodagas lea rievddadan veaháš vuollelis 83 vulos gitta 75 prosentii, de lea oassálastin sámediggeválggain rievddadan veaháš vuollelis 78 gitta veaháš badjelaš 66 prosentii.
Selv om deltakelsen i sametingsvalgene hele veien har vært lavere en deltakelsen i stortingsvalgene, er forskjellene mye mindre enn det som er vanlig mellom såkalte første- og andreordensvalg.Vaikko oassálastin sámediggeválggain čađat lea leamaš unnánit go oassálastin stuorradiggeválggain, de leat erohusat ollu unnibut go dat mii lea dábálaš gaskal nu gohčoduvvon vuosttaš- ja nubbeortnetválggaid.
Det betyr at deltakelsesnivået i seg selv ikke tilsier at sametingsvalgene kan betegnes som andreordensvalg.Dat mearkkaša ahte oassálastindássi iešalddis ii čujut ahte daid sáhttá gohčodit nubbeortnetválgan.
Vel så interessant er imidlertid variasjonene mellom valgårene.Eai unnit gelddolaččatge leat rievddadeamit válgajagiid gaskkas.
Vi ser at mønsteret i endringene mellom valgene følger hverandre med bare to unntak: mellom 1993 og 1997 og igjen mellom 2009 og 2013 gikk deltakelsen i stortingsvalget opp, mens deltakelsen i sametingsvalget gikk ned.Oaidnit ahte rievdanminstarat válggaid gaskkas čuvvot guhtet guoibmáset, duššo guvttiin spiehkastemiin: gaskal 1993 ja 1997 ja fas gaskal 2009 ja 2013 lassánii oassálastin stuorradiggeválggain, dan bottugo oassálastin sámediggeválggain njiejai.
Med disse to unntakene i mente må vi konkludere med at svingningene i valgdeltakelsen til Sametinget i det store og hele samsvarer med svingningene i valgdeltakelsen til Stortinget.Atnit dán guokte spiehkasteami muittus go konkluderet ahte Sámedikki oassálastima rievddadeamit obba lohkui čuvvot rievddademiid mat stuorradikki oasálastimis leat.
Den nasjonale trenden ser altså ut til i stort monn å slå inn på valgdeltakelsen til Sametinget.Nationála trenda orru dasto garrasit váikkuheame válgaoassálastimii Sámedikkis.
2.3.2 Oppslutning om de fire partiene Ap, H, Sp og FrP2.3.2 Guorraseapmi njealji bellodahkii BB, O, GB ja OvB
Det neste vi skal se på, er oppslutningen om de fire nasjonale partiene ved sametingsvalgene og stortingsvalgene for hele perioden 1989 til 2017. Vi er særlig interessert i hvorvidt vi kan se store avvik mellom trendene i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene.Boahtte ášši maid geahčadit lea guorraseapmi dan njealji nationála bellodahkii sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain áigodagas gaskal 1989 ja 2017. Erenoamážit beroštit das ahte sáhttit go oaidnit stuora spiehkastemiid trendain sámediggeválggain, go buohtastahttit stuorradiggeválggaiguin.
Vi ser i figur 2.2 at trendene for de to valgene er ganske like, men at svingningene mellom stortingsvalgene er større enn for sametingsvalgene.Oaidnit govadagas 2.2 ahte trendat dan guovtti válgga gaskkas leat oalle ovttalágánat, muhto ahte rievddadeamit stuorradiggeválggaid gaskkas leat stuoribut go sámediggeválggaid gaskkas.
Det er ett unntak fra sammenfall i trender: Mellom 1993 og 1997 gikk oppslutningen til de fire partiene ned i stortingsvalget, mens den gikk opp i sametingsvalget.Okta spiehkasteapmi gal lea trendaid sullasašvuođain: Gaskal 1993 ja 1997 njiejai guorraseapmi dan njealji bellodahkii stuorradiggeválggain, dan bottugo lassánii sámediggeválggain.
Med dette unntaket i minne må vi konkludere med at den samlede oppslutningen om disse fire partiene i sametingsvalgene i det store og hele følger trenden i stortingsvalgene, med noe mindre variasjon.Atnit dán spiehkasteami muittus go konkluderet ahte ollislaš guorraseapmi dán njealji bellodahkii sámediggeválggain obbalaččat čuovvu stuorradiggeválggaid trenda, veaháš vátnáseappot rievddademiiguin.
Så langt er det altså klare indikasjoner på at den nasjonale trenden for disse partiene «smitter» over på sametingsvalgene.Dássážii leat nappo čielga vuđđosat mat čujuhit ahte nationála trendat guoskevaččat dáidda bellodagaide «njommot» sámediggeválggaide.
Figur 2.2 Samlet oppslutning om de fire partiene Ap, H, Sp og FrP ved sametings- og stortingsvalg 1989–2017 Dette reflekteres i samvariasjonen (korrelasjonen) mellom de fire partienes samlede oppslutning i sametingsvalgene og stortingsvalgene.Govadat 2.2 Obbalaš guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámedigge- ja stuorradiggeválggain jagiin 1989-2017 Dát speadjalasto ovttasrievddadeamis (korrelašuvnnas) dán njealji bellodaga obbalaš guorraseami gaskkas sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain.
For perioden 1989–2005 var samvariasjonen 0.69, mens den økte til 0.82 for perioden 2009–2017. Dette viser, ikke uventet, at det er større samsvar mellom disse partienes oppslutning i sametingsvalgene og stortingsvalgene etter at den nye valgordningen ble innført.Áigodahkii 1989-2005 lei ovttasrievddadeapmi 0.69 ja lassánii 0.82 rádjái áigodagas 2009-2017. Dát čájeha, ii vuordekeahttá, ahte lei stuorit ovttasrievddadeapmi daid bellodagaid guorraseamis sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain maŋŋilgo dat ođđa válgavuohki bođii fápmui.
Om dette skyldes den nye valgordningen i seg selv eller andre forhold, kommer vi tilbake til.Leago dasa sivvan dat ođđa válgavuohki vai eará dilálašvuođat, dasa máhccat maŋŋelis.
Dette generelle bildet sier ingenting om hvorvidt det er forskjeller internt mellom disse partiene.Obbalaš govva ii muital maidege das leatgo siskkáldas erohusat bellodagaid gaskkas.
Det er jo mulig at de har «byttet» velgere seg imellom på en måte som ikke gir utslag på trenden i den samlede oppslutningen.Vejolaš lea dieđusge ahte dat gaskaneaset leat «lonuhan» jienasteddjiid dakkár vugiin mii ii váikkut obbalaš guorraseami trendii.
I figur 2.3 viser vi differansene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene for hvert av de fire partiene.Govadagas 2.3 čájehit guorraseami differánssaid gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid, juohke dán njealji bellodahkii.
Vi ser at utslagene for Sp er spesielt store.Oaidnit ahte GB skihččá erenoamáš ollu.
I etterkant av folkeavstemningen om norske medlemskap i EU ser vi at partiet både i 1997, 2001 og 2005 hadde større oppslutning i sametingsvalget enn i stortingsvalget.Norgga EO miellahttuvuođa álbmotjienasteami maŋŋil oaidnit ahte bellodahkii sihke 1997:s, 2001:s ja 2005:s lei eanet guorraseapmi sámediggeválggain go stuorradiggeválggain.
I 2001 utgjorde oppslutningen om Sp i sametingsvalget mer enn halvannen gang oppslutningen i stortingsvalget (160 prosent).Jagis 2001 dagai guorraseapmi GB:ii sámediggeválggas eanetgo beannot gearddi eanet go guorraseapmi stuorradiggeválggas (160 proseanta).
Bortsett fra Sp er det bare Ap som ved ett tilfelle i 2001 hadde større oppslutning i sametingsvalget enn i stortingsvalget.Earet GB, de lei duššo BB:s okte, jagis 2001, stuorit guorraseapmi sámediggeválggas go stuorradiggeválggas.
Stortingsvalget i 2001 regnes som et katastrofevalg for Ap, så utslaget betyr at nedgangen i sametingsvalget var mindre enn nedgangen i stortingsvalget.Jagi 2001 stuorradiggeválgga atnet roassojahkin BB:ii, nu ahte rievdan mii lea govadagas mearkkaša ahte njiedjan sámediggeválggas lei unnit go njiedjan stuorradiggeválggas.
Uansett, vi ser at det er betydelig større forskjeller mellom de fire partienes i oppslutning ved sametingsvalgene enn ved stortingsvalgene.Beroškeahttá dies oaidnit ahte leat mearkkašahtti stuorit erohusat gaskal dán njealji bellodaga guorraseami sámediggeválggain go stuorradiggeválggain.
Dette er forskjeller som ikke vises i den samlede oppslutningen.Dát leat erohusat mat eai boađe oidnosii obbalaš guorraseamis.
Figur 2.3 Oppslutning for Ap, H, Sp og FrP i sametingsvalgene sammenliknet med stortingsvalgene 1989–2017 Det neste vi skal se på, er forskjellene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene for de fire partiene fordelt på valgkretsene til Sametinget.Govadat 2.3 Guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2017 Boahtte ášši maid geahčadit leat guorraseami erohusat gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid dán njealji bellodahkii, juhkkojuvvon Sámedikki válgabiriide.
Poenget er å finne ut om det er store eller små forskjeller mellom valgkretsene, om det er systematiske forskjeller mellom valgkretser der antall avgitte stemmer til Sametinget er relativt stort sammenlignet med avgitte stemmer i stortingsvalgene, og om vi kan se noen endringer som et resultat av den nye valgkretsinndelingen fra 2009. Figur 2.4 viser avvik i oppslutning mellom de to valgtypene i alle valgkretsene og gjennomsnittlig avvik.Ulbmilin lea gávnnahit leatgo stuora vai unna erohusažat gaskal válgabiriid, leatgo vuogádatlaš erohusat válgabiriid gaskkas main jienastanlohku Sámediggái lea oalle stuoris go buohtastahttá jienastanloguin stuorradiggái ja sáhttitgo oaidnit makkárge rievdamiid mat leat jagi 2009 ođđa válgavuogi bohtosat. Govadat 2.4 čájeha spiehkastemiid guorraseamis dan guovtti válgavuogi gaskkas buot válgabiriin ja gaskamearálaš spiehkasteami.
Figur 2.4 Avvik mellom oppslutning om de fire nasjonale partiene i sametings- og stortingsvalg før og etter 2009 fordelt på alle valgkretsene (svart linje markerer gjennomsnittet for alle valgkretsene).Govadat 2.4 Spiehkasteapmi guorraseamis dán njealji bellodahkii gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid ovdal ja maŋŋil 2009 juhkkojuvvon buot válgabiriide (čáhppes sáhcu čujuha buot válgabiriid gaskamearrái)
Vi ser i figur 2.4 at det var til dels betydelig større variasjon, både mellom valgkretsene og over tid, i oppslutningen om de fire partiene i sametings- og stortingsvalgene før 2009 enn etter.Oaidnit govadagas 2.4 ahte ledje muhtin muddui stuorit rievddadeamit guorraseamis dan njealji bellodahkii sámedigge- ja stuorradiggeválggain ovdal jagi 2009 go maŋŋil, sihke válgabiriid gaskkas ja áiggi vuolde.
Etter 2009 har variasjonen avtatt og stabilisert seg på et negativt avvik på 8–10 prosentpoeng.Maŋŋil jagi 2009 lea rievddadeapmi njiedjan ja sajáiduvvon negatiiva spiehkasteapmái, 8-10 proseantapoeŋŋii.
Vi ser også at vi ikke kan finne noe klart mønster med hensyn til forskjeller mellom de samiske kjerneområdene og øvrige områder før 2009. Etter 2009 ligger Ávjovári, jevnt over med størst avvik for alle de tre valgene sett under ett, dvs. med større oppslutning om sametingsvalgene.Oaidnit maiddái ahte eat sáhte gávdnat makkárge čielga minstara erohusaid dáfus gaskal sámi guovddášguovlluid ja eará guovlluid ovdal 2009. Maŋŋil 2009 leat Ávjováris jámma stuorimus spiehkasteamit buot golmma válggain, mii mearkkaša ahte das lea stuorit guorraseapmi sámediggeválggain.
Forskjellene i oppslutning mellom valgkretsene etter 2009 er imidlertid ikke særlig store.Erohusat guorraseamis válgabiriid gaskkas maŋŋil 2009 eai leat aŋkke nu hirbmat stuorrát.
Samlet må vi konkludere med at sosial tyngdekraft, slik vi har definert den her, har fått en viss, men ikke særlig stor betydning for oppslutningen om de fire partiene etter 2009.Obbalaččat fertet konkluderet ahte sosiála deattus, nugo mii dás leat defineren dan, lea dihto, vaikko ii nu hirbmat stuora, mearkkašupmi dán njealji bellodaga guorraseapmái maŋŋil jagi 2009.
Utviklingen over tid i de samiske kjerneområdene kommer klarere fram i figur 2.5. Figur 2.5 viser de absolutte avvikene, det vil si summen av både positive og negative avvik.Ovdáneapmi áiggi badjel sámi guovddášguovlluin boahtá čielgaseappot ovdan govadagas 2.5. Govadat 2.5 vuosiha loahpalaš spiehkastemiid, namalassii sihke positiiva ja negatiiva spiehkastemiid supmi.
På venstre side i figuren ser vi de absolutte avvikene for Tana, Kautokeino, Karasjok og Porsanger fram til 2009, mens høyre side viser de absolutte avvikene for Ávjovári valgkrets som ble opprettet i 2009, og som omfatter Kautokeino, Karasjok og Porsanger.Gurut bealde govadagas oaidnit Deanu, Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu loahpalaš spiehkastemiid gitta 2009 rádjái, ja olgeš bealli ges čájeha Ávjovári válgabiire, ásahuvvon jagis 2009 ja mii fátmmasta Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu, loahpalaš spiehkastemiid.
Figur 2.5 Absolutte avvik mellom oppslutning om Ap, H, Sp og FrP i sametings- og stortingsvalg i kjerneområdeneGovadat 2.5 Loahpalaš spiehkasteamit guorraseamis bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámedigge- ja stuorradiggeválggain guovddášguovlluin
Vi ser at variasjonen i oppslutning har vært klart størst i Karasjok, fulgt av Kautokeino.Oaidnit ahte rievddadeamit guorraseamis leat čielgasit leamašan stuorimusat Kárášjogas, Guovdageaidnu dakka maŋis.
Etter at Ávjovári ble etablert som valgkrets i 2009, har nivået på de totale avvikene ligget stabilt et sted mellom 12 og 14 prosentpoeng.Maŋŋilgo Ávjovárri ásahuvvui válgabiren 2009:s lea obbalaš spiehkastemiid dássi bisson dássedin gaskal 12 ja 14 proseantapoeaŋŋa.
Konklusjonen så langt er at den nye valgordningen har virket stabiliserende på de absolutte avvikene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene.Konklušuvdna dássážii lea ahte ođđa válgavuogis lea leamašan stargadeaddji beaktu loahpalaš spiehkastemiide čadnon guorraseapmái gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid.
Det neste vi skal se på, er samvariasjonen (korrelasjonen) mellom oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP i sametingsvalgene og stortingsvalgene.Boahtte maid geahččat lea ovttasrievddadeapmi (korrelašuvdna) guorrasemiid gaskkas bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain.
Tabell 2.1 Samvariasjoner (korrelasjoner) mellom oppslutning i sametings- og stortingsvalg 1989–2005 og 2009–2017 (feilmarginer i parentes):Tabealla 2.1 Ovttasrievddadeamit (korrelašuvnnat) guorrasemiin gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid jagiin 1989-2005 ja 20092017 (boasttumargiinnat ruođuin):
Av tabell 2.1 ser vi at det er positive samvariasjoner mellom oppslutningen til de fire nasjonale partiene i sametings- og stortingsvalgene for alle valg de har deltatt i.Tabeallas 2.1 oaidnit ahte leat positiiva ovttasrievddadeamit sámedigge- ja stuorradiggeválggaid gaskkas guorraseamis dán njealji nationála bellodahkii visot válggain main leat oassálasttán.
Det er ikke overraskende.Dat ii hirpmahuhte.
Det interessante i tabell 2.1. er imidlertid at disse samvariasjonene tilsynelatende er forsterket etter at den nye valgordningen trådte i kraft.Dat mii lea gelddolaš tabeallas 2.1 lea goitge ahte dát ovttasrievddadeamit orrot nannejuvvon maŋŋil go ođđa válgavuohki doaibmagođii.
Dette gjelder for alle partiene hver for seg og samlet.Dát gusto juohke sierra bellodahkii ja bellodagaide čoahkkehámis.
Etter 2009 er samvariasjonen signifikant for alle partiene unntatt Høyre.Maŋŋil jagi 2009 leat ovttasrievddadeamit mihtilmasat buot bellodagaide, earet Olgešbellodahkii.
Færre og større valgkretser ser dermed ut til å ha gitt større samsvar mellom oppslutningen om disse partiene i de to valgene.Vátnáseappot ja stuoribut válgabiret orrot danin dagahan ahte lea eanet sullasašvuohta guorrasemiin bellodagaide dán guovtti válgga gaskkas.
Slike sammenlikninger av samvariasjon i oppslutning for hvert enkelt valg sier imidlertid ingenting om samvariasjoner i endringer fra et valg til det neste.Dakkár buohtastahttimat guorraseami ovttasrievddademiin juohke válgga nammii eai aŋkke muital maidege ovttasrievddademiin čadnon rievdamiidda ovtta válggas nubbái.
Så langt har vi sett på samvariasjonene for tverrsnittstall der vi sammenligner valgoppslutningen i sametingsvalgene med stortingsvalgene i hvert valgår.Dássážii leat geahččan ovttasrievddademiid mat gullet rastáčuohpahatloguide, go buohtastahttit válgaguorraseami sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui juohke válgajagi.
Vi skal nå se på endringstall der vi sammenligner endringene i oppslutning fra valgår til valgår.Dál galgat geahččat rievdanloguid, go buohtastahttit guorraseami rievdamiid válgajagis válgajahkái.
Vi skal derfor se på samvariasjonene for endringstallene mellom valgene.Galgat danin geahčadit ovttasrievddademiid mat gullet rievdanloguide válggaid gaskkas.
Tabell 2.2 Samvariasjoner (korrelasjoner) for endringstall mellom sametings- og stortingsvalg 1989–2005 og 2009–2017 (feilmarginer i parentes):Tabealla 2.2 Rievdanloguid ovttasrievddadeamit (korrelašuvnnat) gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválgaid jagiin 1989-2005 ja 20092017 (boasttumargiinnat ruođuin):
I tabell 2.2. har vi beregnet korrelasjonene for endringstallene mellom sametings- og stortingsvalgene i alle valgkretsene for hele perioden 1989–2017 samlet (vær oppmerksom på at FrP første gang stilte i sametingsvalget i 2005).Tabeallas 2.2 leat rehkenastán rievdanloguid korrelašuvnnaid gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid buot válgabiriin olles áigodahkii gaskal 1989-2017 (fuomáš ahte OvB vuosttaš gearddi searvvai sámediggeválggaide jagis 2005).
Der ser vi at det er markerte forskjeller mellom de fire partiene.Das oaidnit ahte leat mihtilmas erohusat dán njealji bellodaga gaskkas.
Endringstallene over tid i tabell 2.2 viser altså et ganske annet bilde enn tverrsnittstallene i tabell 2.1. For Ap, H og Sp er det slik at om oppslutningen har gått opp fra ett stortingsvalg til det neste, så tenderer oppslutningen i sametingsvalget også til å øke.Rievdanlogut áiggi badjel tabeallas 2.2 čájehit nappo oalle eará gova go rastáčuohpahatlogut tabeallas 2.1. Bellodagaide BB, O ja GB lea nu ahte jus guorraseapmi lea lassánan ovtta stuorradiggeválggas boahtte válgii, de sodju orru ahte guorraseapmi sámediggeválggas maiddái lassána.
For Fremskrittspartiet er det motsatt tendens.Ovddádusbellodaga guovdu lea sodju nuppi guvlui.
De dynamiske tendensene for FrP tilsier at oppslutningen om partiet i sametingsvalgene følger en annen logikk enn ved stortingsvalgene.Dynámalaš tendeanssat OvB guovdu dadjet ahte guorraseapmi bellodahkii sámediggeválggain čuovvu eará logihka go stuorradiggeválggain.
Det at FrP på mange måter markerte seg som et «antisystemparti», altså at partiet egentlig gikk til valg på å legge ned hele Sametinget, kan åpenbart ha noe med den avvikende trenden for dette partiet å gjøre.Dat go OvB:s máŋgga ládje čalmmustahtte iežaset «antivuogádatbellodahkan», namalassii ahte bellodat albma ilmmis searvvai válgii ulbmiliin heaittihit olles Sámedikki, sáhttá čielgasit čuohcame dasa manin bellodat čuovvu spiehkasteaddji trenda.
Velgernes atferd indikerer rett og slett at FrP i sametingsvalgene er noe annet enn FrP i stortingsvalgene.Jienasteddjiid meannudeapmi čujuha njuolgut ahte OvB sámediggeválggain lea eará go OvB stuorradiggeválggain.
Vi ser også at det for Ap er blitt svakere samvariasjon etter at den nye valgordningen trådte i kraft.Oaidnit maiddái ahte BB guovdu ovttasrievddadeapmi lea veaháš geahnohuvvon maŋŋil go ođđa válgavuohki bođii fápmui.
Den lille positive samvariasjonen for Ap etter 2009 er heller ikke statistisk utsagnskraftig (signifikant, se fotnote 7).Dan unna positiiva ovttasrievddadeamážis BB dáfus maŋŋil 2009 ii leat statistihkalaččat dadjamušfápmu (signifikánta, geahča 7. vuolitravdadieđu).
Det betyr at for Ap har tendensen i stortingsvalgene hatt mindre betydning under den nye valgordningen enn under den gamle.Dat mearkkaša ahte BB dáfus lea stuorradiggeválggaid tendeanssas leamašan unnánit mearkkašupmi ođđa válgavuogi áiggis, go dan boares.
Konflikter i Ap fram mot valget i 2017 har nok en god del av skylden for dette.Soahpatmeahttunvuođat BB siskkobealde jagi 2017 válgga ovdal dáidet guoddit stuora oasi sivas dása.
Vi ser altså at det er betydelige forskjeller mellom de fire partiene.Oaidnit nappo ahte leat mearkkašahtti erohusat dán njealji bellodaga gaskkas.
Det siste vi skal se på, er om den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017 har hatt noen effekt på de forholdene vi har analysert over.Maŋimus maid áigut geahččat dás, lea leago dan hirpmus jienastuslogulassáneamis, mii Sámedikkis lei gaskal jagiid 1989 ja 2017, leamašan makkárge váikkuhus dilálašvuođaide maid leat lađastallan badjelis.
Tabell 2.3 Panelmodeller på flere nivå for endringene i oppslutningen om de nasjonale partiene i sametings- versus stortingsvalg 1989– 2017. (Standardfeil i parentes).Tabealla 2.3 Máŋggadását panelamodeallat rievdamiidda čadnon nationála bellodagaid guorraseapmái sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2019. (standárdameattáhusat ruođuin)
Modellene i tabell 2.3 måler differansen i endringstall over tid mellom oppslutningen til de fire partiene i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene.Modeallat tabeallas 2.3 mihtidit rievdanloguid differánssa áiggi badjel guorraseamis dán njealji bellodahkii gaskal sámediggeválggaid ja stuorradiggeválggaid.
Modell 2 er uten endringen i manntallet, slik at vi kan se hva som skjer når vi tar den faktoren med i modell 1. Stjernene i tabellen indikerer hvorvidt forklaringsfaktorene har statistisk utsagnkraftige (signifikante) effekter.Modealla 2 lea jienastuslogu rievdama haga, danin vai beassat oaidnit mii dáhpáhuvvá go lasihit dán buvttadahkki modellii 1. Tabeallas násttit čujuhit leatgo čilgehusbuvttadahkkiin statistihkalaččat dadjamušfámolaš (signifikántta) beavttut.
Det vi er interessert i her, er altså hva som forklarer endringene fra valg til valg i valgkretsene, det vil si hvorvidt svingningene i oppslutning har tendert til å bli mer like eller mer forskjellig.Dat mas mii dás beroštit lea nappo guorahallat mii čilge rievdamiid mat leat válggas válgii válgabiriin, namalassii leatgo guorraseami rievddadeamit nuppástuvvan eanet ovttaláganin vai eanet iešguđetláganin.
Resultatene vi ser her, stemmer overens med det vi har sett både i grafene og av koeffisientene som er presentert tidligere.Bohtosat maid dás oaidnit sohpet daidda maid leat oaidnán sihke gráfain ja koeffisieanttain maid ovdanbuvttiimet ovdalis.
Begge modellene viser at forskjellene i endring mellom valg til Sametinget og Stortinget for de fire partiene samlet har minket over tid.Goappaš modeallat vuosihit ahte erohusat rievdamiin, válggaid olis Sámediggái ja Stuorradiggái dán njealji bellodahkii obbalaččat, leat unnon áiggi badjel.
Det ser vi fordi valgår («År») har signifikante negative effekter i begge modellene.Dan oaidnit daningo válgajagiin («År») leat signifikánta negatiiva beavttut goappaš modeallain.
Ettersom tiden har gått, har altså forskjellene mellom sametings- og stortingsvalgene minket.Dađistaga go áigi lea gollan, de leat oainnat erohusat gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid unnon.
Vi har altså funnet en trend i dataene som tilsier at forskjellene mellom de to valgene har minket over tid.Mii leat dasto gávdnan trenda dáhtain mii muitala ahte erohusat dán guovtti válgga gaskkas leat unnon áiggi badjel.
Det interessante er imidlertid at verken endringen i valgordningen («Nye kretser») eller økningen i manntallet til Sametinget («Endring i manntall» målt i 1000 mantallsførte) har noen utsagnskraftige (signifikante) effekter.Gelddolaš lea ahte eai válgavuogi («Nye kretser») nuppástuvvamis, eaige Sámedikki jienastuslogu lassáneamis («Endring i manntall» meroštallamis lea adnon 1000 jienastuslohkui čálihuvvon olbmuid lohku) leat makkárge dadjamušfámolaš (signifikánta) beavttut.
Dette skyldes ikke at det er stor samvariasjon mellom økningen i manntallet og overgangen til nye valgkretser.Dasa ii leat sivvan dat ahte lea stuora ovttasrievddadeapmi gaskal jienastuslogu lassáneami ja sirdašumis ođđa válgabiriide.
Vi ser også at den lille positive interaksjonseffekten mellom valgår og overgangen til nye valgkretser («År*Nye kretser») ikke lenger er statistisk signifikant når vi har med endringen i manntallet.Oaidnit maiddái ahte dan unna positiiva interakšuvdnabeavttužis gaskal válgajagi ja sirdašumi ođđa válgabiriide («År*Nye kretser») ii šat leat statistihkalaččat signifikánsa go váldit fárrui jienastuslogu rievdamiid.
Analysen som er presentert i tabell 2.3, viser altså at den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017 ikke har hatt noen effekt på forskjellen i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene, og det har heller ikke endringen i valgordningen i 2009.Lađastallan maid ovdanbuktit tabeallas 2.3 čájeha nappo ahte Sámedikki jienastuslogu hirpmus lassáneamis gaskal 1989 ja 2017 ii leat leamašan makkárge váikkuhus erohussii guorraseamis gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid, iige jagi 2009 válgavuogi nuppástuvvamisge.
2.3 Konklusjoner2.3 Konklušuvnnat
Vi har funnet et økende sammenfall mellom stortings- og sametingsvalgene med hensyn til svingninger i den samlede oppslutningen om de fire nasjonale partiene Ap, H, Sp og FrP i valgkretsene til Sametinget.Mii leat gávdnan lassáneaddji sullasašvuođaid stuorradigge- ja sámediggeválggaid gaskkas go lea sáhka rievddademiin obbalaš guorraseamis dan njealji nationála bellodahkii BB, O, GB ja OvB Sámedikki válgabiriin.
Det ser altså ut til at trendene i stortingsvalgene i større grad enn tidligere slår inn også i sametingsvalgene for disse partiene samlet.Orru čájeheame ahte stuorradiggeválggaid trendat eanet go ovdal lávdet maiddái sámediggeválggaide daid bellodagaid guovdu obbalaččat.
Dette er en såkalt sekulær (langsiktig) trend som ifølge våre analyser ikke forklares med verken endringen i valgordningen mellom 2005 og 2009 eller den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017. Videre har sosial tyngdekraft, målt som høy andel avgitte stemmer i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene, ikke hatt noen særlig påviselig effekt på oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP.Dát lea nu gohčoduvvon sekulára (guhkitáigásaš) trenda mii, nugo min lađastallamat čujuhit, ii sáhte čilgejuvvot válgavuogi nuppástuvvamiin gaskal 2005 ja 2009, iige Sámedikki jienastuslogu hirpmus lassánemiin jagi 1989 rájes 2017 rádjái. Joatkevaččat sosiála deattus, mihtiduvvon alla jienastusoassemearrin sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, iige leat leamašan nu mearkkašahtti beaktu guorraseapmái bellodagaide BB, O, GB ja OvB.
Ett av partiene, FrP, skiller seg ut ved at endringene i oppslutning mellom stortingsvalgene og sametingsvalgene samvarierer negativt.Okta bellodagain, OvB, spiehkasta daningo rievdamat guorraseamis gaskal stuorradiggeválggaid ja sámediggeválggaid ovttasrievddadit negatiivvalaččat.
Siden Fremskrittspartiet kom med i sametingsvalgene i 2005, har trenden så langt vist at endringene i oppslutningen om dette partiet ved sametingsvalgene tenderer til å være motsatt av endringene i oppslutning i stortingsvalgene.Dan rájes go Ovddádusbellodat šattai oassin sámediggeválggain jagis 2005, lea trenda dán rádjái vuosihan ahte sámediggeválggain dán bellodaga guorraseami rievdamiin orru sodju nuppe ládje go dain rievdamiin mat guorraseamis leat stuorradiggeválggain.
Fremskrittspartiet kan dermed, enn så lenge, sies å være noe annet i sametingsvalgene enn i stortingsvalgene.Ovddádusbellodaga sáhttá danin, dán rádjái goit, dadjat ahte leat sámediggeválggain eará go stuorradiggeválggain.
Under den nye valgordningen har det største partiet, Ap, vært omtrent like overrepresentert på Sametinget som under den gamle ordningen.Ođđa válgavuogi áiggis lea stuorimus bellodat, BB, leamašan sullii seamma liiggásovddastuvvon Sámedikkis go lei ovddeš vuogi áiggis.
Likedan har de mindre partiene, H, Sp og FrP, vært omtrent like underrepresentert med den nye som under den gamle valgordningen.Seamma ládje leat unnit bellodagat, O, GB ja OvB, leamašan sullii seamma váilevašovddastuvvon, sihke ođđa ja boares válgavuogi vuolde.
Den nye valgordningen har altså så langt ikke økt samsvaret mellom andel av stemmene og andel av mandatene for disse partiene.Dasto ođđa válgavuohki ii leat dássážii goit váikkuhan dasa ahte sullasašvuođat lassánit jienaid oassemeari ja mandáhtaid oassemeari gaskkas dáidda bellodagaide.
Hovedkonklusjonen er altså at valgvinden for de fire partiene i sametingsvalgene i økende grad blåser i samme retning som i stortingsvalgene, uten at denne tendensen kan forklares verken av den nye valgordningen eller av veksten i valgmanntallet til Sametinget.Váldokonklušuvdna lea nappo ahte válgabiegga dán njealji bellodahkii sámediggeválggain eanet ahte eanet bossu seamma guvlui go stuorradiggeválggain, ja dán soju ii sáhte čilget ođđa válgavugiin, iige Sámedikki jienastuslogu lassánemiin.
2.4 Faktaboks: Metode og data2.4 Diehtoboksa: Bargovuohki ja dáhtat
1. Datasettet: Vi har tatt utgangspunkt i datasettet GATOR som vi har opprettet og lagt åpent tilgjengelig på UiT Open Research Data (https://dataverse.no/dataverse/rokkan).1. Dáhtačoakkáldat: Mii leat váldán vuolggasaji GATOR nammasaš dáhtačoakkálmasas, maid mii leat ceggen ja rahpan álbmogii dás: UiT Open Research Data (https://dataverse.no/dataverse/rokkan).
GATOR står for Geo And Time coded Open Registry og er basert på ulike datakilder som NSDs Kommunedatabase, SSB, Kostra og andre.GATOR mearkkaša Geo And Time coded Open Registry ja lea vuođđuduvvon iešguđetlágán dáhtagálduid vuođul, nugo NSD:a Kommunedatabase, SSB:a, Kostra ja eará.
Grunnstrukturen i datasettet inneholder årlige data for de norske kommunene fra 1945 til 2017 med kommunestrukturen fra 2013 som konstante enheter over tid.Dáhtačoakkáldaga vuođđostruktuvra sisttisdoallá jahkásaš dáhtaid norgga suohkaniin jagi 1945 rájes 2017 rádjái, mas jagi 2013 suohkanstruktuvra lea bissovaš ovttadahkan áiggi badjel.
Dataene kan omregnes (aggregeres) til geografiske enheter som fylker, regioner, landsdeler eller, som i dette tilfellet, til valgkretsene til Sametinget.Dáhtaid sáhttá rehkenastit (aggregeret) geográfalaš ovttadahkan, nugo fylkan, regiovdnan, riikaoassin dahje, nugo dás, Sámedikki válgabiren.
2. Valgkretsene: For å besvare spørsmålene har vi altså tatt utgangspunkt i valgkretsene til Sametinget og omregnet stemmene avgitt i valgene til Stortinget til disse valgkretsene.2. Válgabiret: Vai nagodit vástidit gažaldagaid leat nappo váldán Sámedikki válgabiriid vuolggasadjin ja rehkenastán jienastemiid, mat ledje dahkkon stuorradiggeválggain, dáidda válgabiriide.
Det har vi gjort ved å telle stemmene avgitt i kommunene og omgruppert kommunene til valgkretsene til Sametinget.Dan leat dahkan dainna lágiin ahte leat lohkan jienaid, mat suohkaniin ledje addon, ja sirdán suohkaniid Sámedikki válgabiren.
Valgordningen til Sametinget ble endret mellom 2005 og 2009 (Josefsen og Aardal 2011), og vi opererer derfor med to territorielle inndelinger i valgkretser, én for 1997–2005 med 13 kretser og én for 2009–2017 med 7 kretser.Válgavuohki Sámedikkis nuppástuvai gaskal 2005 ja 2009 (Josefsen ja Aardal 2011) ja mis ledje dasto dás guokte territoriála guovlojuogu válgabiriin, okta jagiide 1997-2005 mas ledje 13 bire ja okta jagiide 2009-2017 čiežain biriin.
3. Valgmanntallet: Gjennom hele perioden 1989–2017 har det funnet sted en markant økning i valgmanntallet til Sametinget.3. Jienastuslohku: Olles 1989-2017 áigodagas lea leamašan mihtilmas lassáneapmi Sámedikki jienastuslogus.
Manntallet er mer enn tredoblet, fra 5505 i 1989 til 16 958 i 2017 (Pettersen 2011;Jienastuslohku lea šaddan eanetgo golmmageardásažžan, 5505 rájes jagis 1989 gitta 16958 rádjái jagis 2017 (Pettersen 2011;
Sametinget.no).Samediggi.no).
Vi har konstruert en variabel som måler antallet godkjente stemmer til Sametinget som en andel av antall godkjente stemmer til Stortinget i valgkretsene.Mii leat hábmen variábela mii mihtida Sámedikki dohkkehuvvon jienain oassemearrin stuorradikki dohkkehuvvon jienaide válgabiriin.
Denne bruker vi som indikator på «sosial tyngdekraft» med hensyn til valgkretsenes «samiskhet».Dán atnit «sosiála deattu» indikáhtorin válgabiriid «sámevuođa» deastta hárrái.
Det kan selvsagt innvendes at vi burde brukt størrelsen på valgmanntallene og ikke antall godkjente stemmer som indikator på sosial tyngdekraft, men data for valgmanntallet til Sametinget fordelt på de enkelte valgkretsene er ikke tilgjengelig for de første valgene.Sáhttá dieđusge moaitit manin leat atnán jienastuslogu mahtodaga, eatge dohkkehuvvon jienaid logu, sosiála deattu indikáhtorin, muhto vuosttaš válggaide dáhtat Sámedikki jienastuslogus, sirrejuvvon ovttaskas válgabiriide, eai leat oažžumis.
Vi bruker derfor antall godkjente stemmer som en såkalt proxy, det vil si en erstatning for den egentlige variabelen.Aniimet danin dohkkehuvvon jienaid loguid nu gohčoduvvon proxyn, dat mearkkaša buhtadussan duohta variábelii.
For sametingsvalgene totalt er korrelasjonen mellom antall registrert i manntallet og antallet godkjente stemmer på hele 0.995. Det vil si at samvariasjonen er nesten fullstendig perfekt, og at antall godkjente stemmer er en meget god erstatning for antall listeførte i manntallet for å fange opp veksten.Sámediggeválggaide obbalaččat lea korrelašuvdna, gaskal olmmošlogu čálihuvvon jienastuslohkui ja dohkkehuvvon jienaid logu, olles 0.995. Dat máksá ahte ovttasrievddadeapmi lea goasii ollislaš ja ahte dohkkehuvvon jienaid lohku lea hirbmat buorre buhtadus jienastuslohkui čálihuvvon olmmošlogus, darvehit lassáneami.
Endringen i valgmanntallet som framkommer i regresjonsmodellene, har vi målt i 1000 manntallsførte for å lette tolkningen.Jienastuslogu rievdama, nugo oidno regrešuvdnamodeallas, leat meroštallan 1000 jienastuslohkui čálihuvvon olbmuid lohkun, vai álkibut lea dulkot dan.
4. Disproporsjonalitet: Det er vanlig i valgforskningen å operere med ulike indekser som måler avvik fra et perfekt samsvar mellom andelen stemmer et parti oppnår, og andelen av mandatene det får i den folkevalgte forsamlingen.4. Eahpeproporšunalitehta: Válgadutkamušain lea dábálaš atnit iešguđetlágán indeavssaid, mat mihtidit spiehkastemiid ollislaš oktiivástideamis gaskal jienaid maid bellodat oažžu ja mandáhtalogu maid oažžu álbmotválljejuvvon čoagganeamis.
Stor disproporsjonalitet betyr at det er relativt dårlig samsvar mellom partienes andeler av stemmene og deres andeler av mandatene.Stuora eahpeproporšunalitehta muitala ahte lea oalle heajos oktiivástideapmi bellodagaid jienaid oassemeari ja daid mandáhtaid oassemeari gaskkas.
Med hensyn til effekter av endringene i valgloven mellom 2005 og 2009 har vi brukt programmet Celius for å se etter endringer i valgenes proporsjonalitet, altså samsvar mellom andelen av stemmene og andelen av representantene i Sametinget, over tid.Válgalága nuppástuvvama, mii lei jagiin gaskal 2005 ja 2009, beavttuid dáfus leat atnán Celius nammasaš prográmma, vai leat sáhttán ohcat nuppástuvvamiid válggaid proporšunalitehtas, nappo oktiivástideami gaskal jienaid oassemeari ja ovddasteddjiid oassemeari Sámedikkis, áiggi badjel.
Vi har brukt indeksen Loosemore-Handbys.Leat atnán Loosemore-Handsby-indeavssa.
Denne indeksen beregnes ved å summere prosentdifferansene mellom partienes andel av mandatene og deres andel av stemmene.Dán indeavssa rehkenastá go oktii bidjá proseantadifferánssaid gaskal bellodagaid mandáhttaoassemeari ja jienaid oassemeari.
Deretter deles summen på 2. Indeksen gir et enkelt mål på hvor mange prosentpoengs avvik det er for de partiene som er overrepresentert (henholdsvis underrepresentert) i forhold til en perfekt prosentvis representasjon.Dasto juohkit supmi guvttiin. Indeaksa addá álkes mihtu das man ollu proseantapoeaŋŋalaš spiehkasteapmi lea bellodagaide mat leat liiggásovddastuvvon (dahje váilevašovddastuvvon) ollislaš proseantasaš ovddasteami hárrái.
Fordelen med indeksen er at den er enkel å forstå og tolke.Ovdamunni indeavssain lea ahte dan lea álki ipmirdit ja dulkot.
Indeksen uttrykker avviket fra fullstendig proporsjonalitet i prosentpoeng, og jo høyere indeksverdi, jo mindre proporsjonal er valgordningen.Indeaksa muitala spiehkasteami ollislaš proporšunalitehtas proseantapoeaŋŋain, ja mađi stuorit indeaksaárvu, dađi unnánit proporšunála lea válgavuohki.
Svakheten med Loosemore Endring over tid: Med hensyn til oppslutningen om de fire partiene er vi både interessert i endringer i oppslutning i periodene mellom 1997–2005 og 2009–2017 og i endring i oppslutning, altså svingninger fra ett valg til det neste.Geahnohisvuohta Loosemore-Hanbys 5. Rievdamat áiggi badjel: Go lea sáhke guorraseamis dán njealji bellodahkii, de beroštit mii sihke guorraseami rievdamiin áigodagain gaskal 1997-2005 ja 2009-2017 ja guorraseami rievdamiin, namalassii rievddadeamit válggas válgii.
Vi har derfor benyttet økonometriske effektmodeller, nærmere bestemt en såkalt panelmodell med flere nivåer.Leat danin atnán ekonometralaš beaktomodeallaid, namalassii nu gohčoduvvon panelamodealla mas leat máŋga dási.
Modellene måler oppslutningen for de fire partiene per valgår innen valgkretsene.Modeallat mihtidit guorraseami dán njealji bellodahkii juohke válgajagi, válgabiriid siskkobealde.
Tid, det vil si valgår, er dermed det første nivået, mens valgkretsene er det andre nivået.Áigi, dat mearkkaša válgajahki, lea dasto vuosttaš dássi, válgabiiret fas nubbi dássi.
Vi opererer altså både med tverrsnittstall der vi sammenligner valgoppslutningen i sametingsvalgene med stortingsvalgene, og endringstall der vi sammenligner endringene i oppslutning fra valgår til valgår.Bargat nappo sihke rastáčuohpahatloguiguin, go buohtastahttit válgaguorraseami gaskal sámediggeválggaid ja stuorradiggeválggaid, ja rievdanloguiguin go buohtastahttit guorraseami rievdamiid válgajagiid gaskkas.
6. Regresjonsmodellene: Under har vi presentert de komplette regresjonsmodellene med diagnostikk.6. Regrešuvdnamodeallat: Vuolde leat ovdanbuktán ollislaš regrešuvdnamodeallaid aktan diagnostihkain.
Hanbys indeks er imidlertid at den overdriver disproporsjonaliteten i systemer med mange partier.indeavssain lea aŋkke ahte dat badjelmeari lasiha eahpeproporšunalitehta vuogádagain main leat ollu bellodagat.
I valgene til Sametinget har antall lister variert fra 27 i 1993 til 15 i 1997, med et snitt på mellom 19 og 20 lister per valg.Sámedikki válggain leat listtuid logut rievddadan 27 rájes jagis 1993 gitta 15 rádjái jagis 1997, gaskamearálaččat gaskal 19 ja 20 listu juohke válggas.
Vi har likevel valgt å bruke Loosemore-Handbys fordi vi også bruker prosentvise avvik fra perfekt proporsjonalitet for de enkelte partiene.Leat goitge mearridan atnit Loosemore-Hanbys daningo mii maiddái atnit proseantasaš spiehkastemiid ollislaš proporšunalitehtas ovttaskas bellodagaide.
Totalt sett er slike tall lettere å tolke enn alternative indekser.Obba lohkui lea dakkár loguid álkibut dulkot go molssaevttolaš indeavssaid.
I tillegg er vi interessert i endring over tid, og da spiller det mindre rolle akkurat hvilken indeks vi bruker.Dasa lassin beroštit mii rievdamis áiggi badjel ja de ii leat nu stuora mearkkašupmi das makkár indeavssa atnit.
7. Grafiske framstillinger: Her presenterer vi en variant av grafene i fig. 2.4 der vi har trukket linjer mellom punktene (valgårene).7. Gráfalaš ovdanbuktimat: Dás ovdanbuktit eará variántta govadaga 2.4 gráfain, mas čuoggáid (válgajagiid) gaska leat njulgen sázuid.
2 Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying2 Sámi musihkka – nanu árbevierru ja gelddolaš ođasteapmi
Ola Graff, professor ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Norges arktiske universitetOla Graff, Professora Tromssa museas-Universitehtamuseas. Norgga Árktalaš universitehta.
SammendragČoahkkáigeassu
Temaet samisk musikk har en rekke ulike sider.Sámi musihkka fáttáš leat ollu iešguđetlágan bealit.
Det er ikke mulig å gi innblikk i mer enn enkelte sider ved dette temaet.Ii leat vejolaš čuvget eará go muhtin beliid dán suorggis.
I denne artikkelen har jeg sett på utgivelse av samiske fonogram i ulike land og bevilgende myndigheters (det norske Sametingets) støtte til produksjon av fonogram.Lean dán artihkkalis geahčadan sámi fonográmmaid iešguđet riikkain ja movt ruhtajuolludeaddji eiseválddiid (Norgga Sámediggi) leat juolludan doarjagiid fonográmma buvttademiide.
Jeg har lagd oversikt over joikearkiv og samlinger i alle land, hva som finnes, og hvor mye som er offentliggjort fra disse arkivene.Lean ráhkadan listu luohtearkiivvain ja čoakkáldagain buot riikkain, mii doppe gávdno ja man ollu lea almmuhuvvon dain arkiivvain.
Spesielt har jeg sett på den samiske samlinga ved Tromsø Museum.Earenoamážiid lean geahččan sámi čoakkáldaga Tromssa museas.
Jeg har også analysert kjønnsdimensjonen ved joiketradisjonen, sett på akademiske arbeider om joik, medieomtalen av samisk musikk, og til slutt hvilke utdanningsmuligheter som finnes.Lean maid guorahallan sohkabeali dimenšuvnna juoiganárbevierus, geahččan akademalaš bargguid juoigama birra, mediaságastallama sámi musihka birra, ja loahpas vel makkár oahpahusvejolašvuođat gávdnojit.
Produksjonen av samiske fonogram synes å vise en livskraftig kultur med stor aktivitet.Sámi fonográmma buvttadeapmi orru leamen nanu kultuvra ollu doaimmaiguin.
Det har vært utgitt fonogram med samisk musikk i 70 år.Leat almmuhuvvon fonográmmat sámi musihkas juo 70 jagi.
Antallet har økt tiår for tiår.Lohku lea lassánan juohke logi jagis.
Det er utgitt fonogram i flere land, men Norge har klart flest utgivelser.Leat almmuhuvvon fonográmmat máŋgga riikkas, mas Norggas leat eanemus almmuheamit.
Det totale antallet utgitte samiske fonogram er muligens rundt 500. I tillegg er det de seinere årene flere digitale utgivelser.Obbalaččat almmuhuvvon sámi fonográmmat leat jáhkkimis birrasiid 500. Dasa lassin leat daid maŋemus jagiid almmuhuvvon ollu digitála buktaga.
Nordsamisk dominerer som språk.Eanemus gullo davvisámegiella gielaid ektui.
Sametinget er den viktigste bevilgende myndigheta.Sámediggi lea mávssoleamos ruhtajuolludeaddji eiseváldi.
Antall søknader til Sametinget har variert en del gjennom de siste ti årene.Man ollu ohcamušat leat boahtán Sámediggái lea rievddadan oalle ollu dan maŋemus logi jagis.
Men antall tildelinger har holdt seg ganske stabilt på gjennomsnittlig 14–15 i året.Juolludemiid lohku lea leamaš oalle dásset 14-15 jahkái.
Den totale størrelsen på bevilgninga har variert noe, men har stabilisert seg på litt over 2 millioner kroner i året.Obbalaš juolludemiid lohku lea rievddadan veahá, muhto orru ahte lea dássen badjelaš 2 millijovnna ruvnno jahkásaččat.
Det har vært store forskjeller i hvor mye et fonogramprosjekt har fått i støtte.Leat leamaš stuora erohusat das man ollu juohke fonográmmaprošeakta lea ožžon doarjaga.
Det har skilt opp til 200 000 kroner.Erohusat leat leamaš gitta 200.000 ruvdnui.
Den gjennomsnittlige bevilgninga over de siste ti årene har vært kr 142 000. Det oppnevnes konsulenter som avgir innstilling etter visse kriterier.Gaskamearálaš ruhtajuolludeapmi dan maŋemus logi jagis lea leamaš 142.000 ruvnno jahkái. Nammaduvvojit konsuleantat geat mearridit muhtin kriteraid mielde, muhto dát dokumeantat eai leat almmolaččat.
Det er derfor ingen mulighet for å gi noen vurdering av hvordan kriteriene fungerer.Danne ii leat vejolaš árvvoštallat movt kriterat doibmet.
Det finnes joik i en rekke offentlige arkiv i mange land, spesielt i Norge, Sverige og Finland.Gávdnojit luođit ollu almmolaš arkiivvain máŋgga riikkas, earenoamážiid Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Trolig eksisterer det ca. 14 000–15 000 joiker totalt i disse arkivene.Jáhkkimis gávdnojit birrasiid 14-15.000 luođi oktiibuot dain arkiivvain.
Norge har 9000–10 000. Tromsø Museum er den klart største samlinga med ansvar både for innsamling, ivaretaking, formidling og forskning.Norggas leat 9-10.000. Tromssa museas lea stuorimus čoakkáldat, gos lea maid ovddasvástádus čohkket, vára váldit, gaskkustit ja dutkat daid.
Samisk arkiv i Kautokeino er under oppbygging.Sámi arkiiva Guovdageainnus lea vuos álggahan dásis.
En del arkiv har offentliggjort joiker fra samlingene, men det er ganske lite som er offentliggjort.Muhtin arkiivvat leat almmuhan luđiid čoakkáldagain, muhto lea ain unnán mii lea almmuhuvvon.
Gjennom arkivmaterialet synes det som om joiketradisjonen har noen kjønnsmessige ulikheter.Arkiivamateriála vuođul orru leamen ahte juoiganárbevierus leat muhtin erohusat sohkabeliid ektui.
I de fleste tilfellene er det dokumentert flere mannlige enn kvinnelige joikere.Eanas dáhpáhusain leat dokumenterejuvvon eambbo dievdoolbmot go nissonolbmot juoigan.
Problemet med dette er at de fleste innsamlere har vært menn, noe som kan ha påvirket innsamlinga.Váttisvuohta dás lea ahte eanas luohtečohkkejeaddji leat leamaš dievdoolbmot, juoga mii sáhttá váikkuhan čohkkemii.
Gjennom arkivmaterialet synes det også som om det er en overvekt av joiker til menn.Arkiivačoakkáldagas orru maid leamen nu ahte leat eambbo luođit dievdoolbmuide.
Det har vært skrevet en rekke avhandlinger om joik i flere land, noe som viser at det har vært interesse for temaet.Leat čállojuvvon ollu dutkamušat luođi birra máŋgga riikkas, juoga mii čájeha ahte olbmot leat beroštan fáttás.
Det skrives mye om samisk musikk i norske medier.Sámi musihka birra čállo ollu dáčča mediain.
Det er snakk om flere hundre artikler i året i en rekke aviser.Dás lea sáhka máŋga čuođi artihkkalis ollu aviissain.
Artiklene uttrykker generelt et positiv syn på den samiske musikken.Artihkkaliin ovdanboahtá obbalaččat positiivvalaš oaidnu sámi musihka hárrái.
I grunnskolen i de samiske områdene er joik og samisk musikk en del av læreplanen.Sámi guovlluin lea luohti ja sámi musihkka oassin oahppoplánas.
Joik og samisk musikk er nå en del av pensum på alle norske videregående skoler med musikklinje.Luohti ja sámi musihkka lea dál oassin lohkanmearis buot norgga joatkkaskuvllain, main lea musihkkasuorgi.
Fra 1990-tallet har det vært lagd ulike utdanningstilbud innen samisk musikk på høgskole- og universitetsnivå.1990-logu rájes leat ásahuvvon oahppofálaldagat sámi musihka birra allaskuvlla- ja universitehtadásis.
2.1 Innledning2.1 Álggahus
I denne artikkelen vil jeg undersøke noen ulike sider og aspekter ved samiske musikk slik situasjonen er i våre dager.Áiggun dán artihkkalis guorahallat muhtin iešguđetlágan beliid ja geahččanguovlluid sámi musihkas dálá dilis.
«Samisk musikk» er et vidt begrep som omfatter både den tradisjonelle joiken og den moderne samiske popmusikken, i tillegg til salmesang og annet.“Sámi musihkka” lea viiddis doaba mii sisttisdoallá sihke árbevirolaš luođi ja ođđaáigásaš sámi popmusihka, lassin sálbmalávlumii ja earái.
Tematisk er det et vidt spekter.Lea viiddis fáddá.
Samisk musikk finnes og utøves i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland, i området som heter Sápmi.Sámi musihkka gávdno ja doaimmahuvvo njealji riikkas, Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas, guovllus mii gohčoduvvo Sápmin.
Jeg vil ha mest fokus på Norge, men ha noen blikk også på de andre landene.Guorahalan eanemus Norggas, muhto geahčestan maiddái veahá eará riikkaide.
Den eldste formen for samisk musikk er joiken.Boarráseamos vuohki sámi musihkas lea luohti.
De eldste lydopptakene av joik stammer fra 1905. Det var en finsk forsker som gjorde opptak av svensksamer som flyttet til Tromsøområdet.Boarráseamos jietnabáttit leat báddejuvvon 1905. Lei muhtin suopmelaš dutki gii báddii ruoŧabeale sápmelaččaid, geat fárrejedje Tromssa guvlui.
De eldste noteopptegnelsene av joik stammer fra slutten av 1700-tallet.Boarráseamos čállojuvvon nuohtat luđiin leat čállojuvvon 1700-logu loahpas.
Fra 1500-, 1600- og 1700-tallet finnes en rekke kilder som omtaler joik.15-, 16- ja 1700-logus gávdnojit ollu gáldot mat leat luođi birra.
I en kilde fra 1100-tallet fortelles det om en samisk noaide som trommet og sang.Muhtin gáldus 1100-logus muitaluvvo sámi noaiddi birra gii dearppai rumbbu ja lávllui.
Gjennom nesten tusen år kan man altså dokumentere en sammenhengende joiketradisjon.Birrasiid duhát jagi lea dokumenterejuvvon oktilaš juoiganárbevierru.
Lenger bakover i tid vet vi lite.Boarrásiid áiggis diehtit unnán.
Men det finnes helleristninger som antyder at tradisjonene har røtter mange tusen år tilbake i tid.Gávdnojit gal báktesárgumat mat geažuhit ahte árbevierru sáhttá leat máŋga duhát jagi boaris.
Man må anta at joiking har vært utbredt over hele det samiske området. Men mange steder er joiken forsvunnet.Fertet jáhkkit ahte juoigan lea leamaš miehtá sámi guovlluid, muhto muhtin guovlluin lea juoigan oalát nohkan.
Langs stort sett hele kysten av Nord-Norge finnes det ikke lenger joiking.Miehtá Davvi-Norgga rittu lea juoigan nohkan.
Det er mange grunner til det.Leat máŋga siva dasa.
En grunn er at nabokulturer alltid vil påvirke hverandre i et naturlig samspill.Okta sivvan lea ahte ránnjákultuvrrat álo váikkuhit nubbi nuppi lunddolaš ovttastallamis.
En annen grunn er den politisk motiverte fornorskninga hvor samisk kultur blei både undertrykt og sett ned på.Eará sivva lea politihkalaš movttiidahttojuvvon dáruiduhttin, go sámi kultuvra sihke dulbmojuvvui ja vuoliduvvui.
Religiøse holdninger som stammer fra misjonærenes tid, om at joiking var syndig, har også hatt virkning.Mišunearaid áigge ges bohciidedje guottut dan ektui ahte juoigan lea suddu, mii maid sáhttá váikkuhan dasa.
Joiken levde videre først og fremst i de sentrale Finnmarks-kommunene.Luohti elii viidásit vuosttažettiin guovddáš Finnmárkku suohkaniin.
Men joiken fikk en dobbelthet, den var både en levende del av kulturen og samtidig fordømt som syndig.Luođis ledje maid guokte beali, go dat lei sihke ealli oassi kultuvrras ja seammás dubmejuvvon suddun.
Utover på 1960- og 70-tallet vokste det fram en ny samisk kulturpolitisk bevissthet.1960- ja 1970-logus ealáskii sámi kulturpolitihkalaš dihtomielalašvuohta.
Unge samer begynte å sette musikk til joik, å skrive nye sanger på samisk, og utviklet en ny, moderne samisk musikkultur.Nuorra sápmelaččat álge bidjat musihka luohtái, čállit ođđa lávlagiid sámegillii, ja ovdánahtte ođđa ja ođđaáigásaš musihkkakultuvrra.
Samtidig ble joiken løftet fram som et kulturuttrykk hvor man kvittet seg med stempelet som syndig, og ble framholdt som noe man ville være stolt av.Seammás loktejuvvui luohti oidnosii kulturovdanbuktimiin, mainna sihkastedje suttu steampila eret, ja doalahedje juoidá mainna sáhtii čevllohallat.
Denne utviklinga gikk parallelt med at det norske storsamfunnet i økende grad bygde ut institusjoner og lovverk som fremmet og tok vare på samisk kultur og samfunnsliv.Diet ovdáneapmi dáhpáhuvai buohtalaga dainna go dáčča stuora servodat huksii ásahusaid ja láhkaásahusaid, mat ovddidedje ja vuhtii válde sámi kultuvrra ja servodateallima.
Situasjonen i dag er at joiken og den samiske musikken lever, og nyter en respekt og anerkjennelse som er enestående i historisk sammenheng.Dálá dilli lea ahte luohti ja sámi musihkka eallá, gudnejahttojuvvo ja dohkkehuvvo, earenoamážin historjjálaš oktavuođain.
2.2 Samiske fonogram2.2 Sámi fonográmmat
Det foreligger flere store samlinger av samiske fonogram.Gávdnojit máŋga stuora čoakkáldaga sámi fonográmmain.
Nordnorsk folkemusikksamling ved Tromsø Museum har den største samlinga.Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat lea stuorimus čoakkáldat Tromssa museas.
Den inneholder pr. dato 453 fysiske fonogram.Dat sisttisdoallá dál 453 fysalaš sámi fonográmma.
I tillegg har museet rundt 50 ulike titler med samleplater som inneholder samiske kutt, samiske artister som synger på andre språk enn samisk, og ikke-samiske artister som anvender samisk materiale.Dasa lassin leat museas birrasiid 50 iešguđetlágan oktasašskearru, mat sisttisdollet sámi oasážiid, sámi artisttaid geat lávlot eará gielaide go sámegillii ja earát go sápmelaččat geat geavahit sámi materiála.
Samisk spesialbibliotek i Karasjok har også en stor samling.Sámi sierrabibliotehkas Kárášjogas lea maid viiddis čoakkáldat.
De har ikke nøyaktige tall, men oppgir at samlinga er på anslagsvis 270 titler.Sis eai leat dárkilis logut, muhto dieđihit ahte čoakkáldagas leat birrasiid 270 fonográmma.
Den største kjente privatsamlinga tilhører Odd Mathis Hætta, Alta.Stuorimus dovddus priváhta čoakkáldat lea Odd Mathis Hættas, Álttás.
Oversikta hans inneholder 439 titler.Su čoakkáldagas leat 439 nama.
Ingen vet nøyaktig hvor mange samiske fonogram som er utgitt.Ii oktage dieđe juste man ollu fonográmma leat almmuhuvvon.
Tallet er muligens nærmere 500, hvor reine digitale utgivelser ikke er regnet inn.Lohku sáhttá leat birrasiid 500, ja dasa eai leat čielga digitála almmuheami lohkkon mielde.
I tillegg kommer som nevnt mer enn 50 andre ulike titler.Dasa lassin bohtet nugo namuhuvvon 50 eará iešguđetlágan fonográmma nama.
Produksjon av fonogram gir en god innsikt i utviklinga av moderne samisk musikk.Fonográmma buvttadeapmi addá buori gova das movt ođđaáigásaš sámi musihkka ovdána.
Det første diagrammet viser antall utgivelser av samisk fonogram gjennom de ulike tiårene.Vuosttaš diagrámma čájeha man ollu sámi fonográmma leat almmuhuvvon dain iešguđet logi jagiin.
Den siste kolonnen inkluderer bare de fysiske utgivelsene for årene 2010–2016, ikke hele tiåret.Maŋemus kolonna fátmmasta dušše daid fysalaš almmuhemiid jagiin 2010-2015, ii olles logi jagi.
I denne perioden dukker digitale utgivelser opp for fullt.Dán áigodagas ilbmet digitála almmuheami juo ollásii.
De er ikke regnet med i denne oversikta.Dat eai leat lohkkon mielde dán listui.
Diagrammet inkluderer utgivelser i alle land (Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Tyskland, Frankrike, USA).Diagrámma fátmmasta almmuhemiid buot riikkain (Norggas, Ruoŧas, Suomas, Ruoššas, Estteeatnamis, Duiskkas, Franskas ja USAs).
Det er talende for hvordan produksjonen av samiske fonogram har gått rett til himmels:Lea čielggas movt sámi fonográmma buvttadeapmi lea lassánan: Dat duohta golut CD-buvttadeamis leat eanas áigge unnit go dat ohccojuvvon supmi.
Når en søker får mindre enn man søkte om, tilpasser de fleste produksjonen til den finansieringa de har.Go oažžu unnit go dan maid lea ohcan, de heivehit eatnasat buvttadeami dan ruhtadeami ektui.
I forhold til de reelle kostnadene er en støtteandel mellom 40 og 70 prosent fra Sametinget det normale.Duohta goluid ektui lea Sámedikki doarjjaoassi dábálaččat gaskal 40 ja 70 proseanta.
Sametinget har ingen kriterier som prioriterer tradisjonell joik som et eget satningsfelt.Eanemus registrerejuvvon doarjjaoassi dan čieža jagi áigodagas lea 83% dain duohta goluin, ja unnimus registrerejuvvon doarjja goluide lea 15%.
Det er heller ikke alle slike søknader som blir innvilget.Ii dáin ge leat makkárge vuođuštus manne áššebáhpiriin leat nu stuora erohusat.
2.4 Arkiv2.4 Arkiiva
2.4.1 Hvor finnes det samlinger av joik, og hvor store er de?2.4.1 Gos gávdnojit luohtečoakkáldagat ja man stuorrát dat leat?
I Norge finnes det joik i offentlige samlinger på følgende steder:Norggas gávdnojit luođit almmolaš čoakkáldagain čuovvovaš sajiin:
Norsk Folkemuseum, Oslo De har 96 originale joiker samt 6 band som er uregistrert, totalt kanskje rundt 150 joiker.Norsk folkemuseum, Oslo Sis leat 96 originála luođi ja 6 bátti mat eai leat registrerejuvvon. Oktiibuot leat birrasiid 150 luođi.
De har også en del kopier fra andre arkiv.Sis leat maid muhtin kopiijat eará arkiivvain.
Samisk arkiv, Kautokeino Samisk arkiv har tre originale samlinger.Sámi arkiiva, Guovdageaidnu Sámi arkiivvas leat golbma originála čoakkáldaga.
Den første er samlinga etter Thor Frette.Vuosttaš čoakkáldat leat Thor Frette maŋis.
Frettesamlinga skal være på rundt 200 originale joiker.Frette čoakkáldagas galget leat sullii 200 originála luođi.
Den andre er fra Diehttosiida i 2016 da det skulle etableres et joikearkiv.Nubbi lea Diehtosiiddas 2016 rájes, go galggai ásahuvvot luohtearkiiva.
Det ble joiket inn ca. 20 joiker ved denne anledninga.Dan oktavuođas báddejuvvojedje 20 luođi.
Den tredje er ei nyoppretta samling hvor det i øyeblikket er 50–60 joiker.Goalmmát lea aitto ásahuvvon čoakkáldat, mas dál leat 50-60 luođi.
Det finnes også noen hundre kopier fra andre arkiv, blant annet fra Tromsø Museum.Gávdnojit maid muhtin čuođi kopiija eará arkiivvain, earret eará Tromssa Museas.
Samlinga ved Samisk arkiv forventes å vokse i årene framover.Sámi arkiivva čoakkáldat vurdojuvvo lassánit boahttevaš jagiid.
Norsk folkemusikksamling, Oslo Denne sentralsamlinga for folkemusikk i Norge har rundt 300 joiker samt en del kopier, blant annet fra Tromsø Museum.Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat, Oslo Dán álbmotmusihka guovddáščoakkáldagas Norggas leat birrasiid 300 luođi oktiibuot ja vel veahá kopiijat, earret eará Tromssa Museas.
NRK Folkemusikksamlinga, Oslo Denne samlinga er på litt over 300 joiker, pluss 328 fra en innsamlingstur i 1960 sammen med Tromsø Museum, til sammen opp mot 650 joiker.NRK Álbmotmusihkkačoakkáldat, Oslo Dán čoakkáldagas leat sullii 300 luođi, ja vel 328 luođi maid leat bádden čohkkentuvrras 1960 fárrolaga Tromssa Museain. Oktiibuot lagabui 650 luođi.
NRK dreiv innsamling av folkemusikk gjennom mange tiår, men har nå sluttet med det og lagt om aktiviteten mot bare programproduksjon.NRK čohkkii álbmotmusihka máŋgalogi jagi, muhto leat dál dainna heaitán ja rievdadan doaimmaideaset dušše prográmmabuvttadeami ektui.
NRK Sámi Radio, Karasjok De har 850 tradisjonelle joiker i arkivet.NRK Sámi Radio, Kárášjohka Sis leat 850 árbevirolaš luođi (čuojanasaid haga) arkiivvas.
Som NRK sentralt har de sluttet å gjøre opptak for musikkarkivet.Dál leat heaitán báddeme musihkkaarkiivva váste.
Nordnorsk folkemusikksamling ved Tromsø Museum. Det er det eneste arkivet i hele Sápmi hvor det har vært drevet innsamling av all slags samisk musikk nesten kontinuerlig gjennom mer enn 60 år (se mer nedenfor).Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat Tromssa Museas Lea áidna arkiiva olles Sámis gosa leat čohkken juohke lágan sámi musihka jeavddalaččat guhkit go 60 jagi (geahča eambbo vuollelis).
Samlinga er på rundt 7000 joiker.Čoakkáldagas leat birrasiid 7000 luođi.
I tillegg finnes det kopier fra en rekke andre samlinger både fra inn- og utland, godt over 3000 joiker.Dasa lassin gávdnojit dáppe kopiijat ollu eará čoakkáldagain sihke Norggas ja eará riikkain, badjel 3000 luođi.
Samlinga her vil vokse i årene framover.Čoakkáldat boahtá lassánit boahttevaš jagiid.
I Sverige finnes flere arkiv med joik:Ruoŧas leat máŋga luohtearkiivva:
Ájtte museum i Jokkmokk har en del joik.Ájtte museas Johkamohkis leat veahá luođit.
De oppgir at de har 522 egne joiker i samlinga, men at det kan være snakk om noen flere.Sii dieđihit alddiineaset leat 522 iežaset báddejuvvon luođi čoakkáldagas, muhto sáhttet leat vel eambbo.
De har også en del kopier fra andre arkiv.Sis leat maid veahá kopiijat eará arkiivvain.
SOFI-arkivet i Uppsala (opprinnelig ULMA) har ei samling på nærmere 1200 joiker fra 1940- og 50-tallet.SOFI-arkiivvas Uppsalas (álgoálgosaččat ULMA) lea čoakkáldat mas leat 1200 luođi 1940- ja 1950-logu rájes.
DAUM-arkivet i Umeå har ei stor samling joiker.DAUM-arkiivvas Ubmis lea stuora luohtečoakkáldat.
Den er på anslagsvis drøye 800 joiker.Doppe leat sullii 800 luođi.
Hele arkivet ble i 2016 overført til Uppsala-arkivet, så Uppsala har nå ca. 2000 joiker i samlinga.Olles arkiiva sirdojuvvui Uppsala arkiivii 2016. Uppsala arkiivvas leat dál birrasiid 2000 luođi čoakkáldagas.
Svenskt Visarkiv har noe joik i samlinga, blant annet Karl Tiréns opptak.Svenskt Vis arkiivvas lea veahá luođit čoakkáldagas, earret eará Karl Tiréna báddemat.
Et søk i samlingene deres over innspilte joiker gir 312 treff.Go ohcá čoakkáldagas báddejuvvon luđiid, de gávdná 312 luođi.
Sveriges Radio gjorde ei stor innsamlingsreise i 1953 og 1954 gjennom hele Sverige.Sveriges Radio mátkkoštii miehtá Ruoŧa 1953 ja 1954 ja čohkkii earret eará luđiid.
Materialet blei publisert på sju LP-plater i 1969 og blei gitt ut på nytt som CD i 1997. Denne samlinga er på 193 joiker.Materiála almmuhuvvui 7 LP-skearruin 1969 ja dat almmuhuvvui ođđasit 1997. Dán čoakkáldagas leat 193 luođi.
Finland har flere arkiv med joiker:Suomas leat máŋga luohtearkiivva:
I Finland prøver man nå å samle alt materiale ved Giellagas-instituttet ved Oulu Universitet.Suomas geahččalit dál čohkket buot materiálaid Oulu universitehtii Giellagas-instituhttii.
Denne samlinga er under oppbygging og er økende.Dán čoakkáldaga leat dál viiddideame ja dat lea lassáneame.
Det finnes samlinger ved Tampere Universitet.Ovdalaččas gávdno čoakkáldat Tampere Universitehtas.
Yle Radio Suomi har Alakönni-samlinga, samt en del annet materiale, bl.a. opptak fra Kolahalvøya.Váldooassi dás lea Erkki Alakönni čoakkáldat, mii maiddái gávdno Yle Radio Suomis.
Åbo Universitet har samlinger, først og fremst den såkalte Talvadas-samlinga på 154 joiker.Åbo Universitehtas leat čoakkáldagat, vuosttažettiin Dálvadas-čoakkáldat, mas leat 154 luođi.
Finsk Litteraturselskap, SKS i Helsinki har noe lydopptak av joik, trolig rundt et par hundre, blant annet Salminen-samlinga med ca. 19 melodier fra 1905, som er de eldste lydopptakene av joik som finnes.Finsk Litteraturselskap, SKS Helssegis leat veahá báddejuvvon luođi, jáhkkimis sullii moadde čuođi, earret eará Salminen-čoakkáldat, mas leat sullii 19 šuoŋa 1905, mat leat dat boarráseamos luohtebáddema mat gávdnojit.
Kielen nauhoitearkisto, Helsinki har blant annet opptakene med Anders Ivar Guttorm fra 1962.Kielen nauhoitearkisto, Helsinki s lea earret eará Ivar Guttorma báddemat 1962.
Global Music Center i Helsinki har kopi blant annet av alle opptakene fra Kolahalvøya som ble gjort av Tromsø Museum, over 600 joiker.Global Music Center Helssegis lea kopiija badjel 600 luođis maid Tromssa Musea báddii Guoládatnjárggas.
RusslandRuošša:
I Russland finnes det visstnok ingen offentlige samlinger av joik, bortsett fra i Petrozavodsk, som har noen små samlinger av såkalt «karelsk joik», og i St. Petersburg, som har noen få gamle voksrullopptak.Ruoššas ii gávdno oktage almmolaš luohtečoakkáldat, earret go Petrozavodskas, gos leat smávva čoakkáldaga “karelalaš luđiin”, ja St.Petersburgas gos leat moadde boares voksarullabáddema.
EstlandEstteeana:
I Estland finnes det visstnok ingen offentlige samlinger av joik.Estteeatnamis eai gávdno almmolaš luohtečoakkáldaga.
Estisk radio hadde en del materiale, men det blei tapt under den urolige tida etter frigjøringa.Estteeatnama rádios ledje veahá materiálat, muhto láhppojedje maŋŋil soađi stuimmiid áiggi.
Det finnes privatsamlinger.Gávdnojit muhtin priváhta čoakkáldaga.
TysklandDuiskka:
I Tyskland finnes det flere samlinger av joik, blant annet Samlung Wustmann fra ca. 1935 med ca. 136 joiker, Lüderwaldt-samlinga fra 1970 med 303 joiker inkludert to tyske innsamlingsturer fra 1955 og 1956, og Doris Stockmann si samling med 44 joiker.Duiskkas gávdnojit máŋga luohtečoakkáldaga, earret eará Samlung Wustmannas mii lea sullii 1935 rájes, ja mas leat sullii 136 luođi, Lüderwaldt-čoakkáldat 1970 mas leat 303 luođi, ja masa gullet vel guokte duiskalaš luohtečohkkenmátki 1955 ja 1956, Doris Stockmann čoakkáldagas ges leat 44 luođi.
I tillegg finnes blant annet den eldste samlinga fra 1911 med 8 joiker. Det totale antallet joiker i tyske arkiv er på rundt 575.Dasa lassin gávdnojit dan boarráseamos čoakkáldagas 8 luođi mat leat báddejuvvon 1911. Oktiibuot leat duiskka arkiivvain birrasiid 575 luođi.
ØsterrikeNuortariika:
I Østerrike finnes ei lita samling joiker på 16 nummer.Nuortariikkas gávdno unna čoakkáldagaš mas leat 16 luođi.
UngarnUngára:
I Ungarn finnes ei samling joiker på 140 nummer fra Nord-Finland.Ungáras gávdno čoakkáldat mas leat 140 luođi Davvi-Suomas.
I tillegg til de nevnte plassene finnes det spredte små forekomster av joik/samisk musikk, blant annet på et universitet i Paris, på noen lokalmuseer rundt om i Skandinavia, etc. Noen oversikt over private samlinger finnes ikke.Dasa lassin daidda namuhuvvon sajiide, de gávdnojit vel bieđgguid veahá luođit/sámi musihkat, earret eará universitehtas Parisas, muhtin báikkálaš museain miehtá Skandinávia ja nu ain. Man ollu leat priváhta čoakkáldaga, dakkár listu gal ii gávdno.
2.4.3 Nordnorsk folkemusikksamling, Tromsø Museum2.4.3 Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat, Tromssa Musea
Den største av alle de samiske musikksamlingene er ved Nordnorsk Folkemusikksamling ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet, UiT Norges artiske universitet. Nordnorsk Folkemusikksamling omfatter de tre tradisjonelle språkkulturene i landsdelen, norsk, samisk og finsk (kvensk).Stuorimus dain sámi musihkkačoakkáldagain lea Davvi-Norgga Álbmotmusihkkačoakkáldat Tromssa Museas, Universitehtamuseas. Čoakkáldagas leat dat golbma árbevirolaš giellakultuvrra riikkaoasis, namalassii dáru, sámi ja suoma (kvena).
Fordi de ulike samiske områdene går på tvers av landegrensene, omfatter den samiske delen av samlinga også materiale fra Sverige, Finland og Russland.Go dat iešguđet sámi guovllut rasttildit riikkarájiid, de sisttisdoallá sámi oassi čoakkáldagas materiálaid maiddái Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas.
Folkemusikksamlinga ble etablert ved Tromsø Museum i 1949 av lektor Arnt Bakke.Álbmotmusihkkačoakkáldat ásahuvvui Tromssa Museai 1949 lektora Arnt Bakke bokte.
Etter at han døde i 1975, sto samling ubetjent noen år før undertegnede ble ansatt som konservator i 1986. Hele samlinga består i dag blant annet av nærmere 4000 lydfiler og ca. 40 000 manuskriptsider.Maŋŋil go son jámii 1975, de ii oktage doaimmahan čoakkáldaga ovdal go mun virgáduvvojin konserváhtoriin 1986. Čoakkáldagas leat dál earret eará lagabui 4000 jietnafiilla ja sullii 40 000 giehtačálussiiddu.
Det samiske materialet består av flere delsamlinger.Sámi materiálas leat máŋga oassečoakkáldaga.
Først og fremst er det lydopptakene.Vuosttažettiin leat jietnabáddema.
Det er gjort opptak og intervju med folk fra samisk miljø fra 1952 og framover til 2017. Det meste er opptak av joik.Leat báddejuvvon ja jearahallon olbmot sámi birrasiin 1952 rájes gitta 2017 rádjái. Eanas báddemat leat luođit.
Det er også en del opptak av salmer og samiske sanger, og en del intervju.Leat maid muhtin ráje báddemat sálmmain ja sámi lávlagiin, ja veahá jearahallamat.
Det er nærmere 7000 originale joiker i samlinga, hvorav Arnt Bakke samlet 2200 joik, Ragnvald Graff ca. 1000 joiker og undertegnede rundt 3700 joiker.Leat lagabui 7000 originála luođi čoakkáldagas. Arnt Bakke čohkkii 2200 luođi, Ragnvald Graff sullii 1000 luođi ja ieš lean bádden 3700 luođi.
I tillegg kommer anslagsvis godt over 3000 joiker som er kopier fra andre arkiv.Dasa lassin leat čoakkáldagas birrasiid badjelaš 3000 luođi, mat leat eará arkiivvain kopiijat.
Manuskriptsamlinga inneholder skriftlig materiale.Giehtačálusčoakkáldagas leat čálalaš materiálat.
Den samiske delen omfatter rundt 11 000 sider.Sámi oasis leat 11000 siiddu.
Her finner man innholdsfortegnelser over private joikeopptak, konsertplakater, feltrapporter og feltnotater, manuskripter om joik, nedskrevne intervju, meloditranskripsjoner og ulik informasjon av mange slag.Dáppe gávdná sisdoallolistu priváhta luohtebáddemiin, konseartaplakáhtaid, fealtaraporttaid ja fealtanotáhtaid, giehtačállosiid luđiid birra, čállojuvvon jearahallamat, šuokŋatranskripšuvnna ja iešguđetlágan dieđut máŋgga lágan áššiid birra.
Utklippssamlinga er omfattende.Aviisačuohpastatčoakkáldat lea hui viiddis.
Fra 1989 og ca. 15 år framover hadde Folkemusikksamlinga et utklippsabonnement hos Argus over alt som ble skrevet i Norge og Sverige om samisk musikk.1989 rájes gitta sullii 15 jagi ovddos guvlui diŋgui Álbmotmusihkkačoakkáldat aviisačuohpastagaid Argusis buot das mii čállui Norggas ja Ruoŧas sámi musihka birra.
Våren 2017 engasjerte folkemusikksamlinga en person til å kopiere ut alt som er skrevet i norske aviser og blader de seinere årene.Giđđat 2017 bálkáhii álbmotmusihkkačoakkáldat ovtta olbmo máŋget buot dan mii lea čállon daid maŋemus jagiid.
Det foreligger derved ei svært omfattende utklippssamling om samisk musikk for de 30 siste årene.Gávdno hui viiddis aviisačuohpastatčoakkáldat sámi musihka birra dan maŋemus 30 jagis.
Samling med samiske fonogram (plater, kassetter, CD) er nesten komplett.Sámi fonográmma čoakkáldat (LP-skearrut, kaseahtat, CD) lea measta ollislaš.
Det meste av utgitte fonogram finnes i samlinga (se ovenfor).Eanas almmuhuvvon fonográmma gávdnojit čoakkáldagas (geahča badjelis).
Litteratursamlinga er stor.Girjjálašvuođačoakkáldat lea stuoris.
Den omfatter utgitte bøker og artikler om samisk musikk, og omfatter mye av det som er skrevet, inkludert blant annet en rekke gamle reiseberetninger.Dat sisttisdoallá almmuhuvvon girjjiid ja artihkkaliid sámi musihka birra, ja sisttisdoallá maiddái jáhkkimis eanas oasi das mii lea čállon, maiddái earret eará ollu mátkemuitalusaid.
Katalogen har i øyeblikket rundt 800 innførsler om samisk musikk.Katalogas leat dál sullii 800 čálastaga sámi musihka birra.
Videre er det ei mindre samling med film/video, hvorav noen av disse er innspilte musikkvideoer for salg på det kommersielle markedet.Dasto lea unnit čoakkáldat filmmain/videoin, mas muhtimat dain leat báddejuvvon musihkkavideon vuovdima váras.
Til sammen gjør dette at Nordnorsk Folkemusikksamling ved Tromsø Museum sitter på et svært omfattende dokumentasjonsmateriale over joik og samisk musikk.Oktiibuot dahká dát ahte Davvi-Norgga Álbmotmusihkkačoakkáldagas Tromssa Museas leat viiddis dokumentašuvdnamateriála luđiin ja sámi musihkas.
2.4.4 Bruk av joikesamlinga på Tromsø Museum2.4.4 Luohtečoakkáldaga geavaheapmi Tromssa Museas
Den samiske musikksamlinga ved Tromsø Museum er ei vitenskapelig samling som skal danne grunnlag for forskning og kunnskapsutvikling, men hvor formidling til allmenheta også er en av basisoppgavene.Sámi musihkkačoakkáldat Tromssa Museas lea ollu digaštallon sámi medias, gos lea boahtán ovdán ahte čoakkáldaga ii sáhte geavahit.
Det vil derfor være interessant å se hvilken bruk det har vært gjort av samlinga.Dan lea beroštahtti geahččat makkár geavaheapmi lea dahkkon čoakkáldagas.
For de senere årene finnes det god dokumentasjon på dette.Maŋemus jagiin gávdno buorre duođašteapmi dan ektui.
Det er snakk om besøk i samlinga eller utstillinga, telefoniske henvendelser, brev/mail eller andre henvendelser.Dás lea sáhka go olbmot leat fitnan čoakkáldagas dahje čájáhusain, leat riŋgen, leat čállán reivviid/eboastaid dahje leat eará ládje váldán oktavuođa.
Bruken omfatter henvendelser fra studenter, forskere, forfattere, musikere, komponister, artister, organisasjoner, presse og andre som søker materiale eller informasjon.Geavaheamis leat mielde go studeanttat, dutkiid, musihkkarat, artisttat, organisašuvnnat, mediat ja earát geat ohcet dieđuid ja materiála váldet oktavuođa.
Dette gjelder all slags forespørsler knyttet til samisk musikk. Henvendelsene kommer både fra samisk og ikkesamisk miljø, både fra innland og utland:Dás leat mielde juohke lágan gažaldagat mat guoskkahit sámi musihka birra, ja dat leat sihke sápmelaččain ja earáin, sihke Norggas ja eará riikkain:
Tallene vil naturlig variere fra år til år.Logut lunddolaččat rievddadit jagis jahkái.
Men oversikta viser at den samiske musikksamlinga på Tromsø museum er mye brukt, med et gjennomsnittlig antall henvendelser om samisk materiale på ca. 27 pr. år i denne perioden.Listu čájeha goitge ahte sámi musihkkačoakkáldat Tromssa Museas adno ollu, go gaskamearálaš oktavuođa lohku sámi materiála hárrái lea dán áigodagas 27 jahkái.
I disse tallene ligger hjelp til blant annet en rekke samiske artister.Dain loguin leat mielde oktavuođat earret eará máŋgalogi sámi musihkkariin.
2.5 Joiketradisjonen2.5 Juoiganárbevierru
2.5.1 Kjønnsfordelinga av joikere2.5.1 Juigiid sohkabealjuohku
Et interessant spørsmål er om menn og kvinner joiket like mye.Beroštahtti gažaldat lea jus dievdoolbmot ja nissonolbmot juiget seamma ollu.
I den perioden Arnt Bakke var virksom med innsamling av samisk materiale, 1952–1975, hadde han 64 samiske informanter.Dan áigodagas go Arnt Bakke čohkkii sámi materiála, 1952-1975, de ledje sus 64 sápmelaš informánta.
Av disse var 63 % menn og 37 % kvinner.Sis ledje 63% dievdoolbmot ja 37% nissonolbmo.
Dette viser ei skeivhet som kan skyldes flere forhold.Dan sohkabeale erohussii sáhttet leat máŋga siva.
Noe kan skyldes reine tilfeldigheter.Sáhttá leat dáhpáhuvvan dáhpedorpmis.
Det kan også være at han som mann fant det lettere å kontakte andre menn.Sáhttá maid ovdamearkka dihte leat nu ahte dievdoolbmui lei álkit váldit oktavuođa eará dievdoolbmuiguin.
Men det kan være at det avslører ei ubevisst holdning om at menn på sett og vis var viktigere enn kvinner.Sáhttá gal maid muitalit diehtemeahttumis guottuid birra das ahte dievdoolbmot ledje mávssoleabbo árbevirolašmáhtu seailluheaddjit go nissonolbmot.
Kjønnsbalansen er likevel bedre enn i det norske materialet i samlinga hans, hvor 73 % av informantene var menn og 27 % kvinner.Sohkabealle balánsa lea goitge buoret go su dáru materiálas, mas ledje 73% dievdoolbmo ja 27% nissonolbmo.
Lignende kjønnsfordeling finner vi i samlinga til Nils Hövenmark fra Sverige og Ragnvald Graff fra Norge.Sullasaš sohkabealjuogu gávdnat maiddái Hövenmark materiálas Ruoŧas ja Ragnvald Graff materiálas Norggas.
Ei større eller mindre skeivhet i kjønnsbalansen hos informantene er et gjennomgående trekk mange steder.Stuorit dahje unnit erohus sohkabeale balánssas informánttaid ektui lea dábálaš máŋgga sajis.
Den første som samlet joiker i større grad, var finlenderen Armas Launis, som reiste i Norge og Finland.Vuosttaš gii eanebuš čohkkii luđiid, lei suopmelaš Armas Launis, gii mátkkoštii Norggas ja Suomas.
På den første turen sin i 1904 besøkte han tolv menn og bare éi kvinne.Vuosttaš mátkkis 1904 finai son 12 dievdoolbmo ja dušše 1 nissonolbmo luhtte.
På den neste turen i 1905 besøkte han fire menn og seks kvinner (Launis 1908).Maŋit mátkkis 1905 finai son 4 dievdoolbmo ja 6 nissonolbmo (Launis 1908).
NRK og Tromsø Museum dro på en opptakstur gjennom Finnmark i 1960. Her er det nærmere 80 % mannlige joikere.NRK ja Tromssa Musea fitne báddenmátkkis Finnmárkkus 1960. Dás leat lagabui 80% dievdojuoigi.
Den svenske joikesamleren Karl Tirén samlet joiker i Sverige fra begynnelsen av 1900tallet.Ruoŧŧelaš luohtečohkkejeaddji Karl Tirén čohkkii luđiid Ruoŧas álggogeahčen 1900-logu.
Han har et mer jamt utvalg med ca. 55 % mannlige joikere og 45 % kvinnelige (Tirén 1942).Sus leat sullii 55% dievdojuoigi ja 45% nissonjuoigi (Tirén 1942).
Joikesamlinga med best kjønnsbalanse er min egen undersøkelse av joik fra Finnmarkskysten, hvor det var ni mannlige og ti kvinnlige informanter (Graff 2004).Luohtečoakkáldat mas lea eanemus dássedis sohkabealebalánsa lea mu iežan luohtedutkan Finnmárkku rittus, mas leat 9 dievdoolbmo ja 10 nissonolbmo informántan (Graff 2004).
En helt motsatt kjønnsfordeling finner vi i innsamlingsprosjektet Kolasamisk musikalsk tradisjon 1994–1997. Her fantes det bare én mannlig sanger.Áibbas earálágan sohkabeallejuogu gávdnat čohkkenprošeavttas Guoládat sámi musikálalaš árbevierru 1994-1997. Dás lei mielde dušše okta dievdolávlu.
Prosjektgruppa intervjuet for det meste eldre mennesker.Prošeaktajoavku jearahalai eanas vuorrasit olbmuid.
Det blei sagt at det nesten ikke fantes eldre samiske menn, fordi de tålte dårligere overgangen fra det frie livet og hadde drukket seg i hjel.Daddjui ahte eai báljo šat gávdnon vuorrasit sámi dievddut, go sii eai gierdan nu bures dan friddja eallima ja ledje juhkan iežaset jámas.
Framstilt grafisk ser det slik ut: Det er ut fra disse tallene ikke mulig å si om det virkelig var ulikhet mellom kjønnene i det samiske samfunnet når det gjaldt joiking.Gráfalaš ovdanbuktin šaddá dakkár: Dáid loguid vuođul ii leat vejolaš dadjat jus ledje erohusat sohkabeliid gaskkas sámi servodagas go guoskkai juoigamii.
De fleste som har samlet folkemusikk, har vært menn.Eatnasat geat leat čohkken álbmotmusihka, leat leamaš dievdoolbmot.
Det har selvsagt sammenheng med de manglende utdanningsmulighetene for kvinner tidligere.Das lea diehttelas oktavuohta dainna ahte ovdal lei nissonolbmuin váilevaš oahppovejolašvuođat.
Tallene kan derfor speile mer eller mindre ubevisste valg som de mannlige innsamlerne gjorde.Logut sáhttet dan dihte speadjalastit unnit eambbo diehtemeahttumis válljemušaid maid čohkkejeaddji dievddut dahke.
Eldre kildemateriale som blant annet Isaac Olsen (1715) synes å antyde at kvinner kunne joike like gjerne som menn.Boarrásit gálduin, earret eará Isaac Olsenis (1715) boahtá ovdán ahte nissonolbmot juige seamma ollu go dievdoolbmot.
Så hvis det virkelig er ulikhet nå, kan det være et resultat av en moderne utvikling.Jus dál leat erohusat, de sáhttet leat dat ođđa ovdáneami bohtosat.
2.5.2 Kjønnsfordeling av joikene2.5.2 Sohkabealerohusat luđiin
Jeg har sett på et litt tilfeldig utvalg av opptak med ulike joikere.Lean geahčadan báddemiid soaittáhagas iešguđet juigiid ektui.
Det første opptaket av joik som Arnt Bakke gjorde, var i 1952 med Nils Biti fra Šuošjávre.Vuosttaš luohtebádden maid Arnt Bakke báddii lei 1952 Nils Biti Šuoššjávrris.
Han joika 70 joiker.Son juoiggai 70 luođi.
Av disse var bare 11 kvinnejoiker, altså rundt 16 %.Dain ledje dušše 11 nissonolbmo luođi, dahje birrasiid 16%.
Vi vet ikke grunnen til det.Eat dieđe manne nu lea.
Men trolig var utvalget styrt av Nils Biti sjøl og forteller derved antakelig noe om hvem han omgikkes med.Jáhkkimis válljii Nils Biti ieš luđiid ja dat muitala dasto geaiguin son árvideames servvoštalai.
Ole Aslaksen fra Tana har joiket totalt 76 joiker i tre opptak fra henholdsvis 1952, fra 1950tallet og fra 1960. Han har rundt 44 % kvinnejoiker og 56 % mannsjoiker.Ole Aslaksen Deanus eret lea juoigan oktiibuot 76 luođi golmma báddemis 1952, 1950-logus ja 1960 rájes. Son juoigá 44% nissonolbmuid luđiid ja 56% dievdoolbmuid luđiid.
Per Hætta fra Karasjok joiket 18 personjoiker i 1953. Av disse er det bare to kvinnejoiker, dvs. 11 %.Per Hætta Kárášjogas juoiggai 18 persovdnaluođi 1953. Dain leat dušše guokte nissonolbmo luođi, namalassii 11%.
I et opptak med Per Hætta fra 1960 er det derimot rundt 25 % kvinnejoiker.Muhtin báttis mas Per Hætta juoigá 1960 leat sullii 25% nissonolbmuid luođit.
Samlet har han 18 % joiker til kvinner.Oktiibuot leat de 18% luođi nissonolbmuin.
Anders Johnsen Varsi fra Sirbma joiket i 1960 35 joiker.Anders Johnsen Varsi Sirpmás eret juoiggai 1960 35 luođi.
Av disse er 23 % til kvinner og 77 % til menn.Dain leat 23% nissonolbmo luođi ja 77% dievdoolbmo luođi.
Anders Nilsen Bals joiket i 1956 78 joiker på band.Anders Nilsen Bals juoiggai 1956 78 luođi báddái.
Av disse er rundt 31 % kvinnejoiker.Dain leat 31% nissonolbmuid luođi.
Blir tallene forskjellige hvis man ser på hva kvinnelige utøvere har joiket?Šaddet go erohusat loguin go geahččá maid nissonjuoigit leat juoigan?
Berit N.P. Sara joiket i 1953 42 joiker på band.Berit N.P. Sara lea 1953 juoigan 42 luođi báddái.
Av disse er 45 % kvinnejoiker.Dain leat 45% luođi nissonolbmuin.
Berit Nordland joiket på 1950-tallet inn 66 joiker.Berit Nordland juoiggai 1950 66 luođi.
Av disse er 35 % kvinnejoiker.Dain leat 35% nissonolbmuid luođi.
Risten Hætta fra Kautokeino joiket i 2011 inn 58 joiker.Risten Hætta Guovdageainnus juoiggai 2011 58 luođi báddái.
Av disse er 56 % til kvinner.Dain leat 56% nissonolbmo luođi.
Disse tre opptakene indikerer at menn har tendens til mest å joike andre menn, mens kvinner i større grad også joiker andre kvinner.Dat golbma báddema čájehit čielgasit ahte dievdoolbmot dávjá juiget eará dievdoolbmuid, ja nissonolbmot juiget eambbo eará nissonolbmuid.
Samlet ser fordelingene slik ut: I et privat opptak fra 1976 joiker John Henrik Eira (f. 1953) nærmere 70 personjoiker.Oktiibuot leat erohusat dakkárat: Priváhta báddemis 1976 juoigá John Henrik Eira (r. 1953) lagabui 70 persovdnaluođi.
Bare rundt 11 % er kvinnejoiker.Dušše 11% leat nissonolbmuid luođit.
Jeg intervjuet han om hva som lå bak et slikt tall.Jearahallen sus manne logut leat dakkárat.
Han mener at opptaket gir et godt bilde av kjønnsfordelinga.Son oaivvilda ahte bádden čájeha buori gova sohkabealerohusas.
Han joiker mest mannsjoiker.Son juoigá eanas dievdoolbmuid.
Det har sammenheng med at han som deltaker i reindriftsmiljøet hadde mest å gjøre med menn.Dat lea dan dihte go son oasálastá boazoealáhusa birrasis, de son maid servvoštallá eanas dievdoolbmuiguin.
Han tror at kvinner som ikke er delaktige i reindrifta, ikke så ofte får en joik.Son doaivu ahte nissonolbmot geat eai oasálaste boazobargguide, eai nu dávjá oaččo luođi.
Derfor tror han at det i hvert fall etter andre verdenskrig reelt sett finnes færre kvinnejoiker enn mannsjoiker.Son doaivu ahte maŋŋil nuppi máilmmisoađi eai leat šat gávdno nu ollu nissonluođi go dievdoluođi.
Ser vi på det publiserte materialet etter Karl Tirén fra begynnelsen av 1900-tallet, er det rundt 170 personjoiker.Jus geahččat Karl Tiréna almmuhuvvon materiála álggu geahčen 1900-logu, de leat 170 čielga persovdnaluođi.
Av disse er 27 % til kvinner.Dain leat 27% luođi nissonolbmuin.
Hvis man holder unna øvrighetspersoner o.l. og bare ser på personjoiker til samer, er det 34 % kvinnejoiker.Jus eat geahča eiseválddiidluđiid ja nu ain, muhto dušše sápmelaččaid luđiid, de leat dain 34% nissonolbmuid luođi.
Selv om utvalget selvsagt er styrt av Tirén, antyder det muligheten for at det også på begynnelsen av 1900-tallet eksisterte færre kvinnejoiker enn mannsjoiker.Vaikko diehttelasat lea Tirén gii lea dahkan válljemušaid, de čujuha dat dan guvlui ahte álggu geahčen 1900-logu ledje unnit luođit nissonolbmuide go dievdoolbmuide.
At dette virkelig kan være slik, sannsynliggjøres ved at det i Tiréns materiale er så mange som 45 % kvinnelige utøvere.Ahte dat duođai sáhttá leat ná, de dat duođaštuvvo dainna go Tiréna materiálas leat 45% nissonjuoigi.
2.6 Akademiske arbeider om joik2.6 Akademalaš barggut luođi birra
Det er gitt ut en rekke avhandlinger om joik.Leat ollu dutkamuša dahkkon luođi birra.
Nedenfor er en oversikt over doktorgradsavhandlinger og avhandlinger til mastergrad/hovedfag/magistergrad fordelt på ulike land:Vuollelis čájehan listu doavttirgrádadutkamušain ja mastergráda/váldofága/magistargráda dutkamušain iešguđet riikkain:
2.7 Medieomtale av samisk musikk2.7 Sámi musihka birra medias
Hvis man derfor går kritisk gjennom disse treffene, får man følgende tall for hvor mange oppslag og artikler det har vært i Norge i årene 2012–2016 om joik og samisk musikk. Det er verdt å merke seg at all omtale av samisk musikk i de norske mediene i denne perioden er i positive vendinger, og musikken framstilles som noe som har allmenn interesse langt utover de samiske mijøene.Čuovvovaš listu čájeha man ollu ášši ja artihkkala leat leamaš Norgga medias jagiin 2012. Lea veara mearkkašit ahte buot áššit sámi musihka birra Norgga mediain dán áigodagas leat leamaš positiivvalaččat, ja dat ovdanbukto leat dakkár masa lea almmolaš beroštupmi ollu viidát go sámi birrasiin:
NRK-TV har fra tid til annen hatt program om samisk musikk.NRK-TVas lea duollet dálle leamaš prográmma sámi musihka birra.
I 2017 hadde de en programserie Muitte mu som til tross for problematiske sider har virket som ei positiv vinkling av joiken for et breiere publikum.2017 lei sis prográmmaráidu Muitte mu, vaikko ledje ge soames váttis beali dás, de orru dát váikkuhan positiivvalaččat luođi hárrái viidát gehččiide.
Søker man på YouTube får man nærmere 27.000 treff på joik.Dárogielat rádioprográmmain maid duollet dálle gullostallá sámi musihkka ja luohti.
Det tyder på at joik er blitt populært i våre dager blant store grupper.Sámi rádio ges čuojaha daid systemáhtalaččat.
2.8 Utdanning innen samisk musikk2.8 Oahpahus sámi musihkas
I grunnskolen i de samiske områdene er joik og samisk musikk nå en del av læreplanen.Vuođđoskuvllain sámi guovlluin lea dál luohti ja sámi musihkka oassin oahppoplánas.
Slik har det ikke alltid vært.Nu ii leat álo leamaš.
I skolen i Kautokeino var joik endog formelt forbudt i en periode fra 1953 til ca. 1997.Guovdageainnu skuvllas lea luohti leamaš gielddusin 1953 rájes gitta sullii 1997 rádjái.
Innen den offentlige videregående skolen har samisk musikk og joik kommet inn på læreplanen for musikklinjene.Almmolaš joatkkaskuvllain lea sámi musihkka ja luohti boahtán mielde musihkkasuorggi oahppoplánaide.
Det har vært utgitt to lærebøker om dette.Leat almmuhuvvon guokte oahppogirjji dan birra.
Boka Trollstilt har kapittelet «Samisk musikk» av Klemet Anders Buljo, og boka Ekko 1 har artikkelen «Joik» av Ola Graff.Girjjis Trollstilt lea kapihttal “Sámi musihkka” maid Klemet Anders Buljo lea čállán, ja girjjis Ekko 1 lea artihkal “Luohti” maid Ola Graff lea čállán.
Det har vært gitt systematisk utdanning i samisk musikk flere steder i Norge på høgere nivå.Alit dásis lea leamaš systemáhtalaš oahpahus sámi musihkas máŋgga sajis Norggas.
Først ute var Tromsø Museum i samarbeid med Nordnorsk musikkonservatorium.Vuosttaš lei Tromssa Museas geat ovttasbarge Davvi-Norgga musihkkakonservatoriumain.
Det blei satt i gang et studium i Valgfag joik som gikk over et helt år med ukentlig undervisning.Álggahuvvui válljenfága luohti mii bisttii olles jagi vahkkosaš oahpahusain.
Det var et tovekttals-studium som både skulle gi innsikt i den samiske musikken og en viss ferdighet i å joike sjøl.Dat lei guokte oahppočuoggá oahpahus, mii galggai addit ipmárdusa sámi musihkas ja muhtin muddui gelbbolašvuođa ieš juoigat.
Studiet blei gjennomført tre ganger mellom 1995 og 2000. Lærere var Ola Graff og Ánte Mihkkal Gaup.Oahpahus čađahuvvui golmma geardde gaskal 1995 ja 2000. Oahpaheaddjit ledje Ola Graff ja Ánte Mihkkal Gaup.
De som tok dette valgfaget, var musikkstudenter ved konservatoriet.Sii geat čađahedje dán válljenfága ledje musihkkastudeanttat konservatorias.
Studiet blei nedlagt da ordninga med valgfag opphørte.Oahpahus loahpahuvvui go válljenfága ortnet heaittihuvvui.
På slutten av 1990-tallet startet Samisk høgskole i Kautokeino opp studiet Joik og fortelling.1990-logu loahpas álggahii Sámi allaskuvla Guovdageainnus oahpahusa Juoigan ja muitaleapmi.
Lærere her har vært Johan Sara jr. og Sara Margrethe Oskal.Oahpaheaddjit ledje Johan Sara jr. ja Sara Margrethe Oskal.
Dette var en del av fagtilbudet ved høgskolen.Dat lei oassin allaskuvlla oahppofálaldagain.
Tilbudet har ikke vært gitt på flere år nå.Dát oahppu ii leat dál máŋgga jahkái šat fállojuvvon.
Ved Høgskolen i Nord-Trønderlag, Levanger, nå Nord universitet, startet Frode Fjellheim opp kurset Med joik som utgangspunkt rundt 2007. Det var et samlingsbasert opplegg med 15 studiepoeng og 5 samlinger i året som har vært gjennomført hvert år.Davvi-Trøndelága allaskuvlla, dál Davvi universitehta, Levangeris álggahii Frode Fjellheim kurssa Luohti vuolggasadjin 2007. Dat lei oahpahus mas ledje 15 oahppočuoggá ja 5 deaivvadeami jahkái mii lea čađahuvvon máŋga jagi dál.
Studiestedet har vært Levanger og ett år i Oslo.Oahppobáiki lea leamaš Levangeris ja ovtta jagi Oslos.
Studiet krever ikke musikkompetanse, men det er ønskelig med musikkbakgrunn.Oahppu ii gáibit ahte galgá leat musihkkagelbbolašvuohta, muhto lea sávahahtti ahte lea musihkkaduogáš.
Universitetet i Tromsø ønsker å starte et undervisningstilbud i samisk musikk fra høsten 2018. Det har vært diskutert samarbeid både med Nord Universitet og Samisk høgskole i Kautokeino.Tromssa universitehta háliida álggahit oahppofálaldaga sámi musihkas čakčat 2018. Lea ságastallon ahte galgá leat ovttasbargu gaskal Davvi universitehta ja Sámi allaskuvlla Guovdageainnus.
2.9 Tilrådning2.9 Rávvagat
Det vil være en fordel for framtida at det finnes ei komplett samling med utgitte samiske fonogram.Livčče ovdamunni boahtteáigái jus gávdnošii ollislaš čoakkáldat almmuhuvvon sámi fonográmmain.
Tromsø Museum har den største samlinga, og den som det derfor bør bygges videre på.Tromssa Museas lea stuorimus čoakkáldat, maid berre maid dan dihte viiddidit.
I praksis har det vist seg som et stort og komplisert arbeid å skaffe oversikt over det som gies ut, samt å kjøpe det inn til samlinga.Praktihkalaččat lea čájehuvvon ahte lea stuora ja váttis bargu oažžut listu das mii ain almmuhuvvo, ja nu maid de lea váttis oastit daid čoakkáldahkii.
Det ville derfor være en stor fordel hvis man fikk etablert ei pliktavleveringsordning fra de bevilgende myndighetene i hele Sápmi til Tromsø Museum, eventuelt også til Samisk arkiv og Giellagas institutt.Dan dihte livčče ovdamunni jus ásahuvvošii dakkár ortnet mii geatnegahtáše ruhtajuolludeaddji eiseválddiid miehtá Sámi dieđihit almmuhemiid Tromssa Museai.
Utgivelsen av samiske fonogram er livskraftig. Men nordsamisk dominerer som språk i de utgitte fonogrammene.Sámi fonográmmaid almmuheapmi lea ealas, muhto davvisámegiella lea eanemus geavahuvvon giella dain almmuhuvvon fonográmmain.
Oversikta viser tydelig at det kan være behov for å støtte utgivelser på de små samespråkene.Listu čájeha čielgasit ahte sáhttá leat dárbu doarjut almmuhemiid dain smávit sámegielain.
Databasen ved Ájtte museum over joik i offentlige arkiv er ufullstendig.Ájtte musea dihtorvuođđu almmolaš arkiivvaid luđiin ii leat dievaslaš.
Anslagsvis halvparten av alle joiker som finnes innsamlet, er registrert her.Lea sullii bealli buot luđiin mat gávdnojit čohkkejuvvon leat registrerejuvvon dohko.
En mulighet er at denne databasen oppgraderes.Okta vejolašvuohta ahte dat dihtorvuođđu ođasmahttojuvvo.
Samtidig er dette bare en katalogoversikt.Seammás lea dát dušše katalogalistu.
Ingen melodier er lagt ut her.Ii oktage šuokŋa leat deike vurkejuvvon.
Ved å leite i databasen vil man kunne finne melodier som så kan bestilles fra de ulike arkivene.Go ohcá dihtorvuođus, de sáhttá gávdnat šuoŋaid maid dasto sáhttá diŋgot dain iešguđet arkiivvain.
Likevel er kanskje det største behovet for folk å kunne få direkte tilgang til selve melodiene, slik at katalogen i seg sjøl blir mindre viktig.Goitge lea jáhkkimis stuorimus dárbu álbmogii oažžut njuolggo vejolašvuođa beassat gullat daid šuoŋaid, nu ahte dan katalogii de ii leat šat nu dehálaš.
Det er offentliggjort relativt lite joikemateriale fra de ulike arkivene.Leat almmuhuvvon áibbas unnán luođit dain iešguđet arkiivvain.
Dette oppleves som et savn i de samiske miljøene.Dán orrot sámi birrasiin váillaheame.
Det burde derfor vært gjort mer på dette feltet.Dan dihte berrešii dahkkot eambbo dán suorggis.
Det er etablert et nettverk mellom flere av de sentrale arkivene og bl.a. Juoigiid Searvi nettopp med tanke på å legge til rette for større offentliggjøring.Lea ásahuvvon fierpmádat máŋgga guovddáš arkiivvain juste dan dihte ahte láhčit dili stuorit almmuheapmái.
Tromsø Museum i seg sjøl er i gang med arbeid for å tilrettelegge for økt offentliggjøring fra sitt arkiv.Tromssa Musea lea juo ieš álggahan doaimmaid mainna beasašii eambbo almmuhit iežaset arkiivvas.
Det forventes at det etter hvert vil bli lagt ut mer arkivmateriale flere steder.Vurdojuvvo ahte dađistaga almmuhuvvojit eambbo arkiivamateriála máŋgga sajis.
Men det er mye forarbeid som må til, så det kunne vurderes om det burde bevilges midler til hjelp for økt publisering.Lea gal ollu ovdabargu mii ferte dahkkot, ja danne sáhtášii árvvoštallat jus galggašii juolludit eambbo ruđaid mii veahkehivčče almmuhit eambbo.
Det kunne vurderes om Sametinget burde hatt støtte til tradisjonell joik som et prioriteringsområde som var særlig nevnt.Sáhtášii maid árvvoštallat jus Sámediggi berrešii vuoruhit doarjaga árbevirolaš luohtái, mii lea earenoamážit namuhuvvon.
Det er samlet en hel del joik. Men en del av dette materialet mangler bakgrunnsopplysninger.Leat čohkkejuvvon oalle ollu luođit, muhto oasis dan materiálas váilot duogáš dieđut.
Det vil alltid være behov for mer innsamling, både av joiker og av dokumentasjon om joik og generelt om den samiske musikken.Lea álo dárbu eambbo čohkket sihke luđiid ja duođaštusaid luođi birra ja obbalaččat sámi musihka birra.
Det er i hovedsak to arkiv som driver nyinnsamling av materiale, Tromsø Museum og Samisk arkiv.Leat guokte arkiivva mat čohkkejit ođđa materiála, namalassii Tromssa Musea ja Sámi arkiiva.
Samisk arkiv ligger under det statlige arkivverket og har som oppgave arkivering og formidling, mens Tromsø Museum, som ligger under Universitetet i Tromsø, også er en forskningsinstitusjon med ansvar for å utvikle kunnskap.Sámi arkiiva lea stáhta arkiivadoaimmahaga vuollásaš ja sin bargu lea arkiveret ja gaskkustit. Tromssa Musea ges lea Tromssa Universitehta vuollásaš, mii maiddái lea dutkanásahus, mas lea ovddasvástádus ovddidit máhtu.
Det vil derfor være behov for begge institusjonene.Danne lea dárbu goappaš ásahusaide.
Det er et godt samarbeid mellom dem, og det vil være viktig å utvikle dette samarbeidet videre.Lea buorre ovttasbargu gaskal dan guovtti ásahusa, ja lea dárbu ovdánahttit ovttasbarggu viidásit.
Når det gjelder innsamling av joik, viser analysene at forskere og samlere bør bli mer bevisst når det gjelder kjønnsfordelinga av utøverne.Go guoská luohtečohkkemii, de čájehit guorahallamat ahte dutkit ja čohkkejeaddjit berrejit leat eambbo dihtomielalaččat go guoská juigiid sohkabeallái.
Spørsmål om kjønnsfordeling av joikene er antakelig en mer ubevisst del av joiketradisjonen.Luđiid sohkabealerohussii lea árvideames eambbo fuomáškeahttá oassi juoiganárbevierus.
Her kan man tenke seg at moderne joikekomponister og utøvere kunne reflektere over situasjonen, og ved å bli seg dette bevisst kan de kanskje i framtida skape ei mer jamn fordeling mellom mannsjoiker og kvinnejoiker.Dás sáhttá jurddašit ahte ođđaáigásaš luohtedahkkit ja juoigit sáhttet dan birra jurddašit ja ieža šaddat eambbo dihtomielalažžan dan ektui, vai boahtteáiggis šattaše dássedis juohku gaskal nissonolbmuid ja dievdoolbmuid luđiin.
Det burde arbeides for at joik og samisk musikk fikk slippe mer til i norsk allmenkringkasting, hvor slik musikk i dag har en svært begrenset plass.Sáhtáše bargojuvvot dan ektui vai luohtái ja sámi musihkkii čáhkkejuvvoše eambbo sadji Norgga álbmotsáddehagas, gos dán rádjái lea leamaš unnán sadji.
Samarbeid mellom de høgere utdanningsinstutusjonene bør ivaretas og utvikles videre for å skape gode utdanningskanaler.Ovttasbargu gaskal daid álit oahpahusásahusain ferte dikšojuvvot nu ahte šaddá buorre oahpahanvejolašvuođat.
2 Samisk språk i grunnskolen og videregående opplæring2 Sámegiella vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas
Torkel Rasmussen, 1. amanuensis.Torkel Rasmussen, vuosttasamanueansa.
Samisk høgskole KautokeinoSámi allaskuvla Guovdageaidnu
SammendragČoahkkáigeassu
Faget Samisk som andrespråk i grunnskolen har hatt en betydelig nedgang etter skoleåret 2005/06. Artikkelen viser at nedgangen kan ha stoppet opp og stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere.Fágas Sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas lea oahppilohku mearkkašahttit geahppánan skuvlajagi 2005/06 rájes. Artihkal čájeha ahte geahppáneapmi dáidá leat bisánan ja stáđásmuvvan vuollegut dásis go ovdal.
Tilbakegangen for Sørsamisk andrespråk er likevel bekymringsfull.Máttasámegiela geahpideapmi lea dattetge fuolastahtti.
Det er også registrerte en større tilbakegang for faget Samisk førstespråk.Boahtá maid ovdan stuorát geahppáneapmi fágas Sámi vuosttasgiellan.
Det gjøres spesielt oppmerksom på det skillet som har oppstått mellom elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk og antall elever som har samisk som opplæringsspråk.Fuopmášahttá erenoamážit erohusa mii lea ihtán oahppilogus oahppiin geat ožžot oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan ja oahppiin geain lea sámegiella oahpahusgiellan.
Det blir stadig flere elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk uten å ha opplæring i andre fag i grunnskolen på samisk.Eanet oahppit ožžot dađistaga oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan almmá oaččukeahttá oahpahusa sámegillii eará fágain.
Tall for dekningsgraden av læremidler for opplæring på samisk, viser at situasjonen har blitt en del bedre de siste fire år.Logut mat čájehit oahpponeavvuid gokčanmeari oahpahusas mii addo sámegillii, čájehit ahte dilli lea veaháš buorránan maŋimuš njeallje jagi.
Men spesielt for lule- og sørsamisk må situasjonen fortsatt betegnes som kritisk ettersom elevene mangler læremidler i de fleste fag i grunnskolen.Muhto erenoamážit mátta- ja julevsámegielas ferte ain gohčodit dili kritihkalažžan dannego oahppiin eai leat oahpponeavvut eanaš fágain vuođđoskuvllas.
En gjennomgang av Fylkesmannsembetenes tilsynsrapporter fra tilsyn med samiskopplæringa viser lovbrudd ved alle tilsyn i Nordland og Oslo/Akershus.Geahčadeapmi Fylkkamánneámmáha bearráigeahččanraporttain sámegiela oahpahusa bearráigeahčuin, čájehit láhkarihkkumiid buot bearráigeahčuin Nordlánddas ja Oslos/Akershusas.
I Finnmark er alle tilsynsrapportene udelt positive.Finnmárkkus leat buot bearráigeahččanraporttat aivve positiiva.
Det har ikke vært gjennomført tilsyn med samiskopplæringa i andre fylker.Ii leat čađahuvvon bearráigeahčču eará fylkkain.
2.1. Samiske språk i skolen2.1. Sámegielat skuvllas
Denne artikkelen tar i hovedsak for seg opplæringa i samiske språk i den norsk grunnskolen og videregående opplæring de siste fem årene.Dán artihkkalis gieđahallá ovddimusat sámegielaid oahpahusa Norgga vuođđoskuvllain ja joatkkaoahpahusas maŋimuš vihtta jagi.
Det vil si skoleårene fra 2010/11 til 2014/15. Det gis også noen lengere tilbakeblikk for å vise trendene i utviklinga.Dat máksá skuvlajagiid 2010/11 rájes gitta 2014/15 rádjái. Muhtimin geahččá maiddái guhkibuš maŋos čájehan dihte ovdáneami treanddaid.
Bruk av samisk språk i opplæringa reguleres av Undervisningsloven og Kunnskapsløftet - læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring.Sámegiela geavaheapmi oahpahusas lea regulerejuvvon oahpahuslágas ja vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oahppoplánabuktosis - Máhttoloktemis.
Kapit tel 0 gir av den grunn en kort gjennomgang av de sentrale delene om samisk språk i loven og læreplanene.Dan dihte ovdanbuktojit 2. kapihttalis oanehaččat guovddáš oasit das mii lágas ja oahppoplánain daddjojuvvo sámegiela birra.
Det undervises i og på tre samiske språk i grunnskolen: nord-, lule- og sørsamisk, og det kan undervises i og på disse tre samiske språkene i den videregående skolen.Oahpahuvvo golmma sámegillii ja sámegielas vuođđoskuvllas: davvi-, julev- ja máttasámegillii ja –gielas. Sáhttá maid oahpahit dan seammá golmma sámegielas ja sámegillii joatkkaoahpahusas.
I denne artikkelens kapittel 3 gis en samlet oversikt over antallet elever som har opplæring i et av de samisk språkene i grunnskolen.Dán artihkkala 3. kapihttalis addá dievaslaš geahčastaga oahppiid loguin geain lea oahpahus sámegielas dahje sámegillii vuođđoskuvllas.
I kapittel 2.4 legges det fram tall for opplæring i samisk i den videregående opplæringa, mens kapittel 0 behandler læremiddelsituasjon for opplæring på samisk og for de forskjellige alternativene for samisk andrespråk.4. Kapihttalis buktá ovdan loguid joatkkaoahpahusa sámegiela oahpahusas, ja 5. kapihttalis gieđahallá oahpponeavvodili oahpahusas sámegillii ja daid iešguđetge sámegiela nuppigiela molssaeavttuin.
Fylkesmannsembetene fører tilsyn med opplæringa i grunnskolen og den videregående opplæringa og også med skolenes opplæring i og på samisk.Fylkkamánneámmáhat bearráigehččet sihke oahpahusa vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas, ja maiddái skuvllaid oahpahusa sámegielas ja sámegillii.
Artikkelens kapit tel 2.6 tar for seg de tilsyn med samiskopplæringa som er utført de siste fire årene.Artihkkala 6. kapihttalis guorahallá daid bearráigeahčuid sámegiela oahpahusas mat leat dahkkon maŋimuš njeallje jagi.
2.2 Lovverket og læreplan2.2 Láhkabuvttus ja oahppoplána
2.2.1 Lovverket for grunnskolen2.2.1 Vuođđoskuvlla láhkabuvttus
Opplæringslovens § 6-2. Samisk opplæring i grunnskolen slår fast at elever i samiske distrikt har rett til opplæring på samisk.Oahpahuslága § 6-2 nanne ahte Sámi guovlluin lea buot vuođđoskuvlla ahkásaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii ja sámegielas.
Utenfor samiske distrikt har elevene rett til slik opplæring dersom foreldrene til minst ti elever krever det.Olggobealde sámeguovlluid lea oahppiin vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii jos logi oahppi váhnemat gáibidit dakkár oahpahus.
Når opplæringa har startet opp, kan den ikke legges ned så lenge det fortsatt er minst seks elever igjen i gruppa.Go oahpahus lea álggahuvvon, de ii sáhte loahpahit oahpahusa nu guhká go joavkkus ain leat unnimusat guhtta oahppi.
Samisk distrikt er i opplæringsloven § 6-1 definert til å være Forvaltningsområdet for samisk språk, og andre kommuner eller deler av kommuner som regjeringa har besluttet å kalle samisk distrikt.Sámi guovlu lea oahpahuslága § 6-1:s meroštallon leat Sámegiela hálddašanguovlu ja eará gielddat dahje oasit gielddain maid ráđđehus lea mearridan gohčodit Sámi guovlun.
Ingen områder utenfor Forvaltningsområdet for samisk språk er blitt klassifisert som samiske distrikt.Ii oktage guovlu Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde lea meroštallon Sámi guovlun.
Dermed gjelder bestemmelser i opplæringsloven for samiske distrikt pr i dag kun i Forvaltningsområdet for samisk språk, og begrepet Forvaltningsområdet vil i fortsettelsen bli brukt.Danne oahpahuslága mearrádusat sámi guovlluid várás gustot otná beaivvi dušše Sámegiela hálddašanguvlui, ja joatkagis geavahuvvo doaba Hálddašanguovlu.
Innenfor Forvaltningsområdet kan kommunene vedta at alle elevene i grunnskolen skal ha opplæring i samisk.Hálddašanguovllu gielddat sáhttet mearridit ahte buot oahppit vuođđoskuvllas galget oažžut oahpahusa sámegielas.
Tre kommuner har fattet slike vedtak som fortsatt står ved lag: Nesseby, Karasjok og Kautokeino.Golbma gieldda leat dahkan dákkár mearrádusa mii áin lea fámus: Unjárga, Kárášjohka ja Guovdageaidnu.
I disse kommunene er samisk i en av de mulige variantene et obligatorisk fag for elevene i kommunenes grunnskoler.Dáid gielddain lea sámegiela, muhtin vejolaš molssaeavttus, geatnegahtton fága buot oahppiin gieldda vuođđoskuvllain.
Utenfor Forvaltningsområdet har samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-2, femte ledd).Sámi guovlluid olggobealde lea vuođđoskuvlaahkásaš sápmelaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas (oahpahuslága § 6-2, 5. lađas).
Det vil si at samiske barn har en individuell rett til opplæring i samisk, men de har ikke en individuell rett til å ha samisk som opplæringsspråk.Dát mearkkaša ahte sámi mánáin lea individuála vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas, muhto sis ii leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii eará fágain go sámegielas.
Samer er i lovens § 6-1 definert som «person som kan skrivast inn i samemanntalet, og barn av dei som kan skrivast inn».Sápmelaččat leat lága § 6.1:s meroštallon leat “olmmoš guhte sáhttá čálihuvvot sámi jienastuslohkui... ja mánát daidda geat sáhttet sisačálihuvvot”.
Det er også slått fast i loven at: «Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når: opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen».Lágas maid nannejuvvo ahte: “Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit molssaevttolaš oahpahusvugiid go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin”.
Dette har åpnet opp for bruk av fjernundervisningsmetoder i samisk opplæringa der lærer og elev ikke er fysisk til stede i samme klasserom, men kommuniserer ved hjelp av datamaskin.Dainna lea rahpan vejolašvuođa geavahit gáiddusoahpahanvugiid sámegiela oahpahusas main oahpaheaddji ja oahppit eai leat fysalaččat seammá luohkkálanjas, muhto gulahallet dihtora bokte.
2.2.2 Lovverket for den videregående opplæringa2.2.2 Joatkkaoahpahusa láhkabuvttus
Undervisningslovens § 6-3 slår fast at samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk.Oahpahuslága § 6-3 deattuhuvvo ahte sápmelaččain joatkkaoahpahusas lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Denne rettigheten gjelder hele landet og den forsvinner ikke selv om skolen ikke er i stand til å finne en lærer i faget.Dát vuoigatvuohta gusto olles riikii, iige jávkka váikko skuvla ii nagat gávdnat oahpaheaddji sámegielas.
På samme måte som for samiskopplæringa i grunnskolen heter det at: «Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen».Seammáláhkai go vuođđoskuvlla oahpahusas das daddjo ahte: «Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid molssaevttolaš oahpahusvugiide go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin.
De videregående skolene har dermed plikt til å tilrettelegge opplæringa i samisk f.eks. som fjernundervisning.» Dan dihte lea joatkkaskuvllain geatnegasvuohta lágidit sámegiela oahpahusa omd. gáiddusoahpahussan.
Elevene i videregående opplæring har ikke rett til å få opplæring på samisk.Oahppiin joatkkaoahpahusas ii leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii eará fágain.
Men Kunnskapsdepartementet kan pålegge enkelte skoler å tilby opplæring i eller på samisk i særskilte fag i den videregående opplæringa innenfor visse kurser eller visse grupper.Muhto Máhttodepartemeanta sáhttá mearridit ahte: “soames skuvllat galget fállat oahpahusa sámegielas dahje sámegillii dahje sierranas sámi fágain joatkkaskuvllas soames kurssain dahje soames joavkkuide.
De fleste videregående skoler eies av fylkeskommunene og Undervisningsloven § 6-3 slår fast at fylkeskommunene kan tilby opplæring på samisk.” Dálá dilis fylkkagielddat oamastit eanaš joatkkaskuvllaid ja oahpahuslága § 6-3:s daddjojuvvo ahte: “Fylkkasuohkan sáhttá maiddái fállat dákkár oahpahusa”.
I tillegg finnes det to statlige samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino.Fylkkagielddaid skuvllain lassin leat maid guokte Sámi joatkkaskuvlla Kárášjogas ja Guovdageainnus.
2.2.3 Læreplanverket2.2.3 Oahppoplánabuvttus
Opplæring i offentlig grunnskole og den videregående opplæringa følger et av læreplanverkene Kunnskapsløftet eller Kunnskapsløftet Samisk.Oahpahus almmolaš vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas lágiduvvo juogo Máhttolokten dahje Máhttolokten Sápmi oahppoplánabuktosa mielde.
I Forvaltningsområdet skal alle offentlige grunnskoler følge Kunnskapsløftet Samisk.Hálddašanguovllus galget buot almmolaš vuođđoskuvllat lágidit oahpahusa Máhttolokten Sámi mielde.
Læreplanverket har utviklet læreplaner for tre varianter av samisk språkopplæring i grunnskolen (Udir 2013-1: 2013-2): Samisk førstespråk, Samisk andrespråk 2 og Samisk andrespråk 3.Oahppoplánabuktosis lea ovddiduvvon oahppoplánaid maid mielde sáhttá oahpahit sámegiela golmma molssaeavttu mielde vuođđoskuvllas (Udir 2013-1: 2013-2): Sámegiella vuosttasgiellan, Sámegiella nubbingiellan 2 ja Sámegiella nubbingiellan 3.
De fleste som har opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen har også samisk som opplæringsspråk.Eanaš oahppit geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, ožžot maiddái oahpahusa eará fágain sámegillii.
For den videregående opplæringa er det utviklet et fjerde alternativ Samisk andrespråk 4 som er ment for elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen.Joatkkaoahpahusa várás lea vel ovddidan njealját molssaeavttu Sámegiella nubbingiellan 4, mii lea oaivvilduvvon oahppiide geat eai leat ožžon oahpahusa sámegielas vuođđoskuvllas.
Målet med faget Samisk førstespråk er uttrykt slik i læreplan. Faget samisk som førstespråk skal utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har.Sámegiela vuosttasgiellan ulbmil čilgejuvvo ná oahppoplánas: Fága sámegiella vuosttašgiellan galgá ovdánahttit ohppiid giellagelbbolašvuođa iežas návccaid ja eavttuid mielde.
Muntlige ferdigheter og lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn.Njálmmálaš gálggat ja lohkan- ja čállingelbbolašvuohta leat iešalddis mihttomearrin seammás go leat dárbbašlaš vuođđun oahppamii buot eará fágain buot cehkiin.
Faget skal motivere til lese- og skrivelyst, og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.Fága galgá movttiidahttit lohkan- ja čállinmiela, ja leat mielde ovddideame buriid lohkanstrategiijaid.
(Udir 2013-1)(Udir 2013-1)
Samisk andrespråk er ment for elever som ikke har samisk som morsmål og ikke har lært samisk før de begynner på skolen.Sámegiella nubbingiellan lea oaivvilduvvon oahppiide geain ii leat sámegiella eatnigiellan, eaige leat oahppan sámegiela ovdalgo álget skuvlii.
Samisk andrespråk 2 har en mer ambisiøs målsetning enn Samisk andrespråk 3, men samme timetall.Sámegiella nubbingiellan 2:žis lea stuorat áigumušat go Sámegiella nubbingiellan 3:žis, muhto seammá diibmomearri.
Samisk som andrespråk 2 er ifølge læreplanen:Sámegiella nubbingiellan 2 lea oahppoplána mielde:...
det alternativet som gir best språkkunnskaper etter endt skolegang og valg av dette alternativet på grunnskolen, vil bidra til å legge grunnlag for elevens funksjonelle tospråklighet.dat molssaeaktu mii addá buoremus giellamáhtu nubbingielas go lea čađahan visot oahpahusa, ja dán molssaeavttu válljen vuođđoskuvllas bidjá vuođu oahppi doaibmi guovttegielalašvuhtii.
(Udir 2013-2)(Udir 2013-2)
Samisk andrespråk 3 nevnes som et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de starter med opplæring i faget.Sámegiella nubbingiellan 3 namahuvvo molssaeaktun oahppiide geat eai máhte veaháge sámegiela go álget oahpahallat fága.
En går derfor ut fra at disse elevene vil ha nytte av å bruke mer tid på å lære samisk.Danne jáhkká oahppiide leat ávkkálažžan geavahit eanet áiggi oahppat sámegiela.
Elever som starter med samisk sent på barnetrinnet eller først på ungdomstrinnet får også opplæring etter denne varianten.Oahppit geat álget sámegiela oahppat loahpas mánáidskuvllas dahje easka nuoraidskuvllas, ožžot maid oahpu dán molssaeavttu mielde.
Det er ikke nødvendigvis et mål at elevene blir tospråklige.Ii leat mihttomearrin ahte oahppit šaddet guovttegielagin.
Samisk andrespråk 4 er ment for elever i den videregående opplæringa som ikke har hatt opplæring i samisk tidligere.Sámegiella nubbingiellan 4 lea oaivvilduvvon joatkkaoahpahusa oahppiide geain ii leat leamaš oahpahus sámegielas vuođđoskuvllas.
Det har for første gang blitt undervist etter denne læreplanen dette skoleåret.Oahpahuvvo vuosttas háve dán oahppoplána mielde dán skuvlajagi.
(Udir 2013-2;(Udir 2013-2;
2015-1.)2015-1.)
2.3 Samisk språk i grunnskolen2.3 Sámegielat vuođđoskuvllas
Tallmaterialet til dette kapittelet er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem på internett (GSI 2014), og tilsendt fra Utdanningsdirektoratet (Udir 2015-1).Dán vuollekapihttalii leat logut vižžon Vuođđoskuvlla diehtojuohkinvuogádagas interneahtas (Grunnskolens informasjonssystem på internett) ja sáddejuvvon Oahpahusdirektoráhtas (GSI 2014; Udir 2015-1).
Noen tall er hentet fra tidligere utgaver at Samiske tall forteller (Todal 2011;Muhtin logut leat vižžojuvvon Sámi logut muitalit ovddet girjjiin (Todal 2011;
2012).2012).
Tabell 2.1 viser at tallet på elever som har opplæring i samiske språk gikk ned med ti fra i fjor.Tabell 2.1 čájeha ahte sámegiela oahpahusa oahppiidlohku lea geahppánan logiin oahppiin ovddet jagis.
Tallet på elever som har fått opplæring i lulesamisk øker med seks eller 6,5 prosent.Julevsámegiela oahpahusa oahppiidlohku lea ges lassánan guđain oahppiin dahje 6,5 proseanttain.
For sørsamisk er det en nedgang på tolv elever eller 14,0 prosent.Máttasámegielas lea geahppáneapmi 12 oahppi dahje 14,0 proseantta.
Nedgangen i antall elever som mottar opplæring i samisk, er betydelig etter skoleåret 2005/06 som er det siste året den gamle læreplanen var i bruk.Sámegiela oahpahusa oahppiidlogu geahppáneapmi lea mearkkašahtti skuvlajagi 2005/06 maŋŋá. Dat lei maŋimuš jahki go boares oahppoplána geavahuvvui.
Dette er grundig drøftet av Todal tidligere (2011;Todal (2011; 2012) lea ságaškuššan dán ášši vuđolaččat ovdal.
Her ses det av den grunn spesielt på utviklinga de siste fem år.Dan dihte guorahallá dás ovdáneami maŋimuš vihtta jagi.
Nedgangen fra 2010/11 er på 129 elever eller 5,7 prosent.Geahppáneapmi 2010/11 rájes lea 129 oahppi dahje 5,7 proseantta.
Når en tar i betraktning at elevtallet i grunnskolen i denne perioden går ned i Nord-Norge med 5,3 prosent kan det tyde på at situasjonen for opplæringa i samiske språk har stabilisert seg (GSI 2014), men på et lavere nivå enn tidligere.Go váldá vuhtii das ahte vuođđoskuvlla oahppiidlohku geahppána 5,3 proseanttain Davvi-Norggas (GSI 2014), de veadjá leat nu ahte sámegielaid oahpahusa dilli dál lea stáđásmuvvan, muhto vuollegeappo dásis go ovdal.
Det kommer også fram av tallene at tilbakegangen gjelder både nordsamisk og sørsamisk, mens opplæring i lulesamisk øker med tre elever eller 3,1 prosent i femårs perioden.Loguin boahtá muđui ovdan ahte maŋosmannan guoská sihke davvi- ja máttasámegillii, muhto oahpahus julevsámegielas lea lassánan golmmain oahppiin dahje 3,1 proseanttain dán viđa jagi áigodagas.
Nedgangen for opplæring i sørsamisk er 17 elever eller 18,7 prosent.Máttasámegiela oahpahusa geahppáneapmi lea 17 oahppi dahje 18,7 proseantta.
Det må betegnes som en stor nedgang.Dan sáhttá gohčodit stuorra geahppáneapmin.
2.3.2 Elevtallet for samisk som opplæringsspråk2.3.2 Oahppit geain lea sámegiella oahpahusgiellan
Tallene i tabellen nedenfor er det totale antallet elever som får opplæring på samisk i grunnskolen enten opplæringsspråket er sør-, lule- eller nordsamisk.Logut tabeallas vulobealde lea sámegielat oahpahusa ollislaš oahppilogut vuođđoskuvllas beroškeahttá das leago oahpahusgiella mátta-, julev- dahje davvisámegiella.
Adskilte tall for sør-, lule- og nordsamisk har ikke vært tilgjengelig.Sierra logut mátta-, julev- ja davvisámegielas eai leat leamaš fidnemis.
Tabell 2.2 viser at 812 elever hadde samisk som opplæringsspråk i grunnskolen i skoleåret 2014/15. Dette var en nedgang på ti elever eller 1,2 prosent fra året før.Tabell 2.2 čájeha ahte 812 oahppis lei sámegiella oahpahusgiellan vuođđoskuvllas skuvlajagis 2014/15. Lohku geahppána logiin oahppiin dahje 1,2 proseanttain ovddet jagis.
De siste fem årene har antallet elever gått ned 893 til 812. Dette er en nedgang på 81 elever eller 9,1 prosent.Maŋimuš vihtta jagi lea oahppiidlohku geahppánan 893 oahppis 812 oahppái. Geahppáneapmi lea 81 oahppi dahje 9,1 proseantta.
Fra 2005/06 til i år var nedgangen på 165 elever eller 16,9 prosent.Skuvlajagis 2005/06 gitta dán jahkái lea geahppáneapmi 165 oahppi dahje 16,9 proseantta.
I skoleåret 2003/04 hadde 1057 elever samisk som opplæringsspråk i grunnskolene i Norge.Skuvlajagi 2003/04 lei 1057 oahppis sámegiella oahpahusgiellan Norgga vuođđoskuvllain.
Dette er det høyeste antallet noen gang.Dát lea stuorámus oahppiidlohku mii goassege lea leamaš.
Nedgangen fra 2003/04 til 2014/15 er på 245 elever eller 23,2 prosent.Geahppáneapmi skuvlajagis 2003/04 gitta skuvlajahkái 2014/15 lea 245 oahppi dahje 23,2 proseantta.
Dette må karakteriseres som en stor nedgang.Dán ferte gohčodit stuorra geahppáneapmin.
Noe av denne nedgangen kan skyldes mindre barnekull i noen sentrale samiske områder.Muhtin muddui sáhttá čilget geahppáneami dainna ahte dál leat uhcit mánnájoavkkut muhtin guovddáš sámegielat báikkiin.
Tallene viser klart at færre barn mottar opplæring etter en sterk modell for samisk opplæring nå enn på begynnelsen av 2000-tallet.Logut čájehit dattetge ahte uhcit mánát ožžot dál oahpahusa sámegielas beaktilis oahpahusvuogi mielde go 2000-logu álggus.
Dette er negativt for samisk språkutvikling, og det er et forhold som bør undersøkes nærmere.Das lea negatiiva váikkuhus sámegiela ovdáneapmái, ja lea ášši maid galggašii guorahallat dárkileappot.
Tabell 2. 3 viser at 915 elever har opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen.Tabell 2.3 čájeha ahte 915 oahppis lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan vuođđoskuvllas.
Det er en nedgang på en elev eller 1,1 prosent fra året før.Lea geahppáneapmi ovttain oahppiin dahje 1,1 proseanttain ovddet jagis.
Av disse får 878 elever opplæring i Nordsamisk førstespråk, 22 elever i Lulesamisk førstespråk og 15 elever i Sørsamisk førstespråk.Daid oahppiin 878 oahppis lea oahpahus Davvisámegielas vuosttasgiellan, 22 oahppis Julevsámegielas vuosttasgiellan ja 15 oahppis Máttasámegielas vuosttasgiellan.
Elevtallet i Nordsamisk førstespråk har gått ned både siden 2005/06 og siden 2010/11. Fra 2005/06 er nedgangen på 83 elever eller 8,3 prosent og fra 2010/11 er nedgangen på 66 elever eller 6,8 prosent.Oahppiidlohku Davvisámegielas vuosttasgiellan lea geahppánan sihke 2005/06 rájes ja 2010/11 rájes. Jagi 2005/06 rájes lea geahppáneapmi 83 oahppi dahje 8,3 proseantta ja 2010/11 lea geahppáneapmi 66 oahppi dahje 6,8 proseantta.
Elevtallet i Lulesamisk førstespråk har ligget på i underkant av 30 i perioden, men falt til 19 i fjor for å øke til 22 i år. Elevtallet i Sørsamisk førstespråk har ligget rundt 20 for å synke til 15 fra i fjor til i år.Oahppiidlohku Julevsámegielas vuosttasgiellan lea leamaš vulobeale 30 dán áigodagas, dat gahčai 19 oahppái diibmá ja lea dán jagi 22. Oahppiidlohku Máttasámegielas vuosttasgiellan lea leamaš birrasiid 20. De gahčai 20 oahppis 15 oahppái ovddet jagis dán jahkái.
Dette er en nedgang på 25 prosent.Geahppáneapmi lea 25 proseantta.
2.3.4 Samisk som opplæringsspråk og Samisk førstespråk2.3.4 Sámegiella vuosttasgiellan ja sámegiella oahpahusgiellan
De fleste elevene som har opplæring i Samisk førstespråk har også samisk som opplæringsspråk.Eanaš oahppiin geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan, lea maid sámegiella oahpahusgiellan.
Det er imidlertid ikke fullt samsvar mellom antallet elever som har Samisk førstespråk og antallet elever som har samisk som opplæringsspråk.Dattetge eai leat oahppiidlogut geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan ja sámegiella oahpahusgiellan, seammá stuorát.
Tabell 2.4 viser at det siste år var 103 elever som fikk opplæring i Samisk førstespråk uten at de hadde samisk som opplæringsspråk.Tabell 2.4 čájeha ahte dán jagi leat 103 oahppi geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, vaikko dain ii leat sámegiella oahpahusgiellan.
Denne forskjellen har økt fra 21 i skoleåret 2005/06. De siste fem årene har dette tallet variert mye, men det er hele tiden betydelig høyere enn for skoleåret 2005/06.Erohus lea lassánan 21 oahppis skuvlajagis 2005/06. Maŋimuš vihtta jagi lea dát lohku molsašuddan olu, muhto olles áigge lohku lea leamaš mearkkašahtti stuorát go skuvlajagi 2005/06.
Det er høyst usikkert hva det kommer av at et større antall barn nå får opplæring i Samisk 2.3.6 Fordeling av andrespråkselever mellom andrespråk 2 og andrespråk 32.3.6 Oahppiidlohku Sámegiela nubbingiellan 2:žis ja Sámegiela nubbingiellan 3:žis Dego ovdalge namuhuvvon, de lea vejolaš válljet guovtti Sámegiela nuppingiellan molssaeavttu gaskkas vuođđoskuvllas.
Det er som tidligere nevnt mulig å velge mellom to varianter av Samisk andrespråk i grunnskolen.Sámegiella nubbingiellan 2:žis lea nannosut gelbbolašvuođaulbmil go Sámegiella nubbingiellan 3:žis.
Samisk andrespråk 2 har et høyere kompetansemål enn Samisk andrespråk 3. En kan derfor forutsette at elever som velger Samisk andrespråk 2 blir bedre i samisk enn elever som velger Samisk andrespråk 3. Det er derfor interessant å se på fordelinga av elever mellom disse to fagene.Danne sáhttá vuordit ahte oahppit geat válljejit Sámegiela nubbingiellan 2:ža šaddá čeahpibun sámegielas go oahppit geat válljejit Sámegiela nubbingiellan 3:ža. Danne lea miellagiddevaš guorahallat mo oahppit juohkásit dáid molssaeavttuid gaskkas.
2.3.7 Elevtallet innenfor Forvaltningsområdet for samisk språk2.3.7 Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde
Professor Jon Todal viser i «Samiske tall forteller 5» en del tall for elevene innenfor Forvaltningsområdet for samisk språk i skoleåret 2011/12. Nedenfor brukes Todals tall og tall for skoleåret 2014/15 for å sammenligne utviklinga de siste tre årene.Professor Jon Todal čájeha Sámi logut muitalit 5 girjjis muhtin oahppiidloguid Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde skuvlajagi 2011/12. Vulobealde geavahuvvojit Todala logut ja logut skuvlajagis 2014/15 buohtastaddat ovdáneami maŋimuš njeallje jagi.
Dette gjelder det totale elevtallet i Forvaltningsområdet, andelen som har samisk i fagkretsen og om disse har opplæring i Samisk førstespråk eller andrespråk.Das lea sáhka vuođđoskuvlla oppalaš oahppiidlogus Hálddašanguovllus, oassi oahppiin geain lea sámegiella fágabiirres ja leago oahppiin oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan dahje Sámegielas nubbingiellan.
Dette er gjort innenfor Forvaltningsområdet fordi en her kan studere hvor stor andel av det totale elevantallet som mottar opplæring i samisk.Buohtastaddan dahkkojuvvo Hálddašanguovllus dannego dáppe lea vejolaš guorahallat man stuorra oassi oppalaš oahppiidlogus oažžu oahpahusa sámegielas.
Innenfor Forvaltningsområdet kan alle elever velge opplæring i samisk.Hálddašanguovllus sáhttet buot oahppit válljet oahpahusa sámegielas.
Derfor kjenner vi det totale antallet elever som kan velge samiskopplæring.Danne mii diehtit gallis sáhttet válljet sámegiela.
Utenfor Forvaltningsområdet er retten til samiskopplæring knyttet til visse kriterier, og vi vet ikke hvor mange som oppfyller dette kriteriet.Hálddašanguovllu olggobealde lea vuoigatvuohta oažžut sámegieloahpu čadnon dihto eavttuide, ja dan dihte eat dieđe gallis devdet daid eavttuid.
(Todal 2012: 111-12.)(Todal 2012: 111-13.).
Tabell 2.7 viser at elevtallet i Forvaltningsområdet for samisk språk gikk tilbake med 42 elever fra 2011/12 til 2014/15. Dette er en tilbakegang på 1,8 prosent.Tabealla 2.7 čájeha ahte vuođđoskuvlla oahppiidlogu Hálddašanguovllus geahppána 42 oahppiin jagis 2011/12 gitta jahkái 2014/15. Geahppáneapmi lea 1,8 proseantta.
Forvaltningsområdet for samisk språk ble imidlertid utvidet med Røyrvik kommune Nord-Trøndelag i det sørsamiske språkområdet 1.1. 2013. Den reelle tilbakegangen i elevtallet for de kommunene som utgjorde forvaltningsområdet i 2011/12 er av den grunn 100 elever eller 4,3 prosent.Lea aŋkke nu ahte Sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvui go Raarvihke gielda Davvi-Trøndlágas máttasámegiela guovllus šattai hálddašanguovllu oassin 1.1. 2013. Duohta geahppáneapmi daid gielddain mat ledje juo Hálddašanguovllus 2011/12, lea dan sivas 100 oahppi dahje 4,3 proseantta.
Tabellen viser store forskjeller i utviklinga av elevtallet mellom kommunene.Tabealla čájeha stuorát erohusaid oahppiidlogu nuppástusain gielddas gildii.
Kåfjord og Kautokeino har størst økning med henholdsvis 27 og 21 elever eller 14,1 og 6,2 prosent.Gáivuonas ja Guovdageainnus lea stuorámus lassáneapmi – 27 ja 21 oahppi dahje 14,1 ja 6,2 proseantta.
Tilbakegangen er størst i Snåsa med 16,0 prosent.Geahppáneapmi lea ges stuorámus Snoasas – 16,0 proseantta.
Det er også verdt å merke seg tilbakegangen i elevtallet på vel ti prosent i Karasjok, Porsanger og Tana.Lea maid fuopmášanveara ahte oahppiidlogu geahppáneapmi lea badjelaš logi proseantta maiddái Kárášjogas, Porsáŋggus ja Deanus.
Dette er kommuner med relativt mange elever som får opplæring i samisk.Dát leat gielddat mas sámiid oktavuođas leat ollu oahppit geain lea oahpahus sámegielas.
Tabell 2.8 viser at. 1218 elever hadde opplæring i samisk innenfor Forvaltningsområdet skoleåret 2011/12. De utgjorde 57 prosent av alle eleven med samiskopplæring i Norge.Tabealla 2.8 čájeha ahte 1218 oahppis lei oahpahus sámegielas Hálddašanguovllus skuvlajagi 2011/12. Sii dahket 57 proseantta buot oahppiin geat ožžot sámegiela oahpahusa Norggas.
I år mottar 1180 elever i Forvaltningsområdet opplæring i samisk.Dán jagi 1180 oahppi Hálddašanguovllus ožžot oahpahusa sámegielas.
De utgjør 55,8 prosent av alle elevene som får opplæring i samisk.Sii dahket 55,8 proseantta buot oahppiin geat ožžot oahpahusa sámegillii.
Dette er en nedgang på 1,2 prosentpoeng.Geahppáneapmi lea 1,2 proseantta.
Antallet elever med opplæring i Samisk førstespråk gikk ned med 42 i Forvaltningsområdet.Oahppiidlohku geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan geahppánii 42 oahppiin Hálddašanguovllus.
Det er en nedgang på 5,4 prosentpoeng.Geahppáneapmi lea 5,4 proseantta.
Antall elever med opplæring i Samisk andrespråk økte med fire. Det er en økning på 0,9 prosentpoeng.Oahppiidlohku geain lea oahpahus Sámegielas nubbingiellan lassánii njeljiin oahppiin dahje 0,9 proseanttain.
I 2011/12 fikk 53 prosent av elevene innenfor Forvaltningsområdet opplæring i samisk språk i grunnskolen.Jagi 2011/12 oaččui 53 proseantta oahppiin Hálddašanguovllu siskkobealde oahpahusa sámegielas skuvllas.
I år mottar 52,0 prosent av elevene opplæring i samisk.Dán jagi 52,0 proseantta oahppiin lea oahpahus sámegielas.
Av disse fikk langt de fleste opplæring i Samisk førstespråk.Dain eanaš oassi oažžu oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan.
Tendensen i år er den samme som for 2011/12. Omlag hver tredje elev i Forvaltningsområdet får opplæring i Samisk førstespråk.Tendeansa lea seammá dán jagi go 2011/12. Sulaid mielde juohke goalmmát oahppi Hálddašanguovllus oažžu oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan.
Tabell 2.9 viser utviklinga for elever som får opplæring i samisk i kommunene i Forvaltningsområdet.Tabealla 2.9 čájeha ovdáneami oahppiin geain lea oahpahus sámegielas Hálddašanguovllu gielddain.
Tall for Røyrvik skoleåret 2011/12 er ikke kjent.Logut Raarvihke gielddas 2012/12 eai leat dieđus.
I Karasjok, Kautokeino og Nesseby er samisk et obligatorisk fag for alle elevene og endringene i disse kommunene følger naturlig nok endringer i elevtallet.Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas lea sámegiella buot oahppiid geatnegahtton fága ja nuppástusat dáid gielddain čuvvot lunddolaččat oppalaš oahppiidlogu nuppástusaid.
Tysfjord og Kåfjord har hatt store økninger i antallet elever som mottar opplæring i samisk med henholdsvis 49,0 og 16,4 prosent.Divtasvuonas ja Gáivuonas leat leamaš stuorát lassáneamit oahppiidlogus geain lea oahpahus sámegielas – 49,0 ja 16,4 proseantta.
Snåsa har en stor nedgang på 18 elever eller 62 prosent.Snoasas lea sámegiela oahpahusa oahppiidlohku geahppánan sakka – 18 oahppiin dahje 62 proseanttain.
Denne nedgangen skyldes delvis at en del elever som mottok fjernundervisning i samisk fra Åarjel-saemiej skuvle på Snåsa, nå får opplæring i samisk av en lokal lærer på hjemmeskolen.Dát geahppáneapmi boahtá ovddimusat das ahte oahppit geat ožžo gáiddusoahpahusa Åarjel-saemiej skuvles Snoasas dál ožžot oahpahusa báikkálaš oahpaheaddjis ruovttuskuvllas.
Tillegg blir fjernundervisningselever nå registrert på hjemmeskolen og ikke som elever på Snåsa.Dasa lassin registrerejuvvojit dálá gáiddusoahpahusoahppit ruovttuskuvllas iige Åarjel-saemiej skuvle oahppin.
Tidligere var disse registrert på skolen som tilbød fjernundervisning.Ovdal leat gáiddusoahpahusoahppit registrerejuvvon sámegieloahppin dan skuvllas mii fálai gáiddusoahpahusa.
(Nilsson Valkeapää 2015.) Tana har også hatt en nedgang på 18 elever som mottar opplæring i samisk. Dette er en nedgang på 11,6 prosent.(Nilsson Valkeapää 2015.) Deanus lea maid leamaš 18 oahppi geahppáneapmi oahppiin geat ožžot oahpahusa sámegielas.
Både Snåsa og Tana har hatt en større nedgang i elevtallet i grunnskolen, uten at det kan trekkes slutninger mellom disse to forholdene.Sihke Snoasas ja Deanus lea oahppiidlohku čielgasit geahppánan dán áigodagas, muhto ii sáhte dadjat ahte dán guovtti áššis lea oktavuohta.
Tabell 2.10 viser at det for de fleste kommunene er det bare små endringer for antall elever som mottar undervisning i samisk de siste fire årene.Tabealla 2.10 čájeha ahte eanaš gielddain leat dušše uhcit nuppástusat oahppiidloguin geat ožžot oahpahusa sámegielas maŋimuš njeallje jagi.
Tysfjord har imidlertid en klar økning. I 2011/12 fikk 24 prosent opplæring i samisk.Divtasvuonas lea dattetge čielga lassáneapmi jagis 2011/12 rájes go 24 proseantta oahppiin ožžo oahpahusa sámegielas.
I år er andelen 34,6 prosent. Hele økninga kommer i Samisk andrespråk som øker fra 14 til 24,2 prosent.Dán jagi lea proseantaoassi 34,6. Olles lassáneapmi boahtá fágas Sámegiella nubbingiellan mii lassánii 14,0 proseanttas 24,2 prosentii.
I Nesseby øker prosenten som mottar opplæring i Samisk førstespråk fra 23 prosent til 30,8. Snåsa har en nedgang fra 12 til 5,2 prosent for andelen elever som mottar opplæring i samisk.Unjárggas lassána proseanta oahppiin geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan 23,0 proseattas 30,8 prosentii. Snoasas geahppána oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa sámegielas 12 proseanttas 5,2 prosentii.
2.4 Samisk språk i videregående skole2.4 Sámegiella joatkkaoahpahusas
Samiske elever i den videregående opplæringa har rett til å få opplæring i samisk språk.Sápmelaš oahppit joatkkaoahpahusas lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Det er ikke mulig å bruke samme geografiske inndeling som for grunnskolen i presentasjonen av samisk språk i videregående opplæring.Ii leat vejolaš geavahit seammá geográfalaš juohkima ovdanbuvttidettiin joatkkaoahpahusa sámegiela oahpahusa loguid go vuođđoskuvllas bajábealde.
Dette kommer av at mange kommuner mangler videregående skole og at ungdommer av den grunn ofte tar videregående utdanning utenfor hjemkommunen.Sivvan dasa lea ahte olu gielddain ii leat joatkkaskuvla. Dan dihte váldet nuorat dávjá joatkkaoahpahusa ruovttugieldda olggobealde.
Tabell 2.12 viser at det er en forskyvning i elevmassen som får opplæring i samisk i den videregående opplæringa fra i fjor til i år.Tabealla 2.12 čájeha ahte oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielas joatkkaoahpahusas, válljejit earáláhkai dán jagi go ovddet jagi sámegiela molssaeavttuid gaskkas.
Antallet elever som får opplæring i Samisk førstespråk går ned med 38 elever eller 15,6 prosent.Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, geahppána 38 oahppiin dahjege 15,6 proseanttain.
Samtidig øker antallet elever som får opplæring i Samisk andrespråk med 35 eller 16,7 prosent.Seammás lassána oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan, 35 oahppiin dahjege 16,7 proseanttain.
Det har vært en trend før 2014/15 at flere elever får opplæring i Samisk førstespråk i den videregående opplæringa enn i Samisk andrespråk.Ovdal 2014/15 lea leamaš treanda ahte eanet oahppit ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan joatkkaoahpahusas go Sámegielas nubbingiellan.
Det er uten tvil positivt dersom flere som har hatt opplæring i Samisk andrespråk i grunnskolen velger å fortsette opplæringa i Samisk andrespråk i den videregående opplæringa eller at elever som ikke har hatt opplæring i samisk, velger å lære samisk i den videregående opplæringa.Lea eahpitkeahttá positiiva albmaneapmi jos eanet oahppit go ovdal geain leat leamaš oahpahus Sámegielas nubbingiellan vuođđoskuvllas, jotket oahpahallat Sámegiela nubbingiellan maiddái joatkkaoahpahusas dahje ahte oahppit geain ii leat leamaš oahpahus sámegielas ovdal, dál válljejit oahppat sámegiela joatkkaoahpahusas.
Det er derimot negativt dersom dette betyr at elever velger Samisk andrespråk selv om de tidligere har hatt opplæring i Samisk førstespråk, slik det har kommet fram i media (NRK 2015).Livččii baicce negatiiva albmaneapmi jos nuppástus mearkkaša ahte oahppit válljejit oahpahusa Sámegielas nubbingiellan joatkkaoahpahusas vaikko ovdal lea leamaš oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan nu mo medias lea boahtán ovdan (NRK 2015).
Dette er et forhold som bør undersøkes nærmere.Dán ášši galggašii guorahallat buorebut.
Økningen i antallet andrespråkselever gjelder spesielt for nordsamisk som øker fra 155 til 217. En økning på 40 prosent.Nuppigiela oahppiidlohku lassána erenoamážit davvisámegielas 155 oahppis 217 oahppái golbma maŋimuš jagi áigodagas.
Også lulesamisk har en viss økning, mens tallene for sørsamisk er svært stabile.Maiddái julevsámegielas lea vissis lassáneapmi, ja máttasámegiela logut leat obba stáđđásat.
For skoleårene 2010/11 og 2011/12 har ikke adskilte tall for sør-, lule- og nordsamisk vært tilgjengelige.Skuvlajagiin 2010/11 ja 2011/12 eai leat sierra logut mátta-, julev- ja davvisámegielas leamaš fidnemis.
Økninga i det totale antallet elever som får opplæring i Samisk andrespråk det siste året, kan ha sammenheng med innføringa av et nytt fag Samisk andrespråk 4. Faget er beregnet for elever som ikke har lest Samisk andrespråk i grunnskolen.Lassáneamis oppalaš oahppiidlogus geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan maŋimuš jagi, sáhttá leat oktavuohta ođđa fágii Sámegiella nubbingiellan 4. Fága lea oaivvilduvvon oahppiide geat eai leat lohkan Sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas.
Det ble for første gang undervist i Samisk andrespråk 4 høsten 2014 og faget hadde ingen elever i skoleåret 2013/14. I år mottar 100 elever opplæring i Samisk andrespråk 2, 74 elever Samisk andrespråk 3 og 74 elever Samisk andrespråk 4 i den videregående opplæringa.Sámegiella nubbin giellan 4 oahpahuvvogođii vuosttas geardde čakčat 2014, ja fágas ii lean oktage oahppi skuvlajagi 2013/14. Dán jagi 100 oahppi ožžot oahpahusa Sámegiella nubbingiellan 2:žis, 74 oahppi Sámegiella nubbingiellan 3:žis ja 74 oahppi Sámegiella nubbingiellan 4:žis.
Det forrige skoleåret var det er omtrent like mange elever som tok Samisk andrespråk 2 som Samisk andrespråk 3. (Udir 2014: 27;Ovddet jagi ledje sullii seammá ollu oahppit geat ožžo oahpahusa Sámegiela nubbingiellan 2:žis go Sámegiella nubbingiellan 3:žis. (Udir 2014: 27;
2015-1: 27;2015-1: 27;
2015-2:27.)2015-2: 27.)
2.4.3 Opplæring på samisk2.4.3 Oahpahus sámegillii
Slik det kommer fram i kapittel 2.2.2 kan departementet pålegge enkelte skoler å tilby opplæring på samisk i den videregående opplæringa ifølge undervisningslovens § 6-3. Også fylkeskommunene kan på eget initiativ tilby opplæring på samisk ved sine skoler.Vuollekapihttalis 2.2 boahtá ovdan ahte Máhttodepartemeanta sáhttá mearridit ahte soames skuvllat galget fállat joatkkaoahpahusa sámegillii oahpahuslága § 6-3 mielde. Maiddái fylkkagielddat sáhttet ieža mearridit fállat oahpahusa sámegillii iežaset skuvllain.
Til tross for dette har det ikke kommet fram opplysninger om at noen fylkeskommunale skoler tilbyr Opplæring på samisk.Das beroškeahttá ii leat boahtán ovdan ahte muhtin fylkkagieldda joatkkaskuvla fállá joatkkaoahpahusa sámegillii.
Ved de to statlige samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino tilbys deler av opplæringa på samisk.Stáhta guovtti Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas ja Guovdageainnus fállojuvvo oassi oahpahusas sámegillii.
Det har ikke vært mulig å få en full oversikt over hvor mye opplæring Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino tilbyr på samisk.Ii leat leamaš vejolaš oažžut dievaslaš gova das man ollu oahpahus lea sámegillii Sámi joatkkaskuvllas ja boazodoalloskuvllas Guovdageainnus.
Samisk videregående skole i Karasjok skriver i sin årsmelding til Utdanningsdirektoratet at: Skolen har hatt som minstemål å gi undervisning på samisk i alle identitetsskapende fellesfag.Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas čállá iežas jahkedieđáhusas Oahpahusdirektoráhttii ahte: Skuvllas lea unnimus mihttomearrin fállat oahpahusa sámegillii buot identitehtahábmejeaddji oktasašfágain.
Med undervisning på samisk menes at all undervisning og veiledning av elever gis på samisk og at elevene kan besvare oppgaver og prøver på samisk.Oahpahus sámegillii dárkkuha ahte buot oahpahus ja bagadallan oahppiide lea sámegillii ja ahte oahppit sáhttet vástidit bargobihtáid ja geahččalemiid sámegillii.
Skoleårene 2013/14 og 2014/15 ble 50 timer (45 minutters enheter) av undervisningen pr. uke gitt på samisk og resten på norsk eller norsk/samisk.Skuvlajagiin 2013/14 ja 2014/15 oahpahuvvojit 50 diimmu (45 minuhta ovttadagat) vahkus sámegillii, ja loahppa oahpahuvvo dárogillii dahje dáro-/sámegillii.
All undervisning på medier og kommunikasjon der inntakskravet er samisk førstespråk, gis på samisk.Visot oahpahus oahpposuorggis Media ja gulahallan mas sisabeassangáibádus lea Sámegiella vuosttasgiellan, addojuvvo sámegillii.
På studiespesialisering ble det undervist på samisk i samfunnsfag, naturfag og historie i 2013/14 og på naturfag, historie og religion i 2014/15. (Samisk videregående skole i Karasjok 2014).Studiespesialiseremis oahpahuvvo sámegillii servodatfágas, luonddufágain ja historjjás 2013/14 ja luonddufágain, historjjás ja oskkoldagas 2014/15. (Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas 2014)
2.5 Læremiddelsituasjonen2.5 Oahpponeavvodilli
I dette kapitlet ses det på læremiddelsituasjon for opplæring på de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk, og i Samisk andrespråk for de samme språkene.Dán kapihttalis buktán ovdan oahpponeavvodili sámegielat oahpahusas golmma sámegiela várás: davvi-, julev- ja máttasámegiela, ja oahpponeavvodili Sámegiela nubbingiellan oahpahusas dan seammá golmma sámegielas.
Læremidler er viktige verktøy for lærere og elever for å sikre at elevene oppnår de kompetansemålene og grunnleggende ferdighetene som eleven skal utvikle gjennom opplæringa.Oahpponeavvut leat dehálaš reaiddut oahpaheddjiide ja ohppiide sihkkarastimis ahte oahppit galget juksat daid gealbomihttomeriid ja vuođđogálggaid maid oahppi galgá háhkat oahpus.
Sametinget har i 2010 og 2014 satt sammen informasjon om læremiddelsituasjonen.Sámediggi lea 2010 ja 2014 háhkan dieđuid oahpponeavvodili birra.
Denne informasjonen benyttes her for å vise situasjonen og utviklinga de siste år.Dieđut geavahuvvojit dás čájehit dálá dili ja nuppástusaid maŋimuš njeallje jagi.
(Sametinget et al. 2010: 19-24;(Sametinget et al. 2010: 19-24;
Sametinget 2015.) Sametingets oversikt er delt opp for språkene nord-, lule- og sørsamisk og de beskriver læremiddelsituasjon for hvert fag og hvert klassetrinn med følgende kategorier:2015) Sámediggi lea juohkán oahpponeavvodili gielaid – davvi-, julev- ja máttasámegiela – mielde juohke fágas ja juohke luohkkáceahkkái čuovvovaš kategoriijaiguin:
1. Behovet er dekket etter læreplanen Kunnskapsløftet samisk, det finnes elevbøker/digitale ressurser, flesteparten av kompetansemålene dekt 2. Deler av kompetansekravet er dekket etter læreplanen Kunnskapsløftet samisk, det finnes temabøker/hefter/digitale læremidler 3. Det finnes elevbøker, nesten heldekkende etter tidligere læreplaner 4. Svært liten dekningsgrad eller læremidler mangler helt Tabell 2.20 viser stor mangel på læremidler for opplæring i Nord-, Lule- og Sørsamisk andrespråk 2 etter læreplanverket Kunnskapsløftet i 2010. Nord- og sørsamisk måtte undervises på åtte årstrinn med læremidler utviklet etter en gammel læreplan.Dárbu lea gokčojuvvon Máhttolokten Sámi oahppoplána mielde, leat oahppogirjjit/digitála resurssat, eanaš gealbomihttomearit leat gokčojuvvon 2 Oasit gealbomihttomeriin leat gokčojuvvon Máhttolokten Sámi oahppoplána mielde, leat fáddágirjjit/gihppagat/digitála oahpponeavvut Leat oahppogirjjit, dárbu masá gokčojuvvon boares plánaid mielde Áibbas uhca gokčanmearri dahje oahpponeavvut váilot ollásit Tabealla 2.20 čájeha stuorra váilevašvuođaid oahpponeavvuin sihke Davvi-, Julev- ja Máttasámegiella nubbingiellan 2 fágas oahppoplánabuktosa Máhttoloktema mielde jagi 2010. Davvi- ja máttasámegiela oahpahusas fertii gávcci jahkeceahkis geavahit oahpponeavvuid mat ledje ovddiduvvon boares oahppoplána mielde.
For to årstrinn fantes svært lite eller ingen læremidler.Guovtti jahkeceahkis ledje uhccán oahpponeavvut dahje ii mihkkege davvisámegiela oahpahusas.
Lulesamisk andrespråk 2 var delvis dekket for seks årstrinn etter ny læreplan, mens det fantes svært lite eller ingen læremidler for fire årstrinn.Julevsámegiella nubbingiellan 2:žis ledje oasit dárbbus gokčojuvvon ođđa oahppoplána mielde guđa luohkkáceahkis, muhto ledje uhccán oahpponeavvut dahje ii mihkkege njealji luohkkáceahkis.
I 2014 er situasjonen svært mye forbedret.Jagi 2014 lea dilli sakka buorránan.
Behovet for læremidler er dekket for Lule- og Sørsamisk andrespråk 2 på alle ti klassetrinn.Oahpponeavvodárbu lea gokčojuvvon Julev- ja Máttasámegiella nubbingiellan 2:žis buot logi jahkeceahkis.
For nordsamisk er behovet dekket for klassetrinn 1-7, mens en på klassetrinn 8-10 har dekker deler av kompetansemålet med nyutviklede eller nytt opptrykk av temabøker, hefter og digitalt materiale.Davvisámegielas lea dárbu gokčojuvvon luohkkácehkiin 1-7, ja luohkkácehkiin 8-10 leat oasit gealbomihttomearis gokčojuvvon ođđaovddiduvvon dahje ođđasit deaddiluvvon fáddágirjjiiguin, gihppagiiguin ja digitála materiálain.
I tillegg finnes elevbøker som er nesten heldekkende etter tidligere læreplaner.Daid lassin leat girjjit mat gokčet dárbbu masá ollásit boares oahppoplánaid mielde.
Sametingets matrise viser forøvrig at behovet for læremiddel i faget Samisk andrespråk 3 er nesten dekket i grunnskolen.Sámedikki matriisa čájeha muđuid ahte oahpponeavvodárbu fágas Sámegiella nubbingiellan 3, lea masá gokčojuvvon vuođđoskuvllas.
Unntakene er Lulesamisk andrespråk 3, klassetrinn 10 og Sørsamisk andrespråk 3, klassetrinn 8-10 der det er mangler.Spiehkastagat leat Julevsámegiella nubbingiellan 3 luohkkáceahkis 10 ja Máttasámegiella nubbingiellan 3 luohkkácehkiin 8-10 main leat váilevašvuođat.
Der er deler av kompetansemålet dekt med nyutviklet eller nytt opptrykk av temabøker, hefter og digitalt materiale.Dáin leat oasit gealbomihttomearis gokčojuvvon ođđaovddiduvvon dahje ođđasit deaddiluvvon fáddágirjjiiguin, gihppagiiguin ja digitála materiálain.
2.5.5 Sametinget syn2.5.5 Sámedikki oaidnu
Denne oversikten viser et stort sprik mellom Sametingets prinsipielle syn på læremidler for opplæring på samiske språk og virkeligheta.Dát logahallan čájeha ahte lea stuorra erohusa Sámedikki prinsihpalaš oainnus sámegiela oahpahusa oahpponeavvodilis ja oahpponeavvuid duohtadilis.
Sametinget (2014-1: 5) prinsipielle syn er at samiske elever har samme rettigheter som andre elever i norsk skole til å få læremidler på sitt morsmål.Sámedikki (2014-1: 5) prinsihpalaš oaidnu lea ahte Sámi oahppiin lea seamma vuoigatvuohta go dáža oahppiinge fidnet buot oahpponeavvuid iežaset eatnigillii.
Denne retten er ikke oppfylt ettersom det både i 2010 og 2014 er mangel på samiskspråklige læremidler i mange fag.Dát vuoigatvuohta ii leat ollašuvvan go sihke 2010:s ja 2014:s váilot sámegielat oahpponeavvut máŋgga fágas.
Sametinget har i sin behandling av opplæringsloven i juni 2014, pekt på at samiske elevers rett til læremidler på sitt opplæringsspråk, ikke er sikret i lov med tilhørende forskrift.Sámediggi lea meannudettiin oahpahuslága geassemánus 2014 čujuhan dasa ahte sámi oahppiid vuoigatvuohta oahpponeavvuide iežaset oahpahusgillii ii leat sihkkarastojuvvon lágas oktan dasa gulli láhkaásahusain.
Retten til læremidler på begge de norske målformene er sikret i opplæringsloven og retten presiseres og styrkes i forskrift til loven.Vuoigatvuohta oahpponeavvuide goappašiid dáru giellahámiin lea sihkkarastojuvvon oahpahuslágas ja vuoigatvuohta aiddostahttojuvvo ja nannejuvvo láhkaásahusas.
Sametinget har av den grunn bedt om en revidering av opplærings- og privatskoleloven for å styrke samiske elevers rett til opplæring i og på samisk og på grunnlag av samiske kulturverdier, herunder særskilt retten til samiske læremidler på alle fag i hele grunnopplæringa.Sámediggi lea dán sivas bivdán ahte oahpahus- ja priváhtaskuvlaláhka ođasmahttojuvvo nannen dihtii sámi oahppiid vuoigatvuođa oahpahussii sámegielas ja sámegillii ja sámi kulturárvvuid vuođul, dás maiddái erenoamážit vuoigatvuođa sámi oahpponeavvuide buot fágain olles vuođđooahpahusas.
(Sametinget 2014-1: 5;(Sametinget 2014-1: 5;
2014-2: 120.)2014-2: 120.)
2.6 Tilsyn med samiskopplæringa2.6 Sámegiela oahpahusa bearráigeahčču
Samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven har vært et prioritert område for tilsyn med grunnskolen og den videregående opplæringen siden 2009. I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet ble Utdanningsdirektoratet da gitt i oppdrag:Sámi oahppiid vuoigatvuođat oahpahuslága mielde lea leamaš vuoruhuvvon suorgi vuođđoskuvllaid ja joatkkaoahpahusa bearráigeahččamis 2009 rájes. Máhttodepartemeanta (2009: 31) barggahii dalle Oahpahusdirektoráhttii juolludanreivves:
”å gjennomføre tilsyn med fylkeskommunenes og kommunenes oppfølging av samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, herunder også tilgangen til læremidler”. (Kunnskapsdepartementet 2009: 31)”bearráigeahččat sihke mo fylkkagielddaid ja gielddaid čuovvulit sámi oahppiid vuoigatvuođaid oahpahuslága mielde, dan oktavuođas maiddái oahpponeavvuid fidnemis”.
I praksis er det Fylkesmannsembetet som har ansvar for å føre tilsyn med samiskopplæringa i sine respektive fylker.Geavadis lea fylkkamánneámmáhiin ovddasvástádus bearráigeahččat sámegiela oahpahusa iežaset fylkkain.
Tabell 2.21 viser at fylkesmannsembetene utførte 14 tilsyn med opplæringa i samiske språk i perioden 2012 til juni 2015. Disse tilsynene ble holdt i fylkene Oslo og Akershus, SørTrøndelag, Nordland og Finnmark.Tabell 2.21 čájeha ahte fylkkamánneámmáhat čađahedje 14 bearráigeahččama sámegiela oahpahusas áigodagas 2012:s gitta geassemánu 2015. Daid bearráigeahččamiid čađahedje fylkkain: Oslos ja Akershusas, Mátta-Trøndelágas, Nordlánddas ja Finnmárkkus.
13 tilsyn gjaldt grunnskolen og ett tilsyn en videregående skole.13 bearráigeahču dahkkojuvvojedje vuođđoskuvllain ja okta joatkkaskuvllas.
Avdelingene for barnehage og undervisning i Oslo og Akershus, samt de fem nordligste fylkene har blitt tilskrevet og bedt om opplysninger om tilsyn med samiskopplæringa.Artihkkalii lea diđoštallan sámegiela oahpahusa bearráigeahččamiid birra Oslo ja Akershusa ja viđa davimus fylkka fylkkamánniid mánáidgárde- ja oahpahusossodagain.
Rapporter fra tilsyn i de nordlige fylkene har blitt hentet fra Fylkesmennenes hjemmesider på internett der de er offentlig tilgjengelig, mens tilsynsrapportene fra Oslo og Akershus ble tilsendt fra Fylkesmannen i Oslo/Akershus.Bearráigeahččanraporttat davimus fylkkain leat vižžojuvvon Fylkkamánniid ruovttusiidduin interneahtas gos leat almmolaččat oaidnin láhkai. Oslo ja Akershus fylkkamánne lea sádden iežas fylkka bearráigeahččanraporttaid čállái.
En tilsynsrapport for tilsyn gjennomført i 2015 var ikke offentliggjort da artikkelen ble ferdigstilt.Okta bearráigeahččanraporta ii lean almmuhuvvon go artihkal gárvvistuvvui.
Dette gjelder Fylkesmannen i SørTrøndelags tilsynsrapport for samiskopplæringa i Namdalseid kommune 9. juni.Das lea sáhka Mátta-Trøndelága bearráigeahččanraporttas sámegiela oahpahusa bearráigeahččamis Namdalseid gielddas geassemánu 9. beaivvi.
2.6.1 Tilsynenes innhold2.6.1 Bearráigeahčuid sisdoallu
Det overordnede målet med tilsynsvirksomhet i forbindelse med samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, er å sikre at målgruppa får det tilbudet de har krav på.Bearráigeahččandoaimma bajimus mihttomearri go bearráigeahččá sámi mánáid vuoigatvuođaid oahpahuslága ektui, lea sihkkarastit ahte ulbmiljoavku oažžu fálaldaga maid sáhttá gáibidit.
Samiske elever skal gis mulighet til å oppnå kompetanse innen samisk språk.Sámi oahppiide galgá addit vejolašvuođa olahit gelbbolašvuođa sámegielas.
Tilsynet skal kontrollere om kommunen forholder seg til lovens krav, og eventuelt bidra til at tilstanden i kommunen blir i samsvar med kravene i regelverket.Bearráigeahččamis galgá dárkkistit čuovvugo gielda lága gáibádusaid, ja vejolaččat fuolahit ahte dilli gielddas soahpá njuolggadusaid gáibádusaiguin.
De lovkrav som kontrolleres i tilsynet er valgt på bakgrunn av hvilke bestemmelser som er mest sentrale for at samiske elever skal få det tilbudet om opplæring i og på samisk som kommunene er pålagt å tilby.Láhkagáibádusat mat dárkkistuvvojit bearráigeahčus, leat válljejuvvon dan ektui makkár mearrádusat leat guovddášlepmosat vai sámi oahppit ožžot dan oahpahusfálaldaga sámegillii ja sámegielas maid gielddat leat geatnegahtton addit.
Valg av lovkrav som skal kontrolleres i tilsynet ble gjort etter erfaringer fra piloteringen i Nordland høsten 2009. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-3: 3)Láhkagáibádusat maid galgá bearráigeahččat bearráigeahčuin, leat válljejuvvon vásáhusaid vuođul maid oaččui álggahanprošeavttas Nordlánddas čakčat 2009. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-3: 3)
Tilsynsrapportene inneholder et kapittel der en redegjør for hva som undersøkelses.Bearráigeahččanraporttain lea kapihtal mas čilge maid guorahallá.
Nedenfor oppsummeres hovedtrekkene fra tilsyn i Rana kommunen i Nordland da dette gir et bilde av hva som har blitt undersøkt i alle kommunene.Vulobealde lea čoahkkáigeassu váldosárggastagain bearráigeahčus Rana gielddas Nordlánddas dannego addá buori áddejumi das mii guorahallojuvvo buot gielddain.
(Fylkesmannen i Nordland 2014-1).(Nordlándda fylkkamánne 2014-1).
I tillegg benyttes tilsynsrapporten fra Kautokeino (Fylkesmannen i Finnmark 2015) for å vise hva som har blitt undersøkt innenfor forvaltningsområdet.Dasa lassin geavahuvvo bearráigeahččanraporta Guovdageainnu suohkanis (Finnmárkku fylkkamánne 2015) čájehit maid guorahallá Hálddašanguovllu siskkobealde.
Det er spesielt fire forhold som har blitt undersøkt ved tilsynene.Leat erenoamážit bearráigeahččan njeallje ášši.
1. Forsvarlig system – opplæringsloven § 13-10 annet ledd1. Dohkálaš vuogádat – oahpahuslága § 13-10 nubbi lađas
Kommunen har etter opplæringsloven § 13-10 annet ledd et overordnet ansvar for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven beskriver.Gielddain lea oahpahuslága § 13-10 nuppi lađđasa mielde bajimus ovddasvástádus das ahte skuvlajođiheaddjit juohke áidna skuvllas ollašuhttet lága gáibádusaid ja geatnegasvuođaid, ja ahte sii fállet daid bálvalusaid ja doaimmaid mat lágas čilgejuvvojit.
For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må skoleeier kunne dokumentere:Ollašuhttin dihte gáibádusaid dohkálaš vuogádaga birra galgá skuvlaeaiggát máhttit dokumenteret:
At det foreligger rutiner som sikrer at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante. Ahte leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte buohkat organisašuvnnas geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain
At det foreligger rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder opplæring i samisk. Ahte leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte gielda oažžu doarvái dieđu das mii duođaid dáhpáhuvvá sámegiela oahpahusas
At det foreligger rutiner for at denne informasjonen blir vurdert i forhold til lovkravene. Ahte leat rutiinnat mo dát dieđut árvvoštallojuvvojit láhkagáibádusaid ektui
At det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene. Ahte leat rutiinnat mo álggaha dárbbašlaš doaibmabijuid jos boahtá ovdan ahte geavat ii soaba láhkagáibádusaiguin
2. Samisk opplæring i grunnskolen – opplæringsloven § 6-22. Sámegieloahpahus vuođđoskuvllas – oahpahuslága § 6-2
De fire kommunene der tilsyn ble utført i Nordland fylke, befinner seg utenfor Forvaltningsområdet.Dan njealji gielddas Nordlánddas gos bearráigeahčču čađahuvvui, leat Hálddašanguovllu olggobealde.
De regnes ikke som samisk distrikt i henhold til utdanningsloven og derfor har utgangspunktet for fylkesmannens vurderinger vært avgrenset til lovbestemmelsene i opplæringsloven § 6-2 som angår rettigheter utenfor samiske distrikt.Dat eai adnojuvvo Sámi guovlun oahpahuslágas ja danne leat ráddjehusat oahpahuslága § 6-2 láhkamearrádusain mat gusto vuoigatvuođaide Sámi guovllu olggobealde, leamaš Fylkkamánne árvvoštallamiid vuolggasadji.
Utenfor samiske distrikt har alle samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.Sámi guovllu olggobealde lea buot vuođđoskuvlaahkásaš sápmelaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Dette betyr at disse kommunene plikter å gi samer i grunnskolealder opplæring i samisk uavhengig av gruppestørrelse.Dát mearkkaša ahte gielddain lea geatnegasvuohta addit oahpahusa sámegielas almmá beroškeahttá joavkku sturrodagas.
Skoleeier må ha et system som sikrer at opplæringa i samisk er i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, jf. opplæringsloven § 6-4 og forskrift til opplæringsloven §§ 11 og 1-11. Samiskopplæringa må følge den til enhver tid fastsatte fag- og timefordelingen, jf. opplæringsloven § 2-2. Fag- og timefordelinga i grunnskolen er en del av den pliktige opplæringa og kan ikke fravikes, jf. opplæringsloven §§ 2-1 og 2-3.Skuvlaeaiggádis galgá leat vuogádat mii sihkkarastá ahte oahpahus sámegielas soahpá Oahppoplánabuktosiin Máhttoloktemiin – Sápmi vrd. oahpahuslága 6-4 ja oahpahuslága láhkaásahusa §§ 1-1 ja 1-11. Sámegiela oahpahusa galgá álo čuovvut mearriduvvon fága- ja diibmojuohkima vrd. oahpahuslága § 2-2. Vuođđoskuvlla fága- ja diibmojuohkin lea oassin geatnegahtton oahpahusa ja das ii sáhte spiehkastit vrd. oahpahuslága §§ 2-1 ja 2-3.
Fylkesmannen i Finnmark har holdt to tilsyn med samiskopplæringa i kommuner som ligger i Forvaltningsområdet for samisk språk og regnes som samisk distrikt.Finnmárkku fylkkamánne lea bearráigeahččan guokte gieldda mat leat Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja adnojuvvo Sámi guovlun.
Dette gjelder Kautokeino og Porsanger (Fylkesmannen i Finnmark 2014;Das lea sáhka Guovdageainnus ja Porsáŋggus. (Finnmárkku fylkkamánne 2014;
I disse kommunene har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk etter opplæringsloven § 6-2. I tillegg2015.) Daid gielddain lea buot vuođđoskuvlaahkásaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii oahpahuslága § 6-2 mielde.
har Kautokeino kommune med hjemmel i loven vedtatt at alle i elever i grunnskolealder skal ha opplæring i samisk.Dasa lassin lea Guovdageainnus suohkan geavahan lága vejolašvuođa ja mearridan ahte buot vuođđoskuvlaahkásaš oahppit galget oažžut oahpahusa sámegielas.
3. Nødvendig utstyr, inventar og læremiddel – opplæringsloven § 9-33. Dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut – Oahpahuslága § 9-3
Etter opplæringsloven § 9-3 plikter skoleeier å sørge for at skolene har tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.Oahpahuslága § 9-3 mielde lea skuvlaeaiggát geatnegahtton fuolahit ahte skuvllas lea dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut.
Videre gjelder et krav om at læremidlene skal være egnet til å benyttes i undervisninga. I forbindelse med samisk opplæring innebærer det blant annet en plikt til å ha læremidler i tråd med gjeldende læreplanverk og utstyr som muliggjør undervisning/fjernundervisning.Sámegiela oahpahusa oktavuođas dat mearkkaša ahte lea geatnegasvuohta háhkat oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon doaibmi oahppoplánabuktosii ja reaiddut mat dahket oahpahusa/gáiddusoahpahusa vejolažžan.
4. Alternative opplæringsformer i samisk – forskrift til opplæringsloven § 7-14. Sámegiela oahpahusa molssaevttolaš oahpahanvuogit - – oahpahuslága § 7-1 ásahus
Dersom skolen ikke har egnet undervisningspersonale, har elever med rett til opplæring i samisk krav på å få slik opplæring i alternative former.Jos skuvllas eai leat heivvolaš oahpahusbargit, de lea oahppiin geain lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas, vuoigatvuohta oažžut dákkár oahpahusa molssaevttolaš vugiid mielde.
Slik opplæring kan blant annet være fjernundervisning, intensivundervisning og spesielle leirskoleopphold.Dákkár oahpahus sáhttá leat gáiddusoahpahus, intensiivaoahpahus dahje erenoamáš leairaskuvlaorrumat.
Dersom fjernundervisning benyttes kreves det at skoleeier har systemer som ivaretar den enkelte elevs rettigheter.Jos gáiddusoahpahus lágiduvvo, de gáibiduvvo ahte skuvlaeaiggádis leat vuogádagat mat vuhtiiváldet ovttaskas oahppi vuoigatvuođaid.
Skoleeier har ansvar for at opplæring er i henhold til regelverket, også når elevene får opplæring som fjernundervisning.Skuvlaeaiggádis lea ovddasvástádus das ahte oahpahus lágiduvvo njuolggadusaid mielde, maiddái dalle go oahppit ožžot oahpahusa gáiddusoahpahusa bokte.
Det er videre viktig at skoleeier har rutiner for å bistå elevene ved fjernundervisning, ikke minst teknisk sett.Lea maiddái dehálaš ahte skuvlaeaiggádis leat rutiinnat mo dat galgá fuolahit oahppiin gáiddusoahpahusa áiggis, ii unnimusat teknihkalaččat.
2.6.2 Tilsyn i Oslo og Akershus2.6.2 Bearráigeahčut Oslos ja Akershusas
Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte fem tilsyn med samiskopplæringa i 2012. Tilsyn ble gjennomført i Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo og Ås kommune (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-1;Oslo ja Akershus fylkkamánne lea čađahan vihtta bearráigeahču sámegiela oahpahusas 2012. Dat bearráigeahčai gielddaid: Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo ja Ås (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-1;
2012-2;2012-2;
2012-3;2012-3;
2012-4;2012-4;
2012-5).2012-5).
Alle de fem tilsynene ble avsluttet med pålegg om retting.Buot vihtta bearráigeahču loahpahuvvojedje dainna ahte gohčui gielddaid njulget dili.
Tilsynsrapportene er oppsummert i et skriv fra Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet (Udir 2013-4: 19-20).Bearráigeahččanraporttain lea čoahkkáigeassu čállosis Oahpahusdirektoráhtas Máhttodepartementii (Udir 2013-4: 19-20).
Det er også avdekket en del lovbrudd i tilknytning til kontrollområdene som omhandler:Lea maid fuopmášan muhtin láhkarihkkumiid mat leat čatnasan daid bearráigeahččansurggiide:
kravet om å utarbeide skriftlige rutiner som sikrer at alle som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante krav om at det foreligger dokumentasjon på at det er innhentet foreldresamtykke ved fritak fra andre fag for elever på barnetrinnet at kommunen må sørge for at elever som har rett til opplæring i og på samisk får velge mellom språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. gáibádussii ráhkadahttit čálalaš rutiinnaid mat sihkkarastet ahte buohkat geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain  gáibádussii ahte leat dokumentašuvdna mii čájeha ahte leat ožžon lobi mánáidceahki oahppiid váhnemiin geahpidit eará fágaid oahpahusa dasa ahte gielda ferte fuolahit ahte oahppiin geain lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii sáhttá válljet gielaid davvisámegiela, máttasámegiela ja julevsámegiela gaskka
Direktoratet drar ikke noen generelle konklusjoner om tilstanden for samisk opplæringa på grunnlag av vurderingene fra Oslo og Akershus fordi kun ett fylkesmannsembete hadde ført tilsyn i 2012. Direktoratet skriver avslutningsvis at: «…Direktoráhtta ii čále mangelágan oppalaš bohtosiid sámegiela oahpahusa dilis daid árvvoštallamiid vuođul Oslos ja Akershusas dannego dušše okta fylkkamánneámmát lei bearráigeahččan sámegiela oahpahusa 2012. Loahpas direktoráhtta čállá ahte: “...
av påleggene som er gitt fremkommer det at skoleeierne i større grad må sørge for at det foreligger tilstrekkelig utstyr og undervisningsmateriale slik at elevene som har krav på samisk opplæring får dette i den utstrekning de har krav på.addojuvvon njulgengohččumiin boahtá ovdan ahte skuvlaeaiggádat buorebut fertet fuolahit ahte lea dárbbašlaš reaiddut ja oahpponeavvut nu ahte oahppit, geain lea vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa, ožžot dákkár oahpahusa dán meari mielde maid galget oažžut.
» (Udir 2013: 25.)” (Udir 2013: 25.)
2.6.3 Tilsyn i Nordland2.6.3 Bearráigeahčut Nordlánddas
Det er utført fire tilsyn med samisk opplæringa i Nordland fylke.Leat čađahuvvon njeallje bearráigeahču sámegiela oahpahusas Nordlándda fylkkas.
Alle tilsyn startet i 2013 og ble avsluttet i 2014.Tilsyn er utført i Rana, Narvik, Evenes og Saltdal kommune (Fylkesmannen i Nordland 2014-1;Visot bearráigeahčut álggahuvvojedje 2013 ja loahpahuvvojedje 2014. Lea bearráigeahččan gielddaid: Rana, Narviika, Evenášši ja Saltdal. (Nordlándda fylkkamánne 2014-1;
2014-2;2014-2;
2014-3;2014-3;
2014-4).2014-4).
Resultat av tilsyn i NordlandNordland bearráigeahčuid bohtosat
Fylkesmannen avdekket lovbrudd i forbindelse med samiskopplæringa i alle de fire kommunene de førte tilsyn med. Færrest lovbrudd ble avdekket i Evenes kommune som ikke sikret samiske elevers rettigheter til forskriftsmessig fag- og timefordeling og minste årstimetall.Fylkkamánne fuopmášii láhkarihkkumiid sámegiela oahpahusas buot njealji gielddas maid bearráigeahččai. Unnimus láhkarihkkumat ledje Evenáššis mii ii sihkkarastán sámi oahppiid vuoigatvuođa oažžut njuolggadusas mearriduvvon fága- ja diibmojuogu, iige unnimus jahkediibmologu.
De andre kommunene hadde ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til opplæring i samisk ivaretas.Eará gielddain ii lean dohkálaš vuogádat fuopmášit, árvvoštallat ja čuovvolahttit ahte vuhtiiváldá oahpahuslága gáibádusaid sámegiela oahpahusas.
Narvik kommune sikret heller ikke samiske elevers rettigheter til forskriftsmessig fag- og timefordeling og minste årstimetall.Narviikka gielda iige sihkkarastán sámi oahppiid vuoigatvuođa oažžut njuolggadusas mearriduvvon fága- ja diibmojuogu, iige unnimus jahkediibmologu.
Skoleeier hadde ikke en skriftlig avtale med fjernundervisningstilbyder som avklarte ansvaret for læreplankrav, vurdering, lærerkompetanse, organisering av opplæringa og rapportering til skoleeier.Skuvlaeaiggádis ii lean čálalaš soahpamuš gáiddusoahpahusfáluheaddjiin mas čilgejuvvui ovddasvástádus oahppoplánagáibádusain, árvvoštallamis, oahpaheaddjigelbbolašvuođas, oahpahusa organiseremis ja raporteremis skuvlaeaiggádii.
Saltdal kommune oppfylte ikke opplæringsloven § 6-2 i henhold til informasjon om retten til å velge språkform: nord-, lule- eller sørsamisk, og retten til opplæring i samisk ble ikke innfridd med det omfang lov og forskrift foreskriver.Saltdal gielda ii deavdán oahpahuslága § 6-2 dannego ii juohkán dieđu das ahte lea vuoigatvuohta válljet sámegielain: davvi-, julev- ja máttasámegielas. Vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ii ollašuvvan dan meari mielde maid lágas ja njuolggadusas gáibiduvvo.
Kommunene ble pålagt å rette opp en rekke feil og mangler innen en tidsfrist.Gielddaide bođii gáibádus njulget máŋggaid meattáhusaid ja váilevašvuođaid áigemeari siskkobealde.
Kravet var at de skal etablere og implementere et skriftlig, forsvarlig system som er egnet til å vurdere om krav i opplæringsloven med forskrift er oppfylt, og må i denne forbindelse se til at:Gáibádus lei ahte galgá ásahit ja doibmiibidjat čálalaš, dohkálaš vuogádaga mii lea heivvolaš árvvoštallat ahte gáibádusat oahpahuslágas oktan láhkaásahusain leat ollašuvvan, ja galgá dan oktavuođas fuolahit ahte:
Det foreligger rutiner som sikrer at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante. leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte buohkat organisašuvnnas geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain
Det foreligger rutiner som sikrer at skoleeier får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder opplæring i samisk. leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte skuvlaeaiggát oažžu doarvái dieđu das mii duođaid dáhpáhuvvá sámegiela oahpahusas
Det foreligger rutiner for at informasjonsutvekslinga blir vurdert i henhold til lovkravene. leat rutiinnat mo diehtolonuhallan árvvoštallojuvvo láhkagáibádusaid ektui
Det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene. leat rutiinnat mo álggaha dárbbašlaš doaibmabijuid jos boahtá ovdan ahte geavat ii soaba láhkagáibádusaiguin
Kommunene må også sikre at retten til samisk opplæring i grunnskolen innfris, og må i denne forbindelse se til at:Gielddat galget maid sihkkarastit ahte vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa vuođđoskuvllas duohtandahkkojuvvo, ja galget dan oktavuođas:
Det etableres rutiner som sikrer at årlige rundskriv om fag- og timefordeling gjøres kjent og etterleves. ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte jahkásaš diehtojuohkinreive fága- ja diibmojuohkima birra dahkkojuvvo dovddusin ja čuvvojuvvo
Det etableres rutiner som sikrer at samiske elever får minste årstimetall, samt utarbeide og implementere en rutine for kontroll med dette. ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte sámi oahppit ožžot unnimus jahkediibmomeari, ja ráhkada ja doibmiibidjá rutiinna mii bearráigeahččá dan
Det etableres rutiner som sikrer at innholdet i opplæringa til enhver tid er i samsvar med gjeldende læreplanverk. ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte oahpahusa sisdoallu álo soahpá doaibmi oahppoplánabuktosiin
Det etableres rutiner som sikrer foreldre og/eller elever rett til å velge språkform for opplæring i samisk (nord-, lule- eller sørsamisk). ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte váhnemat ja/dahje oahppit sáhttet válljet oahpahusa gielain (davvi-, julev- ja máttasámegielas).
I tillegg skal kommunene sikre at retten til alternative opplæringsformer i samisk blir ivaretatt, og må i denne forbindelse se til at det etableres rutiner for å sikre foreldremedvirkning når alternative opplæringstilbud skal utarbeides.Dasa lassin galget gielddat sihkkarastit ahte vuhtiiváldá vuoigatvuođa oažžut molssaevttolaš oahpahusvugiid, ja fertejit dan oktavuođas ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet váhnemiid mielváikkuheami go ráhkada molssaevttolaš oahpahusfálaldagaid.
2.6.4 Tilsyn i Finnmark2.6.4 Bearráigeahčut Finnmárkkus
Det er utført fire tilsyn med samisk opplæringa i Finnmark fylke: Grunnskolene i Alta, Alta Videregående skole, Lakselv skole i Porsanger kommune og Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole (Fylkesmannen i Finnmark 2013-1;Leat čađahuvvon njeallje bearráigeahču sámegiela oahpahusas Finnmárkku fylkkas: Álttá vuođđoskuvllain, Álttá joatkkaskuvllas, Leavnnja skuvllas Porsáŋggu gielddas, Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvllas. (Finnmárkku fylkkamánne 2013-1;
2013-2;2013-2;
2014;2014;
2015).2015).
Tilsynene i Finnmark følger samme mal som tilsynene lenger sør, men de skiller seg ut fra tilsynene i Oslo/Akershus og Nordland ved at det ikke er avdekket noen lovbrudd.Bearráigeahččamat Finnmárkkus čuvvot seammá málle go bearráigeahččamat máddeleappos, muhto spiehkastit bearráigeahččamiin Oslos/Akershusas ja Nordlánddas go ii leat fuopmášan ovttage láhkarihkkuma.
Grunnskolene i Alta kommuneÁlttá gieldda vuođđoskuvllat
Fylkesmannen vurdering av forholdene ved Alta kommunes grunnskoler er udelt positive.Fylkkamánne árvvoštallamat dilis Álttá gieldda vuođđoskuvllain leat oppalaččat positiivvat.
Fylkesmannen konkluderer med at «Alta kommune har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til samisk opplæring ivaretas».Fylkkamánne loahppabohtosis daddjojuvvo ahte: “Álttá gielddas lea dohkálaš vuogádat árvvoštallat ja čuovvulit ahte oahpahuslága gáibádusat sámegiela oahpahussii vuhtiiváldojuvvojit.
Det ble ikke avdekket noen lovbrudd og heller ikke gitt noen pålegg.” Ii leat fuopmášahttán láhkarihkkomiid, iige leat gohččon gieldda njulget maidege.
Fylkesmannen konkluderer med at Alta kommune har gode rutiner i forhold til struktur og prosess i sitt kvalitetsvurderingssystem.Joatkagis Fylkkamánne konkludere ahte Álttá gielddas leat buorit rutiinnat struktuvrra ja proseassa hárrái iežas kvalitehtaárvvoštallanvuogádagas.
Strukturkvalitet kjennetegnes av motiverte og kvalifiserte lærere med kompetanse i samisk.Struktuvrakvalitehta mihtilmas áššit leat movttiidahtton ja gelbbolaš oahpaheaddjit geain lea gelbbolašvuohta sámegielas.
Kommunen har stedlig opplæring på skolene.Gielddas lea báikkálaš oahpahus sámegielas buot skuvllain.
Dette gjelder elever i grunnskolen i Alta som ønsker opplæring i samisk.Das lea sáhka oahppiin Álttá vuođđoskuvllain geat háliidit oahpahusa sámegielas.
Kommunen sier videre at de har hatt forespørsler om alternativ opplæring og at de har gitt et tilbud i form av lyd og bilde.Gielddas lea muitalan ahte sidjiide leat boahtán gažaldagat molssaevttolaš oahpahusa birra ja dan lea fállan jiena ja gova bokte.
Fylkesmannen ser at kommunen har et system for hvordan de tilrettelegger for alternative opplæringsformer og at de har ulike løsninger som sørger for at den enkelte elev får et tilbud om en alternativ opplæringsform.Fylkkamánne oaidná ahte gielddas lea vuogádat mainna lágida molssaevttolaš oahpahusvugiid ja dain lea iešguđetlágan čovdosat mat fuolahit ahte ovttaskas oahppit ožžot molssaevttolaš oahpahusfálaldaga.
Andre forhold som fører til en positiv vurdering er at kommunen har informasjonsrutiner for å informere om rett til opplæring i samisk for foresatte/elever.Eará áššit mat leat mielddisbuktán positiiva árvvoštallama lea ahte gielddas leat diehtojuohkinrutiinnat mainna juohká dieđu sámegiela oahpahusa vuoigatvuođas fuolaheaddjiide ja oahppiide.
Kommunen har et informasjonsbrev som deles ut til foresatte foran hvert skoleår.Gielddas lea diehtojuohkinreive mii juhkkojuvvo fuolaheaddjiide juohke jagi ovdalgo skuvla álgá.
Et annet eksempel er at Alta kommune gir opplæring i og på samisk til elever ved Komsa skole.Eará ovdamearka lea ahte Álttá gielda fállá oahpahusa sámegillii oahppiide Gorravári skuvllas.
Dette er vedtatt av kommunestyret i Alta kommune.Dan lea Álttá gielddastivra mearridan.
Et tredje eksempel er at det er opprettet et nettverk for alle samisklærere i kommunen.Goalmmát ovdamearka lea ahte lea ásahan fierpmádaga buot sámegieloahpaheaddjiide gielddas.
Lærerne treffes innenfor ordinær arbeidstid og har avsatt ressurs til å gjennomføre faste, månedlige møter.Oahpaheaddjit deaivvadit dábálaš bargoáiggis, ja daidda lea várrejuvvon resursa čađahit fásta, mánnosaš čoahkkimiid.
Nettverket har utarbeidet et planverk som skolene skal bruke i samiskopplæringa.Fierpmádat lea ráhkadan plánabuktosa maid skuvllat geavahit sámegiela oahpahusas.
Dette er, ifølge Fylkesmannens tilsynsrapport, et flott og viktig arbeid som skoleeier har satt av ressurser til.Dát lea, Fylkkamánne bearráigeahččanraportta mielde, buorre ja dehálaš bargu masa skuvlaeaiggát leat várren resurssaid.
Lakselv skole – Porsanger kommuneLeavnnja skuvla – Porsáŋggu gielddas
Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med samiskopplæringa ved Lakselv skole i Porsanger kommune.Fylkkamánne lea bearráigeahččan sámegiela oahpahusa Leavnnja skuvllas Porsáŋggu gielddas.
Kommunen ligger i Forvaltningsområdet og regnes som samisk distrikt i henhold til opplæringsloven.Gielda lea Hálddašanguovllus ja adnojuvvo Sámi guovlun oahpahusa lága mielde.
Grunnskolene i kommunen er derfor pliktige til å tilby opplæring i og på samisk (Opplæringsloven § 6-2).Danne leat gieldda vuođđoskuvllat geatnegahtton fállat oahpahusa sámegillii ja sámegielas (oahpahuslága § 6-2).
Vurderingene i tilsynsrapporten oppgis å være gjort utfra de minstekrav som er satt for kommuner med elever i samiske distrikt.Bearráigeahččanraporttas čilgejuvvo ahte árvvoštallamat leat dahkkon unnimusgáibádusaid ektui mat leat biddjon Hálddašanguovllu gielddaide.
1. Læreplanen i samisk må følges, 2. Fag og timefordelingsplanen er bindende.1. Galgá čuovvut Sámi oahppoplána. 2. Fága- ja diibmojuohkinplána lea čatnašuvvi.
3. Skolen tilbyr samisk som første eller andrespråk.3. Skuvla fállá sámegiela vuosttasgiellan ja nubbingiellan.
Vurderingene i tilsynsrapporten er udelt positive.Bearráigeahččanraportta árvvoštallamat leat aivve positiiva.
“Dokumentasjonen viser at det gis tilbud om opplæring i og/eller på samisk på alle trinn og skolen har rutiner for overganger mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet som sikre elever sin rett til språkvalg og språkalternativ.“Dokumentašuvdna čájeha ahte fállá oahpahusa sámegielas ja sámegillii buot cehkiin, ja skuvllas leat rutiinnat mo sihkkarastit oahppiid vuoigatvuođaid giellaválljemiidda ja giellamolssaeavttuide go sirdašuvvet mánáidceahkis nuoraidceahkkái.
Dette vurderer Fylkesmannen som at Lakselv skole tilbyr samisk som første eller andre språk til elevene på skolen.Dán Fylkkamánne árvvoštallá duođaštussan dasa ahte Leavnnja skuvla fállá sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan oahppiide skuvllas.
Skolen viser i sin dokumentasjon eksempler på halvårsplaner og årsplaner hvor kompetansemål fra samisk læreplan er førende og legges til grunn i fagene.Skuvla čájeha iežas dokumentašuvnnas jahkebealleplánaid ja jahkeplánaid mas sámi oahppoplána lea mearrideaddjin ja fágaide vuođđun.
Innsendt dokumentasjon viser at skolen bruker godkjente læreverk og/eller andre læremidler etter Kunnskapsløftet Samisk.Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha ahte skuvla geavaha dohkkehuvvon oahpponeavvuid ja/dahje eará oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon Máhttolokten Sápmái.
Elevene får opplæring i og/eller på samisk etter samisk læreplan og vurderes etter kompetansemål i det enkelte fag.Oahppit ožžot oahpahusa sámegielas ja/dahje sámegielas Sámi oahppoplána mielde ja árvvoštallojuvvojit gealbomihttomeriid hárrái ovttaskas fágain.
Elevene er delt i egne samiske klasser på barne- og ungdomstrinnet og følger gjeldende fag og timefordelingsplan.Oahppit leat juhkkojuvvon sierra sámegielat luohkáide sihke mánáid- ja nuoraidceahkis ja čuvvot doaibmi fága- ja diibmojuohkinplána.
Det er et krav at lærere som underviser skal ha relevant og godkjent kompetanse.Gáibiduvvo ahte oahpaheaddjiin geat oahpahit, galgá leat áššáigullevaš ja dohkkehuvvon gelbbolašvuohta.
Den innsendte dokumentasjon viser at lærerne på Lakselv skole har dette og på bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Porsanger kommune sikrer at lovkravet blir oppfylt.Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha Leavnnja skuvlla oahpaheaddjiin leat dan, ja dan vuođul Fylkkamánne árvvoštallá ahte Porsáŋggu gielda ollašuhttá láhkagáibádusa.
Skolen har tilgjengelig og godkjent læremateriell/læremidler og oppfyller Opplæringsloven § 9-3 om “Utstyr” som lyder: “Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel”Skuvllas leat geavahan láhkai dohkálaš oahppomateriála/oahpponeavvut, ja ollašuhttá oahpahuslága § 9-3 mas daddjo: “Skuvllas galget leat dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut”.
Fylkesmannen viser til Opplæringsloven § 13-10 om system.Fylkkamánne čujuha oahpahuslága § 13-10:i vuogádaga birra.
Porsanger kommune skal ha et system som er egnet til å vurdere om kravene i lov og forskrift blir oppfylt.Porsáŋggu gielddas galgá leat vuogádat man mielde heive árvvoštallat ollašuvvet go oahpahuslága ja láhkaásahusaid gáibádusat.
Systemkravet innebærer krav til rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom skoleeier og skoler i organisasjonen.Vuogádatgáibádus mielddisbuktá gáibádusa ahte leat gulahallan- ja ovttasbargorutiinnat skuvlaeaiggáda ja skuvllaid gaskkas organisašuvnnas.
Med rutiner menes det her hva som skal utføres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje.Rutiinnat mearkkašit dás mii galgá dahkkojuvvot, gii galgá dahkat dan, mo dan galgá dahkat ja goas galgá dahkkojuvvot.
Med bakgrunn i dokumentasjon fra kommunen mener Fylkesmannen at Porsanger kommune har et forsvarlig system som er robust nok til å avdekke lovbrudd.Dokumentašuvnna vuođul Fylkkamánne oaivvilda ahte Porsáŋggu gielddas lea dohkálaš vuogádat mii lea doarvái nanus fuopmášit láhkarihkkumiid.
Fylkesmannen mener at Porsanger kommune og Lakselv skole har sannsynliggjort at de legger til rette for at elever får samisk opplæring og at det ikke er avdekket noe som skulle tilsi at det foreligger et lovbrudd.Fylkkamánne oaivvilda ahte Porsáŋggu gielda ja Leavnnja skuvla lea jáhkehahtti vuogi mielde čájehan ahte láhčet dili nu ahte oahppit ožžot sámi oahpahusa, iige leat boahtán ovdan mihkkege mii čujuhivčče dasa ahte láhkarihkkun lea dáhpáhuvvan.
Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskoleGuovdageainnu mánáidskuvla ja Guovdageainnu nuoraidskuvla
Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med samiskopplæringa ved Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole i Kautokeino kommune i 2015. Kommunen ligger i Forvaltningsområdet og regnes som samisk distrikt i henhold til opplæringsloven.Fylkkamánne lea bearráigeahččan sámegiela oahpahusa Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvlla Guovdageainnu suohkanis 2015. Suohkan lea Hálddašanguovllus ja adnojuvvo Sámi guovlun oahpahuslágas.
Grunnskolene I kommunen er derfor pliktige til å tilby opplæring både i og på samisk (Opplæringsloven § 6-2).Danne suohkana vuođđoskuvllat leat geatnegahtton fállat oahpahusa sihke sámegielas ja sámegillii (oahpahuslága § 6-2).
Vurderingene i tilsynsrapporten for tilsynet i Kautokeino er udelt positive.Bearráigeahččanraportta árvvoštallamat leat aivve positiivvat.
Dokumentasjonen viser at det gis tilbud om opplæring i og på samisk, og opplæring i og på norsk på alle trinn i grunnskolen.Dokumentašuvdna čájeha ahte fállá oahpahusa sámegielas ja sámegillii, ja oahpahusa dárogillii ja dárogielas juohke ceahkis vuođđoskuvllas.
Skolene har rutiner for overganger mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet for å sikre elevene sin rett til språkvalg og språkalternativ.Skuvllain leat rutiinnat mo sihkkarastit oahppiid vuoigatvuođaid giellaválljemiidda ja giellamolssaeavttuide go sirdašuvvet mánáidceahkis nuoraidceahkkái.
Skolene viser i sin dokumentasjon eksempler på halvårsplaner og årsplaner hvor kompetansemål fra samisk læreplan er førende og legges til grunn i fagene.Skuvllat čájehit iežaset dokumentašuvnnas jahkebealleplánáid ja jahkeplánaid mas sámi oahppoplána gealbomihttomearri lea mearrideaddjin ja fágaide vuođđun.
Dette gjelder både for samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.Dát gusto sihke Sámegillii vuosttasgiellan ja Sámegillii nubbingiellan.
Begge skolene har sendt dokumentasjon på lokale læreplaner i samisk som førstespråk.Goappašat skuvllat leat sádden dokumentašuvdnan báikkálaš oahppoplánaid Sámegielas vuosttasgiellan.
Innsendt dokumentasjon viser også at skolen bruker godkjente læreverk og/eller andre læremidler etter Kunnskapsløftet Samisk.Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha maid ahte skuvllat geavahit dohkkehuvvon oahppogirjjiid ja/dahje eará oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon Máhttolokten Sápmái.
Elevene får opplæring i og /eller på samisk etter samisk læreplan og vurderes etter kompetansemål i det enkelte fag.Oahppit ožžot oahpahusa sámegielas ja/dahje sámegielas Sámi oahppoplána mielde ja árvvoštallojuvvojit gealbomihttomeriid hárrái ovttaskas fágain.
Fylkesmannen vurderer det derfor slik at elevene følger læreplanen i samisk på skolene i Kautokeino kommunen.Danin Fylkkamánne árvvoštallat ahte oahppit čuvvot Sámi oahppoplána skuvllain Guovdageainnu suohkanis.
Fylkesmannen mener å ha nok dokumentasjon som viser at skolene følger gjeldende fag og timefordelingsplan.Fylkkamánne oaivvilda alddis leat doarvái dokumentašuvnna mii čájeha ahte skuvllat čuvvot doaibmi fága- ja diibmojuohkinplána.
Dokumentasjon viser at lærerne på Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole har nødvendig kompetanse og på bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Kautokeino kommune sikrer at lovkravet blir oppfylt.Dokumentašuvdna čájeha ahte oahpaheaddjiin Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvllas lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta ja dan vuođul árvvoštallá Fylkkamánne ahte Guovdageainnu suohkan sihkkarastá ahte láhkagáibádus ollašuvvá.
Skolen har tilgjengelig og godkjente læremateriell/læremidler.Skuvllas leat geavahan láhkai dohkálaš ja dohkkehuvvon oahppomateriála/oahpponeavvut.
Fylkesmannen vurderer også situasjon i Kautokeino kommune i forhold til krav om system i opplæringsloven § 13-10. Systemkravet innebærer krav til rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom skoleeier og skoler i organisasjonen.Fylkkamánne árvvoštallá maid dili Guovdageainnu suohkanis vuogádatgáibádusa ektui oahpahuslága § 13-10. Vuogádatgáibádus mielddisbuktá gáibádusa ahte leat gulahallan- ja ovttasbargorutiinnat skuvlaeaiggáda ja skuvllaid gaskkas organisašuvnnas.
Med rutiner menes det her hva som skal utføres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje.Rutiinnat mearkkašit dás mii galgá dahkkojuvvot, gii galgá dahkat dan, mo dan galgá dahkat ja goas galgá dahkkojuvvot.
Med bakgrunn i dokumentasjon fra kommunen mener Fylkesmannen at Kautokeino kommune har et forsvarlig system som er robust nok til å avdekke lovbrudd.Dokumentašuvnna vuođul Fylkkamánne oaivvilda ahte Guovdageainnu suohkanis lea dohkálaš vuogádat mii lea doarvái nanus fuopmášit láhkarihkkumiid.
Alta videregående skoleÁlttá joatkkaskuvla
Det er i perioden fra 2012 til juni 2015 ført tilsyn med samiskopplæringa ved en videregående skole i Norge.Áigodagas 2012 gitta geassemánu 2015 lea čađahuvvon bearráigeahčču sámegiela oahpahusas ovtta joatkkaskuvllas Norggas.
Dette gjelder Alta videregående skole som er eid av Finnmark fylkeskommune.Lea dahkkon Álttá joatkkaskuvllas maid Finnmárkku fylkkagielda eaiggáda.
Tilsynet ble gjennomført med dokumentkontroll og intervjuer med nøkkelpersoner og elever.Bearráigeahččamis dárkkistii dokumeanttaid ja jearahalai čoavddaolbmuid ja oahppiid.
Lovgrunnlaget for tilsynet skiller seg litt ut fra de andre tilsynene fordi en vurderer opplæringsloven § 6-3 som sier at: Samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk.Dán bearráigeahččama láhkavuođđu lea earáláhkai go eará bearráigeahččamiin dannego das árvvoštallá oahpahusa oahpahuslága § 6-3 ektui mas daddjo ahte: “Sápmelaččain joatkkaskuvllain lea riekti oažžut oahpahusa sámegielas.
Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid molssaevttolaš oahpahusvugiide go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin.
Fylkesmannens vurdering viser at Alta Videregående skole oppfyller denne lovparagrafen for samiske elever og har gode rutiner for å gjennomføre opplæring i samisk.” Fylkkamánne árvvoštallan čájeha ahte Álttá joatkkaskuvla ollašuhttá dán láhkaparagráfa sámi oahppiid oahpahusas ja skuvllas leat buorit rutiinnat čađahit oahpahusa sámegielas.
2.7 Utfordringer og anbefalinger2.7 Hástalusat ja ávžžuhusat
Det har i denne artikkelen kommet fram at opplæringa i samisk i grunnskolene og den videregående opplæringa har en del utfordringer.Dán artihkkalis lea boahtán ovdan ahte oahpahusas sámegielas vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas leat muhtin hástalusat.
Antallet elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk går ned både i grunnskolen og i den videregående opplæringa.Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan geahppána sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas.
For grunnskolen har denne nedgangen pågått så lenge at det må kunne kalles for en trend.Vuođđoskuvllas lea dát geahppáneapmi dáhpáhuvvan nu guhká ahte sáhttá gohčodit dan treandan.
For den videregående opplæringa er det for tidlig å trekke noen slutninger.Joatkkaoahpahusas lea menddo árrat diehtit sihkkarit leago treanda.
Elevene som mottar opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen har normalt også opplæring i andre fag på samisk.Oahppit geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan vuođđoskuvllas, ožžot dábálaččat maiddái oahpahusa eará fágain sámegillii.
Antallet elever med Samisk førstespråk uten opplæring på samisk i andre fag har imidlertid økt.Dattetge lea nu ahte oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, muhto eai oaččo oahpahusa eará fágain sámegillii, lea lassánan.
Det er ikke mulig å si noe om årsakene til denne økninga.Ii leat vejolaš dadjat mas dát lassáneapmi boahtá.
Disse forholdene bør imidlertid undersøkes nærmere.Dáid áššiid galggašii guorahallat dárkileappot.
Antallet elever som mottar opplæring i Samisk andrespråk ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere.Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan vuođđoskuvllas orrot stáđásmuvvamin, muhto vuollegeappo dásis go ovdal.
For å styrke revitaliseringa av samiske språk burde det være en målsetning å øke dette elevtallet.Nannen dihte sámegielaid ealáskahttima galggašii leat mihttomearri ahte dát oahppiidlohku lassána.
I den videregående opplæringa har antallet elever som mottar opplæring i Samisk andrespråk økt.Joatkkaoahpahusas lea oahppiidlohku Sámegielas nubbingiellan lassánan.
Dette er en positiv utvikling.Dát lea positiiva ovdáneapmi.
Det bør likevel undersøkes nærmere om det er et bortfall av elever som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, men ikke har opplæring i Samisk andrespråk i den videregående opplæringen.Galggašii dattetge guorahallat buorebut heitetgo oahppit geat leat lohkan Sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas, oahppamis sámegiela joatkkaoahpahusas.
Det har kommet fram forhold som tyder på det og eventuelle årsaker bør undersøkes nærmere.Artihkkalis leat boahtán ovdan áššit mat čujuhit dasa, ja danne galggašii dutkat vejolaš sivaid buorebut.
Situasjon for samisk opplæring i skolen kan ha sin årsakssammenheng med to andre forhold som er belyst i denne artikkelen: Læremiddelsituasjonen for opplæring i og på samisk og Fylkesmennenes tilsyn med samiskopplæringa.Sámegiela oahpahusa dilli skuvllas sáhttá leat gitta guovtti eará áššis maid lea guorahallan dán artihkkalis: Oahpponeavvodilli sámegielat oahpahusas ja oahpahusas sámegielas, ja fylkkamánniid bearráigeahčut sámegiela oahpahusas.
Selv om læremiddelsituasjonen i grunnskolen har blitt bedre de siste fire årene, er det fortsatt til dels store mangler.Vaikko oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas lea buorránan maŋimuš njeallje jagi, de leat ain stuorra váilevašvuođat.
Tilsynene i Oslo og Akershus og i Nordland viste lovbrudd og at samiske elevers rettigheter til opplæring i samisk ikke ble oppfylt.Bearráigeahččamiin Oslos ja Akershusas ja Nordlánddas bohtet láhkarihkkumat ovdan ja sámi oahppiid vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ii ollašuvvan.
Tilsyn i Finnmark viste at de tre undersøkte kommunene og en videregående skole utførte opplæringa i og på samisk på en tilfredsstillende måte.Njeallje bearráigeahččama Finnmárkkus čájehit ahte golbma gieldda ja okta joatkkaskuvla čađahit sámegiela oahpahusa dohkálaš vuogi mielde.
Det hadde ikke blitt ført tilsyn i andre fylker de fire siste årene.Eará fylkkain ii leat bearráigeahččan sámegiela oahpahusa.
Noe som også er et interessant funn.Datge lea miellagiddevaš gávnnus.
3 Miljø- og ressursforvaltning i samiske områder3 Biras- ja resursahálddašeapmi sámi guovlluin
Kommentarer til utvalgt statistikk innen rovdyrforvaltning nasjonalt og for ressursforvaltning på FinnmarkseiendommenKommentárat válljejuvvon statistihkkii surggiin našunála boraspirehálddašeapmi ja Finnmárkkuopmodaga resursahálddašeapmi
Ole-Bjørn Fossbakk, cand.Polit. Universitet i TromsøOle-Bjørn Fossbakk, cand.Polit. Romssa Universitehta
SammendragČoahkkáigeassu
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn.Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis.
Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr.Sámi vuođđoealáhusain lea erenoamáš hástalus go masset guohtunelliid boraspiriide.
Bønder og reineieres tap er langt større enn hva de får økonomisk kompensasjon for fra staten.Boanddaid ja boazoeaiggádiid massin lea ollu eanet go dan máid ožžot ekonomalaččat buhtaduvvot stádas.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned sine bruk.Stuora boazo ja sávza massin lea oallugiid mielas nu stuora váttisvuohta ahte árvvoštallet heaittihit doaluideaset.
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen.Oallugat vásihit ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáliid.
Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske.Dat vuolgá ollu das go doaibmabijuid maid leat evttohan hehttet riidduid vásihit unnán realisttalažžan.
For mange framstår økt uttak av rovdyr som den eneste effektive løsning.Oallugiid mielas orru eanet jávkadeapmi boraspiriin áidna beaktilis čoavddus.
Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit ollu lasihit vuođđogelbbolašvuođa dutkama ja boraspirenáli goziheame bokte.
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan.Finnmárkkuopmodat lea ođđa regionála hálddašanorgána.
Erfaringer fra de første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter som staten tidligere bidro til.Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimma iežaset dietnasa bokte, dakkáriid máid stáda ovdal mávssii.
De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler.Eanemus dinejit eanaláigoheami divadiin ja minerála vuovdimiin.
Lokale forvaltningsorganisasjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivat Finnmárkkuopmodahkii ja sii fertejit máksit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte.
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over lengre tid i mange områder.Rievssatbivdu lea njiedjan garrasit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálli lea njiedjan ja lea leamaš garra bivdodeaddu guhkit áiggi ollu guovlluin.
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig næringsinntekt for mange.Finnmárkku mearraluossabivdu lea stuorimus riikkadásis ja dat lea ain oallugiidda dehálaš dienasealáhus.
Naturbruk står ennå sentralt i Finnmark, men kampen om arealene spisser seg til.Luonddudoallu lea ain dehálaš Finnmárkkus, muhto gižžu areálaid nalde lassána.
Den økte globale etterspørselen etter mineraler har medført et økt krav om at industriutviklingen av de geologiske ressursene må skje raskere.Go globálalaččat lea lassánan minerála dárbu, de lea dat mielddisbuktán stuorit gáibádusa jođáneappot mannui geologalaš resurssaid industriijaovdáneamis.
I dette ligger et potensial for arealkonflikter mellom tradisjonelt baserte næringer og gruveindustri.Das lea fas potensiála areálariidduide árbevirolaš ealáhusaid ja ruvkeindustriija gaskkas.
Samene er et urfolk med rettigheter fundamentert i internasjonale konvensjoner.Sápmelaččain leat eamiálbmogin rievttit vuođuštuvvon internašunála konvenšuvnnain.
Rettighetssituasjonen i Finnmark er under utredning.Finnmárkkus leat vuoigatvuođadilálašvuođa guorahallame.
Dette må bergverksindustrien og andre aktører forholde seg til.Dan fertejit bákteindustriija ja eará aktevrrat váldit vuhtii.
3.1 Innledning3.1 Álggaheapmi
Mandatet for denne artikkelen er å kommentere utgitt statistikk som kan belyse miljø- og ressursforvaltning i samiske områder.Dán artihkkala mandáhtta lea čielggadit almmuhuvvon statistihka mii sáhttá čuvgehit biras- ja resursahálddašeami sámi guovlluin.
Det er valgt å fokusere på to aktuelle forhold.Leat válljen deattuhit guokte áigeguovdilis oasi.
Det ene er rovviltforvaltningen i hele det samiske området, og det andre gjelder natur- og ressursforvaltningen på Finnmarkseiendommen.Nubbi lea boraspirehálddašeapmi olles sámi guovllus ja nubbi lea luonddu- ja resursahálddašeapmi Finnmárkkuopmodagas.
Rovviltforvaltningen har vært et aktuelt tema over lang tid fordi den direkte angår primærnæringsutøvere.Boraspirehálddašeapmi lea leamaš áigeguovdilis temá guhkit áiggi,danne go dat njuolgut guoská vuođđoealáhusdolliide.
Primærnæringene står fremdeles sterkere blant den samiske befolkningen enn tilfellet er for landsgjennomsnittet for øvrig (samediggi.no, Andersen 2008).Vuođđoealáhusat leat ain dábálaččabut sámi álbmogis, go muđui riikkagaskamearis (samediggi.no, Andersen 2008).
Finnmarkseiendommen (FeFo) er valgt ut fordi den representerer en nyskapning innen areal-, ressurs-, og miljøforvaltning styrt av befolkningens egne representanter fra Sametinget og Finnmark fylkesting.Finnmárkkuopmodaga (FeFo) leat válljen go dat ovddasta ođasteami areála-, resursa-, ja birashálddašeamis máid álbmoga iežaset áirasat Sámedikkis ja Finnmárkku fylkkadikkis stivrejit.
FeFo har som ett av sine lovfestede formål å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur.FeFo:s lea okta lágalašmihtuin sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu.
3.1.1. Samiske tall forteller om hva og hvor?3.1.1. Máid ja movt muitalit sámi logut?
Samiske områder defineres av SSB som sammenfallende med Sametingets fond for tilskuddsordninger for næringsutvikling (STN), tidligere kjent som Sametingets næringsfond.Sámi guovllut definerejuvvojit Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas (SGD) oktahahkan Sámedikki foandda ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovlluin (SED), ovdal namain Sámedikki ealáhusfoanda.
Forrige utgivelse i denne serien, Samiske tall forteller II, kapittel 3 Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske, legger områdene i STN til grunn (Andersen 2008).Ovddit almmustus dán ráiddus, Sámi logut muitalit II, kápihttal 3 Vuođđoealáhusat boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi, bidjet SED guovlluid vuođđun (Andersen 2008).
Geografisk er dette de kommuner og deler av kommuner nord for Saltfjellet som frivillig definerer hele eller deler av kommunen som samisk og selv har søkt om opptak i STN.Geográfalaččat leat dat suohkanat ja oasit suohkaniin davábealde Sáltoduoddara mat eaktodáhtolaččat definerejit olles dahje oasi suohkanis sámi suohkanin ja mat ieža lea ohcan beassat SED guovlun.
Når det gjelder tall fra SSB om ressurs- og miljøforvaltning på Finnmarkseiendommen, skilles det ikke mellom samiske/ikke-samiske områder.Mii guoská SGD loguide resursa- ja birashálddašeami dáfus Finnmárkkuopmodagas, de eai earut sámi/ii-sámi guovlluid.
Sørsameområdet er ikke med i STN og har dermed ikke vært inkludert i samisk statistikk fram til i dag.Lullisámeguovlu ii leat oassin SED:s ja ii leat leamaš oassin sámi statistihkas dássážii.
Imidlertid dekkes sørsamisk reindrift av tall fra rovviltforvaltningen.Muhto lullisámi boazodoalu logut boraspirehálddašeamis leat mielde.
Det er rovviltforvaltningen selv eller andre på oppdrag fra forvaltningen som i hovedsak samler inn data og utarbeider tallmaterialet.Boraspirehálddahus ieš dahje earát hálddahusa ovddas, čohkkejit loguid ja ráhkadit lohkomateriálaid.
Tall fra rovviltforvaltningen er vanligvis ikke inkludert i samisk statistikk, men er svært relevante og berører viktige samiske næringer som reindrift og jordbruk /næringskombinasjoner i rovviltforvaltningsregioner (se appendiks 2) fra Finnmark til Hedmark.Boraspirehálddahusa logut eai leat dábálaččat mielde sámi statistihkas, muhto leat hui dehálaččat ja gusket dehálaš sámi ealáhusaide nugo boazodollui ja eanadollui/lotnolasealáhusaide boraspirehálddašanguovlluin (gč. appendix 2) Finnmárkkus Hedmarkii.
Tallene for sauenæringen i denne presentasjonen fokuserer på Nordland, Troms og Finnmark.Sávzaealáhusa logut dán ovdanbuktimis leat guovlluin Nordlánda, Romsa ja Finnmárku.
Her kommenteres ikke all relevant statistikk, men det gis et utvalg som dekker noen sentrale utviklingstrekk ved rovdyrforvaltningen, rovdyrpolitikken og det store folkelige engasjement som kommer til uttrykk i massemedia og gjennom organisasjoner.Dás eai čielggaduvvo visot áššáiguoskevaš statistihkat, muhto muhtumat mat čájehit guovddáš ovdánanhámiid boraspirehálddašeamis, boraspirepolitihkas ja stuora álbmot beroštumis máid leat oaidnán mediain ja organisašuvnnain.
I dette ligger også et forsøk på å skissere sentrale begreper i rovdyrforvaltningen og hvordan denne er organisert.Dás geahččalit maiddái hábmet guovddáš doahpagiid boraspirehálddašeamis ja das mo dat lea organiserejuvvon.
3.1.2 Kommentar til tilgjengelig statistikk – metode og utilgjengelighet3.1.2 Kommentárat statistihkkii mat leat olámuttus – metoda ja beasatlašvuohta
Rovviltforvaltningen er et særlig komplekst system med mange nivåer og organisatoriske enheter med forskjellige formål og ansvarsområder (se appendiks 3 for modell).Boraspirehálddahus lea oalle máŋggabealat vuogádat ollu dásiiguin ja organisatuvrralaš ossodagaiguin main guhtesge lea sierra mihttu ja ovddasvástádusguovlu (geahča appendix 3 govvosa).
Offentliggjort informasjon om rovviltforvaltningen og forskning på rovvilt er i dag spredt på flere forskjellige nettsteder.Almmuhuvvon dieđut boraspirehálddašeamis ja boraspiriid dutkamis leat dál biđgejuvvon máŋgga iešguđetge neahttabáikái.
Innen rovviltforvaltningen foreligger det få ferdige statistikker som umiddelbart kan kommenteres, og det er et problem å skaffe en dekkende og samlet oversikt over tilgjengelig og gyldig tallmateriale.Boraspirehálddahusas leat unnán válmmas statistihkat máid dakkaviđe sáhttá čielggadit, ja lea váttis háhkat bures fátmmasteaddji ja čohkkes oppalašgeahčastaga dasa makkár lohkomateriála lea gustojeaddji ja vejolaš oažžut.
Det er ikke publisert en felles oversikt over statistikk på nett om sentrale områder innen rovviltforvaltningen.Ii leat almmuhuvvon oktasaš oppalašgeahčastat das makkár statistihkat leat neahtas boraspirehálddašeami guovddáš áššiin.
Direktoratet for naturforvaltning har imidlertid en god nettside – Rovviltportalen.no – som gir en generell oversikt over forvaltningssystemet.Luondduhálddašan direktoráhtas lea goitge buorre neahttasiida– Rovviltportalen.no – mas lea dábálaš oppalašgeahčastat hálddašanvuogádagas.
For tallmateriale henvises publikum i stedet til Rovbase 3.0 – en interaktiv database som blant annet inneholder talldata om dokumentert død eller antatt død rein og sau funnet i marka, samt omsøkt og faktisk utbetalt erstatning.Lohkomateriálaid dihte čujuhit lohkkiid baicca báikái Rovbase 3.0 – interaktiiva diehtovuđđui mii earret eará sisdoallá lohkodataid duođaštuvvon jápmán dahje árvvoštallojuvvon jápmán bohccuin dahje sávzzain mat leat gávdnon meahcis, ja buhtadus ohcamušain ja man ollu duođai lea máksojuvvon buhtadus.
Det påpekes også av forvaltningen selv at antall dokumenterte dyr døde på beite er langt lavere enn antall dyr det er utbetalt sannsynlighetsberegnet erstatning for.Hálddahus ieš nai čujuha dasa, ahte lohku galle ealli leat duođas duođaštan jápmán guohtun eatnamiin lea arvat unnit go duođavuogirehkkenastojuvvon buhtadus.
I Rovbase 3.0 lar det seg likevel ikke gjøre å få antall faktisk dokumenterte tilfeller fram i samme kurve som omsøkte og faktisk erstattede dyr, selv om det finnes slike framstillinger hos fylkesmannen (se diagram side 7 og 8).Rovbases 3.0 ii sáhte goitge oažžut seamma dávgegovvosii galle ealli duođai leat duođaštan massán ja galle leat ohcan- ja duođai ožžon buhtaduvvot vaikko fylkkamánnis leat dakkár ovdanbuktimat. (geahča diagrámma siidu 7 ja 8)
Rovbase 3.0 overlater til brukeren å velge de data han eller hun ønsker.Rovbases 3.0 ferte geavaheaddji ieš válljet data máid dáhttu iskat.
Men det er få kombinasjonsmuligheter og ingen direkte tilgang til grunnlagsmaterialet.Muhto das leat unnán kombinašuvdnavejolašvuođat iige beasa njuolga vuođđomateriálaide.
Tall om tamrein ble tilsendt på forespørsel til bruk i dette kapitlet.Dán kapihttala geavahussii bivddiimet sáddet loguid bohccuid hárrái.
Dersom brukeren ønsker å se utviklingen i erstatning over tid, for eksempel fra 2005–2010, får man i tabellen opp data som presenterer totaltall for hele perioden uten å få de enkelte år oppgitt.Jus geavaheaddji dáhttu geahččat ovdáneami áiggi badjel, ovdamearka dihte 2005-2010, de tabeallas oažžu data mii ovdanbuktá olles logu olles áigodagas almma čájetkeahttá guhtege jagi loguid.
Når det velges ’vis som graf’, får man derimot en kurve med årstall angitt.Go vállje ’čájet gráfan’, de baicca ihtá dávgegovus jahkeloguiguin.
Sammenhengen mellom tabelldata og grafisk framstilling henger derfor ikke helt sammen.Oktavuohta tabealladata ja gráfalaš ovdabuktima gaskkas ii leat danne áibbas ovttalágan.
Når det så er ønskelig å få en oversikt over erstatninger for flere fylker, men ikke alle fylker og årstall, lar det seg ikke gjøre.Jus lea dáhttu ges oaidnit oppalašgeahčastaga máŋgga fylkka buhtadusain, muhto ii buot fylkkaid ja jahkeloguid, de ii sáhte dan dahkat.
Riktig nok poengterer rovbasen at data kan løftes ut i excel for videre behandling.Rovbase áiddostallá gal ahte data sáhttá loktejuvvot excelii viidásit meannudeapmái.
Det finnes pr. dags dato ikke tilgjengelige tabeller for sauetap, mens det for rein foreligger gode tabeller som i dag kan fås på forespørsel.Dássážii eai gávdno tabeallat sávzamassimis, muhto bohccuid ektui leat buorit tabeallat máid oažžu go bivdá.
Konklusjonen er at brukergrensesnittet for Rovbase 3.0 kan gjøres mer allment tilgjengelig, selv om den ikke er laget for å være et analyseverktøy.Čoahkkáigeassu lea ahte Rovbase 3.0 geavaheaddjivejolašvuohta sáhttá dahkkot oppalaččat eanet beasatlažžan vaikko ii leat dahkkon analysareaidun.
Kommentarene i kapitlet tar derfor utgangspunkt i statistikk om sau utarbeidet av fylkesmennene eller statistikk for rein framstilt av undertegnede ved hjelp av Rovbase 3.0. (rovbase.no).Dán kapihttala čielggadeamis lea danne vuolggasadji statistihkain máid fylkkamánnit leat ráhkadan sávzzaide ja máid dán čállosa vuolláičálli lea ráhkadan bohccuide Rovbase 3.0 (rovbase. no) bokte.
Finnmarkseiendommen har lagt ut noe statistikk og resultatregnskap i årsmeldingen for 2009. For statistikk innen jakt og fiske henvises publikum til Statistisk sentralbyrå.Finnmárkkuopmodat lea almmuhan 2009 jahkedieđáhusas muhtun statistihkaid ja boađusrehketdoalu. Bivddu ja guolástan statistihkaid čujuhit olbmuid iskat Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas.
Regnskapstallene er å finne som saksdokumenter til styremøtene, også lagt ut på nett, men ikke umiddelbart tilgjengelige.Rehketdoallologuid gávdná stivrračoahkkimiid áššedokumeantan, biddjon nehttii, muhto eai njuolgut olámuttus.
I aktivitetsregnskapet for 2010 er inntektsgrunnlaget spesifisert.2010 doaibmarehketdoalus lea dienasvuođđu erenoamážit čilgejuvvon.
Men hvor mye av salgsinntektene på kr 76 671 390 i 2009 tjente Finnmarkseiendommen på salg av fiske- og jaktkort, mineraler og eiendommer?Muhto man ollu jagi 2009 vuovdindietnasis ru.76 671 390 dinii Finnmárkkuopmodat oaggun- ja bivdokoarttain, minerálain ja opmodagain?
Alle slike opplysninger kunne for enkelhetens skyld sammenfattes og legges ut i en tallbank.Visot diekkár dieđuid livčče sáhttán álkivuođa dihte biddjot čoahkkái ja almmuhuvvot lohkobáŋkkus.
Fordelen for Finnmarkseiendommen er at den kan kommentere inntektene direkte og hvordan disse fordeles på direkte og indirekte driftskostnader.Finnmárkkuopmodaga ovdamunni lea ahte sáhttá čielggadit dietnasiid njuolga ja movt dát juhkkojuvvojit njuolga dahje eahpenjuolga doaibmagoluide.
Det er bra at statistikken er å finne hos Statistisk sentralbyrå, men FeFo kan med fordel publisere noen av diagrammene i en egen statistikkbank slik at mellomleddene mellom publikum og organisasjon blir færre.Buorre lea go statistihka gávdná Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas, muhto FeFo sáhtášii ovdamunnin almmuhit muhtun diagrámmaid iežaset statistihkkabáŋkkus nu ahte eai leat nu ollu lađđasat álbmoga ja organisašuvnna gaskkas.
Som påpekt av Nygaard og Josefsen (2010) vil FeFo, som et framtidig maktorgan i Finnmark, “måtte akseptere at det er en sterk offentlig interesse for virksomheten”.Nugo Nygaard ja Josefsen (2010) leaba čujuhan, de ferte FeFo boahtteáigásaš fápmoorgánan Finnmárkkus “dohkkehit ahte lea garra almmolaš beroštupmi doibmii.
Det betyr for Fefo, og for den saks skyld også for rovviltforvaltningen, å legge til grunn et tilgjengelighetsprinsipp i kommunikasjonen med publikum heller enn en minimumsstandard.” Dat mearkkaša FeFo:i ja maiddái boraspirehálddahussii, ahte galggaše baicca bidjat vuođđun beasatlašvuođaprinsihpa gulahallamii álbmogiin ovdalii go unnimusstandárdda.
Dette kapitlet aktualiserer også den sosiale og kulturelle kontekst statistikken belyser.Dát kápihttal dahká maiddái áigeguovdilin sosiála ja kultuvrralaš konteavstta máid statistihkka čuvgeha.
Både rovviltforvaltningen og Finnmarkseiendommen er synlige aktører i media og svært viktige for publikum.Sihke boraspirehálddahus ja Finnmárkkuopmodat leat oinnolaš aktevrrat medias ja hui guoskevaččat álbmogii.
Jeg har derfor tatt utgangspunkt i noen relevante medieoppslag fra nrk.no og avisa Nordlys.Mun lean danne váldán vuolggasaji muhtun áššáiguoskevaš mediaáššiin nrk. no ja Nordlys aviissas.
Disse er analysert som skriftlige kilder og en form for kommunikasjon, og bør betraktes som debattinnlegg og ikke nødvendigvis personers eller organisasjoners endelige standpunkter.Daid lean analyseren čálalaš gáldun ja ovttalágan gulahallan vuohkin, ja galggašii gehččot debáhttačálusin iige aivve fal persovnnaid dahje organisašuvnnaid loahpalaš oaivilin.
3.2 Rovviltforvaltning3.2 Boraspirehálddašeapmi
3.2.1 Formålet med rovviltforvaltningen3.2.1 Boraspirehálddašeami mihttu
Rovviltforvaltningen skal i praksis balansere flere hensyn: sikre en levedyktig stamme av rovdyr og ivareta bønder og reindriftsutøveres interesse i å hindre at beitedyr blir tatt av rovdyr.Boraspirehálddašeapmi galgá geavatlaččat bisohallat máŋgga beali gaskkas máid galgá váldit vuhtii: sihkkarastit ealaskas boraspire náli ja váldit vuhtii boanddaid ja boazobargiid beroštumi hehttet boraspiriid vahágahttimis guohtunelliid.
Virkemidler defineres som å skulle være “forebyggende og konfliktdempende”.Doaibmabijuid leat defineren “eastadeaddjin ja riidováidudeaddjin”.
Det vil si at man erkjenner relasjonen mellom rovdyr og beitedyr som en konflikt.Dat mearkkaša ahte dovddastit boraspiriid ja biebmoelliid gaskavuođa riidun.
Rovviltforvaltningen berører hele det samiske området fra Finnmark sør til Hedmark.Boraspirehálddašeapmi guoská olles sámi guvlui Finnmárkkus lulás Hedmarkii.
Dette tilsvarer rovviltforvaltningsregionene 5, 6, 7 og 8 bestemt av Stortinget.Dat leat boraspirehálddašeamiguovllut 5, 6, 7 ja 8 mearriduvvon Stuoradikkis.
For ordens bør skyld det nevnes at sørsameområdet ikke omfatter Møre og Romsdal, som er en del av viltforvaltningsregion 5.Ortnetvuođa dihte namuhit ahte lullisámeguovlu ii fátmmas Møre ja Romsdal oassin boraspirehálddašanguovllus 5.
3.2.2 Hvordan ser organiseringen av forvaltningen ut?3.2.2 Movt leat organiseren hálddašeami?
Rovdyrforvaltningen er et statlig ansvar, og rovdyrpolitikken fastsettes av regjeringen.Boraspirehálddašeapmi lea stáda ovddasvástádus ja boraspirepolitihka mearrida ráđđehus.
Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for all viltforvaltning gjennom budsjett, lovverk og langtidsplanlegging.Birasgáhttendepartemeanttas (BD) lea bajemus ovddasvástádus buot fuođđohálddašeamis bušeahta, láhkamearrádusaid ja guhkesáigeplánema bokte.
Dette innebærer å iverksette politiske målsettinger for rovviltforvaltningen og å utnevne de regionale rovviltnemndene.Dat mielddisbuktá bidjat johtui boraspirehálddašeami politihkalaš mihttomeriid ja nammadit guovllulaš Boraspirelávdegottiid.
Departementet er følgelig ankeinstans for vedtak fattet av nemndene.Departemeanta lea nu maiddái guoddalaninstánsa lávdegottiid mearrádusaide.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) er underlagt departementet og er den sentrale faginstansen for viltforvaltning.Luondduhálddašan direktoráhta (LD) lea departemeantta vuollásaš ja lea fuođđohálddahusa guovddáš fágainstánsa.
DN er rådgivende organ for MD og har ansvar for saksbehandling etter gjeldende lovverk samt forskning og formidling av kunnskap og informasjon innen feltet.LD lea ráđđeaddi orgána BD:i ja das lea ovddasvástádus áššemeannudeapmái gustojeaddji láhkamearrádusaid mielde ja dutkamii ja gaskkusteapmái fáttá máhtolašvuođas ja dieđuin.
Rovviltnemndene er krumtappen i den regionale rovviltforvaltningen.Boraspirelávdegottit leat váldodoaimmaheaddjit guovllulaš boraspirehálddašeamis.
Nemndene har hovedansvaret for gjennomføring av nasjonal politikk og forvaltningen av rovvilt i sin region.Lávdegottiin lea váldoovddas Fylkkamánniid (FM) birasgáhttenossodat lea Boraspirelávdegottiid čállingoddi ja ráđđejeaddji orgána.
Nemndene utarbeider en regional forvaltningsplan for rovvilt, og har ansvaret for prioritering av forebyggende og konfliktdempende virkemidler, samt ansvaret for de ulike såkalte jakt- og fellingsregimer for rovvilt i regionen.Stáda luonddubearráigeahčču (SLB) čađaha geavatlaš gieddebarggu ja iská boraspirevahágahttimiid guohtunelliin, goziha ja suodjala boraspiremáddodaga biraskriminalitehtas. vástádus čađahit našunála politihka ja hálddašit boraspiriid guovlluineaset.
Fylkesmennenes (FM) miljøvernavdeling er sekretariat og rådgivende organ for rovviltnemnda. Statens naturoppsyn (SNO) gjennomfører det praktiske feltarbeidet og foretar undersøkelser av rovviltskader på beitedyr, overvåker og beskytter rovviltbestanden mot miljøkriminalitet.Lávdegottit ráhkadit guovllulaš boraspire hálddašanplána, ja sis lea ovddasvástádus vuoruhit eastadeaddji ja riidováidudan doaibmabijuid, ja maiddái ovddasvástádus iešguđetlágan nu gohčoduvvon boraspiriid bivdo-ja njeaidinregimai guovllusteaset.
3.2.3 Forebyggende og konfliktdempende virkemidler3.2.3 Eastadeaddji ja riidováidudeaddji doaibmabijut
Konflikter oppstår mellom husdyr og rovvilt og mellom tamrein og rovvilt i den forstand at rovdyr angriper og/eller dreper tamdyr på beite.Riiddut biebmošibihiid ja boraspiriid gaskkas ja bohccuid ja boraspiriid gaskkas čuožžilit go boraspire rohkkáha ja/dahje goddá šibiha guohtumis.
Av husdyrartene er det stort sett sau som tas av rovdyr.Biebmošibitšlájain lea eanemusat sávza máid boraspiret vahágahttet.
Bønder og reineiere kan søke om støtte til å iverksette forebyggende tiltak mot rovdyrangrep.Boanddat ja boazoeaiggádat sáhttet ohcat doarjaga álggahit doaibmabijuid eastadit boraspirefallehemiid.
For bønder kan dette være gjerding, å opprette beredskapsarealer dyrene kan flyttes til ved hyppige rovdyrangrep, og såkalt tidlig nedsanking av dyr fra beite, noe som betyr å hente dyrene inn fra beite før seinsommeren, da enkelte rovdyrarter er spesielt aktive.Boanddaide sáhttá dát leat áidun, ásahit gearggusvuođaareálaid gosa šibihiid sáhttá sirdit jus dávjá boraspiret rohkkáhit ja sáhttet árrat viežžat šibihiid guohtuneatnamiin, mii mearkkaša ahte vižžet šibihiid ovdal maŋŋigeasi go muhtun boraspiret leat erenoamáš aktiivat.
Dette har vist seg å være et spesielt godt tiltak mot angrep fra jerv.Dat lea vásáhusaid mielde erenoamáš buorre doaibmabidju getkkiid ektui.
For tamreineiere kan det være å flytte flokken til andre områder og å fore rein i områder med store tap til rovdyr.Bohccuid dáfus sáhttá sirdit ealu eará guovlluide ja biebmat bohccuid guovlluin gos ollu masset boraspiriide.
For både saue- og tamreineiere kan også gjeting i forskjellige varianter vurderes som gode tiltak som utløser eventuell støtte.Sihke sávza- ja boazoeaiggádiidda sáhttá iešguđetlágan guođoheapmi maiddái veardiduvvot buorren doaibmabidjun masa vejolaččat oažžu doarjaga.
3.2.3.1 Erstatninger – dokumentert og skjønnsmessig tap3.2.3.1 Buhtadusat –duođaštuvvon ja meroštallon massimat
Av særlig konfliktdempende midler er utbetaling av erstatning for sau eller rein som er tapt til rovdyr.Nanu riidováidudeaddji vuohki lea buhtadusa máksin sávzzaid dahje bohccuid ovddas máid leat massán boraspiriide.
Dersom det fullt ut kan dokumenteres at bjørn, gaupe, jerv eller ørn har tatt beitedyr, utbetales full erstatning.Jus áibbas vissásit sáhttá duođaštit guovžža, albasa, geatki dahje goaskima váldán guohtunealli, de mákso olles buhtadus.
Dersom dyr dør uten at kadaveret kan finnes eller det kan fastsettes dødsårsak, kan det vurderes skjønnsmessig erstatning.Jus ealli jápmá nu ahte rábbi ii gávdno dahje nu ahte eai nagot gávdnat jápmin siva, de sáhttet meroštallat buhtadusa.
Med skjønnsmessig menes det at det er sannsynlig at tap er forårsaket av rovdyr, etter en totalvurdering av en rekke faktorer.Meroštallamiin oaivvildit ahte lea jáhkehahtti ahte lea massán boraspirii go lea ollislaččat árvvoštallan muhtun áššiid.
Dette kan være nærvær av rovdyr og tidligere tap av beitedyr i området.Nu go leat go boraspiret lahkosiin dahje leat go ovdal massán guohtunelliid guovllus.
Dette betyr i praksis at faktisk utbetalt erstatning er langt lavere enn antall innkomne søknader skulle tilsi, men samtidig langt høyere enn det som faktisk kan dokumenteres.Geavatlaččat mearkkaša dat ahte duođai mákson buhtadus lea ollu unnit go lohku mii ohcamušain lea, muhto goitge ollu eanet go máid duođai sáhttet duođaštit.
3.2.4 Andre forklaringer på høyt oppgitt rovdyrtap – stimulerer erstatningsordningen for rovviltskader høye reintall?3.2.4 Eará čilgehusat alla dieđihuvvon boraspiremassimii – váikkuha go boraspirevahágahttimiid buhtadusortnet alla boazologuid?
Næss et al (2010) hevder at økonomiske erstatningsordninger kan være med på å bidra til at reintallet holdes høyt.Næss et al (2010) čuoččuha ekonomalaš buhtadusortnegiid sáhttit leat váikkuheaddjin doalahit boazologu badjin.
Det ligger et insentiv i selve erstatningsordningen til å rapportere høye tapstall og samtidig beholde en stor flokk.Buhtadusortnegis lea insentiiva dieđihit alla massinloguid ja seammas doalahit stuora ealu.
Å ha en stor flokk gjør det mulig å rapportere om høye tapstall samtidig som slaktingen kan holdes på et minimum.Stuora ealuin lea vejolaš dieđihit alla massinloguid seammás go njuovvat ii dárbbaš go unnánaš.
Det antatt døde dyret gjøres om til kapital og gir dermed høyere inntekt enn ordinær slaktning ville gjort.Ealli máid jáhkket jápmán dahkko ruhtan ja addá nu eanet dietnasa go dábálaš njuovvan attašii.
Insentivene til å øke produksjonen av reinkjøtt for å få ned reintallet har derfor begrenset virkning fordi det for reineiere er mer lønnsomt å ha en stor flokk.Insentiiva lasihit bohccobiergobuhtadeami vai boazologu oažžu njiedjat lea danne ráddjejuvvon doaibmat, go boazoeaiggádiidda lea eanet gánnáhahttin stuora eallu.
3.2.5 Saueerstatning – økning i antall dokumenterte drap av sau3.2.5 Sávzabuhtadusat - lassáneapmi logus galle sávzza duođaštuvvot goddon
Når det gjelder saueerstatning, er det valgt statistikk fra Finnmark, Troms og Nordland.Sávzabuhtadusaid ektui leat válljen statistihka Finnmárkkus, Romssas ja Nordlánddas.
Dermed vil den dekke majoriteten av norske samer som driver ulike former for jordbruk og kombinasjonsbruk som involverer sauehold.Dainna lágiin fátmmastit eanas oasi norgga sápmelaččain geat doaimmahit iešguđetlágan eanadoalu ja lotnolasealáhusdoalu mas lea sávzadoallu oassin.
En viktig forskjell i beregningen av erstatning sammenlignet med reindrift er at det føres tall over hvor mange sauer og lam som slippes ut på beite.Dehálaš erohus buhtadusa rehkenastimis boazodoalu ektui lea ahte lea lohku galle sávzza ja lábbá luitet guohtumiidda.
Statistikk for erstatning av sau drept av rovvilt i Finnmark synliggjør det omtalte forholdet mellom antall faktiske søknader, dokumenterte drap og faktisk utbetalt erstatning.Statistihkka mii čájeha galle sávzza leat gottáhallan boraspiriin Finnmárkkus oainnusmahttá namuhuvvon oktavuođa gaskal loguid galle ohcamuša duođai leat, galle duođaštuvvon gottáhallama leat ja galli ovddas duođai mákso buhtadus.
For 2008 kan det dokumenteres tap i underkant av hundre sau til rovdyr, mens den skjønnsmessige erstatningen er satt til i overkant av 800 dyr.2008 ovddas duođaštedje vuollel čuođi sávzza massán boraspiriide, meroštallojuvvon buhtadus biddjui badjelaš 800 eallái.
Figuren viser for øvrig at det var en jevn økning i antall omsøkte tap i tidsrommet 2000–2001, mens det var en svak nedgang fram til 2004. I årene 2005–2007 har antallet tap steget.Govus čájeha leamaš dássedis lassáneami logus galle ohcamuša massimiid ovddas bohte 2000-2001 rádjai ja fas veaháš njiedjama 2004 rádjai. Jagiid 2005-2007 lea massimiid lohku lassánan.
I 2008–2009 økte omsøkte tap i Finnmark, mens antallet omsøkte tap gikk ned på landsbasis i perioden 2008–2010. Dette skyldes ifølge direktoratet færre dokumenterte tilfeller.2008-2009 lassánedje massimiid ohcamušat Finnmárkkus muhto riikkadásis njiejai ohcamuš lohku massiimiid ovddas áigodaga 2008-2010. Direktoráhta dieđuid mielde lei dasa sivva unnit duođaštuvvon massimat.
Når det gjelder Troms derimot, har antallet omsøkte tap og faktisk erstatning vist en fallende tendens siden 2005, men har igjen økt noe siste året.Romssas baicca, lea lohku ohccojuvvon massimiin ja duođai buhtaduvvon buhtadusain leamaš njieddji tendeansas 2005 rájes, muhto lea fas lassánan veaháš maŋemus jagi.
Den skjønnsmessige erstatningen har økt noe, og en økning i antall rovdyr det siste året øker sannsynligheten for at disse er synderne.Meroštallojuvvon buhtadus lea lassánan veaháš: boraspire logu lassáneapmi maŋemus jagi lasiha jáhkehahttivuođa ahte dat leat sivalaččat.
I Troms og Finnmark har man altså ikke klart å overholde det antall jerv sin er fastsatt i de nasjonale bestandsmålene, noe som betyr at det vært en økning i bestanden av jerv og gaupe i denne regionen.Romssas ja Finnmárkkus oainnat eai leat nagodan doalahit geatki logu mii lei mearriduvvon našunála nállemihtus, mii mearkkaša ahte geatki ja albbas nálli lea lassánan dan guovllus.
Når det gjelder Nordland, meldte NRK om ”Rekordlave sauetap til fredet rovvilt” i oktober 2010. Dette stemte delvis med realiteten.Nordlánddas dieđihii NRK “Erenoamáš unnán sávzamassimat ráfáiduhtton boraspiriide” golggotmánus 2010:s. Dat doalai deaivása duohtavuođain muhtun muddui.
Da erstatningsoppgjøret skulle holdes, viste det seg at antall omsøkte tap var gått opp, mens antallet undersøkte og dokumenterte tap gikk ned.Go buhtadusaid galge bidjat oktii, de čájehuvvui ahte lohku ohcamušain massimiid ovddas lei lassánan, ja lohku iskojuvvon ja duođaštuvvon ráppiin njiejai.
Av kommunene i Nordland som har størst tap det siste året, er Hattfjelldal med et tap på hele 942 sau.Nordlándda suohkaniin ledje maŋemus jagi eanemus massimat Aarbortes, olles 942 sávzza.
Både Hattfjelldal og Snåsa i Nord-Trøndelag er sentrale samiske sentra og grenseområder til Sverige.Sihke Aarborte ja Snåasa Davvi-Trøndelagas leat guovddáš sámi báikkit ja rádjeguovllut Ruŧŧii.
Begge har store utmarksområder med både rein- og sauedrift og samtidig hyppig rovdyraktivitet.Goappaš báikkiin leat stuora meahcceguovllut sihke boazo- ja sávzadollui ja seammás maiddái stuora boraspire aktivitehtain.
Med tanke på at primærnæringene er viktigere i samiske områder enn landet for øvrig, forårsaker store tap til rovdyr naturlig nok uro og engstelse i næringene, og i lokalsamfunnet for øvrig.Go lea jurdagis ahte vuođđoealáhusat leat dehálaččabut sámi guovlluin go muđui riikkas, de daguhit stuora massimat boraspiriide vuorrádusa ealáhusain, ja muđuige báikkálaš servodagain.
Som vi skal se nedenfor, fikk rovdyrproblematikken reindriftssamer og bønder til å demonstrere foran Stortinget i 2010.Nugo oaidnit vuollelis de boraspireváttisvuohta oaččui boazosápmelaččaid ja boanddaid demonstreret Stuoradikki ovddabealde jagi 2010.
3.2.6 Reinerstatning 2005–2009. Tapsrekord i Finnmark og 50 % kalvetap i Nord-Trøndelag.3.2.6 Buhtadusat bohccuid ovddas 2005-2009. Finnmárkkus erenoamáš ollu vaháguvvon bohccot ja Davvi-Trøndelagas 50 % miessemassin
Når det gjelder erstatning for tap av rein til rovdyr, er det på samme måte som for sau vanskelig å finne døde dyr og fastslå dødsårsak for alle dyr som er bortkommet på beite.Mii guoská buhtadusaide bohccuid ovddas máid massá boraspiriide, de lea das nai váttisvuohta gávdnat ráppiid ja gávnnahit jápminsiva buot elliin mat leat lahppon guohtumis.
På landsbasis viser kurven at et stort antall dyr er omsøkt erstattet og faktisk erstattet.Riikkadásis čájeha govusdávgi bissu stuora logu elliin maid ovddas lea ohccon buhtadus ja maid ovddas lea mákson buhtadus.
Som med sauenæringa må vi helt inn på fylkesnivå for å se variasjonene fra år til år.Nugo sávzadoalus, de aitto fylkkadásis oaidnit rievddademiid jagis jahkái.
La oss først se på erstatning til tap av rein til rovdyr på landsbasis i perioden 2005–2009:Álggos gehččot buhtadusaid riikkadásis bohccuid ovddas máid leat massán boraspiriide áigodagas 2005-2009:
Figur 3.4 Reinerstatning: Alle reinbeiteområder i Norge 2005 til 2009. (Rovbase 3.0)Govus 3.4 Boazobuhtadusat: Buot boazodoalloguovllut Norggas 2005 rájes 2009 rádjai. (Rovbase 3.0)
Grafen viser at omsøkt tap til rovdyr jevnt over er høyt og faktisk har økt de to siste sesongene, vurdert ut fra omsøkt tapt.Gráfa čájeha ahte ohcamušat massimiid ovddas boraspiriide leat dássedit ollu ja leat lassánan guokte maŋemus jahkeáigodaga go geahččá massinlogu ohcamušain.
I 2005/2006 lå dette på 60 000, mens det i 2009/2010 ligger på om lag 65 000 dyr.Jagi 2005/2006 lei dat 60 000 ja 2009/2010 lei dat sullii 65 000 ealli.
Det faktisk dokumentert antallet dyr tapt til rovdyr i 2008/09 var ca. 6 % eller 1284 dyr på landsbasis.Lohku galle ealli duođai duođaštuvvo vaháguvvon boraspiriide jagis 2008/2009 lei su. 6% dahje 1284 ealli riikkadásis.
Det er ikke oppgitt tall for 2010. Faktisk utbetalt erstatning har fulgt økningen i omsøkt støtte.2010 eai leat almmuhan loguid. Duođai mákson buhtadus lea čuvvon buhtadus ohcamušaid lassáneami.
Dersom vi går på regionalt nivå til Nord-Trøndelag og Finnmark, ser vi at antall rein og kalv som er erstattet, har økt noe i 2008/2009-sesongen. Det kan ha sammenheng med økt antall søknader, men også med at man den sesongen lyktes i å skaffe bedre dokumentasjon på faktiske tap til rovdyr.Guovllulaš dásis Davvi-Trøndelagas ja Finnmárkkus, oaidnit ahte lohku bohccuin ja misiin mat leat buhtaduvvon lea lassánan veaháš 2008/2009 áigodagas mii sihke sáhttá leat čuovus ohcamušaid lassáneamis ja das go dan áigodaga lihkostuvve háhkat buoret duođaštusaid elliin máid duođai leat massán boraspiriide.
Faktisk ble det høyest rapporterte tapstall noensinne lagt på bordet i 2008/2009, dersom man legger sammen omsøkt erstatning, rapporterte tap og faktisk dokumenterte tap.2008/2009 almmuhuvvui bajemus boraspire vahágahttin lohku obanassiige, sihke buhtadus ohcamušain, dieđihuvvon massimiin ja duođai duođaštuvvon massiimiin.
I Finnmark ble det totalt søkt om erstatning for om lag 49 000 dyr.Finnmárkkus ohce buhtadusa oktiibuot 49 000 ealli ovddas.
For Vest-Finnmark ser vi igjen en nedadgående utvikling på reinerstatningen i 2009/2010, noe som skyldes færre rapporterte og dokumenterte tilfeller.OarjeFinnmárkkus oaidnit fas njieddji ovdáneami boazobuhtadusain jahkeáigodagas 2009/2010, danne go leat unnibut dieđihuvvon ja duođaštuvvon massimat.
For Vest-Finnmark vil det si et omsøkt tap på 27 090 dyr.Oarje-Finnmárkkus ledje ohcamušain massimat 27090 ealli ovddas.
Av disse ble 5695 dyr eller om lag 21 % av omsøkt tap erstattet.Dain mákse buhtadusa 5695 ealli ovddas dahje 21 % ohccojuvvon massimiin.
Figur 3.5 Reinerstatning: Vest-Finnmark 2005 til 2009. (Kilde: Rovbase 3.0)Govus 3.5 Boazobuhtadusat: Oarje-Finnmárku 2005-2009 (Gáldu: Rovbase 3.0)
Nord-Trøndelag er det av fylkene som har vært hardest rammet av rovdyrangrep både på sau og rein.Davvi-Trøndelaga lea okta fylkkain mii eanemusat lea gillán sávzzaid ja bohccuid boraspirevahágahttimiin.
Dette gjenspeiler seg i fig. 4, der det omsøkte antall tap av rein har økt, mens antallet faktisk erstattet har holdt seg jevnt siden 2005, med unntak av 2006/2007, markert med en svak nedgang.Dat oidno govvosis 3 mas lohku galle bohcco ovddas lea ohccojuvvon buhtadus lea lassánan seammás go lohku duođai buhtaduvvomiid ovddas lea bisson dássedin 2005 rájes earret 2006/2007 goas lei veaháš njiedjan.
Når vi sammenholder disse tallene med det antatte antall tamrein i NordTrøndelag på om lag 12 239 i 2007, utgjør tapstallene rapportert av reineierne opp mot 40– 50 % av reintallet, de fleste av disse er simler og kalv.Go mii daid loguid doallat oktii loguin galle bohcco Davvi-Trøndelagas oktiibuot leat 12239 jagi 2007, de dahket massinlogut máid boazoeaiggádat leat dieđihan 40-50 % boazologus, eanas dain leat álddut ja miesit.
Når vi ser på prosent faktisk erstattete dyr, fikk Troms erstattet 69 %, Nord-Trøndelag 63 % mens Vest-Finnmark kun fikk erstattet 22 % av omsøkte dyr i 2008/09. Den samme tendensen er gjennomgående fra sesongen 2005/06 til 2009/10. Antallet dokumenterte tap til rovdyr ligger på om lag 6 % i samtlige av de nevnte distrikter.Go geahččat proseanttaid duođai buhtaduvvon elliin, de Romssas buhtaduvvo 69 %, DavviTrøndelagas 63 % ja Oarje-Finnmárkkus ožžo buhtadusa dušše 22 % ohccojuvvon elliin 2008/09. Seamma tendeansa lea čađat áigodagain 2005/06 gitta 2009/10 rádjai. Lohku duođaštuvvon boraspirevahágahttimiin lea birrasiid 6 % buot namuhuvvon guovlluin.
Det nevnes ikke hvorfor erstatningsprosenten er større i Nord-Trøndelag og Troms enn i Finnmark.Ii namuhuvvo manne buhtadusproseanta lea stuorit Davvi-Trøndelagas ja Romssas go Finnmárkkus.
Figur 3.6 Reinerstatning: Nord-Trøndelag 2005 til 2009Govus 3.6 Boazobuhtadusat: Davvi-Trøndelaga 2005 gitta 2009
3.2.7 Uttak av rovdyr som forebyggende tiltak3.2.7 Boraspiriid jávkadeapmi eastadeaddji doaibmabidjun
Det ser ut til at av de forebyggende metoder som benyttes i dag, er det uttak av rovdyr som har forårsaket eller potensielt kan forårsake skade på beitedyr, som på kort sikt har størst effekt.Dain eastadeaddji vugiin máid atnet dál, orru jávkadeapmi boraspiriin mat leat dahje dáidet vahágahttit elliid guohtumis, mas oanehis áigái lea eanemus ávki.
På landsbasis er det gaupe, jerv og ørn som tar mesteparten av de dokumenterte tapene av både sau og rein.Albbas, geatki ja goaskin váldet riikkadásis eanemus duođaštuvvon vahágahttimiin sihke sávzzaid ja bohccuid.
Gaupe ser ut til å ta flest sau, mens jerven tar flest rein.Albbas orru váldime eanemus sávzzaid ja geatki eanemus bohccuid.
Det har vært en nedgang i skader forårsaket av jerv i Troms, mens bjørneangrep har hatt en økning i Nord-Trøndelag det siste året.Romssas leat geatkevahágahttimat njiedjan, ja Davvi-Trøndelagas leat guovžafalleheamit lassánan maŋemus jagi.
I Nasjonal forvaltningsplan for rovvilt (2004) er det fastsatt hvor mange rovdyr av hver art et område skal ha.Boraspiriid Našuvnnalaš hálddašanplánas (2004) lea mearriduvvon man galle boraspire guđege šlájas guđege guovllus galget leat.
Sammen med naturmangfoldsloven og viltloven reguleres uttak av rovdyr prinsipielt ut fra disse bestandsmålene.Oktan Luonddugirjáivuođalágain ja Fuođđolágain mearriduvvo boraspiriid jávkadeapmi prinsihpalaččat nállemihtuid ektui.
Fylkesmannen fastsetter på bakgrunn av bestandsmålene fellingskvoter for rovvilt.Fylkkamánni mearrida nállemihtuid mielde boraspiriid goddineriid.
I tillegg kommer uttak av enkeltdyr som forårsaker stor skade.Dasa lassin bohtet jávkadeamit eaŋkalelliin mat dahket stuora vahágiid.
Å felle rovvilt defineres innen ulike uttakskategorier slik:Boraspiriid goddin definerejuvvo iešguđetlágan goddinlágiin ná:
”Kvotejakt” Ut fra bestandssituasjonen fastsetter fylkesmannen hvert år fylkesvise fellingskvoter på gaupe.”Earrebivdu” Fylkkamánni mearrida fylkkas jahkásaččat nálledili mielde earrebivddu albasii.
Jakta kalles kvotejakt og foregår i februar og mars.Bivddu gohčodit earrebivdun ja lea guovvamánus ja njukčamánus.
Lisensfelling I områder der det er nødvendig å regulere veksten i en rovdyrbestand på grunn av skader på husdyr og tamrein, kan det også gis tillatelse til lisensfelling.Liseansanjeaidin Guovlluin gos lea dárbu unnidit stuorruma ovtta boraspirenális omiid dahje bohccuid vahágahttima dihte, sáhttá maiddái addot liseansanjeaidinlohpi.
Forutsetningen er at rovdyrbestanden skal være levedyktig på lang sikt.Eaktun lea ahte boraspirenális galgá leat eallinvejolašvuohta guhkit áigái.
Skadefelling Det kan gis tillatelse til å felle enkeltdyr for å hindre skade på bufe eller tamrein.”Goddinlohpi Eaŋkaleallit maidda addo goddin lohpi hehtten dihte vahágahttit omiid dahje bohccuid.
Rovviltnemndene i den enkelte region utarbeider detaljerte forvaltningsplaner for rovvilt.Boraspirelávdegottit guhtege guovllus ráhkadit bienalaš boraspire hálddašanplánaid.
Disse godkjennes av DN med eventuelle kommentarer, for eksempel om den ligger innenfor rammene av nasjonal politikk.Daid dohkkeha DN oktan vejolaš kommentáraiguin nugo ovdamearka dihte leago dat našunála politihka rámmaid siskkobealde.
Hvis vi eksempelvis ser på Troms, har rovviltnemnda her foreslått for sin forvaltningsplan geografisk differensiering av rovdyruttaket i A- og Bområder for hver av artene gaupe, jerv og bjørn.Jus ovdamearka dihte geahččat Romssa, de lea boraspirelávdegoddi árvalan sin hálddašanplánas geográfalaš sirrema boraspiregoddimiin A ja B guovlluin šlájain albbas, geatki ja guovža.
I A-områdene skal artene forvaltes slik at det nasjonale bestandsmålet for regionen kan nås og opprettholdes.A-guovllus galget šlájat hálddašuvvot nu ahte našunála nállemihttu guovllus bisuhuvvo.
I B-områdene skal beitedyr prioriteres, og det er i følge planen ikke ønskelig med rovvilt.B-guovlluin galget guohtuneallit vuoruhuvvot ja doppe ii leat plána mielde sávahahtti atnit boraspiriid.
Direktoratet kommenterer forvaltningsplanen i brev til rovviltnemnda region 8 slik: “Direktoratet er imidlertid av den formening at streifindivider av artene også må aksepteres innenfor forvaltningsområde B, jf. formuleringen om at det ikke er ønskelig med rovvilt i Bområdene.Direktoráhta kommentere hálddašanplána reivves Boraspirelávdegoddái guovllus 8 ná: “Direktoráhta lea dan oaivilis ahte johttieallit šlájain maiddái fertejit dohkkehuvvot hálddašanguovllu B siskkobealde, dan cealkaga ektui ahte ii leat sávahahtti atnit boraspiriid B-guovlluin.
En mer realistisk målformulering kan være at det i forvaltningssone B ikke er ønskelig med faste bestander av rovvilt.”Eanet realisttalaš mihttocealkin sáhttá leat ahte hálddašanguovllus B ii leat sávahahtti atnit fásta boraspirenáliid ”
I region 8 Troms og Finnmark har det vist seg problematisk å oppnå de nasjonale bestandsmål, som er ti årlige ynglinger for både gaupe og jerv, innenfor ordinær jakttid.Guovllus 8 Romsa ja Finnmárku lea leamaš váttis olahit našunála nállemihtuid, mat leat 10 jahkásaš čivgama sihke albasii ja geatkái, dábálašbivdoáiggi siskkobealde.
På landsbasis har årets gaupejakt (2010/2011) ført til rekord i antall felte gauper.Riikkadásis lea dán jagi albbasbivdu (2010/2011) leamaš olahus dan ektui galle leat báhčán.
Det ble felt flest gauper i Sør- og Midt-Norge, mens det ble felt færrest i region 8 Troms og Finnmark.Eanemus albasiid godde Lulli- ja Gaska-Norggas ja guovllus 8 Romssas ja Finnmárkkus godde unnimus.
I mangel av andre virkemidler ble det derfor innvilget ny tidsfrist, ekstraordinær skadefellingstid, for inntil fem jerv i områder med konsentrerte jervskader fram til 31. mars i år (2011), og fristen ble igjen forlenget fram til 15. april.Go eai lean eará doaibmabijut, de addui ođđa áigemearri, sierra goddinlohpi njukčamánu 31. beaivái (2011), gitta 5 geatkái guovlluin gos ledje ollu geatkevahágahttimat, mii fas guhkiduvvui cuoŋománu 15. beaivái.
Det samme gjelder gaupe.Seamma dilli lea albasii.
Skadefellingstillatelse gitt av fylkesmannen 6. april ble forlenget til 31. mai. Det ble i 2010 gitt fellingstillatelse for 37 gauper på kvotejakt i region 8, hvorav 20 i Troms.Fylkkamánni addon goddinlohpi cuoŋománu 6. beaivái guhkiduvvui miessemánu 31. Jagi 2010 adde goddinlobi 37 albasii earrebivddus guovllus 8, dain 20 Romssas.
Det ble felt sju gauper i perioden.7 albasa godde áigodagas.
SNO melder om stor gaupeaktivitet i fylket.SLB dieđiha stuora albbas aktivitehta fylkkas.
Særlig berører dette sauenæringen i Sør-Troms og Indre Troms med reindriftsnæringa der.Erenoamážit guoská dat sávzadollui Lulli-Romssas ja Siskkit Romssas maiddái boazodollui.
Det lave fellingstallet kan ha sammenheng med at jaktlaget som tidligere bestod av erfarne jegere, og som de senere årene har stått for hoveddelen av skadefelling av rovdyr, har lagt ned våpnene i protest mot at prosjektet Eallit Luonddus / Leve i Naturen (se side 14) reduserte budsjettet til lønn og godtgjørelse til jegere.Vuollegis goddinlogus sáhttá leat oktavuohta dainna ahte bivdojoavku mas ovdal ledje hárjánan bivdit ja geat maŋemus jagiid leat doaimmahan eanas boraspire jávkademiid, leat bidjan eret vearjjuid vuosttaldeapmin go prošeakta Eallit Luonddus / Leve i Naturen (geahča siidu 14), unnidii bušeahta bivdiid bálkái ja buhtadusaide.
Til NRK sa leder i rovviltnemnda i region 8, Willy Ørnebakk, at det ikke er ønskelig å bygge opp en egen fast gruppe jegere, og at det er kommet på plass nye jegere.NRK:i dajai jođiheaddji boraspirelávdegotti guovllus 8, Willy Ørnebakk, ahte ii leat dáhttu hukset fásta bivdojoavkku ja ahte leat ožžon ođđa bivdiid.
I NRK-reportasjen hevdes det også fra bøndenes side at de nye jegerne ikke er like gode som de forrige, som karakteriseres som elitejegere.NRK reportášas boanddat čuoččuhit maiddái ahte ođđa bivdit eai leat seamma buorit go ovddibut geaid gohčodedje njunušbivdin.
Ifølge tallene har man altså ikke på kort sikt klart å holde bestandsmålene i Troms med denne strategien.Loguid mielde eai leat Romssas nagodan oanehis áigái doalahit nállemihtuid dáinna vugiin.
3.2.8 Bedre bestandsovervåkning3.2.8 Buoret nállegoziheapmi
For å kunne sette inn bedre tiltak i forvaltningen av rovdyr er bedre kunnskap om rovviltet sentralt.Vai galgá sáhttit buoridit boraspire hálddašeami doaibmabijuid, de lea guovddáš ášši eanet máhttu boraspiriid birra.
Nasjonalt overvåkningsprogram for de fire store rovviltartene ble igangsatt i år 2000, med utvidelse til ørn i 2006. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er hovedansvarlig og overvåker bestandene av gaupe, jerv og ulv, mens blant annet Bioforsk og Ås universitet har vært inne i bjørneovervåkningen.Našuvnnalaš gozihanprográmma njealji stuora boraspirešládjii álggahuvvui jagi 2000 ja goaskima bidje oassin 2006:s. Norsk institutt for naturforskningas (NINA) lea váldoovddasvástádus ja goziha náliid albbas, geatki ja gumpe ja earret eará Bioforsk ja Ås universitehta leat leamaš mielde guovžagoziheamis.
De legges ut på det felles nettstedet Rovdata, etablert i 2010. En stor og mektig natur er en utfordring i overvåkningen av rovviltbestandene.Jahkásaččat almmuhit raporttaid iešguđetge šlájaide máid bidjet oktasaš neahttabáikái Rovdata, ásahuvvon 2010:s. Stuora ja fámolaš luondu lea hástalus boraspirenáliid goziheamis.
For å skaffe til veie best mulig forskning på rovvilt er det flere mindre prosjekt som bidrar til Rovdata.Vai ožžot buoremus lági mielde boraspire dutkamiid, de leat máŋggat unnit prošeavttat mat oasálastet Rovdatas.
Blant disse er Scandlynx, Scandulv og Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet.Muhtumat dain leat Scandlynx, Scandulv ja Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet.
3.2.9 Eeallit Luonddos / Leve i naturen – dialog og forvaltning?3.2.9 Eallit Luonddus/Leve i naturen – dialoga ja hálddašeapmi?
De senere års utfordringer knyttet til rovdyrproblematikken har fått flere aktører til å gå sammen om prosjektet Eeallit Luonddos / Leve i naturen.Maŋemus jagiid boraspirehástalusaid dihte leat máŋggat aktevrrat searvan prošektii Eallit Luonddus/Leve i naturen.
Prosjekt er “3-årig og rettet mot utfordringene knyttet til rovvilt, beitedyr og samfunn i Troms og Finnmark.Prošeakta lea “3 jagi bisti ja galgá doaibmat hástalusaide mat čatnasit boraspiriide, guohtunelliide ja servodahkii Romssas ja Finnmárkkus.
Her er det samlet en del relevant materiell som medieoppslag, referater fra møter i rovviltnemnda og også dagsorden for prosjektets egen møteserie kalt Arena Rovvilt. Arena Rovvilt skal være en felles møteplass for utøvere med rein og sau, jegere, forvaltere og andre med interesse for rovvilt og beitedyr samt organisasjoner og offentlige etater som er berørt av utfordringene knyttet til spenningsforholdet beitedyr, rovvilt og samfunn.Prošeavtta váldo ulbmiljoavku leat guođohanealáhusat” 17. Dasa leat čohkkejuvvon muhtun oasi áššáiguoskevaš dieđut nugo media čállosat ja almmuheamit, boraspirelávdegottiid čoahkkin referáhtat ja maiddái áššelistu prošeavtta iežas deaivvadanráiddus nammaduvvon Arena Rovvilt. Arena Rovvilt galgá leat oktasaš deaivvadanbáikin sávza- ja boazobargiide, bivdiide, hálddahusa bargiide ja earáide geain lea beroštupmi boraspiriide ja guohtunelliide ja maiddái organisašuvnnaide ja almmolaš etáhtaide geaidda gusket hástalusat mat čatnasit gealdagasoktavuhtii guohtunelliid, boraspiriid ja servodaga gaskkas.
3.2.10 Beitenekt i 2012?3.2.10 Guođohangielddus jagi 2012?
På bakgrunn av stort tap av dyr på beite har Mattilsynet gått til det skritt å komme med et forslag om beitenekt i 2012 i områder som er hardest rammet, dersom trenden fortsetter i 2011. Det betyr i praksis forbud mot å slippe sau på utmarksbeite dersom bøndene ikke selv med forebyggende tiltak klarer å minske tapene.Sivas go ollu eallit guohtumis vaháguvvet, de lea Biebmobearráigeahčču evttohan guođohangildosa 2012 guovlluin gos dát leat eanemus dáhpáhuvvan, jus nu joatká 2011. Dat mearkkaša geavatlaččat ahte lea gielddus luoitit sávzzaid meahcceguohtumiidda jus boanddat eai ieža nákce eastadeaddji doaibmabijuiguin unnidit massimiid.
Mattilsynet begrunner sitt synspunkt med det store antallet dyr som kommer bort eller dør på beite hvert år, i tallet om lag 120 000 dyr.Biebmobearráigeahčču vuođušta oainnuset go lea nu stuora lohku elliin mat lahppojit dahje jápmet guohtumis jahkásaččat, birrasiid 120 000 ealli.
Mattilsynet peker på at i tillegg til de store tapene til rovdyr kan også sykdom, forgiftning og ulykker være med på å forklare hvorfor så mange dyr dør på beite.Biebmobearráigeahčču čujuha ahte lassin ollu boraspirevahágahttimiidda, de sáhttet maiddái dávddat, mirkkohuhttimat ja lihkuhisvuođat leat čilgehussan manne nu ollu eallit jápmet guohtumis.
Det høye rovdyrtallet og forslaget fra Mattilsynet har satt sinnene i kok i de deler av befolkningen som er særlig berørt av dette.Alla boraspirelohku ja Biebmobearráigeahču evttohus lea suhttadan muhtun ráje álbmogis geaidda dát erenoamážit guoská.
Både NRK og avisa Nordlys har gjennom en leder, leserinnlegg, artikler og reportasjer vært opptatt av rovdyrproblematikken.Sihke NRK ja Nordlys aviisa leat ovtta oaivečállosa, lohkkiidreivviid, artihkkaliid ja reportášaid bokte beroštan boraspireváttisvuođas.
Denne problematikken er svært sentral for primærnæringene.Dát váttisvuohta lea vuođđoealáhusain hui guovddážis.
Vi skal derfor her vise noen eksempler fra denne debatten og forsøke å gripe tak i hva kritikken retter seg mot.Danne čájehit dás muhtun ovdamearkkaid digaštallamis ja geahččalit darvehit mii lea máid moaittášit.
Forvaltningen har også kommet i krysspress mellom verneinteresser og rovviltmotstandere.Hálddašeapmi lea maiddái gártan russolasgižžui suodjalanberoštumiid ja boraspirevuosttaldeddjiid gaskii.
3.2.11 Et folkelig opprør mot rovviltforvaltningen?3.2.11 Álbmot vuosttaldeapmi boraspirehálddašeapmái?
Det vakte en viss oppsikt da leder i rovviltnemnda for sone 8, Willy Ørnebakk, uttalte til NRK at gaupa burde utryddes i reindriftsområder.Boraspirelávdegotti guovllu 8 jođiheaddji, Willy Ørnebakk, hirpmáhuhtii veaháš go NRK:i dajai ahte albbas galggašii jávkaduvvot boazoguohtuneatnamiin.
Fellesaksjonen for ulv krevde Ørnebakks avgang.Fellesaksjonen for ulv gáibidii Ørnebakka luohpat.
Ørnebakks uttalelser føyer seg inn i en større trend der mange representanter for både regional forvaltning, næring og berørte kommuner har uttrykt sin bekymring for mål og midler i rovviltforvaltningen.Ørnebakka cealkámuš láktasa stuorit treandai mas máŋga ovddasteaddji sihke guovllulaš hálddahusas, ealáhusas ja guoskevaš suohkaniin leat dovddahan vuorrádusa boraspirehálddašeami mihtuide ja ruhtadeapmái.
De store tapene av sau og rein til rovdyr de seneste årene har ført til en del medieoppslag der situasjonen betegnes som svært dramatisk.Maŋemus jagiid ollu sávza ja boazo massin boraspiriide, lea dagahan muhtun ráje almmuhemiid medias main dili muitalit hirbmat dramáhtalažžan.
Den 4. april i 2009 uttalte ordføreren i Snåsa til NRK at reindriften slik vi kjenner den, står i fare når 50 % av kalvene blir tatt av rovdyr.Cuoŋománu 4. beaivvi 2009 dajai Snåasa sátnejođiheaddji NRK:i ahte boazodoallu nugo dan dál dovdat lea heahtedilis go boraspiret váldet 50 % misiin.
I desember 2010 samlet bønder og reinsdriftsamer seg til en demonstrasjon utenfor Stortinget der parolene lød ”La bygdene leve”, ”Ja til reindrift” og ”Rovdyra kveler samisk kultur”.Juovlamánus 2010 čoahkkanedje boanddat ja boazosápmelaččat miellačájeheapmái Stuoradikki olggobeallai čuorvvascealkagiiguin ”Diktet giliid eallit”, ”Juo boazodollui” ja ”boraspiret hávkadit sámi kultuvrra”.
Hovedbudskapet til de demonstrerende var at flere rovdyr må skytes.Miellačájeheddjiid váldocealkámuš lei ahte eanet boraspiriid ferte báhčit.
I en appell uttalte Snåsaordfører Bente Hjulstad Belbo at ”Politikarane må retta opp den mistilliten som no rår mellom rovdyrforvaltinga og lokalbefolkninga”.Muhtun appeallas dajai Snåasa sátnejođiheaddji Bente Hjulstad Belbo ahte ”Politihkkárat fertejit dál njulget eahpeluohttámuša mii dál lea boraspirehálddahusa ja báikkálašálbmoga gaskkas”
Ifølge en uttalelse fra et møte i Sør-Troms regionråd der fylkesmannen deltok, heter det: “Vi har den senere tid fått sterke signaler fra aktørene i næringen om at rovdyrforvaltningen i fylket ikke tjener næringen, og at forholdene nå gjør at flere og flere vurderer nedlegging.Muhtun cealkámušas Lulli-Romssa guovlluráđi čoahkkimis mas fylkkamánni oasálastii, gullui: “Mii leat maŋemus áiggiid ožžon nana čujuhusaid ealáhusa aktevrrain ahte fylkka boraspirehálddahus ii ovddas ealáhusa ja ahte dálá dilálašvuođat daguhit ahte eanegat ja eanegat árvvoštallet heaitit.
Dette vil i så fall få store, negative konsekvenser for distriktstroms.”Dat daguhivčče stuora, negatiiva váikkuhusaid guovlluromsii.
Det vektlegges i uttalelsen at beitenæringen er særlig viktig og avgjørende for bosetningen i regionen.Cealkámušas deattuhuvvo ahte guohtunealáhus lea erenoamáš dehálaš ja váikkuheaddji guovllu ássamii.
Blant andre viktige tiltak ble det påpekt at skadefelling, ekstraordinært uttak av jerv og økte bevilgninger til forebyggende tiltak som tilsyn må bevilges.Eará dehálaš doaibmabijut masa čujuhedje ahte fertešii addit ledje goddinlohpi, geatkái sierragoddinlohpi ja lassi ruhtadeapmi eastadeaddji doaimmaide nugo guođoheapmái.
Regionrådet påpeker også at Mattilsynets forslag (se s. 12) om eventuell beitenekt vil være kroken på døra for mange gårdsbruk, da det vil være vanskelig å finne alternative beiteområder for dyrene.Guovlluráđđi čujuha maiddái ahte Biebmobearráigeahču evttohus (geahča s. 12) vejolaš guohtungielddus dáiddášii mearkkašit loahpa máŋgga dállodollui go lea váttis gávdnat elliide eará vejolaš guohtunguovlluid.
3.3 Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo)3.3 Finnmárkkuopmodat (FeFo)
Finnmarkseiendommen ble formelt opprettet i 2006 med bakgrunn i finnmarksloven.Finnmárkkuopmodat ásahuvvui almmolaččat jagi 2006 Finnmárkkulága duogážiin.
Finnmarksloven er en anerkjennelse av samiske rettigheter til land og vann i Finnmark.Finnmárkkuopmodat lea dovddasteapmi sámi vuoigatvuođain eatnamiidda ja čáziide Finnmárkkus.
Med finnmarksloven overdro staten 46 000 km2 til et selvstendig rettsubjekt, Finnmarkseiendommen (FeFo).Finnmárkkuopmodagain sirddii stáda 46 000 km2 iešheanalis riektesubjeaktan, Finnmárkkuopmodahkan (FeFo).
Finnmarkseiendommen overtok for Statskog i 2006 og har drevet forvaltning av eiendom i form av tomtefeste, jakt, fiske, friluftsliv samt skog-, mineral- og sand/stein-ressurser.Finnmárkkuopmodat válddi badjelasas Statskog doaimmaid 2006 ja lea hálddašan opmodagaid surggiin eanaláigoheapmi, bivdu, guolásteapmi, meahcástallan ja vuovde-,minerála, ja sátto/geađge resurssat.
Finnmarkeiendommen ledes av et styre bestående av seks medlemmer.Finnmárkkuopmodaga jođiha stivra mas leat guhtta miellahtu.
Sametinget og Finnmark fylkeskommune peker ut tre medlemmer hver.Sámediggi ja Finnmárkku fylkkasuohkan nammadit goabbáge golbma miellahtu.
Lederrollen rullerer mellom disse to grupperingene slik at den antatt etniske balansen opprettholdes.Jođiheaddjirolla lea vurrolagaid guovtti joavkku gaskkas nu ahte vurdojuvvon etnalaš dássetvuohta bissu.
Den daglige ledelse og administrasjon av FeFo utføres av 34 medarbeidere fordelt på hovedkontoret i Lakselv og avdelingene i Alta og Vadsø.FeFo beaivválaš jođiheami ja hálddahusa doaimmahit 34 bargi juhkkojuvvon váldokantuvrii Leavnnjas ja ossodagaide Álttás ja Čáhcesullos.
FeFo er selvfinansiert med inntekter blant annet fra tomtefeste, jakt og fiskekortsalg, salg av sand, grus og mineraler, vannfall og vindkontrakter.FeFo lea iežasruhtadeaddji ja dine earret eará eanaláigohemiin, bivdduin ja oaggunkoartavuovdimiin, sádduid ja čievrra vuovdimis, čáhcegahčahat ja bieggašiehtadusain.
Satsningsområder og målsettinger for FeFo fastsettes i en egen strategiplan som gjelder for fire år, den sist vedtatte planen gjelder fra 2011.FeFo vuoruhansuorgi ja mihttomearit mearriduvvojit sierra strategaplánas mii gusto njeallje jagi, maŋemus mearriduvvon plána gusto 2011 rájes.
I rene salgsinntekter hadde FeFo kr 74 015 347 i 2009 mot 44 530 560 brutto i 2010, ifølge resultatregnskapet.Ráinnas vuovdindienas 2009:s lei FeFo:s 74 015 347 ru. Ja 44 530 560 brutto 2010 boađusrehketdoalu mielde.
Til fratrekk kommer direkte og indirekte kostnader.Gessosat dasa leat njuolggo ja eahpenjuolggo golut.
Direkte kostnader kan være konsulentutgifter SNO, provisjoner på kortsalg, som indirekte kostnader kommer lønnsutgifter, skatt og annet.Njuolggo golut sáhttet leat konsuleantaolggosgolut SLB:i, provišuvnnat koartavuovdimiin, eahpenjuolggo golut leat bálkáolggosgolut, vearru ja eará.
Tabellen under er laget på bakgrunn av tall fra aktivitetsregnskap for 2010 for å illustrere budsjett i forhold til brutto inntekter på de viktigste postene, ikke for å gjengi et fullstendig regnskap.Tabealla vuollelis lea ráhkaduvvon 2010 aktivitehtarehketdoalu mielde čájehan dihte bušeahta brutto sisaboađu ektui deháleamos poasttaid, ii ollislaš rehketdoalu geardduheapmi.
3.3.1 Finnmarkseiendommens forvaltning3.3.1 Finnmárkkuopmodaga hálddašeapmi
Det er grunn til å merke seg at FeFo formelt sett kun disponerer Finnmarks totale areal og ressurser inntil rettighetssituasjonen er utredet av Finnmarkskommisjonen.Gánnáha mearkkašit ahte FeFo almmolaččat hálddaša Finnmárkku oppalaš areála ja resurssaid dassážiigo Finnmárkkukommišuvdna lea čielggadan vuoigatvuođadilálašvuođa.
I dag forholder FeFo seg kun til reindrifta som rettighetshaver, mens det på lengre sikt kan vise seg at også andre har privat eller kollektiv bruks- og/eller eiendomsrett.Dál FeFo:s lea oktavuohta dušše boazodollui geas leat vuoigatvuođat, muhto guhkit áigái sáhttet maiddái eará priváhta ja kollektiiva geavahan -ja/dahje oamastanrievttit gártat.
Ifølge finnmarksloven vil FeFo da være en høringsinstans eller en part i saken når Finnmarkskommisjonens innstillinger er klare.Finnmárkkulága mielde galgá de FeFo leat gulaskuddaninstánsa dahje okta bealálaš áššis go Finnmárkkukommišuvnna mearrádusat leat čielgasat.
Det er også andre unntak som kan være verdt å merke seg.Leat maiddái eará sierra lágan áššit máid lea veara mearkkašit.
Som nevnt er rovviltforvaltningen et rent statlig ansvar.Nu go leat namuhan de lea boraspirehálddašeapmi čielgasit stáda ovddasvástádus.
Innen fiske- og mineralforvaltning er det et delt ansvar mellom grunneier, FeFo, staten og lokale forvaltningsorgan.Guolásteamis ja minerálahálddašeamis lea juohkásan ovddasvástádus eanaeaiggáda FeFo, stáda ja báikkálaš hálddašanorgánaid gaskkas.
3.3.2 Ferskvannsfiske3.3.2 Sáivačáhceguolásteapmi
Elvefisket i Alta, Tana og Neiden ligger under Miljøverndepartementet og Fylkesmannen, men forvaltes til dels av lokale regimer.Álttá, Deanu ja Njávdáma johkaguolásteapmi lea Birasgáhttendepartemeantta ja Fylkkamánni vuollásaš muhto hálddašuvvo muhtun muddui báikkálaš ráđđenvugiiguin.
Disse elvene er store lakseførende vassdrag av stor nasjonal og internasjonal interesse, både når det gjelder vernespørsmål og kommersielle hensyn.Dat jogat leat stuora luossa čázádagat maidda lea našunála ja internašunála beroštupmi, sihke suodjalangažaldagaid ja kommersiála beliid ektui.
Det øvrige laksefisket i om lag 50 vassdrag forvalter FeFo på vegne av Fylkesmannen, altså staten.Luossabivddu eará birrasiid 50 čázádagain hálddaša FeFo Fylkkamánni ovddas, nappo stáda ovddas.
Forvaltningen av fisket finansieres i hovedsak av fiskekortsalg.Guolásteami hálddašeami ruhtada váldoáššálaččat oaggunkoartavuovdin.
FeFo hadde en inntekt på kr 2 062 395 av fiskekortsalg i 2010, ifølge aktivitetsregnskapet. Grafen under viser fangstmengde av laks og sjørøye i noen utvalgte vassdrag utenom Tana, Alta og Neiden i perioden 2002–2008: Fangstmengden har variert i de fleste elver over tid, og mens laksefangsten går ned i noen elver, øker den i andre.FeFo:s lei oaggunkoartavuovdimis aktivitehtarehketdoalu mielde dienas Ru. 2.062.395. Gráfa vuollelis čájeha man ollu leat goddán luosa ja vallasa muhtun válljejuvvon čázádagain earret Deanu, Álttá ja Njávdáma áigodaga 2002-2008: Eanas jogain lea rievddadan áiggi mielde man ollu sálaš lea, muhtumiin luossasálaš njiedjá ja earáin lassána.
I Børselv og Komagelv har fangsten gått ned i perioden, mens den har økt i Lakselv, Repparfjordelva og Stabburselva.Bissojogas ja Stuorrajogas lea sálaš njiedjan áigodagas muhto lea lassánan Leavdnjajogas, Riehpovuonjogas ja Rávttošjogas.
Det er sannsynlig at naturlige økologiske variasjoner og antall fiskere kan medvirke til variasjoner i fangstene.Lea jáhkehahtti ahte lunddolaš ekologalaš rievddadeamit ja lohku galle guolásteaddji leat sáhttá váikkuhit sállašiid rievddadeapmái.
Økt fangst kan tyde på at det er flere fiskere som trekker til disse elvene, og at oppgangen av laks generelt er god.Eanet sálaš sáhttá čujuhit dasa ahte eanet guollebivdit mannet jogaide ja ahte luossa lea oppalaččatge lassánan.
Men jevnt over gode fangster kan også skyldes gode lokale forvaltningsregimer, som for eksempel forvaltningen av Repparfjordelva m/Skaidijohka.Muhto ollu sálaš dássedit sáhttá maiddái čilget buriin báikkálaš hálddašanstivrenvugiin nugo ovdamearka dihte Riehpevuonjoga oktan Skaiddejoga hálddašeamiš.
3.3.3 Økt forvaltningsavgift – økt kommersialisering av lokal vassdragsforvaltning?3.3.3 Hálddašandivada lasiheapmi – eanet kommersialiseren báikkálaš čázádathálddašeamis?
Sett fra lokale forvaltningsorganers synspunkt vil skiftet av grunneier medføre økonomiske merkostnader som muligens kan gjøre fiskekortene dyrere for fiskerne.Báikkálaš hálddašanorgánaid oainnu mielde, buvttašii vuođđoeaiggáda lonuheapmi ekonomalaš lassigoluid mas sáhtáše dahkat oaggunkoarttaid divraseabbon guollebivdiide.
For å illustrere dette kan vi se på et eksempel på utfordringer som har fulgt med skifte av grunneier.Dan sáhttit govvidit ovdamearkkaid bokte hástalusain mat leat čuvvon vuođđoeaiggáda lonuheami.
I Repparfjordelva blir det årlig tatt 3–7 tonn laks.Riehpevuona jogas goddet jahkásaččat 3-7 tonna luosa.
Denne elva har vært forvaltet av VestFinnmark jeger- og fiskeforening siden 1930-tallet i samarbeid med grunneier.Joga lea hálddašan OarjeFinnmárkku bivdo- ja oaggunsearvi (VJFF) 1930-logu rájes ovttas vuođđoeaiggádiin.
Av hovedinntektene kommer 80 % fra fiskekortsalg.Váldodietnasis boahtá 80 % oaggunkoartavuovdimis.
Imidlertid har forpaktingsavgiften økt fra 15 %, som før gikk til Statskog, til 25 %, som nå går til grunneier FeFo.Muhto lihttoláigohandivat leat lassánan 15 % rájes mii ovdal manai Statskogai, 25 % rádjai mii dál manná vuođđoeaiggádii FeFo:i.
I tillegg går 6 % av brutto inntekt til pålagt elektronisk betalingssystem.Dasa lassin manná 6 % brutto sisaboađus geatnegahtton ekonomalaš máksinvuogádahkii.
Ifølge VJFFs reviderte driftsplan (2009) går 31 % av inntektene ut av foreningen, derav altså 25 % til FeFo.VJFF reviderejuvvon doaibmaplána (2009) mielde, manná 31 % dietnasiin olggos searvvis, das nappo 25 % FeFo:i.
Sammen med bortfall av offentlig støtte til bygging av laksetrapper og andre tiltak som de før fikk 100 % finansiert fra staten, er situasjonen for foreningen forverret fordi dette nå må bekostes over eget budsjett.Go eai šat oaččo almmolaš buhtadusa Luossatráhpáid huksemii ja eará doaibmabijuide máid stáda ovdal ruhtadii 100 %, de lea searvvi dilálašvuohta vearáskan go dan dál fertejit ruhtadit iežaset bušeahtas.
Foreningen sier i driftsplanen at nye premisser fører forvaltningen i retning av ren bedriftsorganisering i henhold til markedsstyrt økonomi og lønnsomhet (VJFF 2009:6).Searvi dadjá doaibmaplánas ahte ođđa eavttut dolvot hálddašeami čielga fitnodatorganiserema guvlui mii doaibmá márkanstivrejuvvon ekonomiija ja gánnáhahttivuođa ektui (VJFF 2009:6).
3.3.4 Sjølaksefiske3.3.4 Mearraluossabivdu
FeFo forvalter over 1600 plasser for sjøfiske etter laks i samarbeid med fylkesmannen, mens Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk for fisket.FeFo hálddaša ovttas fylkkamánniin badjel 1600 saji luossabivdui mearas ja Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ráhkada statistihka guollebivdui.
Sjølaksefisket har økonomisk verdi og betraktes som en viktig inntektskilde i lokale kombinasjonsnæringer. Det var i 2008 registrert 472 sjølaksefiskere.Mearraluossabivddus lea ekonomalaš árvu ja dan atnet dehálaš sisaboahtogáldun báikkálaš lotnolasealáhusain, 2008:s ledje registreren 472 mearraluossabivdi.
Til sammenligning hadde Troms 75 og Nordland 81 sjølaksefiskere.Jus buohtastahttá de ledje Romssas 75 ja Nordlánddas 81 mearraluossabivdi.
Finnmark var det eneste fylke som fram til 2008 tillot eller praktiserte bruk av krokgarn i sjølaksefisket.Finnmárku lea áidna suohkan mii gitta 2008 rádjai suovai dahje geavahii roahkkefierpmi mearraluossabivddus.
Krokgarn er det redskapet som tar mest laks i Finnmark.Roahkkefierbmi lea dat reaidu mii váldá eanemus luosa Finnmárkkus.
Figur 3.8 Sjølaksefiske etter laks og sjøaure.Govus 3.8 Mearraluossa bivdu luosa ja guvžžá ektui.
2009/2010. Tonn2009/2010. Tonna
Sjølaksefisket på landsbasis går ifølge SSB ned.Mearraluossabivdu njiedjá riikkadásis SGD loguid mielde.
Finnmark er intet unntak.Ii leat Finnmárkkusge earáládje.
I 2008 ble det tatt 212 788 kg laks, mot 131 759 tonn i 2009–2010, noe som er den største nedgangen sett i forhold til andre deler av landet.Jagi 2008 godde 212 788 kg luosa ja 131 759 tonna 2009-2010:s mii lea eanemus njiedjan eará guovlluid ektui riikkas.
Samlet sett stod Finnmark for over 50 % av sjølaksefangsten i 2010. Altafjorden ga den største fangsten på om lag 32 tonn, i Sør-Varanger ble det landet 16,7 tonn.Oktiibuot godde Finnmárkkus badjel 50 % mearraluossasállašis jagi 2010. Álttávuonas lei eanemus sullii 32 tonna, Mátta-Várjjagis 16,7 tonna.
I Tana, Lebesby og Loppa ble det tatt 10–11 tonn i hvert sjøområde.Deanus, Davvesiiddas ja Láhpis godde 10-11 tonna guđege mearraguovllus.
3.3.5 Mineraler3.3.5 Minerálat
Finnmark regnes som et fylke med store mineral- og metallforekomster.Finnmárku adno fylkan mas leat ollu minerála- ja metállagávdnoštumit.
Inntekter fra salg av mineraler og metaller er en av FeFos hovedinntektskilder og var i 2010 på ca. 5 000 000 mill. kr (se tabell 1).Dietnasat minerálaid ja metállaid vuovdimis lea okta FeFo váldosisaboađuin ja lei 2010 sullii 5 000 000 mill. Kr. (Geahča tabealla1).
NGU (Norges geologiske undersøkelser) anslår at den potensielle verdien av mineraler i nord ligger på om lag 2000 mrd. kroner.NGU (Norges geologiske undersøkelser) meroštallá vejolaš árvvu minerálain davvin leat sullii 2000 mrd ruvnno.
For Finnmark gjelder dette blant annet at den dokumenterte verdien av jern ved Bjørnevatn i Sør-Varanger er beregnet til 77 mrd, og kobber-, gull- og sølvforekomstene i Kvalsund er på 20 mrd. kroner.Finnmárkku ektui gusto dát earret eará duođaštuvvon árvu ruovddis Guovžajávrris Mátta-Várjjagis mii lea rehkenaston 77 mrd ja veaikki, golli ja silbba gávdnoštumit Fálesnuoris 20 mrd. ruvnno.
I tillegg er det knyttet store forventninger til nye gull- og kobberforekomster i Karasjok kommune som det nå letes etter.Dasa lassin leat stuora vuordámušat ođđa golle ja veaikegávdnamušaide Kárášjoga gielddas gos dál ohcet.
FeFo som grunneier forvalter rettigheter til noen metaller og mineraler slik: “Lovgivningen skiller mellom statens mineraler og grunneiers mineraler.FeFo eanaeaiggádin hálddaša vuoigatvuođaid muhtun metállaide ja minerálaide ná: “Láhka earuha stáhta minerálaid ja vuođđoeaiggáda minerálaid.
Statens mineraler eies av staten, men grunneieren har rett til 0,5 % av omsetningsverdien ved gruvedrift på hans grunn.Stáhta minerálaid oamasta stáhta, muhto vuođđoeaiggádis lea riekti 0,5 %:ii su eatnama ruvkedoaimma lonuhanárvvus.
Statens mineraler omfatter metaller med egenvekt over 5 kg, blant andre jern, kopper, nikkel, bly, sølv og gull.Stáhta minerálat leat maiddái metállat main iežasdeaddu lea badjel 5 kg, earet eará ruovdi, veaiki, nihkkel, ladju, silba ja golli.
Grunneiers mineraler eies av grunneier, og omfatter alle mineraler som ikke er statens.Vuođđoeaiggáda minerálaid eaiggáduššá vuođđoeaiggát, ja dat leat buot minerálat mat eai leat stáhta.
Vederlag til grunneier for uttak fastsettes gjennom avtale.”Buhtadus vuođđoeaiggádii váldima ovddas mearriduvvo šiehtadusa bokte.”
De potensielle inntektene i framtiden kan bli gode dersom det gjøres drivverdige funn og etterspørselen holder seg på det globale marked.Boahtteáiggis sáhttet leat vejolaččat buorit dietnasat jus gávdnet maidege roggangánnáhahttiid ja jus gávpeberoštupmi bissu globála márkanis.
I dag drives det, ifølge FeFo, ikke virksomhet på statens mineraler.Dál eai doaimmat, FeFo dieđuid mielde, doaimmaid stáda minerálain.
På FeFos grunn har firmaet Nussir AS etter forhandlinger med Sametinget fått til en avtale om mineraluttak i Repparfjord i Kvalsund, noe som vil gi inntekter til FeFo på 0,5 % av omsetningsverdien og 0,25 % i urfolksavgift siden det er snakk om tunge metaller.FeFo eatnamis lea fitnodat Nussir A/S maŋŋil šiehtadallamiid Sámedikkiin ožžon šiehtadusa minerálaroggamiidda Riehpevuonas Fálesnuoris, mii addá FeFo:i 0,5 % dietnasa gávpejorruárvvus ja 0,25 % eamiálbmotdivadis go galget váldit lossa metállaid.
Det foreligger ikke nærmere opplysninger om det blir en urfolksavgift og hvem som skal disponere denne – Sametinget eller FeFo.Eai leat eanet dieđut das šaddágo eamiálbmotdiva máksin ja gii galgá hálddašit dan –Sámediggi vai FeFo.
Av annen eksisterende utvinning av såkalte industrimineral kan nevnes uttak av Nefelin på Stjernøya (Sibelco Nordic) og kvartsitt i Austertana (Elkem).Eará doaibmi nu gohčoduvvon industriijaminerála roggamiin sáhttá namuhit Nefeliinna bohkama Stiertnás (Sibelco Nordic) ja kvártasihta háhkama Deanus (Elkem).
I tillegg er det mange aktører som driver mineralleting på FeFo, spesielt etter gull, som nevnt.Dasa lassin leat ollu aktevrrat geat ohcet minerálaid FeFo eatnamiin, erenoamážit golli nugo namuhuvvon.
Det arbeides i dag med et prosjekt for å gjenåpne Biedjovaggi gruver i Kautokeino.Dál leat maiddái bargame prošeavttain rahpat fas Biedjovákki ruvkki Guovdageainnus.
Syd-Varanger gruver er nylig gjenåpnet, men det er en privat grunneier i de områder som benyttes til gruvedrift.Mátta-Várjjat ruvki lea aitto fas rahppon, muhto doppe lea priváhta eanaeaiggát guovllus gos ruvki lea.
I og med at rettighetssituasjonen på Finnmarkseiendommen ennå ikke er avklart, vil det sannsynligvis utvises en restriktiv holdning til utvinning av slike råstoffer.Go jo vuoigatvuođadilálašvuohta Finnmárkkuopmodagas ii leat vel čielggas, de jáhku mielde dáidet čájehit čavga guottuid álgoávdnasiid váldimii.
Dessuten vil Sametingets konsultasjoner være av betydning for eventuelle videre utvinningsplaner.Dasa lassin šaddet gulaskuddamat Sámedikkiin mearkkašahttit, vejolaš eanet álgoávnnas váldinplánaide.
Det er en del interessemotsetninger knyttet til forholdet mellom tradisjonelle næringers rettigheter og behovet for nye arbeidsplasser i kommunene.Suohkaniin leat muhtun ráje vuostálas beroštumit árbevirolaš ealáhusaid rivttiid ja ođđa bargosaji dárbbuid gaskkas.
Dette gjelder ikke bare i forhold til reindriften, men også i forhold til å etablere deponi for avfall fra gruvedrift i fjordbasseng slik som i Kvalsund, noe som vil føre til økt forurensing og dermed true de sjøsamiske fiskeriene.Dát ii leat dušše boazodoalu ektui, muhto maiddái dan ektui ahte ásahit deponiija ruvkedoaimma bázahusaide vutnii nugo Fálesnuoris, mii daguha eanet nuoskkideapmi ja dainna lágiin áitá mearrasámi guolástemiid.
Sametinget har forsøkt å følge en rettighetsbasert linje når det gjelder prospektering i Kvalsund med hensyn til tradisjonelle næringer og miljøspørsmål, men har blitt beskyldt for å være til hinder for utviklingen.Sámediggi lea geahččalan čuovvut vuoigatvuođavuođuštuvvon linnjá Fálesnuori málbmaohcama ektui go leat váldán vuhtii árbevirolaš ealáhusaid ja birasgáhttengažaldagaid, muhto leat sivahallon leat ovdáneami hehtteheaddjin.
Aktører innen bergverksindustrien har uttalt at Sametinget styrer Stortinget og forårsaker uforutsigbarhet for etableringer innen metall- og mineralutvinningBáktedoaibmaindustriijas leat muhtun aktevrrat dadjan Sámedikki stivret Stuoradikki ja daguhit metálla- ja minerálaroggamiid álggaheddjiid eahpesihkkaris dillái.
Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene formuleres dette slik med utgangspunkt i en casestudie av gruveselskapet Nussir: ”Nussir erfarer en klar usikkerhet hos investorer med tanke på det norske samfunnets vilje og evne til å aktivt bidra til en gjenåpning av sektoren, samtidig som Nussir har betydelige merkostnader med å gå opp alle veiene på ny minerallov, FEFO, samiske forhold, kompetanse og miljø.”Dutkanraporttas “GeoNor. Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene”, čállui nu mas vuolgga lei muhtun casedutkamis ruvkefitnodagas Nussiris.: ”Nussir vásiha čielga eahpesihkarvuođa investorain dan ektui leago norgga servodagas dáhttu ja vejolašvuohta aktiivlaččat leat mielde rahpame fas sektora, seammás go Nussiris leat mearkkašahtti lassigolut čuovvut sihke ođđa minerálalága, FeFo, sámi áššiid, gelbbolašvuođa ja birrasa.”
Norsk bergverksindustri spør i samme rapport om Sametinget vil ha mulighet til å stanse prosjekter der det i utgangspunktet er brukt store ressurser.Norgga báktedoaibmaindustriija jearrá seamma raporttas lea go Sámedikkis vejolašvuohta bissehit prošeavttaid maidda leat álggu rájes atnán ollu resurssaid.
Den norske gruveindustriens synspunkter som kommer fram i rapporten, representert ved Nussir, argumenterer for at det haster med å være på banen til på grunn av økt etterspørsel på det globale markedet og den multinasjonale gruveindustrien.Norgga ruvkeindustriija oainnut mat bohtet ovdan raporttas, ovddastuvvon Nussiriin, ákkastallet dainna ahte lea hoahppu álggahit doaimma go sin gálvui lea lassánan beroštupmi globála márkanis ja multinašunála ruvkeindustriijain.
foreslår Nussir under overskriften ”Elementer i et politisk veivalg vil kunne være”: ”Sikre Direktoratet for Mineraler ressurser, makt og myndighet til en optimal forvaltning av nasjonale mineralske ressurser, inklusive en gjennomgang av forholdet til plan- og bygningsloven”.Oažžun dihte eanet heivehanmuniid ja jođáneappot huksema árvala Nussir bajilčállagiin “Elemeanttat politihkalaš válljejumiin sáhttet leat”: ”Sihkkarastit Minerálahálddašeami direktoráhtii resurssaid, fámu ja válddi vai našunála minerálalaš resurssain livčče buoremus lági hálddašeapmi, ja oktan iskamiin oktavuođas plána ja huksenláhkii”.
Norsk bergverksindustri har en sammenfallende strategi der Direktoratet for Mineraler anbefales å få større myndighet på bekostning av kommunenes selvråderett.Norgga báktedoaibmaindustriijas lea sullásaš strategiija mas ávžžuhit Minerála Direktoráhtii addit eanet válddii mii čuozašii suohkaniid iešmearrideapmái.
At det er et spenningsforhold mellom ønsket om å sikre arealene for tradisjonelle næringsveier, lokale rettigheter og selvbestemmelse på sikt, versus industriens ønske om hurtig handling, er det ingen tvil om.Ii leat eahpádus ahte lea gealdagas gaskavuohta sihkkarastit areálaid árbevirolaš ealáhusaide, báikkálaš rivttiid ja iešmearrideami guhkit áigái, versus industriijaid dáhttu jođánit doaibmagoahtit.
Bergverksindustri kan altså være en potensielt stor inntektskilde for FeFo dersom det arbeides fram løsninger som både er økologisk forsvarlige, ikke legger varig beslag på store naturområder og ivaretar utmarksnæringenes vekstmuligheter.Báktedoaibmaindustriija sáhttá leat vejolaččat stuora dienasgáldun FeFo:i jus gávnnahit čovdosiid mat sihke leat ekologalaččat bealušteaddjit, eai váldde stuora luondduguovlluid agibeaivái ja váldet vuhtii meahccealáhusaid stuorrunvejolašvuođa.
I så fall gjenstår det å synliggjøre de tradisjonelle næringenes eksistens, betydning og potensiale for framtiden.Jus nu, de lea báhcán dahkat oainnusin árbevirolaš ealáhusaid eksisteansas ja mearkkašumis boahtteáigái.
3.3.6 Jakt3.3.6 Bivdu
I Finnmark var det et sted mellom 3000 og 4000 jegere som deltok i en eller annen form for jakt i 2009/2010. Jakt er fremdeles et mannsdominert kulturelt felt, selv om andelen kvinner øker.Finnmárkkus ledje birrasit 3– 4 000 bivdi muhtun hámat bivddus jagi 2009/2010. Bivdu lea ain kultuvrralaš suorgi mas leat eanas dievddut vaikko nisson lohku lassána.
På landsbasis i 2010/2011 var 181 840 av jegerne menn og 13 690 var kvinner, vurdert etter antall løste jegerkort (SSB).Jagi 2010/2011 ledje dain riikkadásis 181 840 dievddu ja 13 690 nissona, dan ektui galle bivdokoartta oste (SGD).
I Finnmark var andelen jegere 4551 menn og 507 kvinner.Finnmárkkus lei bivdiin dievdduid oassi 4551 ja 507 nissona.
Dette utgjorde 15,9 % menn og 1,9 % kvinner av totalbefolkningen i Finnmark i 2010. Av disse deltok 3610 i småviltjakt, mens om lag 1300 deltok i elgjakt.Dat dahke 15,9 % dievdduid ja 1,9 % nissoniid olles Finnmárkku álbmogis jagi 2010. Dain oasálaste 3610 smávvafuođđobivddus ja sullii 1300 ealgabivddus.
Av småviltjegerne deltok 2530 i rypejakt og 560 i harejakt.Smávvafuođđobivdiin bivde 2530 rievssahiid ja 560 njoammiliid.
I figuren ser vi at over 30 % av den voksne mannlige befolkningen i Kautokeino kommune jaktet i 2009/10. Finnmark er delt inn i 250 jaktfelt blant annet for å kunne spre jakttrykket og fordele antall ryper pr. dag pr. jeger.Govvosis oaidnit badjel 30 % rávis dievdduin Guovdageainnu suohkana álbmogis bivde jagi 2009/2010. Finnmárku lea juhkkojuvvon 250 bivdoguvlui earret eará vai biđgejit bivdodeattu ja juhket galle rievssaha beaivái guhtege bivdi oažžu bivdit.
Figur 3.9 Andel av den mannlige befolkningen over 16 år som jaktet i 2009/10 etter kommune.Govus 3.9 Oassi álbmoga dievdduin badjel 16 jagi geat bivde 2009/10 suohkaniid mielde.
Prosent.Proseanta.
(Kilde: SSB)(Gáldu: SGD)
3.3.7 Rype3.3.7 Rievssat
Finnmark har alltid vært et legendarisk rypefylke og har alltid hatt størst antall felte ryper.Finnmárku lea álo leamaš gulustuvvon rievssatfylka ja doppe lea álo leamaš stuorimus lohku bivdon rievssahiin.
Men den sterkt nedadgående trenden i rypejakten gjelder også Finnmark.Muhto rievssatbivddu hirbmat njieddji treanda gusto maiddái Finnmárkui.
Nedgangen i sesongen 2009/2010 var på hele 21 % fra foregående sesong.Áigodagas 2009/2010 njiejai olles 21 % ovddit áigodaga ektui.
Siden toppsesongen 2005/2006 har felte ryper gått ned med over 40 000 fugl bare i Finnmark.Bárisáigodaga 2005/2006 rájes lea bivdon rievssahiid lohku njiedjan 40 000 lottiin dušše Finnmárkkus.
I toppåret 2005/2006 ble det skutt over 100 000 ryper i Finnmark, mens det i 2009/2010 sesongen ble skutt 22 800 ryper, en reduksjon i utbyttet på 21 % fra foregående sesong.Bárisjagi 2005/2006 báhče badjel 100 000 rievssaha Finnmárkkus ja áigodagas 2009/2010 báhče 22 800 rievssaha, 21 % njiedjan ovddit áigodaga rájes.
Dette er svært dramatiske tall.Dát leat hui dramáhtalaš logut.
Finnmark var likevel størst i antall felte ryper i 2009/2010, etter å ha vært så vidt passert av Nord-Trøndelag i 2008/2009. Det er uklart hva denne nedgangen i rypebestanden skyldes.Finnmárkkus ledje goitge 2009/2010 eanemus bahččon rievssahat maŋŋilgo 2008/2009 Davvi-Trøndelaga dan logu dáfus jur manai meaddel. Lea eahpečielggas mii lea sivvan rievssatmáddodaga njiedjamii.
Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Atle Mysterud, sier til inatur.no at de er usikre på hva nedgangen skyldes. Men i et godt lemenår forventes det at rovdyrene kan “spise seg mette på lemen og smågnagere og ikke behøver å forsyne seg av rype og skogsfugl […Biologiija professor Atle Mysterud, Oslo universitehtas dadjá inatur.no siidui ahte leat eahpesihkkarat njiedjama sivvai. Muhto go lea buorre goddesáhpánjahki de vurdet boraspiriid sáhttit “borrat galláneapmái goddesáhpániid ja smávvafuođđariid eaige dárbbaš borrat rievssahiid ja vuovdelottiid […
] Også antall rev og jakttrykket generelt spiller inn”. Sett ut fra fangststatistikken bør det vel kunne påpekes at jakttrykket har vært stort over mange år, og at det ikke er urimelig å anta at det er en form for sammenheng?] Riebaniid lohku ja bivdodeaddu oppalaččat lea váikkuheaddji” Go geahččá bivdostatistihkaide de galggašii sáhttit čujuhit leamaš nana bivdodeattu máŋggaid jagiid ja iige oro heivetmeahttun jáhkkit ahte das lea muhtun lágan oktavuohta?
Guovdageaidnu Kautokeino er den største rypekommunen i Finnmark både når det gjelder antall jegere og felte ryper.Guovdageaidnu lea Finnmárkku stuorimus rievssatsuohkan sihke dan ektui galle bivdi leat ja galle rievssaha báhčet.
Men vi ser også at Deatnu Tana og Alta er betydelige rypekommuner på landsbasis.Muhto oaidnit maiddái Deanu ja Álttá leat stuora rievssatsuohkanin riikkadásis.
Figur 3.10 Kommuner med flest felte ryper.Govus 3.10 Suohkanat gos eanemus godde rievssahiid.
Antall felte ryper og antall jegere med utbytte 2009/2010. (Kilde: SSB)Lohku báhččon rievssahiin ja lohku bivdiin geain lei sáláš 2009/2010.
3.3.8 Elg3.3.8 Ealga
Elgjakten er ifølge finnmarkslovens § 23 en rettighet for personer som er bofaste i Finnmark, men det er gitt åpning for at jegere utenfra kan delta i lokale jaktlag.Ealgabivdu lea Finnmárkkulága § 23 mielde vuoigatvuohta olbmuide geat orrot Finnmárkkus muhto olggobealde bivdit sáhttet oasálastit báikkálaš bivdojoavkkuin.
Finnmark er ikke et stort elgjaktfylke på landsbasis, noe som skyldes en relativt ung elgstamme.Finnmárku ii leat stuora ealgabivdofylka riikkadásis, sivas go guovllus lea oalle nuorra ealganálli.
Elgen etablerte seg i Finnmark først i 1960-årene.Ealga bisánii Finnmárkui aitto 1960 jagiid.
Ifølge Johnsen (2007) trives elgen, bare det rette beitetilbudet finnes, men han nevner ikke noe om hva slags beite utenom skog som gjør at elgen sprer seg i Finnmark.Johnsen (2007) mielde loaktá ealga dušše doppe gos rievttes guohtumat leat muhto ii namut makkár guohtumat Finnmárkkus leat earret vuovddi mat dahket ahte ealga leavvá.
Elgstammen er likevel voksende, noe antall felte dyr viser (figur 10).Ealganálli lea goitge lassaneame, dan čájeha lohku galle ealli leat goddán (govus10).
Ifølge FeFo (se også Johnsen 2007) er elgstammen i Finnmark mer balansert kjønnsmessig og har større dyr enn andre steder, noe som igjen skyldes lavere bestandstetthet.FeFo dieđuid mielde (Geahča maiddái Johnsen 2007) lea Finnmárkku ealganális eanet dássetvuohta sohkabealvuođas ja stuorit eallit, dan čilgejit vuollegis čoahkkisvuođain.
I 2009/2010 ble det gitt fellingstillatelse på 827 dyr, mens det i 2010/2011 er gitt tillatelse til å felle 1097 dyr.Jagi 2009/2010 adde goddinlobi 827 eallái ja 2010/2011adde lobi báhčit 1097 ealli. Báhčinproseanta lea 75-80 %.
I Nord-Trøndelag ble det til sammenligning gitt tillatelse om felling av 5584 dyr i 2009/2010.Buohtastahttima dihte Davvi-Trøndelagain, de doppe adde báhčinlobi 5584 eallái 2009/2010.
FeFo administrerer elgjakt på sin eiendom.FeFo hálddaša ealgabivddu iežas eatnamiin.
Jakta er fordelt på ca. 250 jaktfelt over 38 000 km i 14 av fylkets 19 kommuner.Bivddu leat juohkán su. 250 bivdoguvlui mii lea 38 000 km2 14 suohkanis fylkka 19 suohkaniin.
Dette igjen er fordelt på fem geografiske bestander med hver sine jaktkvoter.Dat fas leat juhkkojuvvon viđa geográfalaš nállái main leat guhtesge bivdoearit.
Totalt sett er Karasjok og Tana de største områdene med om lag 300 dyr hver (FeFo).Oppalohkái leat Kárášjohka ja Deatnu stuorimus guovllut 300 elliin goappáge guovllus (FeFo).
Tildeling av elgjakt foregår etter søknad og loddtrekning.Ealgabivddu juhket ohcamušaid ja vuorbádeami bokte.
Figur 3.11 Felte elg i Finnmark 1960–2010. (Kilde: Finnmarkseiendommen, Finnmark uopmodat)Govus 3.11 Báhččon ealggat Finnmárkkus 1960-2010 (Gáldu: Finnmarkseiendommen,
3.3.9 Friluftsliv3.3.9 Meahcástallan
Allemannsretten og skuter- og barmarksløyper er to viktige forvaltningsområder for FeFo når det gjelder friluftsliv.Buohkaid vuoigatvuohta ja skuter- ja bievlavuodjinluottat leat guokte dehálaš hálddašanoasi FeFo:s mii guoská meahcástallamii.
Vi forstår vanligvis jakt og fiske som friluftsliv.Mii ipmirdit dábálaččat bivddu ja guolásteami meahcástallamin.
Men friluftsliv forstått som allemannsretten og slik det defineres av FeFo, dreier seg om retten til å ferdes og oppholde seg i utmarka.Muhto meahcástallan ipmirduvvon buohkaid vuoigatvuohtan ja nugo FeFo dan definere, de lea dat vuoigatvuohta vánddardit ja leat meahcis.
Bær- og sopplukking hører også med under friluftsloven.Muorje- ja guopparčoaggin gullá maiddái Olgodoaibmaláhkii.
I en finnmarkskontekst er oppfatningene om hva som forstås som friluftsliv, muligens annerledes med tanke på kontinuiteten i høstingspraksiser og bruk av motoriserte kjøretøy.Finnmárkkukonteavsttas lea ipmárdus meahcásteapmái várra sierralágan go jurddaša kontinuitehta luonddušattuid ja guliid gártadeamis ja mohtorfievrruid geavaheamis.
Friluftslivsbegrepet er av relativt ny dato i Finnmark, særlig gjelder det i samisk sammenheng.Meahcástallandoaba lea oalle ođas Finnmárkkus, erenoamážit sápmelaččaid gaskkas.
Naturbruk oppfattes snarere som en del av kulturen, og lar seg ikke uten videre skille ut som separat fra folks hverdagsliv.Luonddugeavaheapmi ipmirduvvo baicca oassin kultuvrras, iige buot oktavuođain oba sáhtege dan sirret eret olbmuid árgabeaivvis.
Dette er selvsagt også et spørsmål om trender innenfor ulike sosiokulturelle grupper i det samiske samfunn.Das lea dieđusge maiddái gažaldat treandain iešguđetge lágan sosiokultuvrralaš joavkkuin sámi servodagas.
Det er en tendens til at naturbruken mer og mer oppfattes som rekreasjon og friluftsliv, men samtidig passer ikke naturbruken i Finnmark inn i en ordinær friluftslivsdefinisjon.Tendeansa lea ahte luonddugeavaheami eanet ahte eanet ipmirdit rekreašuvdnan ja meahcástallamin, muhto seammás ii heive Finnmárkku luonddugeavaheapmi dábálaš meahcástallandefinišuvdnii.
Det er også grunn til å spørre om vedlikeholdet av ulike former for naturbruk utgjør en kulturell kapital og kontinuitet?Maiddái lea ágga jearrat ahte dahká go iešguđetlágan luonddugeavahan vugiid bisuheapmi ja seailluheapmi makkárge kultuvrralaš kapitála ja kontinuitehta?
Resultater fra levekårsundersøkelsen 1997–2007 definerer likevel fiske og jakt som friluftslivsaktiviteter.Bohtosat eallindiliguorahallamis 1997-2007 definerejit goitge guolásteami ja bivddu meahcástallandoaibman.
Statistikken her presentert under jakt og fiske får stå som et symbolsk uttrykk for at naturbruk fremdeles er et sentralt aspekt ved livsstil og kulturell identitet i hele finnmarksbefolkningen.Statistihkka dás ovdanbukton bivddu ja guolásteami vuolis bissu cealkámuššan dasa ahte luonddugeavaheapmi ain lea guovddáš aspeakta eallinvuogis ja kultuvrralaš identitehtas olles Finnmárkku álbmogis.
Min egen forskning på innføringen av finnmarksloven viser at naturbruk for mange ene og alene representerer helt eksistensielle verdier knyttet til valg av bosted i Norge.Mu iežan dutkan Finnmárkkulága sisafievrrideamis čájeha ahte luonddugeavaheapmi oallugiidda lea áidna mii ovddasta áibbas eksistensiella árvvuid čadnon orrunsaji válljemii Norggas.
Samisk statistikk behøver i større grad tallmateriale som kan gi relevant informasjon om forhold rundt og i ulike næringstilpasninger, som også påpekt av Andresen i Samiske tall forteller 2 (2009).Rávvagat Sámi statistihkka dárbbaša eanet lohkomateriála mii sáhttá addit relevánta dieđuid nugo Andresen maiddái lea čujuhan Sámi logut muitalit 2 (2009).
Rovdyrsituasjonen kan ha stor innvirkning på hvordan sauebønder i samiske områder klarer å tilpasse driften.Boraspiredilálašvuohta sáhttá leat stuora váikkuhus dasa mo sávzaboanddat sámi guovlluin nagodit heivehit doalu.
Økt overvåking av og bedre kunnskap om rovdyrbestanden vil kunne gi grunnlag for å utarbeide mer effektive redskaper for å minske tap av sau og rein til rovdyr i de enkelte regioner.Eanet vákšun ja eanet máhttu boraspirenáliin attašii vuođu ráhkadit beaktileappot reaidduid unnidit boraspiriid vahágahttima sávzzain ja bohccuin muhtun guovlluin.
Å få oversikt over norsk rovdyrpolitikk, forvaltning og forskning er en svært utfordrende oppgave.Oažžut čielgasa norgga boraspirepolitihkas, hálddašeamis ja dutkamis lea hui hástaleaddji bargu.
Det skal sies at det allerede finnes mye informasjon på rovviltportalen.Boraspireportálas lea gal jo ollu diehtu.
Men for et politikk- og forvaltningsområde som har såpass stor offentlig interesse, ville det vært ønskelig med en ressursside der særlig relevant statistikk og annet tallmateriale vektlegges.Muhto dakkár politihkka- ja hálddašansuorggis mas lea stuora almmolaš beroštupmi, livčče sávahahtti resursasiidu mas erenoamáš áššáiguoskevaš statistihkat ja eará lohkomateriálat deattuhuvvojit.
Dette gjelder også for Finnmarkseiendommen.Dát guoská maiddái Finnmárkkuopmodahkii.
FeFos rolle som forvalter og utøver av makt innebærer også et offentlig søkelys på virksomheten.FeFo rolla hálddašeaddjin ja fámu geavaheaddjin čuovvu maiddái almmolaš beroštupmi.
Alt av nøkkeltall, budsjett og regnskaper tilrådes publisert på en enkel og oversiktlig måte på nettsidene.Buot čoavddaloguid, bušeahta ja rehketdoalu rávvet almmuhit álkes ja oinnolaš vuogi mielde neahttasiidduineaset.
Minimumsstandard er i dette tilfellet for lite.Unnimusmearri lea dán áššis beare unnán.
I dag er publisering på oversiktlige nettsider en særdeles viktig kommunikasjonsform og bør være en nøkkelprioritet i enhver institusjon eller organisasjon som berører offentlighetens interesser.Dán áiggi lea almmuheapmi neahttasiidduin main čielgasit oaidná dieđuid, erenoamáš dehálaš gulahallanvuohki ja galggašii leat váldovuoruheapmi juohke institušuvnnas dahje organisašuvnnas mat guoskkahit almmolašvuođa beroštumiid.
3 Stor befolkningsvekst, men hvordan fordeler den seg?3 Álbmotlohku lassána ollu, muhto movt dat juohkása?
Paul Inge Severeide, Seksjonsleder, Statistisk sentralbyråPaul Inge Severeide, Ossodatjođiheaddji, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene.Čoahkkáigeassu Olmmošlohku Norggas meattildii 5 miljovnna ássái loahpageahčen njukčamánu 2012is. Leat vásihan earenoamáš ollu lassáneami daid máŋemus jagiid.
Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.Dušše 2011is lassánii olmmošlohku 65 500 persovnnain.
Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3.Dat lea stuorimus lohku go goassege lea leamaš daid ollislašloguid ektui, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain.
Artikkelen går nærmere inn på denne veksten og ser spesielt på hvordan den har fordelt seg geografisk, og hvilke vekstkomponenter som har slått ut i de ulike regionene til ulik tid.Artihkkalis geahččat lagabui dien lassáneami ja geahččat earenoamážiid movt dat lea juohkásan geográfalaččat, ja makkár diŋggat lassáneamis sáhttet váikkuhan daid iešguđetge guovlluide iešguđetge áiggis.
Det er lagt særlig vekt på å se utviklingen i de nordligste områdene.Leat earenoamážiid válljen geahččat ovdáneami dain davimus guovlluin.
Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.Go obbalaččat geahččá, de lea álbmotlassáneami ektui riegádanbadjebáza njiedjan dan maŋemus guovttilotjagis.
Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.Sisafárren lea dađistaga váikkuhan eanemusat olmmošlogu lassáneapmái.
Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.Sisafárren lassánii 2005 rájes ollu, go dalle lassánišgođii bargosisafárren.
Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.
Befolkningsveksten er likevel primært i de sentrale områdene.Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011is. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikki.
Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.Maiddái davvin lea olmmošlohku lassánan. Oktasaš dan golmma Davvi-Norgga fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku vuosttažettiin lassána.
Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering.Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat váldobáikkit, mat geasuhit eanemus olbmuid ja dagahit ahte olmmošlohku bissu alladin. Dat seammás maid dagaha ahte boaittobeale báikkit muhtun muddui guorranit ja guovddáš báikkiide fas dovdomassii lassanit olbmot.
Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller.Jus geahčastit fylkadássái makkár suohkaniin lea olmmošlohku eanemusat ja unnimusat lassánan dan maŋemus viđa jagis, de oaidnit čielga geográfalaš erohusaid.
Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.Dan 34 suohkanis, gos olmmošlohku lassánii 10 proseantain dahje eambbo, dain gávdnat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta dain guovddáš fylkkain nugo Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.
Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene.Dan 24 suohkanis gos olmmošlohku njiejai 5 proseanttain dahje eambbo, dain leat olles 75 proseanta, mat gullet dan golmma davimus fylkii.
Går vi dypere inn i disse kommunene, finner vi demografiske forskjeller som gir utfordringer for framtida.Go vuđoleabbot geahččat daid suohkaniid, de gávdnat demográfalaš erohusaid, mat dagahit hástalusaid boahtteáigái.
3.1 Innledning3.1 Álgu
Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Det var en milepæl i norsk befolkningshistorie, 37 år etter forrige milepæl, da vi passerte 4 millioner.Norggas gárte 5 miljovnna ássii loahpageahčen njukčamánu 2012is. Dat lei ođđa olahus Norgga olmmošlogu historjjas, ja lei 37 jagi áigi maŋemus olahusa go Norggas šadde 4 miljovnna ássi.
Veksten i Norge har vært rekordstor særlig de siste årene, primært på grunn av en høy innvandring.Norggas lea olmmošlohku earenoamáš ollu lassánan daid maŋemus jagiid, alla sisafárrema geažil.
Men også relativt høye fødselstall har bidratt til veksten.Alla riegadanlogut leat maid lasihan olmmošlogu.
Befolkningsstørrelsen bestemmes av antall fødsler og dødsfall samt inn- og utflytting.Olmmošlogu sturrodat mearriduvvo das man ollu riegádit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit sisa dahje eret báikkis.
Disse faktorene kan variere mye over tid, påvirket av ulike forhold som økonomi, arbeidsmarked og samfunnsforhold generelt.Diet diŋggat sáhttet rievddadit ollu áiggiid čađa, ja dasa váikkuhit iešguđetlágan dilálašvuođat nugo ekonomiija, bargomárkan ja muđui servodatdilálašvuohta.
Geografisk kan det også svinge mye.Geográfalaččat sáhttá maid ollu rievddadit.
Et sted kan oppleve stor befolkningsvekst, mens et annet kan ha betydelig nedgang.Muhtin báikái sáhttet lássánit olbmot ja muhtin earás fas unnot olbmot.
Denne artikkelen gir et bilde av befolkningsutviklingen i Norge etter krigen med spesiell vekt på utviklingen i de tre nordligste fylkene.Dát artihkkal čajeha movt olmmošlohku Norggas lea ovdánan maŋŋil soađi, mas earenoamážiid deattuhit dan golbma davimus fylkka.
Hovedhensikten er å gi en oversikt over hvilke faktorer som har betydd mest for utviklingen, og hvordan befolkningsveksten har fordelt seg geografisk.Váldoulbmilin lea čájehit makkár oasit leat eanemusat váikkuhan ovdaneapmái ja movt olmmošlogu lassáneapmi lea juohkásan geográfalaččat.
Befolkningsutviklingen i de samiske områdene (STN-områdene) ble grundig beskrevet i en artikkel i Samiske tall forteller 3.Olmmošloguovdáneapmi dain sámi guovlluin čilgejuvvui vuđolaččat ovtta artihkkalis “Sámi logut muitalit 3”.
Denne artikkelen er derfor ikke spesielt viet det samiske området, men i slutten av kapittelet er noen av de mest sentrale figurene fra forrige artikkel oppdatert med de nyeste tallene.Dán artihkkalis in leat dan dihte guoskkahan sámi guovlluid, muhto loahpas kapihttalis leat muhtin váldo govvosat ovddit artihkkalis ođasmáhtton ođđaseamos loguiguin.
Denne artikkelen må først og fremst sees på som en oversiktsartikkel som kan gi kunnskap til å forstå den befolkningsutviklingen vi ser både nasjonalt, regionalt og i de samiske områdene.Dán artihkkala fertet obbalaččat geahččat jus galgat ipmirdit movt olmmošlohku ovdána. Dan dahkat go geahččat álbmotovdáneami sisriikkalaččat, guovlluid mielde ja sámi guovlluid ektui.
3.2 Norge i vekst3.2 Norga stuorru
I 1665 var Norges folkemengde på 440 000 innbyggere, og vi passerte ikke 1million før i 1822. Den andre millionen ble nådd etter 68 år, i 1890, og den tredje i 1942, etter 52 år.1665as ledje Norgga álbmogis 440 000 ássi, eatge mii olahan miljovnna ássái ovdal go 1822is. Dan nuppi miljovnna olaheimmet 68 jagi maŋŋá, 1890is, dan goalmmáda ges 1942is, 52 jagi maŋŋil.
I 1975, etter 33 år, nådde Norge 4 millioner, og i mars 2012 rundet vi altså den femte millionen.1975as, 33 jagi maŋŋil, olahii Norga 4 miljovnna ássi, ja njukčamánu 2012is jovssaimet dan viđát miljovnna.
Passeringen av 5 millioner kom raskere enn både menigmann og eksperter hadde forventet.Olaheimmet 5 miljovnna ássi jođáneappot go oktage dábálaš olmmoš ja áššedovdi lei vuordán.
Så sent som i 2005 spådde SSB i sin framskrivning at Norge ville passere 5 millioner i 2019 (hovedalternativet).Nu maŋŋit go 2005as einnostii SGD iežaset olmmošlogu rehkenastimis ahte Norga olaha 5 miljovnna ássi 2019is (váldomolssaeaktu).
Selv det høyeste alternativet med størst forventet vekst antydet en passering i 2015. Den nye framskrivningen (2012) er nå oppdatert med de siste faktiske endringene, og hovedalternativet i den nye modellen spår at Norge vil passere 6 millioner allerede i 2029, altså bare 17 år etter at vi rundet 5 millioner.Vel dat alimus molssaeaktu olahit 5 miljovnna ássi maid einnostuvvui easka 2015is. Dan ođđa olmmošlogurehkenastimis (2012) leat dál dat ođđa duohta rievdadusat čállon ja váldomolssaeaktu dan ođđa modealla mielde olaha Norga 6 miljovnna ássi 2029is, dušše 17 jagi maŋŋil go olaheimmet 5 miljovnna ássi.
Norge har opplevd særlig stor vekst de siste årene.Norga lea earenoamáš stuora lassáneami vásihan daid maŋemus jágiid.
Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.Dušše 2011is lassáneimmet 65 550 persovnnain.
Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1.3. I Europa var det bare Tyrkia og Luxembourg som hadde større prosentvis vekst enn Norge.Dat lea historjjalaččat stuorimus lohku, go geahččat daidda ollislašloguide, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain. Eurohpas ledje dušše Durkkus ja Luxembourgas, gos proseanttaid mielde lassánedje eambbo olbmot go Norggas.
Folkeveksten i Norge er nå høyere enn den globale befolkningsveksten.Norgga álbmotlássáneapmi lea dál stuorit go muđui máilmmis.
Jordas befolkning vokser stadig saktere, og er nå nede i en vekst på drøye 1.1 prosent i året.Máilmmi álbmot lassána dađistaga njozebut, mii dál lea dušše 1.1 proseanttain jagis.
Veksten i Norge er også høyere enn i land som Kina, USA, Sør-Afrika og Brasil.Norggas lassánit dál olbmot eambbo go Kiinnas, USAs, Lulli-Afrihkkas ja Brasilas.
Ser vi på den siste femårsperioden (2007–2011), økte folketallet i Norge med 305 000 personer, eller 6,5 prosent.Go geahččat dan maŋemus viđajagi áigodaga (2007-2011), de lassánii Norgga olmmošlohku 305 000 persovnnain dahje 6,5 proseanttain.
Tilsvarende var veksten i forrige femårsperiode (2002–2006) på 157 000 personer, eller 3,5 prosent.Dat ovddit viđajagi áigodagas (2002-2006) lassánii olmmošlohku 157 000 persovnnain dahje 3,5 proseanttain.
Befolkningsvekst er et resultat av antall fødte, døde, utvandrede og innvandrede.Olmmošlogu lassáneapmi lea boađus das man ollu riegadit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis.
Mer konkret bestemmes folketilveksten av forholdet mellom fødselsoverskudd (fødte minus døde) og nettoinnvandring (innvandrede minus utvandrede).Eambbo konkrehtalaččat mearriduvvo olmmošlohku riegádanbadjebahcaga ektui (man ollu leat riegádan, das geassit eret dan man ollu leat jápmán) ja nettosisafárrema ektui (sisafárren logus geassit eret olggosfárrenlogu).
Historisk sett har disse faktorene variert mye.Historjjálaččat leat diet oasit rievddadan ollu.
I perioden 1866–1930 var Norge et utpreget utvandringsland.1866-1933 áigodagas lei Norga riika, gos olbmot fárrejedje eret.
I begynnelsen av 1880-årene var utvandringen så stor at folketallet faktisk gikk litt tilbake.Álggugeahčen 1880 jagiin lei olggosfárren nu stuoris ahte olmmošlohku njiejai veahá.
I 1882 utvandret det nær 29 000 personer, som er det høyeste noensinne.1882is olggosfárrejedje lagabui 29 000 olbmo, mii lea alimus lohku goassege.
Fødselsoverskuddet var likevel såpass høyt at ser vi bort fra de to årene på 1880-tallet, hadde vi fortsatt befolkningsvekst.Riegádanbadjebaza lei dattege dan mađe stuoris, ahte jus eat geahča dien guovtti jahkái, de lei mis goitge olmmošlogu lassáneapmi.
Figur 2 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folkevekst.Govva 2 Riegádanbadjebaza, nettosisafárren ja álbmotlassáneapmi.
Hele landet 1951–2011.Olles riikkas 1951-2011.
Kilde: Statistisk sentralbyråGáldu:Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Fra rundt 1950 og til 1970 var innvandring og utvandring om lag på samme nivå slik at nettoinnvandringen spilte en ubetydelig rolle for befolkningsveksten.1950 logu rájes gitta 1970 logu radjái lei sisafárren ja olggosfárren seamma dásis, nu ahte nettosisafárremis ii lean nu ollu dadjamuš álbmotlassáneapmái.
I hele denne perioden hadde vi et relativt høyt fødselsoverskudd rundt 30 000, som dermed sikret en jevn befolkningsvekst.Olles dien áigodagas lei mis alla riegádanbadjebaza, birrasiid 30 000 olbmuin, mii dastto sihkarastii jeavddalaš álbmotlassáneami.
Fra begynnelsen av 1970-tallet endret dette seg.Álggugeahčen 1970-logu rievdagođii diet.
Innvandringen økte i større grad enn utvandringen, og fødselsoverskuddet sank.Sisafárren lassánii eambbo go olggosfárren ja riegádanbadjebaza njiejai.
Med et lite unntak under lavkonjunkturen på slutten av 1980-tallet har innvandringen vært større enn utvandringen i hele perioden fram til i dag.Veahá spiehkastagain loahpageahčen 1980-logu, lea sisafárren leamaš eambbo go olggosfárren olles áigodagas.
Fødselsoverskuddet er redusert fra rundt 30 000 på 1950- og 1960-tallet til et sted mellom 10 000 og 20 000 fra rundt 1975.Riegádanbadjebaza njiejai 30 000 ássis 1950- ja 1960-logus gitta birrasiid 10 000 ja 20 000 ássái 1975as.
Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005 da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.2005as lassánii sisafárren, go bargosisafárren duođas lassánii.
Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land kombinert med finanskrise i Europa har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.
Det er særlig personer fra de nye EU-landene som har bidratt til høy innvandring.Leat earenoamážiid daid ođđa EO riikkaid olbmot, geat leat lasihan sisafárrema.
I 2011 utgjorde for eksempel personer fra Polen og Litauen halvparten av innvandrerne fra EU.Bealli dain EO riikkaid sisafárrejeddjiin 2011is bohte Polenis ja Litauenis.
Samlet har nettoinnvandringen i den siste femårsperioden vært på 211 000 personer.Oktiibuot lea nettosisafárren dan maŋemus viđajagi áigodagas leamaš 211 000 persovnnain.
Det er omtrent det samme som nettoinnvandringen var i de 23 foregående årene, altså fra 1984 til 2006, og mer enn tre ganger så mye som de 17 årene før der igjen (altså mellom 1967 og 1983).Dat lea sulli seamma ollu go nettosisafárren lea leamaš daid ovddit 23 jagis, namalassii 1984 rájes gitta 2006 radjái, ja eambbo go golmmageardániid eambbo go 17 jagi das ovdal fas (namalassii 1967 rájes gitta 1983 radjái).
Som nevnt har fødselsoverskuddet ligget mellom 10 000 og 20 000 per år de siste 35 årene.Nugo namuhuvvon de lea riegádanbadjebaza leamaš 10 000 ja 20 000 olbmo gaskkas jahkásaččat dan maŋemus 35 jagis.
Ser man bort fra inn- og utvandring, tilsier det at det tar mellom 50 og 100 år før befolkningen øker med 1 million.Jus ii geahča sisa- ja olggosfárremii, de čájeha dát ahte váldá gaskal 50 ja 100 jagi ovdalgo álbmot lassána miljovnnain.
Uten innvandringen ville Norges befolkning i 2012 ha vært om lag 4,4 millioner.Jus ii livčče sisafárren Norgii, de livččii Norgga álbmogis 2012is leamaš birrasiid 4,4 miljovnna ássi.
3.3 Befolkningsvekst overalt?3.3 Álbmotlassáneapmi juohke sajis?
Hvordan fordeler så denne befolkningsveksten seg?Na movt dastto juohkása dat álbmotlassáneapmi?
Bidrar utviklingen til ytterligere sentralisering, eller fordeler veksten seg jevnt utover landet slik at alle regioner og kommuner øker sitt folketall?Daguha go diet ovdáneapmi eambbo sentraliserema vai juohkása go lassáneapmi jeavddalaččat miehtá riikka, nu ahte guovlluin ja suohkaniin lassána olmmošlohku?
Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.Dan maŋemus guovttilot jagis lea riegádeamilassáneapmi obbalaččat unnon.
Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.Sisafárren lea dađistaga eanemusat váikkuhan olmmošlogu lassáneapmái.
Et bilde på det er tallene fra 2011 som viser at 203 kommuner hadde et fødselsunderskudd. Den høye innvandringen gjorde at nærmere 100 av disse kommunene likevel fikk befolkningsvekst.2011 logut čájehit ahte 203 suohkanis lei riegádanvuolláibaza. Dat alla sisafárren daguhii ahte 100 dáin suohkaniin goitge lassánedje olbmot.
Totalt var det 311 kommuner med befolkningsvekst i 2011.Oktiibuot ledje 311 suohkana, main lassánedje olbmot 2011is.
Veksten er likevel primært i de sentrale områdene.Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer i 2011. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011is. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikkit.
Også i nord finner vi områder med vekst i 2011. I tillegg til byene Bodø, Tromsø og Alta med en vekst på henholdsvis 1,2, 1,3 og 1,1 prosent var det 18 kommuner i de tre nordligste fylkene som hadde en befolkningsvekst på mer enn 1,0 prosent i 2011. Hele 12 av disse kommunene ville hatt befolkningsnedgang hvis det ikke hadde vært for en positiv nettoinnflytting.Maiddái davvin gávdnat guovlluid gos olmmošlohku lassánii 2011is. Bådåddjos, Tromssas ja Álttás lassánii olmmošlohku 1,2, 1,3 ja 1,1 proseanttain. Dasa lassin ledje 2011is 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas, gos olmmošlohku lassánii badjel 1 proseanttain. 12 dain suohkaniin livčče olmmošlohku njiedjan, jus ii livčče leamaš positiiva nettosisafárren.
Figur 3 Befolkningsvekst etter kommunenes sentralitetsgrad 1980–2011. ProsentGovva 3 Álbmotlassáneapmi suohkana guovddášgráda ektui 1980-2011. Proseantaid mielde
Kilde: Statistisk sentralbyråGáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Figur 3 viser utviklingen etter kommunenes sentraliseringsgrad.Govva 3 čájeha ovdáneami suohkaniid guovddášgráda ektui.
Her er kommunene delt inn i fire sentralitetsgrader hvor 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene (se egen ramme).Dás leat suohkanat juhkkon njealji guovddášgráda ektui, mas 0 lea unnimus guovddáš suohkan ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan (geahča sierra rámma).
Som vi ser, har de mest sentrale kommunene hatt størst vekst i hele perioden siden 1980. I 2011 økte folketallet i de mest sentrale kommunene med 1,7 prosent, mens folketallet bare økte med 0,2 prosent i de minst sentrale kommunene.Nugo oaidnit de leat eanemus guovddáš suohkaniin leamaš eanemus lassáneapmi olles áigodagas 1980 rájes. 2011is lassánii olmmošlohku dain eanemus guovddáš suohkaniin 1,7 proseanttain, ja unnimis guovddáš suohkaniin ii lassánan olmmošlohku eará go 0,2 proseanttain.
Likevel var 2010 det første året folketallet i de minst sentrale kommunene vokste siden 1980. Grunnen til dette er den store innvandringen, som påvirker befolkningsutviklingen i nesten alle landets kommuner.Goitge lei 2010 dat jahki go olmmošlohku lassánii eanemusat dain unnimus guovddáš suohkaniin 1980 rájes. Sivvan dasa lea dat stuora sisafárren, mii váikkuha álbmotovdáneapmái measta buot suohkaniin miehtá riika.
Uten migrasjon til og fra utlandet ville folketallet i de minst sentrale kommunene ha sunket med 0,8 prosent.Jus ii livčče sihke sisa- ja olggosfárren riikkas, de livčče olmmošlohku njiedjan 0,8 proseanttain dain unnimus guovddáš suohkaniin.
Men også de andre kommunegruppene ville fått betydelig lavere vekst uten migrasjon.Maiddái dain eará suohkanjoavkkuin livčče arvat unnit lassánan olmmošlohku, jus ii livčče sisa- ja olggosfárren leamaš.
De mest sentrale kommunene ville da bare ha vokst med 0,7 prosent, og ikke 1,7 prosent.Dat eanemus guovddáš suohkanat livčče dalle lassánan dušše 0,7 proseanttain, iige 1,7 proseanttain.
Sentralitet: Beskriver en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse.Guovddášvuohta: Čilge suohkana geográfalaš sajádaga, go geahččá čoahkkebáikkiid iešguđet sturrodagaid ektui.
For å beskrive de muligheter befolkningen i en kommune har for arbeidsreiser til et eller flere av disse tettstedene innenfor gitte tidsrammer, har en delt kommunene inn i fire sentralitetsnivåer hvorav 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene.Go galgá čilget makkár vejolašvuođat ovtta suohkana álbmogis leat mannat bargomátkkiide ovtta dahje máŋgga čoahkkebáikái vissis áigemeari sisa, de leat juohkán suohkaniid njealji guovddášdássái, mas 0 lea unnimus guovddážis ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan.
3.4 Mer om vekstfaktorene3.4 Eambbo lassáneami sivaid birra
Forholdet mellom fødte og døde er altså en viktig faktor til befolkningsvekst.Riegádanbadjebáza Man ollu riegádit ja jápmet olbmot lea dehálaš oassi álbmotlassáneapmái.
Nasjonalt har som nevnt fødselsoverskuddet blitt redusert siden 1970-tallet, fra rundt 30 000 til mellom 10 000 og 20 000. Årsaken til dette er færre fødsler.Sisriikkalaččat lea riegádanbadjábaza, nugo ovdalis namuhuvvon, njiedjan 1970-logu rájes, birrasiid 30 000 ássis gitta gaskal 10 000-20 000 ássái. Sivvan dasa lea go mánát eai riegádan nu ollu.
Antall barn per kvinne (SFT) gikk dramatisk ned på 1970-og 80 tallet, fra rundt 3,0 på 1950- og 60-tallet til 1,66 på det laveste i 1983–84. Tallet har steget noe på 1990–2000-tallet, men er langt fra å nå det nivået vi hadde før 1970. For 2011 var SFT 1,88.1950- ja 60-logus ledje 3,0 máná juohke nissonis gitta 1,66 mánnái 1983-84, goas lei dat unnimus lohku. Lohku lea lassánan veahá 1990-2000-loguin, muhto lea guhkin eret dan dásis mii lei ovdal 1970. 2011is riegádedje 1,88 máná juohke nissona nammii.
Samlet fruktbarhet (SFT): Summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15 – 49 år.Šattolašvuođa čoahkkáigeassu (samlet fruktbarhet (SFT)): Ahkáiguoski šattolašvuođa mearri lea 15-49 jagi.
Det kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer.Dan sáhttá dulkot dainna lágiin ahte man ollu mánáid juohke nissonolmmoš gaskamearálaččat riegádahttá, muhto de eaktuda ahte nissoniid šattolašvuohta bissu ja eaige sii jáme.
For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,06 – 2,07 (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring.Vai álbmotlohku ii galgga njiedjat guhkit áigge vuollái, de ferte juohke nissonolbmos leat gaskamearálaččat eambbo go 2,06-2,07 máná, jus ii geahča sisa- ja olggosfárren loguide.
Historisk har fødselsratene jevnt over vært høyere i utkantkommuner enn i de sentrale kommunene.Historjjálaččat leat eambbo mánát riegádan boaittobealsuohkaniin go dain guovddáš suohkaniin.
I 1968–69 var for eksempel SFT i Oslo 2,0, mens tilsvarende tall for Finnmark var 3,4, som for øvrig var det høyeste SFT av alle fylker.1968-69is riegádedje Oslos gaskamearálaččat 2,0 máná juohke nissonolbmo nammii, seammás go Finnmárkkus riegádedje 3,4 máná, mii lei stuorimus lohku buot fylkkaid ektui Norggas.
I de senere årene har denne forskjellen avtatt, og utkantområdene har ikke særlig høyere fødselsrater enn de sentrale områdene.Daid maŋit jagiid lea diet erohus unnon ja boaittobealbáikkiin ii leat šat nu alla riegádemiid lohku guovddáš guovlluid ektui.
I 2011 var for eksempel SFT i Finmark målt til 1,89, mens tilsvarende tall for Oslo var 1,78.2011is riegádedje Finnmárkkus 1,89 máná juohke nissona nammii, seammás go Oslos lei diet lohku 1,78 máná.
Fødselsoverskuddet i utkanten har tradisjonelt vært helt avgjørende for å sikre en stabil befolkningsutvikling.Riegádanbadjebaza boaittobeal guovlluin lea dábálaččat leamaš dat mii lea sihkkarastan dássedis álbmotovdáneami.
Som figurene under viser, var fødselsoverskuddet i alle de nordnorske fylkene solide de to første tiårene etter krigen.Nugo govvosat dás vuollelis čájehit, de leat riegádanbadjebaza leamaš hui nanus buot dain Davvi-Norgga fylkkain dan guovtti vuosttaš logi jagiid maŋŋil soađi.
Det var også nødvendig for å opprettholde folketallet, for som figurene viser, hadde alle de tre fylkene negativ nettoflytting på hele 1950- og 60-tallet.Lei hui dárbbašlaš doalahit olmmošlogu badjin, go nugo govvosat čájehit de lei buot golmma fylkkas negatiiva nettosisafárren miehtá 1950- ja 60-loguin.
Denne flytteutviklingen fortsatte, men med noen større variasjoner.Diet olggosfárren jotkkii, muhto de ledje stuorit variašuvnnat.
Samtidig sank fødselsoverskuddet med en liten oppgang på 1990-tallet.Seammás njiejai riegádanbadjebaza, muhto badjánii fas veaháš 1990 logus.
Den historiske krysningen mellom nettoinnflytting og fødselsoverskudd skjedde i 2008 for Nordland, 2010 for Finnmark og 2011 for Troms.Dat historjjálaš ovttastumit gaskal nettosisafárrema ja riegádanbadjebáhcaga dáhpáhuvve 2008is Nordlánddas, 2010 Finnmárkkus ja 2011is Tromssas.
Samlet for de tre fylkene var nettoinnflyttingen dobbelt så høy som fødselsoverskuddet i 2011 (1664 – 827).Oktiibuot dan golmma fylkkas 2011is lei nettosisafárren beali eambbo go riegádanbadjebaza (14-827).
Nettoinnflyttingen til et fylke eller en kommune er avhengig av to faktorer, innenlands flytting og flytting til og fra utlandet.Fárren Nettosisafárren muhtin fylkii dahje suohkanii lea sorjavaš guovtti oassái, namalassii sisriikkalašfárremii ja fárremii sihke riikii ja olggos riikkas.
Figuren under viser flytting fra inn- og utlandet for alle landets fylker i 2011. Vi ser at de tre nordligste fylkene har et betydelig innenlands flyttetap.Govva dás vuollelis čájeha buot fylkkain fárrema sisa riikii ja olggos riikkas 2011is. Oaidnit ahte dan golmma davimus fylkii eai fárren nu ollu sisriikkalaččat, go dat vuoittahalle fárrema dáfus.
Sett i forhold til folketallet har Finnmark det største innenlandske flyttetapet av alle fylker.Go geahččá olmmošlogu ektui, de lea Finnmárku dat mii vuoittahallá eanemusat sisriikkalaš fárrema dáfus eará fylkkaid ektui.
Dette oppveies av en større nettoinnflytting fra utlandet som gjør at fylkene går i pluss.Diet jeavdašuvvá go lea stuora nettosisafárren olgoriikkas, mii dagahii ahte fylkkat bisso plussá bealde.
Også Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har flyttetap til andre fylker, men reddes av høy innvandring fra utlandet.Maiddái Sogn ja Fjordane ja Møre ja Romsdal fylkkain fárrejedje olbmot eará fylkkaide, muhto alla sisafárren olgoriikkas doalahii olmmošlogu dássedin dain fylkkain.
Litt overraskende er det kanskje at Oslo også har et lite innenlands flyttetap, men her er nettoinnvandringen så stor at den sørger for en solid befolkningsvekst.Lea imáš go Oslos maid lea veahá sisriikkalaš fárrentáhpa, muhto doppe lea nettosisafárren nu stuoris ahte doppe lassána goitge álbmot ollu.
Akershus og Østfold, med kort pendleravstand til Oslo, har den høyeste innenlandske nettoinnflyttingen.Akershusas ja Østfoldas, gos lea oanehis mátki Osloi, doppe lea alimus sisriikkalaš nettosisafárren.
Akershus har også høy innvandring fra utlandet, slik at fylket totalt sett oppnår den største befolkningsveksten i 2011.Akershusas lei maid alla sisafárren olgoriikkas, nu ahte doppe lassánii olmmošlohku eanemusat 2011is.
Figur 7 Nettoinnflytting.Govva 7 Nettosisafárren.
Innlands og fra utlandet i prosent av folkemengden.Sisriikkalaččat ja olgoriikkas Norgii proseanttaid mielde álbmoga ektui.
20112011
Kilde: Statistisk sentralbyråGáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Tar vi dette ned på kommunenivå, hadde 253 kommuner et flytteunderskudd i forhold til andre kommuner i 2011. Av de 26 kommunene som hadde et tap på mer enn 2 prosent, er halvparten nordnorske kommuner, blant annet en såpass stor kommune som Vadsø.Jus geahččat dán suohkandásis, de lei 253 suohkanis fárrenvuolláibáza eará suohkániid ektui 2011is. Dain 26 suohkanis, main lei táhpa eambbo go 2 proseanta, ledje bealli Davvi-Norgga suohkanat, earret eará nu stuora suohkanis go Čáhcesullos.
Høy innvandring fra utlandet reddet likevel mange av disse kommunene slik at det til slutt var 114 kommuner som hadde nedgang i folketallet når en ser alle vekstfaktorene samlet.Alla olgoriika sisafárren veahkehii daid suohkaniid, nu ahte loahpas eai lean go 114 suohkana, main olmmošlohku njiejai, maŋŋil go buot lassánanoasit ledje čohkkejuvvon.
Av disse 114 kommunene lå 40, eller 35 prosent, i de tre nordligste fylkene.Dan 114 suohkanis ledje 40 suohkana, dahje 35 proseanta, gullevačča Davvi-Norgii.
Hovedtendensen for de tre nordligste fylkene etter krigen har vært flyttetap til fylkene i sør.Maŋŋil soađi lea dan golmma davimus fylkkas váldotendeansa leamaš ahte olbmot fárrejit Lulli-Norgga fylkkaide.
De gangene fylkene har hatt positiv nettoinnflytting, skyldes det innvandring fra utlandet, noe som særlig har gjort seg gjeldende de tre siste årene.Daid gerddiid go fylkkain lea leamaš positiiva nettosisafárren lea go olgoriikkas leat fárren fylkkaide, mii earenoamážiid lea dáhpáhuvvain dan maŋemus golmma jagis.
Unntaket er noen år på 1970-tallet hvor det innenlandske flyttetapet ble snudd til gevinst på noen hundre personer.Earret dan de lei muhtin jagiid 1970-logus go sisriikkalaš fárrentáhpa šattai vuoitun mottiin čuđiin persovnnain.
Troms skiller seg litt ut fra de to andre fylkene ved at de har hatt flere år med innenlands flyttegevinst.Tromsa sierrana veahá duon guovtti fylkka ektui, go doppe lea máŋga jagi dagahan sisriikkalaš fárren ahte olmmošlohku lassánii.
Universitetet i Tromsø, som åpnet i 1972, bidro antakelig til flyttegevinst på deler av 1970-tallet, men Troms har også hatt innenlands flyttegevinst tre år på 1990-tallet (1991, 1993 og 1999).Tromssa universitehta, mii álggahuvvui 1972is, lei várra dat mii lasihii fárrema muhtin jagiid 1970-logus. Tromssas lea maid golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren 1990-logus (1991, 1993 ja 1992).
Finnmark har hatt tre år med innenlands flyttegevinst (1973, 1991 og 1992), mens Nordland kun har hatt det samme ett år etter krigen (1979).Finnmárkui lea golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren (1973, 1991 ja 1992), ja Nordlánddas ges lea leamaš dat seamma dušše ovtta jagi maŋŋil soađi (1979).
3.5 Sentralisering i nord3.5 Sentraliseren davvin
I denne delen skal vi se vekstkomponentene samlet og gi et bilde av befolkningsutviklingen i de tre nordligste fylkene fra rundt 1950, med særlig blikk på variasjonene innen fylkene.Dán oasis galgat geahččat lassánankomponeanttaid čoahkis ja čájehit gova makkár álbmotovdáneapmi lea leamaš dan golmma davimus fylkkas 1950logu rájes, mas earenoamážiid geahččat variašuvnnaid fylkkaid siskkobealde.
Bare Troms har hatt en jevn vekst i folketallet etter krigen og har i 2012 det høyeste folketallet noen gang.Dušše Tromssas lea olmmošlohku jeavddalaččat lassánan maŋŋil soađi ja 2012is lea alimus olmmošlohku mii goassege lea leamaš.
Nordland hadde sitt toppnivå i 1982, mens vi må helt tilbake til 1975, året da Norge passerte fire millioner innbyggere, for å finne Finmarks høyeste folketall.Nordlánddas lei alimus olmmošlohku 1982is, ja Finnmárku alimus olmmošlogu gávdnat 1975as, dalle go Norgga olmmošlohku olahii njeallje miljovnna ássi.
Figur 8 Folketilvekst Nordland og Bodø 1951–2012Govva 8 Álbmotlassáneapmi Nordlánddas ja Bådåddjos 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyråGáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
I Nordland dominerer Bodø med sine vel 48 000 innbyggere.Nordlánddas leat Bådåddjos eanemus ássi, gos leat 48 000 ássi.
Byen har hatt en voldsom vekst siden begynnelsen av 1950-tallet med en nær tredobling av folketallet.Gávpogis lea olmmošlohku sakka lassánan álggugeahčen 1950-logu rájes, go doppe lea measta golmmageardániid olmmošlohku lassánan.
Bare siden 2005 har innbyggertallet vokst med 4 000 personer, eller 9 prosent, som er over landsgjennomsnittet.Dušše 2005as lea olmmošlohku lassánan 4000 ássiin, dahje 9 proseanttain, mii lea eambbo go olles riikkas lea gaskamearálaš lohku.
Av andre kommuner i fylket var det bare Brønnøy og Sortland som oppnådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012. Narvik har holdt folketallet stabilt på rundt 18 500 de siste 25 årene, men ligger om lag 1000 under toppåret i 1974. Også i Nordland er det kommuner med dramatiske befolkningsnedganger.Eará suohkanat fylkkas gos olmmošlohku lassánii 2012is ledje Brønnøy ja Suorta. Narvikas lea olmmošlohku bisson dássedin 18 500 ássiin dan maŋemus 25 jagi, muhto lea goitge sulli 1000 ássin vuollelis go buoremus jagi, mii lei 1974is.
Verst ute er Gildeskål og Rødøy med en nedgang på nær 60 prosent siden begynnelsen av 1950-tallet.Vearrámusat lea Oarjelih Bájjdáris (Gildeskål) ja Rødøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan lagabui 60 proseanttain álggugeahčen 1950-logu rájes.
Også Bø, Beiarn, Vevelstad, Hamarøy, Vega, Dønna og Bindal har hatt nedgang i befolkningstallet på rundt 50 prosent siden toppårene.Maiddái Bievakas, Báidáris, Vevelstadas, Hábmeris, Vegas, Dønnas ja Bindalas lea olmmošlohku njiedjan birrasiid 50 proseanttain maŋŋil daid buoremus jagiid.
Figur 9 Folketilvekst Tromsø og Tromsø 1951–2012Govva 9 Álbmotlassáneapmi Tromssas ja Tromssa gávpogis 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyråGáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
For Troms’ vedkommende er Tromsø lokomotivet i befolkningsutviklingen.Tromssa hárrái lea Tromssa gávpot ovddasmanni álbmotovdáneami dáfus.
Byen utgjør 44 prosent av folketallet i fylket, og med den utviklingen byen har hatt både innenfor næringsliv, utdanning og kultur, er det naturlig at Troms fylke har hatt en jevn vekst i befolkningen.Gávpogis leat 44 proseanta fylkka álbmogis. Nugo gávpot leat ovdánan ealáhusa, oahpahusa ja kultuvrra dáfus, de lea lunddolaš ahte Tromssa fylkkas lea jeavddalaččat olmmošlohku lassánan.
Byen har vokst fra rundt 26 000 på begynnelsen av 1950-tallet (dagens kommuneinndeling lagt til grunn) til nær 70 000 innbyggere i 2012. Ser vi bort fra Tromsø, ville Troms fylke hatt en helt annen befolkningsutvikling.Gávpogis lea olmmošlohku lassánan birrasiid 26 000 ássis, mii lei álggugeahčen 1950-logu (otná suohkanrájit biddjon vuođđun) gitta 70 000 ássái 2012is. Jus eat geahča Tromssa gávpogii, de livčče Tromssa fylkkas leamaš áibbas eará álbmotovdáneapmi.
Toppåret var på midten av 1970-tallet da de tippet 100 000 innbyggere.Alimus olmmošlohku lei gaskamuttos 1970-logus go dalle šadde doppe 100 000 ássi.
Etter den tid har fylket (minus Tromsø) gradvis mistet innbyggere, og i dag er folketallet knappe 90 000. Ved siden av Tromsø var Harstad den eneste kommunen i Troms som oppnådde sitt høyeste folketall i 2012. Noen kommuner har hatt dramatisk nedgang, som for eksempel Bjarkøy, som har redusert folketallet med 64 prosent siden kommuneendringen i 1964. Også Ibestad, Torsken, Kvænangen, Dyrøy og Gratangen har hatt befolkningsnedgang siden toppårene på rundt 50 prosent.Dan maŋŋil leat fylkkas (earret Tromssa gávpoga) dađistaga unnon ássit, ja leat dál bas ládje 90 000 ássi. Áidna suohkan Tromssas, earret Tromssa gávpoga, mii olahii iežas alimus olmmošlogu 2012is lei Hárštá. Muhtin suohkaniin lea dramáhtalaččat njiedjan olmmošlohku, nugo ovdamearkka dihte Bjarkøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan 64 proseantain maŋŋil suohkanrievdadusa 1964is.
I Finnmark var det kun Alta og Hammerfest som nådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012. Alta har vokst jevn og trutt og har i dag nær 10 000 flere innbyggere enn i 1964, da Alta og Talvik ble slått sammen til en kommune.Finnmárkkus lei dušše Áltá ja Hámmárfeasta, gos olmmošlohku 2012is lei eanet go goassege ovdal. Áltá lea jeavddalaččat sturron ja doppe leat dál lagabui 10 000 ássi eambbo go 1964is, dalle go Áltá ja Dálbmeluokta šattaiga oktan suohkaniin.
Alta har hatt en befolkningsøkning på vel 9 prosent siden 2005, altså på nivå med Bodø og litt over landsgjennomsnittet for samme periode.Álttás lea olmmošlohku lassánan 9 proseantain 2005 rájes, ja lea de seamma dásis go Bådåddjo ja lea veahá eambbo go gaskamearálaččat lea olles riikkas.
Hammerfest har hatt en lavere vekst enn Alta, men har etter sammenslåingen med Sørøysund i 1991 økt sitt folketall med vel 500 personer.Hámmárfeastas ii leat olmmošlohku lassánan nu ollu go Álttás, muhto lea maŋŋil go oktiičaskkui Sállannuriin 1991as lassánan 500 olbmuin.
Som i de to andre nordnorske fylkene er det også her kommuner med kraftig nedgang i folketallet.Finnmárkkus leat muhtin suohkaniin, seamma ládje go dan guovtti DavviNorgga fylkkain, olmmošlohku njiedjan garrasit.
Måsøy og Loppa er redusert med rundt 60 prosent siden toppårene på 1960-tallet, mens Vardø, Hasvik, Kvalsund, Lebesby og Berlevåg alle har redusert sitt folketall med nær 50 prosent.Muosat ja Láhppi suohkaniin lea 1960-logu rájes, njiedjan olmmošlohku birrasiid 60 proseanttain, ja Várggain, Ákŋoluovttas, Fálesnuoris, Davvesiiddas ja Bearralsvágis lea buohkain olmmošlohku njiedjan lagabui 50 proseanttain.
Figur 10 viser den betydelige veksten Alta har hatt siden 1951 (115 prosent) og hvordan resten av Finnmark siden midten av 1970-tallet faktisk har hatt en nedgang i folketallet.Govva 10 čájeha man ollu Álttás lea olmmošlohku lassánan 1951 rájes (115 proseanttain) ja movt muđui Finnmárkkus ges lea olmmošlohku njiedjan gaskamutto 1970-logu rájes.
Altas vekst har gjort at Finnmark fylke noenlunde har klart å opprettholde folketallet sitt de siste tretti årene.Álttá olmmošlogu lassáneapmi lea dagahan ahte Finnmárkku fylka lea muhtin muddui nagodan doalahit iežas olmmošlogu dan maŋemus golbmalogi jagi.
Figur 10 Folketilvekst Finnmark og Alta 1951–2012Govva 10 Álbmotlassáneapmi Finnmárkkus ja Álttás 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyråGáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.Oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat, gos olmmošlohku vuosttážettiin lassána.
Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som ”suger” til seg folk og til dels bidrar til å holde folketallet i fylkene opp. Men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og dermed en tydelig sentralisering.Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat bivnnuhepmosat olbmuid gaskkas, ja doalahit fylkkaid olmmošlogu badjin, muhto seammás maid dagahit ahte boaittobeale báikkit muhtin muddui guorranit ja nu de maid šaddá čielga sentraliseren.
3.6 Utviklingen de siste fem årene – vekst og nedgangskommuner3.6 Ovdáneapmi viđá maŋemus jagis – lassánan- ja njiedjansuohkanat
Befolkningsutviklingen i Norge har skutt fart særlig de siste årene.Álbmotovdáneapmi Norggas lea lassánan ollu daid maŋemus jagiid.
Siden 2007 har folketallet vokst med 6,5 prosent eller nær 305 000 personer.2007 rájes lea olmmošlohku lassánan 6,5 proseanttain dahje lagabui 305 000 olbmuin.
Som nevnt tidligere er veksten likevel svært ulikt fordelt, og noen kommuner og regioner har hatt betydelig nedgang i folketallet.Nugo ovdalis juo namuhuvvon de lea lassáneapmi liikká hui iešguđetlágán ja muhtin suohkaniin ja guovlluin lea olmmošlohku hui ollu njiedjan.
Vi skal se litt nærmere på hvor nedgangen og veksten har vært størst, og se hvilke komponenter som har betydd mest for disse endringene.Mii geahččat lagabui gos olmmošlohku lea eanemusat njiedjan ja gos eanemusat lea lassánan, ja geahččat makkár diŋggat leat váikkuhan eanemusat daidda rievdadusaide.
34 av landets kommuner har hatt en befolkningsvekst i denne perioden på 10 prosent eller mer.Dán áigodagas lea 34 suohkanis Norggas olmmošlohku lássánan 10 proseanttain dahje eambbo.
På den andre siden av skalaen har 24 kommuner hatt en nedgang i folketallet på 5 prosent eller mer.24 suohkanis ges lea olmmošlohku njiedjan 5 proseanttain dahje eambbo.
Hvor finner vi disse kommunene?Gos dastto daid suohkaniid gávdnat?
Hvis vi konsentrerer oss om vekstkommunene først, er 21 kommuner eller om lag 60 prosent å finne i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.Lassánansuohkanat Jus geahčestit vuos álggos daidda suohkaniidda, gos olmmošlohku lea lassánan, de leat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta gullevaččat guovddáš fylkkaide Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.
Bare en kommune nord for Trondheim er representert i denne gruppen. Det er Træna kommune i Nordland.Dušše ovtta suohkana davábeal Troandima gávdnat dan joavkkus, ja dat lea Træna suohkan Nordlánddas.
Kommunen er imidlertid liten med, med under 500 personer, slik at en endring på noen titalls personer gjør store prosentvise utslag.Træna suohkan lea unni, ja doppe leat unnit go 500 ássi, nu ahte muhtin logenare ássi doppe dagahit stuora rievdadusaid proseanttaid dáfus.
De store vekstkommunene finner vi i Akershus i nær avstand til Gardermoen.Suohkanat, gos eanemusat lassánit olbmot, daid gávdnat lahka Gardermoena.
Ullensaker, Sørum, Ås og Gjerdrum har alle en vekst på mer enn 15 prosent.Ullensakeris, Sørumas, Åsas ja Gjerdrumas lea buohkain olmmošlohku lassánan eambbo go 15 proseantain.
Høyest rager likevel en Rogalands-kommune, Rennesøy, med en vekst på nær 25 prosent siden 2007. Rennesøy ligger en snau halvtimes kjøring fra Stavanger, et vekstområde både økonomisk og befolkningsmessig.Bajimusas lea goitge muhtin Rogalándda suohkan, Rennesøy, gos olmmošlohku lea lassánan lagabui 25 proseanttain 2007 rájes. Rennesøyas ádjána diibmobeale vuodjit Stavangerii, mii lea guovlu mii lassána ollu sihke ekonomalaččat ja álbmoga dáfus.
Også Klepp og Sola er blant vinnerne med en vekst på over 15 prosent.Maiddái Klepp ja Sola leaba vuoitit, go doppe lea olmmošlohku lassánan badjel 15 proseanttain.
Nedgangskommunene Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent, eller 18 kommuner, å finne i de tre nordligste fylkene.Njiedjansuohkanat Dan 24 suohkanis, gos olmmošlohku lea njiedjan 5 proseantain dahje eambbo, lea olles 75 proseanta dahje 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas.
Finnmark og Nordland er hver seg representert med fem kommuner, Troms med åtte.Finnmárkkus ja Nordlánddas leat goappásge vihtta suohkana ja Romssas ges gávcci.
Bare seks kommuner sør for Nordland er med på denne lista.Dušše guhtta suohkana lullelis Nordlándda leat mielde dán listtus.
Den sørligste kommunen er Tokke i Telemark.Lulimus suohkan lea Tokke Telemárkkus.
Verst stilt er de to kommunene fra Troms, Bjarkøy og Ibestad, med en nedgang siden 2007 på over 10 prosent, noe som står i sterk kontrast til Rennesøys vekst i samme periode på 25 prosent.Vearrámus dilli lea ges guovtti suohkanis Tromssas, namalassii Bjarkøyas ja Ivvárstáđihis, gos 2007 rájes lea olmmošlohku njiedjan badjel 10 proseantain, mii lea áibbas nuppelágán go seamma áigodagas lei Rennesøyas, gos lassáneapmi lei 25 proseanta.
Hva bidrar til vekst og nedgang?Mii daguha lassáneami ja njiedjama?
Går vi disse kommunene nærmere i sømmene, finner vi interessante forskjeller.Jus geahččat dieid suohkaniid eambbo vuđoleabbo, de gávdnat beroštáhtti erohusaid.
Vekstkommunene har ikke overraskende stor innenlandsk flyttegevinst.Lassánansuohkaniin ii hirpmástuhtte go lea ollu sisriikkalaš sisafárren.
I tillegg er innvandringen fra utlandet høy.Dasa lassin lea alla olgoriikka sisafárren.
Når dette kombineres med høyt fødselsoverskudd, blir naturlig nok den totale veksten høy.Go dien ovttastahttá alla riegádanbadjebáhcagiin, de lunddolaččat šaddá alla obbalaš lassáneapmi.
Nedgangs- kommunene har den motsatte situasjonen, med stort flyttetap til andre kommuner og negativt fødselsoverskudd.Njiedjansuohkaniin lea ges juste nuppelágán dilli. Doppe lea ollu eretfárren eará suohkaniidda ja riegádanbadjebáza lea unnán.
Innvandring fra utlandet er på den annen side positiv for alle disse kommunene og redder dem fra en enda større befolkningsnedgang.Daidda suohkaniidda lea olgorikka sisafárren positiivvalaš ja veahkeha daid vai doppe olmmošlohku ii njieja ain eambbo.
Tabell 1 viser hvordan denne veksten og nedgangen fordeler seg mer konkret på de ulike komponentene.Tabealla 1 čájeha movt dát lassáneapmi ja njiedjan juohkása eambbo konkrehtalaččat daid iešguđetge osiin.
Vi ser at det er det innenlandske flyttetapet som bidrar mest til nedgangen for de 24 kommunene med størst befolkningsnedgang.Mii oaidnit ahte lea dat sisriikkalaš fárrentáhpa mii eanemusat njiejaha olmmošlogu dan 24 suohkanis, gos dat njiedjá eanemusat.
Totalt mistet disse kommunene nær 6 prosent av befolkningen på den måten.Oktiibuot másse dat suohkanat lagabui 6 proseanta álbmogis dien vuogi mielde.
Negativt fødselsoverskudd bidrar til ytterligere 3 prosent nedgang, mens en positiv nettotilflytting fra utlandet på 2,4 prosent redder situasjonen noe og gjør at det samlede tapet for gruppen ikke blir mer enn 6,4 prosent.Go unnán riegádit mánát, dat njiejaha vel 3 proseanta olmmošlogus, muhto go olgoriikkas sisafárrejit olbmot, de gádju dat veahá dili ja ahte táhpa oktiibuot ii šatta eará go 6,4 proseanta.
Et naturlig spørsmål å stille er om nettotilflyttingen fra utlandet til disse utkantkommunene representerer en stabil innflytting.De lea lunddolaš jearrat leago dat olgoriikka nettosisafárren dáidda boaittobeale suohkaniidda, mii ovddasta dássedis sisafárrema.
Mye tyder på at den ikke er stabil, og at en del av det innflyttingsoverskuddet vi ser det ene året, om noen år er å finne i kategorien innenlandsk flyttetap.Lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte nu ii leat, go oassi dan sisafárrenbadjebáhcagis maid oaidnit ovtta jagis, šaddá muhtin jagiid maŋŋil fas sisriikkalaš fárrentáhpan.
For vekstkommunene drar alle komponentene i samme retning.Lassánansuohkaniin čujuhit buot oasit seamma guvlui.
Størst effekt har innvandringen fra utlandet, men kommunene har også en klar flyttegevinst fra andre kommuner og et solid fødselsoverskudd.Eanemus ávki lea olgoriika sisafárremis, muhto suohkaniin lea maid čielga fárrenvuoitu, go eará suohkaniin fárrejit olbmot dohko ja go lea alla riegádanbadjebáza.
Totalt utgjør dette en befolkningsvekst de siste fem årene på 13 prosent, noe som i alle sammenhenger må karakteriseres som meget høyt.Diet dagaha oktiibuot 13 proseanta álbmotlassáneami dan viđa maŋemus jagis, mii lea juohke dáfus hui alla lohku.
Oslo er en av vekstkommunene, men er skilt ut i denne tabellen både fordi den er stor og i for stor grad påvirker resultatene for gruppen, og fordi den skiller seg litt ut sammenliknet med de andre kommunene.Oslo lea okta dain lassánansuohkaniin, muhto lea sirrejuvvon dán tabeallas go lea nu stuoris, go dat váikkuha nu ollu dan joavkku bohtosiidda ja go lea veahá earálágán daid eará suohkaniid ektui.
Veksten er meget høy også i Oslo, nær 12 prosent, men som en ser, er det fødselsoverskuddet og ikke minst nettoinnvandringen fra utlandet som bidrar til veksten.Oslos lea hui ollu lassánan olmmošlohku, lagabui 12 proseantain. Doppe lea riegádanbadjebáza ja lea alla olgoriikka sisafárren lohku, mii dagaha ahte olmmošlohku lassána.
Den innenlandske flyttebalansen er i motsetning til de øvrige kommunene i gruppen svakt negativ.Sisriikkalaš fárrenbalánsa lea veahá negatiivvalaš, mii sirre suohkana eará suohkaniid ektui dán joavkkus.
Her spiller antakelig boligmangelen og de høye boligprisene inn og er en av årsakene til at en del flytter ut til nabokommunene for å bosette seg der og heller pendle inn til jobb i Oslo.Sivvan dasa go olbmot fárrejit ránnjásuohkaniidda orrut ja baicca johtit bargui Osloi, sáhttá leat go Oslos váilot ásodagat ja go dat leat nu divrasat.
Alder og kjønn Aldersfordelingen i de to gruppene er forskjellig.Ahki ja sohkabealli Dan guovtti joavkkus leat goabbatlágán ahkejoavkkut.
Vekstkommunene har gjennomgående en yngre befolkning.Lassánansuohkaniin leat eanas nuorat olbmot.
Andelen yngre voksne (16–44 år) er om lag 45 prosent i vekstkommunene, mot 31 prosent i nedgangskommunene.Nuorra rávisolbmot (16-44 jahkásaččat) leat birrasiid 45 proseanta lassánansuohkaniin ja 31 proseanta ges dain njiedjansuohkaniin.
Andelen eldre (67+) er på den annen side dobbelt så høy i disse kommunene sammenliknet med vekstkommunene.Nuppe dáfus leat boaresolbmot (67+) dain suohkaniin fas beali eambbo, go buohtastahttá lassánansuohkaniiguin.
Med ugunstig flyttebalanse de siste tiårene er det ikke overraskende at aldersfordelingen ikke er spesielt gunstig i nedgangskommunene.Go lea nie heajos fárrenbalánsa daid maŋemus logi jagiid leamaš, de ii hirpmástuhtte go ahkejuohkáseapmi ii leat nu vuogas dain niedjansuohkaniin.
Også kjønnsfordelingen er ulik i de to gruppene.Maiddái sohkabeliin lea erohus dan guovtti joavkkus.
I vekstkommunene er kvinneandelen høyere, 49,9 prosent mot 48,7 i de andre kommunene.Lassánansuohkaniin leat eambbo nissonolbmot go dain eará suohkaniin, 49,9 proseanta, 48,7 proseanta vuostá.
Ser vi nærmere på en faktor som har betydning for fødselsoverskuddet, nemlig andel kvinner i fødedyktig alder, 15–49 år, finner vi en tydelig forskjell.Jus geahččat lagabui ovtta diŋgga mii váikkuha riegádanbadjábahcagii, namalassii man ollu nissonolbmot leat mánnáoažžun agis, 15-49 jahkásaččat, de oaidnit čielga erohusa.
I vekstkommunene er andelen hele 25,6 prosent, mot 18,4 prosent i nedgangskommunene.Lassánansuohkaniin lea dat oassi 25,6 proseanta ja njiedjansuohkaniin ges lea 18,4 proseanta.
Det bildet som tallene viser, er ikke spesielt gunstige for utkantkommunene.Diet govva maid dat logut čájehit ii leat beare buorre boaittobeale suohkaniidda.
Som også Rustads artikkel fra 2010 viser (Samiske tall forteller 3), er det en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fødedyktig alder er synkende.Nugo maiddái Rustada artihkkal 2010is (Sámi logut muitalit 3) čájeha, de lea álbmot boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin, geat leat mánáid riegádáhttin agis, leat njiedjame.
Innvandringen fra utlandet bidrar positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye, og som bare i begrenset grad bidrar til en stabil befolkningsutvikling.Olgoriikka sisafárren váikkuha positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor, mii sáhttá ollu rievddadit ja mas lea rádji man ollu sáhttá veahkehit dasa, vai šaddá dássedis álbmotovdáneapmi.
Mekanismene bak denne situasjonen er ofte knyttet til tap av arbeidsplasser og manglende vekst av nye arbeidsplasser.Dakkár dili mekanismmaid duogábeallái čatnasit dávjá dasa ahte bargosajit nohket ja ahte bargosájit eai lassán.
Dette fører ofte til at yngre voksne flytter ut, og at utflyttet ungdom ikke kommer tilbake.Diet mielddisbuktá ahte nuorat rávisolbmot fárrejit eret báikkis, ja nuorat eai fárre šat ruovttoluotta ruovttubáikái.
Disse må finne seg jobb andre steder, mens eldre arbeidstakere i større grad holder på jobbene til de går ut av arbeidslivet.Sii fertejit gávdnat barggu eará báikkiin, ja boarrasit bargoveahka ges bissu bargguin mat sis leat, dassážii go mannet ealáhahkii.
Færre yngre voksne betyr også at det blir født færre barn i kommunen, mens en høy eldreandel gir flere dødsfall.Nuorra rávisolbmot mearkkašit maid dan ahte de riegádit unnit mánát suohkanis, seammás go ollu boaresolbmuid lohku dagaha eambbo jápmimiid.
Dette gir lavere vekst i folketallet og ytterligere tap av arbeidsplasser fordi for eksempel skoler og barnehager må nedbemanne eller legges ned.Diet unnida olmmošlogu lassáneami, mii mearkkaša ahte fertejit heaittihit eambbo bargosajiid, go ovdamearkka dihte mánáidgárddiid ja skuvllaid fertejit heaittihit dahje unnidit bargoveaga.
3. 7 Befolkningsutviklingen i de samiske områdene3. 7 Álbmotovdáneapmi sámi guovlluin
Vi skal til slutt se litt på hvordan befolkningsutviklingen har vært i de typiske samiske områdene.Loahpas áigut geahččat makkár lea álbmotovdáneapmi leamaš dábálaš sámi guovlluin.
Dette temaet er grundig behandlet i Samiske tall forteller 3, så her skal vi bare se på utviklingen de siste to årene.Dien birra lea vuđolaččat čilgejuvvon “Sámi logut muitalit 3”, nu ahte dás geahččat dušše movt dan maŋemus guovtti jagis lea ovdánan.
I Samiske tall forteller 3 ble utviklingen siden 1990 beskrevet, og konklusjonen var at de samiske områdene (STN) har hatt en større befolkningsmessig nedgang enn de øvrige områdene nord for Saltfjellet, når de største byene holdes utenfor.“Sámi logut muitalit 3” čilgejuvvui movt ovdáneapmi lei 1990 rájes. Dan čoahkkáigeassu lei ahte sami guovlluin njiejai olmmošlohku eambbo go dain eará guovlluin davvelis Sáltoduoddara, go dat stuorimus gávpogat eai lohkkon mielde.
I forhold til hele landet var forskjellen dramatisk ved at landet hadde en vekst på 15 prosent i 20-årsperioden, mens STN-områdene hadde en nedgang på 16 prosent i samme periode.Go geahčai olles riikka ektui, de lei erohus dramáhatalaš stuoris, go muđui riikkas lassánii olmmošlohku 15 proseantain 20 jagi áigodagas, seammás go sámi guovlluin njiejai olmmošlohku 16 proseantain seamma áigodagas.
Figur 11 Indeksert folketall basert på 1990.Govva 11 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.
HovedoversiktVáldolistu
Figur 12 viser at denne trenden fra 1990 til årsskiftet 2009/2010 fortsetter i 2010 og 2011, til tross for at dette har vært to år med rekordstor nasjonal vekst.Govva 12 čájeha ahte tendeansa mii lea leamaš 1990 rájes gitta 2009/2010 radjái joatká ain 2010is ja 2011is, vaikko riika dásis lea olmmošlohku lassánan earenoamáš ollu.
Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært en positiv innflyttingen fra utlandet som bremser nedgangen, en nedgang som er et resultat av fødselsunderskuddet og nettotapet til andre kommuner.Dan guovtti maŋemus jagi olmmošlogu njiedjan ii leat goitge nu stuoris, go de leat dan mađe ollu sisafárren olgoriikkas, mii lea bissehan olmmošlogu njiedjama. Dat lea maid boađusin das go nu unnán leat riegádan mánát ja go olbmot leat fárren eará suohkaniidda.
De to siste årene sank folketallet i STN-områdene med 0,9 prosent.Dan guovtti maŋemus jagis lea sámi guovlluin olmmošlohku njiedjan 0,9 proseantain.
De øvrige områdene nord for Saltfjellet når de store byene holdes utenfor, hadde en svak økning.Dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lassánii olmmošlohku veaháš, ja de eai leat dat stuora gávpogat lohkkon mielde.
Alders- og kjønnsfordelingen endret seg naturlig nok lite i en så kort periode, men selv på to år ser vi at trenden i retning færre kvinner og en aldrende befolkning i STN-områdene ikke er på retur.Ahke- ja sohkabeallejuohkáseapmi ii diehttelas ge rievdan ná oanehis áigodagas, muhto vel guovtti jagis maid oaidnit sámi guovlluin dan tendeanssa ahte leat unnit nissonolbmot ja boarrásit álbmot, juoga mii ain orru bissume.
Selv ikke en relativt høy innvandring fra utlandet endrer på det bildet.Ii vel alla sisafárren olgoriikkas ge leat rievdadan dien gova.
Splitter vi opp STN-områdene i ulike regioner, ser vi av figur 13 at kun SørTroms/Midt-Troms har hatt vekst de to siste årene.Jus juohkit sámi guovlluid iešguđet regiovnnaide, de oaidnit govva 13, ahte lea dušše Lulli/Gaska Romsa gos olmmošlohku lea lassánan dan guovtti maŋemus jagis.
Etter en liten nedgang i 2010 økte regionen folketallet med 105 personer i løpet av 2011. Det er en høy innflytting fra utlandet som har sikret denne veksten.Maŋŋil go olmmošlohku lei veahá njiedjan, de lassánii 2011is olmmošlohku 105 olbmuin dan regiovnnas. Lea alla olgoriikka sisafárren mii lea lasihan olmmošlogu guovllus.
Regionen hadde fødselsunderskudd og om lag balanse når det gjelder innenlandsk flytting.Regiovnnas lei riegádanvuolláibáza ja sullii balánsa sisriikkalaš fárremis.
Det er primært Skånland kommune som står for veksten i regionen med en økning på 76 personer eller 2,6 prosent i 2011.Lea Skánit suohkan, gos 2011is lea eanemus lassánan olmmošlohku, 76 olbmuin dahje 2,6 proseantain.
Figur 12 Indeksert folketall basert på 1990. STN-områderGovva 12 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.
Kilde: Statistisk sentralbyrå Størst nedgang hadde nordre Nordland.Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Stuorimus njiedjan dáhpáhuvai Davvi Nordlánddas.
Folketallet her sank med 2 prosent i løpet av toårsperioden.Doppe njiejai olmmošlohku 2 proseanttain guovtti jagi áigodagas.
De øvrige områdene har hatt små endringer siden 2010, selv om alle har mistet innbyggere.Eará guovlluin lea veaháš rievddadan 2010 rájes, muhto buohkat leat massán ássiid.
Vest-Finnmark, som siden 1990 har hatt den største nedgangen av alle innenfor STN, klarte å stoppe denne utviklingen i 2011 da de hadde en liten vekst på 0,1 prosent.Oarje-Finnmárkkus, gos sámi guovlluin lea olmmošlohku eanemusat njiedjan 1990 rájes, bisanii diet ovdáneapmi go doppe lei veahá lassáneapmi 0,1 proseantain.
Riktignok utgjør dette bare en håndfull personer, men det kan muligens tolkes som starten på en mer positiv utvikling.Dieđusge die ii leat go áibbas moatti olbmos sáhka, muhto dien sáhttá dulkot ahte lea álgán ovdánit positiivvalaš guvlui.
3.8 Avslutning3.8 Loahppa
Vi kan konstatere en betydelig befolkningsvekst i Norge de siste årene.Mii sáhttit duođaštit ahte Norggas lea olmmošlohku garrasit lassánan daid maŋemus jagiid.
Styrken i veksten har overrasket de fleste.Man ollu dat lea lassánan lea hirpmástuhttán eatnasiid.
Det er vanskelig å spå om framtiden, det har ikke minst SSB erfart gjennom befolkningsprognosene sine, men mye tyder på at veksten vil fortsette enda en del år.Lea váttis einnostit boahtteáiggi, go dan lea SGD vásihan go leat einnostan movt álbmot ovdána, muhto lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte álbmot lassána vel muhtin jagiid.
Årsaken er først og fremst den store innvandringen.Sivvan dasa lea vuosttažettin dat stuora sisafárrenlohku.
De økonomiske konjunkturene kan imidlertid snu, og situasjonen innenfor EØS-området kan bedres på sikt.Dat ekonomalaš konjunktuvra sáhttá jorggihit ja dilli EEO guovllus sáhttá buorránit guhkit áigge vuollái.
Det vil igjen ha betydning for innvandringen til Norge.Dat fas váikkuha sisafárremii Norgii.
Et annet tegn er at veksten har virket sentraliserende.Muhtin eará mearka lea ahte lassáneapmi orru dakkár mii sentralisere.
Befolkningsveksten finner vi primært i de sentrale områdene.Olmmošlohku lassána eanemusat dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus har hatt den størst folketilveksten med Rogaland og delvis Hordaland ikke langt unna.Oslos ja Akershusas oktan Rogalánddain lea olmmošlohku eanemusat lassánan. Hordalánda ii leat nu guhkin dain eret.
Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som vokser.Maiddái davvin lassána olmmošlohku, muhto oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku lassána.
Distriktskommunene sliter med å holde folketallet oppe, og flere kommuner har hatt betydelig nedgang de siste årene.Boaittobealesuohkanat rahčet doalahit olmmošlogu badjin, ja ollu suohkaniin lea olmmošlohku garrasit unnon daid maŋemus jagiid.
Ser vi utviklingen i et lengre perspektiv, finner vi kommuner i nord som har mer enn halvert folketallet sitt.Jus geahččat ovdáneami davvi suohkaniin guhkit áigge badjel, de oaidnit ahte olmmošlohku lea eambbo go beliin unnon.
Det er dramatiske endringer som gjør at kommuner kan få problemer med å holde oppe sentrale funksjoner og virksomheter på et tilfredsstillende nivå blant annet fordi de kan få vansker med å tiltrekke seg personell med spesielle kvalifikasjoner.Dat lea dramáhtalaš rievdan, mii sáhttá dagahit ahte suohkaniidda šaddá váttisin doalahit guovddáš doaimmaid dohkalaš dásis, earret eará šaddá váttisin geasuhit oahppan bargiid.
Samtidig kan en slik situasjon igjen virke negativt på folks ønske om å flytte til slike kommuner.Seammás sáhttá dat fas váikkuhit ahte olbmot eai hálit fárret dakkár suohkaniiddda gos nu lea.
Analyserer vi den demografiske situasjonen i disse kommunene nærmere, finner vi resultater som ikke er spesielt gunstige.Go guorahallat lagabui demográfalaš dili dain suohkaniin, de gávdnat bohtosiid mat eai leat beare buorit.
Nedgangen i folketallet er ikke tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd.Olmmošlogu njiedjan ii leat soaittahagas, muhto lea boađus guhkes áigge proseassas, mas olmmošlogu lassáneapmi ja riegádeamibadjebáza lea veahážiid mielde rievdan stuora badjebáhcagis gitta mearkkašahtti vuolláibáhcagii.
Den innenlandske flyttebalansen varierer mer over tid, men har vært klart negativ de siste ti årene og forsterker derfor effekten av fødselsunderskuddet.Sisriikkalaš fárren rievddadda eambbo guhkit áigge badjel, muhto dat lea leamaš negatiivvalaš dan logi maŋemus jagis, mii fas nanne riegádanvuolláibahcaga beavttu.
De demografiske faktorene som kjønn og alder gjør ikke bildet lysere.Demográfalaš oasit nugo sohkabealli ja ahki eai čuvggodahte dan dili.
Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende.Álbmot lea boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin geat leat mánnáoažžunagis leat njiedjame.
Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling.Olgoriikka sisafárren lea veahkehan positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor mii sáhttá ollu rievddadit, ja das lea mearri man ollu sáhttá veahkehit dássedis álbmotovdáneapmái.
Tallene for de samiske områdene viser samme tendens til tross for at vi de siste årene har hatt rekordstor nasjonal vekst.Sámi guovlluid logut čájehit seamma tendeanssa, vaikko daid maŋemus jagiid lea olmmošlohku hui ollu lassánan rikka dásis.
Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært den positiv innflyttingen fra utlandet, som bremser nedgangen.Dan guovtti maŋemus jagi njiedjan ii leat goitge nu stuoris, muhto sivvan dasa lea go olgoriika sisafárren goazasta olmmošlogu njiedjama.
Det er viktig å følge utviklingen framover nøye.Lea veara čuovvut ovdáneami dárkilit dás ovddosguvlui.
Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp.Sisáfárren olgoriikkas čiegada máŋgga dáfus struktuvrralaš bonjuvuođa, mii sáhttá garrasit ruovttoluotta časkit jus olgoriikka sisafárren bisana.
3 Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989–3 Jienastuslohku ja válgaoassálastin Norgga sámediggeválggain 1989-2009
Torunn Pettersen Forsker, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole,Torunn Pettersen Dutki, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole
stipendiat, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i TromsøStipendiáhtta, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta
Sammenfatning Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen utgjorde om lag 150 %.Sámedikki jienastuslohku lassánii ollislaččat 5.500 rájes jagi 1989 measta 14.000 rádjái jagi 2009. Lassáneapmi dahká sullii 150 %.
Målt i rene tall var økningen spesielt stor foran valget i 2005. På valgkretsnivå har valgmanntallets størrelse og utvikling vist store variasjoner ved alle valg.Čielga loguid ektui lei lassáneapmi erenoamáš ollu ovddabealde válggaid 2005. Jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis válgabiiredásis lea leamaš stuora variašuvdna juohke válggas.
I 2009 var det 109 av landets 430 kommuner som var helt uten personer med stemmerett ved sametingsvalg.2009 ledje 109 riikka 430 suohkaniin áibbas olbmuid haga geain lea jienastanriekti sámediggeválggain.
I 26 kommuner var det mer enn 100 i valgmanntallet, mens det i 7 kommuner var mer enn 500. Det var 55 kommuner som hadde minst 30 innmeldte i manntallet.26 suohkanis ledje eanet go 100 olbmo jienastuslogus,7suohkanis ledjeges badjel 500. 55 suohkanis ledje unnimusat 30 olbmo čálihan jienastuslohkui.
88 % av alle manntallsregistrerte var bosatt i en av disse 30 kommunene.88 % buohkain geat ledje čálihan jienastuslohkui ledje ássit dain suohkaniin.
Helt siden det første sametingsvalget er det kommunene Kautokeino og Karasjok som har hatt flest manntallsregistrerte på kommunenivå.Guovdageainnu ja Kárášjoga suohkaniin leat leamaš vuosttaš sámediggeválgga rájes juo stuorimus jienastuslogut suohkandásis.
Spesielt stor økning har manntallet hatt i kommunene Tromsø og Alta;Romssa ja Álttá suohkaniin lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi;
siden 1989 har begge økt med om lag 800 personer eller nesten 600 %.namuhuvvon áigodagas lea jienastuslohku goappaš báikkiin lassánan sullii 800 olbmuin dahje 600 %.
I 2009 hadde Oslo det syvende største kommunevise valgmanntallet.Jienastuslogu sturrodaga ektui lei Oslo jagi 2009 čihččet stuorámus eaŋkalsuohkan.
Over tid er det en stadig større andel av de innmeldte i Sametingets valgmanntall som er bosatt sør i landet og/eller i bykommuner.Áiggi mielde lea jienastuslogu deaddu sirdásan dainna lágiin ahte stuorit ja stuorit oassi čálihuvvon olbmuin leat ássit riikka lulágeahčen ja/dahje gávpotsuohkaniin.
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet.Jienastuslogus leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid.
Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende.Jienastuslogu ahkečoahkkádus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána.
Kjønnsfordelingen viser at mennene fremdeles er i flertall – manntallets kvinneandel var i 2009 på 47 %.Sohkabealejuohku čájeha ahte ain leat eanemus dievddut; jienastuslogu nissonoassi lei 47 % jagi 2009.
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene. I 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år.Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei dat 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi.
I 1989 var valgdeltakelsen ved sametingsvalget 78 %.Jagi 1989 sámediggeválggaid oassálastin lei 78 %.
Alle senere valg har hatt lavere prosentvis deltakelse.Buot válggain maŋŋil lea proseanttaid mielde leamaš unnit oassálastin.
På grunn av økningen i valgmanntallet har likevel antall personer som har stemt, steget fra valg til valg.Jienastuslogu lassáneami dihte lea goitge lohku galle olbmo jienastit lassánan válggas válgii.
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets.2009 lei ollislaš válgaoassálastin 69%, biiriid mielde oassálastin rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norgga válgabiires.
3.1 Introduksjon3.1 Álggaheapmi
Sametinget i Norge er et representativt politisk organ, valgt av og blant samer.Norgga Sámediggi lea ovddastuslaš politihkalaš orgána, válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas.
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.Dan bargosuorgin leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gusket sámi álbmogii.
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall.Sii geat leat válljehahttit ja sii geain lea jienastanriekti leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit muhtun sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dan ulbmilii– Sámedikki jienastuslohku.
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same, samt at man selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk (sameloven, 1987).Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá julggaštusa ahte atná iežas sápmelažžan, ja ahte alddis lea dahje unnimus ovttas váhnemiin, váhnenváhnemiin dahje máttarváhnemiin lea dahje lea leamaš sámegiella ruovttugiellan (Sámeláhka, 1987).
Sametinget i Norge ble etablert i 1989. Siden da har det vært avholdt seks valg.Norgga Sámediggi ásahuvvui 1989. Dan rájes leat leamaš guhtta válgga.
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget, og valgårene har vært 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 og 2009.Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin ja válgajagit leat leamaš 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 ja 2009.
De fem første sametingsvalgene ble gjennomført etter en ordning der landet var inndelt i 13 valgkretser som hver valgte inn tre representanter, med unntak av 2005, da det i tillegg ble valgt inn fire utjevningsmandater som ble fordelt til de fire kretsene med flest avgitte stemmer.(Vihtta vuosttaš sámediggeválgga čađahuvvojedje ortnega mielde mas riikka lei juhkkon 13 válgabiirii main guhtesge válljejedje golbma mandáhta (earret jagi 2005 go lassin válljejedje njeallje dássenmandáhta maid juhke njealji biirii main ledje jienastan eanemus).
Det utviklet seg imidlertid etter hvert en stigende misnøye med vedvarende store forskjeller i hvor mange stemmer som krevdes for å få inn mandater i de ulike valgkretsene (ved valget i 2005 var ytterpunktene 63 stemmer per mandat i kretsen Nordre Nordland og 277 stemmer per mandat i kretsen Kautokeino).Dađistaga šattai eanet ahte eanet duhtameahttunvuohta bissu stuora erohusaide das man galle jiena gáibidii oažžut mandáhtaid iešguđet válgabiiriide (jagi 2005 válggain ledje ravdamearit 63 jiena juohke mandáhttii Davit Nordlándda biires ja 277 jiena juohke mandáhttii Guovdageainnu biires).
Denne forskjellen kom av at det helt siden det første valget i 1989 hadde vært stor ulikhet i antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i de respektive valgkretsene.Erohus vulggii das go juo vuosttaš válggaid rájes jagi 1989, lei leamaš stuora erohus das gallis ledje čálihan Sámedikki jienastuslohkui guđege válgabiires.
Valgkretsene var også av svært ulik størrelse geografisk – fra to kretser bestående av én kommune til én krets bestående av nesten hele Sør-Norge.Válgabiiriin lei maiddái hui stuora erohus geográfalaš sturrodagas; guokte biire rájes main lei okta suohkan, ovtta biire rádjái mas lei measta olles Lulli-Norga.
En annen type misnøye relatert til valgordningen fram til 2005 var at stadig flere opplevde det som mer og mer problematisk at det kunne ta mange dager å få klart et foreløpig valgoppgjør.Eará duhtameahttunvuohta mii guoská válgaortnegii gitta 2005 rádjái, lei ahte eambbogat ahte eambbogat vásihedje eanet ahte eanet váttisvuohtan dan go sáhtii ádjánit máŋga beaivvi oažžut čielgasii gaskaboddosaš válgabohtosa.
Etter valget i 2005 tok Sametinget initiativ til å få revidert eksisterende valgordning (Sametinget, 2007).Maŋŋil válggaid 2005 dáhtui Sámediggi dárkkistit daláš válgaortnega (Sámediggi, 2007).
Endringene som ble vedtatt, medførte blant annet at da det sjette sametingsvalget ble avholdt i 2009, var antall valgkretser redusert til syv. Samtidig ble det lagt inn en fleksibilitet når det gjaldt hvor mange representanter som skulle velges inn fra hver krets.Rievdadusat maid mearridedje mielddisbukte earret eará ahte go guđat sámediggeválggat ledje 2009, de lei válgabiiriid lohku njiedjan čiežai. Seammás biddjui fleksibilitehta dan ektui man galle áirasa galget válljejuvvot guđege biires.
Dette antallet baseres nå på kretsenes relative manntallsstørrelse ved foregående valg, men det skal uansett være minst to mandater fra hver krets.Dan logu mearrá dál biiriid relatiiva jienastuslogu sturrodat dan ovddit válggas, muhto galget goitge leat unnimusat guokte mandáhta juohke biires.
vil si samme antall som i opprinnelig valgordning (med unntak av i 2005, da antallet var 43 på grunn av fire utjevningsmandater).Oktiibuot galget válljejuvvot 39 áirasa, namalassii seamma ollu go dan ovdalaš válgaortnegis (earret jagi 2005 go lohku lei 43 njeallje dássenmandáhta dihte).
For å bidra til at opptellingen av stemmene skal gå raskere, innebærer den nye valgordningen også at det kun er lov å forhåndsstemme i kommuner som har færre enn 30 innmeldte i manntallet.Oassin oažžut jođáneappot lohkkot jienaid, de čuovvu ođđa válgaortnega maiddái ahte suohkaniin main leat unnit go 30 olbmo čálihuvvon jienastuslohkui lea lobálaš dušše ovdagihtii jienasteapmi.
En slik begrensning berører likevel bare et mindretall av de stemmeberettigede ettersom de fleste manntallsregistrerte er bosatt i kommuner som har mer enn 30 innmeldte.Diekkár ráddjen guoská goitge unnán olbmuide geain lea jienastanriekti, go eanas jienastuslohkui čálihuvvon olbmuin ásset suohkaniin main leat eanet go 30 čálihan jienastuslohkui.
3.1.1 Datautfordringer, kildebruk og struktur3.1.1 Datahástalusat, gáldugeavaheapmi ja struktuvra
Til tross for at det i løpet av en tjueårsperiode har vært gjennomført seks sametingsvalg, finnes det lite systematisert og dokumentert kunnskap om disse valgene.Vaikko guovttelot-jagi áigodagas leat čađahan guhtta sámediggeválgga, de lea unnán diehtu válggaid birra vuogimielde biddjon ja duođaštuvvon.
Tallene var heller ikke tilgjengelige i elektronisk format.fátmmastii ja logut eai lean álo kvalitehtasihkkarastojuvvon.
I de senere år er datasituasjonen blitt merkbart forbedret.Maŋemus jagiid lea datadilálašvuohta buorránan dovdomassii.
Fra og med valgåret 2005 er det Statistisk sentralbyrå som har ansvar for å utarbeide offisiell valgstatistikk for sametingsvalg, samt for å publisere denne via nettet.Válgajagi 2005 rájes lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas leamaš ovddasvástádus ráhkadit almmolaš válgastatistihka (maiddái) sámediggeválggain, ja almmuhit dan interneahta bokte.
Fra samme tidspunkt har Sametinget hatt ansvar for selve føringen av valgmanntallet.Sámedikkis lea leamaš seamma áiggi rájes ovddasvástádus jienastuslogu čáliheamis.
På det grunnlag har Sametinget på eget nettsted publisert kretsvis informasjon om manntallets størrelse og kjønnsfordeling per kommune for valgene i 2005 og 2009.Dan vuođul lea Sámediggi iežas neahttabáikkis almmuhan dieđuid biiriid mielde, jienastuslogu sturrodaga ja sohkabealejuohkáseami ektui juohke suohkanis 2005 ja 2009 válggain.
I 2008 ble det igangsatt et samisk valgforskningsprogram med hovedfinansiering fra Norges forskningsråd.2008 biddjui johtui Sámi válgadutkanprográmma mas Norgga dutkanráđđi lea váldoruhtadeaddji.
Valgforskningsprogrammet omfatter både en dokumentasjonsdel og en forskningsdel.Ulbmilin prográmmain lea máŋggabealat ja sisdoallá sihke dokumenterenoasi ja dutkanoasi.
I tillegg er det en intensjon å bidra til utvikling av en spesifikk sametingsrelatert valgforskningskompetanse.Dasa lassin lea áigumuššan veahkkin ovddidit spesifihkka sámediggeguoskevaš válgadutkangelbbolašvuođa.
Det foreliggende kapittelet har sitt utspring i et av valgforskningsprogrammets delprosjekter.Čuožžovaš kapihttalis lea vuolgga ovtta válgadutkanprográmma oasseprošeavttas.
Hensikten med kapittelet er å presentere og kommentere et sett tabeller og figurer som kan bidra til å gi et overblikk over manntallsutvikling og valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene så langt.Ulbmil kápihttaliin lea čájehit ja kommenteret muhtun oasi tabeallaid ja figuvrraid mat sáhttet veahkkin čájehit jienastusloguovdáneami ja válgaoassálastima dain guđa sámediggeválggain mat leat leamaš.
Fordi det altså ble gjort en omfattende endring i valgordningen etter valget i 2005, blir forhold som spesifikt angår 2009-valget, gjennomgående omtalt for seg.Dan dihte go dahke stuora rievdadusaid válgaortnegis maŋŋil válggaid 2005, de šaddet áššit mat gusket erenoamážit 2009-válggaide čađat almmuhuvvot sierra.
Både Sametingets og SSBs data om sametingsvalg har utgjort kilder i arbeidet med kapittelet.Sihke Sámedikki ja SGD data sámediggeválggaid birra leat leamaš gáldun kápihttala barggus.
Noen tallsett har Sametinget stilt til disposisjon i elektronisk filformat.Muhtun loguid lea Sámediggi addán elektrovnnalaš fiilaformáhtas.
I tillegg har det vært nødvendig å benytte sametingsinterne arbeidsdokumenter for valgene 1989–2001. Dette har først og fremst vært en rapport som Sametingets eget valgregelutvalg utarbeidet i 2001 (Sametinget, 2001).Dasa lassin lea leamaš dárbu geavahit sámedikki siskkáldas bargodokumeanttaid válggain 1989-2001. Dat lea leamaš vuosttažettiin raporta maid Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi ráhkadii 2001. (Sámediggi, 2001).
Det må likevel understrekes at på grunn av forhold ved selve føringen av manntallet ved de fire første valgene er også enkelte tall i denne rapporten beheftet med noe usikkerhet.Ferte goitge deattuhit ahte dihto áššiid dihte jienastuslogu čáliheamis njealji vuosttaš válggain, de leat muhtun logut maiddái dán raporttas eahpesihkkarat.
De tall som benyttes i kapittelet, er uansett antatt å være de mest korrekte tall som finnes per dato.Logut maid geavahit kápihttalis, leat goitge dat maid atnit eanemus rievttes lohkun mat leat oažžumis dássážii.
I de tilfeller det i dette kapittelet er benyttet talldata om andre valg enn sametingsvalg, er disse konsekvent hentet fra Statistisk sentralbyrås valgstatistikk på nett.Dakko gokko dán kápihttalis leat geavahan lohkodata eará válggaid birra go sámediggeválggaid, de leat dat aivve váldon Statistihkalaš guovddáš doaimmahaga válgastatistihkas interneahtas.
Fordi kildebruken i kapittelet er så vidt avgrenset, blir det gjennomgående ikke spesifisert kilde for hver enkelt tabell og figur.Sivas go kápihttala gáldugeavaheapmi lea nu viidát ráddjejuvvon, de ii leat ovttage tabellii ja figuvrii nammaduvvon gáldu sierra.
Kapittelet innledes med å vise hvordan Sametingets valgmanntall sett under ett har hatt en merkbar vekst fra valg til valg, samtidig som det hele veien har vært store forskjeller i manntallets størrelse og utvikling i ulike valgkretser.Kápihttala álggahusas čájehit mo Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lea dovdomassii sturron válggas válgii, seammás go čađat leat leamaš stuora erohusat jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis iešguđege válgabiires.
Kapittelet tar deretter for seg valgmanntallet på kommunenivå og dokumenterer at mens noen få kommuner har relativt mange innmeldte, har over halvparten av landets kommuner mellom null og tre i manntallet.Kápihttal joatká dasto suohkandási jienastusloguin ja duođašta ahte muhtun moatti suohkanis leat relatiivalaš oallugat čálihan jienastuslohkui, muhto badjel beali riikka suohkaniin leat gaskal nulla ja golbma olbmo jienastuslogus.
Videre har kapittelet egne delkapitler om manntallets alders- og kjønnsfordeling på ulike nivå, samt et om utmelding.Viidásit leat kápihttalis sierra oassekápihttalat jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuoguin iešguđet dásiin, ja okta jienastuslogu eret dieđiheami birra.
Kapittelets siste del handler om valgdeltakelse.Kápihttala maŋemus oassi lea válgaoassálastima birra.
Her blir først samlet valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene relatert til deltakelse ved andre valgtyper i Norge i samme tidsperiode.Das álggos ollislaš válgaoassálastin guđa sámediggeválggain oassálastima ektui eará válggain Norggas seamma áigodagas.
Deretter blir valgdeltakelsen ved sametingsvalgene 1989–2005 og i 2009 presentert på kretsnivå.Dasto joatká ovdanbuktin sámediggeválggaid 1989-2005 ja 2009 válgaoassálastin biiredásis.
Kapittelet avrundes med en kort sluttkommentar.Kápihttal loahpahuvvo oanehis loahppacealkámušain.
Kapittelet er først og fremst beskrivende;Kápihttal lea vuosttažettiin čilgejeaddji;
ambisjonen har vært å sammenstille informasjon, ikke å utforske mulige årsaker og sammenhenger.ambišuvdna lea leamaš čohkket dieđuid, ii guorahallat vejolaš árttaid ja oktavuođaid.
En spesiell takk til Jo Saglie for nyttige innspill i siste fase av arbeidet med kapittelet.Erenoamáš giitu Jo Saglie dárbbašlaš neavvagiid ovddas kapihttala maŋemus oasi barggus.
3.2 Valgmanntallet totalt og kretsvis 1989–20093.2 Jienastuslohku obbalaččat ja biriin 1989-2009
Sametingets valgmanntall er på mange måter selve fundamentet for sametingsvalgene.Sámedikki jienastuslohku lea máŋgga ládje sámediggeválggaid vuođustus.
Helt siden arbeidet med å få etablert et representativt samisk folkevalgt organ i Norge tok til, har det vært debatt om de samiske kriteriene for retten til å melde seg inn i dette manntallet (NOU 1984: 18;Dan rájes go álggahedje barggu ásahit representatiiva sámi álbmotválljejuvvon orgána Norggas, lea leamaš digaštallan sámi eavttuid birra, mat addet rievtti čálihit dán jienastuslohkui (NOU 1984: 18;
Sametinget, 2007).Sámediggi, 2007).
Det har også vært ulike oppfatninger av hvor mange som kunne antas å oppfylle de vedtatte kriteriene for innmelding.Leat maiddái leamaš iešguđetlágán oaivilat das man oallugiid sáhttá jáhkkit deavdit dohkkehuvvon sisadieđihan eavttuid.
Dette henger nært sammen med at verken Norge eller andre stater med tradisjonell samisk bosetning registrerer samisk – eller annen etnisk – tilhørighet i folketellinger eller i andre offentlige registre.Dat lea čadnon dasa go ii Norga, eaige eará stáhtat main leat árbevirolaš sámi ássanguovllut, logahala sámi (dahje eará čearddalaš) gullevašvuođa álbmotlohkamiin dahje eará almmolaš logahallamiin.
Dermed kan det heller ikke produseres offisiell statistikk om samene som gruppe.Dasto eai sáhtege buvttadit almmolaš statistihka sápmelaččaid birra joavkun;
Dagens samebefolkning i Norge er de facto en ukjent størrelse.otná sámeálbmogis Norggas lea de facto amas mahtodat.
Til tross for at det ikke foreligger offisielle tall for hvor mange samene er, verken totalt eller i gitte områder, er det en utbredt oppfatning at langt fra alle som formelt oppfyller kriteriene for å melde seg inn i valgmanntallet, faktisk benytter seg av denne retten.Vaikko vel eai gávdnoge almmolaš logut mat muitalit man galle sápmelačča leat, eai obbalaččat, eaige vissis guovlluide, de lea goitge dovddus ipmárdus ahte eai lahkage buohkat sii geat formálalaččat deavdet eavttuid dieđihit jienastuslohkui, albma ilmmis geavat dán rievtti.
Dette er ikke blitt systematisk studert, og problemstillingen kan heller ikke utdypes i denne teksten.Dán eai leat systemáhtalaččat guorahallan ja dán čuolmma ii sáhte čiekŋudit dán čállosis.
Det er imidlertid vanlig å anta at de valg den enkelte gjør i så måte, kan skyldes en kombinasjon av ulike historiske, kulturelle og politiske forhold i omgivelsene, sammenflettet med mer personlige forhold knyttet til egen slekt, historie og livsløpsfase.Lea goitge dábálaš doaivut ahte ákkat olbmuid válljejumiide leat lotnolasat iešguđetlágán historjjálaš, kultuvrralaš ja politihkalaš dilálašvuođat birrasis, seaguhuvvon persovnnalaš oktavuođain sogaiguin, bearrašiin(-historjjáin) ja eallingearddi muttuin.
Inkludert her er at det ikke nødvendigvis er alle samer som er enig i Sametingets eksistensberettigelse generelt og/eller valgmanntallets føring og kriterier spesielt.Fárus dás lea ahte eai leat dárbbu dihte visot sápmelaččat ovttaoaivilis Sámedikki eksisteansavuoigaduvvomiin generealla dásis ja/dahje jienastuslogu jođihemiin ja eavttuin erenoamážit.
Samtidig er det en utbredt antakelse at noen av dem som melder seg inn i Sametingets valgmanntall, først og fremst gjør dette for å tilkjennegi tilhørighet til et samisk fellesskap og/eller for å gi en indirekte støtte til eksistensen av et samepolitisk system generelt og Sametinget spesielt.Aŋkke lea viiddis gáddu ahte muhtimat sis geat dieđihit Sámedikki jienastuslohkui, vuosttažettiin dahket dan vai dovddastit gullevašvuođa muhtin sámi searvivuhtii ja/dahje vai addet eahpenjuolggo doarjaga sámepolitihkalaš vuogádahkii generealla dásis ja Sámediggái erenoamážit.
Noen av disse vil i utgangspunktet ikke ha interesse av å delta i den mer konkrete samepolitiske virksomhet, selv ikke i form av kun å avlegge stemme.Muhtimiin dáin ii leat álgoálggus beroštupmi searvat eanet konkrehta sámepolitihkalaš doibmii, ii (duššo) jienasteami hámisge.
Sametingets valgmanntall er altså genuint opprettet for å være et redskap i prosessen med å velge representanter til Sametinget.Sámedikki jienastuslogu leat dasto álgoálggus ásahan reaidun proseassas válljet Sámediggái ovddasteddjiid.
Fram til revisjonen av valgordningen i 2008 benyttet den norske teksten i sameloven ordet samemanntall om det som nå heter Sametingets valgmanntall.Gitta válgaortnega dárkkisteami rádjái jagi 2008 geavahedje sámelága dárogielat čállosis sáni samemanntall dasa
Samisk tilhørighet ble på ulike vis registrert i folketellinger før 1940. I Norge er det etter dette kun folketellingen i 1970 som har inkludert spørsmål om samisk språkbruk og identitet (Aubert, 1970).Sámi gullevašvuođa logahalle iešguđetlágán vugiin álbmotlohkamiin ovdal 1940. Norggas leat maŋŋel dan duššo jagi 1970 álbmotlohkamis váldán fárrui jearaldagaid sámi giellageavaheamis ja identitehtas (Aubert, 1970).
Se Pettersen (2006) for en nærmere omtale av denne tematikken.Geahča Pettersen (2006), eanet lohkat dán fáttás.
førte til at dette manntallet iblant ble oppfattet som en form for generelt "sameregister".“Samemanntall” sáni geavahus dagahii ahte dán jienastuslogu muhtimin doivo leat muhtin lágan obbalaš “sámeregisttarin”.
Det var for å unngå misforståelser om dette at betegnelsen ble presisert slik at det nå framgår spesifikt av lovteksten at det dreier seg om et valgmanntall.Danin vai hehttejedje dakkár vearuipmárdusaid, aiddostahtte doahpaga nu ahte dál oaidná čielgasit láhkačállosis ahte lea sáhka válggaid jienastus logus.
3.2.1 Valgmanntallets samlede utvikling 1989–20093.2.1 Jienastuslogu obbalaš ovdáneapmi 1989-2009
Hvor stort Sametingets valgmanntall kunne ha vært dersom alle som oppfyller begge kriteriene, hadde meldt seg inn, er det ingen som kan vite med nøyaktighet.Man stuoris Sámedikki jienastuslohku livččii sáhttán leat jus buohkat geat devdet goappaš eavttuid livčče dieđihan dasa, ii leat oktage gii máhttá vissásit diehtit.
Det kan imidlertid dokumenteres at valgmanntallet helt siden det ble opprettet, har vokst fra valg til valg.Sáhttá aŋkke dokumenterejuvvot ahte jienastuslohku jo dan rájes go ásahuvvui, lea ovdánan válggas válgii.
Denne kontinuerlige – men noe ujevne – økningen i valgmanntallet er framstilt grafisk i figur 3.1.Dán bistevaš – vaikko vel veaháš rumša – ovdáneapmi jienastuslogus čájehit gráfalaččat Govadat 1.
Figur 3.1 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall ved valgene i 1989–2009 Figur 3.1 viser at valgmanntallet samlet har økt fra om lag 5 500 innmeldte ved det første valget i 1989 til nesten 14 000 innmeldte ved det sist avholdte valget i 2009. I tabell 3.1 spesifiseres dette til å være en økning på nesten 8 400 registrerte stemmeberettigede, eller vel 150 %.Govadat 3.1 Čáliheddjiid lohku Sámedikki jienastuslogus válggain 1989-2009 Govadat 3.1 čájeha ahte jienastuslohku oktiibuot lea lassánan sullii 5.500 dieđiheaddjis vuosttaš válggain jagi 1989 gitta goasii 14.000 dieđiheaddjái maŋemus válggain 2009. Tabealla 3.1 vuolábealde spesifiseret dán leat goasii 8.400 logahallon jienasteddjiin lassánan, dahje buori 150 %.
Tabell 3.1 viser ellers at manntallets største prosentvise økning hittil har vært mellom det første og det andre valget (31 %).Tabealla 3.1 čájeha muđui ahte jienastuslogu stuorámus lassáneapmi proseanttain dássážii, lea leamaš gaskal vuosttaš ja nuppi válgga (31 %).
Men også foran 2005-valget var den prosentvise veksten stor (26 %).Muhto maiddái ovdal 2005-válgga lei lassáneapmi proseanttain stuoris (26 %).
Denne økningen er dessuten den største som har vært i rene tall, med mer enn 2 600 nyinnmeldte.Dat lassáneapmi lea dasto stuorámus mii lea leamaš olles loguin, go ledje eanet go 2.600 ođđa čáliheaddji.
Minst relativ vekst har det vært fra 2005 til 2009 (11 %).Unnimus relatiiva ovdáneapmi lei jagi 2005 rájes 2009 rádjái (11 %).
Tallmessig var denne veksten likevel på nesten 100 personer mer enn ved økningen på 14 % mellom valgene i 1997 og 2001.Loguin dagai aŋkke dát ovdáneapmi goasii 100 olbmo eanet go 14 % -lassáneapmi dagai gaskal 1997 ja 2001 válggaid.
3.2.2 Valgmanntallets kretsvise utvikling 1989–20053.2.2 Jienastusloguid ovdáneapmi biiriin 1989-2005
I dette underkapittelet behandles manntallet for de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005. Deretter presenteres manntallsdata for de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel.Dán oassekapihttalis guorahallat jienastuslogu dan 13 biires mat ledje sámediggeválggain 1989-2005. Das maŋŋel ovdanbuktit sierra oassekapihttalis dan viđa válgabiire jienastuslogu dieđuid jagi 2009 ovddas.
For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg A og B.(Dieđuid boares ja ođđa válgabiiriid ollislaš namain ja geográfalaš viidodagain gávdná kapihttala Mielddus A ja B.)
I figurene 3.2a og 3.2b på neste side er manntallsdata for de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13. Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare, men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke.Govadagat 3.2a ja 3.2b boahtte siiddus leat jienastuslogu dieđut viđa vuosttaš sámediggeválggain, juhkkojuvvon gaskal biiriid 1-6 ja biiriid 7-13 (guovtte sadjái juohkin lea dahkkon danin vai dahká govadagaid nu álkin lohkat go vejolaš, muhto sáhttá maiddái veara mearkkašit ahte biiret 1-6 dahke biiriid mat ledje Finnmárkku fylkkas).
De to figurene på forrige side illustrerer at ved alle valg i årene 1989–2005 var Sametingets valgmanntall på valgkretsnivå preget av store variasjoner både med hensyn til opprinnelig størrelse og med hensyn til endringsgrad fra valg til valg.Ovddit siiddu guokte govadaga govvidit ahte visot válggain jagiin 19892005 ledje Sámedikki jienastuslogus válgabiiredásis stuora rievddadeamit sihke go lea sáhka álgovuolggalaš sturrodagas ja rievddademiid mearis válggas válgii.
Disse variasjonene blir ikke her kommentert i detalj, men over tid bidro de til å forrykke enkelte sider ved det opprinnelige innbyrdes størrelsesforholdet mellom kretsene.Dáid rievddademiid eat nu vuđolaččat čielggat, muhto áiggi badjel dagahedje dat nuppástuhttima muhtin beliin álgovuolggalaš siskkáldas sturrodatdilálašvuođain biiriid gaskkas.
Samlet sett viser det seg å ha vært til dels markante kretsvise endringer mellom det første sametingsvalget i 1989 og det siste valget som ble avholdt etter "gammel" valgordning i 2005. Disse endringene kommer særlig tydelig fram når det i figur 3.3 kun tas med manntallsstørrelse for disse to valgene.Oktiibuot čájehuvvo ahte leat muhtin muddui leamaš mihtilmas biiriid guovdásaš rievdadeamit gaskal vuosttaš sámediggeválgga jagi 1989 ja maŋemus válgga maid čađahedje “boares” válgavugiin 2005. Dát rievdamat šearrájit erenoamáš čielgasit go, nugo Govadat 3.3 čájeha, duššo geahččá dán guovtti válgga jienastuslogusturrodagaid.
Sorteringen i figur 3.3 er etter kretsenes størrelse i 2005.Govadat 3.3 juogustus lea biiriid sturrodagain jagis 2005.
Denne figuren illustrerer at flere av valgkretsene har "byttet plass" i forhold til en sortering basert på kretsvis manntallsstørrelse ved de to valgene.Dát govadat govvida ahte ollu válgabiiret leat “lonuhan saji” jus buohtastahttá dakkár juogustusain mas vuođđun lea biiriid jienastuslohku dan guovtti válggas.
Spesielt synlig er den store veksten i kretsene Sør-Norge og Alta/Kvalsund, men også Midt-Troms og Porsanger økte merkbart.Erenoamáš oidnosis lea Lulli-Norgga ja ÁlttáRáhkkerávjju biiriid stuora ovdáneapmi, muhto maiddái Gaska-Romssas ja Porsáŋggus lei lassáneapmi mihtilmas.
I tabell 3.2 oppgis de eksplisitte kretsvise endringene mellom valgene i 1989 og 2005 både i rene tall og prosentvis.Tabealla 3.2 vuolábealde namuha daid eksplisihtta biirerievdamiid gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 sihke čielga loguin ja proseanttain.
Tabellens venstre halvdel viser valgmanntallets størrelse per krets ved valgene i 1989 og 2005, sortert synkende etter kretsenes størrelse ved de respektive valgene.Tabealla 3.2 gurut bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga juohke biires válggain 1989 ja 2005, erohallon biiriid sturrodaga nohkki loguide dain namuhuvvon válggain.
Til høyre vises endringene i valgmanntallets størrelse per krets mellom 1989 og 2005, sortert etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent.Olgeš bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga rievdamiid juohke biires gaskal 1989 ja 2005, erohallon biiriid rievdamiin, loguin ja proseanttain.
Et poeng som framtrer i tabell 3.2, er at samme krets var størst både i 1989 og i 2005, nemlig Kautokeino, som hadde ca. 1 150 innmeldte i 1989 og ca. 1 540 i 2005. Også de tre minste kretsene var de samme ved de to valgene.Juoga maid galgá aiddostahttit Tabealla 3.2:s lea ahte seamma biire lei stuorámus sihke jagi 1989 ja 2005, namalassii Guovdageaidnu (sullii 1.150 čálihuvvon jagi 1989 ja sullii 1.540 jagi 2005). Maiddái golbma unnimus biiret ledje ovttahagat goappaš válggain.
Dette var Nordre Nordland, som økte fra 80 til vel 280, Midtre Nordland, som økte fra 150 til ca. 500, og Sør-Troms, som gikk fra ca. 200 til nesten 500. Kretsen som var en klar "nummer to" i 1989, Karasjok, med ca. 1 000 innmeldte, holdt i 2005 stand på topp 3 med sine vel 1 310 i manntallet.Dat ledje Davit Nordlánda (mii lassánii 80 rájes buori 200), Gaska-Nordlánda (mii ovdánii 150 rájes sullii 500) ja Lulli-Romsa (mii lassánii birrasiid 200 gitta goasii 500 rádjái). Biire mii lei čielga “nummár guokte” jagi 1989, Kárášjohka birrasiid 1000 dieđiheddjiinis, doalai 2005 sajis golmma bajimusa gaskkas loguin mii lei 1.310 jienastuslogus.
I 2005 var Sør-Norge blitt nest største krets, med nesten 1 400 registrerte.Jagi 2005 lei LulliNorga šaddan goasii nubbin stuorámus biiren birrasiid 1.400 čálihuvvon olbmuin.
Nominelt var Sør-Norge den krets som hadde størst økning fra 1989 til 2005. Økningen var på 1 075 innmeldte, eller nesten 340 %.Loguid hámis lei Lulli-Norga biire mas lei stuorámus lassáneapmi 1989 rájes 2005 rádjái. Lassáneami dahke 1.075 čálihuvvon olbmo, dahje goasii 340 %.
Kretsene Midt-Troms og Alta/Kvalsund hadde en tilsvarende prosentvis økning.Gaska-Romssa ja Álttá/Ráhkkerávjju biiriin lei vástideaddji lassáneapmi proseanttain.
Disse to kretsene, som i 1989 lå like over de tre minste kretsene, plasserte seg i 2005 like under de tre største.Dát guokte biire, mat 1989 ledje jur badjelis golmma unnimus biire, sajáiduvve jagi 2005 jur dan golmma stuorámusa vuollái.
Mer spesifikt økte Midt-Troms med ca 820 innmeldte – fra vel 240 til 1 060, mens Alta/Kvalsund økte med 990 – fra 287 til 1 277.Čielgaseappot dadjon, Gaska-Romsa lassánii birrasiid 820 dieđiheddjiin – buori 240 rájes 1.060 rádjái – dan bottu go Áltá/ Ráhkkerávju lassánii 990 – 287 rájes 1.277 rádjái.
Det kan også være verdt å merke seg at de to kretsene som var størst i 1989, nemlig Kautokeino og Karasjok, hadde minst prosentvis økning i perioden (vel 30 %) og en midlere økning nominelt.Namuhanveara lea maiddái ahte dan guovtti válgabiires mat ledje stuorámusat jagi 1989, namalassii Guovdageaidnu ja Kárášjohka, lei áigodagas unnimus lassáneapmi proseanttain (jur 30 %) ja litnásit lassáneapmi loguin.
Også Sørsameområdet hadde en relativt liten prosentvis økning;Maiddái Lullisámeguovllus lei lassáneapmi proseanttain relatiiva unni;
kretsen var i 1989 femte størst med ca 400 innmeldte – i 2005 var kretsen blitt en av de minste, med om lag 720.biire lei jagi 1989 viđat stuorámus birrasiid 400 dieđiheddjiin – jagi 2005 lei biire šaddan okta dain unnimusain birrasiid 720 dieđiheddjiin.
Det er videre et poeng å ta med seg at i 1989 hadde kretsene 7–13, det vil si kretsene fra Nord-Troms og sørover, til sammen om lag halvparten så mange innmeldte som kretsene i Finnmark fylke, det vil si kretsene 1–6 (1 830 vs. 3 670).Muđui ferte aiddostahttit ahte jagi 1989 ledje biiriin 7-13, namalassii biiriin Davvi-Romssas ja lullelis, oktiibuot sullii beali unnit čálihuvvon olbmo go biiriin Finnmárkku fylkkas, mat ledje biiret 1-6 (1.830 vs. 3.670).
I 2005 var andelen innmeldte i krets 7–13 økt til ca tre fjerdedeler av antall innmeldte i finnmarkskretsene (5 430 vs. 7 110)Jagi 2005 lei dieđiheddjiidoassi biiriin 7-13 lassánan sullii golbma njealját oassái Finnmárkku biiriid dieđiheddjiidlogus (5.430 vs. 7.110).
Relativt sett innebærer dette at mens manntallet i de syv kretsene utenfor Finnmark til sammen økte med nesten 200 %, var det for de seks kretsene i Finnmark en samlet manntallsøkning på knappe 100 %.Relatiivalaččat mearkkaša dat ahte dan bottu go jienastuslohku dan čieža biires olggobealde Finnmárkku oktiibuot lassánii goasii 200 %, lei dat dan guđ